Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2016 vedkommende Olje- og energidepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13)

Innhold

Til Stortinget

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad og fungerende leder Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, Guri Melby, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Aina Bastholm, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2016 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 12 Olje og energi og rammeområde 13 Miljø.

1. Rammeområde 12 – Olje og energi

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015–2016)

Utgifter

1800

Olje- og energidepartementet

1

Driftsutgifter

168 423 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 72

24 475 000

50

Overføring til Sametinget, kan overføres

499 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv., kan overføres

2 550 000

71

Tilskudd til Norsk Oljemuseum

42 800 000

72

Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

2 000 000

1810

Oljedirektoratet

1

Driftsutgifter

260 243 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

185 866 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

3 000 000

1815

Petoro AS

70

Administrasjon

338 678 000

72

Administrasjon, Petoro Iceland AS

3 000 000

73

Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel, kan overføres

10 600 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Driftsutgifter

507 814 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

93 125 000

22

Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 72

374 742 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

4 900 000

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

14 000 000

72

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

2 000 000

73

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres

10 000 000

74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

5 700 000

1825

Energiomlegging, energi- og klimateknologi

50

Overføring til Energifondet

1 584 000 000

1830

Forskning og næringsutvikling

22

Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres, kan nyttes under post 71

23 378 000

50

Overføring til Norges forskningsråd

849 306 000

70

Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres

31 300 000

71

Tilskudd til Norges geotekniske institutt, kan overføres, kan nyttes under post 22

3 000 000

72

Tilskudd til INTSOK

17 200 000

73

Tilskudd til INTPOW

4 000 000

1840

CO2-håndtering

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 74

44 995 000

50

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

254 800 000

70

Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 74

142 187 000

71

Forskningstjenester, TCM DA, kan overføres

1 806 000 000

74

Transport av CO2, kan overføres

8 000 000

Statlig petroleumsvirksomhet

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

30

Investeringer

29 000 000 000

Statens forretningsdrift

2490

NVE Anlegg

24

Driftsresultat:

0

1 Driftsinntekter

-68 000 000

2 Driftsutgifter

63 700 000

3 Avskrivninger

4 000 000

4 Renter av statens kapital

300 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

3 500 000

Sum utgifter rammeområde 12

35 826 081 000

Inntekter

Inntekter under departementene

4800

Olje- og energidepartementet

3

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

2 000 000

70

Garantiprovisjon, Gassco

1 450 000

4810

Oljedirektoratet

1

Gebyrinntekter

15 354 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

124 928 000

3

Refusjon av tilsynsutgifter

10 290 000

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Gebyrinntekter

71 530 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

88 929 000

40

Flom- og skredforebygging

29 000 000

4825

Energiomlegging, energi- og klimateknologi

85

Fondsavkastning

1 636 000 000

4840

CO2-håndtering

80

Renter, TCM DA

25 000 000

86

Avdrag, TCM DA

1 236 000 000

Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

24

Driftsresultat:

92 200 000 000

1 Driftsinntekter

153 400 000 000

2 Driftsutgifter

-32 000 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-1 500 000 000

4 Avskrivninger

-23 700 000 000

5 Renter av statens kapital

-4 000 000 000

30

Avskrivninger

23 700 000 000

80

Renter av statens kapital

4 000 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5490

NVE Anlegg

1

Salg av utstyr mv.

200 000

Sum inntekter rammeområde 12

123 140 681 000

Netto rammeområde 12

-87 314 600 000

1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

1.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 13. oktober 2015 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 1 S (2015–2016). Ved Stortingets vedtak 3. desember 2015 er sum inntekter rammeområde 12 fastsatt til kr 123 140 681 000, og netto utgiftsramme for rammeområde 12 er fastsatt til kr 87 339 207 000, jf. Innst. 2 S (2015–2016) med Tillegg 1–2.

1.1.2 Høyre og Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener stabil energiforsyning er grunnleggende for et moderne velferdssamfunn, og et konkurransefortrinn for norsk industri. Disse medlemmer vil videreutvikle norsk energibransje og sørge for gode og stabile rammebetingelser for petroleumssektoren og fornybar energi i Norge. Disse medlemmer vil at Norge skal være en foregangsnasjon innenfor miljøvennlig energiproduksjon og forbruk, blant annet innenfor vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer.

Fornybar energi

Disse medlemmer har merket seg at lave strømpriser og utsikter til vedvarende kraftoverskudd i det nordiske markedet gjør det krevende å skape lønnsomhet for nye kraftprosjekter i Norge. Samtidig vil lave kraftpriser gjøre det mer attraktivt å etablere ny kraftforedlende virksomhet i Norge, noe som vil gi bedre balanse i kraftmarkedet over tid. Lave strømpriser, gode teknologistøtteordninger, redusert elavgift for datasentre og skip kan bidra til etablering av ny industrivirksomhet og økt strømforbruk. Samtidig vil regjeringens ambisjoner om å trappe ned bruken av fossil energi i transportsektoren og byggsektoren bidra til økt strømforbruk og lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer viser også til at det er gitt konsesjon til to nye mellomlandsforbindelser til Tyskland og Storbritannia, som både vil styrke forsyningssikkerheten, gi bedre kraftbalanse og økt verdiskaping i Norge.

Disse medlemmer viser til at Norge har gode forutsetninger for å ta en større andel av kraftutbyggingene i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet. Disse medlemmer ser derfor positivt på regjeringens tiltak for å bedre rammevilkårene for aktører som ønsker å satse innen bygging og produksjon av fornybar energi. Disse medlemmer viser til at regjeringen har innlemmet en rekke småkraftverk i elsertifikatmarkedet som tidligere sto utenfor ordningen, og at innslagspunktet for grunnrenteskatten er hevet. Disse medlemmer viser videre til regjeringens forslag om å endre avskrivningsreglene for vindkraft slik at utbygging i Norge blir mer konkurransedyktig sammenlignet med svenske anlegg. I sum vil dette gjøre det mer attraktivt å satse på ny fornybar energiproduksjon i Norge.

Disse medlemmer mener Norge har et konkurransefortrinn i offshore-segmentet som kan skape spennende muligheter for norske bedrifter som ønsker å levere til offshore vindmølleparker i Nordsjøbassenget. Norske leverandører omsetter i dag for over to mrd. kroner i dette markedet, men potensialet er vesentlig større. Disse medlemmer viser til at offshore vindmølleparker i Norge ikke er kommersielt lønnsomme per i dag, men at Nordsjøbassenget representerer et viktig hjemmemarked. Disse medlemmer viser videre til at Norge har et godt virkemiddelapparat for bedrifter som ønsker å utvikle ny teknologi, piloter og demonstrasjonsanlegg innen havvind. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen omtaler dette temaet i Energimeldingen som er varslet i 2016.

Strømnettet

Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder fornybar energi, anser disse medlemmer det som nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands, samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas. De store investeringene som skal gjøres i sentral- og regionalnettet frem mot 2020, forutsetter en mer rasjonell nettstruktur med robuste og kompetente nettselskaper som er i stand til å ivareta kundenes behov for nettjenester.

Disse medlemmer vil understreke behovet for en god infrastruktur for kraftutveksling med utlandet. Disse medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet høsten 2014 ga Statnett SF konsesjon til to nye utenlandsforbindelser for elektrisk kraft – én til Tyskland og én til Storbritannia. Til sammen vil dette kunne øke Norges kapasitet for kraftutveksling med utlandet med nesten 50 pst. Disse medlemmer vil bemerke at muligheten for kraftutveksling med Tyskland og Storbritannia vil kunne gi en bedre utnyttelse av kraftsystemene, og bidra til økt verdiskaping. Disse medlemmer mener at utenlandskablene er viktige for at Norge skal lykkes med satsingen på økt produksjon av fornybar energi.

Energieffektivisering

Disse medlemmer mener den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes og at Norge har et stort potensial for energieffektivisering innen alle sektorer. Disse medlemmer mener at energieffektivisering er viktig ikke minst for å frigjøre energi som kan erstatte fossil energibruk i andre sektorer, som for eksempel transport. Disse medlemmer viser til at «Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging» er kraftig styrket og at Enova derfor får et større økonomisk handlingsrom til å støtte opp under energisparing og energiomlegging. Disse medlemmer er positive til at Enovas rettighetsbaserte tilskuddsordning for enøktiltak i husholdningene i 2016 knyttes til skattesystemet. Husholdninger som gjennomfører støtteberettigede enøktiltak kan velge å motta støtten enten som et skattefradrag eller som et direkte tilskudd.

Forskning innen fornybar energi

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge investerer i forskning og utvikling av ny teknologi som kan bidra til å realisere et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer har merket seg at Energi21 er den nasjonale strategien for forskning, utvikling og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi, og at energieffektivisering er én av seks prioriterte områder innenfor strategien. Disse medlemmer viser til at forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) foreslås styrket med 40 mill. kroner i budsjettet for 2016, og at Norges forskningsråd vil etablere nye FME-er fra 2016. Disse medlemmer har også merket seg at forskningsprogrammet ENERGIX er foreslått styrket sammenlignet med saldert budsjett for 2015.

Olje- og gassnæringen

Disse medlemmer viser til at olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi. Den bidrar til arbeidsplasser og nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling over hele landet. Det er behov for kontinuerlig kompetanse- og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktiviteten på norsk sokkel og innfri det tverrpolitiske målet fra Meld. St. 28 (2010–2011) om økt utvinningsgrad fra felt i produksjon. Dissemedlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til petroleumsforskning i 2016, og at Petoro AS styrkes i 2016. Disse medlemmer er opptatt av at utvinning av olje og gass må skje på en mest mulig ressurseffektiv og miljøvennlig måte.

Disse medlemmerviser til at olje- og gassnæringen i Norge er inne i en krevende periode med lav oljepris som stiller store krav til kostnadseffektivitet for å opprettholde internasjonal konkurranseevne. Disse medlemmer har merket seg at mange bedrifter, både oljeselskapene og i leverandørindustrien, er i gang med å gjennomføre store kostnadskutt. Disse medlemmer er positive til at bransjen tar grep for å styrke sin konkurransekraft og mener at de er på vei til å lykkes med dette. Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på at norske bedrifter har vunnet en stor andel av kontraktene som hittil er utlyst i den forestående utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet i sterk internasjonal konkurranse.

Disse medlemmer ser med bekymring på tap av arbeidsplasser og mener det er viktig med tiltak som bidrar til omstilling og ny aktivitet. Disse medlemmer viser til at budsjettet inneholder flere tiltakspakker rettet mot de næringene og geografiske områdene hvor ledigheten øker mest. Disse medlemmer mener at stabile og forutsigbare rammevilkår er det aller viktigste for olje- og gassnæringen, også i krevende tider. Disse medlemmer viser også til at budsjettet inneholder forslag om en betydelig satsing på petroleumsrettet forskning som bidrar til utvikling av ny teknologi som igjen kan bidra til kostnadseffektivitet gjennom f.eks. økt utvinningsgrad. Disse medlemmer viser til at søknadsfristen for 23. konsesjonsrunde gikk ut 2. desember i år og at åpningen av nye leteområder er viktig for å opprettholde aktiviteten på norsk sokkel.

Forskning og utvikling i petroleumsnæringen

Disse medlemmer viser til at norsk olje- og gassnæring er internasjonalt ledende innenfor helse-, miljø- og sikkerhet og at gjennomsnittlig utslipp av klimagasser per produserte enhet er omtrent halvparten av det internasjonale nivået. Disse medlemmer mener at forskning og næringsutvikling er viktig for å opprettholde konkurranseevnen i landets viktigste næring og for å sikre en effektiv og miljøvennlig forvaltning av petroleumsressursene.

Disse medlemmer har merket seg at budsjettet inneholder en betydelig styrking av petroleumsrettet forskning og at dette er et viktig bidrag i en periode hvor næringen er preget av synkende aktivitet som følge av en lav oljepris. Disse medlemmervil peke på at regjeringens forslag om å styrke «DEMO 2000» og PETROMAKS 2 er særlig viktig i denne sammenheng.

CO2-håndtering

Disse medlemmer viser til det Internasjonale Energibyrået (IEA) som anslår at 2/3 av de totale klimagassutslippene stammer fra energisektoren gjennom forbrenning av kull, olje og gass.

Disse medlemmer mener det derfor er viktig å utvikle kostnadseffektive teknologier for fangst og lagring av CO2. Disse medlemmer bemerker at dersom CO2-håndtering skal være et effektivt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, må kostnadene ved å implementere CO2-håndtering reduseres betydelig.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen har store ambisjoner om å bidra til dette gjennom en bred satsing på CO2-håndtering. Samtidig er det avgjørende at Norge bruker ressursene riktig. Disse medlemmer mener derfor det er fornuftig at regjeringen har utarbeidet en ny strategi for Norges satsing på CCS (Carbon capture and storage). Disse medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet gjennomfører en mulighetsstudie for etablering av et fullskala anlegg i Norge, og at det er tre aktuelle punktutslipp som er til vurdering. Disse medlemmer viser videre til at Norge har sagt seg villig til å bidra til realiseringen av ett fullskala anlegg i Europa.

Klimatilpasning (NVE)

Disse medlemmer mener at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle med hensyn til å forvalte vannkraftressursene og energimarkedet på en helhetlig og framtidsrettet måte. I tillegg spiller NVE en viktig rolle i arbeidet med klimatilpasning gjennom beredskap mot flom og naturskade. Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen til flom- og skredforebygging foreslås økt sammenlignet med saldert budsjett for 2015. Disse medlemmer viser til at de økte bevilgningene skal brukes til forebygging av skader som følge av flom og skred gjennom sikrings- og miljøtiltak, kartlegging, varsling og overvåking.

Disse medlemmer har merket seg at det pågår en foreløpig vurdering om drenering av fjellet kan være med på å redusere og muligens fjerne bevegelsene på Åkneset i Stranda i Møre og Romsdal. Disse medlemmer peker på at dette i så fall vil redusere farene for et storskred som vil ramme mange lokalsamfunn langs Storfjorden.

1.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener klimapolitikken må danne en ramme rundt all politikk. Både utslippsreduksjoner og klimatilpassing angår de fleste departementer og politikkområder. Skal vi lykkes i å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, mener disse medlemmer at Norges klimainnsats må styrkes både innenlands og utenlands. Det internasjonale klimapanelet og flere andre aktører har den seneste tiden presentert rapporter som understreker alvoret i klimaproblemet, og som tegner et dystert bilde av framtiden dersom vi ikke lykkes i klimapolitikken. Samtidig er Norge i en posisjon hvor en vellykket internasjonal klimapolitikk gir store muligheter for vår industri og næringsliv for øvrig. Dette er et resultat av at vi over flere tiår har tatt politiske grep for å redusere klimagassutslipp og effektivisere energibruken. Sammen med en svært høy fornybarandel i vår energimiks gir dette norsk industri et godt utgangspunkt etter hvert som klimagassutslipp får en pris i de globale markeder de konkurrerer i. Slik disse medlemmer ser det, vil de politiske vedtakene som fattes i denne stortingsperioden være avgjørende for hvordan Norges videre utvikling mot lavutslippssamfunnet skal være.

Disse medlemmer viser til den betydning våre energiressurser har hatt og fortsatt har for sysselsetting og industriell utvikling i vårt land. Den globale økonomiske vekst som må til for å oppnå verdenssamfunnets mål om å utrydde ekstrem fattigdom, vil også kreve tilgang på ny energi verden over. FNs 17 mål for bærekraftig utvikling som ble vedtatt på årets generalforsamling, bærer i seg krav om at også energisystemene må bli mer bærekraftige. Disse medlemmer mener at klimakrisen og fattigdomsbekjempelse gir et særskilt behov for en offensiv politikk for god forvaltning av våre energiressurser. Disse medlemmer vil også peke på de muligheter en global innsats for bærekraftig utvikling gir Norge og norsk næringsliv, særlig energibasert næringsliv.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor viktige grep for å ta Norge mot lavutslippssamfunnet er gitt prioritet. Disse medlemmer mener Norge har et kompetanse-, kunnskaps- og teknologigrunnlag som setter oss godt i stand til å møte utfordringene og legge grunnlaget for grønne arbeidsplasser og klimavennlig vekst i Norge.

Disse medlemmer vil legge til rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet gjennom en aktiv næringspolitikk. God forvaltning av våre naturressurser er en bærebjelke i en fremtidsrettet næringspolitikk. Disse ressursene er hele folkets eiendom og skal forvaltes i et evighetsperspektiv og på en slik måte at det gis muligheter over hele landet.

Elektrisitet og fornybar energi

Disse medlemmer viser til at sikker tilgang til energi på konkurransedyktige betingelser er en viktig forutsetning for å styrke og videreutvikle norsk næringsliv. Elektrisitet er en kritisk innsatsfaktor i et moderne samfunn. Disse medlemmer mener derfor det må tas et sterkere ansvar for at infrastrukturen til enhver tid fungerer og møter samfunnets behov. Disse medlemmer vil derfor fortsatt ha et sterkt fokus på å ytterligere forbedre og utvikle elektrisitetsforsyningen i Norge. Disse medlemmer viser til at elektrisitetsforsyningen vil endres betraktelig i årene fremover. Intelligente systemer, mer effektuttak i korte perioder, økt andel uregulerbar kraft og endret forbruksmønster er noe av det som vil stille nye krav til framtidens elektrisitetsforsyning.

Disse medlemmer viser til at en av kvalitetene i det norske elektrisitetssystemet er kraftforedlende industri som gjør systemet mer robust. Prognosene viser at det går mot et betydelig kraftoverskudd i Norden. Disse medlemmer mener dette kan gi Norge nye muligheter i årene som kommer. Industriproduksjon basert på fornybar energi vil ha et konkurransefortrinn på veien mot lavutslippsamfunnet. Disse medlemmer mener at offentlige virkemidler i større grad bør understøtte industrielle investeringer i slik produksjon.

Disse medlemmer mener derfor det er viktig at Norge i større grad tiltrekker seg investeringer for å bygge ut mer fornybar elektrisitetsproduksjon innenfor sertifikatmarkedet vi deler med Sverige. Disse medlemmer mener videre at det må gjøres en aktiv innsats for at vi skal tiltrekke oss investeringer som kan gi arbeidsplasser basert på fornybar energi i fremtiden.

Flom og skred

Disse medlemmer viser til at vi også i 2015 har sett hvilke store ødeleggelser flom og ras fører til. Dette er en sterk påminnelse om en av vår framtids store utfordringer med et villere og våtere vær som følge av klimaendringene. Disse medlemmer mener derfor at vi på en langt bedre måte må forberede oss på å møte hyppigere flom, ras og ekstremvær. For å møte framtida på en tryggest mulig måte er det viktig at den samla innsatsen i arbeidet for å hindre skader som følge av flom og skred forsterkes. Samfunnsbyggingen må derfor klare å gjennomføre en god klimatilpassing slik at vi kan bygge et samfunn som er robust også i møte med hendelser som flom og ras.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at kapasiteten til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) styrkes i årene framover. Det må derfor legges til rette for at man utvikler og bygger ut NVEs kompetanse slik at man forsterker mulighetene til å bistå kommunene på en enda bedre måte enn i dag. I tiden framover er det viktig at kommunesektoren sikres mer støtte i arbeidet med å kartlegge risiko og til å iverksette effektive forebyggende tiltak. Disse medlemmer mener at flom og skredsikring av bebodde områder må prioriteres høyt. Ny kunnskap og teknologi må tas i bruk for å gi innbyggere trygghet i ras- og flomutsatte områder.

Petroleumsaktivitet

Disse medlemmer viser til at petroleumspolitikken bygger på at olje- og gassressursene tilhører fellesskapet, og at grunnrenten (den ekstra lønnsomheten i næringen) skal føres tilbake til fellesskapet. Forvaltningen av havområdene skal skje ut fra en helhetlig og økosystembasert tilnærming. Petroleumsvirksomheten må baseres på det til enhver tid beste av kunnskap, erfaring og teknologi, og reguleres av strenge miljøkrav. Disse medlemmerhar som ambisjon at Norge skal være verdensledende innen helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, og ha verdens strengeste miljøkrav og den mest klima- og energieffektive produksjonen.

Disse medlemmerviser til at verden må forbruke mindre fossil energi om vi skal nå målene i klimapolitikken. Kullkraft må fases ut, men også olje og gass vil merke store endringer globalt. I en verden hvor utslipp av CO2 prises og reguleres hardere, må produksjon av olje og gass ha lave utslipp og være så miljøvennlig som mulig for å opprettholde konkurransekraften. Norsk petroleumsvirksomhet har et fortrinn her, men det vil kreve fortsatt innsats å bringe utslippene fra norsk petroleumsproduksjon ytterligere ned.

Disse medlemmer stiller seg bak hovedmålsettingen i norsk petroleumspolitikk, som er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Disse medlemmer er opptatt av at petroleumsvirksomheten må underlegges stabile rammebetingelser som sikrer høy aktivitet og god ressursutnyttelse. Olje- og gassressursene tilhører fellesskapet, og overskuddet skal føres tilbake til fellesskapet for å løse viktige velferdsoppgaver.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har valgt å videreføre petroleumsvirksomheten på grunnlag av petroleumsmeldingen regjeringen Stoltenberg II la fram, Meld. St. 28 (2010–2011), og som fikk tilslutning i Stortinget. Disse medlemmer mener likevel at regjeringen mangler viljen til å styre denne viktige næringen. Dette blir særlig tydelig i den manglende viljen til å gjennomføre tiltak som kan dempe fallet i aktivitet på norsk sokkel. Dette i sterk kontrast til de tiltakene som har blitt gjennomført av tidligere Arbeiderparti-regjeringer når vi har opplevd tilsvarende fall i aktiviteten på norsk sokkel.

Disse medlemmer merker seg at petroleumsvirksomheten nå er inne i en vanskelig tid. Globalt er bildet at vi har overproduksjon og lavere økonomisk vekst enn forventet. Dette har ført til et bratt fall i oljeprisen og i investeringer som også merkes på norsk sokkel. Disse medlemmer merker seg at de fleste analytikere forventer at oljepris vil holde seg på et relativt lavt nivå i overskuelig fremtid, men at fall i produksjon fra produserende felt kombinert med stabil etterspørsel vil føre til at nye felt vil måtte bygges ut også i et scenario hvor global temperaturøkning ikke overstiger 2-gradersmålet.

Disse medlemmer er særlig opptatt av at situasjonen ikke medfører tap av verdifull kompetanse. Disse medlemmer mener derfor at tiltak innenfor sektoren, men også tiltak som forsterker etablerings- og utviklingsmuligheter for andre næringer der Norge har et vekstpotensial, burde vært tillagt større vekt. Disse medlemmer mener derfor det er påkrevet at man avløser næringsnøytraliteten og det ensidige fokus på skattereduksjon med mer aktive og målrettede tiltak for å stimulere til industriell vekst.

Disse medlemmer ser behovet for kostnadsreduksjoner i norsk petroleumsvirksomhet. Industrien har selv satt i gang viktige prosesser for å få dette til. Disse medlemmer vil peke på behovet for at kostnadene reduseres på en fremtidsrettet og bærekraftig måte. Det er av den største betydning at industrien forbereder seg på en fremtid hvor vi vil få ny vekst i investeringene, og da må vi ha den kapasitet og kompetanse vi trenger for å unngå ny oppadgående kostnadsspiral. Disse medlemmer vil særlig peke på situasjonen for norsk leverandørindustri. Sviktende ordreinngang har gitt dramatiske utslag på Sør- og Vestlandet hvor denne næringen står for en betydelig del av sysselsettingen. Det er sterkt behov for konkrete tiltak for å dempe fallet i næringen, og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets merknader og forslag i Innst. 382 S (2014–2015).

Disse medlemmer peker på at den kompetanse og teknologi som har blitt utviklet i petroleumsindustrien vil kunne spille en viktig rolle i arbeidet med å utvikle nye arbeidsplasser i andre næringer for fremtiden.

CO2-håndtering

Disse medlemmer mener det er behov for en langt kraftigere innsats på forskning, utvikling og iverksettelse av CO2-håndtering,