Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 22. mai 2015

Dokument 8:115 S (2014-2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanene Abid Q. Raja, Ketil Kjenseth og Ola Elvestuen om økt utbygging av infrastruktur for sykkel

Jeg viser til brev fra Transport- og kommunikasjonskomitéen 12.05.2015, vedlagt representantforslag 8:115 S (2014-2015) om økt utbygging av infrastruktur for sykkel. I brevet er det foreslått fire konkrete tiltak for økt utbygging av infrastruktur for sykkel.

  • 1. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å gi økt fleksibilitet i hvordan sykkelveger, -felt og -traseer kan utformes.

  • 2. Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med fylkeskommunene, utrede og fremme forslag som sørger for at utbygging av infrastruktur for sykkel blir høyere prioritert.

  • 3. Stortinget ber regjeringen videreføre tilskuddsordningen for gang- og sykkelveger, med sikte på å utvide den til å gjelde flere kommuner og tettstedsområder.

  • 4. Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for økt elsykkelbruk nærmere, og en slik utredning må også omfatte kunnskap om helseeffekter av elsykling.

Svar:

Punkt 1:

Regelverket og vegnormalene bygger på kunnskap og erfaringer fra Norge og andre land. Generelt bygges det nøktern standard i Norge. Regjeringen ønsker likevel å sette fokus på kostnader og muligheter for enda bedre ressursutnyttelse, og vurderer potensialet for dette. I den forbindelse kan det være aktuelt å se nærmere på ulike krav i dagens vegnormaler for å oppnå lavere utbyggingskostander og tidsbruk.

Statens vegvesen anbefaler også mer fokus på riktig valg av type anlegg. Dette kan gi store besparelser. Tiltak som i stor grad innebærer bedre utnyttelse av eksisterende gatenett har gjennomgående lavere kostnader enn å bygge nytt. Eksempler kan være:

  • økt bruk av sykkelfelt i gater

  • økt bruk av gater med 30 km/t og blandet trafikk i by- og boligstrøk i stedet for egne separate gang- og sykkelveger

  • mer tilrettelegging for sykling mot kjøreretningen i envegskjørte gater

  • bedre skilting av anbefalte sykkelruter

  • oppmerking av sykkelbokser i lysregulerte kryss

  • bedre drift- og vedlikehold, særlig vinterstid

Punkt 2:

Regjeringen ønsker å legge bedre til rette for dem som ønsker å sykle. Særlig i byområdene er det behov for tiltak som kan bidra til at flere velger sykkel framfor bil som framkomstmiddel. Dette handler om alt fra tilrettelagt infrastruktur til forenklinger i regelverket. Tiltak for å fremme økt bruk av sykkel er allerede i dag et satsingsområde. Oppfølging av Nasjonal transportplan 2014-2023 innebærer vesentlig økte rammer til utbygging av infrastruktur for sykkel, bl.a. gjennom etablering av sammenhengende sykkelvegnett i byområder. Denne satsingen vil bli videreført i forbindelse med den pågående revisjonen av Nasjonal transportplan. Ordningen med helhetlige bymiljøavtaler vil også kunne bidra til økt satsing på infrastrukturtiltak for sykkel, både gjennom økte statlige rammer og ved at det blir etablert gjensidig forpliktende avtaler der lokale myndigheter også forplikter seg til å gjennomføre tiltak innenfor sitt ansvarsområde.

Punkt 3:

Som det går fram av Prop. 1 S (2014-2015), side 73, kan samtlige fylkeskommuner og kommuner nå søke om midler fra tilskuddsordningen for gang- og sykkelveger. Dette er en oppfølging av Stortingets behandling av Prop. 97 (2013-2014) der de overordnede prinsippene for ordningen som ble lagt fram. Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen pekte i den forbindelse på at sykkel er et billig og miljøvennlig transportmiddel som også kan benyttes i mindre folketette områder, og gikk derfor inn for at samtlige kommuner skulle kunne søke om tilskudd, jf. Innst. 255 S (2013-2014). Som også omtalt i Prop. 1 S (2014-2015), tar Samferdselsdepartementet sikte på å evaluere tilskuddsordningen etter to virkeår. Denne evalueringen vil være et viktig grunnlag for å vurdere videreføring av ordningen.

Punkt 4:

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 viser en sykkelandel på 4-5 pst. I denne undersøkelsen ble også bruken av elsykkel kartlagt for første gang. Den viser at elsykkelandelen er på 0,1 pst. av totalt antall reiser. Det er altså få syklister som bruker elsykkel i dag.

I Norge ligger markedsandelen for elsykler på om lag 3-4 pst (12-15000 elsykler). Dette er lavt sammenlignet med andre land med tilsvarende topografi, for eksempel Sveits og Østerrike hvor markedsandelen er hhv. 15 og 13 pst. Dette kan ha en sammenheng med at den norske sykkelkulturen er mer treningsorientert enn i andre land. I følge bransjen øker imidlertid salget av elsykler nå.

Resultatene fra en undersøkelse som Transportøkonomisk Institutt har gjennomført, viser at de som fikk prøve en elsykkel over en periode, hadde en positiv opplevelse og at de også sykler lengre enn de ellers ville ha gjort. Undersøkelsen viser at det er de som sykler minst, som er mest villige til å skaffe seg elsykkel. Dette indikerer at det er muligheter for å overføre reiser fra andre transportmidler til elsykkel. Elsykkelen kan derfor bidra til økt sykkelbruk på bekostning av bil og kollektivtransport, noe som også vil bidra til bedre helse.

Lang og bratt reiseveg er ofte et hinder for å velge sykkel til og fra jobb. Det at det tar for lang tid og at man blir svett og må dusje før man kan begynne å jobbe hindrer mange fra å sykle. Elsykkelen fjerner disse barrierene. En god elsykkel er imidlertid langt dyrere enn en god vanlig sykkel, noe som kan være et hinder for å velge elsykkel.

Jeg mener at økt bruk av elsykkel kan bidra til både bedre helse og miljø samt økt framkommelighet på vegnettet i storbyene. Derfor er jeg positiv til å utrede tiltak for økt bruk av elsykkel. Det vil være naturlig å vurdere dette i tilknytning til det pågående arbeidet med revisjon av Nasjonal transportplan.