Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at avtalepartene er enige om å gjennomføre 14 forenklingstiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet undrer seg over at regjeringen fjerner tilskuddsordninger og kaller det for forenkling. Det vises til at staten i sitt tilbud fremmet følgende forslag som kalles «forenklingstiltak»:

• 1. å avvikle tilskudd til reparasjon av vinterskadd eng

• 2. å avvikle tilskudd ved tap av bifolk

• 3. å utbetale kvalitetstilskuddet til lammeslakt sammen med slakteoppgjøret

• 4. å avvikle rentestøtteordningen under LUF

• 5. å avvikle omdømmemidlene under LUF

• 6. å avvikle produksjonstilskudd til hester

• 7. å avvikle tilskudd til utjevning av kostnadene til frakt av pelsdyrfôr

• 8. å avvikle tre delordninger innenfor regionale miljøprogram

• 9. å slå sammen tilskudd til bevaringsverdige husdyr på nasjonalt og regionalt nivå

• 10. å avvikle distriktstilskudd til fjørfekjøtt

• 11. å avvikle distriktstilskudd til egg i Trøndelag, og redusere satsen tilsvarende i andre områder med distriktstilskudd til egg

• 12. å avvikle kravet til permanent gjerde mellom innmarks- og utmarksbeite

• 13. å slå sammen ordningene utvalgte kulturlandskap og verdensarvsatsingen

• 14. å slå sammen avsetningstiltak hagebruk

Disse medlemmer stiller seg undrende til at regjeringen mener det vil bli enklere for aktørene i landbruket dersom disse ordningene fjernes, og kan f.eks. ikke se at bondens hverdag blir enklere av at en tilskuddsordningen for reparasjon av vinterskadd eng fjernes. Disse medlemmer mener også at fjerning av rentestøtteordningen kan slå negativt ut for dem som ønsker seg inn i en kapitalkrevende næring. Disse medlemmer mener at regjeringen ved å fjerne disse ordningene, viser at den ikke vil satse på landbruk over hele landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det snart blir lagt fram rapport fra et partssammensatt utvalg om forenklinger i jordbruket. Flertallet mener at dette må bli en del av den varslede stortingsmelding om jordbrukspolitikken.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det har vært mye uro omkring omleggingen av lammetilskuddet. Det hevdes at omleggingen medfører et tap på nær 500 mill. kroner for jordbruket. Samtidig hevdes det at endringen ikke vil gjøre at staten sparer penger. Det er forståelig at det har kommet reaksjoner på dette. Samtidig har både Norsk Bonde- og Småbrukerlag og Norges Bondelag hatt dette med i sitt krav. Dette medlem mener det er behov for å få full informasjon om konsekvensene av omleggingen, og vil derfor foreslå at regjeringen kommer tilbake med en grundig orientering i statsbudsjettet for 2016. Her må det belyses hvordan omleggingen slår ut for næringen og hvordan det påvirker utbetalingene fra staten i årene fremover.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2016 legge frem en utredning av hvilken effekt omleggingen av kvalitetstilskudd for lammeslakt vil ha for aktører i jordbruket og for fremtidige utbetalinger over statsbudsjettet.»