Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2016 vedkommende Utenriksdepartementet mv. (rammeområde 4) og Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde 8)

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2016 under de kapitler som ble fordelt til komiteen på rammeområde 4 og 8 (utenriks og forsvar) ved Stortingets vedtak 13. oktober 2015, jf. Innst. 1 S (2015–2016).

2. Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 4 (Utenriks)

Komiteen viser til at bevilgningsforslag under 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Det vises til Innst. 5 S (2015–2016).

Oversikt over budsjettkapitler og poster rammeområde 4

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015–2016)

Utgifter

Utenriksdepartementet

100

Utenriksdepartementet

1

Driftsutgifter

2 102 115 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

12 242 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

17 250 000

70

Erstatning av skader på utenlandske ambassader

998 000

71

Diverse tilskudd

23 205 000

72

Hjelp til norske borgere i utlandet

169 000

103

Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

1

Driftsutgifter

49 494 000

104

Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

1

Driftsutgifter

9 567 000

115

Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

17 149 000

70

Tilskudd til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 1

49 242 000

116

Deltaking i internasjonale organisasjoner

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

1 551 475 000

117

EØS-finansieringsordningene

75

EØS-finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres

1 250 000 000

76

Den norske finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres

1 150 000 000

118

Nordområdetiltak mv.

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og 71

31 993 000

70

Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 1

320 079 000

71

Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv., kan overføres, kan nyttes under post 1

60 905 000

76

Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres

38 530 000

119

Globale sikkerhetstiltak

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

2 085 000

70

Globale sikkerhetstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 1

12 003 000

140

Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

1

Driftsutgifter

1 423 382 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

30 257 000

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

1

Driftsutgifter

233 908 000

144

Fredskorpset

1

Driftsutgifter

45 146 000

150

Bistand til Afrika

78

Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

1 984 640 000

151

Bistand til Asia

78

Regionbevilgning for Asia, kan overføres

591 500 000

152

Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

78

Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

556 000 000

153

Bistand til Latin-Amerika

78

Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres

30 000 000

160

Sivilt samfunn og demokratiutvikling

1

Driftsutgifter

10 131 000

70

Sivilt samfunn, kan overføres

670 471 000

77

Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres

142 000 000

161

Næringsutvikling

70

Næringsutvikling, kan overføres

139 000 000

75

NORFUND – tapsavsetting

375 000 000

163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

70

Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres

4 339 042 000

72

Menneskerettigheter, kan overføres

258 300 000

164

Fred, forsoning og demokrati

70

Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

405 900 000

71

ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres

225 000 000

72

Global sikkerhet, utvikling og nedrustning, kan overføres

244 700 000

73

Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

465 500 000

165

Forskning, kompetanseheving og evaluering

1

Driftsutgifter

90 677 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

237 000 000

70

Forskning, kan overføres

78 000 000

71

Faglig samarbeid, kan overføres

265 900 000

166

Miljø og bærekraftig utvikling mv.

70

Ymse tilskudd, kan overføres

5 500 000

72

Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres

597 200 000

74

Fornybar energi, kan overføres

270 000 000

167

Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

21

Spesielle driftsutgifter

7 326 430 000

168

Kvinners rettigheter og likestilling

70

Kvinners rettigheter og likestilling, kan overføres

263 500 000

169

Global helse og utdanning

1

Driftsutgifter

15 966 000

70

Global helse, kan overføres

3 065 000 000

73

Utdanning, kan overføres

1 732 000 000

170

FN-organisasjoner mv.

70

FNs utviklingsprogram (UNDP)

435 000 000

71

FNs befolkningsfond (UNFPA)

381 000 000

72

FNs barnefond (UNICEF)

475 000 000

73

Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

212 000 000

74

FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR)

300 000 000

75

FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

150 000 000

76

FN og globale utfordringer, kan overføres

192 300 000

77

FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres

100 000 000

78

Bidrag andre FN-organisasjoner mv., kan overføres

212 300 000

79

Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres

47 000 000

81

Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres

25 000 000

82

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres

55 000 000

83

Verdens helseorganisasjon (WHO), kan overføres

208 500 000

171

Multilaterale finansinstitusjoner

70

Verdensbanken, kan overføres

866 000 000

71

Regionale banker og fond, kan overføres

820 500 000

72

Strategisk samarbeid med multilaterale utviklingsbanker og finansinstitusjoner, kan overføres

110 500 000

172

Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

70

Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres

270 000 000

Justis- og beredskapsdepartementet

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd

302 881 000

Sum utgifter rammeområde 4

37 978 532 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3100

Utenriksdepartementet

1

Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene

16 196 000

2

Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

167 309 000

5

Refusjon spesialutsendinger mv.

46 744 000

Sum inntekter rammeområde 4

230 249 000

Netto rammeområde 4

37 748 283 000

2.1 Sammendrag

Regjeringen Solberg la 7. oktober 2015 frem Prop. 1 S (2015–2016) og 30. oktober 2015 Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Ved vedtak i Stortinget 3. desember 2015 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 endelig fastsatt til kr 40 132 271 000, jf. Innst. 2 S (2015–2016). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

2.1.1 Programområdene

I Prop. 1 S (2015–2016) fra Utenriksdepartementet er det i del I pkt. 9 gitt en nærmere beskrivelse av programområde 2 som omfatter utenriksforvaltningen og i del I pkt. 10 er det redegjort for programområdet 3 som dekker internasjonal bistand.

2.1.2 Omtale av spesielle tema

I proposisjonens del III gis det en omtale av følgende tema:

  • Nordområdepolitikken – Langsiktig satsing på kunnskap, næring, infrastruktur, beredskap og samarbeid i nord

  • Samstemtrapport 2015. Fred, sikkerhet og utvikling

  • Tusenårsmålene og status for måloppnåelse 2015

  • Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk

  • Likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken

  • Likestilling og ikke-diskriminering i utenrikstjenesten

  • Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlige foretak under Utenriksdepartementet

2.1.3 Justis- og politidepartementet, kap. 480 Svalbardbudsjettet

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer svalbardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. Bakgrunnen for dette er artikkel 8 i Svalbardtraktaten som begrenser adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard og hvordan disse midlene kan anvendes. De skatter og avgifter som innkreves på Svalbard skal i sin helhet komme Svalbard til gode. Stortinget sluttet seg til regjeringens ønske om å videreføre ordningen med eget svalbardbudsjett under behandlingen av St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard.

Budsjettrammen for svalbardbudsjettet for 2016 er 450 915 000 kroner. Dette er en økning på 33 013 mill. kroner eller 7,9 pst. i forhold til vedtatt budsjett for 2015. Det vises til komiteens innstilling om svalbardbudsjettet 2016, Innst. 17 S (2015–2016).

2.2 Komiteens alminnelige merknader – rammeområde 4

Komiteen viser til at regjeringen vil føre en utenrikspolitikk forankret i folkeretten og bygget på forpliktende internasjonalt samarbeid. Det legges vekt på sikring av sentrale norske interesser, bidrag til internasjonal avspenning, sikkerhet og stabilitet, økonomisk utvikling og varig fattigdomsreduksjon. Respekt for demokrati og menneskerettigheter og et forpliktende samarbeid er sentrale premisser for norsk utenrikspolitikk. Komiteen mener det er viktig at Norges linje er forutsigbar over tid uavhengig av skiftende regjeringer.

Komiteen vil understreke betydningen av å kanalisere innsatsen til områder hvor Norge kan gjøre en forskjell. Det er viktig at arbeidet for å redusere barne- og mødredødelighet videreføres og at Norge tar en lederrolle i arbeidet for å sikre alle rett til utdanning.

Komiteen er enig i at handel er av stor betydning for å skape varig utvikling, men vil samtidig understreke viktigheten av at det etableres mekanismer som sikrer en mer rettferdig fordeling.

Komiteen viser til at hovedlinjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger fast, basert på deltakelse og betydelig støtte til FN, medlemskap i NATO, det transatlantiske forholdet og et nært samarbeid med våre naboer i Norden, i EU og i det øvrige Europa.

Komiteen viser til at regjeringen har utnevnt en egen statsråd for samordning av EØS-saker og oppnevnt et eget europautvalg. Det er viktig at Norge aktivt engasjerer seg i disse spørsmålene.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Senterpartiet vil peike på at det går ei finstemt grense mellom å ta i vare Noreg sine interesser gjennom samarbeid med EU på den eine sida og avgjeving av suverenitet og dermed svekking av Noreg sine interesser på den andre sida. Desse medlemene vil understreke at det er ei viktig oppgåve for ei kvar regjering å sikre og styrke det norske folkestyret i tråd med det norske folk sin vilje.

Komiteen vil peke på nordområdenes store strategiske betydning for Norge. Issmelting og tilgang til nye handelsveier som følge av klimaendringer og økt aktivitet bidrar til større oppmerksomhet og behov for avklaring. Komiteen forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med konkrete forslag til videreutvikling av satsingen i nord.

Russlands annektering av Krim og konflikten i Ukraina har skapt alvorlige sikkerhetsutfordringer i Europa. Til tross for dette anser komiteen at et fast, avklart og konstruktivt forhold til Russland er viktig. Dette blant annet for å sikre en bærekraftig fiskeriforvaltning, redningssamarbeid og videreutvikling av folk-til-folk-samarbeidet.

Komiteen vil understreke betydningen av internasjonalt samarbeid for å løse klimautfordringene.

Komiteen støtter regjeringens arbeid for et moderne, sterkt og mer effektivt FN. Det er viktig at Norge fortsetter som en stabil og påregnelig bidragsyter.

Komiteen viser til de nye bærekraftmålene vedtatt av FNs generalforsamling i oktober 2015, som Norge også har sluttet seg til. Avtalen innebærer 17 mål innenfor dimensjonene klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Komiteen vil understreke at målene er forpliktende for alle land, utviklingsland og mellominntektsland så vel som industriland. Komiteen vil be regjeringen om å komme tilbake til Stortinget om dette på en egnet måte.

Utenrikstjenesten skal fremme kulturlivets internasjonale interesser. Komiteen vil fremheve betydningen av en sterk kultursektor med gode internasjonale forbindelser.

Komiteen viser til at det er tverrpolitisk enighet om at satsing på kvinner og likestilling er en av grunnpilarene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk og at dette arbeidet trenger norsk støtte i en tid hvor arbeidet settes tilbake i mange deler av verden.

2.2.1 Hovedprioritering og primærstandpunkt for de ulike fraksjonene – rammeområde 4

Tabellen under viser Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2015–2016), samt primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, slik de framkommer i tillegget til finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015–2016)

H, FrP, KrF1), V

A

Sp

V

SV

Utgifter rammeområde 4 (i tusen kroner)

100

Utenriksdepartementet

1

Driftsutgifter

2 102 115

2 100 185 (-1 930)

2 102 115 (0)

2 102 115 (0)

2 102 115 (0)

2 102 115 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

12 242

12 231 (-11)

12 242 (0)

12 242 (0)

12 242 (0)

12 242 (0)

71

Diverse tilskudd

23 205

25 205 (+2 000)

23 205 (0)

23 205 (0)

25 205 (+2 000)

23 205 (0)

103

Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

1

Driftsutgifter

49 494

49 439 (-55)

49 494 (0)

49 494 (0)

49 494 (0)

49 494 (0)

104

Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

1

Driftsutgifter

9 567

9 558 (-9)

9 567 (0)

9 567 (0)

9 567 (0)

9 567 (0)

115

Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

1

Driftsutgifter

17 149

17 122 (-27)

17 149 (0)

17 149 (0)

17 149 (0)

17 149 (0)

70

Tilskudd til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

49 242

49 242 (0)

64 242 (+15 000)

49 242 (0)

71 242 (+22 000)

79 242 (+30 000)

117

EØS-finansieringsordningene

75

EØS-finansieringsordningen 2009-2014

1 250 000

1 250 000 (0)

1 250 000 (0)

1 000 000 (-250 000)

1 250 000 (0)

1 250 000 (0)

76

Den norske finansieringsordningen 2009–2014

1 150 000

1 150 000 (0)

1 150 000 (0)

900 000 (-250 000)

1 150 000 (0)

1 150 000 (0)

118

Nordområdetiltak mv.

1

Driftsutgifter

31 993

31 967 (-26)

31 993 (0)

31 993 (0)

31 993 (0)

31 993 (0)

70

Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland

320 079

300 079 (-20 000)

350 079 (+30 000)

320 079 (0)

320 079 (0)

320 079 (0)

119

Globale sikkerhetstiltak

1

Driftsutgifter

2 085

2 083 (-2)

2 085 (0)

2 085 (0)

2 085 (0)

0 (-2 085)

70

Globale sikkerhetstiltak

12 003

12 003 (0)

12 003 (0)

12 003 (0)

12 003 (0)

0 (-12 003)

140

Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

1

Driftsutgifter

1 423 382

1 431 636 (+8 254)

1 423 382 (0)

1 423 382 (0)

1 423 382 (0)

1 328 382 (-95 000)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

30 257

30 257 (0)

30 257 (0)

30 257 (0)

30 257 (0)

15 257 (-15 000)

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

1

Driftsutgifter

233 908

236 172 (+2 264)

236 408 (+2 500)

233 908 (0)

233 908 (0)

233 908 (0)

144

Fredskorpset

1

Driftsutgifter

45 146

45 101 (-45)

45 146 (0)

45 146 (0)

45 146 (0)

45 146 (0)

150

Bistand til Afrika

78

Regionbevilgning for Afrika

1 984 640

2 094 640 (+110 000)

2 007 640 (+23 000)

2 051 940 (+67 300)

2 085 600 (+100 960)

2 104 640 (+120 000)

151

Bistand til Asia

78

Regionbevilgning for Asia

591 500

591 500 (0)

686 500 (+95 000)

591 500 (0)

691 500 (+100 000)

706 500 (+115 000)

153

Bistand til Latin-Amerika

78

Regionbevilgning for Latin-Amerika

30 000

80 000 (+50 000)

100 000 (+70 000)

104 000 (+74 000)

100 000 (+70 000)

140 000 (+110 000)

160

Sivilt samfunn og demokratiutvikling

1

Driftsutgifter

10 131

22 110 (+11 979)

16 131 (+6 000)

16 131 (+6 000)

16 152 (+6 021)

16 131 (+6 000)

70

Sivilt samfunn

670 471

1 955 471 (+1 285 000)

1 722 471 (+1 052 000)

1 965 171 (+1 294 700)

2 089 211 (+1 418 740)

2 039 171 (+1 368 700)

77

Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset

142 000

142 000 (0)

142 000 (0)

142 000 (0)

160 000 (+18 000)

150 000 (+8 000)

161

Næringsutvikling

70

Næringsutvikling

139 000

139 000 (0)

139 000 (0)

204 000 (+65 000)

269 000 (+130 000)

139 000 (0)

75

NORFUND – tapsavsetting

375 000

375 000 (0)

300 000 (-75 000)

375 000 (0)

125 000 (-250 000)

375 000 (0)

162

Overgangsbistand

70

Overgangsbistand

0

200 000 (+200 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

162

Overgangsbistand (gap)

70

Overgangsbistand (gap)

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

200 000 (+200 000)

163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

70

Nødhjelp og humanitær bistand

4 339 042

4 389 042 (+50 000)

4 339 042 (0)

6 089 042 (+1 750 000)

4 339 042 (0)

6 089 042 (+1 750 000)

72

Menneskerettigheter

258 300

298 300 (+40 000)

298 300 (+40 000)

258 300 (0)

383 300 (+125 000)

383 300 (+125 000)

164

Fred, forsoning og demokrati

70

Fred, forsoning og demokratitiltak

405 900

390 900 (-15 000)

490 900 (+85 000)

405 900 (0)

655 900 (+250 000)

540 900 (+135 000)

71

ODA-godkjente land på Balkan

225 000

175 000 (-50 000)

225 000 (0)

225 000 (0)

265 000 (+40 000)

315 000 (+90 000)

72

Global sikkerhet, utvikling og nedrustning

244 700

154 700 (-90 000)

244 700 (0)

244 700 (0)

244 700 (0)

194 700 (-50 000)

73

Andre ODA-godkjente OSSE-land

465 500

365 500 (-100 000)

465 500 (0)

415 500 (-50 000)

595 500 (+130 000)

585 500 (+120 000)

165

Forskning, kompetanseheving og evaluering

1

Driftsutgifter

90 677

120 537 (+29 860)

90 677 (0)

90 677 (0)

140 677 (+50 000)

90 677 (0)

70

Forskning

78 000

148 000 (+70 000)

148 000 (+70 000)

78 000 (0)

183 000 (+105 000)

123 000 (+45 000)

71

Faglig samarbeid

265 900

305 900 (+40 000)

265 900 (0)

265 900 (0)

265 900 (0)

315 900 (+50 000)

166

Miljø og bærekraftig utvikling mv.

72

Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling

597 200

767 200 (+170 000)

712 200 (+115 000)

722 200 (+125 000)

1 052 200 (+455 000)

1 497 200 (+900 000)

74

Fornybar energi

270 000

470 000 (+200 000)

670 000 (+400 000)

530 000 (+260 000)

790 000 (+520 000)

1 165 000 (+895 000)

167

Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

21

Spesielle driftsutgifter

7 326 430

7 381 924 (+55 494)

7 326 430 (0)

7 423 430 (+97 000)

7 326 430 (0)

7 618 630 (+292 200)

168

Kvinners rettigheter og likestilling

70

Kvinners rettigheter og likestilling

263 500

293 500 (+30 000)

313 500 (+50 000)

363 500 (+100 000)

313 500 (+50 000)

313 500 (+50 000)

169

Global helse og utdanning

1

Driftsutgifter

15 966

15 958 (-8)

15 966 (0)

15 966 (0)

15 966 (0)

15 966 (0)

70

Global helse

3 065 000

3 065 000 (0)

3 065 000 (0)

3 065 000 (0)

2 965 000 (-100 000)

2 865 000 (-200 000)

73

Utdanning

1 732 000

1 732 000 (0)

1 622 000 (-110 000)

1 632 000 (-100 000)

1 732 000 (0)

1 652 000 (-80 000)

170

FN-organisasjoner mv.

70

FNs utviklingsprogram (UNDP)

435 000

565 000 (+130 000)

545 000 (+110 000)

660 000 (+225 000)

553 000 (+118 000)

555 000 (+120 000)

71

FNs befolkningsfond (UNFPA)

381 000

401 000 (+20 000)

431 000 (+50 000)

431 000 (+50 000)

431 000 (+50 000)

406 000 (+25 000)

72

FNs barnefond (UNICEF)

475 000

505 000 (+30 000)

505 000 (+30 000)

525 000 (+50 000)

400 000 (-75 000)

490 000 (+15 000)

73

Verdens matvareprogram (WFP)

212 000

237 000 (+25 000)

237 000 (+25 000)

212 000 (0)

212 000 (0)

212 000 (0)

74

FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR)

300 000

350 000 (+50 000)

350 000 (+50 000)

300 000 (0)

300 000 (0)

300 000 (0)

75

FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

150 000

125 000 (-25 000)

150 000 (0)

150 000 (0)

150 000 (0)

150 000 (0)

76

FN og globale utfordringer

192 300

223 300 (+31 000)

223 300 (+ 31 000)

242 300 (+50 000)

292 300 (+100 000)

242 300 (+50 000)

77

FNs aidsprogram (UNAIDS)

100 000

120 000 (+20 000)

140 000 (+40 000)

100 000 (0)

150 000 (+50 000)

165 000 (+65 000)

78

Bidrag andre FN-organisasjoner mv.

212 300

187 300 (-25 000)

212 300 (0)

212 300 (0)

112 300 (-100 000)

212 300 (0)

79

Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps

47 000

47 000 (0)

47 000 (0)

47 000 (0)

77 000 (+30 000)

67 000 (+20 000)

81

Tilskudd til internasjonal landbruksforskning

25 000

105 000 (+80 000)

25 000 (0)

140 000 (+115 000)

100 000 (+75 000)

115 000 (+90 000)

82

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)

55 000

75 000 (+20 000)

95 000 (+40 000)

95 000 (+40 000)

95 000 (+40 000)

95 000 (+40 000)

83

Verdens helseorganisasjon (WHO)

208 500

183 500 (-25 000)

208 500 (0)

208 500 (0)

208 500 (0)

208 500 (0)

171

Multilaterale finansinstitusjoner

70

Verdensbanken

866 000

841 000 (-25 000)

866 000 (0)

816 000 (-50 000)

866 000 (0)

716 000 (-150 000)

71

Regionale banker og fond

820 500

820 500 (0)

820 500 (0)

770 500 (-50 000)

808 500 (-12 000)

766 300 (-54 200)

72

Strategisk samarbeid med multilaterale utviklingsbanker og finansinstitusjoner

110 500

110 500 (0)

110 500 (0)

110 500 (0)

214 500 (+104 000)

110 500 (0)

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd

302 881

302 891 (+10)

302 881 (0)

302 881 (0)

302 881 (0)

302 881 (0)

Sum utgifter rammeområde 4

37 978 532

40 362 280 (+2 383 748)

40 223 032 (+2 244 500)

41 597 532 (+3 619 000)

41 601 253 (+3 622 721)

44 155 144 (+6 176 612)

Inntekter rammeområde 4 (i tusen kroner)

3100

Utenriksdepartementet

1

Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene

16 196

16 180 (-16)

16 196 (0)

16 196 (0)

16 196 (0)

16 196 (0)

2

Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

167 309

167 132 (-177)

167 309 (0)

167 309 (0)

167 309 (0)

167 309 (0)

5

Refusjon spesialutsendinger mv.

46 744

46 697 (-47)

46 744 (0)

46 744 (0)

46 744 (0)

46 744 (0)

Sum inntekter rammeområde 4

230 249

230 009 (-240)

230 249 (0)

230 249 (0)

230 249 (0)

230 249 (0)

Sum netto rammeområde 4

37 748 283

40 132 271 (+2 383 988)

39 992 783 (+2 244 500)

41 367 283 (+3 619 000)

41 371 004 (+3 622 721)

43 924 895 (+6 176 612)

1) Da det allerede var inngått en budsjettavtale, valgte Kristelig Folkeparti å ikke legge fram sitt alternative statsbudsjett til votering i finanskomiteens Innst. 2 (2015–2016). Kristelig Folkepartis alternative budsjett er derfor ikke gjengitt i tabellen, men i Kristelig Folkepartis generelle særmerknader om Utenriksdepartementets budsjett i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at norsk utenriks- og utviklingspolitikk skal være bygget på tydelige prioriteringer, forankret i liberale verdier og ha som hovedformål å sikre sentrale nasjonale interesser. Norge skal være en troverdig og tillitsskapende aktør i arbeidet for forsterket internasjonalt samarbeid.

En utenrikspolitikk bygget på et forpliktende internasjonalt samarbeid sikrer at hovedlinjene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk befestes.

Disse medlemmer mener at Norge skal være en aktiv bidragsyter i FN, NATO og andre internasjonale organisasjoner, samt føre en offensiv europapolitikk med mål om økt medvirkning og påvirkning gjennom EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU.

Disse medlemmer understreker at Norge, Europa og Europas nærområder står overfor et nytt, sammensatt og komplekst sikkerhetspolitisk bilde. Det skjer en urovekkende utvikling av ustabilitet og væpnet konflikt i våre sørlige nærområder, særlig Syria og Irak. Russlands folkerettsbrudd og illegale handlinger i Ukraina utfordrer euroatlantiske sikkerhetsstrukturer. Det er nødvendig at Norge prioriterer og viser solidaritet med våre allierte i NATO og koordinerer oss med våre partnere i EU.

Disse medlemmer mener at Norge, i tett samarbeid med andre land, skal ta et større ansvar for å oppnå varige resultater i utviklingspolitikken.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår det største bistandsbudsjettet noensinne, over 1 prosent av Norges samlede inntekter (BNI). Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår en ytterligere økning som følge av akutte og omfattende kriser i Midtøsten og Afrika. Budsjettforliket med samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre førte til at bistandsbudsjettet øker med ytterligere 2,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer støtter regjeringens mål om å opprettholde et høyt nivå på internasjonal bistand og ser på bistandspolitikken som et viktig fundament for å bekjempe fattigdom og fremme utvikling. Bistand innrettet mot konkrete felt som utdanning, helse og næringsutvikling sikrer en målrettet utvikling og legger fundamentet for en moderne og fremtidsrettet politikk på området. Gjennom tilgang til gode utdanningsinstitusjoner, helsevesen og arbeidsplasser kan mennesker på sikt arbeide seg varig ut av fattigdom.

Disse medlemmer understreker viktigheten av regjeringens kraftløft i det internasjonale arbeidet med utdanning for utvikling, især jenters rett til utdanning. Regjeringen viser lederskap ved den formidable økningen i støtten til utdanning i fattige land hvert år siden 2013. Utdanning for alle er ikke bare en menneskerett, det er en betingelse for vekst og utvikling.

Disse medlemmer støtter regjeringens løft på global helse med en økning i 2016. Med økningen settes det av over 3 mrd. kroner til blant annet bedret mødre- og barnehelse samt bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å se satsingen på utdanning i sammenheng med satsingen på helse.

Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på handelspolitikk og næringsutvikling i utviklingsland for å sikre gode vilkår for investeringer og jobbskaping i de fattigste landene. Tiltak som bekjemper korrupsjon, etablerer et godt investeringsklima og sikrer skatteinntekter til felles velferd, bidrar til å skape en varig vei ut av fattigdom. Gjennom økte bevilgninger til prosjekter i regi av Norfund øker den målrettede satsingen på prosjekter innen fornybar energi, og bidrar med det til et bærekraftig grunnlag for fremtidig vekst og utvikling.

Disse medlemmer understreker at globale trusler rammer Norge, vår sikkerhet og våre interesser, og merker seg at regjeringen intensiverer arbeidet med å forebygge radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme i land og områder preget av konflikt og sårbarhet.

Disse medlemmer ser positivt på regjeringens signaler om en mer forenklet administrasjon av og kontroll knyttet til norske bistandsmidler i regjeringsplattformen. En større åpenhet omkring bistandsmidlene representerer en mer oppdatert utviklingspolitisk linje og er en viktig forutsetning for nasjonalt eierskap og kontroll, i tråd med utviklingen i mange andre giverland.

Disse medlemmer er glad for retningsendringen mot systematiske evalueringer og mer åpenhet om omfanget, gjennomføringen og effektene av norsk utviklingspolitikk og mener det representerer en moderne og fremtidsrettet utviklingspolitikk.

Disse medlemmer mener Prop. 1 S (2015–2016) gjenspeiler regjeringsplattformens målsettinger på en god måte og slutter seg til de prioriteringer som er gjort.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at de alvorlige utfordringene vi står overfor med økt spenning i Europa, økte flyktningstrømmer fra konfliktene i Midtøsten og sammenbrutte stater og klimautfordringene bare møtes gjennom dialog og et sterkere internasjonalt forpliktende samarbeid.

Disse medlemmer viser til at FN er den viktigste organisasjonen for internasjonalt samarbeid og ser det som viktig å sikre organisasjonen forutsigbare rammer.

I en situasjon hvor det sikkerhetspolitiske klima er preget av ny spenning, ser disse medlemmer det som viktig å opprettholde dialogen og samarbeidet med Russland i nord, både folk-til-folk-samarbeidet og samarbeidet om fiskeriforvaltning, miljø, søk og redning, samt arbeide for et bedre samarbeidsklima mellom NATO og Russland.

Disse medlemmer ser nordområdene som vårt viktigste strategiske satsingsområde. Her møtes grunnleggende nasjonale interesser og sikkerhetspolitiske hensyn. Disse medlemmer etterlyser en sterkere prioritering av nordområdepolitikken fra regjeringens side, og styrker bevilgningen til nordområdesatsingen med 50 mill. kroner i forhold til budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre.

Disse medlemmer viser til at EØS-avtalen, Schengen-avtalen og andre samarbeidsavtaler med EU, knytter Norge til den europeiske integrasjonen og er grunnlaget for at norsk næringsliv er sikret forutsigbare og trygge rammevilkår på vårt viktigste eksportmarked. Den økte flyktning- og migrasjonsstrømmen til Europa gir nye utfordringer både for de enkelte land og for samarbeidet om forvaltningen av en felles yttergrense og asylsamarbeidet innad i samarbeidet.

Disse medlemmer ser det som viktig at Norge er en aktiv bidragsyter til å finne bedre løsninger på de utfordringene vi står oppe i, både innenfor Schengen- og Dublinsamarbeidet.

Disse medlemmer viser til at økonomisk utvikling, maktforskyvning, befolkningsvekst og migrasjons- og flyktningstrømmer endrer rammene for vår utviklingspolitikk. Store befolkningsgrupper er løftet ut av fattigdom, samtidig som ulikhetene innad i land øker. Disse medlemmer legger vekt på at norsk utviklingspolitikk også skal bidra, både til økonomisk vekst, arbeidsplasser og en god fordelingspolitikk.

I den nåværende situasjonen med store prekære humanitære katastrofer er det også nødvendig å prioritere humanitær nødhjelp.

Disse medlemmer mener bistandsorganisasjonene og det sivile samfunn er viktige medspillere, en effektiv kanal for norsk utviklingspolitikk og vil derfor opprettholde bevilgningene til disse på et høyt nivå.

Disse medlemmer har gjennom flere år prioritert innsatsen for bedret mødrehelse, mot barnedødelighet og vaksinasjon av verdens barn gjennom Gavi. Det er viktig at dette arbeidet fortsetter. Disse medlemmer vil videre vise til det omfattende arbeidet som utføres i felten av FNs ulike særorganisasjoner for bistand og utvikling. Disse medlemmer vil særlig peke på FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs flyktningorganisasjon (UNHCR) og FNs barnefond (UNICEF).

I tillegg utfører de mindre særorganisasjonene, som UN Women og FNs befolkningsfond (UNFPA), viktige oppgaver. Disse medlemmer ser det som nødvendig at basisbevilgningene til FN-organisasjonene opprettholdes på et høyt nivå.

Disse medlemmer støtter utdanningsløftet, og vil særlig peke på innsatsen for utdanning for jenter og funksjonshemmede og arbeidet knyttet til utdanning i konfliktområder.

Målet med Norges internasjonale kultursatsing er å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter, bidra til et aktivt og levende kulturliv og til at norsk kultur er en del av den globale utvikling innen kulturfeltet. Disse medlemmer styrker derfor bevilgningene til dette med 15 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at vi internasjonalt står overfor krevende utfordringer som Norge må møte med handlekraft i tråd med de verdier vår nasjon er bygd på. I en økonomisk situasjon preget av fall i oljeprisene, mener dette medlem at staten aktivt må tilrettelegge for omstilling og nye sikre jobber slik at vårt land unngår økt arbeidsledighet over tid. Norges deltakelse i EØS gir et viktig ankerfeste i det europeiske markedet samtidig som opprettholdelsen av en selvstendig norsk valuta gir drahjelp til økt konkurransekraft og omstilling. Dette medlem mener statsbudsjettet må brukes til å stabilisere norsk økonomi, fremme omstilling som gir nye arbeidsplasser og forsterke velferdssamfunnet.

Dette medlem vil peke på at sikkerhetssituasjonen for tiden sterkt er preget av at ekstreme islamistiske terrorgrupper destabiliserer flere land både i Midtøsten og andre områder og iverksetter terrorangrep mot sivile mål både der og i Europa. Etter en tid med sterk og berettiget internasjonal reaksjon mot Russlands folkerettsstridige intervensjon i Ukraina, er forholdet mellom Vesten og Russland dårlig. Dette medlem mener forsvar av folkeretten må være en bunnplanke i norsk utenrikspolitikk. Samtidig må vi arbeide målbevisst for et godt naboskap med Russland og for et bredt internasjonalt samarbeid om å bekjempe utfordringene fra internasjonal terrorisme. Uten at man skaper en større enighet om politiske løsninger og militære strategier, forsinkes arbeidet med å bringe Syria-krigen og andre flyktningeproduserende konflikter til opphør.

Dette medlem vil understreke at de humanitære krisene verden i dag står overfor, skaper et enormt behov for effektiv nødhjelp og langsiktig utviklingsbistand som kan forebygge nye kriser, nød og flyktningstrømmer. Derfor har Kristelig Folkeparti gitt en ansvarlig humanitær politikk og solidarisk utviklingspolitikk høy prioritet i forhandlingene om utenriksdepartementets del av statsbudsjettet for 2016.

Dette medlem viser til at for Kristelig Folkeparti har det vært viktig å bidra til samlende løsninger om statsbudsjettet og asyl- og flyktningpolitikken for å sikre at vi som nasjon mestrer de utfordringer vi nå står overfor på en ansvarlig måte. En solidarisk politikk både nasjonalt og internasjonalt er etter Kristelig Folkepartis syn nødvendig for å løse de mest krevende utfordringer i vår tid.

Etter at regjeringen i oktober 2015 la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2016, la Kristelig Folkeparti fram et alternativt statsbudsjett dagen før regjeringen la fram Tillegg 1 til Prop. 1 S (2015–2016). Kristelig Folkeparti viste der hvordan norsk bistand i fattige land kunne opprettholdes på samme nivå samtidig som det var satt av en kapitalbuffer for å finansiere forventet økning av flyktningutgifter i Norge. Etter at regjeringens nye utgiftsprognose for flyktningutgifter ble lagt fram i Prop 1 S Tillegg 1 (2015–2016), tilpasset Kristelig Folkeparti sitt budsjettalternativ til dette økte utgiftsnivået, og Kristelig Folkeparti la i budsjettforhandlingene fram et oppdatert budsjettalternativ hvor bistandsrammen ble økt med 4,2 mrd. kroner, dvs. samme sum som regjeringen foreslo å kutte i bistandsbudsjettet utenom kap. 167 Flyktningtiltak i Norge. Tabellen nedenfor viser endringene i forhold til regjeringens forslag fordelt på Utenriksdepartementets budsjettkapitler og poster (den del av bistandsbudsjettet som ligger under Klima- og miljødepartementet er ikke tatt med i tabellen):

Kristelig Folkepartis alternative budsjett 2016, rammeområde 4

Endringer i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) (Beløp i mill. kroner)

Kap.

Post

Beskrivelse av forslag

Endringer

Budsjettkapitler innen programområde 2: Utenriksforvaltning

118

70

Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland

19,5

Budsjettkapitler innenfor programområde 3: Utviklingshjelp

144

1

Fredskorpset; Driftsutgifter

0,0

150

78

Bistand til Afrika; Regionalbevilgning for Afrika

177,3

151

78

Bistand til Asia; Regionalbevilgning til Asia

193,0

153

78

Bistand til Midtøsten; Regionalbevilgning til Midtøsten

0,0

154

78

Bistand til Latin-Amerika; Regionalbevilgning til Latin-Amerika

110,0

160

1

Sivilt samfunn, Driftsutgifter (Fortsatt drift av Bistandsaktuelt)

6,0

160

70

Sivilt samfunn (inkludert «infostøtten» mv)

1 418,7

160

77

Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset

18,0

161

70

Næringsutvikling

130,0

162

70

Overgangsbistand

240,0

163

70

Nødhjelp og humanitær hjelp

150,0

163

72

Menneskerettigheter

125,0

164

70

Fred, forsoning og demokratitiltak

90,0

164

71

ODA-godkjente land på Balkan

50,0

164

72

Global sikkerhet, utvikling og nedrustning

-150,0

164

73

Andre ODA-godkjente OSSE-land

-20,0

165

1

Forskning, kompetanseheving og evaluering, Driftsutgifter

0,0

165

70

Forskning, kompetanseheving og evaluering, Forskning

65,0

165

71

Forskning, kompetanseheving og evaluering, Faglig samarbeid

70,0

166

72

Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling

210,0

166

74

Miljø og bærekraftig utvikling mv, Fornybar energi

310,0

168

70

Kvinners rettigheter og likestilling,

50,0

170

70

FNs utviklingsprogram (UNDP)

225,0

170

71

FNS befolkningsfond (UNFPA)

50,0

170

72

FNs barnefond

25,0

170

73

Verdens Matvareprogram (øke matproduksjon, forebygge sultkriser)

50,0

170

74

FNS høykommissær for flyktninger

170

76

FN og globale utfordringer

100,0

170

77

FNs Aidsprogram (UNAIDS)

75,0

170

79

Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps

30,0

170

81

Internasjonal landbruksforskning

115,0

170

82

FNs organisasjon For kvinners rettigheter og likestilling, UN Women

40,0

Netto økning på Utenriksdepartementets del av bistandsrammen

3 972,5

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo å styrke sentrale budsjettkapitler både innen nødhjelp og langsiktig utviklingsbistand. Økningen ga rom for forsterket satsing på utdanning, helsehjelp og matsikkerhet. Den ga virkemidler og ressurser til sterkere norske bidrag til demokratiutvikling, forebygging av krig og konflikt, internasjonal miljø- og klimapolitikk og fortsatt reduksjon av antall ekstremt fattige i verden. Kristelig Folkeparti spisset også innretningen av bistanden mot verdens fattigste i Afrika sør for Sahara og kanaliserte større midler gjennom sivilt samfunn i utviklings- og miljøarbeidet.

Dette medlem vil peke på at budsjettforhandlingene høsten 2015 ble sjeldent krevende siden det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) ble foreslått kutt på 4,2 mrd. kroner i bistandsbudsjettets kapitler utenom kap. 167 Flyktningtiltak i Norge. Dette medlem konstaterer at det i forhandlingene lyktes å fjerne størstedelen av dette kuttet ved at bistandsbudsjettet ble tilført 2,5 mrd. kroner ekstra. Gjennom omdisponeringer ble både nødhjelpsinnsatsen og langsiktig bistand til verdens fattigste områder, særlig i Afrika sør for Sahara, ytterligere styrket. Særlig positivt mener dette medlem det er at bevilgningene til sivilsamfunnets langsiktige utviklingsprosjekter videreføres uten reduksjoner.

Dette medlem viser for øvrig til generelle fellesmerknader fra komiteens flertall og til øvrige merknader under de ulike kapitler.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner det er eit overordna mål å medverke til eit samfunn med mindre ulikskap, både nasjonalt og globalt. Dette må vere eit klart mål med Noreg sin bistandspolitikk. Senterpartiet foreslår på denne bakgrunn i sitt alternative statsbudsjett å auke bistandsbudsjettet med om lag 4,2 mrd. kroner ut over regjeringa sitt forslag til statsbudsjett. Samanlikna med budsjettavtalen mellom samarbeidspartia, aukar Senterpartiet bistandsbudsjettet med om lag 1,3 mrd. kroner.

Denne medlemen peiker på at verda i dag står ovanfor ei av dei største humanitære krisene sidan 2. verdskrig. Det er eit historisk behov for akutt hjelp til millionar menneske som har svært knapp tilgang til mat, vatn, medisinar eller helsehjelp. Med dette som bakteppe, meiner Senterpartiet at Noreg i år må bidra med eit ekstraordinært stort budsjett til naudhjelp og humanitær bistand, spesielt i Syria, Irak og dei tilhøyrande nabolanda.

Denne medlemen viser til at mangelen på ressursar er så stor at mellom anna Verdas matvareprogram har vore tvinga til å skjære ned distribusjonen av mat. Dei har kutta utdelinga av matkupongar til mange av dei syriske flyktningane som oppheld seg i nærområda til Syria. I Jordan har over halvparten av dei som har motteke stønad til mat opplevd å miste den. Dette er ein situasjon omverda må ta større ansvar for. Noreg må no sikre eit kraftfullt løft i støtta til naudhjelp og humanitær bistand. Dermed sikrar me støtte til svært mange flyktningar som kan hjelpast i flyktningleirar og i Syria sine nærområde.

Denne medlemen peiker på at ei rekkje hjelpeorganisasjonar har understreka at Noreg i år burde gå føre som eit døme til etterfølging, og løyve 3 mrd. kroner til naudhjelp og humanitær bistand til Syria sine nærområde. Denne medlemen viser til at Senterpartiet har følgt opp dette i sitt alternative statsbudsjett. Det er uheldig at regjeringa og samarbeidspartia ikkje følgjer opp det same initiativet. I regjeringa sitt opphavlege budsjettforslag mangla det 1,75 mrd. kroner for å nå dette målet, og med budsjettavtala mellom regjeringa og samarbeidspartia manglar det framleis 1,7 mrd. kroner.

Denne medlemen understrekar at samstundes som me ser ei ufatteleg krise utspele seg no, må Noreg tenkje langsiktig i bistandspolitikken. Å syte for at alle menneske får dekka sine mest grunnleggjande behov må ha høgaste prioritet i bistandspolitikken, også i dei områda som ikkje er direkte råka av krig. Senterpartiet ynskjer at Noreg brukar meir ressursar på å gje fleire menneske sikker tilgang på trygg mat. Ei styrka satsing på landbruksbistand er difor ein sentral del av Senterpartiet sin bistandspolitikk.

Denne medlemen peikar på at studiar har vist at den mest effektive måten å redusere fattigdom på er å støtte småbønder i utviklingsland. Det er ingen andre næringar som kan måle seg med landbruket når det gjeld å skape sysselsetting og økonomiske ringverknader for dei aller fattigaste i verda. Noreg har høg kompetanse innan landbruket. Å styrke landbruket sin del av bistandsbudsjettet vil kunne gje viktig helsevinst, samt økonomiske og sosiale tilskot til mottakarlanda. Eit landbruk som gir auka produktivitet basert på ei berekraftig forvalting av jorda og naturressursane, er avgjerande for å løfte fleire menneske ut av fattigdom. Senterpartiet har som langsiktig mål at landbruksbistand skal utgjere minst 10 pst. av Noreg sitt bistandsbudsjett.

Denne medlemen understrekar at det for Senterpartiet er viktig å støtte opp om oppbygginga av nasjonalstatar som blir styrt gjennom eit levande folkestyre og desentralisering av makt. Spreiing av makt føreset eit aktivt sivilt samfunn i kvart land. Mange av dei store demokratiske reformene verda har opplevd, har hatt sitt utspring frå arbeid i sivile organisasjonar. Eit døme frå nyare tid er kvartetten for nasjonal dialog i Tunisia, som blir tildelt Nobels fredspris i 2015.

Denne medlemen peikar på at me i fleire land diverre ser ei sterkare avgrensing i rettane og handlingsrommet til sivilsamfunnet. Dette må takast på alvor. Senterpartiet satsar difor sterkt på støtte til sivilt samfunn og sivile organisasjonar. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å styrkje løyvingane til sivilt samfunn med nær 1,3 mrd. kroner, samanlikna med regjeringa sitt budsjett.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet ynskjer internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar og eit sterkt FN for å løyse globale utfordringar i fellesskap. Denne medlemen understrekar at FN sitt budsjett i dag er under kraftig press mellom anna som følgje av kutt frå store bidragsytarar. Dette gjer at fleire FN-organisasjonar må gjere store kutt i si støtte. Det er både i Noreg og verda si interesse å sikre eit sterkt FN som evnar å løyse globale utfordringar gjennom eit internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar. I ei tid der FN sitt budsjett er under sterkt press, må Noreg vidareføre sine løyvingar til FN-organisasjonane. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett reverserer regjeringa og samarbeidspartia sine kutt i løyvingane til FN sitt utviklingsfond, FN sitt befolkningsfond (UNFPA), FN sitt barnefond (UNICEF) og til FN sine organisasjonar for kvinner og likestilling.

Denne medlemen viser til at trass i regjeringa sine forslag om omfattande kutt i bistand i det opphavlege budsjettet deira, vert det ikkje drøfta å kutte i EØS-midlane. Denne medlemen understrekar at Noreg kan motverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enn gjennom å gje løyvingar som EØS-midlar. Denne medlemen viser til europameldinga, NOU 2012:2 Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU, der det er nedfelt at store delar av det norske bidraget i EØS-midlar går til støtte av kulturarv og miljøprosjekt, og at utvalet stiller spørsmål ved om og eventuelt i kor stor grad det tener føremålet om utjamning i levekår. Denne medlemen understreker at Noreg ikkje kan tillate kutt i den mest grunnleggjande bistanden, samstundes som ein held fram med å løyve midlar til prosjekt med svært uviss effekt. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å kutte 500 mill. kroner i EØS-midlane.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at utgangspunktet for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Dette medlem mener dette målet nås best gjennom å videreutvikle internasjonale institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi, miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For dette medlem er det viktig at Norge yter bistand for å bekjempe fattigdom og at vi respekterer demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling. Men dette medlem mener det er legitimt å stille krav om demokrati, respekt for grunnleggende menneskerettigheter og miljø, slik at vi kan stimulere til en positiv og bærekraftig global utvikling.

Dette medlem viser til FNs bærekraftmål som ble vedtatt 25. september 2015. Bærekraftmålene stiller enda høyere krav til FNs medlemsland enn det tusenårsmålene gjorde for 15 år siden. I interpellasjon fra representant Olemic Thommesen til statsminister Solberg 17. november 2015 understreket både interpellanten og statsministeren at det påhviler et stort ansvar både på Stortinget og alle partiene, og at det krever både pågangsmot og vilje for å nå de nye bærekraftsmålene. Målene peker frem mot 2030 og må forankres i de politiske partienes langsiktige arbeid. Dette medlem vil understreke at pågangsmot og vilje er påkrevd allerede nå, om det skal være mulig å se en måloppnåelse i 2030. Spesielt gjelder dette på miljø og klima. Mennesker i fattige land rammes aller hardest av klimaendringene, selv om de har bidratt minst til problemet.

Dette medlem vil understreke at globalisering og sunn markedsøkonomi har løftet mange mennesker ut av fattigdom. Antall og andel ekstrem fattigdom er betydelig redusert de senere årene. Det er, etter dette medlems mening, viktig å legge til rette for næringsutvikling og økonomisk vekst i utviklingsland. Rike land må bistå fattige land i arbeidet med å gjøre denne veksten grønn.

Dette medlem vil vise til den tverrpolitiske enigheten om at kvinner og likestilling er en av grunnpilarene i utenrikspolitikken, og vil vise til at regjeringens forslag til budsjett i liten grad beskriver hvordan denne innsatsen skal videreføres. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at Stortinget ber regjeringen legge fram en revidert handlingsplan for likestilling i utviklings- og utenrikspolitikken.

Dette medlem vil påpeke at sivilt samfunn (bl.a. frivillige og ideelle organisasjoner) har kompetanse og kapasitet som er viktig å bruke som virkemiddel for å styrke kapasitetsbygging i samfunn med svake styresett, og for å styrke arbeid med menneskerettigheter, likestilling og en bærekraftig utvikling.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 4 settes til 41 371 004 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 3 622 721 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1. Konkrete endringer på rammeområde 4 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale under.

Dette medlem vil imidlertid understreke at det er viktig å opprettholde et høyt nivå på norske bistands- og utviklingsbidrag. Dette medlem er enig i at det er fornuftig å justere norsk bistandsinnsats på flere områder, men mener at justeringene må være målrettede, godt grunngitte og bredt forankret i Stortinget.

Dette medlem mener det er riktig å legge opp til at norsk stat-til-stat-bistand går til et begrenset antall land, til multilaterale institusjoner og til frivillige og ideelle organisasjoner for å sikre en god forvaltning. Det faktum at over 70 prosent av verdens fattige bor i mellominntektsland, gjør at politikken må innrettes mot fattigdomsbekjempelse på en ny måte. Dette medlem vil påpeke at det må være en balanse mellom stat-til-stat-bistand, støtte til multilaterale institusjoner, støtte til næringslivsetablering og støtte til sivilsamfunn. Dette medlem vil minne om at sivilsamfunn bl.a. har en viktig funksjon for et fungerende demokrati, for arbeidet med menneskerettigheter og for å ansvarliggjøre styresmaktene i de enkelte land.

Dette medlem vil i denne forbindelse også gjenta sin skepsis til praksisen med at flyktningtiltak i Norge godkjennes som utviklingshjelp (ODA). Dette medlem er kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer og en innarbeidet budsjetteknikk, men vil advare mot en utvikling der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand. Dette medlem har som prinsipielt utgangspunkt at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette medlem mener således at det f.eks. er uheldig å inkludere utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet – selv om dette er ODA-godkjent. Dette medlem viser til at Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 innebærer en rekke endringer i forhold til Prop. 1 S (2015–2016).

Dette medlem viser til at disposisjonene i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 blant annet innebærer å reversere og styrke regjeringens forslag under tilskudd til næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, sivilt samfunn, opplysningsarbeid og demokratistøtte, forskning og klimainnsats.

Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det foreslås en reversering av kutt på sivilt samfunn, inkludert en reversering av kutt på informasjonsstøtten og legger opp til en samlet økning på vel 1,14 mrd. kroner på kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling.

Dette medlem ser positivt på regjeringens satsingsområder: utdanning, helse og næringsutvikling. I den videre innsatsen på utdanningsområdet vil det være viktig å satse mer på kvalitet i utdanningen, og at grupper som lett faller utenfor blir imøtesett med ekstra innsats, bl.a. funksjonshemmede.

Dette medlem mener at satsingen på likestilling må videreføres og styrkes. Verdensbanken har ved flere anledninger, bl.a. i Verdensbankens Development Report 2012, slått fast at mangel på likestilling mellom kjønn er et av de største hindrene til økonomisk vekst i mange fattige land. Det heter videre at i mange deler av verden gjenstår det stor avstand mellom løfter om likestilling og den hverdagen kvinner opplever.

Dette medlem mener det er avgjørende viktig å bygge opp kompetanse og kunnskap innen områdene fattigdomsbekjempelse og klima, samt ha en god og kunnskapsbasert forvaltning av utviklingspolitikken. Derfor viser dette medlem til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 med forslag om å øke bevilgningen til forskning, utvikling, evaluering og faglige rådgivningstjenester på drift med 155 mill. kroner. Resultat fra forskning både i Norge og i utviklingsland vil være både nyttig og nødvendig for å finne gode lokale og globale bærekraftige løsninger.

Dette medlem vil understreke betydningen av at miljø- og klimautfordringene møtes med løsninger, vilje og kapital i de internasjonale fora. Det grønne klimafondet understreker betydningen av å satse på kanaler for multilateral klimafinansiering til utviklingsland i de kommende årene. Dette medlem ønsker derfor en ytterligere kapitalisering av fondet for 2016 siden dette kan være avgjørende for å oppnå nye mål fra en klimaavtale på FNs klimakonferanse i Paris 2015. Dette medlem legger derfor opp til en reversering av kutt, og en styrking av innsats innenfor internasjonale miljøprosesser, bærekraftig utvikling og fornybar energi.

Dette medlem mener at Norge ikke skal bidra til støtte av narkotikaprogram i Iran som går via FN på 7 mill. kroner.

Som en del av omprioriteringen av midler til sivilsamfunn, vil dette medlem redusere det norske bidraget til Gavi med 100 mill. kroner fra 1 590 mill. kroner til 1 490 mill. kroner. Tilsvarende vil dette medlem foreslå å redusere tapsavsetningen til Norfund med 125 mill. kroner.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. FNs høykommissær for flyktninger melder om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger. Den grufulle situasjonen i Syria og andre deler av Midtøsten aktualiserer dette ytterligere.

Dette medlem viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår en omdisponering på bistandsbudsjettet på om lag 4,2 mrd. kroner, hvorav om lag 3,8 mrd. kroner under rammeområde 4. Dette medlem mener at det kan forsvares å redusere enkelte poster knyttet til bistandsbudsjettet som følge av den store økningen i antall asylankomster til Norge, men ikke i nærheten av det omfang – og ikke minst den innretning – regjeringen legger opp til. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslår at det opprinnelige bistandsbudsjettet slik det var foreslått fra regjeringen ved framleggelsen av forslaget til statsbudsjett for 2016, reduseres med om lag 500 mill. kroner for å finansiere deler av merkostnadene knyttet til økte asylankomster.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge 6 176 612 000 kroner på rammeområde 4 utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Dette medlem peker på at verden i dag står overfor betydelige utfordringer. I 2016 vil vi måtte forholde oss til klimakrisen, fire humanitære kriser definert som «nivå-3» av FN, og samtidig utfordringer for frihet og demokrati gjennom autoritære og voldelige strømninger i en rekke land. Dette medlem viser til at Norge er bundet til en rekke internasjonale forpliktelser. Flyktningsituasjonen vi står oppe i, bør ikke diktere revisjon av internasjonale avtaler som flyktningkonvensjonen og bærekraftsmålene. Dette medlem mener at det er nettopp i en krevende situasjon at vi må vise mer solidaritet, ikke mindre, og etterstrebe og møte de ambisiøse målsettingene satt av FN og oppfylle våre forpliktelser etter folkeretten.

Dette medlem men at det i regjeringens Prop. 1 S (2015–2016) og i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) gjøres dyptgripende endringer uten at disse har vært gjenstand for systematisk etterprøving eller åpen politisk debatt. Dette medlem viser til at regjeringens budsjettforslag innebærer store endringer uten en egen melding til Stortinget, som i praksis medfører mer makt til regjeringen.

Dette medlem viser til uttalelse fra den 11. november 2015 fra generalsekretær i FN, Ban Ki-moon, hvor han advarer mot å kutte i internasjonal bistand for å finansiere flyktningutgifter i vertsland, og sier at økte flyktningutgifter ikke bør gå på bekostning av langsiktig bistand. Dette kan forsterke utfordringer verden står ovenfor og føre til en ond sirkel hvor verdens mest sårbare grupper verden over er de som taper.

Dette medlem viser til at internasjonale regler åpner for at vi kan bruke en andel av utviklingsbistanden til flyktningtiltak i Norge. Det er likevel noe annet å finansiere en plutselig økning i flyktningutgifter gjennom kutt i bistandsbudsjettet. Dette medlem mener det er både usolidarisk og uklokt.

Dette medlem registrerer at forhandlingsresultatet med støttepartiene resulterte i reversering av noen av de opprinnelige reduksjonene, men at den totale bistanden unntatt ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge (kap. 167) likevel er på et betydelig lavere nivå enn fjoråret. Dette medlem mener dette er en uheldig utvikling og vil etterlyse en debatt rundt praksisen som regelverket åpner for.

Dette medlem er enig i at det behøves en debatt om innretningen på norsk bistand og hva som fungerer. Den enkle debatten handler gjerne om effektivitet, målt i hvor mange vaksiner vi bidrar til å gi, eller hvor mange ungdomsskolejenter som får gått på skole. Dette medlem mener det er like viktig å måle og bygge kunnskap om hvordan vi best kan bidra til strukturer og institusjoner som kan bidra til fattigdomsreduksjon, omfordeling og stabilitet og derigjennom bygge opp lands muligheter til selv å innfri grunnleggende rettigheter som helse, utdanning og like rettigheter til egen befolkning.

Dette medlem er bekymret for en nedprioritering av bistand på lengre sikt. Langsiktighet og en helhetlig tilnærming er avgjørende for å forebygge nye kriser og for å skape stabile og rettferdige samfunn i utviklingsland.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, som øker den humanitære bistanden til Syria og nærområdene til totalt 3 mrd. kroner, 1,7 mrd. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem vil vise til høringsinnspill fra elleve norske bistands- og solidaritetsorganisasjoner som påpeker at en økning til totalt 3 mrd. kroner i humanitær støtte til å avhjelpe situasjonen for flyktninger i Syria og nærområdene er et moderat anslag, gitt at antallet flyktninger øker og FNs hjelpeorganisasjoner så vel som sivilsamfunnet er svært underfinansierte.

Dette medlem mener dette er et spørsmål om prioriteringer og politisk vilje.

Dette medlem vil hevde at den internasjonale solidariteten også må være grønn. Mennesker i fattige land rammes aller hardest av klimaendringene, selv om de har bidratt minst til problemet. Dersom klimautslippene skal ned, må veksten i utviklingsland foregå på andre premisser enn veksten i vesten. Dette er kun mulig dersom rike land bistår fattige land i arbeidet med å gjøre denne veksten grønn.

Dette medlem viser til at regjeringen, også etter forhandlinger med støttepartiene, foreslår betydelige kutt i bistand til fornybar energi og klimatiltak i fattige land så vel som skogpengene, kun måneder før klimatoppmøtet i Paris. Det er dårlig klimapolitikk, og det er også et feil politisk signal inn mot et avgjørende forhandlingsmøte. Dette medlem mener dette er kortsiktig tenkning, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår til sammen 2,1 mrd. kroner til klimabistand utover regjeringens forslag, gjennom det grønne fondet, skogpenger, og klimatiltak og fornybar energi i fattige land.

Dette medlem viser til at norske organisasjoner bidrar med å styrke og bygge opp sterke sivilsamfunnsorganisasjoner i utviklingsland, noe som igjen er en forutsetning for velfungerende demokratier. Årets fredspristildeling til den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog viser potensialet av et samlet og sterkt sivilt samfunn for fredelig utvikling i et land i en svært utfordrende tid. Dette medlem mener at sivilsamfunnsbistanden spiller en sentral rolle i tillegg til bilateral og multilateral bistand. Sivilt samfunn når ut til de mest sårbare gruppene, og har gjennom mange års langsiktig arbeid utviklet nettverk og troverdighet som er avgjørende for å nå svake og utsatte grupper på en effektiv måte, for eksempel humanitær bistand. Dette medlem mener at rollen sivilsamfunnsorganisasjoner har i å bygge opp beredskap og tillit i et samfunn kan være avgjørende når kriser inntreffer, slik vi også har erfart i Norge. Dette medlem mener at sivilt samfunn også er et viktig korrektiv til statlige og næringslivsinteresser i autoritære og semi-autoritære stater. Dette medlem frykter at hvis satsingen på sivilt samfunn i utviklingspolitikken svekkes, vil det dermed kunne redusere mulighetene for å lykkes på andre satsingsområder.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor rammeområde 4 er økt med 6,2 mrd. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

2.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innen rammeområde 4 (utenriks)

Regjeringen Solberg la 7. oktober 2015 frem Prop. 1 S (2015–2016). I del 2 til Prop. 1 S (2015–2016) fra Utenriksdepartementet gir regjeringen detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt sine forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innen programområde 2 utenriksforvaltningen og programområde 3 internasjonal bistand.

Komiteens merknader til de enkelte kapitler innen rammeområde 4 er gitt nedenfor.

Kap. 100 og 3100 Utenriksdepartementet

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2015

1 971 588

Prop. 1 S (2015–2016)

2 158 280

Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)

2 155 979

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en økning på ca. 9,5 pst. på post 100 sammenliknet med saldert budsjett for 2015. Beløpet skal blant annet dekke diverse EØS- og internasjonale tiltak, større utstyrsanskaffelser, tilskudd til fremme av nordisk og transatlantisk samarbeid, forskning og opplysningsvirksomhet mv.

Komiteen har merket seg at arbeidet med å forenkle arbeidsprosesser og finne en hensiktsmessig fordeling av oppgaver mellom Utenriksdepartementet og utestasjonene, fortsetter. Videre søker man å samordne den norske utenrikstjenesten med tjenester fra andre nordiske land for å spare kostnader og styrke det nordiske samarbeidet.

Utenriksdepartementet har en viktig oppgave i å bidra til en serviceinnstilt, effektiv og samordnet utlendingsforvaltning. Komiteen registrerer at utenriksstasjonene regner med å håndtere nærmere 250 000 søknader innen utgangen av 2015.

Komiteen har videre merket seg at arbeidet med å sørge for trygge arbeids- og boforhold for egne ansatte og deres familier fortsatt har høy prioritet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til flertallsinnstillingen fra finanskomiteen hvor det er foreslått bevilget 2 mill. kroner til Oslo Freedom Forum over post 71. Flertallet viser til at bevilgning over post 71 etter dette er på 25 205 000 kroner.

Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2015

55 535

Forslag Prop. 1 S (2015–2016)

49 549

Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)

49 494

Komiteen viser til at det i regjeringens budsjett for 2016 foreslås bevilget 49 494 000 kroner. Komiteen registrerer at bevilgningen dekker utgifter knyttet til statsbesøk, besøk på stats- og regjeringsnivå og driften av regjeringens representasjonsanlegg.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2015

9 371

Forslag Prop. 1 S (2015–2016)

9 576

Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)

9 567

Komiteen viser til at regjeringen foreslår for 2016 å bevilge 9 567 000 kroner. Komiteen merker seg at bevilgningen dekker utgifter forbundet med kongefamiliens offisielle reiser til utlandet.

Komiteen mener kongeparet markedsfører Norge på en god måte og at det fremmer norske interesser ved besøksvirksomhet til utlandet.

Kap. 115 Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2015

64 731

Forslag Prop. 1 S (2015–2016)

66 418

Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)

66 391

Komiteen viser til at bevilgningene på denne posten skal dekke utgifter til et bredt spekter av oppgaver, som næringsfremme, kultur, norgesfremme og informasjonsoppgaver. Målsettingen er å bidra til at norske bedrifter og forsknings- og innovasjonsmiljøer lykkes internasjonalt, styrke norsk kulturlivs muligheter og kontaktflater internasjonalt, og styrke bilaterale kontaktflater med viktige samarbeidsland gjennom økt kunnskap om og forståelse for norske synspunkter og politikk.

Komiteen viser til at regjeringen ønsker å gjennomføre et taktskifte i arbeidet med å fremme norske næringsinteresser internasjonalt og at utenrikstjenesten skal styrkes som et instrument for dette. Utenriksstasjonene skal være aktive, målrettede og relevante samarbeidspartnere for næringslivet.

Regjeringen vil følge opp initiativene for et styrket samfunnsansvar for næringslivet gjennom Global Compact, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, og vektlegge statens rolle som veileder og tilrettelegger. Komiteen vil understreke betydningen av dette.

Komiteen viser til at det er etablert et prosjekt «Global kunnskap» mellom Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet som skal sikre målrettet og strategisk fremme av norske FoU-miljøer internasjonalt.

Komiteen merker seg at regjeringen ser kultursatsingen som en integrert del av arbeidet for norske interesser og at målet er å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter og bidra til at norsk kultur er en del av den globale utvikling innenfor de ulike kulturfeltene. Komiteen vil vektlegge betydningen av kulturtiltakene i nordområdesatsingen, som et bidrag til å bevare et godt samarbeidsklima og ivareta gode og åpne relasjoner mellom folkene i Barentsregionen.

Komiteen støtter omdisponeringen i budsjettet, slik at en større del av bevilgningen kan benyttes til tiltak, og mindre til administrasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til målet om å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter og vil understreke viktigheten av at tilskuddene til kulturformål opprettholdes på et høyt nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å øke post 70 med 15 mill. kroner til dette formålet utover regjeringens forslag.

Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2015

1 293 554

Forslag Prop. 1 S (2015–2016)

1 551 475

Komiteen vil understreke Norges interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer og konvensjoner. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling.

Komiteen støtter regjeringens krav til internasjonale organisasjoner som forvalter norske tilskudd om gode forebyggende tiltak, kontrollrutiner og reaksjoner basert på nulltoleranse for økonomiske misligheter. Dette må avklares i avtaler.

Komiteen støtter aktiv deltakelse i internasjonale organisasjoner. FN og NATO er i en særstilling i den sammenheng. Komiteen støtter også regjeringens støtte til de videre reformprosessene i FN for å styrke FNs rolle og evne til å oppfylle målene om fred og sikkerhet, internasjonal krisehåndtering, videreutvikling av internasjonale normer og standarder, arbeide for demokrati og fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling.

Komiteen vil understreke FNs viktige rolle i arbeidet med å oppfylle de nye bærekraftsmålene. Den sterke økningen i antall stater som rammes av sammenbrudd, porøse grenser og manglende evne til å opprettholde lov og orden, understreker også behovet for et sterkt og velfungerende FN.

Komiteen viser til at støtte til FNs fredsbevarende operasjoner er ett at mange elementer i regjeringens bidrag til et sterkt og relevant FN, og registrerer at den norske politiinnsatsen er konsentrert om innsats i Haiti, Liberia og i Sør-Sudan, mens de største militære kontingentene befinner seg i Sør-Sudan og i Mali. Komiteen har merket seg at målet om felles nordiske militære bidrag ligger fast.

Komiteen vil understreke WHOs rolle som en ledende, normativ organisasjon for global helse, og støtter regjeringens arbeid for reform og effektivisering av organisasjonen. WHO får en viktig rolle i arbeidet med å nå de nye bærekraftsmålene innen helse. Det vises for øvrig til merknader under kap. 170 post 83.

Komiteen viser til at Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) overordnede mål er å fremme sosial rettferdighet gjennom sysselsetting og anstendige arbeidsforhold verden over.

Komiteen viser for øvrig til komiteens merknader under kap. 170 post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet.

Komiteen viser til at samarbeidet i NATO utgjør fundamentet for norsk sikkerhetspolitikk, og støtter regjeringens arbeid med politiske og militære reformer for å sikre at alliansen fortsatt skal være sterk og troverdig. Norge er ett av de få landene i alliansen som har økt sine forsvarsutgifter de siste årene, og som oppfyller målsettingen om å benytte 20 pst. av forsvarsbudsjettet til investeringer.

Komiteen viser til at Norge er en aktiv alliansepartner i NATO og deler målsettingen om å trygge norsk sikkerhet og å bidra til internasjonal stabilitet gjennom alliansens felles operasjoner.

Komiteen støtter arbeidet med å bedre planprosessene og samarbeide sterkere om anskaffelser innad i alliansen, såkalt «NATO Smart Defence».

Komiteen vil også peke på viktigheten av å sikre det transatlantiske samarbeidet i NATO og utvikling av det strategiske samarbeidet mellom NATO og EU, samt videreutvikling av samarbeidet med partnerlandene, og med FN, OSSE og AU.

Med bakgrunn i den endrede sikkerhetspolitiske situasjon i Europa vil komiteen peke på behovet for at Norge opprettholder den politiske dialogen om felles sikkerhetspolitiske utfordringer, innad i alliansen, med NATOs partnerland, i internasjonale organisasjoner og med Russland.

Komiteen vil understreke betydningen av å arbeide for et godt samarbeidsforhold mellom NATO og Russland.

Komiteen støtter regjeringens ambisjon om å være en aktiv bidragsyter for de globale og folkerettslig bindende nedrustnings- og ikke-spredningsavtalene, som NPT, BTWC, CWC og konvensjonell rustningskontroll i OSSE-regi, og vil understreke betydningen av at disse spørsmålene kommer høyere opp på den internasjonale dagsordenen.

Komiteen merker seg at Norge også framover vil være en pådriver for balansert og verifiserbar nedrustning og legge vekt på at også kjernevåpenstatene bidrar til dette viktige arbeidet.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Norge fortsatt bidrar til at man beveger seg mot målet om en verden uten kjernevåpen med NPT som fundament, også for å hindre spredning av spaltbart materiale.

Komiteen vil også understreke viktigheten av målet om å berede grunnen for et fornyet og modernisert regime for konvensjonell nedrustning i Europa.

Komiteen viser til at Europarådet spiller en stadig viktigere rolle i arbeidet for å sikre rettstatsutvikling og demokrati i medlemslandene. Respekt for menneskerettigheter og innsats mot korrupsjon, kamp mot intoleranse og hatefulle ytringer, er andre viktige satsingsområder. Komiteen vil understreke viktigheten av koordinering og samarbeid mellom Europarådet, OSSE og EU.

Komiteen merker seg at Norge gjennom EFTA-samarbeidet arbeider for å utvide nettverket av frihandelsavtaler, og ser dette som viktig for å sikre norsk næringsliv god markedsadgang på nye og voksende markeder.

Komiteen merker seg også at regjeringens intensiverte arbeid for å redusere etterslepet av rettsakter i EØS-avtalen, har gitt resultater. Dette er viktig for å sikre et mest mulig harmonisert regelverk i det indre marked.

Det nordiske samarbeidet er styrket de siste årene, ikke minst på utenriks- og forsvarsområdet. Komiteen støtter engasjementet i Nordisk ministerråd for å effektivisere og aktualisere samarbeidet, bl.a. gjennom et moderniseringsprogram. Komiteen vil peke på at kjernen i det nordiske samarbeidet er et politisk forpliktende samspill, basert på Helsingforsavtalen. Det er avgjørende at dagsordenen settes av politikere og at det nordiske samarbeidet brukes aktivt for å fremme livskvalitet og forenkle folks hverdag i Norden. Komiteen vil også understreke betydningen av det parlamentariske samarbeidet i Nordisk råd.

Komiteen ser positivt på at Norge var blant de 50 landene som signerte avtalen om opprettelse av Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) 29. juni 2015, og vil gå inn som medlem i banken, forutsatt Stortingets samtykke.

Komiteen viser til norsk deltakelse i en rekke viktige internasjonale organisasjoner som OECD, WTO og Østersjørådet og støtter regjeringens forslag til bevilgninger til de enkelte organisasjoner.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2015

4 500 000

Forslag Prop. 1 S (2015–2016)

2 400 000

Komiteen viser til avtalene med EU om en EØS-finansieringsordning og en norsk finansieringsordning for 2009–2014. Programperioden vil i 2016 gå inn i sin avslutningsfase og avsluttes i 2017. Utbetalingene i 2016 ventes derfor å bli betydelig redusert i forhold til 2015, og er grunnen til reduksjonen i budsjettforslaget.

Komiteen viser til at formålet med EØS-finansieringsordningene er å bidra til en reduksjon av de økonomiske og sosiale forskjellene i EØS-området. Finansieringsordningene har gitt viktige bidrag til sosial og økonomisk utjevning på lokalt nivå og har bidratt på områder hvor det har vært lite tilgjengelige midler fra EU, som sivilt samfunn, justisreform og kulturarv.

Komiteen vil videre peke på at EØS-bidragene har bidratt til etableringen av partnerskap mellom aktører i Norge og i mottakerlandene. Ordningen bidrar derved til å styrke forbindelsen mellom Norge og mottakerlandene og er således også et virkemiddel for å ivareta bevisstheten om at Norge gjennom EØS-avtalen er medlem av det indre marked.

Komiteen har tidligere fremhevet betydningen av støtten til særskilte tiltak for sårbare grupper og minoriteter som for eksempel romfolk, og merker seg at EØS-midlene i Bulgaria har gitt 1 100 barn fra sårbare familier, blant annet romfolk, tilgang til førskole.

Komiteen støtter regjeringens beslutning om å suspendere støtten til de fleste prosjekter i Ungarn, på grunn av brudd på avtalen.

Komiteen viser for øvrig til bred omtale av resultatene fra EØS-programmet for 2009–2014 i budsjettproposisjonen.

Komiteen viser til at regjeringen har fremforhandlet nye finansieringsordninger for perioden 1. mai 2014 til 30. april 2021, og at avtalen vil bli forelagt Stortinget til ratifisering etter at avtalen er undertegnet. Avtalen innebærer at Norge, Island og Liechtenstein bidrar med 1 548,1 mill. euro og Norge med 1 253,7 mill. euro i den norske mekanismen i løpet av perioden, med forbehold om Stortingets samtykke.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merka seg at regjeringa har varsla auka bruk av EØS-midlar til å støtte migrasjons- og integrasjonstiltak i fleire av mottakslanda av EØS-midlar. Desse medlemene ser på styrking av mottakskapasiteten til fleire av EU-landa i sør som meir fornuftig bruk av midlane enn mange andre prosjekt som har motteke EØS-midlar. Desse medlemene oppmodar regjeringa om å følgje opp dette, og løyve ein større del av EØS-midlane til dette føremålet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet merkar seg at regjeringa, gjennom sitt forslag til statsbudsjett, tok til orde for omfattande kutt i norske bistandsløyvingar. Bistandskutta regjeringa føreslo omhandla også kutt i allereie inngåtte avtalar. Denne medlemen peiker på det paradoksale i at medan regjeringa på den eine sida tek til orde for omfattande kutt i norsk bistand har ein, på den andre sida inngått ei avtale om auka løyvingar av EØS-midlar.

Denne medlemen merkar seg at EØS-midlane dei siste åra er nytta til mange ulike, til dels kuriøse føremål. Døme på bruk av midlane strekker seg frå oppussing av landemerket på torget i Krakow, maritimt museum i Gdańsk, flaggermusprosjekt i Romania og kunstklubb i Hellas.

Denne medlemen understrekar at Noreg kan motverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enn gjennom å gje løyvingar til EØS-midlar. Denne medlemen viser til europameldinga, NOU 2012:2 Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU, der det er nedfelt at store delar av det norske bidraget i EØS-midlar går til støtte av kulturarv og miljøprosjekt, og at utvalet stiller spørsmål ved om og eventuelt i kor stor grad det tener føremålet om utjamning i levekår.

Denne medlemen peikar på at det i innleiinga til EØS-avtala er slått fast at EØS-avtala skal opprettast «[…] på grunnlag av likhet og gjensidighet og en samlet balanse av fordeler, rettigheter og forpliktelse for avtalepartene». Noregs aukande utgifter til EØS-midlar og EFTA-organ ber ikkje preg av ein slik balanse. Det finst få, truleg ingen døme på andre handelsavtalar der ein part blir pressa til å betale pengar til ein annan part, for at partane skal kunne kjøpe og selje varer og tenester til kvarandre. At ein part må betale for ein gjensidig marknadstilgong bryt med EØS-avtalas prinsipp om gjensidigheit og balanse av rettar og plikter.

Denne medlemen peiker på at Noregs betalingar til EØS-midlar ikkje står i høve til utviklinga i løyvingane til norsk bistand. For perioden 2009 til 2014 fekk Polen over 50 gangar så mye i EØS-midlar som til dømes Sierra Leone tok imot i norske bistandsmidlar mellom 2009 og 2013. I Sierra Leone lever store deler av innbyggjarane i absolutt fattigdom. Det same er ikkje tilfellet i Polen. Polen fekk meir EØS-midlar for perioden 2009 til 2014 enn det 80 mottakarland til saman fekk i norsk bistand frå 2009 til og med 2013.

Denne medlemen vil understreka at norske styresmakter heile tida har presisert at Noreg ikkje har ei formell plikt til å vidareføre ordninga med EØS-midlar. Noreg har framleis ikkje noko forplikting etter EØS-avtala til å bidra økonomisk til EU-medlemsland.

Denne medlemen vil peike på at Riksrevisjonen i sin rapport frå 2013 skriv at det er usikkert i kor stor grad det kan dokumenterast at dei norske EØS-midlane har medverka til sosial og økonomisk utjamning. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å redusere Noregs betalingar til EØS-midlar og til EFTA-organ med 500 mill. kroner i høve til regjering sitt budsjett.

Kap. 118 Nordområdetiltak mv.

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2015

477 917

Forslag Prop. 1 S (2015–2016)

Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)

471 033

451 507

Komiteen vil understreke at nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Arktis, Polhavet og tilstøtende kystområder har gått fra å være et sikkerhetspolitisk spenningsområde til å bli et energi- og næringspolitisk kraftsentrum. Nordområdene er av svært stor betydning for Norge, både sikkerhetspolitisk og økonomisk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, støtter regjeringens offensive nordområdepolitikk som vil sikre tydelig nasjonal tilstedeværelse, bærekraftig forvaltning av naturressursene, styrking av miljøvernberedskapen, søk- og redning, utbyggingen av infrastruktur og ivaretakelse av norske interesser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen og samarbeidspartiene har nedjustert sin satsing på nordområdene. Disse medlemmer etterlyser en sterkere prioritering av nordområdepolitikken fra regjeringens side, og foreslår i sitt alternative budsjett å styrke bevilgningen til nordområdesatsingen med 50 mill. kroner i forhold til budsjettavtalen.

Post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland

Komiteen støtter regjeringens prioritering av at tilskuddsmidler skal støtte opp om Norges rolle som polarnasjon og følge norske prioriteringer innenfor samarbeid med arktiske stater, våre nordiske naboer, nærstående europeiske land og aktører med interesse i Arktis. Komiteen vil understreke betydningen av Norges arbeid i Arktisk råd og støtter det norske bidraget til Arktisk råds sekretariat og opptrapping av nordområdetiltak på utenriksstasjonene. Komiteen understreker at økt verdiskaping må foregå innenfor bærekraftige rammer og at det skal legges vekt på situasjonen for urfolk og utsatte grupper i nord. Komiteen støtter regjeringens prioriteringer i nordområdepolitikken med prosjekter innen internasjonalt samarbeid, økt samhandling over grensen i nord, kunnskapsbasert næringssatsing, infrastruktur, forskning, utdanning og kompetanse om nordområdene, kunnskap om klimaendringer, miljø og naturressurser i nordområdene og styrking innen miljøvern, sikkerhet og beredskap. Komiteen stiller seg positiv til at nordområdetiltakene også skal støtte oppunder norsk engasjement og rolle i Antarktis og utnytte styrken i at Norge har kompetanse innen begge polområdene.

Komiteen vil understreke at utviklingen i Russland har gått i en foruroligende retning de senere årene der demokratiutvikling, menneskerettigheter og sivilt samfunn er under økende press. Russlands folkerettsstridige annektering av Krim og destabilisering av Øst-Ukraina har utløst en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon i Europa, som også har følger for Norges forhold til Russland.

Komiteen mener det er viktig å videreføre samarbeidet med Russland når det gjelder folk-til-folk-samarbeidet, miljøforvaltning, ressursforvaltning, menneskerettigheter og styrking av det sivile samfunn, helse og forskning og utdanning. Komiteen merker seg også at støtten til næringssamarbeid med Russland er økt.

Komiteen merker seg at konsentrasjonen av atominstallasjoner og kjernefysisk materiale i Nordvest-Russland fremdeles representerer en mulig risiko for radioaktiv fare for Norge. Komiteen støtter at Norge må bidra til å redusere risiko for ulykker og forurensning fra russiske kjernefysiske installasjoner og hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveie. Komiteen har merket seg de positive resultatene etter samarbeidet med Russland om håndteringen av den radioaktive forurensningen fra atominstallasjoner og avfallslagrene, og komiteen vil understreke viktigheten av at Norge deltar videre i dette arbeidet, samt at miljøovervåkningen av dumpede radioaktive kilder i Barents- og Karahavet videreføres. Komiteen merker seg at det fortsatt er behov for å sikre og transportere ut det brukte kjernebrenselet i den nedlagte marinebasen i Andrejevbukta på Kolahalvøya og at tiltak for å styrke sikkerheten ved Kola- og Leningrad kjernekraftverk fortsatt er nødvendig. Komiteen støtter at Norge må styrke forvaltnings- og tilsynsmyndigheten for videreføring av dette arbeidet. Men komiteen vil understreke at det er Russland som har hovedansvaret for dette arbeidet og at det forventes at de fortsetter å ta stadig større del av ansvaret for den videre oppryddingen. Komiteen vil påpeke at norsk atominnsats i Ukraina også er viktig for et stabilt og tryggere Europa. Komiteen merker seg at atomsikkerhetsarbeidet med Ukraina har økt i omfang og at det fra norsk side er etablert konkrete prosjekter.

Post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv.

Komiteen er kjent med at sikkerhetssituasjon er vanskelig i store deler av Nord-Kaukasus. Den sosioøkonomiske utviklingen er svak, med høy arbeidsledighet og utbredt korrupsjon.

Komiteen støtter arbeidet med å styrke det sivile samfunnet med mål om større respekt for menneskerettighetene, støtte til uavhengig journalistikk, bedre levevilkårene for utsatte grupper og styrking av kvinners juridiske rettigheter samt tiltak for å bekjempe vold mot kvinner.

Komiteen ser meget positivt på bevilgningen til reformarbeidet i Europarådet og styrkingen av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Komiteen er kjent med utfordringene mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkningen på Kypros og støtter arbeidet med forsoningsprosjekter i regi av Institutt for fredsforskningssenter på Kypros.

Komiteen støtter tiltaket med å fremme forståelse i Norge for betydningen av internasjonalt samarbeid for fred, med særlig vekt på en verden fri for atomvåpen. Komiteen støtter arbeidet for å skape internasjonal enighet om nedrustning og ikke-spredning og overholdelse av internasjonale forpliktelser som følge av prøvestansavtalen og støtte til det nordisk-britiske verifikasjonsinitiativet og Norned-samarbeidet.

Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak

Komiteen vil understreke at et miljøsamarbeid i nordområdene er viktig for Norge og ser behovet for en helhetlig, langsiktig og forsvarlig forvaltning av naturressursene. Klima og miljø må forvaltes på en bærekraftig måte og områdets miljøverdier må ivaretas gjennom økt samarbeid.

Komiteen ser positivt på og støtter at Norge skal bidra til økt nasjonal og internasjonal forskningskompetanse på klima og miljø i disse områdene for bedre ressursutnyttelse og miljøforvaltning. Komiteen understreker viktigheten av å gjennomføre tiltak for økt kunnskap på miljø- og klimaområdet, og støtter satsingen på forskning og styrking av formidling og tilgang til kunnskap og informasjon for mer effektiv klimatilpasning. Komiteen støtter et videre arbeid for å videreutvikle et globalt kvotemarked og understreker viktigheten av at Norge bidrar til utfasing av subsidier til fossile brensler som er skadelige for miljø og klima og som undergraver en bærekraftig utvikling.

Kap. 119 Globale sikkerhetstiltak

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2015

13 707

Forslag Prop. 1 S (2015–2016)

Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)

14 090

14 088

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 14 088 000 kroner på dette kapittelet, og merker seg at dette er en økning på 381 000 kroner i forhold til saldert budsjett for 2015.

Komiteen ser at arbeidet mot globale sikkerhetsutfordringer krever ressurser og vilje til langsiktig og helhetlig tenkning og tilnærming. Komiteen anerkjenner at sikkerhet, utvikling, godt styresett og menneskerettigheter må ses i sammenheng i utformingen av politikk så vel som tiltak.

Komiteen er enig i at globale sikkerhetsutfordringer er et vidt begrep som blant annet henspiller på cybertrusler og angrep i det digitale rom, terrorisme, internasjonal organisert kriminalitet, sjørøvervirksomhet og spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2015

1 267 057

Forslag Prop. 1 S (2015–2016)

Prop. 1 S Tillegg 1 (2015-2016)

1 454 885

1 453 639

Komiteen viser til at bevilgningen dekker driftsutgifter til administrasjon av bistandsprosjekter og utviklingstiltak i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene. Det betyr bevilgninger som defineres av OECDs DAC-komité som godkjent Official Development Assistance (ODA). Komiteen vil understreke betydningen av tilstrekkelig bemanning ved utestasjonene til å følge opp norske utviklingsprosjekter. Komiteen vil blant annet vise til at Riksrevisjonen i flere rapporter har pekt på manglende kontroll av prosjekter ute i felten.

Komiteen har merket seg at utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Komiteen har videre merket seg at departementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 140 post 89 og at eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3140 post 89, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Komiteen gir sitt samtykke til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen av 23. november 2015 innebærer at bevilgningen til Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen økes med 9,5 mill. kroner og støtter dette. Flertallet viser til at tilstrekkelig administrativ kapasitet er viktig for å sikre kvalitet og effektivitet i bistanden.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2015

236 373

Forslag Prop. 1 S (2015–2016)

234 144

Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)

233 908

Komiteen viser til at Norad forvalter utviklingsprosjekter på vegne av Utenriksdepartementet. Norad yter i tillegg faglig rådgivning til hele utenrikstjenesten på 03-området. I 2016 skal bevilgningen også dekke utgifter til flytting.

Komiteen vil videre vise til at Norad skal yte faglig rådgivning av høy kvalitet på bestilling fra departementet og utenriksstasjonene. Dette dreier seg også om sektorfaglige aspekter ved ulike bistandsformer, og komiteen vil understreke viktigheten av kompetanse på utviklingspolitiske satsingsområder og til tverrgående temaer. Komiteen vil vise til at evalueringsrapporten «Evaluation of Norway's support to women's rights and gender equality in development cooperation», offentliggjort av Norad i 2015, avdekker et betydelig behov for opplæring i utenrikstjenesten om tematikken likestilling. Rapporten peker også på behovet for styrket likestillingskompetanse i Norad.

Komiteen vil vise til at kvinner og likestilling er en av hovedpilarene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Det er derfor viktig at Norad gis tilstrekkelige ressurser på dette feltet for å kunne gjennomføre slik opplæring og veiledning i 2016.

Komiteen viser til at evalueringsrapporten også dokumenterer at til tross for at likestilling skal være et tverrgående tema i norsk bistand, har bare 25 pst. av bistanden likestilling som hovedmål eller delmål. Til sammenligning er tallet for Sverige 60 pst. Komiteen er opptatt av at Norad får styrket sin kapasitet på likestilling for å kunne drive faglig rådgivning og bistå i integrering av likestilling i hele bredden av norsk utviklingsarbeid.

Komiteen har merket seg at bekjempelse av økonomiske misligheter skal ha en sentral plass i Norads virksomhet. Komiteen vil gi sin støtte til dette.

Komiteen har videre merket seg at Norad skal bistå Klima- og miljødepartementet i forvaltning og spørsmål i tilknytning til klima- og skogsatsingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen som ble inngått 23. november 2015 og foreslår å øke bevilgningen til kap. 141 post 1 Driftsutgifter med 2,3 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Kap. 144 Fredskorpset

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2015

44 804

Forslag Prop. 1 S (2015–2016)

45 191

Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)

45 146

Komiteen vil vise til at Fredskorpset bidrar til å skape utvikling ved å bringe folk sammen for å lære, dele og forstå. Fredskorpset tilrettelegger for utveksling av unge mellom 18 og 35 år til land i Afrika, Asia eller Latin-Amerika.

Komiteen vil vise til at Fredskorpset ikke selv sender ut folk, men bidrar til at representanter for organisasjoner og bedrifter som er partnere med Fredskorpset kan reise på utveksling. Ett av målene for Fredskorpset er å bidra til utvikling og styrking av det sivile samfunn i utviklingsland.

Komiteen mener at Fredskorpset representerer en unik modell der gjensidig utveksling brukes til å fremme utvikling og samfunnsendringer. Fredskorpset skal både bidra til utvikling i land i sør og bedre kunnskapen i Norge om utviklingsland. Komiteen har merket seg at Fredskorpsets overordnede satsingsområder de neste årene er helse, næringsliv, utdanning og sivilsamfunn.

Kap. 150 Bistand til Afrika

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2015

2 111 900

Forslag Prop. 1 S (2015–2016)

2 111 900

Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)

1 984 640

Komiteen viser til at Afrika sør for Sahara omfatter mange av verdens aller fattigste land. Komiteen finner det positivt at mange av disse, riktignok fra et svært lavt utgangspunkt, har maktet å oppnå en betydelig økonomisk vekst etter at FNs tusenårsmål ble vedtatt i år 2000. Både landenes egne anstrengelser og utenlandsk bistand har bidratt til at mange land i regionen har oppnådd en reduksjon av ekstrem fattigdom, gitt større del av barnekullene tilgang til utdanning og bygd ut landenes helsesystemer, særlig med vekt på mor-barn-helse og sykdomsforebyggende vaksinering. Det er etter komiteens syn viktig at norsk utviklingspolitikk bidrar til å sikre at denne positive utviklingen kan fortsette.

Komiteen har merket seg at regjeringen i budsjettproposisjonen for 2016 opplyser at «satsingen på utdanning over regionbevilgningen økes med 140 mill. kroner. I tillegg økes helsesatsingen med i overkant av 20 mill. kroner». Komiteen støtter dette. Komiteen understreker betydningen av at opptrappingen av norsk innsats for utdanning og helse følges opp i samsvar med Stortingets forutsetninger, blant annet slik de er uttrykt i Innst. 125 S (2014–2015), jf. Meld. St. 25 (2014–2015) Utdanning for utvikling.

Komiteen vil peke på at mye av den økonomiske veksten i Afrika er knyttet til uttak og forvaltning av naturressurser. Fallet i oljeprisene og den generelle nedgangen i råvarepriser skaper derfor usikkerhet om den videre utviklingen. Komiteen mener det er viktig at det i regionen skapes en bærekraftig og inkluderende vekst som bidrar til jobbskaping og kommer hele befolkningen til gode. FNs nye bærekraftsmål, som forplikter både utviklingsland og industriland til en arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030, gir etter komiteens syn en viktig, felles plattform i dette arbeidet.

Komiteen viser til at landbruket er en hovednæring i Afrika sør for Sahara. 60 pst. av afrikanske arbeidere, hvorav mange er kvinner, er sysselsatt i landbruket. I Afrika sør for Sahara er en enda høyere andel sysselsatt i landbruket. Økt produktivitet i landbruket er derfor viktig både for økonomisk vekst og for å bekjempe fattigdom. Klimatilpasset landbruk er avgjørende for mange afrikanske land og må også stå sentralt i norsk bistand til næringsutvikling i regionen. Komiteen vil derfor på ny understreke at innsatsen for et mer klimarobust og produktivt landbruk og økt matsikkerhet må styrkes i norsk bistand.

Komiteen har merket seg at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) foreslår å videreføre regionbevilgningen for Afrika med nominelt samme beløp som i 2015, vel 2,1 mrd. kroner. Komiteen har videre merket seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår at bevilgningen reduseres med 127,3 mill. kroner.

Komiteen vil understreke betydningen av å opprettholde norsk langsiktig utviklingsbistand til Afrika sør for Sahara. Det er verdens fattigste region, og de fleste av Norges utvalgte fokusland er i denne regionen. Komiteen mener en prioritering av denne regionen er viktig både i kampen for å overvinne den ekstreme fattigdommen og for å skape en livssituasjon hvor fattigdom, konflikt og nød ikke tvinger folk på flukt.

Komiteen viser til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene og at det bevilges 2094,6 mill. kroner over kap. 150.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at det i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre blir foreslått å øke regionbevilgningen til Afrika med 110 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å øke regionbevilgningen til Afrika med 23 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til viktigheten av handel og et velfungerende næringsliv for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst, og dermed bidra til fattigdomsreduksjon og bærekraftige samfunn.

Komiteen mener at det trengs bred utviklingssatsing i Afrika, hvor langsiktig bistand, handel, demokratistøtte og humanitær innsats virker sammen.

Komiteen understreker behovet for å fremme bedre fordelingspolitikk, jobbskaping og utdanning som igjen sikrer en mer inkluderende vekst i Afrika slik at økonomisk vekst i Afrika ikke medfører større ulikheter. Hvis ikke, kan man risikere mer sosial uro, mer migrasjon og mer ekstremisme. Det bør gjøres en spesiell innsats for å inkludere kvinner og ungdom i bærekraftig økonomisk vekst.

Komiteen er derfor enig med regjeringen i at Norge i bistanden til Afrika sør for Sahara skal styrke innsatsen for rettferdig fordeling.

Komiteen understreker behovet for at langsiktig bistand opprettholdes i Sahel.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil for øvrig vise til at budsjettproposisjonen fortsatt mangler tall, selv indikative tall, om hvordan regionbevilgningen tenkes fordelt på land i 2016. Flertallet mener indikative tall for hvert fokusland i det minste ville gi Stortinget en viss informasjon om hovedinnretning, samtidig som forvaltningen beholder et rom for mer praktisk tilpasning uten at saken må forelegges Stortinget. Flertallet har merket seg som positivt at det i budsjettproposisjonen opplyses hvor stor økning det vil være til utdanning og helse under regionbevilgningen for Afrika. Flertallet minner for øvrig om at det var en enstemmig komité som i Innst. 7 S (2014–2015) uttalte at:

«Budsjettstrukturen har dermed fått mer preg av samleposter. Slike endringer kan vanskeliggjøre Stortingets mulighet for å påvirke og føre kontroll med hvordan midlene benyttes. Komiteen mener det nå er grunn til å se nærmere på hvordan budsjettstrukturen og budsjettproposisjonen kan gi Stortinget bedre informasjon og større mulighet for påvirkning og kontroll. Komiteen ber regjeringen forberede budsjettekniske endringer som forbedrer Stortingets mulighet til innsyn, innflytelse og kontroll med bruken av budsjettmidlene i budsjettet for 2016.»

Flertallet kan ikke se at denne enstemmige anmodning til regjeringen er fulgt tilstrekkelig opp verken for kap. 150, Bistand til Afrika, eller de andre regionbevilgningene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i Prop. 1 S (2015–2016) ble foretatt en del endringer i budsjettstrukturen, i hovedsak for å samordne viktige tematiske innsatsområder og sikre bedre oversikt over og mer effektiv utnyttelse av midlene. Disse medlemmer viser til at ettersom Utenriksdepartementets del av bistandsbudsjettet ble samlet under utenriksministeren, ble enkelte poster som tidligere var delt mellom utenriksministeren og utviklingsministeren, slått sammen i budsjettet for 2015. Disse medlemmer viser til at det i budsjettet for 2016 er lagt vekt på å bygge opp omtalen i proposisjonen på en slik måte at det gis bedre oversikt over bruken av bevilgningene. Videre viser disse medlemmer til at i budsjettet for 2016 er budsjettstrukturen fra 2015 i hovedsak videreført.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke denne posten med 67,3 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Denne medlemen meiner Noreg må auka løyvingane til landbruksbistand, og at ein større del av bistanden til Afrika må nyttast til å sikre auka og berekraftig matproduksjon. Støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område må gjevast auka prioritet.

Kap. 151 Bistand til Asia

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2015

844 500

Forslag Prop. 1 S (2015–2016)

784 500

Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)

591 500

Komiteen viser til Prop. 1 S (2015–2016). Komiteen merker seg at Asia som region har opplevd en betydelig økonomisk vekst de siste årene, og at veksten har holdt seg robust til tross for den økonomiske krisen i verden. Komiteen har merket seg den positive utviklingen og at mange av landene i regionen har gått fra å være lavinntektsland til å få status som mellominntektsland.

Komiteen merker seg at på tross av den økonomiske veksten har regionen fortsatt noen av verdens fattigste land, og at selv i de landene som har høy økonomisk vekst, øker forskjellen mellom den rike og den fattige delen av befolkningen.

Komiteen noterer at Afghanistan, Myanmar og Nepal er valgt som de tre andre fokuslandene for norsk bistand i regionen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) der bevilgningene til kap. 151 Bistand til Asia er redusert, og at det ikke framgår av proposisjonen hvilke innsatsområder som vil bli nedprioritert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at fordelingen av bevilgningen for 2016 vil først bli besluttet når budsjettet for 2016 er vedtatt. Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på blant annet utdanning, helse, menneskerettigheter og næringsutvikling i regionen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de foreslåtte kutt i regionbevilgningen til Asia og vil understreke viktigheten av å opprettholde et sterkt engasjement i Afghanistan, Nepal, Vietnam og Myanmar. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke post 70 Regionbevilgning til Asia, med 95 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteen viser til at Nepal er et av seks prioriterte land i utviklingspolitikken. Nepal er fremdeles i en svært krevende situasjonen etter jordskjelvene i 2015. Landet har nylig fått vedtatt en grunnlov etter mange års arbeid, men er også fremdeles preget av høyt politisk konfliktnivå og i en sårbar fase.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener nivået på nødhjelp og langsiktig bistand til Nepal bør opprettholdes i denne svært sårbare situasjonen preget av politisk uro og gjenoppbygging etter en naturkatastrofe.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Norge bør forplikte seg i minst tre år framover til et nivå på bistanden tilsvarende det som ble bevilget i 2015.

Komiteen understreker at norsk bistand til Afghanistan fortsatt må støtte blant annet utdanning, helse, menneskerettigheter, næringsutvikling og afghanske kvinners kamp for likestilling.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at berre 1,3 pst. av Noreg sin bistand over kap. 151, Bistand til Asia, var landbruksbistand. Denne medlemen meiner Noreg må bruke meir ressursar på å gje fleire menneske sikker tilgang på trygg mat.

Denne medlemen meiner det bør vere eit mål at minst 10 pst. av Noreg sin bistand til Asia vert løyvd til landbruksbistand, og at støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område blir prioritert.

Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2015

556 000

Forslag Prop. 1 S (2015–2016)

556 000

Komiteen er enig i at hovedformålet med Norges engasjement i Midtøsten er å bidra til stabilisering samt å forebygge og redusere fremveksten av voldelig ekstremisme og konflikt.

Komiteen erkjenner at en slik målsetting er svært utfordrende, da vi ser at området fortsatt opplever de mest krevende humanitære katastrofer og flyktningestrømmer verden har sett siden andre verdenskrig.

Komiteen viser til at ekstremisme truer alle land i regionen, så vel som i Europa. Spesielt utfordrende er det at oppslutningen om terrororganisasjonen ISIL øker.

Komiteen er enig med regjeringen i at dette området er blitt den viktigste porten for desperate flyktninger som strømmer over Middelhavet til Europa. Organisert kriminalitet er en viktig finansieringskilde for terror-, milits- og opprørsgrupper og truer regional og internasjonal sikkerhet. Det er spesielt utviklingen i Syria, Irak, Jemen og Libya, foruten Palestina og særlig Gaza-stripen, som representerer de største utfordringene.

Gjennom flere tiår har Norges engasjementet i Midtøsten hatt som hovedformål å bidra til en tostatsløsning der Israel og en palestinsk stat lever side om side innenfor gjensidig anerkjente grenser og med en tilfredsstillende sikkerhet for begge land. Komiteen vil understreke at dette fortsatt er viktig. Som leder av giverlandsgruppen AHLC (Ad-Hoc Liaison Committee) har Norge en særlig forpliktelse, både til et aktivt engasjement for en politisk løsning på konflikten og til et fortsatt høyt nivå på giverinnsatsen. Dette er svært viktig i en tid hvor Israel-Palestina-konflikten kommer i skyggen av andre alvorlige kriser og konflikter i regionen. Komiteen deler regjeringens synspunkter på dette området.

Komiteen deler videre synspunktene om at det i Midtøsten og Nord-Afrika er nødvendig å bruke langsiktig utviklingsbistand for å bidra til stabilisering av regionen gjennom inkluderende politiske prosesser, helse- og utdanningstiltak og økonomisk utvikling.

Komiteen registrerer at Norge i en årrekke har bidratt til palestinsk statsbygging gjennom en slik helhetlig tilnærming. Komiteen er tilfreds med at Norge også bidrar i land som Tunisia, Marokko og Egypt – gjennom multilaterale kanaler – til jobbskaping og inkluderende økonomisk utvikling. Komiteen er tilfreds med at støtte til kvinners rettigheter og likestilling fortsatt skal ha høy prioritet, både ved integrering av kjønnsperspektivet i utviklingssamarbeidet og støtte til særskilte tiltak.

Komiteen deler bekymringen om at den vedvarende krisen i Syria og effekten dette har på nabolandene er svært krevende for det humanitære apparatet. Komiteen registrerer med tilfredshet at Norge bidrar med utviklingsmidler til disse landenes humanitære innsats overfor de som søker tilflukt der.

Målet er at dette også skal ha en politisk stabiliserende effekt på regionen, en målsetting komiteen deler. Konflikten i Syria og den politiske situasjonen i Irak hvor store folkegrupper over tid har vært nektet innflytelse, har muliggjort fremveksten av ISIL. Det har forverret forholdene for sivilbefolkningen ytterligere, noe som bekymrer komiteen.

Komiteen registrerer at Norges engasjement i dette området er i tråd med grunnleggende utenrikspolitiske verdier og strategiske interesser. Komiteen registrerer at det geografiske nedslagsfeltet for budsjettposten omfatter hele regionen fra Iran til Vest-Sahara. Det er nødvendig å operere med høy grad av fleksibilitet for bruken av bistandsmidler.

Komiteen vil understreke at bistand til Midtøsten og Nord-Afrika må ses i sammenheng med innsatser over andre budsjettkapitler.

Komiteen meiner Noreg må bruke meir ressursar på å gje fleire menneske sikker tilgang på trygg mat.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at 0 pst. av Noreg sin bistand over kap. 152 Bistand til Midtausten og Nord-Afrika, kom i form av landbruksbistand.

Denne medlemen meiner det bør vere eit mål at minst 10 pst. av Noreg sin bistand til Midtausten og Nord-Afrika vert løyvd til landbruksbistand, og at støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område blir prioritert.

Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2015

144 000

Forslag Prop. 1 S (2015–2016)

100 000

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015–2016)

30 000

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre, viser til budsjettavtalen av 23. november 2015 som innebærer en økning av regionbevilgningen til Latin-Amerika.

Flertallet foreslår å øke bevilgningen over kap. 153 post 78 med 50 mill. kroner til 80 mill. kroner i 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen på post 78 Regionbevilgning til Latin-Amerika, med 70 mill. kroner til 100 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke denne posten med 74 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen viser til at mange av de latinamerikanske landene har gjennomgått store politiske endringsprosesser etter overgang fra tidligere tiders mer autokratiske styreformer, og demokratiet står i dag langt sterkere enn for noen tiår siden. Til tross for enkelte tilbakeslag er regionen preget av relativ politisk stabilitet og konstitusjonell maktoverføring. De seneste årenes valg i Latin-Amerika har vært gjennomført med stadig større profesjonalitet og troverdighet.

Komiteen viser til at menneskerettighetene imidlertid er under stort press. Blant utfordringene er direkte eller indirekte begrensninger i presse- og ytringsfrihet, blant annet på Cuba, men også i Venezuela og Ecuador. Fattigdom, økonomisk ulikhet og begrenset sosial mobilitet, representerer både et demokratisk underskudd og et hinder for videre vekst.

Komiteen registrerer at selv om nesten alle landene i Latin-Amerika har ratifisert ILO-konvensjonen 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, er fremdeles urfolks rettigheter utsatt i mange av landene. Komiteen mener at tiltak som støtter menneskerettigheter, inklusive urfolks rettigheter, skal prioriteres under denne posten.

Komiteen vil understreke at korrupsjon, voldskriminalitet, omfattende straffefrihet og svake rettssystemer fortsetter å utfordre rettsstaten og styrbarheten i latinamerikanske land. Vold mot kvinner i nære relasjoner og problemer knyttet til kriminalisering av abort, er også utbredt i regionen.

Komiteen mener at arbeid for å bekjempe miljøødeleggelser, ekstrem fattigdom og brudd på menneskerettigheter og urfolksrettigheter, herunder også tiltak for å motvirke det høye voldsnivået i enkelte land i Latin-Amerika, aktivt må følges opp.

Komiteen noterer at i likhet med de foregående årene, trappes den tradisjonelle bilaterale bistanden til mellominntektslandene i Latin-Amerika ytterligere ned i 2016. Partnerskapet med regionen blir likevel gitt prioritet, blant annet om utdanning og gjennom det omfattende skog/klima-samarbeidet som er omtalt under andre budsjettkapitler.

Komiteen merker seg at Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule, hvor 25 pst. av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. Synkende bistand til landet kan føre til en reversering av den beskjedne fremgangen i fattigdomsreduksjon. I samråd med Haitis myndigheter er det besluttet at den norske innsatsen skal konsentreres i Departement du Sud, et fylke i sør med ca. 700 000 innbyggere. I bistandssamarbeidet med fokuslandet Haiti satses det i økende grad på støtte til utdanningssektoren. Støtten vil oppskaleres i 2016 i hovedsak finansiert over kap. 169 post 73 Utdanning.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at Noreg må auka løyvingane til landbruksbistand, og at ei større del av bistanden til Latin-Amerika vert nytta til å sikre auka og berekraftig matproduksjon. Støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område må gjevast auka prioritet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen reduserer bevilgninger over posten Bistand til Latin-Amerika med totalt 114 mill. kroner for 2016. Dette medlem viser videre til det norskstøttede mayaprogrammet i Guatemala som har vist gode resultater. Støtten til FNs mayaprogram har bidratt til at mayaindianerne kan kjempe for egne økonomiske og politiske rettigheter, det gis mulighet til politisk deltakelse og avklaring av jordrettigheter, og ofre for overgrep og menneskerettighetsbrudd i mayabefolkningen gis en mulighet til å presentere sine saker for nasjonale domstoler. Dette medlem mener dette programmet bør skjermes fra kuttene i bevilgningen på kap. 153 post 78.

Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2015

2 146 558

Forslag Prop. 1 S (2015–2016)

1 815 363

Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)

822 602

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, viser til at dei nominelle løyvingane til kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling vert halde om lag likt som løyvingane frå fjorårets budsjett.

Fleirtalet merkar seg at regjeringa opphavleg føreslo å redusere posten med 1 324 mill. kroner. Fleirtalet noterer at dei føreslåtte kutta ville svara til nær to tredelar av overføringane til sivilt samfunn og demokratibygging for bistandsbudsjettet i 2015.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til disse partienes budsjettforlik og til finansinnstillingen, der kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling er styrket i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og det er foreslått bevilget 2 119,581 mill. kroner. Budsjettforliket innebærer at bevilgningen på post 70, Sivilt samfunn, øker med 1 285 mill. kroner. Post 1 Driftsutgifter økes med 12 mill. kroner, noe som styrker administrativ kapasitet og fører til at Bistandsaktuelt kan fortsette driften.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, viser til Innst. 7 S (2014–2015), der ein samla komité slo fast at det var og er eit mål å styrkje sivilt samfunn i utviklingsland.

Fleirtalet understrekar at denne målsettinga òg må liggje fast for norsk bistandspolitikk i åra framover.

Fleirtalet understrekar at så store kutt som opphavleg vart føreslått frå regjeringa i støtta til sivilt samfunn, burde ha vore grunngjeve både politisk og bistandsfagleg. Dette er ikkje gjort.

Fleirtalet peiker på at Noreg, gjennom løyvingane til sivilt samfunn, støttar aktørar som bidreg aktivt i debatten om norsk bistandspolitikk, som uavhengig forsking, frivillige organisasjonar og fagbladet Bistandsaktuelt. For å heile tida sikre ein best mogleg bistandspolitikk er det naudsynt at me sikrar kritisk debatt om norsk bistandspolitikk.

Komiteen viser til at kvinner og likestilling er en av de prioriterte satsingene for norsk utenriks- og utviklingspolitikk, og at kvinners rettigheter er under press i mange deler av verden. Samtidig var det i 2014 målt negativ utvikling i oppfyllingen av politiske og sivile rettigheter i hele 61 land (Freedom House). Global Gender Gap report 2014, fra World Economic Forum, viser at kvinners politiske deltakelse er svak i de fleste deler av verden. Komiteen understreker at støtte til organisasjoner som effektivt bidrar til likestilling og kvinners deltakelse, er spesielt viktig.

Post 70 Sivilt samfunn

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre, viser til at budsjettavtalen innebærer at bevilgningen til post 70 Sivilt samfunn, for 2016 økes med 1 285 mill. kroner. Flertallet viser til at denne økningen innebærer at bevilgningen i 2016 holdes på om lag samme nivå som i 2015 og støtter dette.

Flertallet har notert seg at FN-sambandets og UNICEF Norges andel av opplysningsstøtten fra og med 2016 ikke skal dekkes av denne budsjettposten, men finansieres over kap. 170 post 76. Det frigjør 31 mill. kroner til annen bruk under denne posten. Budsjettforliket innebærer videre at støtten fra denne posten til tenketanker basert i USA reduseres med 15 mill. kroner. Virkningen av disse to endringer er at i alt 46 mill. kroner frigjøres til annen bruk under budsjettposten. Flertallet merker seg at dette i praksis betyr at tilgjengelige ressurser til gjenværende formål under denne posten blir 1 331 mill. kroner høyere enn foreslått i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, viser til at løyvingane til post 70 Sivilt samfunn, haldas likt som for statsbudsjettet 2015.

Dette fleirtalet merkar seg at regjeringa i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) føreslo å redusere løyvingane til post 70 med nær 1,3 mrd. kroner, samanlikna med løyvingane i 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative forslag til statsbudsjettet for 2016 hvor det foreslås at post 70 øker med 1 068 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til kap. 170 post 76, der Arbeiderpartiet går sammen med flertallet og legger inn 31 mill. kroner til FN-sambandet. Disse medlemmer reduserer derfor økningen under post 70 til 1 052 mill. kroner for inndekning.

Komiteen vil understreke at bevilgningen skal videreføre langsiktig bistand via sivilt samfunn for å bidra til demokratisering, realisering av menneskerettigheter, bærekraftig ressursforvaltning og reduksjon av fattigdom, i tråd med målene som er gjengitt i Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteen mener Norge har påtatt seg forpliktelser til å løfte menneskerettighetene til funksjonshemmede internasjonalt og bidra til at deres rett til utdanning, inkludert i konflikt, gis en særlig prioritet. Komiteen viser til viktigheten av å følge opp dette arbeidet og at funksjonshemmedes rettighetsarbeid må løftes særlig i norsk utenriks- og utviklingssamarbeid.

Komiteen viser til at støtten til opplysningsarbeid opprettholdes og at 60 mill. kroner øremerkes til dette under post 70. Formålet med bevilgningen skal være å bidra til å fremme demokratisk deltakelse, kritisk debatt og kunnskap om utviklingspolitiske temaer, jf. enstemmig merknad fra utenriks- og forsvarskomiteen i Innst. 7 S (2013–2014). Komiteen mener støtteavtaler i økende grad bør gjøres flerårige for å sikre økt forutsigbarhet og kvalitet i tiltakene. Framtidig støtte til FN-sambandet og UNICEF Norge flyttes til kap. 170 post 76 og omtales nærmere der. Komiteen har i arbeidet med oppdelingen av støtteordningen mottatt innspill fra flere berørte parter, herunder RORG-samarbeidet og fra FN-sambandet. Komiteen støtter de foreslåtte endringene, som innebærer at beløpet som øremerkes til opplysningsarbeid under posten reduseres fra 91 til 60 mill. kroner i 2016.

Komiteen er enig med regjeringen i at ordningen med demokratistøtte gjennom partier opprettholdes og foreslår at den videreføres minst på samme nivå som tidligere, dvs. med minst 8 mill. kroner innen rammen av kap. 160 post 70.

Komiteen viser til at mange av dei store demokratiske reformene verda har opplevd, har hatt sitt utspring frå arbeid i sivile organisasjonar. Eit døme er kvartetten for nasjonal dialog i Tunisia, som blir tildelt Nobels fredspris i 2015. Kvartetten for nasjonal dialog viste korleis sivile aktørar kan medverke til utvikling gjennom sivilt arbeid og samarbeid.

Komiteen peikar på at støtta via sivilt samfunn går til fleire hundre organisasjonar i utviklingsland. Desse organisasjonane arbeidar dagleg med mellom anna menneskerettar, likestilling, matsikkerheit, helse, utdanning og klimatilpassing. Dei er med på å byggje opp demokratiske strukturar og kjempar mot fattigdom i praksis.

Komiteen peikar på at mange av dei sivile organisasjonane som tek imot norsk bistand, arbeidar i land der menneskerettar står svakt. Innbyggjarane i desse landa er ofte sårbare for klimaendringar og andre kriser. Eit sterkt og uavhengig sivilt samfunn er avgjerande for demokratisk utvikling og arbeid mot fattigdom.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil i lys av den brutale forfølgelsen av livssynsminoriteter i noen områder, ikke minst i Midtøsten, be Utenriksdepartementet videreføre og øke innsatsen for slike gruppers grunnleggende menneskerettigheter og øremerke minst 15 mill. kroner av Norads forvaltning av kap. 160 post 70 til prosjekter for trosfrihet i 2016.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understrekar at så store kutt som regjeringa opphavleg føreslo, ville ha råka ei lang rekkje organisasjonar i utviklingsland og dermed mange millionar menneske som desse organisasjonane arbeider for å gje eit betre liv.

Desse medlemene peikar på at støtta via sivilt samfunn har vist seg minst like effektiv som anna bistand. Den har også vore underlagt meir systematiske faglege vurderingar og er under streng kontroll med tanke på effektivitet, resultat og korrupsjonssikring.

Desse medlemene understreker at det så langt har vore politisk semje om verdien av å støtte sivile organisasjonar som arbeidar for menneskerettar og demokrati, og at det ville vore svært uheldig om dette vart endra gjennom årets budsjett.

Desse medlemene viser til ei studie gjennomført for Norad i 2012 som viser at bistand til funksjonshemma er halvert frå år 2000 til 2010. Desse medlemene ser det som viktig at regjeringa sikrar ein vekst i løyvingane til styrking av funksjonshemma sine rettar.

Desse medlemene viser til at regjeringa føreslår å redusere bistanden gjennom sivilt samfunn over kap. 160 post 70 med 66 pst. samanlikna med 2015. Desse medlemene vil hevde at sivilsamfunnsbistanden leverar effektive resultat, og bidreg til solidaritetsband mellom folk i ulike land. Desse medlemene er svært kritiske til dette kuttet, som i praksis inneber ei fullstendig omlegging av norsk bistand med eit pennestrøk. Desse medlemene vil understreke at norsk utviklingspolitikk er god i stor grad på grunn av samarbeidet med eit aktivt sivilsamfunn, og at sivile samfunnsorganisasjonar utgjer eit unikt supplement til utviklingsinnsats gjennom myndigheitsapparat og det multilaterale systemet. Desse medlemene ser på det som alvorleg at det ikkje er framlagd noko fagleg grunngjeving for eit slikt kutt, og regjeringa har ikkje kunna vise til at Norad som fagdirektorat er blitt lytta til i denne prosessen.

Desse medlemene viser vidare til at regjeringa føreslår å avvikle informasjonsstøtta. I dag er det om lag 50 norske organisasjonar som mottar støtte for å informere om globale spørsmål og skape debatt. Desse medlemene viser til evaluering av informasjonsstøtta kor det er sprikande resultat på ulike prosjekt, og forstår behov for ei endring i strukturen til informasjonsstøtta. Desse medlemene er likevel sterkt kritiske til nedlegging av ordninga utan at det føreligg ei fagleg grunngjeving eller at det har vore ein større prosess på dette, og meiner kuttet bør reverserast i vente av ei omlegging av støtta. Desse medlemene vil peike på at kampanjar og prosjekt som har hatt stor rekkevidde og bidrege til monaleg debatt og kunnskapsspreiing i befolkninga om viktige utviklingspolitiske spørsmål, har hatt støtte frå denne ordninga, og vil med budsjettforslaget stå utan finansieringsmoglegheit til viktige kampanjar. Desse medlemene meiner at utanriks- og utviklingspolitikken treng kompetanse og kritiske røyster, og at desse kutta vil svekke ein fagleg og kritisk debatt om Noreg si rolle i verda og resultata av norsk bistand. Desse medlemene vil spesielt framheve at FN-sambandet som er dekka av informasjonsstøtta, som møter 80 000 skuleelevar kvart år og årleg har 2 millionar vitjingar på sine nettsider, hovudsakleg frå skuleverket, vil måtte avvikle verksemda ved årsskiftet med dette budsjettforslaget.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Venstre meiner Noreg bør bruke bistand aktivt for å medverke til at det blir produsert nok mat i verda og samstundes redusere klimautsleppa gjennom auka satsing på småskalaproduksjon i landbruket. Desse medlemene syner til at mellom anna Verdsbanken i sin rapport for 2008 viser at den mest effektive måten å redusere fattigdom på er å støtte småbønder i utviklingsland.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at om lag ein av tre personar i Afrika sør for Sahara i dag er definert som underernært. I dette området er matproduksjonen redusert dei siste åra, og det er lite rom for å ekspandere jordbruksarealet i mange land. Samstundes er usikkerheita om framtidas prisar på den internasjonale matmarknaden stor. Dersom det blir vanskelegare både å få tak i og betale for mat, vil nasjonal sjølvforsyning bli viktigare for kvart enkelt land. Dette gjer at det er viktig å styrkje jordbruket og kvart enkelt land si evne til å produsere mat om tilgangen på det internasjonale matmarknaden blir redusert.

Denne medlemen viser til tal frå FNs organisasjon for landbruk og ernæring som indikerer at Afrika dei seinaste åra har importert om lag ein fjerdepart av sitt matbehov. I dei siste tiåra har arealekspansjonen i Afrika stoppa opp. Med aukande folkesetnad og lite industri blir den eksisterande matproduksjonen delt på stadig fleire. Samstundes vert jorda utarma. Det hastar med å starte ei utvikling der produktiviteten i jordbruket aukar, basert på ei berekraftig forvalting av jorda, som kjem heile befolkninga til gode samt komande generasjonar.

Denne medlemen føreslår på denne bakgrunn at 150 mill. kroner av post 70 vert øyremerka til landbruksbistand og til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar og nettverk som medverkar til å styrkje eit berekraftig, klimavenleg landbruk.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett føreslår å reversere alle regjeringa sine føreslåtte kutt i løyvingane til sivilt samfunn. Senterpartiet føreslår å auke løyvingane til kap. 160 med 1,3 mrd. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Med dette vert støtta til sivilt samfunn og informasjonsstøtta oppretthaldt på same nivå som i dag.

Kap. 161 Næringsutvikling

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2015

629 000

Forslag Prop. 1 S (2015–2016)

644 000

Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)

514 000

Post 70 Næringsutvikling

Komiteen viser til at det etter endringer fremlagt i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslås bevilget 139 mill. kroner. Komiteen tar til etterretning at enkelte inngåtte avtaler vil måtte avsluttes, eventuelt må utbetalinger forskyves til neste budsjettperiode. Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å bidra til bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping og kompetansebygging i utviklingsland. Norges støtte skal bidra til gode rammevilkår for ivaretakelse av menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø- og antikorrupsjon.

Komiteen stiller seg bak målsettingen om å fremme utvikling av lønnsom, bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Handel kan bidra til verdiskapning, økt sysselsetting og næringsutvikling.

Komiteen merker seg at Norfund er det viktigst