Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Det foreslås bevilget 61,1 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert budsjett for 2015 var 60,9 mill. kroner.
Komiteen viser til at pasient- og brukerombudenes virksomhet er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven. I 2003 ble ordningen statlig, og i 2009 ble den utvidet til også å omfatte den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Pasient- og brukerombudene skal arbeide for å ivareta pasienter og brukeres behov, interesser og rettssikkerhet ovenfor den statlige spesialisthelsetjenesten, samt den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Pasient- og brukerombudsordningen skal videre bidra til å bedre kvaliteten på tjenestene. Pasient- og brukerombudet er et lavterskeltilbud til pasienter, brukere og pårørende. Ombudene søker å løse saker på lavest mulig nivå, og gjerne i direkte dialog med tjenestestedene.
Komiteen viser til at med unntak av Hedmark og Oppland hvor det er ett felles ombud, er det et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Fra 2015 er det også ett ombud for Oslo og Akershus, som er administrativt knyttet til Oslo kommune. De øvrige er knyttet til Helsedirektoratet. Et nytt nettsted for pasient- og brukerombudene på helsenorge.no kom på plass i 2014.
Komiteen mener at pasient- og brukerombudene er et viktig lavterskeltilbud som er med på å ivareta rettssikkerheten til sårbare innbyggere.
Komiteen viser til årsmeldingen til landets pasient- og brukerombud, som gir ulike forslag til forbedring av helse- og omsorgstjenesten. De foreslår blant annet at fastlegens rolle må evalueres, og at det må iverksettes konkrete tiltak for å styrke kvalitet og rettssikkerhet for pasienter på sykehjem. Pasienter må tilbys kopi av henvisninger, epikriser og prøvesvar, og pasienter som bruker flere legemidler må alltid få en oppdatert legemiddelliste fra fastlegen. Helsetjenestene i kommunene må innlemmes i meldeordningen til Nasjonalt kunnskapssenter og Statens helsetilsyn. Det bør i større grad føres stedlige tilsyn med sykehjem, og pasienter og pårørende må involveres i tilsynet. Videre må epikrise følge med når en pasient utskrives fra sykehus til hjelpetiltak i kommunen. Det må iverksettes tiltak for å styrke kompetansen til kommunale saksbehandlere. Pasienter, brukere og pårørende må tilbys en felles oppdatert serviceerklæring med kortfattet informasjon om rettigheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Helsedirektoratets evaluering av utvidelsen av ombudsordningen i 2012, som anbefaler å styrke ordningen med 30 årsverk.
Disse medlemmer viser til at regjeringen i Meld. St 26 oppgir at den vurderer å utvide den nasjonale meldeordningen for uønskede hendelser til kommunale helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer mener at dette allerede burde vært gjort, og viser til følgende merknad i Innst. 40 S (2015–2016):
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til pasient- og brukerombudenes årsmelding for 2014, der ombudene anbefaler at helsetjenester i kommunene må innlemmes i meldeordningene til Nasjonalt kunnskapssenter og Statens helsetilsyn, og at det i større grad bør føres stedlig tilsyn med sykehjem, og at pasienter og pårørende må involveres i tilsynet. Disse medlemmer deler anbefalingen fra pasient- og brukerombudene og vil understreke at stedlig tilsyn med sykehjem der pasienter og pårørende involveres, er svært viktige tiltak som kan sikre forsvarlighet i tjenestene.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 starte en styrking av pasient- og brukerombudene i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet og innlemme helsetjenester i kommunene i meldeordningene til Nasjonalt kunnskapssenter og Statens helsetilsyn.»
Komiteen viser til at Arianson-utvalget om oppfølging av alvorlige hendelser nylig har lagt frem sin rapport. De foreslår blant annet å utvide den nasjonale meldeordningen for uønskede hendelser til kommunale helse- og omsorgstjenester. Utvalgets forslag vil bli sendt på høring, og det vil bli en samlet vurdering og oppfølging av utvalgets forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Helsedirektoratets anbefaling i 2012 om å styrke bemanningen på ombudskontorene. Pasient- og brukerombudene understreker at bemanningen ved kontorene bør avspeile folketall, areal og antall kommuner/bydeler kontoret skal betjene. Dette medlem mener det er viktig å styrke pasient- og brukerombudenes mulighet til dialog med innbyggerne og viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner til dette arbeidet utover regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Statens helsetilsyn driver tilsyn med tjenesten. Videre skal pasient- og brukerombudene arbeide for å ivareta pasienter og brukeres behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti, der pasient- og brukerombudene gis en økt bevilgning på 10 mill. kroner.