3.2.13.1 Sammendrag

3.2.13.2 Komiteens merknader

3.2.13.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietviser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 13 settes til 7 294 956 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 484 128 000 kroner. Disse medlemmerviser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser til at miljø- og klimautfordringene er globale og krever nasjonale så vel som internasjonale løsninger. Disse medlemmer viser til at Norge har meldt inn sine mål til klimatoppmøtet i Paris senere i år og legger til grunn at vi skal være en aktiv pådriver for en ambisiøs avtale.

Disse medlemmer legger til grunn føre-var-prinsippet og et generasjonsperspektiv i utformingen av klima- og miljøpolitikken og mener denne må danne en ramme rundt alle våre politiske satsingsområder. Disse medlemmer viser til at naturmangfoldet er livsgrunnlaget for mennesker på jorda. Velfungerende økosystemer er en forutsetning for stabilitet, velferd og vekst i menneskelige samfunn. Disse medlemmer vil ta vare på naturmangfoldet for kommende generasjoner og mener det best skjer gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig forvaltning og bruk.

Disse medlemmer mener at Norge, med sine sterke teknologimiljøer, en høyt utdannet og kompetent befolkning, og sine fornybare energiressurser, har alle forutsetninger for å klare omstillingen til et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer vil derfor prioritere klima- og miljøtiltak som er kostnadseffektive, eller som kan bidra til store teknologiske fremskritt innen transport-, industri-, kraft- og byggsektorene. Disse medlemmermener at vi må ta markedet i bruk for å gjøre gode klima- og miljøløsninger lønnsomme.

Disse medlemmer mener god klima- og miljøpolitikk ikke først og fremst er budsjettposter og bevilgninger, men også mange avgjørelser som ikke har direkte konsekvenser for statsbudsjettet. Dette innebærer at alle sektorer og aktører i samfunnet bidrar til å redusere klimagassutslipp og lokal miljøforurensning. Disse medlemmer viser til at prioriteringene i statsbudsjettet for 2016 inneholder mange gode grep og støtter opp om regjeringens fem prioriterte satsingsområder i klimapolitikken; reduserte utslipp fra transportsektoren, utvikling av lavutslippsteknologi i industrien, CO2-håndtering, fornybar energi og miljøvennlig skipsfart.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging med 14,25 mrd. kroner i 2016. Disse medlemmer mener at mye av løsningen på klimautfordringen nettopp ligger i teknologiutvikling og å erstatte fossil energi med fornybar energi som gir lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer mener at offentlig sektor må bruke sin makt som innkjøper til å stimulere markedet for miljøvennlige bygg, kjøretøy, varer og tjenester.

Disse medlemmer viser til at transportsektoren står for en betydelig andel av norske innenlands klimagassutslipp og at det derfor er viktig å styrke kollektivtrafikken, fase ut fossil energi og erstatte den med fornybar, og gjøre vare- og godstransporten mer miljøvennlig for å redusere utslippene. Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet bygger opp under målet om å ta all vekst i persontrafikken i storbyene og byområdene med kollektiv, gange og sykkel.

Disse medlemmer viser til at verden vil trenge stadig mer energi og at fossile energikilder vil være en viktig del av verdens energiforsyning i mange tiår fremover, og at norsk olje- og gass utvinnes med et av verdens strengeste regelverk til helse, miljø og sikkerhet. Disse medlemmer mener at utvikling av en kostnadseffektiv teknologi for CO2 fangst og lagring (CCS) vil være viktig for å redusere fremtidige klimagassutslipp og viser til at budsjettet inneholder et bredt spekter av aktiviteter innenfor forskning og utvikling på CCS.

Disse medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange norske fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter som følge av historisk forurensning. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke den samlede bevilgningen til opprydding i forurenset grunn og sjøbunn med 75 mill. kroner, noe som gjør det mulig å starte opprydding i Bergen havn (Puddefjorden).

3.2.13.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at de menneskeskapte klimaendringene er vår tids største utfordring. Klimapolitikken må danne en ramme rundt all politikk i Norge og internasjonalt. Både utslippsreduksjoner og klimatilpassing angår de fleste politikkområder, og skal vi lykkes i å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, mener disse medlemmer at Norges klimainnsats må styrkes både nasjonalt og globalt.

Norge har vedtatt utslippsmål for 2030, som kobler oss på EUs klimapolitikk og forutsetter at Stortinget holdes løpende orientert om forhandlingene med EU. Disse medlemmer forventer at regjeringen i løpet av 2016 legger fram en sak om hvordan målene skal implementeres, og at det blir invitert til et forlik som skal legge en ramme rundt klimamålene for 2030.

Disse medlemmer mener regjeringen har levert et svakt klimabudsjett som gjør at utslippene vil gå opp og viser til få tiltak mot et lavutslippssamfunn. Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett inneholder en stor satsing på klimapolitikk, med et bredt sett med virkemidler, som satsingen på fornybar energi, energieffektivisering, klimateknologi og kollektivtransport.

Disse medlemmer viser til at uka etter at statsbudsjettet skal vedtas, starter FNs klimatoppmøte i Paris som skal utarbeide en ny internasjonal klimaavtale. Et av de viktigste og vanskelige punktene er finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Regjeringen foreslår i sitt budsjett store kutt på internasjonale klimatiltak, og i tilleggsmeldingen ble det blant annet foreslått ytterligere kutt med 380 mill. kroner til regnskogen og over 500 mill. kroner til fornybar energi i utviklingsland. Dette er å sende et veldig dårlig signal til klimamøtet i Paris. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternative budsjett viderefører en stor satsing på internasjonale klimatiltak.

I tillegg til klimapolitikken er tap av biologisk mangfold den andre store miljøutfordringen, og en mener at det også på dette området er et svakt budsjett fra regjeringen. Naturen har egenverdi i seg selv, og den er viktig for mennesket og gir blant annet mange gode friluftsopplevelser. 2015 har vært «friluftslivets år», som har gitt gode resultater over hele landet. Friluftsliv er viktig i et folkehelseperspektiv og gir lavterskel aktivitet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett som vil følge opp de gode erfaringene med «friluftslivets år», i tillegg økte bevilgninger til skogvern, økologisk grunnkart, trua arter og til et kunnskapsløft for naturen.

Disse medlemmer merker seg gjennom de alternative statsbudsjettene at alle andre partier har en bedre klima- og miljøpolitikk enn regjeringen. Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Venstre og Kristelig Folkeparti som gjør enkelte forbedringer på budsjettets klima- og miljøpolitikk. Det er allikevel flertall for et langt mer ambisiøst budsjett enn det som har kommet fram i forliket, både for nasjonal klimapolitikk og våre internasjonale bidrag.

Disse medlemmer foreslår at ramme 13 settes til 7 320 828 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 510 000 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.13.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2016 omtales.

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser til at budsjettavtalen øker bevilgningen til frivillige miljøorganisasjoner og stiftelser med 5 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser til at bevilgningen til miljøovervåking, økologisk grunnkart i budsjettavtalen økes med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem viser til at i budsjettavtalen økes posten til statlige vannmiljøtiltak med 62,5 mill. kroner. Dette medlem viser til at i budsjettavtalen økes bevilgningen til frivillig skogvern med 75 mill. kroner. Dette medlem viser til at det settes av 2,5 mill. kroner til sikring av gruver ved Stiftelsen Visnes Gruvemuseum. Dette medlem viser til at det i budsjettavtalen avtales å legge inn 3 mill. kroner til tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet.

3.2.13.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til 7 181 578 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 370 750 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.13.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 13 settes til 7 856 128 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 045 300 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1 og 2. Konkrete endringer på rammeområde 13 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnyttelse av ressurser kan gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker en fremtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt er det tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid når det gjelder lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.

Dette medlem peker på at det er to overordnede mål i norsk miljøpolitikk som står helt sentralt frem mot 2020; Klimamålet vedtatt i klimameldingen i 2012 og målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold.

Dette medlem viser til Norges fastsatte klimamål, senest vedtatt i Meld. St. 21 (2011–2012), Norsk klimapolitikk. Dette medlem er fornøyd med at Stortinget har fastslått at Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk, og mener det er svært fornuftig at virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk nå deles i to; ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. Dette medlem mener en høy CO2-avgift bør være hovedvirkemidlet for sektorer som ikke er en del av ETS. Dette medlem peker på at Venstre foreslår en generell CO2-avgift på 500 kroner pr. tonn og fjerner flere av dagens avgiftsfritak. Dette medlem peker på at reduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor vil redusere verdens klimagassutslipp, og vil bidra til å nå målet om å redusere norske klimagassutslipp nasjonalt.

Dette medlem peker på at Norge er medlem av det europeiske kvotemarkedet ETS. Dette markedet setter en pris på CO2-utslipp for de virksomheter som er inkludert i dette markedet. Utslippene totalt i ETS er satt av EU, og de totale utslippene skal gradvis reduseres frem mot 2020. Dette medlem viser til at kvoteprisen i dag er lav. Dette medlem mener derfor at det er et stort behov for teknologiutvikling som ikke blir utløst av dagens kvotepris, og peker spesielt på Venstres økninger til ENOVA og Innovasjon Norge.

Dette medlem mener regjeringens forslag til budsjett ikke når klimamålet eller målet om tap av biologisk mangfold. Dette medlem peker på at Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 i stor grad er i tråd med disse målene, eller er stort skritt på veien for å nå dem.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag øker overføringene til sin biogasstrategi. Dette medlem mener strategien mangler finansiering. Dette medlem vil styrke denne satsingen med 20 mill. kroner, og viser også til avgiftsendringene Venstre fikk gjennomslag for i revidert statsbudsjett for 2015, som vil gi betydelig etterspørsel etter fornybar energi basert på råstoff fra biologiske produkter.

Dette medlem mener levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen. Dette medlem vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor en økning av bevilgning til tiltak for villaksstammene med 80 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at en enstemmig energi- og miljøkomité på Stortinget har slått fast at den opprinnelige norske finansieringsplanen fra innføringen av vannforskriften i 2008 anslår et minimum av ressursbehov. Dette behovet var anslått til en årlig bevilgning til helhetlig vannforvaltning på 135 mill. kroner de siste fire årene. Dette medlem peker på at forslaget i budsjettproposisjonen for 2016 legger opp til en betydelig underfinansiering av vannforvaltningsarbeidet og når ikke opp til Stortingets vedtatte prioritering av dette området. Dette medlem mener et slikt nivå på overføringene vil føre til et akkumulert økonomisk etterslep for vannforvaltning på nærmere 300 mill. kroner sammenlignet med det som var forutsatt gjennom Stortingets behandling av innlemmelsen av EUs vanndirektiv i EØS-avtalen. Dette medlem mener dette er særlig alvorlig i et år hvor forslagene til vannforvaltningsplaner fra vannregionene skal ut på høring og dermed legge grunnlaget for at Norge oppnår forpliktelsen om godt økologisk potensial i våre vassdrag. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til dette formålet med 100 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke at Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Dette medlem mener det er viktig å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet som vi kan.

Dette medlem har merket seg at om lag 2,5 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge. I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Ved evalueringa av norsk miljøpolitikk i 2011 pekte OECD på det lave omfanget av skogvern. Klimameldingen, jf. Meld. St. 21 (2011–2012)), pekte på at økt skogvern er viktig i klimasammenheng.

Dette medlem viser til at frivillig skogvern er en effektiv ordning for å bevare skog i Norge. Gjennom frivillig vern kan man oppnå økt vern av verdifull skog og bevare biologisk mangfold, samtidig som man unngår konflikter med lokalsamfunn og grunneiere. Dette medlem har merket seg at det er stor interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener dette engasjementet er gledelig og svært viktig for å nå vernemålene. Dette medlem vil på denne bakgrunn påpeke behovet av en gradvis opptrapping av skogvernet, og vil øke satsingen på frivillig skogvern med 250 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere de samlede bevilgningene til skogvern med 5 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Dette medlem vil vise til at skogsområdet Østmarka ligger sentralt i de lavereliggende delene av Østlandet mellom Oslo og Øyeren. Foruten det 18 km2 store Østmarka naturreservat består de sentrale delene av Østmarka av særegent landskap bestående av koller og nord-sydgående riftdaler med få tekniske inngrep. Området har mye gammel skog med et variert og spennende skogbilde og et rikt naturmangfold. Østmarka er derfor et unikt rekreasjonsområde for befolkningen i området. Den antatt mest verneverdige delen av det aktuelle området er kommunalt eid, og Oslo kommune har vedtatt at de ønsker vern. Dette medlem mener at Østmarkas unike kvaliteter er av stor og umistelig nasjonal verdi. Dette medlem mener at regjeringen må iverksette en utredning av naturverdiene i Østmarka i 2015, med sikte på å opprette en bynær og brukspreget nasjonalpark der hovedformålet er ivaretakelse av naturverdier, rekreasjon og friluftsliv jf. Oslos kommunes vedtak. Norge mangler en nasjonalpark som kan representere de lavereliggende skogsområder i Sør-Norge, og dette er siste mulighet. I skogvernsammenheng er det også stor mangel på vern av lavereliggende, produktiv skog. Dette medlem viser også til at Venstre tidligere har foreslått å opprette nasjonalpark i og rundt området ved Preikestolen i Rogaland. Dette medlem foreslår derfor 20 mill. kroner til nye nasjonalparker.

Dette medlem mener det er et stort behov for både skjøtsel og nye tiltak i norske verneområder, og vil øke bevilgningen med til sammen 40 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det fortsatt er et stort behov for å rydde opp i norske havner og fjorder etter gamle miljøsynder. Dette medlem merker seg at regjeringen ikke setter av nok midler til dette formålet, for eksempel opprydding i Sandefjord havn, og foreslår å øke denne posten med 90 mill. kroner.

Dette medlem mener investeringer i friluftsliv er en god måte å forbedre folkehelsen på og sørge for at innbyggerne har tilgjengelig natur. Dette medlem vil derfor styrke satsingen på friluftsliv med 25 mill. kroner, inkludert støtte til friluftsorganisasjonene.

Dette medlem peker på at hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdenshavene, og 75 pst. av dette er plast, ifølge en rapport utarbeidet av FNs matvareprogram og FNs miljøprogram. Dette utgjør en trussel for alt marint liv og dyr som nyttiggjør seg ressurser fra havet. Dette medlem peker på at marin forsøpling krever både opprydding, forebygging, forskning, bevisstgjøring og strengere straffer mot forsøpling. Dette medlem vil styrke oppryddingen av marint avfall med 25 mill. kroner.

Dette medlem viser til EUs LIFE-program som startet opp i 1992 og er EUs eneste program med særskilt finansiering av miljøprosjekter. Programmets målsetting er å bidra med finansiering av prosjekter til gjennomføring av EUs miljøregelverk og utvikling av miljøpolitikken. Programmet gir miljøorganisasjoner, forskningsinstitusjoner, bedrifter, og særlig også kommuner anledning til å delta i miljøprosjekter. Dette medlem viser til at Norge har tidligere ikke deltatt i noen av LIFE-programperiodene. Dette medlem viser til at over tre mrd. euro skal gjennom LIFE deles ut til miljø- og klimaprosjekter i perioden 2014–2020, og at det er foreslått et budsjett på 3,6 mrd. euro i kommende periode, fordelt med 2,7 mrd. euro til et underprogram på miljø, og 0,9 mrd. euro til klimaprogrammet. Dette medlem viser til at deltakelsen vil koste Norge årlig 100 mill. kroner. Dette medlem mener dette vil være velanvendte penger som kommer til nytte i miljøarbeidet i norske kommuner og i norske miljøorganisasjoner, og vil at Norge skal bli medlem fra 1. januar 2017.

Dette medlem mener norske miljøorganisasjoner bidrar med både praktisk miljøforvaltning og med verdifulle innspill i den norske miljødebatten. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til miljøorganisasjonene med 5 mill. kroner, og vil inkludere fortidsminneforeningens museumsformidling i denne støtten.

Dette medlem mener at miljøpolitikken i Norge må være kunnskapsbasert og bygge på forvalteransvaret. Et godt kunnskapsgrunnlag muliggjør effektiv saksbehandling og en presis naturforvaltning der utvikling kan skje uten at det går på bekostning av naturverdier. Dette medlem peker på at i dag er bare 25 pst. av naturen kartlagt i Norge. Derfor er det behov for en økt satsing på et nasjonalt kunnskapsløft. Ved å videreutvikle et økologisk grunnkart for Norge vil forutsigbarhet og vurdering av naturtyper og økosystemer bli langt bedre og mer presist enn i dag. Når tre av fire verdifulle naturområder ikke er kartlagt gjør det at viktige naturverdier skades, og det bidrar til forsinkede og for dyre planprosesser. Bedre kartlegging vil bidra til raskere plan- og konsesjonsprosesser og bidra til å redusere konfliktnivået ved at sårbare og verdifulle områder blir kjent. Kartlegging av naturtyper, økosystemer og arter er en forutsetning for kunnskapsbasert forvaltning, og vil redusere konfliktnivået i utbyggingssaker. Dette medlem vil derfor styrke dette arbeidet med 75 mill. kroner, inkludert 40 mill. kroner til økologisk grunnkart, 5 mill. kroner til Rovdata og 5 mill. kroner til maritime verneplaner.

Dette medlem viser til at det er liten kunnskap om forholdene i havet og havbunnen. Dette medlem peker på at det ligger både et betydelig økonomisk potensial og et miljømessig argument for å øke kunnskapsinnhentingen om disse områdene. Dette medlem viser til at MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder, og vil styrke denne satsingen med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at tap av naturmangfold er en av våre største miljøutfordringer. Arter utryddes opp mot tusen ganger raskere enn det som er naturlig. I Norge er ca. 2 400 arter truet av utryddelse. Uten aktive tiltak vil mange av disse artene forsvinne fra norsk natur. Blant disse artene er Europas største ugle, hubroen, men også fjellreven, elvemusling, europeisk ål, storsalamander, namsblank, trøndertorvmose og snøugle. Dette medlem understreker at Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfold. Skal dette målet nås, må det iverksettes redningsaksjoner for flere av artene. Det kan skje ved å gjøre flere av våre mest truede arter til prioriterte arter etter naturmangfoldloven. I Norge er 40 naturtyper klassifisert som truede. Blant disse er vårt eldste kulturlandskap kystlynghei. Ålegraseng, som er et viktig oppvekstområde for kysttorsken, har utfordringer, og det samme gjelder fossesprøytsonene. Dette er naturtyper som bør bli utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Dette medlem vil øke bevilgingene med 85 mill. kroner til tiltak som ivaretar det klassiske naturvernet, inkludert ivaretagelse av rødlistearter, bekjempelse av fremmede arter, oppfølging av naturmangfoldloven, utarbeidelse av handlingsplaner, samtidig som Venstre vil bevilge 18 mill. kroner til forskning på klassisk naturvern.

Dette medlem mener det er et stort behov for å øke kunnskapen om forvaltning av norsk vannatur, inkludert kystsoneplanlegging og flere verneområder til havs. Dette medlem mener at Oslofjorden bør få sin egen forskningsbaserte forvaltningsplan, og vil sette av totalt 20 mill. kroner til forvaltning av norsk vannatur, inkludert Oslofjorden.

Dette medlem viser til at det er et stort behov for ivaretagelse av kulturminner i Norge, og at etterslepet er stort. Dette medlem vil derfor bevilge 92 mill. kroner til kulturminnevern, inkludert 3 mill. kroner til fartøyvernsentre, 20 mill. kroner til fredede private kulturminner, 10 mill. kroner til tekniske og industrielle kulturminner, 12 mill. kroner til verdensarven på Vega og i Rjukan og 30 mill. kroner til kulturminnefondet.

Dette medlem viser til at det er sterkt økende forståelse for den betydningen som mangroveskogene har, både fordi trærne binder opp store mengder CO2, og fordi skogen gir vern mot det ekstremværet som oftere enn før rammer utsatte kystområder i utviklingsland. I dag er imidlertid 50 pst. av verdens mangroveskoger lagt øde pga. kortsiktig økonomisk utnytting. Betydningen av å plante ny mangroveskog ble også sterkt understreket i den siste rapporten fra FNs klimapanel. Dessuten er det slik at arbeidet med nyplanting og skjøtsel i skogsområdene gir økonomisk utvikling i fattige kystsamfunn. Dette medlem viser til de erfaringene som er gjort i Myanmar i prosjekter etablert av Worldview Myanmar i samarbeid med Pathein University, Myeik University og nasjonale myndigheter. Det er dyrket frem ca. 100 000 mangroveplanter som i tur og orden vil bli plantet ut i kystområdene, og det foreligger planer om en betydelig utvidelse av denne virksomheten. Dette gir også arbeidsplasser, slik at viktig klimaarbeid bidrar til fattigdomsbekjempelse. Disse partiene mener at dette er av stor betydning at disse tiltakene videreføres og utvikles, slik at erfaringene fra Myanmar også kan overføres til prosjekter i andre land. Dette medlem vil sette av 100 mill. kroner under regnskogmidlene til dette formålet.

Dette medlem mener finansieringen av Det grønne fondet blir et av de sentrale temaene på klimatoppmøtet i Paris i 2015. Dette medlem mener regjeringens forslag om 400 mill. kroner er for lite, og vil øke dette bidraget med 200 mill. kroner som et ledd i en økt opptrapping av Norges bidrag til fondet. Venstre mener det er naturlig at dette bidraget finansieres gjennom et kutt i regnskogsatsingen.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere de samlede bevilgningene til regnskogsatsingen med 378,3 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Dette medlem mener skogplanting i Norge er et dårlig klimatiltak, da det ligger store muligheter innenfor frivillig skogvern. Skogplanting i et klimaperspektiv gir også store utfordringer når det kommer til biologisk mangfold, og foreslår derfor å kutte alle bevilgninger til skogplanting med 15 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen setter av midler til restaurering av myr. Det norske myrlandskapet er både biologisk rikt, og binder store mengder klimagasser. Dette medlem er glad for at regjeringen nå starter et slikt arbeid, og vil styrke arbeidet ytterligere med 12 mill. kroner.

Dette medlem mener handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014 og 2015 med rette har vært kritisk til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Dette medlem mener at historien viser at det ikke er behov for ytterligere påfyll i statsbudsjettet 2016 all den tid tidligere bevilgninger i all hovedsak er «overført» og således kan brukes fortsatt. I tillegg kommer det faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen og at det meste skal betales idet den norske stat faktisk får de faktisk kjøpte kvoter.

Dette medlem foreslår derfor å redusere midlene til kjøp av CDM-kvoter i 2016, tilsvarende en reduksjon på 100 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 på alle rammeområder, samlet 4,7 mrd. kroner som det framgår av tabellen under. Dette kommer i tillegg til et grønt skatteskifte på over 12,5 mrd. kroner, nærmere omtalt under rammeområde 21 i denne innstilling.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 13, Miljø:

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november 2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med at statsbudsjettet for 2016 nå medfører en rekordstor satsing på klassisk naturvern. Gjennom budsjettavtalen har Venstre fått gjennomslag for å øke en rekke ulike poster med til sammen 400 mill. kroner, inkl. en helt ny ordning med belønning av utslipp i kommunene i tråd med forslag fra Venstres budsjettalternativ for 2016. I tillegg kommer en reversering av kutt i klima- og skogsatsingen knyttet til bistand på 150 mill. kroner under Klima- og miljøverndepartementets budsjett.

Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2 i denne innstilling.

3.2.13.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 13 settes til 7 709 128 000 kroner, som er en økning på 898 300 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.

Dette medlem mener Stortinget må vise langt større vilje til å føre en offensiv miljøpolitikk både for å ta vare på naturmangfoldet, hindre spredning av miljøgifter, hindre helseskadelig luft-forurensing og stoppe de menneskeskapte klima-endringene.

Dette medlem mener norsk natur er en gave vi har ansvar for å ta vare på. Naturen er dessuten svært viktig for folkehelsa og for folks friluftsliv. Kjærligheten til norsk natur gjenspeiles i budsjettene så vel som i øvrig politikk. Dette medlem mener det trengs økt innsats for å ta vare på naturens mangfold, og er skuffet over at regjeringen mangler vilje til å satse på dette, men istedenfor overlater ansvaret til Stortinget for å kompensere for regjeringens manglende ambisjoner. Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettforslag foreslår kraftig økt satsing på frivillig skogvern, økt støtte til å ta vare på truede arter og naturtyper, økt innsats for å bekjempe arter som ikke hører hjemme i norsk natur og økt støtte til nasjonalparker. Videre mener dette medlem det er viktig at man øker satsingen på å kartlegge norsk natur og til å utarbeide et økologisk grunnkart for Norge.

Dette medlem mener også at arbeidet med opprydding av miljøgifter i fjordene og arbeidet for å bekjempe marin forsøpling må styrkes. Arbeidet for å sørge for bedre vannmiljø i hele landet må styrkes.

Dette medlem mener det er viktig å stimulere godt miljøarbeid i hele landet og i arbeidslivet. Derfor bør staten verdsette når arbeidslivets parter i varehandelen har tatt til orde for et miljøkompetanseprogram, og når Bærekraftige liv på Landås viser initiativ til godt lokalt miljøarbeid.

Dette medlem mener videre at kulturminnevernet bør styrkes, fordi det er med på å bevare vår kulturelle identitet, og fordi det gir viktig håndverkskompetanse og bidrar til god næringsutvikling.

Dette medlem mener Norge må stå ved sine løfter til fattige land om støtte til fattige lands klimaarbeid, og mener derfor det er et sterkt kritikkverdig løftebrudd når regjeringen rett før et avgjørende klimatoppmøte foreslår å kutte støtten til fattige lands arbeid med regnskogsbevaring, fornybar energi og klimatilpasning.

Dette medlem viser for øvrig til fagkomiteens innstilling for nærmere omtale.