3.2.17.1 Sammendrag

3.2.17.2 Komiteens merknader

3.2.17.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietviser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 17 settes til 57 216 735 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 76 370 000 kroner. Disse medlemmerviser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmervil gjøre infrastruktur til et konkurransefortrinn for Norge og viser til at effektive kommunikasjoner er en forutsetning for å kunne ta hele landet i bruk til næringsvirksomhet og skape gode boområder også utenfor de store byområdene. Siden regjeringsskiftet har utbygging og vedlikehold av infrastruktur vært blant regjeringens hovedsatsingsområder. Disse medlemmervil fremholde at dette fortsetter med budsjettforslaget for 2016. Disse medlemmer mener at hovedutfordringen med norsk infrastruktur i dag er svakt utbygde hovedferdselssårer, regjeringen er nå godt i gang med å gjøre dette bedre.

Disse medlemmer viser til at regjeringens satsing på infrastruktur er særlig viktig i en tid med økende ledighet, både gjennom at flere kommer direkte i jobb på prosjektene, og gjennom at arbeidsplassene i hele landet styrkes når transportnettet blir bedre. Videre viser disse medlemmertil at økt satsing på vedlikehold er et av de mest målrettede tiltakene mot økende ledighet, da det er arbeid som krever lite planlegging, og kan iverksettes raskt.

Disse medlemmer mener at like viktig som gode økonomiske rammer er måten utbyggingsarbeidet organiseres på. Norsk veiutbygging var under den forrige regjeringen preget av stykkevis og delt utbygging og en ukritisk bruk av bompenger. Disse medlemmer kan nå vise til at veireformen er vedtatt i Stortinget. Disse medlemmer vil erstatte stykkevis og delt utbygging med sammenhengende utbygging og finansiering. Veiselskapet er nå etablert og vil starte sitt arbeid med utvalgte strekninger på E6, E18 og E39. Disse medlemmer viser til at veiselskapet Nye Veier AS får tilført 1,3 mrd. kroner i 2016.

Disse medlemmermener bompengeandelen i nye veiprosjekter skal reduseres. Regjeringens bompengereform gir et redusert antall bomselskaper og foreslår etableringen av en rentekompensasjonsordning. Lavere administrasjons -og finansieringskostnader vil gi effekter som skal komme alle landets bilister til gode gjennom lavere bomtakster eller kortere nedbetalingstid.

Disse medlemmer vil styrke jernbanens konkurransekraft og gjennom et hyppigere persontogtilbud rundt byområdene gjøre at flere kan velge toget som transportmiddel. Disse medlemmer vil sette togkundenes behov i fokus, og jernbanereformen som nå gjennomføres skal klargjøre ansvarsoppgavene i jernbanesektoren samt sørge for at togtilbudet blir mer kundeorientert. Disse medlemmer viser til at utbyggingstempoet i jernbanesektoren holdes oppe på InterCity-strekningene.

Disse medlemmer vil bemerke at det har bygd seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep på den norske infrastrukturen, forfallet har pågått over år. Disse medlemmer mener det er like viktig å ta godt vare på den infrastrukturen vi har som å bygge nytt. Disse medlemmer viser til at med statsbudsjettet for 2015 og forslaget for 2016 på vei og jernbane reduseres forfallet vesentlig.

Disse medlemmer vil fremheve at dette vil gjøre jernbanens driftsstabilitet bedre og sørge for mer punktlige tog, mens bedre veivedlikehold og nytt veidekke er av sentral betydning for trafikksikkerheten og fremkommeligheten.

Disse medlemmer vil bemerke at regjeringens strategi for bedre trafikksikkerhet handler om bedre veistandard og midtdelere, godt vedlikehold og bedre veimerking, sammen med tiltak rettet mot trafikanter og kjøretøy. Kontrollmidlene prioriteres til utsatte grupper i tungbilsektoren, spesielt med tanke på vinterveier. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere trafikksikkerhetsmidler på de grepene som gir best effekt. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at arbeidet for å nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken står sentralt i regjeringens arbeid, og at man arbeider for å nå målet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet om maksimalt 680 hardt skadde og drepte innen 2018.

Disse medlemmer er glade for å se at ulykkestallene for 2014 og hittil i 2015 er blant de laveste vi har hatt siden 1950-tallet, og det er grunn til å tro at regjeringens strategi for trafikksikkerhet gir et bidrag til den positive utviklingen.

3.2.17.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og tryggere. Det skal være gode kommunikasjoner og transportmuligheter over hele landet. Disse medlemmer viser til at veier, jernbane, havner og lufthavner bidrar til å binde landet sammen og er avgjørende for næringsutvikling og for at folk skal kunne bo i hele landet. Både distriktenes og byenes behov må derfor ivaretas. Disse medlemmer viser til at en robust infrastruktur med god standard også vil bedre trafikksikkerheten og gjøre at transportsystemet i størst mulig grad kan benyttes av alle. Disse medlemmer viser til at økt fremkommelighet, bedre sikkerhet og miljøhensyn ligger til grunn for Arbeiderpartiets samferdselspolitikk.

Disse medlemmer viser til at klimaendringene er en av vår tids aller største utfordringer. Transportsektoren står for om lag 1/3 av de samlede norske klimautslippene, og tiltak innen sektoren vil ha stor betydning for reduksjon av utslippene. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av å utvikle transportsystemet slik at de miljøskadelige virkningene blir begrenset.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i regjering startet tidenes samferdselsløft. De vedtatte nasjonale transportplaner for perioden 2005–2013 ga et viktig løft til samferdselssektoren. Planene ble også fulgt opp med årlige bevilgninger over statsbudsjettene.

Disse medlemmer viser til at nivået på den nasjonale transportplanen for 2014–2023, jf. Meld. St. 26 (2012–2013), viste en historisk høy satsing med totalt 508 mrd. kroner til drift, vedlikehold og investeringer i perioden. Disse medlemmer mener planen svarer på behovet for en offensiv transportpolitikk for å håndtere det sterkt økende transportbehovet samt fornye standarden på infrastrukturen.

Disse medlemmer viser til at forutsetningen er at det følges opp med årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen på overordnet nivå følger opp Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) som regjeringen Stoltenberg II la frem, jf. Innst. 450 S (2012–2013). Disse medlemmer er tilfreds med dette.

Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen nå er tilfreds med å oppfylle planen og ikke vil innfri sine egne partiers løfter fra behandlingen av Nasjonal transportplan (2014–2023). Disse medlemmer viser til at regjeringspartiet Høyre lovte 2 mrd. kroner mer årlig i sin alternative Nasjonale transportplan og at regjeringspartiet Fremskrittspartiet lovte hele 45,5 mrd. kroner mer årlig til samferdsel i sin alternative Nasjonale transportplan. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene ikke følger opp egne løfter og ambisjoner på samferdselssektoren.

Arbeiderpartiet vil videreføre den storsatsingen på vei, jernbane, luftfart og havner vi startet i regjeringen, og følger derfor opp med nødvendige bevilgninger i sitt alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer viser til at Nasjonal transportplan i periodene 2005–2009 og 2009–2013 ble overoppfylt. For å sikre fortsatt legitimitet og tillit til planen som prioriteringsverktøy for samferdsel, mener disse medlemmer at det er viktig at rammene for planen innfris for fireårsperioden. Disse medlemmer viser til at regjeringen ligger etter på bevilgninger for vei og Kystverket i forhold til et flatt gjennomsnitt for perioden. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen vil følge opp med nødvendige midler til å nå rammene for Nasjonal transportplan gjennom sitt forslag til statsbudsjett for 2017.

Disse medlemmer vil legge vekt på teknologiutvikling, kollektivtransport og utvikling av miljøvennlige transportmidler.

Disse medlemmer viser til at flere deltakere på Stortingets høring om Prop. 1 S (2015–2016) mener forslaget til statsbudsjett er for lite offensivt for å nå kravene til innenlands kutt i utslipp.

Disse medlemmer vil følge opp målsettingene i NTP og klimaforliket om økt kollektivsatsing for å oppnå mer klimavennlig og effektiv persontransport over hele landet. Disse medlemmer vil presisere at behovet for kollektivtransport må finne sin løsning i hele landet, selv om behovene åpenbart er størst og lettest å organisere i de mest befolkningstette områdene.

Disse medlemmer ønsker et nasjonalt løft for kollektivtransporten i de største byområdene. Disse medlemmer viser til at veksten i persontrafikken i de største byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange som avtalt i klimaforliket, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) og Innst. 390 S (2011–2012).

Disse medlemmer mener at staten må ta et særlig ansvar for utbygging og drift av bybaner og busslinjer med egne traseer, som er avgjørende for gode transportløsninger i storbyene. Disse medlemmer mener at staten etter forhandlinger med kommunene bør påta seg inntil 70 pst. av investeringsutgiftene for slike prosjekter. Disse medlemmer mener et klart krav til kommunene for å få denne statlige medvirkningen må være at de forplikter seg til omfattende utbygging av boliger knyttet til traseene.

Disse medlemmer viser til Meld. St. 25 (2014–2015), jf. Innst. 362 S (2014–2015), om reformer i veisektoren. Disse medlemmer kan ikke se at det å opprette et veiselskap kan skape mindre byråkrati eller gjøre veibygging billigere, da regjeringen selv sier at selskapet i stor grad skal gjøre det samme som dagens Statens vegvesen gjør. Disse medlemmer viser til at regjeringen skriver at «Statens vegvesen har i dag en effektiv gjennomførerorganisasjon», og kan ikke se at det redegjøres for noen fordeler med å splitte opp ansvaret for bygging av ny riksvei mellom to aktører.

Disse medlemmer foreslår at ramme 17 settes til 57 603 677 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 463 312 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.17.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2016 omtales.

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem mener sikkerheten på vei må styrkes og rasfare reduseres. Jernbanen skal forbedres gjennom reformer, fornyelse og økte bevilgninger. Dette medlem viser til at befolkningsveksten er sterk i og rundt de store byene. Dette medlem mener det er viktig at kollektivnettet i byene bygges ut for å gi de som ønsker det et alternativ til bil der det er mulig og hensiktsmessig. Dette medlem viser til budsjettavtalen hvor belønningsordningen for kollektivtrafikk økes med 275 mill. kroner.

Dette medlem er bekymret for at mange bilister i dag må leve med svært rasutsatte veier. Det er en belastning for den enkelte og fører til mye utrygghet i hverdagen. Dette medlem vil styrke satsingen på rassikring og vil vise til budsjettavtalen hvor bevilgningen til rassikring på fylkesveiene økes med 75 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Transporttjenesten (TT) er ment for de som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre med sansenedsettelse er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt, aktivt hverdagsliv. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i budsjettforliket fikk gjennomslag for at det skal opprettes en nasjonal TT-ordning for brukere med særlige behov og at det for 2016 vil bli bevilget 22 mill. kroner til dette formålet (halvårsvirkning).

Dette medlem vil støtte opp om Norsk elbilforenings virksomhet og viser til at Norsk elbilforening gjennom budsjettforliket nå er løftet inn på statsbudsjettet med en bevilging på 1,5 mill. kroner.

Dette medlem mener det må satses mer på bedre tilrettelegging for syklister, flere og bedre sykkelveier. Dette medlem peker på at kommuner og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å legge til rette for trafikksikre løsninger for gående og syklende. Dette medlem er derfor tilfreds med at det i budsjettforliket bevilges ytterligere 75 mill. kroner til belønningsordningen for gang- og sykkelveier.

Dette medlem mener det er behov for et betydelig løft innen det trafikantrettede arbeidet. Dette medlem viser til at Trygg Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet og gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge. Dette medlem viser til at bevilgningen til Trygg Trafikk økes med 3,5 mill. kroner, ut over regjeringens forslag, som følge av budsjettavtalen.

Dette medlem vil støtte opp om bosettingen og fiskerinæringen langs kysten. Havressursene skal kunne utnyttes på en god og trygg måte. Tilskuddsordningen til kommunale fiskerihavner er et viktig tiltak for å sikre fiskerinæringens infrastruktur og for å redde liv. Dette medlem viser til at tilskuddsordningen nå blir styrket med 40 mill. kroner.

Dette medlem viser til at bredbånd og effektive IKT-systemer er viktig og helt sentralt for innbyggere og næringsliv i hele landet, og at bredbåndsatsingen styrkes med 75 mill. kroner i budsjettavtalen, for å styrke næringsgrunnlaget i distriktene.

3.2.17.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 17 settes til 58 586 365 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 446 000 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.17.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 17 settes til 57 816 603 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 676 238 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1 og 2. Konkrete endringer på rammeområde 17 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem vil peke på at samferdselssektoren må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene. Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er sammen med å sikre et sikkert transportsystem for alle en av de viktigste nasjonale oppgavene i de kommende årene.

Dette medlem vil peke på at gode veier er viktig for god fremkommelighet mellom regionene for økt verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter og for å dekke næringslivets transportbehov. Dette medlem mener både fylkesveinettet og stamveinettet må få høyere standard. For å få ned tallet på antall drepte og skadede i trafikken, er det nødvendig å innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker atferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring.

Dette medlem mener klimaforliket på Stortinget må oppfylles. Derfor prioriterer dette medlem tiltakene som går til å oppfylle disse målene i Nasjonal transportplan. Dette medlem mener at vegprosjektene skal gjennomføres, men viser til at Venstre foreslår mer samlet på riksveginvesteringer enn det som ble budsjettert for i 2015. Dette medlem viser til at Venstre prioriterer å bygge prosjekter innenfor miljø, kollektivtrafikk, sykkel/gange og jernbane først. Dette medlem peker på at Venstre vil omprioriterer 2 mrd. kroner av riksveginvesteringene, hvorav 400 mill. kroner til rentekompensasjon for bompengelån som Stortinget stemte ned så sent som i juni, fra større veginvesteringer til andre riksveginvesteringer og kollektivtrafikk, sykkel og gange.

Dette medlem mener all transportvekst i og mellom de største byene i Sør-Norge i fremtiden bør skje med jernbane og kollektivtrafikk. Dette medlem viser til at dagens jernbane er svingete og gammel, preget av ustabilitet, tekniske feil og klimatiske påkjenninger. Dette medlem peker derfor på at Venstre vil ruste opp dagens baner og bygge nye og mer konkurransedyktige traseer. Dette medlem vil at jernbanen skal være ryggraden i transportsystemet, både for nærtrafikk, fjerntrafikk og godstrafikk. Dette medlem mener dobbeltspor fra Oslo til Halden, Skien og Lillehammer og banebygging rundt de største byene er første etappe i et moderne jernbanenett mellom landsdelene i Norge, både for person- og godstransport. Et moderne dobbeltspor på Østfoldbanen er første etappe av høyhastighetsbane til Europa. Dette medlem vil ha som mål å ferdigstille InterCity-strekningene innen 2025.

Dette medlem peker på at for å realisere store infrastrukturprosjekter er det behov for nye måter å planlegge, finansiere og gjennomføre utbygging på. Dette medlem mener det er behov for økte bevilgninger, mer forutsigbar finansiering og utbygging av lengre strekninger av gangen, ikke oppdeling i små delstrekninger. Ved å organisere utbyggingen riktig mener dette medlem at det er mulig å få mer ut per investerte krone. Det gir økonomiske besparelser, bedre fremdrift og større sannsynlighet for fullføring innen tidsrammen.

Dette medlem vil åpne for større konkurranse om oppdragene for å tiltrekke utenlandske entreprenører, for å avlaste norsk anleggsbransje og hindre kostnadsvekst. I perioder med innstramminger i statsfinansene ellers i Europa gjør også store prosjekter det mulig for Norge å bidra til sysselsetting av ledige anleggsarbeidere og bruke utstyr fra andre europeiske land.

Dette medlem er bekymret for vedlikeholdet av jernbanen, og de forsinkelsene som dette vil medføre på togtrafikken. Ifølge Jernbaneverket vil regjeringens forslag til statsbudsjett føre til større vedlikeholdsetterslep på jernbanen. Dette medlem vil legge jernbaneverkets innspill til NTP 2014–2023 for vedlikehold og opprustning av jernbanen til grunn for sin politikk, og vil derfor øke vedlikeholdet på jernbanen med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere de samlede bevilgningene til jernbanevedlikehold med 193,3 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Dette medlem viser til at det er mulig å investere mer i jernbanen i 2016. Dette medlem setter av midler til blant annet Sørumsand Stasjon, tiltak for nye tog på Vossebanen, økt tilgjengelighet på Skøyen stasjon, sykkel og innfartsparkering, kapasitetsøkende tiltak i Oslo-området, Heggestad container-terminal og planleggingsmidler til blant annet krysningsspor Reinsvoll/Gjøvikbanen, dobbeltspor på Ofotbanen, sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen og vendespor på Asker stasjon.

Dette medlem mener både Solørbanen og Rørosbanen er viktige for gods- og tømmertransporten for sentrale deler av landet. Dette medlem ber derfor regjeringen planlegge for elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen.

Dette medlem mener den lille strekningen på Bratsbergbanen bør elektrifiseres, og ber regjeringen planlegge for elektrifisering av Bratsbergbanen.

På bakgrunn av dette vil dette medlem øke investeringene til jernbane med 515 mill. kroner.

Dette medlem viser til at kollektivtilbudet må være konkurransedyktig med alternativene også på pris. Dette medlem vil prioritere pendlerne, og vil redusere prisen på månedskort og årskort med 20 pst., samtidig som studentrabatten blir økt fra 25 pst. til 40 pst. Samlet vil dette medlem foreslå å bevilge 64,4 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at stadig mer gods kjøres på vei, og ikke på sjø og bane. Dette medlem mener det er et stort behov og potensial for å få mer gods over fra vei til sjø, og vil foreslå å bevilge 50 mill. kroner for å få fortgang i dette arbeidet.

Dette medlem er bekymret for regjeringens arbeid med øvrig kollektivtrafikk. Dette medlem vil peke på at det er nødvendig å trappe opp innsatsen innen kollektivtrafikken, og det er viktig at staten tar mer ansvar på dette området. Dette medlem peker på dagens overføringer gjennom belønningsordningen ikke er tilstrekkelig for å realisere klimameldingens mål om at trafikkveksten i og rundt de store byene skal tas med kollektivtrafikk. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til belønningsmidlene med 500 mill. kroner.

Dette medlem peker på at bybanesatsinger i de store byene skal ha en statlig finansiering på 50 pst. Det er avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter i norske byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsingen på kollektivtrafikk. Dette medlem vil derfor øke overføringene til dette formålet med 415 mill. kroner, og vil inkludere planleggingsmidler også til t-bane til Ahus og t-baneutvidelse i Bærum.

Dette medlem ønsker økt overføring til sykling og gange velkommen, og foreslår en belønningsordning hvor staten bidrar med 25 pst. eller tilsvarende 500 000 per million kommunene bruker på nye gang- og sykkelveier, og øker derfor overføringene til belønningsordningen for sykkel med 400 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at regjeringen ikke følger opp NTP sine ambisjoner for gang- og sykkelvei, kollektivtransport og holdeplasser og miljø- og servicetiltak. Dette medlem vil derfor styrke dette arbeidet med 255 mill. kroner, inkludert 25 mill. kroner til nasjonale sykkelturistveier.

Dette medlem vil også peke på behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem viser til at Forskningsrådets program Maroff, Energiex og Transport2025 er underfinansiert, og vil styrke denne forskningen med 50 mill. kroner. Dette medlem mener det finnes store muligheter for å erstatte fossile ferger og båter med hydrogen. Dette medlem mener staten må dekke en stor del av utviklingskostnadene for et slikt prosjekt, og foreslår derfor 12 mill. kroner til et slikt utviklingsprosjekt. Dette medlem mener det er helt nødvendig med en miljømessig fornyelse av fergeflåten og at det må stilles krav til nullutslippsteknologi i alle nye fergeanbud og kjøp av riksvegfergetjenester fra 1. januar 2016.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det settes krav om nullutslippsteknologi ved alle nye fergeanbud og kjøp av riksveifergetjenester fra 1. januar 2016.»

Dette medlem viser til at jordskred forårsaker store forsinkelser og problemer for transporten og næringslivet over hele landet. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene til skredsikring langs fylkesveiene med 100 mill. kroner.

Dette medlem er opptatt av å sikre et høyt tempo i opprustningen av kyststamveien E39 gjennom Sogn og Fjordane. Dette medlem vil fremskynde byggestart for strekningen Sandane–Byrkjelo på E39. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå 5 mill. til planleggingsmidler til dette prosjektet.

Dette medlem viser til at tilskuddsordning for bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander i Norge et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. Dette medlem mener at målet må være at 100 pst. av landets husstander de nærmeste årene skal få et godt bredbåndstilbud. Dette medlem mener at tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok, og vil øke denne satsingen med 140 mill. kroner.

Dette medlem vil videreføre den nasjonale forsøksordningen med TT-reiser også i 2016, og foreslår å bevilge 11 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at Stortinget har vedtatt å avvikle støtten til ombæring av lørdagspost fra 1. januar 2016. Denne avviklingen vil regjeringen nå utsette til 1. juli fordi staten trolig ikke rekker å inngå avtaler eller utpeke en leveringspliktig tilbyder tidlig nok. Dette medlem vil ikke akseptere denne sendrektigheten som koster 185 mill. kroner og foreslår derfor å kutte bevilgningene med tilsvarende beløp.

Dette medlem støtter heller ikke regjeringens forslag om å øke satsen fra 8 til 10 pst. i lav moms. Det vil således ikke være behov for å kompensere for kjøp av transporttjenester med 67 mill. kroner knyttet til dette forslaget.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere de samlede bevilgningene til vedlikehold på riksveiene med 110,5 mill. kroner, bevilgningene til Direktoratet for nødkommunikasjon med 5,1 mill. kroner og til Kystverket med 2 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke disse forslagene og vil derfor reversere de foreslåtte innsparingstiltakene.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 17, Transport og kommunikasjon:

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november 2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med at satsingen på sykkel, kollektivtransport og jernbane er styrket med om lag 850 mill. kroner og at tilskuddene til bredbåndsutbygging økes med 75 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2 i denne innstilling.

3.2.17.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 17 settes til 57 177 665 000 kroner, som er en økning på 37 300 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.

Dette medlem minner om at kampen mot klimaendringene gjør at det trengs en grønn transportrevolusjon. I regjeringens forslag til statsbudsjett mangler en offensiv satsing på nullutslipp i transportnæringen, både gjennom bevilgninger og innretting av avgiftspolitikken på bil og drivstoff. Det er også kritikkverdig at tilskuddene til vei får en større prosentvis budsjettøkning enn jernbanen. Belønningsordningen for kollektivtrafikk og bymiljøavtalene får heller ikke den økningen som er forespeilet i Nasjonal transportplan, og satsingen på sykkelveier ligger på etterskudd.

Dette medlem vil minne om at i flere norske byer er lufta helsefarlig på grunn av forurensning, fra blant annet biltrafikken. Norge er dømt i EFTA-domstolen uten at det har ført til at regjeringen har foreslått grep for oppfølging. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås endringer i engangsavgiften for nye biler som i sterkere grad fremmer nullutslippsbiler og øker avgiftene på lokal forurensning. Både klimapolitikk og ønsket om bedre luftkvalitet er viktige grunner til å styrke satsingen på kollektivtrafikk og sykkelveier.

Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti foreslår en rekke endringer til regjeringens forslag til statsbudsjett, for å fremme en miljøvennlig samferdselssatsing. Jernbane, kollektivtrafikk og sykkelveier får økte bevilgninger, framfor store motorveiutbygginger inn mot de store byene. Økt satsing på kollektivtrafikk er avgjørende for å nå målet om at veksten i persontrafikk inn til byområdene ikke skal føre til mer personbiltransport. Dette medlem mener at i veitrafikken må trafikksikkerhet, ras- og skredsikring og veistandard med gul stripe i distriktene prioriteres. I klimaendringenes tid mener dette medlemdessuten at det trengs sterkere satsing på flom- og skredsikring av veier og jernbane enn det regjeringen legger opp til.

Dette medlem mener det er særlig viktig å holde jernbanelinjene åpne landet rundt ved å styrke vedlikeholdsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Penger og ressurser må flyttes fra motorveiutbygging til bane og sjø, og et godt jernbanenett er avgjørende for godstransporten. Dette medlem peker på at navet for godstransport i Norge, Alnabruterminalen, må få tilstrekkelig med ressurser til videre utvikling. Arbeidet med elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen må intensiveres og det må gjennomføres bygging av krysningsspor på Kongsvingerbanen. Det er avgjørende at det kommer på plass en avklaring av traseen som sikrer dobbeltspor mellom Arna og Voss. Dette medlem mener dessuten det er på tide med en mer detaljert utredning av høyhastighetstog i Norge, og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett settes av midler til dette.

Dette medlem viser til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har blitt enige om en flyseteavgift, for å i større grad sørge for at forurenser betaler. Dette medlem viser til at også Sosialistisk Venstreparti har foreslått dette gjentatte ganger, og er derfor positiv til innføringen av en slik avgift. Men dyrere flyreiser er bare halve svaret for å redusere klimautslippene. Det må også finnes reelle alternativer til fly, og da særlig mellom byene med størst flytrafikk.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ny utredning av høyhastighetstog mellom de store byene i Norge med sikte på utbygging.»

Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstrepartis i sitt alternative budsjett foreslår å øke støtten til trygge sykkelveier med 1 mrd. kroner. Dette inkluderer økt satsing på riksveiene, så vel som en satsing på tilskuddsordningen til sykkelveibygging for kommuner og fylkeskommuner over hele landet.

Dette medlem undrer seg over at regjeringen tror man kan kutte ut bevilgningene til nullutslippsteknologi i transportsektoren bare fordi Enova tar over ansvaret for arbeidet, og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås 200 mill. kroner i ekstra støtte til Enovas arbeid over Samferdselsdepartementets budsjett. Videre vil dette medlem vise til at Sosialistisk Venstrepartis også foreslår endringer i engangsavgiften i sitt alternative budsjett. Dette er viktig for å øke satsingen på nullutslippsteknologi i nybilsalget for bil, og raskest mulig gjøre nullutslippsbiler til det naturlig foretrukne valget. Dette medlemmener videre at arbeidet for innfasing av nullutslippsteknologi i tungtransporten må intensiveres og viser blant annet til Sosialistisk Venstrepartis foreslåtte endringer i drivstoffavgiftene som vil bidra til dette.

Dette medlem vil også minne regjeringen om Stortingets følgende tre vedtak:

• Stortinget ber regjeringen sørge for at kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff, av 3. februar 2015,

og

• Stortinget ber regjeringen sørge for at mål for klimautslipp i 2020 og 2030 er førende for regjeringens fremlegg til Nasjonal transportplan, av 15. juni 2015,

og

• Stortinget ber regjeringen i samarbeid med havneeierne lage en helhetlig plan for økt bruk av landstrøm i norske havner, herunder finansiering og virkemidler for å oppnå dette, av 3. februar 2015.

Dette medlemforventer framdrift i arbeidet med å følge opp disse vedtakene. Dette medlem mener videre at satsingen på nullutslippsteknologi i maritim sektor må styrkes blant annet ved å øke etterspørselen etter strømferjer. Dette kan bidra til at norsk verftsindustri vil få verdensledende kompetanse på en klimaløsning som vil bli etterspurt internasjonalt.

Dette medlem viser til at norsk verftsindustri er i verdensklasse og at denne næringa vil være svært sentral i den nødvendige omstillingen bort fra petroleumsbasert industri til en mer variert og grønn industri. Den kompetansen som er bygget opp gjennom tiår i leverandør- og verftsindustrien vil kunne levere løsninger som bidrar til at verden kan nå sine klimamål. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås en samlet satsing for elektrifisering av kysten. I tillegg til strømferjer er også utviklingen av andre elektrisk drevne båter, ikke minst til fiskeriflåten, en stor mulighet. Videre må det bygges ut infrastruktur langs kysten for å få tilstrekkelig med ladepunkter. Det krever en målrettet satsing, med både midler og strategier fra regjeringen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for ‘elektrifisering av kysten’, hvor utvikling av strømdrevne havgående fartøy får en sentral rolle.»

Dette medlem viser også til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås en dobling av støtten til bredbåndutbygging i distriktene.