Komiteen viser til at humanitær hjelp og arbeid for menneskerettigheter er høyt prioritert i norsk utenriks- og bistandspolitikk og at det overordnede målet er å bidra til at mennesker i nød får nødvendig beskyttelse og assistanse uavhengig av faktorer som etnisk bakgrunn, kjønn, religion eller politisk tilhørighet.

Komiteen viser videre til at verden i dag opplever en rekke store, komplekse og vedvarende humanitære kriser, at Europa er rammet av den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig gjennom at millioner av mennesker er drevet på flukt og at et økende antall av disse nå søker tilflukt i Norge.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2015–2016) der regjeringen i denne situasjonen foreslo å øke bevilgningene til nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter med 27,5 pst. tilsvarende 1 005 mill. kroner, slik at det i regjeringens opprinnelige budsjett for 2016 var foreslått bevilget 4 722 342 000 kroner på dette kapittelet.

Komiteen viser videre til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) der regjeringen foreslo en ytterligere styrking av bistandsbudsjettet med 1,2 mrd. kroner og en omdisponering av budsjettmidler på 4,2 mrd. kroner for å dekke mottak av mennesker på flukt. Som følge av Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) ble bevilgningen til kap. 163 foreslått redusert til 4 597 432 000 kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der bevilgningen på kap. 163 er foreslått til 4 687 342 000 kroner.

Komiteen viser til at størsteparten av økningen på kap. 163 øremerkes Syria og nabolandene inkludert Irak. Komiteen understreker alvoret i situasjonen der krigen i Syria har ført mer enn 4 millioner mennesker på flukt i tillegg til at over 7,5 millioner mennesker er internt fordrevne.

Videre vil komiteen vise til at de store krisene fortsatt skal prioriteres høyt samtidig som nødvendig bistand til befolkning i langvarige kroniske kriser og i sårbare stater sikres.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peikar på at verda i dag står ovanfor ei av dei største humanitære krisane sidan 2. verdskrig. Det er no eit historisk behov for akutt hjelp til fleire menneske som har svært knapp tilgang til mat, vatn, medisinar eller helsehjelp. I denne ekstraordinære situasjonen meiner desse medlemene at Noreg i år må bidra med eit ekstraordinært stort budsjett til naudhjelp og humanitær bistand, spesielt i Syria, Irak og dei tilhøyrande nabolanda.

Desse medlemene viser til at mangelen på ressursar er så stor at mellom anna Verdas matvareprogram har vore tvinga til å skjære ned distribusjonen av mat. Dei har kutta ut utdelinga av matkupongar til mange av dei syriske flyktningane som oppheld seg i nærområda til Syria. I Jordan har over halvparten av dei som har motteke stønad til mat opplevd å miste den.

Desse medlemene viser til at mellom anna Redd Barna har vist til at dei humanitære behova er enorme, samstundes som hjelpearbeidet er grovt underfinansiert. Desse medlemene viser at Norsk Folkehjelp har slått fast at med tanke på situasjonen som no finn stad i Syria sine nærområde, burde regjeringa sine løyvingar til naudhjelp og humanitær bistand ha vore vesentleg høgare.

Desse medlemene viser til at Noreg må no sikre eit kraftfullt løft i støtta til naudhjelp og humanitær bistand. Dermed sikrar me støtte til svært mange flyktningar som kan hjelpast i flyktningeleirar og i Syria sine nærområde.

Desse medlemene viser til initiativet som er lansert, og som regjeringa seinare har følgd opp, om å arrangere en gjevarlandskonferanse for det humanitære arbeidet overfor flyktningar frå Syria. Desse medlemene understrekar at for at ein slik gjevarlandskonferanse skal bli ein suksess, må Noreg her gå føre og legge eit substansielt bidrag på bordet. Det er uakseptabelt at me har ein situasjon der FN ikkje har midlar til å sikre alle flyktningane mat.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet peikar på at ei rekkje hjelpeorganisasjonar har understreka at Noreg i år burde gå føre som eit døme til etterfølging, og løyve 3 mrd. kroner til naudhjelp og humanitær bistand til Syria sine nærområde. Denne medlemen viser til at Senterpartiet har følgd opp dette i sitt alternative statsbudsjett. Det er uheldig at regjeringa ikkje følgjer opp det same initiativet. I regjeringa sitt opphavlege budsjettforslag mangla det 1,75 mrd. kroner for å nå dette målet, og med budsjettavtala mellom samarbeidspartia manglar det framleis 1,7 mrd. kroner.

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre, viser til budsjettforliket, som innebærer at post 70 Nødhjelp og humanitær bistand foreslås styrket med 50 mill. kroner utover forslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), til i alt 4 389 042 000 kroner.

Komiteen har merket seg at regjeringens viktigste partnere og kanaler for nødhjelp og humanitær bistand er FNs humanitære organisasjoner, Røde Kors-bevegelsen og frivillige organisasjoner.

Komiteen viser videre til at under halvparten av FNs appeller om nødhjelp til Syria er oppfylt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre, viser til budsjettavtalen der det foreslås å øke bevilgningene til norsk nødhjelp, til FNs høykommissær for flyktninger og til Verdens matvareprogram.

Komiteen har merket seg at Norge vil engasjere seg aktivt og støtte FNs høynivåpanel på humanitær finansiering som vil gi innspill til Verdens humanitære toppmøte i mai 2016.

Komiteen viser til at regjeringens prioritering av utdanning til barn og unge, helse, humanitær bistand, jobbskaping, fredsbygging i sårbare land samt innsatsen i Midtøsten og Afrika foreslås skjermet, og støtter dette.

Komiteen viser videre til at den humanitære innsatsen skal inkludere beskyttelse av sårbare grupper, integrere kjønnsperspektiv og større respekt for menneskerettigheter til mennesker på flukt. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av å sikre barn i krise og konflikt tilgang til utdanning. Komiteen har merket seg at arbeidet mot seksuelle overgrep og kjønnsbasert vold skal trappes opp og at kvinners deltakelse i alle faser av nødhjelpsarbeidet skal vektlegges sterkere.

Komiteen understreker at det må øremerkes midler til å sikre bedre integrering av kjønn og likestilling i humanitær innsats. Spesielt bør det satses på å inkludere lokale kvinneorganisasjoner i humanitære programmer, og å bekjempe kjønnsbasert vold.

Komiteen viser til den humanitære innsatsen i Syria og nærområdene. For at hjelpen skal nå de mest sårbare er innsatsen til internasjonale og lokale frivillige organisasjoner viktig. Frivillige organisasjoners grensekryssende bistand fra nabolandene, i tråd med FNs sikkerhetsrådsresolusjoner 2139 og 2165, er uvurderlig og effektiv for å møte de humanitære behovene inne i Syria og å nå svært sårbare grupper i en stadig forverret krigssituasjon. De aller fleste av områdene som FN definerer som vanskelig tilgjengelige, befinner seg i områder kontrollert av opposisjonsstyrker. Komiteen mener at andelen av den humanitære hjelpen til grensekryssende bistand bør opprettholdes og vurderes økt.

Post 72 Menneskerettigheter

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) der bevilgningen til post 72 var foreslått redusert med 125 mill. kroner til 258 300 000 kroner, noe som ville innebære redusert støtte til initiativ og aktører på menneskerettighets- og demokratifeltet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen ble oppnådd enighet om å styrke bevilgningen til post 72 Menneskerettigheter.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til post 72 Menneskerettigheter med 40 mill. kroner, slik at bevilgningen for 2016 blir på 298,3 mill. kroner.

Komiteen viser til det økte presset på menneskerettigheter internasjonalt og vil understreke betydningen av at grunnleggende og universelle rettigheter forsvares og at menneskerettighetsforkjempere støttes aktivt. Komiteen understreker videre viktigheten av at arbeidet for ytringsfrihet, pressefrihet og forsamlingsfrihet vil bli gitt høyeste prioritet. Komiteen viser til at et vern av disse frihetene er avgjørende for realisering av andre rettigheter som retten til mat og til utdanning.

Komiteen har også merket seg at en stor del av bevilgningen til arbeidet for å styrke menneskerettighetene på prioriterte områder kanaliseres gjennom norske og internasjonale organisasjoner i tillegg til tiltak i regi av enkelte lokale organisasjoner.

I arbeidet for menneskerettigheter under post 72 vil komiteen vektlegge beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere, inkludert deres arbeid for urfolks rettigheter og for å hindre rettighetsbrudd knyttet til land- og ressurskonflikter. Komiteen anser det naturlig at urfolk inkluderes som målgruppe under denne posten.

Komiteen viser avslutningsvis til at Norge i høst, etter lange og tøffe forhandlinger i FN, til slutt lyktes med å sikre bred oppslutning om Norges resolusjon om å beskytte menneskerettighetsforkjempere. Komiteen mener menneskerettighetsforkjemperes rett og mulighet til å arbeide trygt uten fare for represalier, er viktig for å bygge og sikre bærekraftige, åpne og demokratiske samfunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at de overordnede mål for bevilgningen er å fremme nasjonal etterlevelse av de internasjonale menneskerettighetsforpliktelsene og å bidra til mer effektive internasjonale systemer for fremme og beskyttelse av menneskerettigheter og demokrati. Flertallet er enig i at Norge som oppfølging av Innst. 226 S (2014–2015), jf. Meld. St. 10 (2014–2015), i 2016 blant annet skal vektlegge de satsingsområder som nevnes i Prop. 1 S (2015–2016):

• Individets frihet og medbestemmelse, med særlig fokus på ytringsfrihet, pressefrihet, forenings- og forsamlingsfrihet, menneskerettighetsforkjempere og demokratibygging.

• Rettsstat og rettssikkerhet, inkludert arbeidet mot tortur og dødsstraff.

• Likeverd og like muligheter, med særlig fokus på barn, personer med nedsatt funksjonsevne, seksuelle og religiøse minoriteters rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at til tross for at Barnekonvensjonen er ratifisert av nesten alle verdens stater, brytes barns rettigheter i stort omfang over hele verden, hver eneste dag. Gjennom samarbeid og politisk dialog må myndigheter gjøres oppmerksom på deres ansvar for å innfri barns menneskerettigheter i eget land. For å sikre en helhetlig oppfølging av arbeidet med barns rettigheter i utenrikspolitikken etterlyses derfor en handlingsplan for barns rettigheter. Dette vil også være en naturlig oppfølging av Innst. 226 S (2014–2015), som har barn som en prioritert sårbar gruppe.