Jeg viser til brev fra Transport- og kommunikasjonskomitéen
12.05.2015, vedlagt representantforslag 8:115 S (2014-2015) om økt
utbygging av infrastruktur for sykkel. I brevet er det foreslått
fire konkrete tiltak for økt utbygging av infrastruktur for sykkel.
1. Stortinget ber regjeringen
utrede og fremme forslag om å gi økt fleksibilitet i hvordan sykkelveger,
-felt og -traseer kan utformes.
2. Stortinget ber regjeringen, i samarbeid
med fylkeskommunene, utrede og fremme forslag som sørger for at
utbygging av infrastruktur for sykkel blir høyere prioritert.
3. Stortinget ber regjeringen videreføre
tilskuddsordningen for gang- og sykkelveger, med sikte på å utvide
den til å gjelde flere kommuner og tettstedsområder.
4. Stortinget ber regjeringen utrede tiltak
for økt elsykkelbruk nærmere, og en slik utredning må også omfatte
kunnskap om helseeffekter av elsykling.
Svar:
Punkt 1:
Regelverket og vegnormalene bygger på kunnskap
og erfaringer fra Norge og andre land. Generelt bygges det nøktern
standard i Norge. Regjeringen ønsker likevel å sette fokus på kostnader
og muligheter for enda bedre ressursutnyttelse, og vurderer potensialet
for dette. I den forbindelse kan det være aktuelt å se nærmere på
ulike krav i dagens vegnormaler for å oppnå lavere utbyggingskostander
og tidsbruk.
Statens vegvesen anbefaler også mer fokus på riktig
valg av type anlegg. Dette kan gi store besparelser. Tiltak som
i stor grad innebærer bedre utnyttelse av eksisterende gatenett
har gjennomgående lavere kostnader enn å bygge nytt. Eksempler kan
være:
økt bruk av sykkelfelt
i gater
økt bruk av gater med 30 km/t og blandet
trafikk i by- og boligstrøk i stedet for egne separate gang- og
sykkelveger
mer tilrettelegging for sykling mot kjøreretningen
i envegskjørte gater
bedre skilting av anbefalte sykkelruter
oppmerking av sykkelbokser i lysregulerte
kryss
bedre drift- og vedlikehold, særlig vinterstid
Punkt 2:
Regjeringen ønsker å legge bedre til rette for
dem som ønsker å sykle. Særlig i byområdene er det behov for tiltak
som kan bidra til at flere velger sykkel framfor bil som framkomstmiddel.
Dette handler om alt fra tilrettelagt infrastruktur til forenklinger
i regelverket. Tiltak for å fremme økt bruk av sykkel er allerede
i dag et satsingsområde. Oppfølging av Nasjonal transportplan 2014-2023
innebærer vesentlig økte rammer til utbygging av infrastruktur for
sykkel, bl.a. gjennom etablering av sammenhengende sykkelvegnett
i byområder. Denne satsingen vil bli videreført i forbindelse med
den pågående revisjonen av Nasjonal transportplan. Ordningen med
helhetlige bymiljøavtaler vil også kunne bidra til økt satsing på infrastrukturtiltak
for sykkel, både gjennom økte statlige rammer og ved at det blir
etablert gjensidig forpliktende avtaler der lokale myndigheter også
forplikter seg til å gjennomføre tiltak innenfor sitt ansvarsområde.
Punkt 3:
Som det går fram av Prop. 1 S (2014-2015), side 73,
kan samtlige fylkeskommuner og kommuner nå søke om midler fra tilskuddsordningen
for gang- og sykkelveger. Dette er en oppfølging av Stortingets behandling
av Prop. 97 (2013-2014) der de overordnede prinsippene for ordningen
som ble lagt fram. Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen pekte
i den forbindelse på at sykkel er et billig og miljøvennlig transportmiddel
som også kan benyttes i mindre folketette områder, og gikk derfor
inn for at samtlige kommuner skulle kunne søke om tilskudd, jf.
Innst. 255 S (2013-2014). Som også omtalt i Prop. 1 S (2014-2015),
tar Samferdselsdepartementet sikte på å evaluere tilskuddsordningen
etter to virkeår. Denne evalueringen vil være et viktig grunnlag
for å vurdere videreføring av ordningen.
Punkt 4:
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 viser
en sykkelandel på 4-5 pst. I denne undersøkelsen ble også bruken
av elsykkel kartlagt for første gang. Den viser at elsykkelandelen
er på 0,1 pst. av totalt antall reiser. Det er altså få syklister
som bruker elsykkel i dag.
I Norge ligger markedsandelen for elsykler på om
lag 3-4 pst (12-15000 elsykler). Dette er lavt sammenlignet med
andre land med tilsvarende topografi, for eksempel Sveits og Østerrike
hvor markedsandelen er hhv. 15 og 13 pst. Dette kan ha en sammenheng med
at den norske sykkelkulturen er mer treningsorientert enn i andre
land. I følge bransjen øker imidlertid salget av elsykler nå.
Resultatene fra en undersøkelse som Transportøkonomisk
Institutt har gjennomført, viser at de som fikk prøve en elsykkel
over en periode, hadde en positiv opplevelse og at de også sykler
lengre enn de ellers ville ha gjort. Undersøkelsen viser at det
er de som sykler minst, som er mest villige til å skaffe seg elsykkel.
Dette indikerer at det er muligheter for å overføre reiser fra andre
transportmidler til elsykkel. Elsykkelen kan derfor bidra til økt
sykkelbruk på bekostning av bil og kollektivtransport, noe som også vil
bidra til bedre helse.
Lang og bratt reiseveg er ofte et hinder for
å velge sykkel til og fra jobb. Det at det tar for lang tid og at
man blir svett og må dusje før man kan begynne å jobbe hindrer mange
fra å sykle. Elsykkelen fjerner disse barrierene. En god elsykkel
er imidlertid langt dyrere enn en god vanlig sykkel, noe som kan
være et hinder for å velge elsykkel.
Jeg mener at økt bruk av elsykkel kan bidra
til både bedre helse og miljø samt økt framkommelighet på vegnettet
i storbyene. Derfor er jeg positiv til å utrede tiltak for økt bruk
av elsykkel. Det vil være naturlig å vurdere dette i tilknytning
til det pågående arbeidet med revisjon av Nasjonal transportplan.