Komiteen syner til at etter OECD/DAC sine retningsliner kan visse flyktningutgifter knytta til opphald i Noreg og heimreise til sine heimland klassifiserast som offisiell utviklingshjelp (ODA). Posten dekkar også enkelte utgifter knytta til reintegrering i opphavsland, herunder finansiering av omsorgstilbod til einslege mindreårige asylsøkarar.

Komiteen syner elles til at tiltaka administrativt ligg under hhv. Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Komiteen merkar seg at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) er foreslått løyvd 7 326,4 mill. kroner. Komiteen noterer seg at post 21 har auka med 5 637,2 mill. kroner i forhold til Prop. 1 S (2014–2015). Denne vesentlege auka skuldast den ekstraordinære flyktningsituasjonen Europa står overfor og den auka tilstrøyminga til Noreg.

Komiteen vil peike på at spesielt konfliktane i Syria og Irak har skapt ei ekstraordnær flyktningkrise. Samstundes aukar også tilstrøyminga av flyktningar frå fleire andre land, mellom anna Afghanistan, Eritrea og Etiopia. Noreg har eit ansvar for å medverke til å sikre vern til menneske som treng det. I tillegg medverkar Noreg til å avlaste mellom anna Irak og Syria sine naboland som i dag tek imot svært mange flyktningar.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker at den ekstraordinære flyktningsituasjonen krever ekstraordinære tiltak. Det er nødvendig å omdisponere bistandsmidler for å dekke mottak av mennesker på flukt. Regelverket for rapportering av offisiell utviklingshjelp innebærer at mennesker på flukt kan få dekket sine behov for blant annet mat og husly første år i ankomstlandet over bistandsbudsjettet. Dette er i tråd med praksis i en rekke OECD-land, inklusive våre naboland Sverige, Danmark og Nederland. Disse medlemmer støtter den historiske satsingen på humanitær bistand til Syria og nabolandene, hvor Norge er blant de største giverne.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den pågåande ODA-reforma i OECD/DAC, der land diskuterer alternative definisjonar av offisiell utviklingshjelp. Dei siste ti åra har OECD/DAC-landa brukt gjennomsnittleg 3–4 pst. av bistandsbudsjetta på flyktningutgifter i eige land. Desse medlemene understrekar at Noreg må arbeide for å halde ein føreseieleg kurs for den langsiktige bistanden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at OECD/DAC er et forum hvor giverlandene innen OECD-kretsen forsøker å sette opp normer og anbefalinger om bistand og hva som i OECDs egne statistikker kan godkjennes innrapportert som offentlige bistandsoverføringer, det vil si Official Development Assistance (ODA). Flertallet understreker at disse regler ikke er satt av FN eller et globalt forum hvor utviklingslandene er representert, men at reglene til dels er utfall av kompromisser mellom giverland.

Flertallet viser videre til at det gjennom en del år er godkjent at oppholdsutgifter for asylsøkere og flyktninger det første året i mottakerland etter nærmere regler kan bli godskrevet som ODA i OECDs statistikk. Flertallet viser videre til den pågående ODA-reformen i OECD/DAC, der landene diskuterer eventuelle endringer i hva som skal kunne rapporteres inn som offentlige bistandsoverføringer.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at dersom dette regelverket blir utvannet, enten ved å utvide tidsperioden for hvor lenge en kan føre flyktningutgifter som ODA, eller ved at andre typer utgifter som for eksempel utgifter til militære formål blir inkludert, vil det kunne føre til en reduksjon av reelle overføringer til sosial og økonomisk utvikling – som har vært hovedmålsettingen for det offentlige utviklingssamarbeidet i mange tiår. Dette vil kunne få alvorlige konsekvenser for bistanden som reelt overføres til utviklingsland.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, forutsetter at regjeringen følger opp en sterke norsk tradisjon om å gå imot utvanning og liberalisering av hva OECD skal godta bokført som offentlig utviklingshjelp (ODA).

Flertallet ser i dagens situasjon en stor risiko for at flere andre OECD-land kan finne det opportunt å liberalisere OECD/DACs regelverk og mener regjeringen aktivt må motvirke en slik utvanning fordi den kan gå ut over reelle overføringer til langsiktig bistand, klimatiltak i fattige land og humanitær hjelp.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at Norge må arbeide for en forutsigbar kurs for den langsiktige bistanden både i det internasjonale arbeid med OECD/DACs regelverk og i norsk bistandsbudsjettering. I tilfeller hvor det måtte komme brå økninger i flyktningutgifter i Norge, mener disse medlemmer at utgiftene primært bør dekkes inn ved å øke bistandsbudsjettets totalramme, slik at man beholder en rimelig forutsigbar og stabil kurs for omfanget av norske bistandsoverføringer til utviklingsland, dvs. bistandsbudsjettet kapitler bortsett fra kap. 167 Flyktningtiltak i Norge. Siden flyktningtiltak i Norge jevnt over har ligget rundt 5–7 pst. av bistandsbudsjettet, bør det vurderes å sette et tak på for eksempel ca. 10 pst. av bistandsbudsjettet for hvor mye som kan tas innenfor programområde 03 Utviklingshjelp.

Disse medlemmer vil vise til at om det trengs ytterligere midler til flyktningtiltak i Norge, så kan det bevilges over de respektive budsjettposter i de departementer som har ansvar for de ulike tiltak uten at disse bevilgningene inndekkes ved overføringer fra kap. 167 på bistandsbudsjettet. Disse medlemmer vil vise til at en slik budsjetterings- og inndekningspraksis allerede i dag er den gjeldende for flyktningtiltak i Norge som går ut over OECDs regelverk for ODA-godkjente formål.