Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor ramme 13 settes til kr 7 181 578 000, som er en økning på kr 370 750 000 i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Dette medlem legger til grunn at klima- og miljøpolitikken berører nesten alle sektorer, og er avhengig av innsats på en rekke områder i samfunnet. Skal vi oppnå forbedringer, må miljøpolitikken sees i sammenheng med andre politiske satsinger, slik at utslippene blir redusert som følge av mer bærekraftig bruk. Vi har ansvar for å balansere hensynet til både vekst og langsiktig forvaltning, ikke bare som klima- eller miljøpolitikk, men som sektorovergripende tiltak i hele samfunnet.

Dette medlem mener at det må satses kraftigere på å ta vare på våre miljøverdier, enn det regjeringen legger opp til. Derfor styrker Senterpartiet vannressursforvaltningen, kalking av vassdrag og artskartleggingen i sitt alternative budsjett. Støtten til friluftslivets organisasjoner økes også.

Skogen er ved siden av hav den viktigste kilden til å binde karbon. I Norge binder skogen omtrent halvparten av CO2-utslippene. Dette medlem mener at like viktig som å bidra til karbonfangst i andre land, er det at Norge bidrar til karbonfangst gjennom aktiv skogsdrift i Norge. I tillegg til å ha en positiv effekt på klimaet vil økt bruk av skog i klimaøyemed bidra til sysselsetting, næringsutvikling og muligheter for eksport av teknologi.

Dette medlem mener at kommunene spiller en viktig rolle i klimapolitikken. Kommunene har forutsetninger for å finne klimapolitiske løsninger som ikke blir sett på statlig nivå, et potensial som ikke har fått nødvendig anerkjennelse. I kommunene er det mulig å differensiere politikken etter hvilke utfordringer og muligheter som finnes lokalt. I Senterpartiets alternative budsjett er ordningen med klimatilpassingstiltak i kommunene styrket med 4 mill. kroner. Senterpartiet styrker også en rekke andre poster som legger til rette for økt klimainnsats lokalt. På samferdselsområdet forsterkes forsøksordninger for kollektivtransport i distriktene og inkluderer flere byer i belønningsordningen for kollektivtransport i byområdene. Senterpartiet satser på skogbruket som miljøvennlig ressurs gjennom midler til skogsbilveier, skogplanting og verdiskapings- og utviklingstiltak.

Dette medlem legger til grunn at skogplanting er et helt avgjørende tiltak for å realisere målsettingene i klimaforliket. I Senterpartiets alternative statsbudsjett foreslås det å bevilge 25 mill. kroner til en strategi for skogplanting, i tråd med klimaforliket.

Dette medlem vil framheve jegernes rolle i norsk viltforvaltning. Gjennom godt regulert jakt blir en faglig fastsatt kvote skutt, slik at vi kan beholde eller bygge opp sunne bestander av vilt. Jakta er en del av friluftslivet, og er en viktig næringsvei, både gjennom salg av jakt og kjøtt.

Dette medlem er sterkt bekymret for konsekvensene av regjeringens rovdyrpolitikk. Bestandene truer beitebruket slik vi kjenner det i dag, og mange opplever redusert livskvalitet i hverdagen på grunn av rovviltsituasjonen. Tilskudd til rovvilttiltak dekker en rekke viktige tiltak i rovviltforvaltningen, som kostnader til kompensasjon for kommunale jaktlag ved skadefelling, og kompetansetiltak for jegere. Dette medlem er særlig opptatt av at det skal være mer midler tilgjengelig for å drive en effektiv lisensjakt, og ytterligere tilsyn på beite.

Dette medlem viser til at det hersker bred enighet i det politiske Norge om at kulturminner og kulturmiljøer er viktige deler av det vi kaller samfunnets kollektive hukommelse. Kulturarven gir oss kunnskap, fortellinger og opplevelser som kan ha stor betydning for tilhørighet, individuell og kollektiv selvforståelse og som kan skape trivsel for enkeltmennesker og grupper. Ofte er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å restaurere og ta vare på gamle bygninger, framfor å rive og bygge nytt. Det skapes mindre avfall, det er mindre materialbehov og det skapes flere arbeidsplasser per investert krone. Kulturminner er i mange sammenhenger en verdifull kilde til næringsutvikling og verdiskaping.

Dette medlem viser til at norske myndigheter på alle nivåer står foran store utfordringer på kulturminnefeltet. Endringene i bosettingsmønster, livsstil/husholdningsøkonomi, klima og næringsliv er omfattende. Dette medlem minner om at tapet av kulturminner er høyt, og at dette er én av flere indikatorer på at dagens politikk ikke er tilstrekkelig.

Dette medlem vil understreke at disse tallene viser at regjeringen per i dag ikke fører en politikk for å nå 2020-målene, samtidig som den varsler at målene kan bli justert, åpenbart på grunn av at målene framstår som stadig vanskeligere å nå med dagens bevilgningsnivå. Dette medlem minner om at dette i sin kjerne handler om at sittende regjering ikke har gjennomført den nødvendige opptrappingen av bevilgningene, og at dette gir særlig store utfordringer når det gjelder fredete hus i privat eie, verdensarv, teknisk-industrielle kulturminner, verneverdige fartøyer og bergkunst/arkeologiske kulturminner.

Dette medlem viser videre til at Klima- og miljødepartementet har et sektorovergripende ansvar for norsk kulturminnepolitikk. Dette medlem viser til det særlige behovet for kulturminnesatsinger på kirkefeltet, hvor vedlikeholdsetterslepet er svært omfattende. Dette medlem vil særlig peke på de forslag som handler om bygningsvedlikehold på Sør- og Vestlandet, rentekompensasjonen for kirkebygg og ytterligere forslag som er fremmet i Dokument 8:110 S (2014–2015).