Tabellen under viser Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2015–2016), samt primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, slik de framkommer i tillegget til finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i budsjettforslaget prioriterer anskaffelsen av nye kampfly med baseløsning. Disse medlemmer viser til at Stortinget har gitt bestillingsfullmakt for 22 F-35 kampfly, som leveres i perioden 2015–2019. Disse medlemmer merker seg at det i budsjettforslaget legges opp til å bestille ytterligere seks fly med planlagt levering i 2020. Disse medlemmer viser til at det etter budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene foreslås å bevilge 8,6 mrd. kroner til kampflyanskaffelsen med baseløsning i 2016. Dette er etter disse medlemmers oppfatning viktig for å sikre operativ kapasitet i Luftforsvaret de kommende årene.

Disse medlemmer merker seg at som følge av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen prioriterer regjeringen økt overvåkning, tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nordområdene. Regjeringen vil sikre at Norge har et reelt terskelforsvar med robuste og fleksible operative avdelinger som kan håndtere skiftende utfordringer i lys av det til enhver tid gjeldende trusselbildet.

Disse medlemmer ser at regjeringen legger opp til en betydelig og nødvendig satsing på Etterretningstjenesten utover ambisjonsnivået i gjeldende langtidsplan gjennom teknologisk og kapasitetsmessig modernisering. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår en tydelig satsing i nordområdene, gjennom økt aktivitetsnivå både for maritime patruljefly og undervannsbåt (ubåt). Sjøforsvaret styrkes betydelig, og vil sammen med Kystvakten fortsette å løse sine oppdrag på et høyt nivå. Disse medlemmer ser viktigheten av økt bevilgning til vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer for å sikre operativ evne og styrking av antall seilingsdøgn.

Disse medlemmer noterer at Luftforsvaret styrkes i 2015 gjennom en økning av antall flytimer for maritime patruljefly. Styrkingen av budsjettet er viktig for å sikre tilstrekkelig aktivitet og grunnlag for å kunne videreutvikle operativ evne i en kritisk omstillingsfase, spesielt rettet mot innfasing av nye kampfly og driftssetting av nye maritime helikoptre.

Disse medlemmer ser viktigheten av regjeringens forslag om å styrke Redningshelikoptertjenesten for å reetablere og opprettholde Forsvarets evne til å støtte politiet med hurtig innsetting av personell mot skip i fart. Disse medlemmer oppfatter at Hæren videreføres på om lag det samme nivået som i 2015, dette innebærer at Hæren skal videreføre et høyt trenings- og øvingsnivå. Disse medlemmer merker seg at aktivitetsnivået i Heimevernet videreføres i 2016. Disse medlemmer støtter opp om arbeidet regjeringen foreslår for oppfølging av veteransatsingen, herunder videreføring av den særskilte kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i operasjoner i utlandet. Disse medlemmer noterer at Forsvarets hovedsatsingsområde internasjonalt for 2016 vil, som for 2015, være å yte støtte til den internasjonale koalisjonen som skal bidra til å bekjempe terrorgruppen ISIL i Irak. Disse medlemmer merker seg videre at engasjementet i Afghanistan fra rundt årsskiftet 2015/2016 gradvis konsentreres til kun å omfatte Kabul-området. Disse medlemmer viser til at Mali vil være et av Norges hovedsatsingsland i 2016 med økt deltakelse i FN-operasjonen Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA). Videre at det fra januar 2016 stilles et C-130J Hercules transportfly til disposisjon i inntil ti måneder. Disse medlemmer understreker betydningen av at regjeringen oppfyller gjeldende langtidsplan. Forsvarssjefen har levert «Forsvarssjefens fagmilitære råd», og arbeidet med en ny langtidsplan for forsvarssektoren vil resultere i en fremleggelse fra regjeringen i 2016. Disse medlemmer mener det er viktig at det vedtas et forsvarsbudsjett som gir et godt og forutsigbart utgangspunkt for den nye langtidsplanen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser under rammeområde 8 til sitt budsjettopplegg slik det framgår av Innst. 2 S (2015–2016).

Disse medlemmer vil følge opp og gjennomføre Innst. 380 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012) Langtidsplanen for Forsvaret, og styrke bevilgningen under Forsvarsdepartementets område. Norge må ta sin del av ansvaret i NATO, i en tid da mange allierte reduserer sine forsvarsbudsjetter.

Disse medlemmer viser til at forsvarsbudsjettet øker reelt med 9,8 pst., korrigert for pris-, lønns- og soldatkompensasjon og andre tekniske endringer. Dette er en varslet økning, i hovedsak knyttet til investeringene i nye kampfly og ny kampflybase, samt en bevilgning til vedlikehold i Sjøforsvaret på vel 300 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at budsjettet også baseres på at det frigjøres 193,5 mill. kroner gjennom effektivisering i forsvarssektoren til interne omdisponeringen i tråd med langtidsplanen. Forsvaret har tatt ut en samlet, dokumenterbar effektiviseringsgevinst på over 40 mrd. kroner de siste 12–14 årene, noe som har bidratt til en betydelig styrking og modernisering av forsvaret.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er urimelig å pålegge Forsvaret ytterligere effektiviseringskrav gjennom sin effektiviserings- og avbyråkratiseringsreform. Dette er midler som føres ut av Forsvaret og i realiteten er et flatt kutt på Forsvarsdepartementets budsjettområde på 193 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til sitt budsjettopplegg under rammeområde 8, jf. Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås en økning på 193 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer viser til at gjennomføringen av kampflyanskaffelsen, den store omstillingen i Luftforsvaret og en fortsatt modernisering av Hæren og Heimevernet er viktig for et moderne innsatsforsvar.

Disse medlemmer mener dette legger et godt grunnlag for å videreutvikle Forsvaret i neste langtidsplan, med utgangspunkt i Forsvarssjefens fagmilitære råd. Disse medlemmer ser fram til regjeringens forslag til ny langtidsplan og er innstilt på å bidra til et bredt forlik om den videre styrking og modernisering av Forsvaret.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til det alternative statsbudsjett som Kristelig Folkeparti la fram høsten 2015. Kristelig Folkeparti gikk der inn for en betydelig opptrapping av forsvarsbudsjettet fra 2015 til 2016, med hovedvekt på økte investeringer i forbindelse med innfasingen av det nye kampflyvåpenet.

Etter forhandlinger inngikk Kristelig Folkeparti den 23. november 2015 en budsjettavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, der samarbeidspartiene ble enige om forsvarsbudsjettet for 2016. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti på dette grunnlag slutter seg til de endringer som følger av budsjettavtalen når det gjelder forsvarsbudsjettet.

Dette medlem vil understreke at neste års forsvarsbudsjett er viktig for sluttføringen av den gjeldende langtidsplan for Forsvaret. I 2016 er det særlig innfasingen av nye kampfly som tar det meste av den reelle økningen på forsvarsbudsjettet. Dette medlem viser til at det nye kampflyvåpenet med baseløsning, utstyr og tjenester, er en historisk stor investering som krever rammeøkninger utover den langsiktige budsjettbanen for forsvaret. Dette medlem viser videre til at Stortinget allerede våren 2016 vil få seg forelagt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret, som vil legge viktige føringer for Forsvarets struktur og budsjettene i de kommende årene.

Dette medlem viser for øvrig til felles merknader og merknader under de enkelte budsjettkapitler.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at den mest grunnleggjande oppgåva til landet sine folkevalde er å sikre tryggleiken til Noreg sine borgarar. Det overordna målet med den norske forsvarspolitikken er å ha eit forsvar som evnar å hevde norsk suverenitet, sikre nasjonale interesser og medverke til internasjonal stabilitet. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt forslag til statsbudsjett føreslår å styrkje løyvingane til Forsvaret med drygt 200 mill. kroner, samanlikna med regjeringa sitt opphavleg føreslåtte budsjett. Samanlikna med budsjettavtala mellom samarbeidspartia, aukar Senterpartiet forsvarsbudsjettet med over 277 mill. kroner. Samstundes prioriterer Senterpartiet å bruke ein større del av forsvarsbudsjettet til trening og operativ aktivitet i Forsvaret.

Denne medlemen viser til at den internasjonale sikkerheitssituasjonen gjer det klart at nasjonal sikkerheit må verte tydeleg prioritert. Sikkerheitsbiletet endrar seg raskt. Dette har me spesielt sett dei siste to åra. Me har sett omfattande, skarpe militære operasjoner i hjarta av Europa for første gong etter 1945. Samstundes har krigen i Syria og Irak medført stadig større regionale og internasjonale implikasjonar knytt til sikkerheit. I tillegg til dette har me opplevd katastrofale terroraksjonar i Europa. Alle desse hendingane understrekar trongen for eit sterkt, operativt og uthaldande forsvar, trena for fleire ulike scenario.

Denne medlemen understrekar at hovudoppgåva til Forsvaret er å forsvare norsk territorium. Dette er ei oppgåve som krev store ressursar og politisk prioritet. Noreg har eit landareal på storleik med Italia, men med ein tidel av folketalet. Vi skal forsvare eit havområde som har nær same storleik som Middelhavet. Noreg har ein kyst som er rik på energiressursar og fisk. Ressursrike område er tradisjonelt meir utsette for konfliktar, noko som krev ein medviten strategi for norsk forsvarspolitikk.

Denne medlemen understrekar at det er avgjerande for Noreg å ha eit operativt forsvar, der alle avdelingar i Forsvaret til ei kvar tid gjennomfører tilstrekkeleg med trening. Det blir frå fleire hald peika på at talet på treningsdøgn må aukast, og at det i årets budsjett blir gitt for lite rom for drift, aktivitet og trening av den strukturen som noverande langtidsplan fastslår at Forsvaret skal ha. Det gir grunn til uro at budsjetta til Hæren og Kystvakta er reelt svekka i framlegget frå regjeringa og samarbeidspartia. Det vil gjere det vanskeleg å oppnå målsetjinga i langtidsplanen for Forsvaret.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer maksimal operativ evne for kvar krone, og aukar løyvingane til trening av bataljonane, øving i Heimevernet, segling i Sjøforsvaret og flytimar i Luftforsvaret. Slik kan Noreg sikre eit uthaldande forsvar som til ei kvar tid er budd på å forsvare Noreg.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet ynskjer eit folkeforsvar – eit forsvar av folket, for folket. Gjennom verneplikta sikrar vi ei breiast muleg rekruttering til Forsvaret. Eit folkeforsvar må vere sett saman av heile folket. Dei best eigna og motiverte kan då velje å halde fram si militære karriere etter avtent verneplikt. Eit folkeforsvar har ein sterk inkluderande effekt, samstundes som eit folkeforsvar har eit viktig demokratisk element; eit forsvar samansett av heile folket er viktig for legitimiteten til Forsvaret.

Denne medlemen understrekar at for å kunne forsvare heile landet er vi avhengig av at det bur folk over heile landet, og at folk har naudsynt kompetanse til å forsvare landet når det trengs. Difor ynskjer Senterpartiet å styrkje Heimevernet. Forsvaret må sikrast auka ressursar for øving og trening av Heimevernet. Slik kan Noreg sikre eit forsvar med tilstrekkeleg volum og som er uthaldande i kriser og forsvar av landet.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 føreslo å løyve drygt 200 mill. kroner meir til Forsvaret samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at sum netto rammeområde 8 settes til 40 323 235 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 2 803 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Konkrete endringer på rammeområde 8 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under pkt. 3.2.1.

Dette medlem mener at norsk sikkerhet ivaretas både gjennom egen militær evne og gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i flest mulig land, kombinert med reell vilje til en rettferdig internasjonal utvikling. Økt handel, samarbeid og dialog er de beste virkemidlene for fred mellom ulike stater. NATO og det transatlantiske samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk, samtidig som det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles.

Dette medlem mener at Norges rolle som forvalter av ressurser og vår geopolitiske plassering krever et sterkt selvstendig norsk forsvar og deltakelse i forpliktende internasjonalt samarbeid. Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet og utøve myndighet i norske områder.

Dette medlem viser til at gjeldende langtidsplan for Forsvaret, Prop. 73 S (2011–2012) ble behandlet av Stortinget våren 2012. Dette medlem viser til Venstres posisjoner til denne planen, slik disse fremkommer av debatt i Stortinget 14. juni 2012. Dette medlem foreslår ikke omfattende endringer av budsjettopplegget for rammeområde 8 i 2016, men mener det er en ubalanse mellom foreslåtte investeringer og midler til tilfredsstillende driftsvilkår for Forsvaret i tiden som kommer.

Dette medlem vil understreke betydningen av at det er en balanse mellom drift og investeringer i forsvaret. Over flere år ser man at de avsatte driftsmidlene ikke står i forhold til de investeringene det legges opp til.

Dette medlem vil legge opp til et kutt på 2 500 mill. kroner i investeringer i nye kampfly og JSM-programmet. Dette medlem viser til at budsjettet slik det er lagt opp, ikke bygger opp nødvendig driftsmidler og personell til å ta i bruk de nye jagerflyene i den takten som regjeringen legger opp til, noe som vil bety en betydelig feilinvestering de kommende årene. Dette medlem er av den klare oppfatning, ut fra erfaring med fregattkjøpene, at det er bedre å fase inn jagerflykjøpene i et lavere tempo enn regjeringen legger opp til, slik at man parallelt kan bygge opp en driftsorganisasjon rundt jagerflykapasiteten.

Dette medlem er enig i regjeringens prioritering av økt tilstedeværelse av sjøforsvaret i våre nordligste områder, men ønsker en noe lavere bevilgning på grunn av andre satsinger i budsjettet, og foreslår derfor i Venstres forslag til statsbudsjettet for 2016 å redusere overføringene til sjøforsvaret med 100 mill. kroner.

Dette medlem mener det er rett å bevilge noe mer penger til Forsvarets etterretningstjeneste, men mener den foreslåtte bevilgningen bør trappes opp i et lavere tempo enn det regjeringens foreslår og foreslår derfor i Venstres alternativ til statsbudsjettet for 2016 å redusere overføringene til Forsvarets etterretningstjeneste med 350 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås å redusere bevilgningen til heimevernsungdommen med 3,5 mill. kroner, siden dette medlem ikke kan se at ordningen bidrar til å oppfylle noen av Forsvarets vedtatte målsettinger.

Dette medlem viser til at HV016 ble nedlagt og dimittert av Forsvarssjefen våren 2011. HV016 hadde avdelinger i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Gjennom nedleggelsen er responstiden sterkt svekket ved behov for høyoperativbistand fra Forsvaret til politiet i beredskapssammenheng samt for Forsvarets selvstendige evne til nasjonal krisehåndtering i scenarier der Forsvaret har primæransvaret. Dette medlem understreker at Forsvaret har en selvstendig forpliktelse til å ivareta og gjenopprette egen evne til å håndtere/avverge mulige anslag mot nøkkelpersonell og nøkkelinstallasjoner. Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at man ikke kan bruke 5–7 år på å bygge opp en vesentlig styrket spesialstyrkekapasitet gjennom ordinær seleksjon og trening. Det vil derfor være fornuftig å gjenoppbygge den kapasiteten Forsvaret har mistet gjennom nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling HV016.

Dette medlem viser til at spørsmålet om Det frivillige skyttervesen (DFS) sin framtidige rolle og forankring har blitt belyst av det såkalte Solliutvalget. Venstre er kjent med konklusjonene i utvalgets utredning, og støtter disse. DFS har et viktig samfunnsoppdrag, og har fortsatt stor relevans for Forsvaret. Dette medlem mener derfor den formelle forankringen i Stortinget og til forsvarssektoren bør bestå som i dag.

Dette medlem mener DFS bør gis forutsigbarhet, ro, og gode rammevilkår for sitt videre arbeid, og vil på denne bakgrunn øke bevilgningen til DFS med 0,5 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere bevilgningene til miljøtiltak og opprydning av utrangerte skyte- og øvingsfelt med 10 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Dette medlem mener Norge bør prioritere investeringene i sitt forsvar til å styrke forsvarsevnen i Nord framfor militære operasjoner i utlandet. Dette medlem foreslår derfor å omdisponere 600 mill. kroner til de operative grener Hæren, Kystvakten og Sjøforsvaret, å redusere antall kampfly Norge skal bestille, redusere byråkrati og investeringer gjennom forsvarsbygg, og å avslutte Norges bidrag i Irak.

Dette medlem mener dette er forsvarlige reduksjoner forutsatt at vi prioriterer de oppgavene som er viktigst for vår sikkerhet, og at kapasiteten til å forsvare Norge og forvalte de norske havområdene må ligge til grunn for Forsvarets prioriteringer.

Dette medlem støtter at Forsvaret skal være tilpasset de reelle sikkerhetsutfordringer vi står overfor.

Dette medlem mener Det norske forsvaret må prioritere et internasjonalt engasjement for forsvar av folkeretten, og bidra til internasjonale fredsbevarende og konfliktdempende operasjoner i FN-regi.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor disse prioriteringene er reflekterte, hvor bevilgningene til Sjøforsvaret er økt med 200 mill. kroner, Kystvakten med 250 mill. kroner og Hæren med 50 mill. kroner, og den totale rammen er redusert med 436 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).