3.2.4.1 Sammendrag

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 4 settes til 40 132 271 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 2 383 988 000 kroner. Disse medlemmer viser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1.Disse medlemmer mener at norsk utenriks- og utviklingspolitikk skal være bygget på tydelige prioriteringer, forankret i liberale verdier med et sterkt internasjonalt rettssystem, og ha som hovedformål å sikre sentrale nasjonale interesser. FN har derfor stått sentralt i vår utenrikspolitiske orientering. Norge skal være en troverdig og tillitsskapende aktør i arbeidet for mer demokratisk solidaritet. En utenrikspolitikk bygget på et forpliktende internasjonalt samarbeid sikrer at hovedlinjene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk befestes.

Disse medlemmer mener at Norge skal være en aktiv bidragsyter i FN, NATO og andre internasjonale organisasjoner, samt føre en offensiv Europapolitikk med mål om økt medvirkning og påvirkning gjennom EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU.

Disse medlemmer understreker at Norge, Europa og Europas nærområder står overfor et nytt, sammensatt og komplekst sikkerhetspolitisk bilde. Det skjer en urovekkende utvikling av ustabilitet og væpnet konflikt i våre sørlige nærområder, særlig Syria og Irak. Russlands folkerettsbrudd og illegale handlinger i Ukraina utfordrer våre euroatlantiske sikkerhetsstrukturer.

Disse medlemmer mener Norge skal prioritere sine NATO-forpliktelser og vise solidaritet med sine allierte NATO-land. Disse medlemmer mener dette er spesielt viktig nå sett i lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Disse medlemmer mener regjeringens entydige holdning til EUs sanksjonspolitikk er viktig for Norge og at vi også i fortsettelsen må følge og koordinere oss med EU landene på dette området.

Disse medlemmer mener at Norge, i tett samarbeid med andre land, skal ta et større ansvar for å oppnå varige resultater i utviklingspolitikken.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår det største bistandsbudsjettet noen sinne. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår en ytterligere økning som følge av akutte og omfattende kriser i Midtøsten og Afrika. Disse medlemmer støtter at de humanitære budsjettene øker, og at økningen i hovedsak er øremerket Syria-krisen. Norge vil fortsatt være blant de største giverne til Syria og nabolandene.

Disse medlemmerunderstreker at den ekstraordinære flyktningsituasjonen krever ekstraordinære tiltak. Det er nødvendig å omdisponere bistandsmidler for å dekke mottak av mennesker på flukt. Regelverket for rapportering av offisiell utviklingshjelp innebærer at mennesker på flukt kan få dekket sine behov for blant annet mat og husly første år i ankomstlandet over bistandsbudsjettet. Dette er i tråd med praksis i en rekke OECD-land, inklusive våre naboland Sverige, Danmark og Nederland. Den historiske satsingen på humanitær bistand til Syria og nabolandene berøres ikke av omprioriteringene.

Disse medlemmer støtter regjeringens mål om å opprettholde et høyt nivå på internasjonal bistand og ser på bistandspolitikken som et viktig fundament for å bekjempe fattigdom og fremme utvikling. Bistand innrettet mot konkrete felt som utdanning til barn og unge, helse og næringsutvikling sikrer en målrettet utvikling og legger fundamentet for en moderne og fremtidsrettet politikk på området. Gjennom tilgang til gode utdanningsinstitusjoner, helsevesen og arbeidsplasser kan mennesker på sikt arbeide seg varig ut av fattigdom.

Disse medlemmer imøteser regjeringens kraftløft for at Norge nå går i bresjen internasjonalt i arbeidet med utdanning for utvikling, især jenters rett til utdanning. Regjeringen viser lederskap ved den formidable økningen i støtten til utdanning i fattige land hvert år siden 2013. Utdanning for alle er ikke bare en menneskerett, det er en betingelse for vekst og utvikling.

Disse medlemmer støtter regjeringens løft på global helse med en økning i 2016. Med økningen settes det av over 3 mrd. kroner til blant annet bedret mødre- og barnehelse samt bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å se satsingen på utdanning i sammenheng med satsingen på helse.

Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på handelspolitikk og næringsutvikling i utviklingsland for å sikre gode vilkår for investeringer og jobbskaping i de fattigste landene. Tiltak som bekjemper korrupsjon, etablerer et godt investeringsklima og sikrer skatteinntekter til felles velferd, bidrar til å skape en varig vei ut av fattigdom. Gjennom økte bevilgninger til prosjekter i regi av Norfund øker den målrettede satsingen på prosjekter innen fornybar energi, og bidrar med det til et bærekraftig grunnlag for fremtidig vekst og utvikling.

Disse medlemmer understreker at globale trusler rammer Norge, vår sikkerhet og våre interesser og merker seg at regjeringen intensiverer arbeidet med å forebygge radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme i land og områder preget av konflikt og sårbarhet.

Disse medlemmer ser positivt på regjeringens signaler om en mer forenklet administrasjon av og kontroll knyttet til norske bistandsmidler i regjeringsplattformen. En større åpenhet omkring bistandsmidlene representerer en mer oppdatert utviklingspolitisk linje og er en viktig forutsetning for nasjonalt eierskap og nasjonal kontroll, i tråd med utviklingen i mange andre giverland.

Disse medlemmer er glad for retningsendringen mot systematiske evalueringer og mer åpenhet om omfanget, gjennomføringen og effektene av norsk utviklingspolitikk og mener det representerer en moderne og fremtidsrettet utviklingspolitikk.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at nordområdene er Norges strategisk viktigste satsingsområde i utenrikspolitikken. I disse områdene har vi grunnleggende nasjonale interesser og sikkerhetspolitiske utfordringer. Disse medlemmer merker seg at samarbeidspartiene har valgt å redusere denne satsingen med ytterligere 20 mill. kroner utover regjeringens reduksjon i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) under kap. 118 post 70, og foreslår at posten strykes.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av internasjonalt samarbeid for å sikre menneskerettigheter. Disse medlemmer vil fortsette arbeidet mot barne- og mødredødelighet, og fortsatt styrke arbeidet for å sikre kvinner rett til trygg seksuell og reproduktiv helse, inkludert trygge aborter. Videre vil disse medlemmer satse på utdanning til jenter og funksjonshemmede og bidra til å styrke homofiles rettigheter.

Disse medlemmer vil understreke de frivillige organisasjonenes og kulturens viktige rolle i bistandsarbeidet.

Disse medlemmer støtter det viktige arbeidet som skjer i FN og dets organer og vil understreke betydningen av at Norge fortsetter å være en betydelig bidragsyter til organisasjonen. FN er det internasjonale samfunnets viktigste politiske arena en helt sentral institusjon for internasjonal rettsutvikling, statsbygging, beskyttelse av menneskerettigheter, utviklings- og humanitær politikk og krisehåndtering. I dagens situasjon har FNs høykommissær for flyktninger en særlig viktig rolle og bør styrkes.

Disse medlemmer viser til samarbeidspartienes forslag til besparelser på Utenriksdepartementets budsjett på til sammen 390 mill. kroner, og finner ikke grunnlag for å støtte noen av forslagene. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av et fortsatt sterkt engasjement i nordområdene, av behovet for aktiv innsats for nedrustning, for innsats i ODA-godkjente land på Balkan og i øvrige OSSE-land, for støtte til palestinske flyktninger og for å opprettholde bidragene til FN-organisasjonene.

Disse medlemmer foreslår at ramme 4 settes til 39 992 783 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 2 244 500 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2016 omtales.

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem ser det er av stor betydning at budsjettavtalen sikret en økning av bistandsbudsjettet med 2,5 mrd. kroner, slik at de kraftige kuttene i sentrale kapitler kunne reverseres. Ved å konsentrere mye av bistandsøkningen om verdens fattigste og mest kriserammede områder, har innsatsen blitt vesentlig styrket, ikke minst i Afrika sør for Sahara.

Dette medlem vil særlig understreke betydningen av tilskuddet til Sivilt samfunn. Her var det foreslått en reduksjon til en tredjedel av tidligere nivå, etter at budsjettavtalen er tilført 1,3 mrd. kroner og dermed videreføres på nåværende nivå. Dette medlem vil også understreke betydningen av at overgangsbistand, som var foreslått avviklet, nå skal videreføres med en bevilgning på 200 mill. kroner for 2016. Slik bistand er særlig viktig for å stabilisere områder som er på veg ut av en krise, slik at en forebygger at det igjen oppstår en ny krisesituasjon med omfattende lidelser og flyktningstrømmer.

Dette medlem vil også framheve den vesentlige styrkingen av nødhjelp, FNs høykommissær for flyktninger, støtten til landbruksforskning og matvaresikkerhet, forskning og evaluering samt en rekke viktige bistandsorganer i FN, herunder UNDP og UNICEF. Dette medlem viser videre til styrkingen av budsjettene for viktige internasjonale miljøprosesser, fornybar energi og klima- og skogsatsingen. Dette medlem viser for øvrig til den samlede oversikt over de avtalte budsjettendringene som gis i fellesmerknadene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 41 367 283 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 3 619 000 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 4 settes til 41 371 004 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 3 622 721 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1 og 2. Konkrete endringer på rammeområde 4 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem viser til at utgangspunktet for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener dette målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi, miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det viktig at Norge yter bistand for å bekjempe fattigdom og at Norge respekterer demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling. Men Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati, respekt for grunnleggende menneskerettigheter og miljø, slik at det stimuleres til en positiv og bærekraftig global utvikling.

Dette medlem vil understreke at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien. Denne utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og internasjonale markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og politiske menneskerettigheter i de fleste stater, og fungerende internasjonalt samarbeid på en rekke områder. Det er, etter dette medlems mening, viktig å legge til rette for næringsutvikling i utviklingsland. På dette området er det en rekke positive satsinger i Prop. 1 S (2015–2016).

Dette medlem vil imidlertid understreke at det er viktig å opprettholde et høyt nivå på norske bistands- og utviklingsbidrag. Dette medlem er enig i at det er fornuftig å justere norsk bistandsinnsats på flere områder, men mener at justeringene må være målrettede, godt grunngitte og bredt forankret i Stortinget.

Dette medlem mener det er riktig å legge opp til at norsk stat-til-stat-bistand går til et begrenset antall land, til multilaterale institusjoner og til frivillige og ideelle organisasjoner for å sikre en god forvaltning. Det faktum at over 70 pst. av verdens fattige bor i mellominntektsland, gjør at politikken må innrettes mot fattigdomsbekjempelse på en ny måte. Dette medlem vil påpeke at det må være en balanse mellom stat-til-stat-bistand, støtte til multilaterale institusjoner, støtte til næringslivsetablering og støtte til sivilsamfunn. Dette medlem vil minne om at sivilsamfunn bl.a. har en viktig funksjon for et fungerende demokrati, for arbeidet med menneskerettigheter og for å ansvarliggjøre styresmaktene i de enkelte land.

Dette medlem vil i denne forbindelse også gjenta sin skepsis til praksisen med at flyktningtiltak i Norge godkjennes som utviklingshjelp (ODA). Dette medlem er kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer og en innarbeidet budsjetteknikk, men vil advare mot en utvikling der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand. Dette medlem har som prinsipielt utgangspunkt at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette medlem mener således at det for eksempel er uheldig å inkludere utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet – selv om dette er ODA-godkjent. Dette medlem viser til at Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 innebærer en rekke endringer i forhold til Prop. 1 S (2015–2016).

Dette medlem viser til at disposisjonene i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 blant annet innebærer å reversere og styrke regjeringens forslag under tilskudd til næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, sivilt samfunn, opplysningsarbeid og demokratistøtte, forskning og klimainnsats.

Dette medlem foreslår en reversering av kutt på sivilt samfunn, inkludert en reversering av kutt på informasjonsstøtten på 50 mill. kroner, og legger opp til en samlet økning på 450 mill. kroner til sivilsamfunn.

Dette medlem viser til at Venstre gjennom sitt forslag til statsbudsjett for 2016 videre vil opprioritere sivilsamfunn gjennom en noe mindre reduksjon i regionbevilgningen til Afrika på 150 mill. kroner. Denne reduksjonen er kutt i direkte stat-til-stat-bistand til myndigheter i land med høy korrupsjon og liten vilje til demokratisk utvikling.

Dette medlem ser positivt på regjeringens satsingsområder: utdanning, helse og næringsutvikling. I den videre innsatsen på utdanningsområdet vil det være viktig å satse mer på kvalitet i utdanningen, og at grupper som lett faller utenfor blir imøtesett med ekstra innsats, bl.a. funksjonshemmede.

Dette medlem mener at satsingen på likestilling må videreføres og styrkes. Verdensbanken har ved flere anledninger, bl.a. i Verdensbankens Development Report 2012, slått fast at mangel på likestilling mellom kjønn er et av de største hindrene til økonomisk vekst i mange fattige land. Det heter videre at i mange deler av verden gjenstår det stor avstand mellom løfter om likestilling og den hverdagen kvinner opplever.

Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at Stortinget ber regjeringen legge fram en revidert handlingsplan for likestilling i utviklings- og utenrikspolitikken.

Dette medlem mener det er avgjørende viktig å bygge opp kompetanse og kunnskap innen områdene fattigdomsbekjempelse og klima, samt ha en god og kunnskapsbasert forvaltning av utviklingspolitikken. Derfor viser dette medlem til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 med forslag om å øke bevilgningen til forskning, utvikling, evaluering og faglige rådgivningstjenester på drift med 50 mill. kroner, samt å styrke forskning med 60 mill. kroner. Resultat fra forskning både i Norge og i utviklingsland vil være både nyttig og nødvendig for å finne gode lokale og globale bærekraftige løsninger.

Dette medlem vil understreke betydningen av at miljø- og klimautfordringene møtes med løsninger, vilje og kapital i de internasjonale fora. Det grønne klimafondet understreker betydningen av å satse på kanaler for multilateral klimafinansiering til utviklingsland i de kommende årene. Dette medlem ønsker derfor en ytterligere kapitalisering av fondet for 2016 siden dette kan være avgjørende for å oppnå nye mål fra en klimaavtale på FNs klimakonferanse i Paris 2015. Dette medlem legger derfor opp til en styrking med 5 mill. kroner til klimatilpasning og 200 mill. kroner til Det grønne klimafondet gjennom en omprioritering fra klima- og skogsatsingen med tilsvarende beløp under rammeområde 13.

Dette medlem mener at Norge ikke skal bidra til støtte av narkotikaprogram i Iran som går via FN på 7 mill. kroner.

Som en del av omprioriteringen av midler til sivilsamfunn, vil dette medlem redusere det norske bidraget til GAVI-stiftelsen med 100 mill. kroner fra 1 590 mill. kroner til 1 490 mill. kroner. Tilsvarende vil dette medlem foreslå å redusere tapsavsetningen til Norfund med 125 mill. kroner.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. FNs høykommissær for flyktninger melder om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger. Den grufulle situasjonen i Syria og andre deler av Midtøsten aktualiserer dette ytterligere.

Dette medlem viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår en omdisponering på bistandsbudsjettet på om lag 4,2 mrd. kroner, hvorav om lag 3,8 mrd. kroner under rammeområde 4. Dette medlem mener at det kan forsvares å redusere enkelte poster knyttet til bistandsbudsjettet noe som følge av den store økningen i antall asylankomster til Norge, men ikke i nærheten av det omfang – og ikke minst den innretning – regjeringen legger opp til. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslår at det opprinnelige bistandsbudsjettet, slik det var foreslått fra regjeringen ved framleggelsen av forslaget til statsbudsjett for 2016, reduseres med om lag 500 mill. kroner for å finansiere deler av merkostnadene knyttet til økte asylankomster. Når det gjelder den konkrete fordeling mellom ulike områder av bistanden vises det til tabellen under.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 4, Utenriks:

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november 2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med at det foreslåtte kuttet i bistand blir reversert med 2,5 mrd. kroner, hvorav 2,35 mrd. kroner over rammeområde 4, som følge av avtalen. Spesielt har det vært viktig for Venstre å reversere det store foreslåtte kuttet i langsiktig bistand gjennom det sivile samfunn.

Dette medlem er også tilfreds med at Oslo Freedom Forum får en økt bevilging med 2 mill. kroner, i tråd med Venstres forslag til statsbudsjett for 2016.

Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2 i denne innstilling.

3.2.4.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 4 settes til 43 924 895 000 kroner, som er en økning på 6 176 612 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.

Dette medlem peker på at verden i dag står overfor betydelige utfordringer. I 2016 vil vi måtte forholde oss til klimakrisen, fire humanitære kriser definert som «nivå-3» av FN, og samtidig utfordringer for frihet og demokrati gjennom autoritære og voldelige strømninger i en rekke land. Dette medlem viser til at Norge er bundet til en rekke internasjonale forpliktelser. Flyktningsituasjonen vi står oppe i bør ikke diktere revisjon av internasjonale avtaler som flyktningkonvensjonen og bærekraftmålene. Dette medlem mener at det er nettopp i en krevende situasjon at vi må vise mer solidaritet, ikke mindre, og etterstrebe å møte de ambisiøse målsettingene satt av FN og våre forpliktelser etter folkeretten.

Dette medlem viser til uttalelse fra den 11. november i år fra generalsekretær i FN, Ban Ki-moon, hvor han advarer mot å kutte i internasjonal bistand for å finansiere flyktningutgifter i vertsland, og sier at økte flyktningutgifter ikke bør gå på bekostning av langsiktig bistand. Dette kan forsterke utfordringer verden står ovenfor og føre til en ond sirkel hvor verdens mest sårbare grupper verden over er de som taper. Dette medlem viser til at internasjonale regler åpner for at vi kan bruke en andel av utviklingsbistanden til flyktningtiltak i Norge. Dette medlem mener likevel at selv om det er mulig, betyr det ikke at det er klokt.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, som øker den humanitære bistanden til Syria og nærområdene til totalt 3 mrd., 1,75 mrd. utover regjeringens forslag. Dette medlem mener dette er et spørsmål om prioriteringer og politisk vilje.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å redusere bistanden gjennom sivilt samfunn over kap. 160 post 70 med 66 pst. sammenlignet med 2015. Dette medlem er svært kritisk til dette kuttet, og vil understreke at norsk utviklingspolitikk er god i stor grad på grunn av samarbeidet med et aktivt sivilsamfunn, og at sivile samfunnsorganisasjoner utgjør et unikt supplement til utviklingsinnsats gjennom myndighetsapparat og det multilaterale systemet. Dette medlem peker på at sivilsamfunnsbistanden leverer effektive resultater, og bidrar til solidaritetsbånd mellom folk i ulike land.

Dette medlem viser videre til at regjeringen foreslår å avvikle informasjonsstøtten. I dag er det om lag 50 norske organisasjoner som mottar støtte for å informere om globale spørsmål og skape debatt. Flere av disse har storparten av sine budsjetter dekket av informasjonsstøtten. FN-sambandet er en av disse, og vil måtte avvikle virksomheten ved årsskiftet med dette budsjettforslaget. De møter 80 000 skoleelever hvert år, og har årlig 2 millioner besøk på sine nettsider, hovedsakelig fra skoleverket. Dette medlem mener at utenriks- og utviklingspolitikken behøver kompetanse og kritiske røster, og at disse kuttene vil svekke en faglig og kritisk debatt om Norges rolle i verden og resultater av norsk bistand.

Dette medlem vil hevde at den internasjonale solidariteten også må være grønn. Mennesker i fattige land rammes aller hardest av klimaendringene, selv om de har bidratt minst til problemet. Dersom klimautslippene skal ned, må veksten i utviklingsland foregå på andre premisser enn veksten i Vesten. Dette er kun mulig dersom rike land bistår fattige land i arbeidet med å gjøre denne veksten grønn.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår betydelige kutt i bistand til fornybar energi og klimatiltak i fattige land så vel som skogpengene, kun måneder før klimatoppmøtet i Paris. Dette medlem mener dette er kortsiktig tenkning, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår til sammen 2,1 mrd. kroner til klimabistand utover regjeringens forslag, gjennom det grønne fondet, skogpenger, og klimatiltak og fornybar energi i fattige land.