Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre, viser til at budsjettavtalen innebærer at bevilgningen til post 70 Sivilt samfunn, for 2016 økes med 1 285 mill. kroner. Flertallet viser til at denne økningen innebærer at bevilgningen i 2016 holdes på om lag samme nivå som i 2015 og støtter dette.

Flertallet har notert seg at FN-sambandets og UNICEF Norges andel av opplysningsstøtten fra og med 2016 ikke skal dekkes av denne budsjettposten, men finansieres over kap. 170 post 76. Det frigjør 31 mill. kroner til annen bruk under denne posten. Budsjettforliket innebærer videre at støtten fra denne posten til tenketanker basert i USA reduseres med 15 mill. kroner. Virkningen av disse to endringer er at i alt 46 mill. kroner frigjøres til annen bruk under budsjettposten. Flertallet merker seg at dette i praksis betyr at tilgjengelige ressurser til gjenværende formål under denne posten blir 1 331 mill. kroner høyere enn foreslått i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, viser til at løyvingane til post 70 Sivilt samfunn, haldas likt som for statsbudsjettet 2015.

Dette fleirtalet merkar seg at regjeringa i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) føreslo å redusere løyvingane til post 70 med nær 1,3 mrd. kroner, samanlikna med løyvingane i 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative forslag til statsbudsjettet for 2016 hvor det foreslås at post 70 øker med 1 068 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til kap. 170 post 76, der Arbeiderpartiet går sammen med flertallet og legger inn 31 mill. kroner til FN-sambandet. Disse medlemmer reduserer derfor økningen under post 70 til 1 052 mill. kroner for inndekning.

Komiteen vil understreke at bevilgningen skal videreføre langsiktig bistand via sivilt samfunn for å bidra til demokratisering, realisering av menneskerettigheter, bærekraftig ressursforvaltning og reduksjon av fattigdom, i tråd med målene som er gjengitt i Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteen mener Norge har påtatt seg forpliktelser til å løfte menneskerettighetene til funksjonshemmede internasjonalt og bidra til at deres rett til utdanning, inkludert i konflikt, gis en særlig prioritet. Komiteen viser til viktigheten av å følge opp dette arbeidet og at funksjonshemmedes rettighetsarbeid må løftes særlig i norsk utenriks- og utviklingssamarbeid.

Komiteen viser til at støtten til opplysningsarbeid opprettholdes og at 60 mill. kroner øremerkes til dette under post 70. Formålet med bevilgningen skal være å bidra til å fremme demokratisk deltakelse, kritisk debatt og kunnskap om utviklingspolitiske temaer, jf. enstemmig merknad fra utenriks- og forsvarskomiteen i Innst. 7 S (2013–2014). Komiteen mener støtteavtaler i økende grad bør gjøres flerårige for å sikre økt forutsigbarhet og kvalitet i tiltakene. Framtidig støtte til FN-sambandet og UNICEF Norge flyttes til kap. 170 post 76 og omtales nærmere der. Komiteen har i arbeidet med oppdelingen av støtteordningen mottatt innspill fra flere berørte parter, herunder RORG-samarbeidet og fra FN-sambandet. Komiteen støtter de foreslåtte endringene, som innebærer at beløpet som øremerkes til opplysningsarbeid under posten reduseres fra 91 til 60 mill. kroner i 2016.

Komiteen er enig med regjeringen i at ordningen med demokratistøtte gjennom partier opprettholdes og foreslår at den videreføres minst på samme nivå som tidligere, dvs. med minst 8 mill. kroner innen rammen av kap. 160 post 70.

Komiteen viser til at mange av dei store demokratiske reformene verda har opplevd, har hatt sitt utspring frå arbeid i sivile organisasjonar. Eit døme er kvartetten for nasjonal dialog i Tunisia, som blir tildelt Nobels fredspris i 2015. Kvartetten for nasjonal dialog viste korleis sivile aktørar kan medverke til utvikling gjennom sivilt arbeid og samarbeid.

Komiteen peikar på at støtta via sivilt samfunn går til fleire hundre organisasjonar i utviklingsland. Desse organisasjonane arbeidar dagleg med mellom anna menneskerettar, likestilling, matsikkerheit, helse, utdanning og klimatilpassing. Dei er med på å byggje opp demokratiske strukturar og kjempar mot fattigdom i praksis.

Komiteen peikar på at mange av dei sivile organisasjonane som tek imot norsk bistand, arbeidar i land der menneskerettar står svakt. Innbyggjarane i desse landa er ofte sårbare for klimaendringar og andre kriser. Eit sterkt og uavhengig sivilt samfunn er avgjerande for demokratisk utvikling og arbeid mot fattigdom.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil i lys av den brutale forfølgelsen av livssynsminoriteter i noen områder, ikke minst i Midtøsten, be Utenriksdepartementet videreføre og øke innsatsen for slike gruppers grunnleggende menneskerettigheter og øremerke minst 15 mill. kroner av Norads forvaltning av kap. 160 post 70 til prosjekter for trosfrihet i 2016.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understrekar at så store kutt som regjeringa opphavleg føreslo, ville ha råka ei lang rekkje organisasjonar i utviklingsland og dermed mange millionar menneske som desse organisasjonane arbeider for å gje eit betre liv.

Desse medlemene peikar på at støtta via sivilt samfunn har vist seg minst like effektiv som anna bistand. Den har også vore underlagt meir systematiske faglege vurderingar og er under streng kontroll med tanke på effektivitet, resultat og korrupsjonssikring.

Desse medlemene understreker at det så langt har vore politisk semje om verdien av å støtte sivile organisasjonar som arbeidar for menneskerettar og demokrati, og at det ville vore svært uheldig om dette vart endra gjennom årets budsjett.

Desse medlemene viser til ei studie gjennomført for Norad i 2012 som viser at bistand til funksjonshemma er halvert frå år 2000 til 2010. Desse medlemene ser det som viktig at regjeringa sikrar ein vekst i løyvingane til styrking av funksjonshemma sine rettar.

Desse medlemene viser til at regjeringa føreslår å redusere bistanden gjennom sivilt samfunn over kap. 160 post 70 med 66 pst. samanlikna med 2015. Desse medlemene vil hevde at sivilsamfunnsbistanden leverar effektive resultat, og bidreg til solidaritetsband mellom folk i ulike land. Desse medlemene er svært kritiske til dette kuttet, som i praksis inneber ei fullstendig omlegging av norsk bistand med eit pennestrøk. Desse medlemene vil understreke at norsk utviklingspolitikk er god i stor grad på grunn av samarbeidet med eit aktivt sivilsamfunn, og at sivile samfunnsorganisasjonar utgjer eit unikt supplement til utviklingsinnsats gjennom myndigheitsapparat og det multilaterale systemet. Desse medlemene ser på det som alvorleg at det ikkje er framlagd noko fagleg grunngjeving for eit slikt kutt, og regjeringa har ikkje kunna vise til at Norad som fagdirektorat er blitt lytta til i denne prosessen.

Desse medlemene viser vidare til at regjeringa føreslår å avvikle informasjonsstøtta. I dag er det om lag 50 norske organisasjonar som mottar støtte for å informere om globale spørsmål og skape debatt. Desse medlemene viser til evaluering av informasjonsstøtta kor det er sprikande resultat på ulike prosjekt, og forstår behov for ei endring i strukturen til informasjonsstøtta. Desse medlemene er likevel sterkt kritiske til nedlegging av ordninga utan at det føreligg ei fagleg grunngjeving eller at det har vore ein større prosess på dette, og meiner kuttet bør reverserast i vente av ei omlegging av støtta. Desse medlemene vil peike på at kampanjar og prosjekt som har hatt stor rekkevidde og bidrege til monaleg debatt og kunnskapsspreiing i befolkninga om viktige utviklingspolitiske spørsmål, har hatt støtte frå denne ordninga, og vil med budsjettforslaget stå utan finansieringsmoglegheit til viktige kampanjar. Desse medlemene meiner at utanriks- og utviklingspolitikken treng kompetanse og kritiske røyster, og at desse kutta vil svekke ein fagleg og kritisk debatt om Noreg si rolle i verda og resultata av norsk bistand. Desse medlemene vil spesielt framheve at FN-sambandet som er dekka av informasjonsstøtta, som møter 80 000 skuleelevar kvart år og årleg har 2 millionar vitjingar på sine nettsider, hovudsakleg frå skuleverket, vil måtte avvikle verksemda ved årsskiftet med dette budsjettforslaget.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Venstre meiner Noreg bør bruke bistand aktivt for å medverke til at det blir produsert nok mat i verda og samstundes redusere klimautsleppa gjennom auka satsing på småskalaproduksjon i landbruket. Desse medlemene syner til at mellom anna Verdsbanken i sin rapport for 2008 viser at den mest effektive måten å redusere fattigdom på er å støtte småbønder i utviklingsland.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at om lag ein av tre personar i Afrika sør for Sahara i dag er definert som underernært. I dette området er matproduksjonen redusert dei siste åra, og det er lite rom for å ekspandere jordbruksarealet i mange land. Samstundes er usikkerheita om framtidas prisar på den internasjonale matmarknaden stor. Dersom det blir vanskelegare både å få tak i og betale for mat, vil nasjonal sjølvforsyning bli viktigare for kvart enkelt land. Dette gjer at det er viktig å styrkje jordbruket og kvart enkelt land si evne til å produsere mat om tilgangen på det internasjonale matmarknaden blir redusert.

Denne medlemen viser til tal frå FNs organisasjon for landbruk og ernæring som indikerer at Afrika dei seinaste åra har importert om lag ein fjerdepart av sitt matbehov. I dei siste tiåra har arealekspansjonen i Afrika stoppa opp. Med aukande folkesetnad og lite industri blir den eksisterande matproduksjonen delt på stadig fleire. Samstundes vert jorda utarma. Det hastar med å starte ei utvikling der produktiviteten i jordbruket aukar, basert på ei berekraftig forvalting av jorda, som kjem heile befolkninga til gode samt komande generasjonar.

Denne medlemen føreslår på denne bakgrunn at 150 mill. kroner av post 70 vert øyremerka til landbruksbistand og til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar og nettverk som medverkar til å styrkje eit berekraftig, klimavenleg landbruk.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett føreslår å reversere alle regjeringa sine føreslåtte kutt i løyvingane til sivilt samfunn. Senterpartiet føreslår å auke løyvingane til kap. 160 med 1,3 mrd. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Med dette vert støtta til sivilt samfunn og informasjonsstøtta oppretthaldt på same nivå som i dag.