Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) foreslo å bevilge 1 821 100 mill. kroner over kap. 164 Fred, forsoning og demokrati. Som følge av tilleggsproposisjonen reduseres bevilgningen til 1 341 100 mill. kroner. Etter budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er bevilgningen på kapittelet foreslått til 1 086 100 mill. kroner. Flertallet har i lys av de store kostnader som følger av flyktningtiltak i Norge funnet det nødvendig å konsentrere mer av Norges bistand om de fattigste regioner i verden, humanitære kriseområder og Norges fokusland. Det medfører innsparinger til tiltak på Balkan og en del globale engasjementer.

Komiteen er enig i at norsk utenrikspolitikk skal bidra til internasjonal fred og sikkerhet. Kriser og konflikter langt unna berører også oss, og Norge må bidra både for å redde liv og for å hindre, dempe og løse konflikter. Komiteen viser til at FN er den viktigste internasjonale organisasjonen i arbeidet for å skape en fredeligere verden.

Komiteen er enig med regjeringen i at det fortsatt skal være et satsingsområde å følge opp sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet vedrørende fredsprosesser og fredsforhandlinger, fordi aktiv deltakelse fra kvinner er nødvendig for å løse konflikter og skape varig fred.

Komiteen støtter satsingen på stabiliseringstiltak, kapasitetsbygging og tillitsskapende tiltak i land i endring (Somalia, Myanmar, Syria/Irak og Afghanistan).

Komiteen støtter regjeringens styrkede innsats mot globale sikkerhetsutfordringer og arbeidet for å forebygge radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme i land og områder preget av konflikt, vold og sårbarhet. Komiteen støtter beskrivelsen om at landene på Vest-Balkan har vært hardt rammet av den økonomiske krisen. Disse landene ønsker medlemskap i EU og tettere samarbeid med NATO, for å skape stabilitet og legge grunnlaget for økonomisk fremgang. Komiteen mener at varig stabilitet og demokratisk utvikling er et mål i regionen. Komiteen merker seg reduksjonen til dette formål som følge av tilleggsproposisjonen.

Komiteen støtter regjeringens vurdering av behovet for innsats for Ukraina, ikke minst fordi det er et mål å hindre ytterligere destabilisering, og bidra for å avhjelpe i den humanitære situasjonen i området og landene. Komiteen merker seg at støtten til Georgia og Moldova også vil bli prioritert. Komiteen merker seg at støtten til øvrige land i regionen blir redusert som følge av tilleggsproposisjonen.

Komiteen mener – som regjeringen – at arbeidet mot spredning av masseødeleggelsesvåpen må være en hovedprioritering og at det er et mål å arbeide for at utviklingslands egenkompetanse på nedrustningsspørsmål kan styrkes, slik at disse kan delta aktivt i internasjonale nedrustningsregimer og nedrustningsinitiativer.

Komiteen merker seg at arbeidet med å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen ligger fast, og komiteen merker seg at regjeringen baserer sin politikk på det samme grunnlag som redegjort for i regjeringen Stoltenbergs Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteen viser også til viktigheten av å følge opp Oslo-konferansens perspektiv om humanitære konsekvenser av kjernevåpen og arbeidet i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Komiteen viser til at diskusjonen i NPT i New York våren 2015 i stor grad var knyttet til de uakseptable konsekvensene ved bruk av kjernevåpen

Komiteen understreker at innsatsen i fredsarbeid må integreres i oppfølgingen av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av å styrke det sivile samfunnsengasjementet i internasjonalt nedrustnings- og ikke-spredningsarbeid og forutsetter at støtten til organisasjonene som arbeider med disse spørsmålene videreføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til flertallsmerknaden i Innst. 296 S (2014–2015), jf. Dokument 8:72S (2014–2015):

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at Norge må innta en pådriverrolle i det videre arbeidet med å skape en prosess bygget på balansert nedrustning, ikke ensidige tiltak og med det langsiktige mål å lage et juridisk rammeverk som innebærer et forbud mot atomvåpen.»

Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger opp flertallsmerknader fra Stortinget i sitt arbeid internasjonalt.

Post 70 Fred, forsoning og demokrati

Komiteen merker seg at som følge av tilleggsproposisjonen reduseres post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak med 250 mill. kroner til 405,9 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen og foreslår i samsvar med denne å redusere tilskudd over post 70 til amerikanske tenketanker mv. med 15 mill. kroner, slik at det til post 70 bevilges 390,9 mill. kroner for 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norge i mange sammenhenger har vært engasjert som tilrettelegger og støttespiller for FN i freds- og forsoningsprosesser. Disse medlemmer vil understreke betydningen av dette arbeidet og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke post 70 med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til kap. 170 post 76, der Arbeiderpartiet går sammen med flertallet og legger inn 31 mill. kroner til FN-sambandet. Disse medlemmer reduserer derfor økningen under post 70 til 85 mill. kroner.

Post 71 ODA-godkjente land på Balkan

Komiteen viser til at post 71 reduseres i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) med 100 mill. kroner, til 225 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det etter budsjettavtalen mellom disse partier på posten foreslås bevilget 175 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de betydelige utfordringer Balkan-landene står overfor ikke minst når det gjelder sikring av minoriteter og utsatte gruppers rettigheter og foreslår i sitt alternative budsjett å avsette 225 mill. under denne posten.

Post 72 Global sikkerhet, utvikling og nedrustning

Komiteen viser til at det i regjeringens opprinnelige budsjett Prop. 1 S (2015–2016) var foreslått 244,7 mill. kroner på denne posten.

Dette beløp har komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslått redusert med 90 mill. kroner. Posten beholdes således uendret fra saldert budsjett 2015 med 154,7 mill. kroner. Flertallet viser til at to nye bistandsprogrammer som regjeringen vil konkretisere og komme tilbake til Stortinget med mer detaljerte planer om før beslutning om iverksettelse fattes, ikke krever egne bevilgninger i 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter en styrket innsats mot organisert kriminalitet, ulovlig handel og forebygging av radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme. Disse medlemmer foreslår å opprettholde regjeringens opprinnelige forslag på 244,7 mill. kroner til dette formålet.

Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land

Komiteen viser til at posten foreslås bevilget med 465,5 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket og foreslår i Innst. 2 S (2015–2016) at det på denne posten bevilges 365,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at bevilgningen omfatter land som Ukraina, Georgia, Armenia og Moldova og gjelder styrking av demokrati, rettssikkerhet mv. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å sette av 465,5 mill. under denne posten.