3.2.19.1 Sammendrag

3.2.19.2 Komiteens merknader

3.2.19.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietviser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 19 settes til 4 250 000 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 850 000 000 kroner. Disse medlemmerviser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1.

3.2.19.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen. Disse medlemmer støtter avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen, hvor det foreslås å underregulere pris- og lønnsjusteringen av driftspostene på statsbudsjettet med til sammen 0,6 pst. Innsparingen skal primært foretas på områder hvor det forventes et mindreforbruk og på områder hvor det kan hentes ut effektiviseringsgevinster. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 med 303,262 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 303,262 mill. kroner til kap. 2309 post 1. Disse medlemmer foreslår imidlertid at kuttene reverseres i sin helhet for sykehusene, kriminalomsorgen og i Forsvaret, og viser til nærmere omtale under respektive rammeområder.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og forslaget om å stramme inn på underliggende etaters bruk av eksterne konsulenter med til sammen 400 mill. kroner. Det har vært en stor vekst i utgiftene til eksterne konsulenter, og resultatene har vært av varierende kvalitet. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 med 400 mill. kroner. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 400 mill. kroner til kap. 2309 post 1.

Disse medlemmer foreslår at ramme 19 settes til 3 546 738 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 553 262 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.19.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2016 omtales.

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

3.2.19.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 19 settes til 3 962 500 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 137 500 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.19.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 19 settes til 3 264 500 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 835 500 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1 og 2. Konkrete endringer på rammeområde 19 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem foreslår å avvikle eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 115 mill. kroner gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt under rammeområde 11 i denne innstilling. Dette medlem legger til grunn at avviklingen skjer i forbindelse med jordbruksoppgjøret våren 2016 og at det samtidig vurderes om det er behov for en form for omstillingsstøtte til de meieriene som i dag produserer Jarlsberg-ost til eksport.

Dette medlem viser i tillegg til at det i de siste budsjett har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen. Dette medlem støtter i så måte regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform hvor man foreslår å underregulere pris- og lønnsjusteringen av driftspostene på statsbudsjettet med 0,6 pst. Dette medlem mener det er fullt mulig å underregulere disse postene ytterligere og foreslår at «reformsatsen» settes til 1 pst., hvilket vil gi en ytterligere innsparing på 1 213 mill. kroner. Dette medlem foreslår i første omgang at denne reduksjonen føres teknisk under tilfeldige utgifter og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til postering på ulike poster eller andre effektiviseringstiltak med samme provenyvirkning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at det spares inn 1 213 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1–29). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2015. Alternativt til en lik reduksjon i alle driftsutgifter kan regjeringen fremme andre effektiviseringstiltak med samme provenyvirkning. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 1 213 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 1 213 mill. kroner til kap. 2309.»

Dette medlem viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart settes spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spørsmål 169 i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fra Venstre skriver også departementet at:

«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»

Dette medlem mener det må være både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene i det åpne marked og legger til grunn at et slikt salg kan innbringe minst 300 mill. kroner i 2015. Teknisk foreslår dette medlem at en slik merinntekt budsjetters under kap. 5309.29 Tilfeldige inntekter.

Dette medlem viser videre til regjeringens gjentatte forslag om å statliggjøre skatteinnkrevingsfunksjonen. Dette har i realiteten blitt avvist av Stortinget en rekke ganger, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015. Dette medlem mener at regjeringens budsjettering knyttet til overdragelse av skatteinnkrevingsfunksjonen med dertil hørende virksomhetsoverdragelse fra 1. juni 2016 tenderer til det uforsvarlige. Regjeringen legger opp til at 360 av dagens 1 374 ansatte knyttet til skatteinnkrevingsfunksjonen frivillig og øyeblikkelig skal fratre ved virksomhetsoverdragelsen 1. juni. Det er ikke satt av midler til lønn til flere enn 1 015 etter 1. juni, inkludert 50 nye stillinger til økt arbeidsgiverkontroll. Samtidig legges det opp til at innkrevingsoppgaven skal innføres med minst samme effektivitet og resultat som tidligere. Dette tilsvarer en umiddelbar effektivitetsforbedring på over 25 pst., nærmest over natten. I tillegg vil dette medlem peke på det faktum at statliggjøringen av skatteinnkrevingen er en betydelig omstillingsoppgave. Det er ikke lagt inn midler til omstillingen, ut over 27 mill. kroner til engangsutgifter (eiendom, kontorutstyr etc.). Denne bevilgningen skal også dekke engangsutgifter til overføring av oppgaver fra tolletaten. Det er på denne bakgrunn svært urealistisk at staten i 2016 skal kunne spare inn 207,5 mill. kroner slik regjeringen budsjetterer med. På spørsmål 354 fra Venstres gruppe svarer finansdepartementet noe kryptisk at «Dersom Skatteetaten skulle få flere ansatte enn behovet på 1 015 årsverk, vil etaten håndtere dette.»

Dette medlem mener i og for seg at det er betryggende at Skatteetaten vil håndtere å få flere ansatte enn regjeringen budsjetterer med, men at det er lite betryggende å lese regjeringens budsjettering når det gjelder den foreslåtte reformen. Dette medlem foreslår derfor å redusere posten ymse utgifter tilsvarende den tenkte budsjetterte innsparingseffekten på 207,5 mill. kroner.

Dette medlem ønsker større, sterkere og mer robuste kommuner. En forutsetning for å få dette til er at kommunene får flere, ikke færre oppgaver. Regjeringens forslag om statliggjøring av skatteinnkrevingsfunksjonen og forsøk med statlig eldreomsorg er skritt i feil retning.

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer under rammeområde 19, Tilfeldige utgifter og inntekter:

3.2.19.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 19 settes til 4 700 000 000 kroner, som er en reduksjon på 400 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og forslaget om å stramme inn på underliggende etaters bruk av eksterne konsulenter med til sammen 400 mill. kroner. Det har vært en stor vekst i utgiftene til eksterne konsulenter, og resultatene har vært av varierende kvalitet. Dette medlem mener det er på høy tid å iverksette tiltak for kutt i bruken av eksterne konsulenter, og i stedet bygge opp kompetansen i statlige etater. Dette arbeidet må koordineres av regjeringen. Dette medlem peker på at innsparingen en får vil komme de ulike etater til gode, gjennom økt handlingsrom. For å synliggjøre den samlede budsjettvirkningen foreslås det å redusere kap. 2309 post 1 med 400 mill. kroner.