Til Stortinget
Komiteen fremmer i
denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for
2016 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på
rammeområde 15.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 15
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 (2015–2016) |
Utgifter |
Helse- og omsorgsdepartementet |
700 | | Helse- og omsorgsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 207 965 000 |
701 | | Direktoratet for e-helse | |
| 1 | Driftsutgifter | 181 991 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 254 628 000 |
| 70 | Norsk Helsenett SF | 122 878 000 |
| 71 | Medisinske kvalitetsregistre | 38 272 000 |
702 | | Beredskap | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, kan nyttes under post 70 | 30 141 000 |
| 70 | Tilskudd, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | 3 762 000 |
703 | | Internasjonalt samarbeid | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 66 352 000 |
710 | | Folkehelseinstituttet | |
| 1 | Driftsutgifter | 898 171 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 700 248 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 18 195 000 |
712 | | Bioteknologirådet | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 719 000 |
714 | | Folkehelse | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79 | 148 851 000 |
| 60 | Kommunale tiltak,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | 43 910 000 |
| 70 | Rusmiddeltiltak,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | 123 728 000 |
| 74 | Skolefrukt, kan
overføres, kan nyttes under post 21 | 35 602 000 |
| 79 | Andre tilskudd,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | 56 137 000 |
720 | | Helsedirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 110 144 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 46 090 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
| 4 108 000 |
| 70 | Helsetjenester i annet EØS-land | 46 305 000 |
721 | | Statens helsetilsyn | |
| 1 | Driftsutgifter | 114 991 000 |
722 | | Norsk pasientskadeerstatning | |
| 1 | Driftsutgifter | 161 823 000 |
| 70 | Advokatutgifter | 36 200 000 |
| 71 | Særskilte tilskudd | 35 968 000 |
723 | | Nasjonalt klageorgan
for helsetjenesten | |
| 1 | Driftsutgifter | 103 970 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 22 500 000 |
729 | | Pasient- og brukerombud | |
| 1 | Driftsutgifter | 61 117 000 |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 19 322 000 |
| 70 | Særskilte tilskudd,
kan overføres, kan nyttes under postene
72, 73, 74 og 75 | 776 020 000 |
| 71 | Kvalitetsbasert finansiering, kan overføres | 519 975 000 |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres | 54 088 341 000 |
| 73 | Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres | 19 092 194 000 |
| 74 | Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres | 14 436 023 000 |
| 75 | Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres | 12 881 489 000 |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning | 31 627 870 000 |
| 77 | Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning | 4 086 562 000 |
| 78 | Forskning og nasjonale kompetansetjenester, kan overføres | 1 103 523 000 |
| 79 | Raskere tilbake,
kan overføres | 584 157 000 |
| 82 | Investeringslån,
kan overføres | 1 229 992 000 |
| 83 | Opptrekksrenter for lån fom. 2008, overslagsbevilgning | 37 000 000 |
733 | | Habilitering og rehabilitering | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 79 | 12 538 000 |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet | 123 148 000 |
| 72 | Kjøp av opptrening mv.,
kan overføres | 3 374 000 |
| 79 | Andre tilskudd,
kan nyttes under post 21 | 16 253 000 |
734 | | Særskilte tilskudd
til psykisk helse og rustiltak | |
| 1 | Driftsutgifter | 49 519 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 299 000 |
| 70 | Tvunget psykisk helsevern for pasienter
som ikke har bosted i riket | 2 563 000 |
| 71 | Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede
| 79 078 000 |
| 72 | Utviklingsområder innen psykisk helsevern
og rus | 19 593 000 |
750 | | Statens legemiddelverk | |
| 1 | Driftsutgifter | 273 886 000 |
751 | | Legemiddeltiltak | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 10 681 000 |
| 70 | Tilskudd | 69 769 000 |
761 | | Omsorgstjeneste | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 79 | 134 331 000 |
| 60 | Kommunale kompetansetiltak, kan overføres | 114 150 000 |
| 61 | Vertskommuner | 940 115 000 |
| 62 | Dagaktivitetstilbud,
kan overføres | 296 333 000 |
| 63 | Investeringstilskudd,
kan overføres | 2 533 206 000 |
| 64 | Kompensasjon renter og avdrag | 909 600 000 |
| 65 | Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene,
overslagsbevilgning | 156 000 000 |
| 67 | Utviklingstiltak | 67 889 000 |
| 68 | Kompetanse og innovasjon | 336 948 000 |
| 71 | Frivillig arbeid mv. | 13 109 000 |
| 72 | Landsbystiftelsen | 74 566 000 |
| 73 | Særlige omsorgsbehov | 22 850 000 |
| 75 | Andre kompetansetiltak | 11 040 000 |
| 79 | Andre tilskudd,
kan nyttes under post 21 | 100 962 000 |
762 | | Primærhelsetjeneste | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 70 | 61 459 000 |
| 50 | Samisk helse | 5 511 000 |
| 60 | Forebyggende helsetjenester | 50 182 000 |
| 61 | Fengselshelsetjeneste | 150 545 000 |
| 63 | Allmennlegetjenester | 136 904 000 |
| 70 | Tilskudd, kan nyttes
under post 21 | 48 096 000 |
| 73 | Seksuell helse,
kan overføres | 55 531 000 |
| 74 | Stiftelsen Amathea | 19 302 000 |
765 | | Psykisk helse og rusarbeid | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, kan nyttes under post 72 | 122 966 000 |
| 60 | Kommunale tjenester,
kan overføres | 383 171 000 |
| 62 | Rusarbeid, kan
overføres | 461 891 000 |
| 71 | Brukere og pårørende,
kan overføres | 132 918 000 |
| 72 | Frivillig arbeid mv.,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | 216 378 000 |
| 73 | Utviklingstiltak mv. | 120 540 000 |
| 74 | Kompetansesentre | 297 094 000 |
| 75 | Vold og traumatisk stress | 162 520 000 |
769 | | Utredningsvirksomhet
mv. | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 70 | 14 459 000 |
| 70 | Tilskudd, kan nyttes
under post 21 | 2 780 000 |
770 | | Tannhelsetjenester | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 70 | 27 073 000 |
| 70 | Tilskudd, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | 236 606 000 |
780 | | Forskning | |
| 50 | Norges forskningsråd mv. | 357 888 000 |
781 | | Forsøk og utvikling
mv. | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 79 | 86 879 000 |
| 79 | Tilskudd, kan nyttes
under post 21 | 56 518 000 |
783 | | Personell | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 79 | 39 023 000 |
| 61 | Turnustjeneste | 141 661 000 |
| 79 | Andre tilskudd,
kan nyttes under post 21 | 24 894 000 |
Folketrygden |
2711 | | Spesialisthelsetjeneste
mv. | |
| 70 | Spesialisthjelp | 1 872 400 000 |
| 71 | Psykologhjelp | 266 000 000 |
| 72 | Tannbehandling | 2 451 000 000 |
| 76 | Private laboratorier og røntgeninstitutt
| 880 600 000 |
2751 | | Legemidler mv. | |
| 70 | Legemidler | 10 015 500 000 |
| 71 | Legeerklæringer | 5 000 000 |
| 72 | Medisinsk forbruksmateriell | 1 956 500 000 |
2752 | | Refusjon av egenbetaling | |
| 70 | Egenandelstak 1 | 4 470 000 000 |
| 71 | Egenandelstak 2 | 169 000 000 |
2755 | | Helsetjenester i kommunene
mv. | |
| 62 | Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 | 340 000 000 |
| 70 | Allmennlegehjelp | 4 607 000 000 |
| 71 | Fysioterapi, kan
nyttes under post 62 | 1 880 000 000 |
| 72 | Jordmorhjelp | 55 000 000 |
| 73 | Kiropraktorbehandling | 145 000 000 |
| 75 | Logopedisk og ortoptisk behandling | 118 000 000 |
2756 | | Andre helsetjenester | |
| 70 | Helsetjenester i annet EØS-land | 13 000 000 |
| 71 | Helsetjenester i utlandet mv. | 395 000 000 |
| 72 | Helsetjenester til utlandsboende mv.
| 215 000 000 |
2790 | | Andre helsetiltak | |
| 70 | Bidrag | 180 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
15 | 184 997 823 000 |
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
3701 | | Direktoratet for e-helse | |
| 2 | Diverse inntekter | 100 000 |
3710 | | Folkehelseinstituttet | |
| 2 | Diverse inntekter | 254 559 000 |
| 3 | Vaksinesalg | 98 111 000 |
3714 | | Folkehelse | |
| 4 | Gebyrinntekter | 1 285 000 |
3720 | | Helsedirektoratet | |
| 2 | Diverse inntekter | 49 384 000 |
| 3 | Helsetjenester i annet EØS-land | 46 028 000 |
| 4 | Gebyrinntekter | 39 531 000 |
| 5 | Helsetjenester til utenlandsboende mv.
| 64 935 000 |
3721 | | Statens helsetilsyn | |
| 2 | Salgs- og leieinntekter | 389 000 |
| 4 | Diverse inntekter | 2 352 000 |
3722 | | Norsk pasientskadeerstatning | |
| 2 | Diverse inntekter | 1 393 000 |
| 50 | Premie fra private | 18 181 000 |
3723 | | Nasjonalt klageorgan
for helsetjenesten | |
| 50 | Premie fra private | 2 469 000 |
3732 | | Regionale helseforetak | |
| 80 | Renter på investeringslån | 388 000 000 |
| 85 | Avdrag på investeringslån fom. 2008
| 405 000 000 |
| 86 | Driftskreditter | 4 350 000 000 |
3750 | | Statens legemiddelverk | |
| 2 | Diverse inntekter | 14 971 000 |
| 4 | Registreringsgebyr | 112 005 000 |
| 6 | Refusjonsgebyr | 2 971 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
15 | 5 851 664 000 |
| | Netto rammeområde
15 | 179 146 159 000 |
Ved vedtak i Stortinget 3. desember 2015 er
netto sum for ramme 15 fastsatt til 179 133 862 000 kroner.
Ramme 15 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets
budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag er om lag
185 mrd. kroner fordelt med om lag 155 mrd. kroner på programområde
10, Helse og omsorg, og om lag 30 mrd. kroner på programområde 30,
Stønad ved helsetjenester.
Samlet foreslås om lag 11 mrd. kroner, eller
6,3 prosent, mer enn i saldert budsjett 2015. Forslaget tar høyde
for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret
for leger, psykologer og fysioterapeuter, samt økte pensjonskostnader
ved de regionale helseforetakene. Sett bort fra dette, samt flytting
av enkelte oppgaver mellom departementene, herunder overføring av
vel 1,2 mrd. kroner til programområde 10 til kommunenes frie inntekter
i forbindelse med at kommunene fra 1. januar 2016 får lovpålagt
plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold, foreslås bevilgningsnivået
økt reelt med om lag 6,7 mrd. kroner, eller om lag 3,8 prosent sammenliknet
med saldert budsjett 2015. Realveksten fordeler seg med om lag 4,7
mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og om lag 1,9 mrd.
kroner på programområde 30 Stønader ved helsetjenester. Den underliggende
utgiftsveksten knyttet til legemidler er om lag 1,3 mrd. kroner
sammenliknet med saldert budsjett for 2015. Utgiftene til legemidler
forklarer dermed en vesentlig del av den anslåtte realveksten på
programområde 30.
Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjett foreslås det å øke bevilgningen til oppfølging av endring
i pasient- og brukerrettighetsloven med 200 mill. kroner neste år.
Videre foreslås de kommunale tjenestene til personer med rusproblemer
og helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket med til sammen
600 mill. kroner gjennom veksten i kommunenes frie inntekter.
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 15
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | H, FrP,
KrF, V | A | Sp | V | SV |
Utgifter rammeområde
15 (i tusen kroner) |
700 | | Helse- og omsorgsdepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 207 965 | 207 755
(-210) | 207 965
(0) | 197 965
(-10 000) | 207 965
(0) | 207 965
(0) |
701 | | Direktoratet for e-helse | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 181 991 | 181 991
(0) | 181 991
(0) | 171 991
(-10 000) | 181 991
(0) | 181 991
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 254 628 | 254 316
(-312) | 404 628
(+150 000) | 229 628
(-25 000) | 264 628
(+10 000) | 254 628
(0) |
| 70 | Norsk Helsenett SF | 122 878 | 124 758
(+1 880) | 122 878
(0) | 122 878
(0) | 134 878
(+12 000) | 122 878
(0) |
| 71 | Medisinske kvalitetsregistre | 38 272 | 38 272
(0) | 38 272
(0) | 39 572
(+1 300) | 38 272
(0) | 38 272
(0) |
702 | | Beredskap | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 30 141 | 30 111
(-30) | 33 141
(+3 000) | 30 141
(0) | 34 141
(+4 000) | 30 141
(0) |
703 | | Internasjonalt samarbeid | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 66 352 | 66 286
(-66) | 66 352
(0) | 66 352
(0) | 66 352
(0) | 66 352
(0) |
710 | | Folkehelseinstituttet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 898 171 | 897 284
(-887) | 898 171
(0) | 873 171
(-25 000) | 898 171
(0) | 898 171
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 700 248 | 699 623
(-625) | 700 248
(0) | 700 248
(0) | 700 248
(0) | 700 248
(0) |
712 | | Bioteknologirådet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 719 | 8 711
(-8) | 8 719
(0) | 8 719
(0) | 8 719
(0) | 8 719
(0) |
714 | | Folkehelse | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 148 851 | 151 676
(+2 825) | 148 851
(0) | 158 851
(+10 000) | 158 851
(+10 000) | 148 851
(0) |
| 60 | Kommunale tiltak | 43 910 | 43 910
(0) | 43 910
(0) | 63 910
(+20 000) | 43 910
(0) | 43 910
(0) |
| 61 | Egen tilskuddspost der friluftsråd og
frivillige org kan søke midler til friluftsliv for grupper med særlige behov | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 25 000
(+25 000) | 0
(0) | 0
(0) |
| 70 | Rusmiddeltiltak | 123 728 | 130 728
(+7 000) | 138 728
(+15 000) | 129 728
(+6 000) | 128 728
(+5 000) | 123 728
(0) |
| 74 | Skolefrukt | 35 602 | 35 602
(0) | 35 602
(0) | 28 402
(-7 200) | 35 602
(0) | 35 602
(0) |
| 79 | Andre tilskudd | 56 137 | 61 137
(+5 000) | 56 137
(0) | 56 137
(0) | 63 637
(+7 500) | 65 137
(+9 000) |
720 | | Helsedirektoratet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 110 144 | 1 108 937
(-1 207) | 1 090 144
(-20 000) | 1 040 144
(-70 000) | 1 110 144
(0) | 1 110 144
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 46 090 | 46 030
(-60) | 46 090
(0) | 46 090
(0) | 46 090
(0) | 46 090
(0) |
721 | | Statens helsetilsyn | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 114 991 | 114 859
(-132) | 114 991
(0) | 104 991
(-10 000) | 114 991
(0) | 114 991
(0) |
722 | | Norsk pasientskadeerstat-ning | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 161 823 | 161 662
(-161) | 161 823
(0) | 161 823
(0) | 161 823
(0) | 161 823
(0) |
723 | | Nasjonalt klageorgan for
helsetjenesten | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 103 970 | 103 887
(-83) | 103 970
(0) | 101 970
(-2 000) | 103 970
(0) | 103 970
(0) |
729 | | Pasient- og brukerombud | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 61 117 | 61 056
(-61) | 61 117
(0) | 66 117
(+5 000) | 61 117
(0) | 71 117
(+10 000) |
732 | | Regionale helseforetak | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 19 322 | 19 303
(-19) | 119 322
(+100 000) | 19 322
(0) | 19 322
(0) | 19 322
(0) |
| 70 | Særskilte tilskudd | 776 020 | 750 543
(-25 477) | 1 206 020
(+430 000) | 776 020
(0) | 826 020
(+50 000) | 776 020
(0) |
| 71 | Kvalitetsbasert finansiering | 519 975 | 519 466
(-509) | 519 975
(0) | -509
(-520 484) | 519 975
(0) | 0
(-519 975) |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF | 54 088 341 | 54 037 454
(-50 887) | 54 088 341
(0) | 54 844 964
(+756 623) | 53 558 341
(-530 000) | 71 173 659
(+17 085 318) |
| 73 | Basisbevilgning Helse Vest RHF | 19 092 194 | 19 074 231
(-17 963) | 19 092 194
(0) | 19 343 576
(+251 382) | 18 904 894
(-187 300) | 25 121 354
(+6 029 160) |
| 74 | Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF | 14 436 023 | 14 422 443
(-13 580) | 14 436 023
(0) | 14 581 897
(+145 874) | 14 294 623
(-141 400) | 18 994 758
(+4 558 735) |
| 75 | Basisbevilgning Helse Nord RHF | 12 881 489 | 12 869 307
(-12 182) | 12 881 489
(0) | 13 043 094
(+161 605) | 12 755 189
(-126 300) | 16 947 585
(+4 066 096) |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering | 31 627 870 | 31 598 179
(-29 691) | 31 627 870
(0) | 31 627 870
(0) | 31 627 870
(0) | 0
(-31 627 870) |
| 77 | Poliklinisk virksomhet mv. | 4 086 562 | 4 082 931
(-3 631) | 4 086 562
(0) | 4 036 562
(-50 000) | 4 086 562
(0) | 4 086 562
(0) |
| 78 | Forskning og nasjonale kompetansetjenester | 1 103 523 | 1 102 399
(-1 124) | 1 130 023
(+26 500) | 1 103 523
(0) | 1 118 523
(+15 000) | 1 096 523
(-7 000) |
| 84 | Utvide tilbudet om stamcelletransplantasjon
av Multippel Sklerose pasienter ved Haukeland US | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 50 000
(+50 000) | 0
(0) | 0
(0) |
733 | | Habilitering og rehabilitering | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 538 | 12 526
(-12) | 17 538
(+5 000) | 12 538
(0) | 42 538
(+30 000) | 12 538
(0) |
734 | | Særskilte tilskudd
til psykisk helse og rustiltak | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 49 519 | 49 469
(-50) | 49 519
(0) | 49 519
(0) | 49 519
(0) | 49 519
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 299 | 14 285
(-14) | 14 299
(0) | 18 299
(+4 000) | 14 299
(0) | 14 299
(0) |
| 71 | Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede | 79 078 | 69 078
(-10 000) | 79 078
(0) | 79 078
(0) | 79 078
(0) | 79 078
(0) |
750 | | Statens legemiddelverk | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 273 886 | 273 646
(-240) | 273 886
(0) | 273 886
(0) | 273 886
(0) | 273 886
(0) |
751 | | Legemiddeltiltak | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 681 | 10 671
(-10) | 10 681
(0) | 10 681
(0) | 10 681
(0) | 10 681
(0) |
761 | | Omsorgstjeneste | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 134 331 | 134 116
(-215) | 140 331
(+6 000) | 102 331
(-32 000) | 119 331
(-15 000) | 134 331
(0) |
| 62 | Dagaktivitetstilbud | 296 333 | 296 333
(0) | 296 333
(0) | 366 333
(+70 000) | 296 333
(0) | 296 333
(0) |
| 63 | Investeringstilskudd | 2 533 206 | 2 533 206
(0) | 2 546 206
(+13 000) | 2 533 206
(0) | 2 533 206
(0) | 2 533 206
(0) |
| 65 | Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene | 156 000 | 156 000
(0) | 78 000
(-78 000) | 0
(-156 000) | 0
(-156 000) | 0
(-156 000) |
| 67 | Utviklingstiltak | 67 889 | 67 889
(0) | 67 889
(0) | 267 889
(+200 000) | 67 889
(0) | 67 889
(0) |
| 68 | Kompetanse og innovasjon | 336 948 | 336 948
(0) | 339 248
(+2 300) | 351 948
(+15 000) | 336 948
(0) | 336 948
(0) |
| 71 | Frivillig arbeid mv. | 13 109 | 16 109
(+3 000) | 15 409
(+2 300) | 22 109
(+9 000) | 13 109
(0) | 23 109
(+10 000) |
762 | | Primærhelsetjeneste | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 459 | 63 419
(+1 960) | 46 459
(-15 000) | 41 459
(-20 000) | 61 459
(0) | 61 459
(0) |
| 50 | Samisk helse | 5 511 | 5 506
(-5) | 5 511
(0) | 5 511
(0) | 5 511
(0) | 5 511
(0) |
| 60 | Forebyggende helsetjenester | 50 182 | 155 182
(+105 000) | 52 182
(+2 000) | 50 182
(0) | 60 182
(+10 000) | 50 182
(0) |
| 62 | Dagaktivitetstilbud for demente | 0 | 0
(0) | 78 500
(+78 500) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) |
| 62 | Legevakt | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 50 000
(+50 000) | 0
(0) | 0
(0) |
| 63 | Allmennlegetjenester | 136 904 | 128 904
(-8 000) | 136 904
(0) | 136 904
(0) | 136 904
(0) | 136 904
(0) |
| 70 | Tilskudd | 48 096 | 48 096
(0) | 28 096
(-20 000) | 48 096
(0) | 48 096
(0) | 48 096
(0) |
| 73 | Seksuell helse | 55 531 | 57 031
(+1 500) | 57 031
(+1 500) | 55 531
(0) | 59 531
(+4 000) | 55 531
(0) |
| 74 | Stiftelsen Amathea | 19 302 | 19 302
(0) | 16 302
(-3 000) | 19 302
(0) | 19 302
(0) | 19 302
(0) |
765 | | Psykisk helse og rusarbeid | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 122 966 | 122 847
(-119) | 122 966
(0) | 122 966
(0) | 122 966
(0) | 122 966
(0) |
| 60 | Kommunale tjenester | 383 171 | 383 171
(0) | 383 171
(0) | 783 171
(+400 000) | 433 171
(+50 000) | 383 171
(0) |
| 62 | Rusarbeid | 461 891 | 461 891
(0) | 461 891
(0) | 461 891
(0) | 466 891
(+5 000) | 461 891
(0) |
| 71 | Brukere og pårørende | 132 918 | 136 918
(+4 000) | 132 918
(0) | 133 218
(+300) | 135 918
(+3 000) | 132 918
(0) |
| 72 | Frivillig arbeid mv. | 216 378 | 262 378
(+46 000) | 226 378
(+10 000) | 217 778
(+1 400) | 236 378
(+20 000) | 226 378
(+10 000) |
| 73 | Utviklingstiltak mv. | 120 540 | 132 540
(+12 000) | 128 540
(+8 000) | 120 540
(0) | 140 540
(+20 000) | 120 540
(0) |
769 | | Utredningsvirksomhet mv. | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 459 | 14 441
(-18) | 14 459
(0) | 24 459
(+10 000) | 14 459
(0) | 14 459
(0) |
| 70 | Tilskudd | 2 780 | 2 780
(0) | 80 780
(+78 000) | 2 780
(0) | 2 780
(0) | 2 780
(0) |
770 | | Tannhelsetjenester | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 073 | 27 049
(-24) | 27 073
(0) | 27 073
(0) | 27 073
(0) | 27 073
(0) |
780 | | Forskning | | | | | | |
| 50 | Norges forskningsråd mv. | 357 888 | 357 551
(-337) | 357 888
(0) | 347 888
(-10 000) | 357 888
(0) | 357 888
(0) |
781 | | Forsøk og utvikling mv. | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 86 879 | 86 794
(-85) | 86 879
(0) | 86 879
(0) | 86 879
(0) | 86 879
(0) |
| 79 | Tilskudd | 56 518 | 58 518
(+2 000) | 71 518
(+15 000) | 56 518
(0) | 98 518
(+42 000) | 56 518
(0) |
783 | | Personell | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 39 023 | 38 994
(-29) | 39 023
(0) | 39 023
(0) | 39 023
(0) | 39 023
(0) |
2711 | | Spesialisthelsetjeneste
mv. | | | | | | |
| 70 | Spesialisthjelp | 1 872 400 | 1 872 400
(0) | 1 872 400
(0) | 1 782 400
(-90 000) | 1 872 400
(0) | 1 872 400
(0) |
| 72 | Tannbehandling | 2 451 000 | 2 451 000
(0) | 2 451 000
(0) | 2 451 000
(0) | 2 451 000
(0) | 2 546 000
(+95 000) |
2751 | | Legemidler mv. | | | | | | |
| 70 | Legemidler | 10 015 500 | 10 015 500
(0) | 10 015 500
(0) | 10 050 500
(+35 000) | 10 015 500
(0) | 11 184 500
(+1 169 000) |
| 72 | Medisinsk forbruksmateriell | 1 956 500 | 1 929 500
(-27 000) | 1 965 000
(+8 500) | 1 956 500
(0) | 1 956 500
(0) | 1 956 500
(0) |
2752 | | Refusjon av egenbetaling | | | | | | |
| 70 | Egenandelstak 1 | 4 470 000 | 4 470 000
(0) | 4 515 000
(+45 000) | 4 470 000
(0) | 4 200 000
(-270 000) | 4 470 000
(0) |
| 71 | Egenandelstak 2 | 169 000 | 169 000
(0) | 213 000
(+44 000) | 169 000
(0) | 169 000
(0) | 169 000
(0) |
2756 | | Andre helsetjenester | | | | | | |
| 71 | Helsetjenester i utlandet mv. | 395 000 | 395 000
(0) | 395 000
(0) | 370 000
(-25 000) | 395 000
(0) | 395 000
(0) |
| | Sum utgifter rammeområde
15 | 184 997 823 | 184 984 925
(-12 898) | 185 905 423
(+907 600) | 186 162 623
(+1 164 800) | 183 869 323
(-1 128 500) | 185 729 287
(+731 464) |
Inntekter rammeområde
15 (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | H, FrP,
KrF, V | A | Sp | V | SV |
3710 | | Folkehelseinstituttet | | | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 254 559 | 254 335
(-224) | 254 559
(0) | 254 559
(0) | 254 559
(0) | 254 559
(0) |
| 3 | Vaksinesalg | 98 111 | 98 012
(-99) | 98 111
(0) | 98 111
(0) | 98 111
(0) | 98 111
(0) |
3720 | | Helsedirektoratet | | | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 49 384 | 49 366
(-18) | 49 384
(0) | 49 384
(0) | 49 384
(0) | 49 384
(0) |
| 3 | Helsetjenester i annet EØS-land | 46 028 | 45 983
(-45) | 46 028
(0) | 46 028
(0) | 46 028
(0) | 46 028
(0) |
| 4 | Gebyrinntekter | 39 531 | 39 528
(-3) | 39 531
(0) | 39 531
(0) | 39 531
(0) | 39 531
(0) |
| 5 | Helsetjenester til utenlandsboende mv. | 64 935 | 64 870
(-65) | 64 935
(0) | 64 935
(0) | 64 935
(0) | 64 935
(0) |
3721 | | Statens helsetilsyn | | | | | | |
| 4 | Diverse inntekter | 2 352 | 2 350
(-2) | 2 352
(0) | 2 352
(0) | 2 352
(0) | 2 352
(0) |
3722 | | Norsk pasientskadeerstatning | | | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 1 393 | 1 392
(-1) | 1 393
(0) | 1 393
(0) | 1 393
(0) | 1 393
(0) |
| 50 | Premie fra private | 18 181 | 18 163
(-18) | 18 181
(0) | 18 181
(0) | 18 181
(0) | 18 181
(0) |
3723 | | Nasjonalt klageorgan for
helsetjenesten | | | | | | |
| 50 | Premie fra private | 2 469 | 2 466
(-3) | 2 469
(0) | 2 469
(0) | 2 469
(0) | 2 469
(0) |
3750 | | Statens legemiddelverk | | | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 14 971 | 14 956
(-15) | 14 971
(0) | 14 971
(0) | 14 971
(0) | 14 971
(0) |
| 4 | Registreringsgebyr | 112 005 | 111 900
(-105) | 112 005
(0) | 112 005
(0) | 112 005
(0) | 112 005
(0) |
| 6 | Refusjonsgebyr | 2 971 | 2 968
(-3) | 2 971
(0) | 2 971
(0) | 2 971
(0) | 2 971
(0) |
| | Sum inntekter rammeområde
15 | 5 851 664 | 5 851 063
(-601) | 5 851 664
(0) | 5 851 664
(0) | 5 851 664
(0) | 5 851 664
(0) |
| | Sum netto rammeområde
15 | 179 146 159 | 179 133 862
(-12 297) | 180 053 759
(+907 600) | 180 310 959
(+1 164 800) | 178 017 659
(-1 128 500) | 179 877 623
(+731 464) |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens mål er å
skape pasientens helsetjeneste. Alle skal ha tilgang til likeverdige
helsetjenester av god kvalitet. Gjennom økte bevilgninger, klare
prioriteringer og nye løsninger viser regjeringen at den prioriterer
helse- og omsorgssektoren.
Disse medlemmer viser til at
kvaliteten i norske helse- og omsorgstjenester i hovedsak er god. Innenfor
en rekke områder viser forskning og analyser at vi oppnår svært
gode resultater. OECD-rapporten Health at a Glance 2015, som nylig
ble lagt frem, viser at Norge gjør det bra på en rekke indikatorer sammenlignet
med andre land. Disse medlemmer mener dette er gledelig
og bekrefter at Norge har gode behandlingsresultater sammenliknet
med andre OECD-land, for eksempel når det gjelder kreft, etter hjerteinfarkt
og slag. Andre indikatorer, som ventetider, viser at vi bør bli
bedre. For mye variasjon i kvalitet mellom ulike sykehus og kommuner
vitner om potensial for bedring. Disse medlemmer viser
til at regjeringen vil ta vare på det som fungerer bra, og forbedre
det som kan bedres.
Disse medlemmer mener det er
helt nødvendig med et løft for pasienter som ikke har blitt prioritert
i tilstrekkelig grad gjennom historien. Personer innenfor rus og
psykisk helse har altfor lenge vært en nedprioritert pasientgruppe
når tidligere regjeringers budsjetter har vært lagt frem. Disse medlemmer er
glad for at regjeringens forsterkede innsats for mennesker med rus-
og psykiske helseproblemer fortsetter med dette budsjettet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil ta alle gode krefter i bruk, og ønsker en ny kurs
i synet på samarbeid mellom det offentlige og private, ideelle og
frivillige aktører. Disse medlemmer mener mangfold
bidrar til valgfrihet, innovasjon og effektivitet. Disse
medlemmer mener at å skape pasientens helsetjeneste handler
om å sikre et godt møte med helse- og omsorgstjenestene; enten man
er pasient, bruker eller pårørende. Det er en målsetting at pasienter
og brukere i større grad enn i dag skal være aktivt deltakende i
beslutninger om egen helse og behandling. Disse medlemmer er
glad for at regjeringen med sitt budsjett for 2016 prioriterer tiltak
som styrker disse målsettingene.
Disse medlemmer mener det er
pasienten som skal stå i sentrum for de endringer som gjøres, og
viser til at regjeringen jobber for å styrke pasientens rettigheter.
Regjeringen har som mål å flytte makt fra systemer til den enkelte,
og disse medlemmer mener dette budsjettet gjenspeiler
konsistensen i regjeringens politikk på helsefeltet – nemlig at
alle prioriteringer og tiltak gjøres med formål om å skape pasientens
helsetjeneste.
Disse medlemmer mener altfor
mange venter unødvendig lenge på nødvendig behandling. Selv om mye
er bra i norsk helsetjeneste og vi har svært gode resultater på
mange områder, er lange ventetider for mange pasienter en stor utfordring.
Det er påpekt at norsk helsetjeneste er god på overlevelse, men
mindre god på opplevelse. For mange pasienter er opplevelsen av
å vente en tilleggsbelastning i møtet med helsetjenesten.
At for mange pasienter venter unødvendig lenge på
nødvendig behandling, er dårlig ressursbruk som kan holde folk unødvendig
utenfor arbeidslivet, svekke tilliten til den offentlige helsetjenesten
og i verste fall forverre tilstanden for enkelte pasienter. Disse
medlemmer viser til at det derfor er et hovedmål for regjeringens
helsepolitikk å redusere ventetidene og gi pasientene raskere behandling. Disse medlemmer mener
derfor det er svært positivt at nye tall fra Norsk Pasientregister
tyder på at regjeringens politikk virker. Nye tall viser at ventetiden
fortsetter å gå ned og at pasientene får behandling raskere. Særlig
innen rusbehandling går ventetiden ned. Ruspasienter ventet per
2. tertial 2015 i snitt 13 dager mindre enn på samme tid i fjor;
nesten to uker.
Disse medlemmer er tilfreds med
at budsjettforliket innebærer en styrking av pasientbehandlingen
med 2,7 mrd. kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2015. Veksten
på 2,7 mrd. kroner legger til rette for en økning i all pasientbehandling
på 2,5 prosent. Regjeringen har lagt til rette for en høyere vekst
i pasientbehandlingen i sine tre budsjetter, sammenlignet med hva
de rød-grønne fikk vedtatt gjennom sine åtte. Ved å satse på og
prioritere sykehusene viser regjeringen at den prioriterer pasientene.
Disse medlemmer viser til at
1. november i år trådte regelverket for ordningen fritt behandlingsvalg
i kraft. Reformen skal redusere unødvendig venting, styrke pasientens
rettigheter, gi mer valgfrihet og stimulere de offentlige sykehusene
til å bli mer effektive. Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår 400 mill. kroner til formålet i 2016. Dette
utgjør 0,3 prosent av den samlede veksten i pasientbehandling.
I tillegg til den nye valgfrihetsordningen i fritt behandlingsvalg
innebar reformen også to andre grep: Regjeringen har fjernet det
statlig bestemte aktivitetstaket som begrenset sykehusenes mulighet
til å behandle flere pasienter. Fra 2014 økte den innsatsstyrte
finansieringen til 50 prosent. Det betyr at sykehus som har økonomi
til å behandle flere pasienter for den kompensasjonen, får gjøre
det. I tillegg har regjeringen bedt helseregionene om å kjøpe flere
behandlingsplasser hos ideelle og private aktører, så pasientene
kan få raskere hjelp der det finnes ledig kapasitet. Disse
medlemmer peker på at samme dag, 1. november, trådte også
nye pasientrettigheter i kraft. Det betyr bl.a. at pasientens mulighet til
å få ivaretatt sine rettigheter ved fristbrudd styrkes, ved at sykehuset
får plikt til å varsle Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) ved fristbrudd.
HELFO vil da kontakte pasienten med tilbud om utredning eller behandling
et annet sted. Dette er endringer Høyre og Fremskrittspartiet har
kjempet for lenge.
Disse medlemmer mener kreftpasienter skal
oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling i møte
med helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at
regjeringens viktigste grep innen kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre
i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med
fastlegene. Disse medlemmer er svært tilfreds med
at tall fra de fire første pakkeforløpene tyder på at resultatene
er svært gode, og utgjør en forskjell for pasientene. I budsjettet
for 2016 foreslår regjeringen 3 mill. kroner til en forskningsbasert
evaluering av pakkeforløp for kreft over tre år. Det ble innført
28 pakkeforløp i 2015. Disse medlemmer vil fremheve
at det ikke er pasienten som er en pakke, men pasienten får en pakke.
Målsettingen er å hindre ventetid på utredning og behandling som
ikke er medisinsk begrunnet, og gi kreftpasienter god kvalitet,
rask oppfølging og et forutsigbart pasientløp. Som et ytterligere
løft i regjeringens kreftsatsing vil disse medlemmer fremheve
at regjeringen foreslår 16,3 mill. kroner til å planlegge et tilbud
om protonbehandling for kreftpasienter. Etablering av protonbehandling
vil bidra til en mer brukerorientert kreftomsorg, og til at flere
vil overleve og leve lenger med kreft.
I statsbudsjettet for 2016 vil regjeringen prioritere
tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Disse
medlemmer viser til at som en del av regjeringens tiltakspakke
for økt sysselsetting, gir regjeringen tilskudd til å gjennomføre
viktig vedlikeholdsarbeid ved sykehus i de regionene som er hardest
rammet av endringer i arbeidsmarkedet. Innsatsen skal rettes mot
områder som har særlige utfordringer, og derfor er helseforetak
på Sørlandet, Vestlandet og Nord-Vestlandet prioritert. Disse medlemmer påpeker
at mange helseforetak har utfordringer med etterslep når det gjelder
investeringer og vedlikehold. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn
et ettårig tilskudd til helseforetakene på til sammen 300 mill.
kroner. Som følge av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre er denne bevilgningen foreslått redusert
med til sammen 25 mill. kroner. Vedlikeholdstiltakene skal komme
i tillegg til allerede planlagte vedlikeholdstiltak. Disse
medlemmer vil videre vise til at regjeringen gjennom lånebevilgninger
i statsbudsjettet legger til rette for igangsetting av oppgraderings-
og vedlikeholdsinvesteringer for 1,8 mrd. kroner ved Oslo universitetssykehus.
kroner. Tiltakene gjelder bygg med omfattende klinisk aktivitet,
og vil derfor ha stor betydning for pasientsikkerhet og arbeidsmiljø.
Disse medlemmer viser til at
livmorhalskreft er den vanligste kreftformen hos kvinner under 35
år, og den tredje vanligste kreftform som rammer kvinner generelt.
I Norge får ca. 300 kvinner livmorhalskreft hvert år, og rundt 3 000
kvinner blir operert for alvorlige forstadier til livmorhalskreft
for å unngå videre utvikling til kreft. Disse medlemmer viser
til at det lenge har vært en tydelig faglig anbefaling for et opphentingsprogram
for å tilby kvinner opp til 26 år HPV-vaksine. Vaksinen beskytter
mot HPV-relaterte kreftformer og reduserer risikoen for livmorhalskreft
med 70 prosent. Disse medlemmer er opptatt av at
kvinners helse skal prioriteres, og er derfor svært glad for at
regjeringen foreslår å bevilge 72 mill. kroner for at kvinner opp
til 26 år skal gis tilbud om HPV-vaksine gjennom et opphentingsprogram
i 2016 og 2017.
Disse medlemmer mener det er
riktig og viktig å fokusere på å bedre kvaliteten, kapasiteten og
valgfriheten i omsorgstjenestene, og at det derfor er foreslått
en samlet netto styrking på 641 mill. kroner i 2016.
Disse medlemmer er derfor også
svært tilfredse med at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til
investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser med 205 mill. kroner,
for å dekke første års utbetaling av innvilgede tilskudd til 2 500
heldøgns omsorgsplasser. Tilsagnsrammen er på 4 100 mill. kroner.
Ifølge Husbanken ble det i første kvartal 2015 gitt tilsagn til
246 boenheter, fordelt på 173 omsorgsboliger og 73 sykehjemsplasser.
I samme periode har det kommet inn forespørsler om tilskudd til
totalt 1 159 boenheter. Prognoser tyder på at Husbanken i løpet
av året vil ha gitt tilsagn om tilskudd til bygging og modernisering
av i alt 12 000 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger
siden tilskuddets oppstart i 2008. Dette er i tråd med målet i Omsorgsplan
2015. Dette viser at regjeringens politikk virker stimulerende på
kommunene som ønsker å øke kapasiteten. Som en del av Kompetanseløft
2020 foreslås det videre å øke bevilgningen til grunn-, videre-
og etterutdanning for ansatte i omsorgssektoren med 30,7 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til regjeringens
mål om å sikre trygghet for eldre og pleietrengende gjennom å skape
en omsorgstjeneste med kapasitet og kvalitet. Et forsøk med statlig
finansiering vil gi mer informasjon om hvordan tjenestene kan organiseres på
andre måter, og hvordan dette påvirker tilbudet til brukerne. Formålet
med ordningen er å avklare om statlig finansiering av oppgavene
bidrar til økt likebehandling på tvers av kommunegrenser. Alle pasient-
og brukergrupper omfattes av ordningen, og midlene kan gå til økt
innsats på ensomhet, bemanning, aktiviteter for både hjemmeboende
og personer i institusjon, fysio- og ergoterapitjenester der dette behøver
å styrkes eller ivaretas.
Disse medlemmer påpeker at det
over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett for 2015
ble bevilget 300 mill. kroner til oppfølging av endring i pasient-
og brukerrettighetsloven. Endringen gir rett til BPA for personer
under 67 år med stort og langvarig behov for personlig assistanse etter
helse- og omsorgstjenesteloven. Rammetilskuddet for 2016 er varslet
i kommuneproposisjonen å økes med ytterligere om lag 205 mill. til
oppfølging av endringen i pasient- og brukerrettighetsloven. Retten
omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med
foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt
funksjonsevne.
Etter disse medlemmers syn er
retten til BPA et viktig verktøy for likestilling. Det handler om at
funksjonshemmede også skal ha muligheten til å leve fullverdige
liv. Det handler om å kunne oppleve ting, komme seg ut, være likeverdige
deltakere i utdanning, arbeid, familieliv og samfunnet for øvrig, med
de muligheter BPA gir. Ved å rettighetsfeste BPA som regjeringen
har gjort, bedrer vi hverdagen for mennesker med behov for assistanse
og deres pårørende.
Disse medlemmer viser til regjeringens
mål om å skape brukerens og pasientens helse- og omsorgstjeneste.
Brukerne har derfor hatt en sentral rolle i utviklingen av Demensplan
2020. Planen har vært på bred høring. De fem strategiske grepene
i denne er
forebygging
diagnose til rett tid og tett oppfølging
etter diagnose
aktivitet, mestring og avlastning
pasientforløp med systematisk oppfølging
og tilpassede tjenestetilbud
involvering og deltagelse
Disse medlemmer mener tiltaket
regjeringen gjør i lys av oppfølging av Stortingets behandling av
Dokument 8:53 S (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015) – å fremme
forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter
en plikt for kommunene til å tilby et aktivitetstilbud til hjemmeboende
personer med demens gjeldende fra 1. januar 2020 – er et svært viktig
tiltak for en stadig økende gruppe mennesker. Tilskuddsordningen
til dagaktivitetstilbud for personer med demens vil videreføres
og skal stimulere til utbygging av tilbudet fram mot 2020.
Disse medlemmer mener regjeringen
tar utfordringen om ensomhet på alvor, ved at det foreslås bevilget
36,8 mill. kroner til mobilisering mot ensomhet. 20,8 mill. kroner
er en videreføring av tilleggsbevilgninger i forbindelse med Stortingets
behandling av Prop. 119 S (2014–2015). Ensomhet er et alvorlig folkehelseproblem,
som rammer alle aldersgrupper, og særlig de som sliter med andre utfordringer
som redusert fysisk eller psykisk helse. Innsatsen handler om å
fremme sosialt fellesskap, møteplasser og deltagelse. Tiltak for
å fremme psykisk helse og forebygge ensomhet er derfor en viktig del
av folkehelsepolitikken. Regjeringen vil utvikle en ny og moderne
eldrepolitikk som retter oppmerksomheten mot betydningen av aktiv
aldring. Gjennom for eksempel gågrupper og seniordans skal eldre aktiviseres
fysisk og sosialt, og det er avsatt 4 mill. kroner til formålet.
Videre skal frivilligheten gis midler til kampanje for fellesskap
og sosial støtte (6 mill. kroner), frivillige skal brukes som besøks-
og aktivitetsvenner i omsorgstjenesten og ny teknologi for mobilisering
og opplæring av pårørende skal tas i bruk (6 mill. kroner). Det
er også en bevilgning til aktivitet blant seniorer og eldre på 18,8
mill. kroner; i tillegg til 2 mill. kroner til regjeringens arbeid
med å fremme aktive eldre.
Disse medlemmer påpeker at departementet
har sendt på høring forslag til regelverksendring som opphever dagens
begrensninger knyttet til forsending av legemidler fra apotek. Det
tas sikte på at endringen skal gjelde f.o.m. 2016. Det må videre
gjøres tilpasninger i e-reseptordningen for å legge til rette for
effektive nettapotekløsninger – som samtidig ivaretar sikkerheten
rundt helseopplysninger om enkeltpersoner. Norske apotek vil da
kunne etablere netthandel med reseptpliktige legemidler. Det er
viktig å påpeke at en av begrunnelse for et slikt apotek er økt
tilgjengelighet i distriktene. Med bakgrunn i dokumentasjon som
viser at over 50 prosent av pasienter med astma/KOLS bruker
medisiner feil, foreslås det gjennomført veiledning av farmasøyter
i apotek i hvordan inhalasjonsmedisinene skal brukes. Det foreslås
at det i en prøveordning skal tilbys veiledning av førstegangsbrukere,
som er anslått å koste 5 mill. kroner i 2016. Total er det foreslått
30 mill. kroner til nye apotektjenester for 2016.
Disse medlemmer påpeker at det
i Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen – Riktig bruk-bedre
helse, fremkommer at Statens legemiddelverk er fagetat for legemidler
og har ansvar knyttet til godkjenning av legemidler, herunder å
vurdere søknader om markedsføringstillatelse og vurdere søknader
om klinisk utprøving av legemidler. Legemiddelverket har ansvar
for å forvalte regelverket for forsyningskjeden for legemidler,
herunder gi tillatelse til tilvirkning, import, grossistvirksomhet,
inn- og utførsel, samt omsetning av legemidler.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår 10,9 mill. kroner til implementering av nytt system
for bivirkningsmeldinger, og til lisenskostnader både for Statens
legemiddelverk og for Relis-sentrene. Det er sentralt for legemiddelovervåkningen med
et velfungerende system som omfatter både registrering og oppfølging.
Nytt EU-regelverk for klinisk utprøving av legemidler stiller nye
krav til godkjenningsprosedyrene. Totalt er det foreslått 18,7 mill.
kroner på området for 2016.
Disse medlemmer viser til at
helsetjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for
regjeringen og er tilfreds med at styrking av helsestasjons- og
skolehelsetjenesten er et prioritert tiltak også i 2016.
Å legge til rette for gode oppvekstsvilkår for
barn og unge er blant de viktigste oppgavene i samfunnet. Å investere
i barn og unges helse er avgjørende; en bærekraftig samfunnsutvikling
fordrer en oppvoksende generasjon med god helse.
Å forebygge, avdekke og avverge helseutfordringer
tidlig, og følge opp de barna, ungdommene og familiene som sliter,
er et nødvendig mål.
Disse medlemmer er fornøyd med
at regjeringen vil bedre det forebyggende og helsefremmende tilbudet
til barn og unge i kommunene, og med at barns rett til medvirkning
blir oppfylt. Ett av målene beskrevet i primærhelsemeldingen er
at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal styrkes og videreutvikles
ved å øke antallet årsverk, skape mer flerfaglighet og å tydeliggjøre
tjenestens kjerneoppgaver.
Disse medlemmer viser til bevilgningene
i budsjettet med 200 mill. kroner til kommunene og 100 mill. kroner
i øremerkede tilskudd. Tilskuddsordningen gjør det mulig for kommuner
som vil satse enda sterkere enn midlene over kommunerammen tillater,
å realisere sine ambisjoner – om de kan dokumentere at veksten begrunnet
i formålet er brukt på tjenesten. Regjeringen vil belønne de kommunene som
satser. Det gjøres ved å legge til et øremerket tilskudd på toppen
av de frie inntektene i kommunerammen.
Disse medlemmer påpeker viktigheten
av regjeringens arbeid med utarbeidelse av en ungdomshelsestrategi.
Det finnes mye kunnskap om helsetilstanden blant unge, men relativt
lite systematisert kunnskap om helse- og omsorgstjenestetilbudet til
ungdom og unge voksne.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen viderefører og styrker satsing på helse- og omsorgstjenester
på psykisk helse- og rusområdet, og viser spesielt til opptrappingsplanen
for rusfeltet 2016–2020 som er fremmet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har som målsetting å sikre mennesker med psykisk sykdom
og/eller rusproblemer et verdig liv, med god tilgang på behandling
og oppfølging, deltakelse i arbeid, aktivitet, og sosialt liv og
bedret livskvalitet. Et overordnet mål er at tjenestene skal være
helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpassede. Regjeringen vil
sørge for at brukerne og pasientene står i sentrum for tjenesteutviklingen.
Disse medlemmer mener at kommunene
er helt sentrale for om vi skal lykkes på psykisk helse- og rusfeltet.
God kunnskap og evne til tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning
og handling hos ansatte er avgjørende for at tjenestene skal bli
gode, sammenhengende og forsvarlige.
Disse medlemmer er spesielt fornøyd
med at regjeringen tar barn og unge på alvor og styrker det forebyggende
arbeidet på psykisk helse- og rusfeltet. Dette vises blant annet
gjennom å legge om og styrke rekrutteringstilskuddet til opprettelse
av 150 nye psykologårsverk. Gjennom forebygging, tidlig innsats,
god behandling, oppfølging og tilrettelegging kan konsekvensene
av rusproblemer og psykiske lidelser reduseres. Disse medlemmer er
tilfreds med at regjeringen følger opp folkehelsemeldingen og viderefører
satsing på tiltak for psykisk helse i skolen, og at satsingen på
rask psykisk helsehjelp videreføres for utprøving og evaluering.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen er opptatt av å styrke bruker- og pårørendearbeid på psykisk
helse- og rusfeltet, og å støtte opp om frivillige og/eller ideelle
organisasjoner som driver institusjonsbaserte dag- og døgntiltak
med oppfølging og rehabilitering og aktivitetstilbud.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen ønsker å utvide og etablere Narkotikaprogram med
domstolskontroll permanent, videreutvikle mottaks- og oppfølgingssentre
og etablere flere lavterskel substitusjonsbehandlingssentre.
Disse medlemmer påpeker at regjeringen gjennom
bevilgninger i budsjett og som skissert i opptrappingsplan for rusfeltet
gir betydelige midler til kommunene, blant annet for oppbygging
og kapasitetsøkning av et tjenestetilbud som også skal være rustet
for en øyeblikkelig hjelp-funksjon.
Disse medlemmer støtter opp om
regjeringens satsing på IKT. Regjeringen vil skape pasientenes helsetjeneste.
Bedre IKT-løsninger er en forutsetning for å få til dette. Mer åpenhet,
brukervennlighet og pasientmedvirkning flytter makt – fra systemet
til pasienten. En moderne helsetjeneste krever gode og brukervennlige
IKT-løsninger og vil bidra til bedre pasientsikkerhet, kvalitet,
informasjonssikkerhet og informasjon.
Disse medlemmer viser til regjeringens
tydelige mål for IKT-satsingen, hvor ett av hovedmålene er én innbygger
– én journal. Innbyggerne skal enklere få kontakt med
helsetjenesten og større mulighet til å delta i tilretteleggingen
av egen behandling. Helsepersonell skal ved behov ha tilgang til
relevante opplysninger. Kvalitetsmessig gode og oppdaterte helsedata
skal være grunnlag for forskning, utvikling, styring og kvalitetsforbedring.
Arbeidet med målsettingen er allerede godt i gang. Nasjonale produkter
som sentrale helseregistre, kjernejournal og e-resept samordnes,
og videreføres og videreutvikles. Ny lov om pasientjournal og ny
helseregisterlov som trådte i kraft 1. januar 2015, gir økte muligheter for
digital informasjonsutveksling mellom virksomheter og mellom helsetjenesten
og innbyggerne.
Disse medlemmer er fornøyd med
at regjeringen vil ta i bruk velferdsteknologi og mobil helseteknologi
(m-helse) for å styrke pasientenes mestring i hverdagen og gi bedre
utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser.
Disse medlemmer er videre fornøyd
med at regjeringen prioriterer å styrke en modernisering av den
tekniske løsningen for formidling av elektroniske resepter og utveksling
av basismeldinger (epikrise, henvisning, mv.), og for arbeidet med
en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
god helse handler om muligheten for hver enkelt av oss til å leve
gode liv.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets mål er et samfunn som fremmer god fysisk
og psykisk helse for alle. Arbeiderpartiet mener forebygging blant
barn og unge og tidlig innsats er en av de viktigste helseinvesteringene
vi som samfunn kan gjøre. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å føre en politikk som bekjemper sosial ulikhet i
helse.
Disse medlemmer understreker
at det viktigste vi gjør for helsa til folk, er det vi gjør før
folk blir syke. Det som skjer utenfor sykehus og legekontorer –
i familien, i barnehagen, på skolen, på arbeidsplassen – der vi
bor og lever våre liv.
Disse medlemmer viser til at
primærhelsetjenesten er grunnmuren i vår helse- og omsorgstjeneste. Disse
medlemmer vil understreke at pasientene skal kunne forvente
seg et helhetlig helsetilbud, der de selv blir involvert og har
tilgang til rett kompetanse til rett tid. De skal ha oversikt over
hva de selv kan gjøre og utviklingen i behandlingstilbudet. Disse
medlemmer er spesielt opptatt av disse dimensjonene for
kronikere, personer med psykiske lidelser, rusavhengige og det økende
antallet multisyke. Som en del av primærhelsetjenesten er legevakttilbudet
avgjørende for å ha god akuttmedisinsk beredskap i kommunene. Disse
medlemmer er opptatt av å styrke denne tjenesten.
Blir du alvorlig syk, skal du være trygg på
at du får den beste behandlingen ved norske sykehus. Og du skal
få behandling raskt. Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet vil investere i raskere behandling, nye sykehusbygg,
forskning, og mer moderne utstyr. Målet er at norske sykehus skal
skåre enda bedre på nasjonale målinger av kvalitet, tilfredshet
og pasientsikkerhet, og ligge i front når det gjelder å ta i bruk
nye løsninger, nye behandlinger og ny teknologi, i hele behandlingskjeden. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet har store ambisjoner for norsk helsetjeneste.
Det skal være godt å bli gammel i Norge. Eldre skal
få leve de livene de selv ønsker, i trygghet om at fellesskapet
gradvis stiller opp med mer hjelp når behovet oppstår. Disse
medlemmer understreker at for Arbeiderpartiet handler framtidas
eldrepolitikk om hva som skal til, og hvordan vi kan legge til rette for
at den enkelte kan ta i bruk de ressursene de har på ulike stadier
i alderdommen.
Disse medlemmer er skuffet over
at regjeringen på tross av rekordhøy oljepengebruk, i sitt forslag
til statsbudsjett for 2016 ikke har funnet rom for helt nødvendige
investeringer i helse. Disse medlemmer viser til
at regjeringen hverken leverer i satsingen på forebygging og folkehelse,
eller i den foreslåtte bevilgningen til sykehusene. Disse medlemmer mener
det er behov for en langt tydeligere satsing på helse i budsjettet,
og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett
har foreslått følgende satsinger:
Disse medlemmer mener forebygging
blant barn og unge er en av de viktigste helseinvesteringer vi som
samfunn kan gjøre. Skolehelsetjenesten og helsestasjonene er viktige
lavterskeltilbud som treffer barn og unge på deres egen arena, og
bidrar til at de får rask hjelp når noe er vanskelig. Disse
medlemmer understreker at Arbeiderpartiet vil satse videre
på helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Tidligere erfaringer har
vist at det ikke er nok å øke midlene til kommunene om vi skal lykkes
med en helt nødvendig opprustning av skolehelsetjenesten. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet derfor går inn for
å øremerke midler til opptrapping av helsestasjonstilbudet og skolehelsetjenesten.
Disse medlemmer mener fysisk
aktivitet er en kilde til helse og livskvalitet. Å legge til rette
for mer fysisk aktivitet er en investering i barns helse, og et
viktig grunnlag for en sunn livsstil senere i livet. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet på denne bakgrunn
vil stimulere til økt samarbeid og samspill mellom frivillig sektor
og skolene, for å starte innføringen av én times fysisk aktivitet
ved flere skoler.
Disse medlemmer mener at det
å sørge for at både voksne og barn spiser mer frukt og grønt er noe
av det mest målrettede vi kan gjøre for norsk folkehelse. Inntak
av frukt og grønt har direkte påvirkning på folks helse, og har
en utjevnende effekt på sosiale forskjeller. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet på denne bakgrunn foreslår å gjeninnføre
ordningen med frukt og grønt i ungdomsskolen, som regjeringen har
avviklet.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet vil ha et løft for psykisk helse som handler
om forebygging og tidlig innsats, og har gått inn for å styrke det
psykiske helsetilbudet i kommunene, med særlig vekt på barn og unge. Disse
medlemmer mener det må etableres flere lavterskel helsetilbud
i kommunene som gjør det enkelt å få hjelp. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets mål om at alle kommuner skal ha et godt kommunisert,
lavterskel hjelpetilbud for familier.
Disse medlemmer mener at det
gjennom mange år er bygget opp et godt helsetilbud i sykehusene
med høy kvalitet over hele landet. Vi behandler stadig flere, ventetidene
har gått ned de siste årene og kvaliteten økes. Norge har gode resultater
innen flere typer behandling og har kommet godt ut i internasjonale
sammenligninger av kreftoverlevelse etter brystkreft og livmorhalskreft
og på overlevelse av hjerneslag og hjerteinfarkt. Samtidig står
helsetjenesten overfor store utfordringer fremover, og fortsatt
er det mye som må bli bedre.
Disse medlemmer viser til at
nesten 2,5 millioner mennesker hadde kontakt med spesialisthelsetjenesten
i 2014. Det ble gjennomført nesten 900 000 innleggelser med over
5 millioner oppholdsdøgn. Det ble utført over 11 millioner dagbehandlinger
og polikliniske konsultasjoner, og nesten 2,7 millioner offentlig
finansierte konsultasjoner utført av private avtalespesialister.
I framtida vil stadig flere tilstander kunne behandles, og når folk
lever lenger vil flere av oss få behov for avanserte helsetjenester. Det
stiller stadig større krav til helsetjenesten.
Disse medlemmer mener norske
pasienter fortjener et faglig medisinsk tilbud på lik linje med det
beste i verden. Arbeiderpartiet vil investere i fellesskapets sykehus.
Målet er å øke kvaliteten, behandle flere og styrke pasientsikkerheten. Disse medlemmer mener
at sterke offentlige sykehus er avgjørende for å sikre gode helsetjenester
til alle i et langstrakt Norge. Disse medlemmer mener
videre at arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene
styrker kvaliteten i pasientbehandlingen.
Disse medlemmer mener at målt
mot rekordhøy oljepengebruk, behovene i sektoren, og regjeringens
egne lovnader – har regjeringen foreslått et svakt sykehusbudsjett
for 2016. Disse medlemmer påpeker at avstanden til
regjeringens egen lovnad på 12 mrd. kroner til sykehusene med dette budsjettforslaget
er blitt enda større.
Disse medlemmer viser til at
i motsetning til regjeringen har Arbeiderpartiet levert på våre
lovnader til sykehusene. For 2016 foreslår Arbeiderpartiet på nytt
å styrke sykehusbudsjettet utover regjeringens forslag. Innenfor
denne økningen viser disse medlemmer til at Arbeiderpartiet
vil prioritere følgende tiltak:
Disse medlemmer mener det er
behov for en sterkere satsing på bruk av nye behandlingsmetoder,
mer effektiv investering i IKT og medisinskteknisk utstyr enn hva
regjeringen legger opp til. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne
bakgrunn går inn for å styrke bevilgningen til nye behandlingsmetoder,
IKT og medisinskteknisk utstyr med 250 mill. kroner. Sykehusene
avgjør selv bruken av disse midlene med mål om å gi et mest mulig
fremtidsrettet tilbud til pasientene.
Disse medlemmer understreker
at unødige ventetider medfører engstelse og forsinkelser i arbeids-
og familieliv for mange pasienter. Lange ventetider kan også forverre
tilstanden for pasienter med uavklarte tilstander, da symptomer
og plager kan være like alvorlige ved mindre farlige tilstander. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
der 50 mill. kroner er satt av til prosjekter som stimulerer til
ventetidsreduksjon og kveldsåpne poliklinikker.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen etter en rekke utsettelser lanserte prestisjereformen fritt
behandlingsvalg 1. november. Ifølge departementet er dette en lite
kostnadseffektiv måte å anskaffe helsetjenester på sammenlignet
med dagens anbud, og responsen fra de potensielle leverandørene av
helsetjenester er foreløpig laber, grunnet svært lav prisfastsettelse.
Det er tvil om prisen som er satt i tilstrekkelig grad reflekterer
det som kreves for å kunne levere tjenester som er i tråd med krav
til pasientsikkerhet og kvalitet. Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet
til reformen og hvilke konsekvenser den vil ha. Reformen krever
stor grad av rapportering og oppfølging, og den fremstår svært byråkratitung.
Disse medlemmer er kritisk til
reformen og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett
på denne bakgrunn heller vil bruke 400 mill. kroner til å øke pasientbehandling
og kapasitet i de offentlige sykehusene og deres avtalepartnere,
som er drevet av og for fellesskapet.
Disse medlemmer mener sykehusenes
økonomiske rammer for 2016 ikke legger til rette for tilstrekkelig
investering i kompetanse som er nødvendig for å oppnå effektiv og
forsvarlig drift, redusere ventetider og øke kvaliteten i pasientbehandlingen.
Å sikre tilstrekkelig personell, riktig kompetanse og god arbeidsdeling
er viktig for å kunne tilby den beste behandlingen til pasientene. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett
og styrking av kompetansetiltak i sykehusene med 15 mill. kroner
for 2016.
Disse medlemmer viser til at
legespesialister i Norge er etterspurt. Samtidig står flere kvalifiserte
norske leger i kø for å starte sin turnustjeneste. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative
statsbudsjett går inn for å øke antallet turnusstillinger og styrker
sitt budsjett med 40 mill. kroner for å øke opptaket av turnusleger
i 2016.
Disse medlemmer viser til at
persontilpasset medisin kan gi store forbedringer i behandling, det
kan øke kostnadseffektiviteten og redusere belastning og bivirkninger
for pasienter. Befolkningen forventer og ønsker den beste, nyeste
og mest avanserte behandlingen, og i nær fremtid vil persontilpassede
forebyggende tiltak og behandling være en del av det generelle helsetilbudet. Disse
medlemmer mener det ligger til rette for en stor og koordinert
satsing på persontilpasset medisin også i Norge, og viser til at
det i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett er en økning i
forskningsmidlene til sykehusene på 16,5 mill. kroner, for å kunne
trappe opp arbeidet med persontilpasset medisin.
Disse medlemmer er opptatt av
det gode arbeidet som skjer ute i mange sykehus for økt pasientsikkerhet,
og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett
går inn for 3 mill. kroner ekstra til dette arbeidet for 2016. Midlene
er ment å styrke sykehusenes arbeid innenfor rammen av Nasjonalt
program for pasientsikkerhet.
Disse medlemmer vil understreke
at MS-pasienter er en pasientgruppe som ofte opplever at sykdommen
medfører svært redusert livskvalitet, og at nye metoder for behandling
i beste fall kan være et kvantesprang for denne pasientgruppen. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått
å bevilge 20 mill. kroner til et behandlingsbasert forskningsprosjekt
for stamcellebehandling ved Haukeland Universitetssykehus for denne
pasientgruppen.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett går inn
for 30 mill. kroner årlig i perioden 2015–2017 til et prosjekt for å
bidra til omstilling og ny aktivitet i Rjukan, etter at helse- og
omsorgsministeren vedtok en nedbygging av Rjukan sykehus.
Disse medlemmer mener barnehusene
må gis tilstrekkelig med ressurser for å møte saksmengden – slik
at barn slipper å vente på avhør – og for å sørge for at barna får
den oppfølgingen de trenger i forbindelse med avhøret, blant annet
medisinsk undersøkelse. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett går inn for
en økning på 2 mill. kroner for å gjennomføre medisinske
undersøkelser i barnehusene.
Disse medlemmer viser videre
til studentenes helse- og trivselsundersøkelse, SHOT, som viser at
19 prosent av studentene rapporterer om alvorlige psykiske symptomplager.
Studentene har organisert psykisk helsehjelp i regi av sine samskipnader
og finansierer helsetjenesten i stor grad via semesteravgiften. Disse
medlemmer viser til at flere helseforetak allerede i dag
likevel gir støtte til samskipnadene for å ansette egne psykologer. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett
på denne bakgrunn går inn for at det settes av 5 mill. kroner til
helseforetakene for å øke kapasiteten i studentenes helsetjeneste
gjennom å styrke helseforetakenes psykologsamarbeid med studentsamskipnadene.
Bevilgningen kommer i tillegg til forslag om 10 mill. kroner på
Kunnskapsdepartementets og Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjettområde.
Disse medlemmer viser også til
at Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) har utført en undersøkelse
over kvinners situasjon i fengsel som viser at seks av ti er blitt
utsatt for seksuelle overgrep som voksne, og av disse er fire av
ti også blitt misbrukt som barn. Mange kvinner har store traumer
forbundet med overgrep og vold. Det er viktig at disse traumene
behandles av spesialister på et så tidlig tidspunkt som mulig, og
at man også hjelper kvinnene med å ivareta egne barn. Det er manglende
tilgang på psykologtjenester i fengsel. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne
bakgrunn går inn for å bevilge 5 mill. kroner for å få flere psykologer
tilknyttet spesialhelsetjenesten inn til kvinner i fengslene.
Disse medlemmer støtter regjeringens
arbeid med utvikling av pakkeforløp ved kreft. Det er positivt at
Solberg-regjeringen følger opp kreftstrategien fra Stoltenberg 2-regjeringen.
Arbeidet ble satt i gang av den rød-grønne regjeringen og er viktig
i arbeidet for riktig og rask diagnose og behandling av norske kreftpasienter.
Disse medlemmer viser samtidig
til at protonbehandling og annen partikkelterapi tas i bruk i stadig
flere land for å gi bedre og tryggere kreftbehandling, særlig av
barn. Disse medlemmer er positive til at regjeringen
prioriterer eget statlig investeringstilskudd til dette formålet. Disse
medlemmer er opptatt av å følge opp tiltakene og arbeidet
med den nasjonale kreftstrategien (2013–2017) og viser til at Arbeiderpartiet
i sitt alternative statsbudsjett går inn for å bevilge 10 mill.
kroner utover regjeringens forslag for 2016, for en bedre og tryggere
kreftbehandling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
fremheve at kunnskap om helsefremme og sykdomsforebygging har betydning
for både den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer er
opptatt av at forskningen danner grunnlag for tiltak og implementering
av politikk som styrker befolkningens helse. Forskning på nevrologiske lidelser
som demens og Alzheimer er sentralt for å øke kunnskapen om risikiofaktorer
og forebyggende tiltak. Disse medlemmer mener derfor
det bør settes i gang en helhetlig satsing på demensforskning,
og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det
er satt av 10 mill. kroner til et slikt program.
Disse medlemmer viser i tillegg
til at Arbeiderpartiet er imot regjeringens åpning for flere kommersielle
aktører gjennom prestisjereformen fritt behandlingsvalg, og følgelig
foreslår å omdisponere midler regjeringen har foreslått til dette,
til økt pasientbehandling i de offentlige sykehusene og aktører
disse har avtaler med.
Disse medlemmer viser til at
framtidas eldre blir flere, de lever lenger og de har behov for
andre tjenester og tilbud enn dagens eldre. Vi vet at behovene blir
større og mer sammensatt. Det samme blir ressursene de eldre besitter. Disse
medlemmer understreker at Arbeiderpartiet mener framtidas
helse- og omsorgstilbud må handle om hva som skal til, og hvordan
vi kan legge til rette for, at den enkelte kan ta i bruk de ressursene
de har på ulike stadier i alderdommen.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet vil fortsette å styrke arbeidet med eldrehelse
i kommunene. Alle eldre i Norge skal få tilbud tilpassede tjenester
av god kvalitet. Disse medlemmer understreker at
en solid og forutsigbar kommuneøkonomi er nødvendig for å opprettholde
gode og trygge kommunale helse- og omsorgstjenester, og få til effektiv
forebygging. Disse medlemmer viser videre til at
Arbeiderpartiet nettopp på denne bakgrunn øker inntektene til kommunene
i sitt alternative statsbudsjett, for å styrke kommunenes handlingsrom
for å levere tjenester til eldre. For 2016 viser disse medlemmer til
at Arbeiderpartiet – innenfor og i tillegg til dette – særlig vil
satse på følgende:
Disse medlemmer understreker
at tilstrekkelig mange og kompetente ansatte er en forutsetning for
gode helsetjenester. Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet gjennom et godt kommuneoppgjør vil sette kommunene
i stand til å øke antallet årsverk i helse- og omsorgssektoren i
takt med behovet fram mot 2020, ha helse- og omsorgstjenester basert på
faste ansettelser og hele stillinger, og videreføre og forsterke
arbeidet vi satte i gang i Kompetanseløft 2015 frem mot 2020.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
en ny tilskuddsordning for å få fart på utvikling og implementering
av velferdsteknologi som gir økt trygghet og mestring for de eldre.
Velferdsteknologi bidrar til å oppfylle ønsket de aller fleste har
om å bo hjemme – og den gjør hverdagen enklere på sykehjem. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i tillegg styrker
allerede eksisterende ordninger.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
en forpliktende opptrappingsplan for demensomsorg og har som mål
å lovfeste plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud
for hjemmeboende personer med demens. Disse medlemmer viser
i tillegg til forslag om å sørge for økt kompetanse om demenslidelser
og hvordan god oppfølging kan gis. Videre vil disse medlemmer fremheve
viktigheten av at det forskes på årsaker til demens, og foreslår
i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett å styrke dette forskningsfeltet.
Disse medlemmer viser videre
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett øker støtten til
«Den kulturelle spaserstokken» med 50 prosent, satser mer på fysisk
aktivitet blant eldre og løfter generasjonsperspektivet i frivillighetsarbeidet.
Disse medlemmer er kritiske til
prestisjereformen fritt behandlingsvalg. Det er fortsatt mange spørsmål
knyttet til reformen og uklart hvilke økonomiske konsekvenser den
vil ha. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative budsjett og vil heller omdisponere midlene fra fritt
behandlingsvalg til økt pasientbehandling i sykehusene.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen legger opp til at sykehusene må dekke nærmere
angitte kostnadselementer på til sammen 265 mill. kroner innenfor
den foreslåtte bevilgningen. I kostnaden ligger blant annet økt
kapitaliseringsrente på pasientskadeerstatninger. Enkelte nye oppgaver
forutsettes også dekket innenfor den generelle bevilgningen. Dette
kan gi sykehusene en mer anstrengt økonomi og gjør det vanskeligere
å nå beregnet aktivitetsvekst. Disse medlemmer viser
til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett er lagt inn bevilgninger
til helseforetakene som kompenserer for dette.
Disse medlemmer viser avslutningsvis
til det inngåtte budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre som samlet har synligjort et økt økonomisk
handlingsrom som forlikspartnerne har fordelt på en rekke tiltak.
Forliket innebærer kutt på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde
med til sammen 52 mill. kroner, og påplussinger på til sammen 174,5
mill. kroner.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det i forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre er foreslått å øke effektiviseringsreformen med 0,1 prosent.
For sykehusene ble det opprinnelige effektiviseringsforslaget kompensert
gjennom tilførte midler for sykehusene. Det er ikke foreslått å
kompensere for det økte kravet til sykehusene.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
som synliggjør at Arbeiderpartiets budsjettopplegg ville gitt rom
for ytterligere satsinger på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde
dersom det ble vedtatt. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiets prioriteringer på Helse- og omsorgsdepartementets
budsjettområde ville gitt rom for
å kompensere sykehusene
tilsvarende det økte effektiviseringskravet (100 mill. kroner)
å reversere de økte egenandelene utover
prisstigning fra 1. juli (89 mill. kroner)
å reversere kuttene til rehabilitering
av helsebygg og til medisinsk forbruksmateriell (52 mill. kroner)
diverse andre satsinger (74,5 mill. kroner)
synliggjort under de berørte kapitler og poster
Disse medlemmer viser for øvrig
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og finansinnstillingen,
og oppsummerer Arbeiderpartiets satsinger og kutt/omdisponeringer
på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde på følgende vis:
Tiltak | Beløp
(i mill. kroner) |
Satsinger: | |
1. Styrke sykehusene: | |
Kvalitetspakke sykehus – utstyr, IKT
og nye behandlingsmetoder | 250 |
Kveldsåpne poliklinikker og ventetidsreduksjon | 50 |
Kompetansetiltak i sykehusene | 15 |
Flere turnuslege-plasser | 40 |
Forskningsprogram for stamcellebeh.
MS v/Haukeland | 20 |
Bedre kreftbehandling | 10 |
Omstillingspakke Rjukan | 30 |
Medisinske undersøkelser barnehusene | 2 |
Samarbeid studenthelsetjenesten og sykehus
om psykisk helse | 5 |
Psykologtjenester kriminalomsorg, kvinner
i fengsel | 5 |
Pasientsikkerhetsprogrammene | 3 |
Forskning persontilpasset medisin | 16,5 |
Forskning demens | 10 |
Ikke øke effektiviseringskrav, jf. Budsjettforliket
H/FRP/V/Kristelig Folkeparti | 100 |
Sum: | 556,5 |
| |
2. Flere eldre
– bedre eldrehelse | |
Velferdsteknologi: Innovative anskaffelser | 150 |
Velferdsteknologi: Utvikling og implementering | 3 |
Velferdsteknologi: IKT-kompetanse mv.
i kommunene | 3 |
Dagaktivitetstilbud til demente | 78,5 |
Livsglede og aktiv aldring | 4,6 |
Sum: | 239,1 |
| |
3. Forebygging
barn og unge – dekkes av økte frie inntekter i kommunene | |
Øremerke regjeringens midler til skolehelsetjenesten | 200 |
Gjeninnføre frukt og grønt i ungdomsskolen | 100 |
Fysisk aktivitet i skolen | 100 |
Lavterskel hjelpetilbud for barn, unge
og familier | 100 |
Sum: | 500 |
Sum utover regjeringens bevilgning | 300 |
| |
4. Annet | |
Blåreseptprodukter og medisinsk forbruksmateriell | 8,5 |
Andre satsinger
som følge av budsjettforliket H/FRP/V/Kristelig Folkeparti | 74,5 |
Ikke øke egenandeler | 89 |
Sum | 172 |
Sum satsinger HODs budsjettområde | 967,6 |
| |
Kutt/reverseringer og omdisponeringer
på helse- og omsorgsbudsjettet | |
Administrasjon av fritt behandlingsvalg | 20 |
Ikke innføre normerte sykmeldinger | 20 |
Redusere ikke-forhåndsgodkjente behandlinger
innenfor EØS | 15 |
Redusere den økte bevilgningen til Amathea | 3 |
Sum kutt/reverseringer | 58 |
Omdisponere midler i ordningen fritt
behandlingsvalg til økt pasientbehandling i sykehusene | 400 |
Omdisponere deler av midler til forsøk
med statlig finansiering av eldreomsorgen | 78 |
Sum omdisponeringer | 478 |
Sum kutt/reverseringer/omdisponering | 536 |
| |
Samlet økning i rammeområde 15 | 909,6 |
Samlet helsesatsing – friske midler
– HOD og kommuneopplegget | 1209,6 |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og til budsjettavtalen
som er inngått med regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet,
og med Venstre om budsjettforliket, der ramme 15 settes til 179 133 862
000 kroner.
Kvalitet, trygghet, tilgjengelighet og omsorg med
pasienten i sentrum skal prege helse- og omsorgstjenestene. Dette
medlem understreker viktigheten av å sikre alle likeverdige
helsetjenester, uavhengig av bosted, alder, funksjonsevne, sosial bakgrunn
og kjønn. Tidlig innsats, folkehelsetiltak, habilitering og rehabilitering
er viktig for å sikre livskvalitet og en bærekraftig helsetjeneste.
Helse- og omsorgstjenestene må utvikles for god pasientbehandling
og omsorg. Syke eldre og pleietrengende må få et trygt og helhetlig
tilbud. Forskning, innovasjon gjennom bruk av velferdsteknologi
og tjenestedesign, utvikling, nytt utstyr og nye helsebygg er viktig.
Organisering og finansiering av tjenestene må stimulere utvikling
og innovasjon.
Å forebygge sykdom og å satse på helsefremmende
tiltak er både viktig og nødvendig. Tidlig innsats rettet mot barn
og unge kan redusere fysiske og psykiske plager og lidelser i senere
år. Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten
og helsestasjon for ungdom er viktige arenaer for å forebygge helseplager
hos barn og unge, da særlig psykiske lidelser. Disse tilbudene kan
ikke betegnes som lavterskeltilbud hvis barn og unge opplever å
komme til stengte dører og sprengt kapasitet. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øremerke
500 mill. kroner til flere stillinger på helsestasjon og i skolehelsetjenesten
over hele landet; som en opptrapping opp mot en kvalitetsnorm for
skolehelsetjenesten.
Dette medlem understreker viktigheten
av at det nå skal legges frem en egen ungdomshelsestrategi. Kunnskapsoppsummeringer
viser at gratis og subsidiert prevensjon har innvirkning på antall
uønskede graviditeter og således tilrettelegger for å bedre ungdoms
og unge voksnes seksuelle helse. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
30 mill. kroner for å utvide ordningen med gratis prevensjon opp
til og med 22 år. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett også foreslo å bevilge 1,5 mill.
kroner til Menneskeverds viktige arbeid for å forebygge abort blant
ungdom.
Stortinget har gått inn for en helhetlig og
forpliktende opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslo å øremerke 45 mill. kroner over rammebevilgningene
til helseforetakene for å sikre spesialister innen vold
mot barn, sosialpediatere, på alle de 20 barneavdelingene i Norge,
som et ledd i opptrappingen. Sosialpediaterne er en viktig ressurs
for å avdekke vold og overgrep og må brukes aktivt til dette formålet
i sykehusene. Bevilgningen skal også legge til rette for at alle voldsutsatte
barn på Statens barnehus får medisinsk undersøkelse i forbindelse
med avhør; i tråd med spesialisthelsetjenestens sørge for-ansvar.
Dette medlem er opptatt av at
det må satses på en helhetlig ruspolitikk, fra forebygging til behandling
og oppfølging. Forebygging og behandling med sikte på rusfrihet
må være hovedprinsippene i norsk ruspolitikk og må gjelde for alle. Dette medlem viser
til at Stortinget nå skal behandle en helhetlig og forpliktende
opptrappingsplan for rusfeltet, med særlig fokus på det kommunale
tilbudet. Rusfeltet trenger en forpliktende, konkret og forutsigbar
opptrappingsplan, med særskilt fokus på tilbudet i kommunene. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslår å øremerke 190 mill. kroner fra rusplanen til
kommunalt rusarbeid, og at 180 mill. kroner av midlene i rusplanen
bevilges til ideelle og frivillige organisasjoner, som er viktige
tjenesteleverandører på rusfeltet, og er etterspurt av brukerne,
men som mangler forutsigbarhet og ikke inngår i ordningene tilpasset det
offentlige tilbudet. Ideelle kan blant annet bidra til å bygge tilpassede
boliger i kommuner hvor kommunen selv ikke har samme mulighet. Dette
medlem foreslo å øremerke deler av denne summen til blant
annet en ny avdeling hos Gatehospitalet i Oslo, et nytt gatehospital
i Bergen, utvidelse av Kompasset i regi av Blå Kors, styrking av
prosjektet «Snakk om mobbing», styrking av Evangeliesenteret, Pårørendesenteret,
P22 og stiftelsen Kraft.
Forebyggende tiltak henger nøye sammen med behovene
i rusomsorgen. Det er behov for en kraftig satsing på forebygging
om vi skal nå målene om å redusere skadelig alkoholbruk med 10 prosent
innen 2020. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett å bevilge 30 mill. kroner av midlene i opptrappingsplanen
til å forebygge alkohol- og rusmisbruk, med særlig fokus på arbeidsliv
og arbeid blant barn og unge.
Dette medlem er opptatt av at
politikken som føres legger til rette for en verdig omsorg for den
enkelte, også når helsen svikter. Det betyr blant annet sykehjemsplass
når du trenger det, tilgang til frisk luft, aktivitetstilbud, tilstrekkelig
legetilsyn og lindrende behandling ved livets slutt. Dette
er tiltak som inngår i forskrift om en verdig eldreomsorg.
Styrking av bemanningen i omsorgsinstitusjonene
vil gi bedre tid til den enkelte. De skrøpeligste eldre
har rett til tilstrekkelig tilsyn og oppfølging fra lege. Legedekningen
på sykehjem er fortsatt lav i pleieinstitusjonene, til tross for
at det er flere pasienter enn før, og at disse er sykere enn før. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett
foreslo 500 mill. kroner i økt bevilgning til kommunene for å sørge
for flere leger i sykehjem. Det er særlig behov for å styrke bemanningen
på korttidsavdelinger og for å ivareta personer med demens på langtidsavdelinger. Dette
medlem viser til at Legeforeningens forslag til norm for
legedekning ligger til grunn for forslaget. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å øremerke 20 mill. kroner til årsaksforskning på demenssykdommer. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett ber regjeringen vurdere å inkludere trygghetsboliger og
Omsorg+-konsepter i tilskuddsordningen som i dag gjelder for bygging
av sykehjemsplasser/heldøgns omsorg. Dette medlem viser
til at regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å lovfeste
retten til heldøgns omsorg ved medisinsk behov. Lovfestingen skal
gi den enkelte pleietrengende en styrket rettsstilling og legge
til rette for at de sykeste eldre og pleietrengende får et tilbud
på riktig omsorgsnivå i kommunene. Som følge av lovendringen legges
det også til rette for en vekst i kommunenes økonomiske handlingsrom
i 2016.
Det er en politisk oppgave å sikre alvorlig
syke og døende en verdig omsorg. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
at det tilrettelegges for 150 kommunale sengeenheter tilpasset alvorlig
syke og døende, som første del av opptrappingsplanen mot
600 hospiceplasser innen 2020. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett også foreslo
å opprette en egen tilskuddsordning til drift av slike sengeenheter
tilpasset alvorlig syke og døende på sykehjem. Slike senger regnes
for å være dobbelt så dyre i drift som en ordinær sengeenhet. Dette
medlem foreslo derfor at tilskuddet skal gå til å dekke
andelen av driftskostnadene som går utover ordinære driftskostnader.
Dette medlem ser frem til at
Stortinget nå skal behandle Nasjonal helse- og sykehusplan, og understreker
viktigheten av tydelig politisk styring av foretakene, faglig utvikling
av tjenestene og en sykehusstruktur som er i stand til å møte fremtidens
utfordringer. På flere områder er det fortsatt lange ventetider
til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Samtidig
viser statistikkene at utviklingen går i riktig retning når det
gjelder spesialisert rusbehandling. Ventetiden for ruspasienter
er redusert med rundt ti dager. Det er nødvendig med videre innsats for
å sikre at mennesker med rusavhengighet eller psykisk sykdom skal
få behandlingen de trenger i tide. Ventetiden for psykisk helsevern
har i en årrekke ligget stabilt høyt. Barn og unge som må vente
lenge på spesialiserte tjenester, er spesielt sårbare. Dette medlem viser
til at den gylne regel som forutsetter høyere vekst innen rus og
psykiatri hver for seg enn innen somatikken, er gjeninnført i helseforetakene. Dette
er en viktig prioritering og utviklingen må følges nøye. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti sitt alternative
budsjett foreslo å innføre flere indikatorer på om den gylne regel
etterleves i RHF-ene.
Dette medlem påpeker at sykestuene
er et kvalitativt godt tilbud for pasienter med lang vei til sykehus.
Sykestuene har høy kvalitet på kompetanse, støttefunksjoner, utstyr
og bemanning. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo 5 mill. kroner til
sykestuene i Nord-Troms og Finnmark, herunder 3 mill. kroner til å
opprettholde Skjervøy sykestue. Dette medlem viser
til det viktige forskningsarbeidet som gjøres i regi av Tromsøundersøkelsen,
og at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å
bevilge 7 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å øremerke inntil 10 mill. kroner så revmatikere, KOLS-pasienter
og andre kronikere kan få støttet behandlingsreiser til Dødehavsklinikken.
Dette medlem vil få ned ventetiden
og øke kapasiteten ved å ta i bruk ledige plasser hos ideelle institusjoner.
Vi må sikre befolkningens tillit til den offentlige helsetjenesten,
blant annet gjennom samarbeid med ideelle aktører. I løpet av de
siste årene har de regionale helseforetakene inngått avtaler med private
og ideelle institusjoner om 200 nye døgnplasser, der også langtidsplasser
er inkludert. Dette medlem mener det aktivt må arbeides
for å få på plass flere langsiktige avtaler og skjermede anbudsrunder
for ideelle institusjoner innen alle de regionale helseforetakene
og ideelle institusjoner. Vi er ved en korsvei for det norske velferdssamfunnet,
fordi de ideelle aktørene som er aktive innenfor velferdstjenestene,
sier de kan bli borte i løpet av få år hvis ikke rammevilkårene
blir bedre. Da mister vi et viktig tillegg til den offentlige helsetjenesten;
nemlig aktører som setter verdier som nestekjærlighet og kvalitet først.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til at målet med Senterpartiets helsepolitikk er å forebygge
sykdom, redusere sosiale helseforskjeller og sikre likeverdige og
trygge helsetjenester til alle som trenger det; når de trenger det.
Senterpartiet vil skape folkets helsetjeneste. Folkets helsetjeneste
skal være et gode ikke bare for pasienten, men for hele samfunnet
og for mennesker i alle livssituasjoner, som gir grunnlag for bosetting
og næringsliv. Dette medlem vil ha et desentralisert
og solidarisk helsevesen, demokratisk styrt og folkelig forankret.
Da er det behov for en godt utbygd kommunehelsetjeneste som kan
sikre kvalitativt gode helse- og omsorgstilbud nær der folk bor.
Da er det nødvendig med en desentralisert sykehussektor som sikrer trygghet
for nødvendig helsehjelp og beredskap i hele landet. Ressursene
må samles i det offentlige tilbudet. De som trenger det mest skal
ha hjelp først, og mulighet for inntjening skal ikke styre prioriteringene.
Senterpartiet vil prioritere opp utviklingen av kvalitet i offentlige
sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester og prioritere ned
større helsemarkeder, privatisering og stykkprisfinansiering.
Mesteparten av forebyggingen av sykdom skjer utenfor
helsevesenet. Dette medlem vil understreke at Senterpartiet
vil ha et krafttak for bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller,
og vil øke satsingen på forebyggende og helsefremmende tiltak. Skolen
må tas i bruk som forebyggingsarena, fordi her når man alle barn
og unge, uansett bakgrunn. En times fysisk aktivitet hver dag i
skolen, gjeninnføre gratis frukt og grønt og tilskuddsordning for
skolemat, er viktige folkehelsesatsinger. Dette medlem viser
også til Senterpartiets styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene.
Senterpartiet vil forebygge rusmisbruk og lidelser ved å føre en restriktiv
alkoholpolitikk. På denne bakgrunn foreslås en økning av alkohol-
og tobakksavgiftene, og at taxfree-kvotene reduseres. Å sikre god
vannkvalitet er også en viktig folkehelsesatsing for Senterpartiet. Frivillige
og ideelle organisasjoner er viktige i folkehelsearbeidet. Senterpartiet
vil i 2016 ha en sterk satsing på frivillige organisasjoners arbeid
for å fremme friluftsliv og økt fysisk aktivitet.
Gjennom en styrket kommuneøkonomi vil Senterpartiet
legge til rette for en positiv utvikling av helse- og omsorgstilbudet
i kommunene. Dette medlem viser til at Senterpartiet
vil prioritere det psykiske helsearbeidet i kommunene, og foreslår
400 mill. kroner i øremerkede midler til en kommunal opptrappingsplan
for psykisk helse. Kommunal legevakt er det første leddet i den
akuttmedisinske kjeden og er i dag underdimensjonert. Den kommunale
legevakttjenesten må styrkes, og folk må sikres nærhet til tjenesten.
Senterpartiet mener at eldreomsorgen er og må være et offentlig
og kommunalt ansvar, og går imot regjeringens forsøk med statliggjøring.
Senterpartiet vil ha en særskilt styrking av tilbudet til personer
med demenssykdom, og foreslår å forbedre tilskuddsordningen for
etablering av flere dagaktivitetsplasser. Senterpartiet vil gi flere
eldre hjelp til å trene på å mestre sine oppgaver i hverdagen og
vil ha økt satsing på hjemmerehabilitering. Slik kan flere klare
seg lenger i eget hjem og egen bolig. Senterpartiet mener det må
bli mer hverdagsaktivitet i sykehjemstilbudet. Mange beboere på
sykehjem er i for liten aktivitet. Bedret funksjonsnivå gjennom
mer aktivitet vil øke mange eldres livskvalitet og samtidig redusere
kostnader til sykdomsbehandling. Senterpartiet mener at eldre på
sykehjem bør få tilbud om én times aktivitet hver dag; tilpasset
den enkeltes funksjonsnivå. Dette medlem viser til
at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår en ny
tilskuddsordning for sykehjem som lager en plan for å innføre en
times aktivitet hver dag, tilpasset den enkelte beboers funksjonsnivå,
og prioriterer 200 mill. kroner til dette formålet. Tilskuddsordningen
må bidra til bl.a. flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører,
musikkterapeuter og frivillighetskoordinatorer på sykehjem. Dette
medlem viser i denne forbindelse til Innst. 2 S (2014–2015)
der Senterpartiets medlem av finanskomiteen fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en ny tilskuddordning
for sykehjem med mål om å tilby beboere en times aktivitet hver
dag tilpasset den enkeltes funksjonsnivå. Tilskuddsordningen må
bidra til bl.a. flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører,
musikkterapeuter og frivillighetskoordinatorer på sykehjem.»
Pårørendestøtten foreslås også økt. Forebygging av
feilernæring og feilmedisinering og bedret funksjonsnivå gjennom
mer aktivitet vil øke mange eldres livskvalitet og samtidig redusere
kostnader til sykdomsbehandling. Altfor mange eldre blir utsatt
for feil medisinbruk, og Senterpartiet vil styrke farmasøytkompetansen
i kommunene. Senterpartiet vil øke den ernæringsfaglige kompetansen
gjennom å gjeninnføre og styrke tilskuddsordningen for mat, måltid og
ernæring i helse- og omsorgstjenestene.
Dette medlem mener at de offentlige
sykehusene må styrkes, og vil advare mot regjeringens politikk for
sentralisering og privatisering av norsk spesialisthelsetjeneste.
Senterpartiet er og var imot reformen fritt behandlingsvalg, og
at helseforetakene skal pålegges å kjøpe mer private helsetjenester
gjennom anbud. Senterpartiet vil i stedet bruke pengene til å styrke
kvaliteten og kapasiteten i pasientbehandlingen og fødetilbudet
ved de offentlige sykehusene, og sikre beredskapen i hele landet.
Senterpartiet vil avvikle økonomisk ineffektive storsykehusplaner. Dette
medlem mener at sykehusene må utvikles i en nettverksmodell
for utvikling av kvalitet der lokalsykehusenes rolle styrkes; ikke
svekkes. Utviklingen må baseres på funksjonsfordeling, tydelige
kvalitetskrav og samarbeid mellom sykehus. Lokalsykehus må sikres
både akuttkirurgisk og medisinsk beredskap, og lokal ledelse. Sykehus
må etter Senterpartiets syn finansieres på samme måte som eldreomsorg
og skole; gjennom rammebudsjett etter behov. Senterpartiet vil ta
sykehusene tilbake til offentlig forvaltning og folkevalgt styring
og vil avvikle foretaksmodellen. Dette medlem mener det
er stort behov for å styrke sykehusøkonomien, for å unngå kutt i
tjenestetilbudet og for å sikre vedlikehold og nye investeringer. Dette
medlem viser til at Senterpartiet foreslår å styrke sykehusbudsjettet med
1 mrd. kroner utover regjeringens forslag, herav 150 mill. kroner
til helsehjelp til asylsøkere og flyktninger. Det øremerkes også
midler til flere turnuslegestillinger, utdanningsstillinger ved
lokalsykehus, lokal lysbehandling, økt MS-behandling i Norge og diagnostikk
og behandling av hepatitt C hos ruspasienter.
Senterpartiet omfordeler mer enn 1,5 mrd. kroner innenfor
Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, inkludert kutt i helseforvaltning
og isolerte kutt på områder der Senterpartiet har andre løsninger.
I tillegg tilfører vi Helse- og omsorgsdepartementets budsjett mer
enn 1,1 mrd. kroner.
Kap./post | Senterpartiets prioriteringer
Helse- og omsorgsdepartementet, jf. Prop 1 S (2015–2016) med tillegg | 1 174 800 |
| | |
| Nye satsinger | 2 747 484 |
| Spesialisthelsetjenesten | |
732 | Regionale helseforetak: Styrke det offentlige
desentraliserte sykehustilbudet med likeverdig beredskap i hele
landet. Stamcellebehandling og bygging av isolat Haukeland universitetssykehus
(50 mill. kroner), behandling Hepatitt C (50 mill. kroner), lysbehandling
i distrikt (30 mill. kroner), utdanningsstillinger lokalsykehus
(50 mill. kroner), helsehjelp flyktninger (150 mill. kroner), turnuslegestillinger
(100 mill. kroner), telemedisin UIT (4 mill. kroner) og Tromsøundersøkelsen
(7 mill. kroner) | 1 000 000 |
732 | Omprioritere midler til økt basistilskudd
i regionale helseforetak gjennom avvikling av kvalitetsbasert finansiering,
fritt behandlingsvalg, samt reversert dreining fra døgn til dag
psykisk helsevern. | 850 484 |
731–732 | Regionale helseforetak, økt basisbevilgning
– til fordeling (nettovirkning) | 930 000 |
| | |
732.84 (NY) | Utvide tilbudet om stamcelletransplantasjon
av Multippel Sklerose (MS)-pasienter ved Haukeland universitetssykehus | 50 000 |
| | |
| Eldreomsorgspakke | 290 000 |
761.67 | 200 mill. kroner til aktivitetsmidler
i tilskuddsmidler til sykehjem for 1 times aktivitet hver dag | 200 000 |
714.60 | Mat, måltid og ernæring, tilskuddsordning | 20 000 |
| Den kulturelle spaserstokken (10 mill.,
inngår i økning på kap./post 572.60 KMD) | |
761.62 | Dagaktivitetsplasser, økt tilskudd til
50 prosent | 70 000 |
| | |
| Forebygging og
folkehelse | 30 000 |
714.21 | Etablering av nasjonalt kompetansesenter
for ledningsteknologi for å oppnå bedre vannkvalitet | 10 000 |
761.68 | Legemiddelgjennomgang og styrket farmasøytkompetanse
i kommunal helse- og omsorgstjeneste | 15 000 |
2751.70 | Spesiell oppfølging i starten av behandlingen
for å sikre riktig legemiddelbruk, for pasienter som starter ny,
langvarig legemiddelbehandling. | 5 000 |
| | |
| Pårørende og frivillige | 53 000 |
761.21 | Pårørendeprogrammet | 10 000 |
719.63 | Gjeninnføre finansieringsordning til
tiltak for å fremme fysisk aktivitet i samarbeid med frivillige
organisasjoner, jf. forslag fra Norges Idrettsforbund. | 15 000 |
719.63 | Egen tilskuddspost der friluftsråd og
frivillige organisasjoner kan søke midler til friluftsliv for grupper
med særskilte behov | 10 000 |
714.70 | Forebygging av skadelig bruk av rusmidler
overfor unge og i arbeidslivet, Juvente | 1 000 |
714.70 | Forebygging av skadelig bruk av rusmidler
overfor unge og i arbeidslivet, Akan | 5 000 |
761.71 | Doblet satsing til frivillige organisasjoner
som legger til rette for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen | 3 000 |
761.71 | Rehabiliteringskontakter Norges Blindeforbund | 3 000 |
701.71 | Synsregister | 1 300 |
761.71 | Hørselshjelpordningen | 3 000 |
765.72 | Kirkens SOS | 1 400 |
765.71 | Harry Benjamin Ressursenter | 300 |
| | |
765.60 | Opptrappingsplan psykisk helse, øremerket
kommunal psykiatri | 400 000 |
| | |
2751.70 | Legemilder, reversere kutt inkontinens,
stomi | 30 000 |
761.21 | Hverdagsrehabilitering | 30 000 |
762.62 | Legevakt | 50 000 |
734.21 | Modum Bad Institutt for sjelesorg | 4 000 |
761.21 | Ny nevroplan | 5 000 |
729.01 | Pasient- og brukerombudene | 5 000 |
| | |
| Reduserte kostnader | -1 572 684 |
701.21 | Etablering av nettapotek | -25 000 |
780.50 | Evaluering av fritt behandlingsvalg | -10 000 |
2711.70, 71,72,76 | Økt egenandelstak 1 og 2 med prisstigning | -90 000 |
720.01 | Helsedirektoratet, driftsutgifter | -70 000 |
700.01 | Helse- og omsorgsdepartementet, driftsutgifter | -10 000 |
701.01 | Direktoratet for e-helse, driftsutgifter | -10 000 |
710.01 | Folkehelseinstituttet, driftsutgifter | -25 000 |
721.01 | Statens helsetilsyn, driftsutgifter | -10 000 |
2756.71 | Helsetjenester i utlandet (resten omdisponeres
til sykehus) | -25 000 |
723.01 | Klagenemndbehandling utlandet | -2 000 |
732.72,73,
74,75 | Fritt behandlingsvalg (300 mill. kroner
til pasientbehandling vil fortsatt ligge i ramma til det enkelte
foretak, kap. 732) | -400 000 |
732.71 | Kvalitetsbasert finansiering (500,5
mill. kroner legges inn i ramme til fordeling mellom foretakene,
kap. 732) | -520 484 |
732.77 | Reversere dreining fra døgn til dag
psykisk helsevern (50 mill. kroner legges inn i ramme til fordeling
mellom foretakene, kap. 732) | -50 000 |
762.21 | Beslutningsstøttesystem for sykmeldere | -20 000 |
761.21 | Statlig finansiert eldreomsorg (omdisponeres
til egen satsing eldre) | -15 000 |
761.65 | Statlig finansiert eldreomsorg (omdisponeres
til egen satsing eldre) | -156 000 |
714.74 | Kutte abonnementsordning for frukt og
grønt fra skoleåret 2016/17, sees sammen med satsing på gratis frukt
og grønt | -7 200 |
761.21 | Strategi ny/moderne eldrepolitikk (omdisponeres
til egen eldresatsing) | -2 000 |
732.72,73,
74,75 | Reduserte transportskostnader RHF som
følge av reversert momssats fra 10 prosent til 8 prosent | -65 000 |
761.21 | Egenandeler, avvikling av ordning med
redusert egenandel ved ufrivillig dobbeltrom | -60 000 |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre legger frem sitt alternative statsbudsjett for 2016 som
tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf.
Prop. 1 S (2015–2016), samt tilleggsproposisjoner 1–2.
Dette medlem mener det er viktig
å sikre gode, offentlig finansierte helsetjenester. God kvalitet på
tjenestene er viktigere enn hvem som utfører dem. Venstre vil arbeide
for at offentlige, ideelle og private helsetjenestemiljøer skal
utfylle hverandre.
Dette medlem er særlig opptatt
av folkehelse og forebygging, og mener forebyggende helsearbeid er
viktig for å utjevne sosiale helseforskjeller i Norge. Dette
medlem mener det er behov for et krafttak for en bedre folkehelse,
både når det gjelder tilretteleggingen vi gjør med de strukturelle
samfunnsgrepene, og de individuelle valgene hver enkelt av oss tar.
Det må være lett å ta sunne valg. En bred satsing på å styrke folkehelsen
er grunnleggende viktig, fordi det vil gi den enkelte bedre livskvalitet,
og samtidig bidra til å redusere veksten i helseutgifter, sykelønn
og pensjonsutgifter. Dette medlem mener det ikke
er bærekraftig å la helsesektoren vokse, og at den mest effektive
måten vi unngår dette på er å føre en aktiv, forebyggende og sektorovergripende folkehelsepolitikk. Dette
medlem mener folkehelsearbeidet er så viktig at det er behov
for en egen folkehelseminister som har ansvaret for å koordinere den
felles innsatsen for å fremme folkehelse og unngå at det føres en
«silopolitikk» der ulike politikkområder i verste fall kan motvirke
hverandre. Dette medlem mener den viktigste nøkkelen
til å lykkes ligger i den tidlige innsatsen rettet mot barn og unge. Dette
medlem er bekymret for at kommuner ikke klarer å satse så
mye på tidlig innsats som er nødvendig for at vi skal få de store
helsegevinstene. Dette medlem mener det er i helsestasjonene,
barnehagene og skolene vi må sette inn innsatsen hvis vi vil ha en
psykisk og fysisk friskere befolkning. Dette medlem mener
derfor at kommunene bør få flere og varierte insentiver, samt langsiktig
og forpliktende finansiering av innsatsen rettet mot barn. Dette medlem mener
det forebyggende arbeidet er det viktigste som kan prioriteres,
og som bør finansieres langt sterkere enn i dag. Dette medlem støtter
– og mener det er viktig – at tidlig innsats, psykisk helse og tilrettelegging
for aktive liv prioriteres tungt i helsepolitikken.
Helsestasjonene har en unik mulighet til å kunne gripe
inn tidlig og forhindre negativ utvikling i kosthold, mosjon eller
psykososiale forhold. Jordmødre gir råd til mødre før barnet er
født og følger opp både barn og foreldre de første barneårene. Gode
barnehager er det stedet utenfor familien som har mest å si for
å bygge god helse hos barn. Skolehelsetjenesten kan videre følge
opp barn som strever på skolen, og som trenger råd og veiledning
i krevende livssituasjoner. Dette medlem viser til
at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår en betydelig satsing
på helsestasjonene og skolehelsetjenesten med til sammen 500 nye
stillinger til en samlet kostnad på 335 mill. kroner i økte bevilgninger
til kommunesektoren, under rammeområde 18. Dette medlem ønsker
et klart og tydelig skifte mot forebygging, noe som er lønnsomt
i et samfunnsperspektiv, men som også fører til økt livskvalitet
for den enkelte og dennes familie og pårørende. Dette medlem vil
understreke at folks helse i all hovedsak skapes utenfor helsevesenet,
slik at det må tenkes helse i alt vi gjør også i andre sektorer.
Det er derfor viktig at dette arbeidet koordineres og samordnes
mye bedre enn i dag.
Dette medlem viser til at det
nå utarbeides en ungdomshelsestrategi, og at arbeidet for å bedre
ungdoms fysiske og psykiske helse skal prioriteres i årene fremover. Dette
medlem viser til at Venstre i 2014 fikk et enstemmig storting
med seg på en opptrapping innen psykisk helse, med en særlig vekt
på barn og unge (Dokument 8:54 S (2013–2014)). Dette medlem mener
psykisk og somatisk sykdom skal og må likestilles, og er derfor
glad for at den «gylne regel» nå er gjeninnført. Dette medlem er
opptatt av at psykisk helse og rus prioriteres fremover. Dette
medlem mener det er uheldig at psykiske helsetjenester ofte
bærer preg av prosjekt og avgrenset innsats. Det er like vanlig
å få psykiske lidelser som andre lidelser, og dette medlem mener
det er behov for mer åpenhet og nedbygging av tabuer rundt psykiske
lidelser, slik at flere søker hjelp. Dette medlem mener
det er uheldig at vi har et kunstig todelt helsevesen, og mener
det er nødvendig for å skape en bedre og helhetlig helsetjeneste at
fysisk og psykisk helse ses i en tettere sammenheng. Dette
medlem vil understreke behovet for at medisinsk, sosial
og psykologisk kompetanse må være til stede og samarbeide tett både
i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette
medlem viser til den tverrdepartementale satsingen «strategiplan
for barn og unges psykiske helse», som er fra 2003. Dette
medlem mener det er på tide å ta et tverrdepartementalt
krafttak for barn og unge. For eksempel var ikke barn og unge utgangspunktet for
politikken i samhandlingsreformen, men kronisk syke voksne og eldre. Dette
medlem mener det også er viktig å satse på rehabilitering,
økt bruk av velferdsteknologi, telemedisin osv. rettet mot kronikere
og eldre, men mener at man gjennom å satse på barn og unge også
satser på kronikere og eldre, fordi vi vil se store helseeffekter
i et livsløpsperspektiv. Å satse på barn og unge er å satse på en
aktiv og god alderdom med god helse. For dette medlem er
det viktig å se de lange linjene i helsepolitikken.
Dette medlem er opptatt av å
utnytte de muligheter ny teknologi gir oss, og mener mye nyttig hjelp
kan nå mange ved at den tilbys digitalt, fordi terskelen for å be
om hjelp senkes. Med velferdsteknologi og mobil teknologi vil mange
selv kunne ta større ansvar for oppfølging av egen helse, og flere eldre
som ønsker det vil kunne bo lenger hjemme ved bruk av hjelpemidler
og nettbasert kommunikasjon. For mange med kroniske lidelser kan
det også bidra til mindre avhengighet av fysiske oppmøter og færre sykehusinnleggelser. Dette
medlem mener teknologien må tas aktivt i bruk for å skape
en enda mer tilgjengelig og effektiv helsetjeneste. Dette
medlem mener små investeringer kan skape mye helse, og viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås bevilget midler
til utvikling av digitalt tilrettelagt informasjon og bedre oppfølging
av ungdommer, kronikere osv., gjennom bruk av nye tilgjengelige tjenester. Dette
medlem mener teknologi vil gi stadig nye muligheter både
for mestring og aktivitet for alle aldersgrupper, og vil understreke
viktigheten av at ny teknologi aktivt må tas i bruk.
Dette medlem mener at viktig
endringsarbeid i helsetjenestene ofte kommer fra brukere og pårørende,
og at både bruker- og pårørendekompetanse bør få en sterkere plass
i utviklingen av fremtidens helsetjeneste. Ett eksempel som understreker
dette, er Forandringsfabrikken som gjør et banebrytende nasjonalt
arbeid med å løfte barn og unges stemmer til nasjonale myndigheter
og fagmiljøer; noe som bidrar til økt kvalitet og utvikling i hjelpetjenester
for barn. Dette medlem er godt kjent med Fontenehusene;
som er et annet eksempel på lavterskeltilbud drevet av frivillige.
Fontenehusene er arbeidsfellesskap for personer som har eller har
hatt psykiske lidelser, der det legges vekt på mestring og tilhørighet og
det gis mulighet for å prøve seg i ordinært arbeidsliv. Fontenehusene
er et viktig lavterskeltilbud som utfyller det offentlige tilbudet. Dette
medlem mener frivillige og ideelle organisasjoner bidrar
med mye både effektivt og målrettet folkehelsearbeid, og det er
derfor viktig å støtte folkehelsefremmende aktiviteter i regi av
frivilligheten. Kommunene etterspør også i økende grad aktivitetstilbud
i regi av frivillige organisasjoner. Dette medlem foreslår derfor
at det etableres en tilskuddsordning for frivillige organisasjoner
som driver forebyggende psykisk helse- og rusarbeid i kommunene.
Det kommer også et økt antall flyktninger til Norge, og mange vil
ha behov for psykisk helseoppfølging i kommunene. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett.
Dette medlem viser til at rehabiliteringssektoren
er inne i store endringer som en følge av samhandlingsreformen og
endringer i spesialisert behandling i sykehusene. Dette medlem mener mestring
av hverdagen er en viktig del av helse- og velferdstjenestene, og
mener det er viktig å sikre gode helhetlige rehabiliteringsforløp. Dette
medlem er derfor glad for at kommunene blir pålagt å ha ergoterapi
som en del av sitt helsetilbud fra 2020. Dette medlem har
god tro på at en oppbygging av ergoterapitjenester i kommunene også
vil vise seg å være økonomisk lønnsomt, i tillegg til å heve livskvaliteten
til den enkelte. Dette medlem mener økt bruk av hverdagsrehabilitering
er nødvendig for å nå viktige mål i folkehelsepolitikken og derigjennom
redusere veksten i spesialisthelsetjenesten. Dette medlem ønsker
å gjennomføre nasjonale forsøk med utvikling av tilbud innen rehabilitering, og
viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge
30 mill. kroner til piloter innen rehabilitering.
Dette medlem viser til at Venstre
vil arbeide for at offentlige, ideelle og private helsetjenestemiljøer
skal utfylle hverandre. Særlig etter helseforetaksreformen
i 2002, hvor sykehusene ble overført fra fylkene og til staten,
har det vært en utvikling med sentralisering av høyspesialiserte
helsetjenester, nedbygging av kapasitet i sykehus eid og drevet
av ideelle aktører, samtidig som kommunene i for liten
grad har vært i stand til å etablere samarbeid på tvers for å bygge
opp en regional primærhelsetjeneste i takt med endringer i sykehusene,
i demografi og teknologiske endringer.
Dette medlem viser til en skjevutvikling hvor
det i dag brukes 8 mrd. kroner på forskning i sykehussektoren, aller
mest ved universitetssykehusene, mens det i liten grad brukes offentlige
forskningsmidler i primærhelsetjenesten. Summen av dette er en helsesektor
hvor spesialisthelsetjenesten blir mer og mer spesialisert og sentralisert,
mens primærhelsetjenesten blir mer og mer fragmentert. Dette medlem er
bekymret for at vi ikke organiserer tjenestene på en god nok måte
for å kunne drive reell forebygging og tidlig, smart innsats. Dette
medlem mener det er behov for å prøve ut forpliktende samarbeidsavtaler
(OPS) mellom staten og ideelle/private aktører, særlig rettet mot
regioner utenfor de største byene og universitetssykehusene, og
viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å sette av
50 mill. kroner til dette.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett der det foreslås om lag 1,3 mrd. kroner i tiltak
knyttet til folkehelse og forebygging. I tillegg kommer flere målrettede
skatte- og avgiftsforslag, nærmere omtalt under rammeområde 21,
som underbygger denne satsingen ytterligere.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett, der det foreslås en reduksjon i veksten på overføringene
til de regionale helseforetakene med 920 mill. kroner, slik at veksten
i 2016 blir på 1,5 prosent.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er et av politikkens hovedoppdrag å utjevne forskjellene og
de store urettferdighetsgapene som viser seg så tydelig i befolkningens
helse. Dette medlem viser til at det er stor forskjell
på hvor lenge mennesker i Norge kan forvente å leve, og hvilken
helse man kan forvente å ha mens man lever. Disse klasseforskjellene
må bekjempes; både gjennom mer rettferdig fordelingspolitikk og
gjennom sterkere fellesløsninger i sektorer som skole og helse.
Helsepolitikken er mye bredere enn sykehus og fastlegekontorer. Dette
medlem vil bygge en skole der fysisk aktive barn og sunn
mat er naturlig, fordi det legger grunnlaget for god helse hele
livet. Dette er viktige investeringer som vil bidra til store reduksjoner
i offentlige helseutgifter på sikt.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative budsjett foreslår å rammefinansiere sykehusene
for å hindre unaturlige vridninger som følge av forskjellige former
for innsatsstyrt finansiering. Dette medlem viser
til at bruk av markedsmekanismer ikke er riktig metode for å bygge
et langsiktig, trygt og pasientrettet helsevesen. Utvikling av norske
sykehus bør skje ved rammestyring og faglig utvikling.
Dette medlem vil særlig vise
til at sykehusene overtar ansvaret for overgrepsmottakene. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der sykehusene
kompenseres for kostnadene ved denne nye oppgaven. Dette
medlem er bekymret for om oppgaven vil bli ivaretatt godt nok
uten at de nødvendige pengene følger med; slik regjeringen foreslår.
Skolehelsetjenesten og helsestasjonene er viktige for
god helse. Dette medlem viser til at regjeringen
selv viser hvordan store deler av pengene som har vært «satt av»
til økt bemanning, ikke er brukt til formålet. Dette medlem viser
til at det nå er helt på det rene at en satsing på barne- og ungdomshelse krever
øremerking, og mener det er uklokt at regjeringen avviser dette.
Dette medlem mener hele den norske
befolkningen skal ha trygge sykehus i rimelig nærhet til der de
bor. Dette medlem vil bygge spesialisthelsetjenesten
rundt offentlige sykehus, fordi det best sikrer likeverdig helsetilgang
og rettferdige prioriteringer. For å få dette til må spesialisthelsetjenesten
organiseres rundt hvordan hele befolkningen kan få trygge tilbud,
ikke rundt hva som i øyeblikket virker mest behagelig for systemet
selv.
Dette medlem foreslår en ruspolitikk
som bygger på kunnskap og fordomsfrihet, og tar avstand fra en ruspolitikk
som fremmer straff og uhelse. Dette medlem foreslår
øremerket satsing på rusbehandling. Dette medlem foreslår
å styrke behandlingstilbudet for de som trenger psykisk helsehjelp.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti
vil ruste opp eldreomsorgen. Trygge tjenester, både hjemme og i
sykehjem, er grunnleggende for et godt samfunn og en verdig alderdom.
Flere ansatte på jobb og mer tid til fri benyttelse i hjemmetjenesten
gir frihet til bedre omsorg og bedre hverdager for dem som trenger
omsorgen. Dette medlem vil legge til rette for en
tillitsreform der ansatte og eldre selv får utforme best mulig tjenester; sammen. Dette
medlem viser til at nye flertall i Tromsø og Oslo nå er
i gang med å utforme tillitsreformer lokalt.
Dette medlem viser til at Norge
står foran store utfordringer i helsepolitikken, som rekruttering av
nok kompetente ansatte og et tjenestetilbud som gir alle rettferdig
helsehjelp. Dette medlem mener det er galt når regjeringen,
i en tid der menneskelige ressurser blir knappere, velger å øke
kommersialiseringen i helsesektoren. Det vil flytte ressurser fra
det som er objektivt viktigst, til det som lønner seg mest for kommersielle
aktører. Dette medlem mener denne utviklingen er
til skade for et trygt og rettferdig helsevesen i fremtiden.
Dette medlem viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.
Til de kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor,
har komiteen ingen merknader og slutter seg til de
framlagte budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 208 mill. kroner for 2016, jf.
Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert budsjett
for 2015 var 209,7 mill. kroner. Det er foreslått flyttet 0,8 mill.
kroner fra kap. 720 Helsedirektoratet til dette kapitlet, og foreslått
flyttet 0,9 mill. kroner fra dette kapitlet til budsjettkapitler under
Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Komiteen merker seg at det foreslås
en omorganisering av den sentrale helseforvaltningen, jf. kap. 13.2
Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft, med
virkning fra 1. januar 2016, og at det i sesjonen 2014–2015 er lagt
frem flere lovendringsforslag for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i de innledende merknadene og peker på at Arbeiderpartiet
har foreslått kutt/innsparing i helseforvaltningen sammenlignet med
det forslaget som regjeringen har lagt fram. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet foreslår en generell reduksjon på 55 mill.
kroner. Dette gjøres ved blant annet å fjerne administrasjonskostnadene
for fritt behandlingsvalg, redusere ikke-forhåndsgodkjente behandlinger
innenfor EØS og ved å ikke innføre normerte sykmeldinger. Dissemedlemmer mener at det
er knyttet betydelig usikkerhet til omfattende privatisering og
kommersialisering, som f.eks. fritt behandlingsvalg. Slike
satsinger øker transaksjonskostnadene betydelig og innebærer en
omfordeling fra pasientrettet aktivitet til byråkrati. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen tidligere ikke har
kunnet svare på spørsmål om kostnader og ressursbruk ved fritt behandlingsvalg
og heller ikke når det gjelder innføring av nøytral merverdiavgift
i helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til kutt i medisinsk
forbruksmateriell for mennesker med stomi og inkontinens under kap.
2751. Disse medlemmer understreker at mennesker med alvorlig
sykdom eller funksjonsnedsettelser ikke skal fungere som en ren
salderingspost. Disse medlemmer viser videre til
budsjettenighet mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, der denne posten kuttes ytterligere.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under angitte kapittel og foreslår at kuttet dekkes
inn gjennom kutt på 15 mill. kroner i kap. 700 og 15 mill. kroner
i kap. 720 for å begrense effekten av kuttet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at gode prioriteringer er viktig for å få best mulig og
riktig innretning på helsetjenestene. Flertallet viser
til at HELFO er i gang med en gjennomgang av produkter som forskrives
på blå resept, på samme måte som legemidler, for å sikre rett prioritering
og kostnadskontroll. Flertallet viser til
budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre og at HELFO har foreslått at nettoprisen på et spesielt
tappekateter settes ned med 2 kroner. Dette vil gi en innsparing
for folketrygden på 27 mill. kroner. Flertallet vil
presisere at for pasienter og brukere utgjør dette ingen forskjell
i deres utgifter, og endringen er ikke ment å medføre redusert tilgang til
produktet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at konklusjonen fra
HELFOs rapport om utgifter til medisinsk forbruksmateriell er unntatt
offentlighet. Disse medlemmer vil oppfordre til åpenhet
om konklusjoner av denne typen, slik at brukerorganisasjoner og
de som har behov for de aktuelle hjelpemidlene, får en rettferdig
anledning til å informere HELFO, statsråden og Stortinget om konsekvensene
av de ulike forslagene. Disse medlemmer setter spørsmålstegn
ved hvordan Kristelig Folkeparti og Venstre, som ikke har innsyn
i rådene fra HELFO, kan gå inn for slike kutt, og understreker viktigheten
av å sikre at enhver innstramming i retten til god helse i det minste
skjer på solid faglig grunnlag. Disse medlemmer viser
til at også budsjettet for 2015 inneholdt slike kutt. Disse
medlemmer er bekymret for den langsiktige nedbyggingen av
ordninger som utjevner helsemessige og økonomiske forskjeller mellom
mennesker forårsaket av sykdom eller nedsatt funksjonsevne.
Det foreslås bevilget 597,8 mill. kroner for
2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 384,6 mill. kroner.
Som følge av omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen
foreslås det flyttet 187,9 mill. kroner fra andre kapitler til dette
kapitlet.
Komiteen vil understreke
at i arbeidet med IKT er standardisering og utveksling av data mellom ulike
systemer svært viktig. I Norge, med mange små og store kommuner
og ulike statlige instanser, blir det mange aktører og systemer
å forholde seg til. Samordning av data for mest mulig effektiv og
god tjenesteproduksjon er viktig for å begrense ressursbruken i
helsesektoren, og for å sikre høy rettssikkerhet for brukeren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, støtter opprettelsen av er nytt direktorat for
e-helse, og har merket seg at direktoratet skal etableres i 2016.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er enige i at det nasjonale
IKT-arbeidet i helsetjenesten må forbedres og styrkes, men mener
at dette kan gjøres uten at det opprettes enda et direktorat. Disse medlemmer støtter
derfor ikke opprettelsen av Direktoratet for e-helse.
Komiteen mener det
er behov for en nasjonal koordinering og styring på IKT-feltet i
sektoren, og mener samtidig det er viktig at arbeidet organiseres på
en måte som sikrer tett kobling med Helsedirektoratet som fagetat. Komiteen mener
det er viktig å få fortgang i forenklingsarbeidet og moderniseringen av
IKT-området, slik at ikke utdaterte IKT-systemer står i veien for
de raske fremskrittene vi ser i moderne medisin. IKT er også avgjørende
for å bedre samhandling mellom de ulike forvaltningsnivåene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine
innledende merknader og er bekymret over at regjeringen ikke finansierer
de offentlige sykehusene godt nok, og langt under det man lovet
i opposisjon. Særlig er det behov for investering i IKT og i medisinskteknisk
utstyr. Disse medlemmer mener det er nødvendig å
bevilge mer til dette enn hva regjeringen har lagt opp til i sitt
budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
250 mill. kroner ekstra til en kvalitetspakke for sykehusene – en
satsing som skal gå til utstyr, IKT og nye behandlingsmetoder.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det i budsjettproposisjonen
for 2016 er lagt opp til en ytterligere aktivitetsvekst i foretakene,
og at sykehusenes økonomi er foreslått styrket med 2 733 mill. kroner
sammenlignet med saldert budsjett 2015. Det vises også til Prop.
1 S Tillegg 1 (2015–2016). Disse medlemmer merker
seg at det er lagt til rette for en større vekst i pasientbehandling
på Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringens tre første år, enn den
rød-grønne regjeringen leverte på sine åtte år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener bedre IKT-løsninger er en forutsetning for å lykkes med å
skape pasientenes helsetjeneste. Det vises til at arbeidet med å
samordne og modernisere nasjonale helseregistre er styrket av denne
regjeringen. Nasjonale prosjekter som kjernejournal, e-resept og
helsenorge-portalen leverer stadig nye tjenester til både helsepersonell
og innbyggere. Flertallet viser til at regjeringen
styrker arbeidet med å modernisere den tekniske løsningen for e-resept
og løsning for elektronisk kommunikasjon, og foreslår å bevilge
25 mill. kroner til dette i budsjettet for 2016. I tillegg foreslås
25 mill. kroner til nødvendige endringer i IKT-systemene for å legge til
rette for etablering av nettapotek i Norge, som vil gi mulighet
for å kunne kjøpe reseptpliktige legemidler på nett. Felles standarder
og rammeverk for velferdsteknologi er under innføring. Flertallet mener
det er behov for å styrke gjennomføringsevnen på IKT-området, og
viser til at regjeringen har iverksatt viktige juridiske og organisatoriske
tiltak på området, bl.a. ved etablering av direktoratet for e-helse
fra 1. januar 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
avgjørende at helsetjenesten kan samhandle via IKT, på tvers av
nivåer og foretak. Regjeringen Stoltenberg II sin Meld. St. 9 (2012–2013)
Én innbygger – én journal, peker på betydningen av sterkere nasjonal
styring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
opprettelsen av Direktoratet for e-helse, men mener at konkrete
tiltak for bedre digital samhandling, bedre kvalitet og større pasientsikkerhet
må iverksettes og synliggjøres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil på denne
bakgrunn fremme følgende to forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av stortingsperioden
legge fram oppdaterte stortingsmeldinger innen IKT og kvalitet i
helsetjenesten, med tanke på å redegjøre for framdrift og lansere
nye tiltak for å oppnå målsettingene i Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger
– én journal, og Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge
tjenester.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle
deler av spesialisthelsetjenesten, herunder også de prehospitale
tjenestene, får tilgang til den nasjonale kjernejournalen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
IKT-Norge under høringen til statsbudsjettet pekte på at takster
for konsultasjoner fremdeles bygger på fysiske møter mellom pasient
og behandler, noe som ikke understøtter bruk av telemedisin og digitale
løsninger. Disse medlemmer peker på at Arbeiderpartiet har
stilt spørsmål om saken i Stortinget og bedt helseministeren om
svar. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen
tar aktive grep for å endre og tilpasse takstordningene en ny situasjon
som gir nye digitale muligheter for diagnostisering, behandling og
oppfølging av pasienter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen
i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste beskriver
sine ambisjoner om å gi enkeltmennesket større frihet til å styre
sitt eget liv ved at det gis mulighet til å utnytte de store mulighetene
som ligger i moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Flertallet viser
til at regjeringen har store ambisjoner om å forbedre, forenkle
og fornye offentlig sektor og har «En enklere hverdag for folk flest»
som en av sine viktigste satsinger. Flertallet viser
til at regjeringen ønsker å utrede finansieringsordninger som understøtter
og legger til rette for økt bruk av digital kommunikasjon og nye
samarbeidsformer. Det bemerkes at det i 2013 ble etablert en egen
takst for e-konsultasjon mellom innbygger og fastlege. Taksten
gjelder i dag kun skriftlig kommunikasjon, men i tiden fremover
kan det være ønskelig med konsultasjoner som også omfatter bilde,
lyd og video, f.eks. bruk av videokommunikasjon. Flertallet mener bruk
av teknologi kan innebære forskyvning av oppgaver mellom f.eks.
spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, og at dagens finansieringsordning
ikke er tilrettelagt for denne utviklingen. Flertallet er
derfor glad for at regjeringen vil utrede nye finansieringsordninger
som muliggjør økt bruk av digitale løsninger og telemedisin.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at
Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) i Tromsø har
gode telemedisinske løsninger for mange tjenester innen helsesektoren,
også innen konsultasjon og behandling av pasienter. Disse
medlemmer vil særlig peke på NSTs arbeid med bruk av telemedisin i
behandling av psykisk syke pasienter, gjennom prosjektet DeVaVi,
desentralisert vaktsamarbeid ved hjelp av videokonferanse.
Disse medlemmer mener det er
viktig å styrke NSTs arbeid på dette feltet. Det er avgjørende at
helsesektoren kan ta i bruk telemedisinske løsninger som er nyskapende,
og som gjør at helsesektoren kan yte gode tjenester over hele landet. Disse medlemmer merker
seg at NST i 2016 skal utrede hva som kan være hindre for å ta i
bruk digitale løsninger for behandling og terapi i helsetjenestene. Disse
medlemmer ser fram til å få økt kunnskap om dette.
Disse medlemmer viser til at
IKT-Norge i budsjetthøringen tok til orde for at det opprettes et online
testsenter for å utvikle tilgang til anonymiserte norske helsedata
for forskningsmiljøer og IT-bedrifter, med tanke på nye løsninger
for digitale tilbud, apper, analyser m.m.
Disse medlemmer er kjent med
at Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Tromsø og Harstad kommuner
har etablert en samarbeidsmodell med tverrsektorielle team på tvers
av sykehus og kommuner for raskere å kunne iverksette utredning,
behandling og oppfølgingstiltak – en modell som særlig vil være
viktig for multisyke og kronikere. Dette tiltaket har generert en
rekke forsknings- og utviklingsprosjekter hvor NTS har en sentral
rolle med kompetanse, nettverk og forankring; både lokalt og nasjonalt.
Disse medlemmer viser til NSTs
arbeid med prosjekter som tar utgangspunkt i behovet for en teknologisk,
åpen plattform for pasientfokuserte helsetjenester, som kan kombinere
bruk av nasjonale fellesløsninger med sektorens konkrete behov.
NST peker på at i en slik «living lab» kan klinikere, forskere,
utviklere og leverandører engasjeres i fellesskap for å utvikle
gode konsepter til bruk både nasjonalt og internasjonalt. Dette
kan igjen bidra til at nye metoder, velferdsteknologi, samhandlingsløsninger
og sikkerhetssperrer kan testes ut i et kontrollerbart miljø før
pilotering og test foretas i klinisk sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og foreslår en bevilgning
til dette formålet på 4 mill. kroner til Nasjonalt senter for samhandling
og telemedisin ved UIT Norges arktiske universitet, innenfor den
foreslåtte kvalitetspakken til sykehus.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett og vil støtte at det
øremerkes 4 mill. kroner til Nasjonalt senter for samhandling og
telemedisin ved UIT Norges arktiske universitet, innenfor Senterpartiets
foreslåtte styrking av sykehusbudsjettet med 1 mrd. kroner, jf.
Prop 1 S (2015–2016) med tillegg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til disse partiers merknader til
kap. 714 Folkehelse, og omtalen av folkehelseundersøkelsene HUNT
og Tromsøundersøkelsen. Her understrekes det at gode helsedata om
folkehelse, som disse undersøkelsene frambringer, er av stor betydning
for kunnskap om befolkningens helsetilstand og om hvordan vi kan
forbedre kvaliteten på tjenestene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 har
foreslått en økning på 156 mill. kroner på budsjettet til velferdsteknologi.
150 mill. kroner er øremerket en ny risikoavlastende tilskuddsordning
for dette formål. Dette skal sikre forutsigbar etterspørsel, utvikling
og implementering av velferdsteknologi. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at det nå tas solide grep for å implementere gode
ordninger i kommunene for å ta i bruk tilpassede teknologiske løsninger
f.eks. i eldreomsorgen. Disse medlemmer merker seg
at regjeringen stadig viser til Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens
omsorg, som skisserer nye tiltak og mer visjonær tenkning rundt
omsorgstjenestene, med særlig vekt på bruk av velferdsteknologi. Disse medlemmer er
fornøyd med at regjeringen er inspirert av denne viktige meldingen
som regjeringen Stoltenberg II la fram, og legger til grunn at tiltakene som
her foreslås, følges opp.
Disse medlemmer merker seg imidlertid
at Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i høringen til statsbudsjettet
er bekymret for at utrulling av velferdsteknologiske løsninger går
for sakte, og at organisasjonen også mener at den budsjettmessige
satsingen er for svak. Disse medlemmer viser videre til
at NHO mener at medfinansieringen for IKT-prosjekter som foreslås
fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kunne vært større,
og at det er viktig at ordningen også blir gjort tilgjengelig for kommunene. Disse
medlemmer støtter dette og viser til de innledende merknader
i denne innstillingen og foreslåtte bevilgninger i Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett for 2016.
Komiteen mener bruk
av velferdsteknologi kan gi innbyggerne bedre mulighet til å mestre
eget liv og helse og bidra til at flere kan bo lenger hjemme til
tross for nedsatt funksjonsevne. Bruk av GPS og annen trygghetsteknologi
er gode eksempler på dette. Komiteen viser til at
det pågår flere nasjonale prosjekter for velferdsteknologi ledet
av Helsedirektoratet, som ses i sammenheng for å sikre synergieffekter og
raskere fremdrift. Komiteen viser til at det er et mål
at velferdsteknologi skal være en integrert del av omsorgstjenestene
i 2020. Det pågår en rekke viktige satsinger innen velferdsteknologi. Komiteen ønsker
blant disse å fremheve etableringen av et nasjonalt velferdsteknologiprosjekt
for behandling og oppfølging av kronisk syke på avstand, jf. Innst.
11 S (2014–2015), som skal omfatte 4–500 brukere i minst fire fylker.
Utprøving av de velferdsteknologiske løsningene starter høsten 2015
og skal fortsette i 2016. Prosjektet skal omfatte følgeforskning
av brukererfaringer og helseøkonomiske konsekvenser.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at personvern og informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren
skal bidra til økt pasientsikkerhet, blant annet ved forsvarlig
håndtering av helseopplysninger, og at korrekte opplysninger kommer
til rett behandler. Dette medlem mener det er behov
for mer oppmerksomhet og mer ressurser for å fremme økt personvern
i helsesektoren. Dette medlem viser i den forbindelse
til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik
det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås 2 mill.
kroner i basistilskudd til Center for Cyber and Information Security
(CCIS)/NTNU for å sikre deltakelse i og læring fra internasjonale
forskningsprosjekter for å styrke arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet foreslår å bevilge
2 mill. kroner over kap. 701 post 70 i basistilskudd til Center
for Cyber and Information Security (CCIS)/NTNU for å sikre deltakelse
i og læring fra internasjonale forskningsprosjekter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har funnet
rom for å foreslå å bevilge 2 mill. kroner i basistilskudd til Center
for Cyber and Information Security (CCIS)/NTNU for å sikre deltakelse
i og læring fra internasjonale forskningsprosjekter.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
staten har et ansvar for å sluttføre finansieringen av Tromsøundersøkelsen
versjon 7, og viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag
til statsbudsjett for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016),
hvor det foreslås 6 mill. kroner til dette. Det er også et behov
for å utvikle tilgang til anonymiserte norske helsedata for forsknings-
og utviklingsmiljøer og ikt-bedrifter, for å teste og utvikle både
nye behandlingsformer og medisiner, og nye digitale tilbud. Dette
medlem mener det er særlig aktuelt å utvikle et slikt «online
testsenter» i Tromsø, knyttet til Tromsøundersøkelsen og Nasjonalt
senter for samhandling og telemedisin i Tromsø, og viser i den forbindelse
til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik
det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås 4 mill.
kroner. Dette medlem ønsker videre at det bevilges
ressurser til å gjennomføre et takstprosjekt for økt bruk av videokonferanse
og telemedisin i pasientkonsultasjoner hos fastleger og i poliklinisk
behandling. Dette medlem viser i den forbindelse
til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik
det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås 5 mill. kroner
til et slikt prosjekt.
Dette medlem viser videre til
at alle ambulanser i Danmark er intelligente ambulanser som automatisk
sender pasientdata som blodtrykk, temperatur og oksygenmetning direkte
til landets akuttmottak. Det gir leger og sykepleiere mulighet for
å starte rett behandling så snart ambulansen kommer inn. Dette
medlem viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag
til statsbudsjett for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016),
hvor det foreslås 5 mill. kroner til et forprosjekt i regi av Nasjonal
IKT med mål om at også alle norske ambulanser skal omgjøres til
intelligente ambulanser.
Det foreslås bevilget 33,9 mill. kroner for
2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 33,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at helseberedskapens formål er å verne befolkningens liv og helse,
og bidra til at nødvendig helsehjelp kan tilbys ved krig, kriser
og ved katastrofer i fredstid.
Beredskap har, slik komiteen ser
det, en dobbelt funksjon. Den første og viktigste er å sørge for
at fellesskapet har reaksjons- og håndteringsevne når alvorlige
hendelser og forhold inntreffer. Den andre er å sikre at befolkningen
berettiget er trygge på at offentlige myndigheter har kompetanse
og kapasitet til å være der når situasjonen krever det. Trygghet
er også helse.
Komiteen viser til at 25 prosent
av vannverkene ikke har beredskapsplaner. Komiteen vil
understreke viktigheten av at dette følges nøye opp, og at de eksisterende
planene har god kvalitet.
Komiteen understreker at desentraliserte strukturer
gjør samfunnet bedre i stand til å håndtere akutte situasjoner.
Lokal kjennskap og kunnskap om hvilke ressurser et samfunn kan hente
ut, kan være forskjellen på god og mindre god beredskap. Sentralisering
av akutte funksjoner kan isolert spare noen kroner, men risikoen
for at den totale beredskapen svekkes er overhengende. Komiteen mener
dette må tas på stort alvor.
For øvrig viser komiteen til
at beredskap i hovedsak er integrert i de enkelte fagområdene, og
viser til omtale under de respektive kapitler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til den nye forskriften for samhandling i skarpe situasjoner mellom
brann, politi og ambulanse og ber regjeringen sørge for at det blir
prioritert midler til å gjennomføre jevnlige samhandlingsøvelser.
Disse medlemmer peker på at store
deler av legemiddelleveransene er basert på kommersielle aktører,
og at dette utgjør en risiko for forsyningssikkerheten. Disse
medlemmer understreker at det er avgjørende å ta høyde for
denne risikoen, og at dette vil bli fulgt opp i arbeidet med oppfølging
av legemiddelmeldingen.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen har fulgt opp tiltak som ble anbefalt i rapporten fra
22. juli-kommisjonen, og at det blant annet gjennomføres tiltak
for å heve kompetansen på oppfølging av mennesker som har vært utsatt
for traumatiske hendelser. Mange har fått god oppfølging, mens andre
har opplevd å ikke få den hjelpen de trengte. Disse medlemmer ser
positivt på at oppfølging av overlevende og pårørende etter 22.
juli fortsatt er en prioritert oppgave. Det foreslås 1,5 mill. kroner
til evaluering av den psykososiale oppfølging i 2016. Norge har
et internasjonalt ledende fagmiljø på krisehåndtering, og disse
medlemmer ber regjeringen arbeide for at det etableres et
nasjonalt senter for krisepsykologi som bygger på fagmiljøet i Bergen.
Komiteen mener at
Norge må ta på alvor utfordringer knyttet til drikkevannsforsyningen.
Klimaendringer og endringer i nedbørsmønsteret skaper økt press
både på drikkevannskildene, på rørledningsnettet, som er av svært
varierende kvalitet, og på vannverkene, som også er av varierende
kvalitet og med ulike barrierer. Varslingsrutiner og krisekapasitet
i kommunene er også svært varierende. Komiteen mener
derfor det er helt nødvendig å styrke forebyggingen og beredskapen
på drikkevannsområdet i henhold til nasjonale mål på området.
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er behov for å styrke forsyningssikkerheten av legemidler, og at
dette er en viktig del av helseberedskapen. Dette medlem ønsker
å iverksette et forsøk med ny teknologi i regi av Folkehelseinstituttet og
to kommuner. Teknologien vil kunne gjøre det mulig med temperatursporing
i distribusjon og oppbevaring av vaksiner fram til vaksinering. Dette medlem viser
i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett
for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås
å sette av 1 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 66,4 mill. kroner for
2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 81,4 mill. kroner.
Komiteen viser til
at norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid bidrar til å fremme
allmenn folkehelse og ivaretar norske helsepolitiske hensyn i internasjonal
sammenheng. Komiteen viser til at stadig flere helseutfordringer
er grenseoverskridende, og at dette understreker betydningen av
internasjonal samhandling. Særlig vil komiteen understreke
behovet for å se folkehelse, dyrehelse og miljø i sammenheng, og
at dette er et arbeid som må ivaretas gjennom internasjonalt samarbeid. Komiteen vil
understreke at det er i alles interesse å finne gode samarbeidsformer
mellom land, for i høyest mulig grad koordinere og effektivisere
innsatsen med å fremme global helse.
Komiteen mener det er viktig
at Norge deltar i fora hvor helsepolitiske beslutninger fattes;
både for å fremme norske helseinteresser, og for å bidra til at nasjonale
tiltak utvikles i sammenheng med resten av verden.
Komiteen viser til at ebolautbruddet
i 2014 avdekket alvorlige mangler i det globale beredskapssystemet
mot potensielt pandemiske sykdommer. Arbeidet med å styrke beredskapen
og helsesystemene i land med svak infrastruktur må prioriteres.
For første gang bidro norske myndigheter med humanitær
bistand med norsk helsepersonell gjennom foretaksstrukturen. Helse
Bergen var operativt ansvarlig, og helsepersonell fra hele landet
stilte seg til rådighet for å bekjempe ebola i Vest-Afrika. Komiteen merker seg
at evaluering viser at prosjektorganiseringen som ble prøvd ut,
var faglig forsvarlig, effektiv og fremtidsrettet, og gjør at Norge
har styrket sin evne til å bidra i fremtiden.
Komiteen mener at det nordiske
helsesamarbeidet bør styrkes. Könberg-rapporten til Nordisk ministerråd
trekker spesielt frem områder som utvikling av gode velferdsløsninger
med bruk av ny teknologi og antibiotikaresistens, høyspesialisert
behandling, sjeldne diagnoser, forskning, legemidler og innkjøpsmakt.
Komiteen fremhever at krig og
konflikt, klimaendring og mangel på framtidshåp har ført til en krevende
humanitær situasjon. Det høye antall flyktninger stiller Europa
på prøve. Det er viktig at Norge bidrar med relevant helsehjelp.
Det foreslås bevilget 1 616,6 mill. kroner for 2016,
jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 1 288 mill. kroner.
Som ledd i omorganiseringen av den sentrale
helseforvaltningen innlemmes følgende i Folkehelseinstituttet fra
1. januar 2016: Vitenskapskomiteen for mattrygghet (kap. 713) Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten (kap. 725) og Statens institutt
for rusmiddelforskning (kap. 716). Midlene fra kap. 713, kap. 725
og kap. 716 foreslås flyttet til dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Folkehelseinstituttet har et helt sentralt kunnskapsoppdrag for
det norske samfunnet. Arbeidet med å systematisere og tilgjengeliggjøre
kunnskap om helsetilstanden er vesentlig for å fatte informerte
beslutninger. Komiteen viser til – og understreker
viktigheten av – opphentingsprogrammet for HPV.
Komiteen har merket seg arbeidet
med folkehelseprofiler for fylker og kommuner, og ser frem til videreutviklingen
av dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at SIRUS innlemmes
i Folkehelseinstituttet. Flertallet vil uttrykke
bekymring for hvordan dette påvirker den frie rollen SIRUS har hatt.
Rusforskning er et område der mange temaer er kontroversielle,
og der politiske behov tidvis går foran hva det er forskningsmessig
belegg for. At enheten som nå underlegges instituttet skal bidra
mer som «kunnskapsprodusent», understreker inntrykket av at et viktig
miljø ikke lenger skal ha samme frihet. Flertallet understreker
at SIRUS ikke bare skal videføre sin forskning; miljøet må sikres
muligheten til å opptre fritt og uavhengig i samfunnsdebatten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at SIRUS, som et ledd i
omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen, er planlagt
innlemmet i Folkehelseinstituttet fra 1. januar 2016. Endringen
skal styrke det samlede fagmiljøet innen rusforskning og sikre en
mer hensiktsmessig organiseringen av kunnskapsarbeidet på dette
området. Disse medlemmer mener dette betyr en styrking
av rusforskningen i Norge. Disse medlemmer er kjent
med at det i media har vært en diskusjon om konsekvensene omorganiseringen vil
få for ansattes anledning til å delta og bidra i offentlige diskusjoner. Disse
medlemmer har merket seg at ledelsen ved Folkehelseinstituttet
har understreket at den verdsetter åpenhet og diskusjon, også der
interne uenigheter synliggjøres, og disse medlemmer har
opplevd dette som tydelige signaler om at ansatte ved FHI har et
stort rom for å bidra med sine perspektiver i offentligheten.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti finner det nødvendig å understreke
at det er stor forskjell på at Folkehelseinstituttet «verdsetter
åpenhet og diskusjon», og en reell fri rolle for det viktige miljøet
SIRUS har vært. Disse medlemmer understreker at dette
er et felt der frihet er særlig avgjørende, og mener det er vesentlig
at Stortinget sender et klart signal om dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
i de to siste folkehelsemeldingene ble hørselshemning omtalt som
en helseutfordring i det 21. århundre, og at personer med hørselstap
utgjør en stor pasientgruppe med rehabiliteringsbehov. Disse
medlemmer vil vise til at Stortinget i behandlingen av Nasjonal
helse- og omsorgsplan (2011–2015) gjorde vedtak om at hørselshemning
bør vurderes innlemmet i nasjonale helsestatistikker. Dette har
ikke skjedd. I statsbudsjettet for 2016 står det at folkehelseprofilene
kontinuerlig videreutvikles. Disse medlemmer mener
en innlemmelse av hørselshemning i nasjonale helsestatistikker vil
gi offentlige myndigheter bedre informasjon om hørselshemning og
dermed mulighet til å utvikle bedre tjenester. Disse medlemmer vil også
framholde viktigheten av at det planlegges for og gjennomføres en
hørsels- og tinnitus undersøkelse i forbindelse med Helseundersøkelsen
i Nord-Trøndelag, og at Folkehelseinstituttet er tett koplet på
arbeidet med HUNT4.
Disse medlemmer viser til at
Folkehelseinstituttet har en sentral rolle i å følge opp
Norges arbeid mot utbredelse av antibiotikaresistens. Det er uttrykt
stor politisk enighet om viktigheten av en forsterket innsats for
å hindre utbredelse av antibiotikaresistens. I Nasjonal strategi
mot antibiotikaresistens 2015–2020 slås det fast at vi risikerer
en fremtid uten effektive antibiotika, der infeksjoner som i dag
regnes som ufarlige, igjen kan få dødelige utfall. Disse medlemmer mener
at denne virkelighetsforståelsen må prege det kontinuerlige arbeidet
mot antibiotikaresistens.
Disse medlemmer viser til at
Senterpartiet i Stortinget har fremmet forslag om en handlingsplan mot
antibiotikaresistente bakterier i mat og dyr, jf. Dokument 8:5 S
(2014–2015), og en handlingsplan i helsevesenet mot utbredelse av
antibiotikaresistente bakterier, jf. Dokument 8:2 S (2014–2015). Disse medlemmer viser
til Stortingets vedtak i Dokument 8:2 S (2014–2015), Innst. 156
S (2014–2015):
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2015 fremme
en handlingsplan i helsevesenet mot utbredelse av antibiotikaresistente
bakterier, jamfør tiltaksområder under Helsedepartementets ansvarsområder
i 'Rapport fra tverrsektoriell ekspertgruppe, Folkehelseinstituttet
2014', med mål om å redusere antibiotikabruken i befolkningen med
30 prosent innen utløpet av 2020.»
Disse medlemmer registrerer at
budsjettproposisjonen ikke omtaler denne konkrete handlingsplanen
mot antibiotikaresistens i helsevesenet. Disse medlemmer forventer
at regjeringen følger opp Stortingets vedtak, og at regjeringen
stiller tilstrekkelige midler til disposisjon for gjennomføring
av den nasjonale strategien og handlingsplanen. Disse medlemmer viser
til kostnadsberegninger fra Folkehelseinstituttets tverrsektorielle
arbeidsgruppe som avga rapporten Antibiotikaresistens – kunnskapshull,
utfordringer og aktuelle tiltak i 2014.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen i
proposisjonen opplyser at helsesystemene i Norge og andre land utfordres
av økt mobilitet av helsearbeidere og pasienter. Disse medlemmer vil
understreke at dette i stor grad gjelder for spredning av antibiotikaresistens
og delvis er resultat av en villet politisk utvikling. Disse medlemmer viser
til at privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg kan føre til
større mobilitet innenlands, og at stortingsflertallet i Prop. 135 S (2013–2014)
innførte pasientrettighetsdirektivet, om anvendelse av pasientrettigheter
ved helsetjenester over landegrensene, i norsk rett. Disse
medlemmer merket seg at Folkehelseinstituttet var blant
høringsinstansene som hadde kritiske merknader til økt mobilitet
over landegrensene, og vil understreke viktigheten av at det også
prioriteres ressurser til disse spørsmålene i Folkehelseinstituttets
uavhengige faglige arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Helse- og omsorgsdepartementet vil ferdigstille Handlingsplan mot
antibiotikaresistens innen utgangen av 2015/første kvartal
2016. Formålet er å redusere antibiotikabruken i befolkningen med
30 prosent innen utgangen av 2020. Flertallet viser
til at det vil følge midler med planen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at multiresistente stafylokokker som er resistente mot antibiotikumet
methicilin, MRSA, i svineholdet er en folkehelseutfordring, og ikke
en dyresykdom. Dette medlem mener MRSA er en felles
utfordring for folkehelsa. Dette medlem viser i den
forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås
50 mill. kroner utover regjeringens forslag til kunnskapsutvikling
og beredskap mm. på matområdet (antibiotikaresistens), samt full kompensasjon
ved utbrudd av MRSA.
Det foreslås bevilget 8,7 mill. kroner for 2016,
jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 8,8 mill. kroner.
Komiteen viser til
at Bioteknologirådet – et frittstående og rådgivende organ, oppnevnt
av regjeringen – er høringsinstans i forbindelse med saker som vedrører
moderne bioteknologi. Komiteen merker seg at dette
feltet har fått økt oppmerksomhet den siste tiden, og vil fremheve
rådets viktige rolle som informasjonsleverandør overfor publikum
og forvaltning, samt viktig samfunnsdebattant i spørsmål knyttet
til etiske og samfunnsmessige konsekvenser av bruk av moderne bioteknologi.
Komiteen stadfester viktigheten
av at rådet bistår den forestående evalueringen av bioteknologiloven.
Komiteen merker seg at bevilgningen
til Bioteknologirådet er foreslått redusert for 2016.
Komiteen slutter seg for øvrig
til regjeringens forslag til budsjettramme.
Det foreslås bevilget 408,2 mill. kroner for
2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Som en følge av omorganisering
av den sentrale helseforvaltningen foreslås å samle bevilgninger
fra kap. 711 Ernæring og mattrygghet, kap. 718 Rusmiddelforebygging,
kap. 719 Annet folkehelsearbeid og kap. 765 Psykisk helse og rustiltak
i dette kapitlet.
Komiteen viser til
at formålet med bevilgningen er å styrke folkehelsearbeidet og at
de nasjonale målene for folkehelsepolitikken er:
Norge skal være blant
de tre landene i verden som har høyest levealder
befolkningen skal oppleve flere leveår
med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller
vi skal skape et samfunn som fremmer helse
i hele befolkningen
Komiteen viser videre til at
Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for
tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer,
diabetes, KOLS og kreft med 25 prosent innen 2025.
Komiteen mener at oppnåelse av
disse viktige målsettingene for folkehelsen krever en helhetlig
tilnærming med innsats innenfor en rekke politikkområder. Komiteen mener
at forebygging av sykdom øker befolkningens livskvalitet, samtidig
som utgiftene til andre helsetjenester reduseres. Komiteen mener
denne erkjennelsen må være utgangspunktet for prioritering av ressurser
til tidlig innsats og forebyggende helsearbeid. Komiteen mener
at fordelingen av ressurser mellom forebygging og behandling i helsetjenestene
viser at vi som samfunn fortsatt har mye ugjort folkehelsearbeid.
Innsats for en positiv utvikling av barn og unges helse, kosthold
og levevaner er en forsikring for framtiden, og dette arbeidet bør
intensiveres i kommende år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er avgjørende at fellesskapet tar et hovedansvar for folkehelsepolitikken.
Dette krever konkrete tiltak og ressurser. Norge trenger en ny og
forsterket folkehelsepolitikk som er kunnskapsbasert, og som inkluderer
både menneskers fysiske og psykiske helse.
Disse medlemmer er bekymret for
en tydelig utvikling som peker mot sosial ulikhet i helse, og mener
dette må bekjempes med en folkehelsepolitikk som baserer seg på
universelle virkemidler, og som når hele befolkninga, kombinert
med en god fordelingspolitikk og felleskapsfinansierte velferdsgoder.
Komiteen mener at
universelle tiltak er viktig for å fremme folkehelsen til hele befolkningen.
Samtidig mener komiteen at det i tillegg må settes
inn tiltak som er særlig rettet mot utsatte grupper, som f.eks.
med differensiert oppholdsbetaling i barnehage og SFO, slik at ikke
foreldrenes økonomi står i veien for barns deltakelse på disse arenaene.
Det vil også være behov for andre mer målrettete tiltak mot risikogrupper
innenfor en rekke områder. Komiteen mener primær-
og sekundærforebyggende tiltak må utfylle hverandre om vi skal lykkes
med å styrke den generelle folkehelsen. Komiteen mener
helsestasjonene og barnehagene har en unik mulighet, og kanskje
den viktigste rollen, for å nå hele familien for å fremme sunne
psykososiale forhold, godt kosthold og fysisk aktivitet. Komiteen mener
det er mange helseeffekter ved å satse på tidlig innsats, og at
det må vises politisk vilje til dette fremover. Komiteen mener
det både er riktig med en nasjonal opptrapping for helsestasjonene
og skolehelsetjenesten, og en satsing på å heve kvaliteten i barnehagene,
og mener det vil gi store samfunnsøkonomiske besparelser og bedre
livskvalitet for den enkelte. Komiteen mener de universelle
(befolkningsrettete) tiltakene har størst samfunnseffekt; samtidig
har de målrettete tiltakene størst effekt på de få som får dem,
men vesentlig mindre samfunnsmessig effekt. Komiteen mener det
er nødvendig å gjøre begge deler.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er enig i at universelle tiltak
skal fungere sammen med målrettede tiltak for å utjevne sosiale
helseforskjeller. Samtidig er disse medlemmer opptatt
av å hegne om at ordninger som i dag er universelle, eksempelvis
barnetrygden, fortsatt skal være det.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg
at regjeringa er mest opptatt av å peke på at god folkehelse er
den enkeltes ansvar. Disse medlemmer vil selvsagt ikke
frata enkeltindividet et ansvar for egen helse, men baserer seg
på forskningen på området som klart og tydelig viser at det er gjennom
strukturelle og universelle virkemidler man oppnår de beste resultater.
Disse medlemmer stiller seg derfor
undrende til regjeringas motstand mot offentlig finansiert frukt
og grønt, ordninger for skolemat og innføring av mer fysisk aktivitet
i skolen. Tiltak som beviselig fører til bedre folkehelse, bidrar
til å utjevne helseforskjeller og fører til økt evne til konsentrasjon
og læring. Disse medlemmer mener vi som samfunn ikke
har råd til å la være å investere i god folkehelse, særlig for våre
barn og unge; dette vil være langt mer fornuftig og lønnsomt enn
å gi skattekutt til de som har mest fra før.
Komiteen mener arbeidet
med gode vaner for godt kosthold og fysisk aktivitet må starte allerede
i barnehagen. En god fysisk og motorisk utvikling virker positivt
inn på barnets sosiale og mentale utvikling, og barnehagen er det
stedet utenfor familien som har mest å si for å bygge en god psykisk
helse hos barn. Komiteen mener barnehagen derfor
er en meget viktig arena til å innarbeide gode vaner for fysisk
aktivitet og et sunt kosthold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til at et tett foreldresamarbeid mellom barnehager, helsestasjoner
og foreldre er viktig. Derfor mener disse medlemmer at
noen av helsestasjonens kontroller bør legges til barnehagene,
men at de utføres av helsestasjonen, og hvor foreldrene er med.
Både helsestasjonene og barnehagene har mye å lære av hverandre,
og det vil være nyttig med en bedre samhandling mellom de to tjenestene
og barnas foreldre for å koordinere den tidlige innsatsen bedre.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre forsøk med
å flytte 4-årskontroller til barnehagene.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig at skolen
motiverer og legger til rette for økt daglig fysisk aktivitet, og
mener at det det er nødvendig å integrere økt fysisk aktivitet i
skolehverdagen og integrere dette bedre i annen undervisning. Flertallet mener
at mange skoler utnytter det lokale handlingsrommet de har til fag-
og timefordelingen og lykkes godt med å legge til rette for daglig
fysisk aktivitet for elevene, men at det er et stort forbedringspotensial.
Flertallet mener andre viktige
tiltak for å fremme folkehelsen er tilrettelegging for aktivitet hele
livet. Vi trenger derfor godt utbygde gang- og sykkelveier, møteplasser
i nærmiljøet, tilgang til natur, barnehager, skoler og eldresenter
som innbyr til fysisk aktivitet. Flertallet mener
at folkehelsearbeidet må integreres bedre i all fremtidig samfunnsplanlegging,
og at det er behov for en tverrsektoriell tilnærming om vi skal
lykkes i arbeidet. I tillegg må forskning og utvikling knyttet til
folkehelse og primærhelsetjenesten styrkes. Kanskje viktigst for
god helse er også en god tilknytning til arbeidslivet, og flertallet mener
at det er god folkehelsepolitikk å styrke arbeidslinjen, og at det
er viktig med et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv
med plass til alle.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil innenfor helsepolitikken prioritere tiltak
innen forebygging og folkehelse. En omfattende satsing på forebygging
og folkehelse reduserer behovet for behandling. Disse medlemmer mener
at fysisk aktivitet i skolen er viktig, og støttet regjeringens
forsøk med fysisk aktivitet i ungdomsskolen. Disse medlemmer mener
det er viktig å se hvilke effekter et slikt forsøk vil ha også for
yngre elever, og ønsker at forsøket utvides til også å gjelde 30
barneskoler.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett
for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås
en økt bevilgning på 10 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling
av representantforslag om innføring av ein times fysisk aktivitet
kvar dag i skulen (Innst. 217 S (2013–2014), jf. Dokument 8:59 S
(2013–2014)), der Venstre sikret nødvendig flertall sammen med Høyre,
Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne mot forslag nummer
1:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak om hvordan man kan innføre én time daglig fysisk aktivitet
for elever fra 1.–10. trinn.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring
og muligheter, der psykisk helse i folkehelsearbeidet, helsevennlige
valg og aktive eldre ble løftet frem, og i tillegg ble det lagt
vekt på forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Flertallet viser
til at grunnlaget for en god, livslang helse legges i barne- og ungdomsårene,
og at gode oppvekstsvilkår for barn og unge er blant de viktigste
oppgavene i samfunnet. Flertallet mener at gode oppvekstsvilkår
er et mål i seg selv, samtidig som det legger grunnlaget for en god
helse gjennom livet. Flertallet vil derfor understreke
at det er mye forebyggende helsearbeid i en godt utbygd skolehelsetjeneste,
og viser til at disse partier har stor oppmerksomhet på barn og
unge, herunder utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Flertallet vil
minne om at det er kommunene som har ansvaret for å bygge opp en
tilgjengelig skolehelsetjeneste for barn og unge. Kommunenes frie
inntekter er i budsjettene for årene 2014, 2015 og forslaget for
2016, styrket med totalt 677,7 mill. kroner begrunnet i satsing
på dette.
Flertallet viser til at det i
budsjettforliket i tillegg ble øremerket 100 mill. kroner til økt
bemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, i tillegg til
enigheten om 200 mill. kroner til kommunene. En søknadsbasert ordning
på 100 mill. kroner gjør det mulig for kommuner som vil satse enda
sterkere enn midlene over kommunerammen tillater for å realisere
sine ambisjoner. En slik ordning vil belønne de kommunene som satser,
ved at det legges til et øremerket tilskudd på toppen av de frie
inntektene i kommunerammen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det i regjeringens politiske
plattform står at «Regjeringen vil legge til rette for at skolene
sikrer daglig fysisk aktivitet», og at mange skoler allerede utnytter
det lokale handlingsrommet de har til fag- og timefordelingen og lykkes
godt med å legge til rette for daglig fysisk aktivitet for elevene. Disse
medlemmer mener det er positivt at regjeringen har igangsatt
et treårig forsøk med utvidet tid til kroppsøving og fysisk aktivitet i
et utvalg ungdomsskoler. Forsøket gjennomføres som et forskningsprosjekt
og innrettes slik at vi kan finne ut av hvilke opplegg som treffer
disse elevgruppene og gir best innvirkning på elevenes fysiske og psykiske
helse, læringsmiljø og læringsutbytte. Disse medlemmer minner
også om at Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet er
gitt i oppdrag å samle og spre erfaringer og gode eksempler, og
å utvikle modeller for hvordan barnehager og skoler kan arbeide
for å sikre fysisk aktivitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er godt kjent med den positive betydningen både et sunt kosthold
– som også innebærer inntak av frukt og grønnsaker – og fysisk aktivitet
har for barn og unge, og ser det som positivt at flere skoler og
kommuner har satt i gang ulike måltidsordninger med ulike former
for finansiering. Flertallet viser til
at regjeringen har som mål å støtte opp under barnehagenes og skolenes
arbeid med å tilrettelegge for gode mat- og måltidsvaner og for
arbeidet med å bedre kompetansen om kosthold og helse, men vil også
fremheve foreldrenes ansvar for at deres barn har et sunt og variert
kosthold.
Flertallet mener det er god folkehelsepolitikk å
styrke arbeidslinjen i arbeids- og velferdspolitikken, og at tiltak
for å fremme tilknytning til arbeidslivet kan ha stor effekt på
den enkeltes mestring og helse. Flertallet viser
til at endringene i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven, jf.
Prop. 39 L (2014–2015) og Innst. 208 L (2014–2015), bidrar til å
styrke regjeringens mål om et trygt, fleksibelt og familievennlig
arbeidsliv med plass til alle, og at endringene sikrer høy sysselsetting
og lav arbeidsledighet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener høy sysselsetting
er et av de viktigste virkemidlene for å styrke folkehelsen i samfunnet
som helhet og på individnivå. Det er derfor grunn til bekymring
både for den stigende arbeidsledigheten, og for at mange ikke inkluderes
i arbeidslivet. Disse medlemmer mener dette krever
en politikk som til enhver tid er tilpasset utfordringene i arbeidsmarkedet
og kan ikke se at dagens regjering i stor nok grad tar dette på
alvor. Passivitet overfor den økende arbeidsledigheten og svekkelsen av
arbeidsmiljøloven bidrar ikke til å få flere i arbeid, men kan føre
til større arbeidsledighet og mer press på den enkelte ansatte,
noe som kan resultere i dårligere folkehelse.
Disse medlemmer understreker
at faste, trygge og hele jobber er viktig for folkehelsen. Det er ikke
et folkehelsetiltak at regjeringen, og et flertall på Stortinget,
svekker arbeidsmiljøloven og dermed innfører mer utrygghet i arbeidslivet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Budsjettforliket foreslår en bevilgning på
3 mill. kroner for å blant annet etablere en nasjonal krisestøtteenhet
for vannverk. Flertallet mener rent vann i springen
og rent vann i naturen er et gode vi aldri kan ta for gitt, og er
glad for at arbeidet med vann har fått en kraftig styrking gjennom budsjettforliket
også på andre områder, som arbeidet med implementeringen av vanndirektivet,
kalking, villaks og styrket beredskap mv. Det foreslås at bevilgningen
over kap. 714 post 21 økes med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har funnet
rom for å foreslå en bevilgning på 3 mill. kroner til etablering
av en nasjonal krisestøtteenhet for vannverk.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 10 mill.
kroner til etablering av nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi
for å oppnå bedre vannkvalitet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett
for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås
å bevilge 3 mill. kroner for å etablere en krisestøtteenhet og vakttelefon for
drikkevann, som legges under Folkehelseinstituttet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det i budsjettforslaget for 2014 fra den rød-grønne regjeringen
var foreslått 15 mill. kroner til en statlig satsing på drikkevannet,
men at satsingen ikke ble fulgt opp i regjeringen Solbergs budsjettforslag
eller i forliket med Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse
medlemmer vil understreke drikkevannets avgjørende betydning
for god folkehelse, og at det fortsatt er behov for en kraftigere
innsats for å sikre landets om lag 1 600 vannverk.
Komiteen merker seg
at regjeringen vil fortsette samarbeidet med matvarebransjen om
å redusere inntak av salt, mettet fett og sukker og arbeidet med
nøkkelhullsmerket. Komiteen viser til at en av hovedkonklusjonene
i Folkehelserapporten 2014 (FHI) er at norsk kosthold fortsatt inneholder
for mye mettet fett, sukker og salt og for lite grove kornprodukter,
grønnsaker, frukt og fisk, og at det er en sammenheng mellom utdanningslengde
og kosthold. Komiteen mener det er viktig at matvarebransjen bidrar
i arbeidet med å endre kostholdsvaner. Komiteen mener
det er viktig at ordningene skal nå alle grupper og føre til målbare
kostholdsendringer, og at det foretas evalueringer som muliggjør
forbedringer i ordningene dersom de ikke fungerer etter hensikten.
Komiteen viser til at nøkkelhullsordningen
er vellykket på flere punkter: Nesten alle kjenner til ordningen
(ca. 96 prosent), antall solgte enheter med nøkkelhull øker, og
ordningen treffer uavhengig av sosial tilhørighet. Komiteen viser
til at utfordringene med å utvide spekteret av nøkkelhullsprodukter i
dagligvarehandlene vil bli diskutert i helse- og omsorgsministerens
næringslivsgruppe på matområdet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
nøkkelhullsmerkingen uthules ved at leverandører av prishensyn tar sunne
matvarer ut av ordningen, noe Diabetesforbundet også tok opp i høringen
til statsbudsjettet. Disse medlemmer viser også til
at både Forbrukerrådet og Legeforeningen er kritiske til deler av
nøkkelhullsmerkingen, blant annet fordi de mener den er
for lite treffsikker og fleksibel. Disse medlemmer viser til
at et komitéflertall i Innst. 11 S (2014–2015) mente at nedgangen
i bruk av ordningen er en svært uheldig utvikling for forbrukerne
og deres mulighet til å ta informerte helsevalg og forutsatte at
regjeringen tok dette opp med matvarebransjen. Disse medlemmer viser
videre til merknad i Innst. 11 S (2014–2015):
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet vil videre peke på at når det avdekkes
at de frivillige samarbeidsordningene med matvarebransjen, blant
annet om merking og markedsføring, ikke gir ønskede resultater, så
må det gripes inn med sterkere virkemidler som pålegg og lovreguleringer.
Nøkkelhullet må bli en obligatorisk ordning og gi forbrukerne presis
og etterrettelig informasjon.»
Komiteen vil understreke
at det har stor betydning hva man spiser, både for psykisk og fysisk helse,
og at det finnes mye kunnskap og forskning om helse som kan underbygg
flere tiltak for et sunnere kosthold. Komiteen mener
derfor at det er behov for å samordne og systematisere de ulike
departementene i en felles tverrdepartemental handlingsplan for
å fremme sunt kosthold i hele befolkningen, herunder gode tiltak
innrettet mot barn og unge, slik at det kan innarbeides gode og
sunne kostholdsvaner tidlig i livsløpet. Komiteen viser
i den anledning til innstilling 380 S (2015–2016) om folkehelsemeldingen
– Mestring og muligheter, der en samlet komité fremmet følgende
vedtak:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides
en helhetlig handlingsplan med konkrete tiltak for å fremme sunt
kosthold i helebefolkningen.»
Komiteen imøteser Helsedirektoratets
arbeid med nye retningslinjer for skolemåltidet, og mener at å stimulere
til at elever møter et sunt kosthold i skolehverdagen er et godt
folkehelsetiltak som når alle.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener arbeidet
med kosthold i skolen går for sakte, og at dette svekker skolenes mulighet
til å drive forebyggende folkehelsearbeid. Midlene som prioriteres
til frukt og grønt og et skolemåltid, er så knappe at de bare i
beskjeden grad vil bidra til å gi barn og unge et godt kosthold
og gode kostholdsvaner. Disse medlemmer viser videre til
at forsøksordningen med økt tid til fysisk aktivitet ved 30 ungdomsskoler
er positivt, men at også denne satsingen er svært beskjeden, særlig
sett i lys av at det over år har vært enighet både blant de politiske
partiene, i forskningsmiljøene og i organisasjonslivet om at én
times fysisk aktivitet i skolen er et effektivt folkehelsefremmende
tiltak.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at de vil gjeninnføre
ordningen med gratis frukt og grønt i skolen, utvikle skolemåltidet
og har foreslått innføring av én times fysisk aktivitet hver dag
i grunnskolen innenfor dagens rammetimetall.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til satsingen på folkehelse i Senterpartiets alternative statsbudsjett.
Komiteen merker seg
at det tas sikte på å gjennomføre forsøket med ekstra tid til kroppsøving
og fysisk aktivitet i om lag 30 ungdomsskoler fra skoleåret 2016/2017.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at de nasjonale målene på drikkevanns- og sanitærområdet blir
oppfylt. Rent og trygt drikkevann er et svært viktig næringsmiddel
og sammen med trygge sanitære forhold en forutsetning for god folkehelse.
Komiteen merker seg at tilsyn
med og forvaltning av tobakksskadeloven og alkoholloven med forskrifter,
og informasjonstiltak overfor kommuner, virksomheter og befolkningen,
skal prioriteres i 2016 pga. flere store lovrevisjoner. Komiteen viser
til at blant de globale målene som er relevante for folkehelsepolitikken,
oppgis i proposisjonen blant annet:
«Minst 10 prosent reduksjon av skadelig bruk av alkohol
og 30 prosent reduksjon i forekomst av tobakksforbruk.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at regjeringen viser til at det er foretatt store lovrevisjoner
på alkohol- og tobakksområdet. Disse medlemmer mener
at de lovrevisjonene regjeringen Solberg har foretatt, i sum har
ført til mer tilgjengelig alkohol til en lavere pris, og at sammenhengen
mellom tilgjengelighet, pris og forbruk er dokumentert. På tobakksområdet
har regjeringen valgt moderate avgifter. Disse medlemmer viser
til Kreftforeningens påpekning av at 1 av 3 krefttilfeller kan forebygges
gjennom endrede levevaner, og at viktige tiltak vil være å redusere
tobakks- og alkoholforbruket i befolkningen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet har en helhetlig politikk for god folkehelse.
Som del av folkehelsesatsingen foreslår Senterpartiet i sitt alternative
budsjett for 2016 å reversere taxfree-endringene som ble vedtatt
i revidert nasjonalbudsjett våren 2015, samtidig som Senterpartiet
foreslår å redusere taxfree-kvoten for alkohol med én flaske, halvere
de tollfrie kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten),
og øke avgiftene på brennevin med 5 prosent; tobakk og øvrig alkohol
med 3 prosent. Dette medlem viser til at en reversering
av kvoteendringen fra 1. juli 2014 vil gi en provenygevinst på om
lag 70 mill. kroner påløpt i 2016, og at reduksjon av taxfree-kvoten
for vin med 0,75 liter utover dette gir ytterligere provenygevinst på
rundt 120 mill. kroner påløpt i 2016. Senterpartiet vil bruke disse
innsparingene til satsing på gratis frukt og grønt i skolen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at samarbeidsavtalen
med Kristelig Folkeparti og Venstre slår fast at hovedlinjene i
alkoholpolitikken ligger fast, og at regjeringen har som ambisjon
å redusere alkoholforbruket i Norge og de skadene dette medfører. Flertallet viser
til at regjeringen vil videreføre den etablerte alkoholpolitikken og
forsterke innsatsen, ikke minst mot tredjepartsskader. Flertallet vil
påpeke at selv om hovedlinjene ligger fast, må det vurderes om en
innenfor hovedlinjene må foreta justeringer der det er unødvendige
reguleringer eller behov for forenklinger. Dette er også viktig
for å sikre fortsatt tillit til Vinmonopolet og til at vi fortsatt
kan ha en restriktiv alkoholpolitikk.
Flertallet mener det er nødvendig
at kommunene møter utfordringene knyttet til alkoholbruk på en helhetlig
måte, og viser til at målet nå er at kommunene i større grad enn
i dag skal kunne ta ut potensialet i alkohollovgivningen som en
del av arbeidet med å fremme folkehelsen og begrense rusmiddelrelaterte
skader. Flertallet er glad for at regjeringen slutter
opp om Verdens helseorganisasjons globale mål om 10 prosent reduksjon
av skadelig bruk av alkohol innen 2025.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen har forpliktet seg til Verdens helseorganisasjons
mål om å redusere alkoholskader med 10 prosent innen 2020. Dette medlem viser
videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å bevilge 30 mill. kroner til forebygging av skadelig alkoholbruk,
med særlig fokus på alkoholbruk på arbeidsplassen og blant barn og
unge. Dette medlem foreslo videre å styrke Arbeidslivets
kompetansesenter for rus og avhengighetsproblematikk (AKAN), Actis,
Av-og-til, Juvente og MOT. Dette medlem påpeker at
offentlig sektor bør være en foregangsmodell når det gjelder en bevisst
alkoholpolitikk på arbeidsplassen, og at det bør utvikles normative
retningslinjer for dette. Dette medlem foreslo videre
i sitt alternative budsjett å benytte 3 mill. kroner av øvrige bevilgning
til å utvikle en nasjonal alkoholstrategi, og at organisasjonene
nevnt over, og parter i arbeidslivet, må involveres i arbeidet. Dette
medlem mener i likhet med høringsinstansen Actis at det
er behov for en offensiv strategi med konkrete tiltak for å hindre
drikkepress i arbeidslivet og generelt å jobbe for å redusere alkoholskader
og misbruk i befolkningen, i tråd med øvrige politiske målsettinger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der vekslingsordningen
med alkohol for tobakk på taxfree reverseres. Dette medlem viser
til at det finnes vesentlig mer fornuftige formål å bruke disse
pengene på.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til Actis sitt høringsinnspill om behovet for en egen tverrsektoriell
alkoholstrategi i Norge. Disse medlemmer mener et
slikt strategisk planverktøy kan bli viktig for å oppnå de alkoholpolitiske
målsettingene. Regjeringen viser i proposisjonen til at det har
foregått flere store lovrevisjoner, og disse medlemmer har
i den forbindelse merket seg at høringsinstanser har etterlyst en
mangel på helhetlig tilnærming i alkoholpolitikken. Disse
medlemmer mener det er viktig å få på plass en overordnet og
gjennomtenkt praksis.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at innsatsen for å forebygge
rusproblemer har fått et tydelig folkehelseperspektiv, og at Opptrappingsplanen
for rusfeltet 2016–2020 legger til grunn at det befolkningsrettede rusmiddelforebyggende
arbeidet forsterkes og videreføres innenfor rammene av Meld. St.
30 (2011–2012) Se meg! og Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen
– mestring og muligheter.
Komiteen forutsetter
at tilsyn og forvaltning skal understøtte målsettingene på alkohol-
og tobakksområdet som Norge har sluttet seg til. Komiteen merker
seg at Akan kompetansesenter skal evalueres og at røykesluttelefonen
videreføres, samt at det skal utarbeides en kommunikasjonsstrategi
for informasjon og kampanjer på levevaneområdene.
Komiteen viser til at det øremerkes
midler til en kampanje for fellesskap og sosial støtte i regi av frivillige
organisasjoner, koordinert gjennom Frivillighet Norge. Frivilligheten
er en svært viktig aktør i folkehelsearbeidet, og komiteen imøteser
dette arbeidet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett dobler
regjeringens satsing til frivillige som vil tilrettelegge for aktivitets-
og besøksvenner i eldreomsorgen.
Komiteen merker seg at det foreslås
å videreføre bevilgningen til forskningsprogrammet på sivilsamfunn
og frivillig sektor for å styrke programmets folkehelserelaterte
problemstillinger. Videre foreslås videreføring av det øremerkede
tilskuddet til Atferdssenteret for utvikling av tverrfaglig kunnskap og
kompetanse i arbeidet med barn og unge, det øremerkede tilskudd
til Høgskolen i Oslo og Akershus for å sikre finansieringen av Ungdata
og driftsstøtten til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmåls
forebyggende arbeid.
Komiteen vil understreke at mye
viktig folkehelsearbeid skjer i form av lavterskeltiltak som en
del av hverdagen der folk bor og ferdes til daglig. Kommunesektoren
er derfor kanskje den viktigste folkehelsepolitiske enkeltaktøren
i Norge, og det er avgjørende at det kommunale folkehelsearbeidet
gis høy prioritet. Frivillig sektor er en svært viktig samarbeidspartner
for kommunene i folkehelsearbeidet. Komiteen er opptatt
av at støtten til kommunale tiltak utformes slik at de sikrer god
samhandling mellom kommunene og frivilligheten, og gode vilkår for dette
samarbeidet.
Komiteen viser til omleggingen
som er foretatt, der midler til fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner
ble flyttet til utviklingsarbeid i kommuner som fremmer folkehelse
og fysisk aktivitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener frivilligheten har en
svært viktig rolle i lokalsamfunnene som fremmer av folkehelse og
fysisk aktivitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er viktig å evaluere resultatene av omleggingen og om den fører
til mer eller mindre fysisk aktivitet i befolkningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det skal foretas en evaluering av programmet for utviklingsarbeid
i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
flere høringsinstanser er svært kritiske til denne omleggingen,
blant annet Norges Idrettsforbund, og at det er gjort kraftige kutt
i aktivitetsmidlene til frivillige organisasjoner. Friluftslivsorganisasjonene
etterlyser en satsing på friluftsliv, som de mener kan gi betydelig
folkehelsegevinst. Disse medlemmer deler organisasjonenes
syn på hvor viktig aktivitet er for en god fysisk og psykisk folkehelse,
og at det er viktig at aktivitetene når flest mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil påpeke at i forbindelse med budsjettet
for 2015 ble midlene for fysisk aktivitet og forebyggende folkehelsearbeid gjennom
de frivillige organisasjonene flyttet fra Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett over til kap. 1420 Miljøverndirektoratet, post 78 Friluftsformål og
til kap. 719, post 60 Kommunetilskudd. I regjeringens budsjettforslag
for 2016 omdisponeres begge disse postene til andre formål. Disse
medlemmer mener de frivillige organisasjonene bidrar positivt
til økt fysisk aktivitet og helsefremmende arbeid. Disse
medlemmer er sterkt kritisk til regjeringens bortprioritering
av disse små midlene som gir stor aktivitet i tråd med helsemyndighetenes
målsettinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett, der det er satt av midler til
å ruste opp idrettsanlegg, utvikle gode friluftsområder og kartlegge
naturen. Disse medlemmer vil legge til rette for
friluftsliv i og ved byer og tettsteder ved å gjøre grøntstrukturen
i disse områdene allment tilgjengelige. Støtte til oppkjøp av by-
og tettstedsnære områder gir mye aktivitet. Arbeiderpartiet vil
øke bevilgningene til statlig tilrettelegging, oppkjøp og båndlegging
av friluftsområder med 25 mill. kroner utover regjeringens forslag
til budsjett for 2016. Disse medlemmer vil fremheve
at friluftsliv gir gode opplevelser og bedre folkehelse. Friluftsområdene
må tilrettelegges og forvaltes slik at de er lett tilgjengelige
for alle. Flere områder bør innby til aktiviteter for barn og unge
og slik fungere som sosiale møteplasser. Friluftsliv er også en
viktig arena for integrering, og flere friluftsorganisasjoner retter
nå sine aktivitetstilbud inn mot innvandrergrupper. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett,
der det foreslås å bevilge 55 mill. kroner til friluftsformål, utover
regjeringens forslag. Støtten skal blant annet gå til frivillige
organisasjoner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Norges Idrettsforbund i høringene til statsbudsjettet ba
om at en tilskuddsordning på statsbudsjettet for å fremme fysisk
aktivitet i samarbeid med frivillige organisasjoner blir gjeninnført,
og at Friluftsrådenes Landsforbund ba om at det ble opprettet en
tilskuddspott på 10 mill. kroner, der friluftsråd og frivillige
organisasjoner kan søke midler til friluftsliv for grupper med særskilte
behov. Norsk Friluftsliv ba også om tilbakeføring av aktivitetsmidler
til frivillige organisasjoner.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
prioriterer 25 mill. kroner i økte midler til frivillige organisasjoners
arbeid for økt fysisk aktivitet og friluftsliv i 2016, 15 mill.
kroner til en generell finansieringsordning til tiltak for å fremme
fysisk aktivitet i samarbeid med frivillige organisasjoner som også understøtter
tiltak som «Sykle til jobben», «Aktiv Bedrift», «Golf Grønn Glede»
(et psykisk helse-tiltak), svømmeopplæring for innvandrere, tiltak
rettet mot eldre osv. og 10 mill. kroner i en tilskuddspott der
friluftsråd og frivillige organisasjoner kan søke midler til friluftsliv
for grupper med særskilte behov.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår 155 mill. kroner til å etablere ny tilskuddsordning for
organisasjonseide kulturbygg, øke mva.- kompensasjonsordningene
for frivillige organisasjoner og idrettsanlegg, og til ombygging-
og rehabilitering av organisasjonseide kulturhus. Dette medlem vil
fremheve også kulturhusenes folkehelsefremmende betydning, blant
annet er det mange som benytter slike lokaler til fysisk aktivitet
for barn, unge og eldre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener friluftsliv er en viktig kilde til god helse og livskvalitet
for befolkningen og er prioritert i budsjettet for 2016. Flertallet viser
til at ordningen statlig sikring av friluftsområder og flere av
tilskuddsordningene styrkes vesentlig. Midlene til sikring av friluftsområder
styrkes med 10 mill. kroner, mens tilskuddsmidlene til tilrettelegging
av sikrede friluftsområder øker fra 25 mill. kroner til 30 mill.
kroner. I tillegg økes tilskuddsmidlene til friluftsaktivitet, skjærgårdstjenesten
og driftsstøtten til interkommunale friluftsråd og Forum for natur
og friluftsliv. Flertallet viser til at regjeringen
styrker videre prosjektet kartlegging og verdsetting av friluftsområder,
og at regjeringen i 2016 vil fremme en ny stortingsmelding om friluftsliv.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er helt nødvendig å styrke friluftslivet
og sikre nærhet til parker, grøntområder, nærskoger osv. for å motivere
til økt bruk av naturen. Økt vern av mer verneverdig skog og sikring
av friluftsområder er svært viktig for å sikre gode frilufts- og
rekreasjonsområder og derigjennom styrke folkehelsen. I den forbindelse
vises det til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der
det gis økte bevilgninger til friluftsliv, skogvern mv. over kap.
1420 post 78 og kap. 1420 post 35. Disse medlemmer mener
det er viktig at terskelen for friluftsliv blir så lav
som mulig, f.eks. gjennom økt opparbeidelse av enkle turstier, god skilting,
utvikling av digitale tjenester mv., og at det derfor er viktig
med gode rammevilkår for friluftslivet. Disse medlemmer ser
frem til at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om friluftsliv,
og har store forventninger til at meldingen vil inneholde en rekke
konkrete tiltak som fremmer friluftslivet og folkehelsen.
Komiteen mener SLT-modellen
(Samordningsmodell for Lokale forebyggende Tiltak mot rus- og kriminalitet)
og ruskoordinator har vist seg å være riktige verktøy i det rusforebyggende
arbeidet som det bør satses videre på.
Komiteen merker seg at det foreslås
å videreføre tilskuddsordningen til folkehelsetiltak i Groruddalssatsingen
og Handlingsprogram Oslo Sør, og til sekretariat for nettverket
Sunne kommuner og en tverrfaglig innsats på rusmiddelfeltet, der
målet er å gi kommunene en struktur for tverrfaglig samhandling.
Det foreslås å videreføre driftsstøtte til Rustelefonen
som drives av Oslo kommune, og til Klara Klok som drives av Nordland
fylkeskommune.
Komiteen merker seg
at formålet med tilskuddsordningene til frivillige organisasjoner
på rusfeltet er å støtte opp under frivillig innsats, for å redusere
forbruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler. Komiteen merker
seg også at tilskuddsordningene er lagt om, at spilleavhengighet
er tatt inn i regelverket som del av det rusmiddelforebyggende feltet
og at rusmiddelforebygging i arbeidslivet foreslås innlemmet i tilskuddsordningen
for frivillig, rusmiddelforebyggende innsats. Skjønnsmidler til
Actis og Av og til foreslås videreført som øremerkede midler, og komiteen vil
understreke at disse organisasjonene utfører godt rusmiddelforebyggende
arbeid for samfunnet, og at det er viktig at de sikres ressurser
som gir forutsigbarhet og langsiktighet.
Komiteen mener det er riktig
å prioritere arbeidet mot doping og at innsatsen må følges nøye, slik
at den stadig kan forbedres for å nå målet om en dopingfri treningskultur
i Norge. Komiteen er bekymret over at Antidoping
Norge melder at treningsdop er et økende problem, og at mange treningssentre fortsatt
ikke er fullverdige deltakere i antidopingarbeidet. Samtidig er
det positivt at antall samtaler og tester øker.
Komiteen vil understreke at kommunene
er svært viktige aktører i det rusmiddelforebyggende arbeidet, og
at kompetansesentrene er en viktig ressurs for deres arbeid. Akan
kompetansesenter er en viktig bidragsyter til rusforebygging i arbeidslivet. Komiteen viser
til at en studie i 2013 viste at omtrent 30 prosent av korttidsfraværet
og 15 prosent av langtidsfraværet skyldes alkoholbruk, og at en
liten årlig økning i totalt forbruk er forbundet med 13 prosent
økning i sykefravær blant menn. Komiteen mener at
vellykket rusmiddelforebygging i arbeidslivet vil gi stor samfunnsgevinst
både økonomisk og i et folkehelseperspektiv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det som følge av budsjettforliket var enighet om å
foreslå å bevilge 15 mill. kroner utover Prop. 1 S (2015–2016) til rusmiddelforebygging
i regi av frivillige organisasjoner. Flertallet foreslår
at dette reduseres med 3 mill. kroner, for å kunne øke bevilgningen
tilsvarende over kap. 765 post 72. Videre foreslås 5 mill. kroner
overført til kap. 714 post 79 som delfinansiering av Tromsøundersøkelsen. Flertallet foreslår
dermed at kap. 714 post 70 økes med 7 mill. kroner.
Flertallet anerkjenner Akan kompetansesenter
sitt viktige arbeid med å forebygge og motvirke alkoholskader og
rusavhengighet blant ansatte i arbeidslivet. Offentlig sektor bør
være foregangsmodell for en bevisst alkoholpolitikk i arbeidslivet. Flertallet anerkjenner
Juvente og MOT sitt viktige forebyggende arbeid blant barn og unge. Flertallet er
opptatt av å utvikle nye og spennende lavterskeltilbud i kommunene.
Kafé med mening er et lavterskeltilbud for mennesker med psykisk
helse og rusutfordringer i Ski kommune. Denne piloten foreslås bevilget
med 300 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har funnet
rom for en økning på 7 mill. kroner på kapittel 714 post 70 til
frivillig rusmiddelforebyggende innsats, og 5 mill. kroner til kapittel
714 post 79 som delfinansiering av Tromsøundersøkelsen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, der arbeidet mot skadelig
bruk av rusmidler i arbeidslivet og overfor unge intensiveres, blant
annet ved å foreslå 5 mill. kroner til Akan (Arbeidslivets kompetansesenter
for rus- og avhengighetsproblematikk) utover regjeringens forslag,
og 1 mill. kroner utover regjeringens forslag til ungdomsorganisasjonen
Juvente. Denne satsingen må ses i sammenheng med Senterpartiets
øvrige satsinger på en sterk kommuneøkonomi, folkehelsefremmende
tiltak gjennom frivilligheten for øvrig og avgiftspolitikken, samt
partiets forslag om en femårig opptrappingsplan for psykisk helse
i kommunene, som også vil ha positive effekter i det rusmiddelforebyggende
arbeidet.
Komiteen vil ha økt
satsing på varierte tilbud innen rus og psykisk helse. Komiteen mener grønn
omsorg er et godt og effektivt aktivitetstilbud, og er kjent med
«Inn på tunet» og andre som har tilbud i nærhet til natur og dyr. Komiteen ser
de positive helseeffektene dette har på en rekke pasientgrupper,
særlig de som sliter med rus og psykiske utfordringer.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Venstre ønsker å støtte opp om økt bruk av denne typen
behandlingstiltak.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett
for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås
en ekstrabevilgning på 5 mill. kroner til grønn omsorg.
Komiteen merker seg
at regjeringen oppgir at det gjennom abonnementsordningen Skolefrukt
arbeides for å stimulere til økt inntak av frukt og grønnsaker hos
elever i hele grunnskolen (1.–10. trinn). Komiteen konstaterer
også at oppslutningen om abonnementsordningen er synkende og at
regjeringen tar sikte på å gjøre endringer. Komiteen understreker
viktigheten av at endringer fører til at flere barn og unge har
frukt og grønt som del av sitt daglige kosthold i skolen.
Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at stadig færre elever har frukt og grønt som del av kostholdet
på skolen etter at regjeringen Solberg fjernet ordningen med gratis
frukt og grønt og innførte en betalingsordning. Disse medlemmer mener
regjeringen med dette har valgt å ta bort et viktig lavterskeltiltak
som når alle på tvers av sosiale skillelinjer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016, der Arbeiderpartiet
foreslår at det settes av 100 mill. kroner til gjeninnføring av frukt
og grønt i ungdomsskolen fra oppstart av skoleåret 2016/17.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at mange skoler ikke
er påmeldt abonnementsordningen for skolefrukt. Dermed får ikke
elever på skolen anledning til å benytte seg av ordningen. Ifølge
svar fra helse- og omsorgsministeren på skriftlig spørsmål 27. mars
2015 (Dokument nr. 15:820 (2014–2015)) fordelte oppslutningen om
abonnementsordningen seg slik:
«11 % av alle elever i grunnskolen; rene barneskoler
(1.-7. trinn) 14 %, rene ungdomsskoler (8.-10. trinn) 4 %, og kombinerte
skoler (1.-10. trinn) 9 %. Videre het det: Det er 37 % av alle skolene
som nå deltar i ordningen; av rene barneskoler (1.-7. trinn) deltar
48 %, av rene ungdomsskoler (8.-10. trinn) deltar 15 %, og andelen
kombinerte skoler (1.-10. trinn) 27 %.»
Disse medlemmer mener at det
minste som burde gjøres så lenge det er en nasjonal subsidiert abonnementsordning
for skolefrukt, er å sørge for at dette må bli et tilbud på alle
skoler og for alle elever. Alle skoler må bli pålagt å melde seg
på abonnementsordning for frukt og grønt.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås
å gjeninnføre en gratisordning for frukt og grønt i skolen, da en
slik ordning, uansett innretning på en abonnementsordning, vil nå
langt flere barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens beslutning
om å frata elevene frukt i skolen var en svært dårlig idé. Når abonnementsordningen
nå er fallende, understreker det poenget. Disse
medlemmer mener det er trist at det synes å ha gått prestisje
i saken, og at kutt synes viktigere enn god helse og elever som
har mer energi til å følge opplæringen. Disse medlemmer vil oppfordre
alle partier til å legge bort gammelt tankegods, slik at Stortinget
samlet kan gjeninnføre skolefrukt til landets elever. Disse
medlemmer viser for øvrig til disse partienes alternative
budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er godt kjent med den positive betydningen både et sunt kosthold
– som også innebærer inntak av frukt og grønnsaker – og fysisk aktivitet
har for barn og unge, og ser det som positivt at flere skoler og
kommuner har satt i gang ulike måltidsordninger med ulike former
for finansiering. Flertallet viser til
at regjeringen har som mål å støtte opp under barnehagenes og skolenes plikt
til å tilrettelegge for gode mat- og måltidsvaner og for arbeidet
med å bedre kompetansen om kosthold og helse, men vil også fremheve
foreldrenes ansvar for at deres barn har et sunt og variert kosthold.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser videre til at regjeringsplattformen
tydeliggjør at kommunene står fritt til å velge om de vil ha en
gratis skolefruktordning eller ikke, og noen kommuner tilbyr fortsatt
gratis frukt og grønt til sine elever. I Folkehelsemeldingen varsler
regjeringen at ordningen med skolefrukt skal gjennomgås for å se
på alternative måter å øke inntaket av frukt og grønt i hele grunnskolen
på, og hvordan midlene kan brukes sammen med andre ressurser på
matområdet for å understøtte lokale initiativ for gode måltider
i skolen. Disse medlemmer viser til at dette arbeidet
er i gang, som en del av et utredningsarbeid om måltider i skolen.
Anbefaling vil forelegges regjeringen i februar 2016 med sikte på
ny ordning fra skolestart 2016 eller på nyåret 2017. Disse
medlemmer viser videre til at Nasjonalt senter for mat,
helse og fysisk aktivitet skal samle på gode eksempler som skoler
og kommuner allerede har etablert, for å legge til rette for gode
skolemåltidsløsninger. Det vil særskilt bli sett på tiltak for å øke
frukt og grønt i skoletiden som en del av arbeidet med mat i skolen,
og også sett på om det er mulig å samordne for eksempel frukt- og
melkeordninger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at en offentlig finansiert ordning med frukt og grønt i skolen
fører til at elevene får i seg mer frukt og grønt. Dette
medlem noterer at regjeringen finner spørsmålet så komplisert
at det må utredes, men vil oppfordre til å støtte forslag fra Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett om å innføre ordning med frukt
og grønt og med et enkelt brødmåltid i stedet for å bruke tid på
utredninger.
Komiteen merker seg
at bevilgningen dekker tilskudd til generelt folkehelsearbeid. Komiteen viser
til at det foreslås bevilget midler til Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag
som oppgis å delfinansiere HUNT 4. Helseundersøkelsen
er Norges største samling av populasjonsbaserte helsedata og biologisk
materiale, og komiteen deler oppfatningen av at dette
utgjør et betydningsfullt grunnlag for forskning.
Komiteen viser til at regjeringen
ønsker å forebygge ensomhet gjennom sosialt fellesskap, møteplasser
og deltakelse. Komiteen viser til at enslige eldre
er særlig utsatt for ensomhet, og mener frivillige som besøks- og
aktivitetsvenner i omsorgstjenesten, er et godt forebyggende tiltak
mot ensomhet sammen med aktivitet blant seniorer og eldre og frivillige
organisasjoners arbeid med å aktivisere eldre fysisk og sosialt. Komiteen viser
til at eldre som gruppe i Norge er sammensatt, og at det er viktig
at ressursene målrettes. Komiteen merker seg også at
ny teknologi for mobilisering og opplæring av pårørende skal tas
i bruk.
Komiteen viser til at det foreslås
at Frivillighet Norge skal koordinere en kampanje for fellesskap og
sosial støtte i regi av frivillige organisasjoner, og at formålet
er å mobilisere frivillige og rekruttere andre som ønsker å bidra
med frivillig innsats, kompetanse og medmenneskelighet og å motarbeide
ensomhet. Komiteen imøteser dette arbeidet og vil understreke
at frivillighet i lokalsamfunnene blir viktigere når eldres andel
av befolkningen øker, og befolkningen blir mer sammensatt, blant
annet som følge av at flere søker asyl og opphold i Norge fra krigsområder.
Lokale fellesskap og møtesteder bidrar til å skape relasjoner mellom
folk og er viktige forutsetninger for å bygge gode nærmiljø. Komiteen viser til
at frivillige organisasjoners ordinære virksomhet, utover kampanjer,
kontinuerlig understøtter dette viktige arbeidet for lokalsamfunnene,
og at gode rammevilkår for frivilligheten derfor alltid er viktig.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at partiet i sitt alternative budsjett dobler satsingen på frivillige
organisasjoner som legger til rette for besøks- og aktivitetsvenner. Dette
medlem vil også understreke at aktivitet i hverdagen i eldreomsorgen,
både i og utenfor institusjon, er avgjørende for å forebygge ensomhet,
og viser i den forbindelse til Senterpartiets satsinger på dagaktivetsplasser
for personer med demens, hverdagsrehabilitering og en tilskuddordning
for en times aktivitet hver dag på sykehjem, nærmere omtalt under
primærhelsetjenesten.
Komiteen deler målsettingen
om å løfte psykisk helse fram som en naturlig del av folkehelsearbeidet.
Det er viktig å øke kompetansen i skolen om psykisk helse, og bidra
til å styrke skolens systematiske arbeid for å skape læringsmiljø
som fremmer elevers psykiske helse. Komiteen vil
understreke at målet må være å skape en skolehverdag som gir færrest
mulig behov for psykologkompetanse.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det er behov for økt psykologkompetanse i skolen, og at Senterpartiets
forslag om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse
med øremerkede midler vil innebære økte muligheter i kommunene for
å ansette flere skolepsykologer. Dette medlem viser
til Senterpartiets alternative budsjett, der det settes av 400 mill.
kroner til opptrappingsplanen.
Komiteen merker seg
at det under posten også foreslås tilskudd til Norges Astma- og
Allergiforbund bl.a. for å sikre tjenesten pollenvarsling, og tilskudd
til Ammehjelpen for å fremme amming. Fiskesprell; et prosjekt mellom
Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet
for å øke kunnskapen om sammenhengen mellom fisk og helse, øke praktiske
ferdigheter i matlaging blant barn og øke fiskekonsumet hos barn,
foreslås videreført. Komiteen viser til at amming
har dokumentert helsegevinst både for mor og barn, og at tiltak
for å understøtte amming er gode målrettede folkehelsetiltak.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i 2014 kom tall som viste at ammeandelen går ned for første
gang på mange tiår. Ifølge tall fra Helsedirektoratet er andel fullammende
ved fire måneders alder 44 prosent, og ved fem og en halv måneders
alder er tallet 17 prosent. Disse medlemmer mener
dette må ses i sammenheng med at liggetiden på barselavdelingene
har gått ned, og at barselavdelingene særlig i de store byene har
kapasitetsproblemer. Det er stort press på avdelingene og mange
steder få jordmødre på jobb i forhold til antallet som føder. Jordmordekningen
i kommunene er også for lav til å kunne gi tilstrekkelig oppfølging
av alle i forhold til amming. Disse medlemmer vil
understreke at frivillige organisasjoner som Ammehjelpen er viktigere enn
noen gang i sitt folkehelsefremmende arbeid for høy ammeandel.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
for øvrig til representantforslag om å styrke jordmortjenesten i
norske kommuner, Dokument 8:112 S (2014–2015), Innst. 39 S (2015–2016),
der Senterpartiet fremmet en rekke tiltak for å øke jordmorrekrutteringen
til norske kommuner, og til representantforslag om å sikre kvaliteten
i fødselsomsorga og rammefinansiere fødeavdelinger og kvinneklinikker;
Dokument 8:2 S (2015–2016).
Komiteen vil framholde
at Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen
står sentralt i folkehelsearbeidet i Norge. De to store befolkningsundersøkelsene
gir oss svært viktig kunnskap om folkesykdommer, livsstilssykdommer,
helsetilstand og forebygging. Forskningsprogrammene er enestående
ved at de gir mulighet til å følge utvikling i helse og sykdom i
den samme befolkningen over flere år. Begge driver store undersøkelser,
og de har også et utstrakt samarbeid. Komiteen viser
til at den syvende Tromsøundersøkelsen startet i 2015, og at den
fjerde HUNT-undersøkelsen har oppstart i 2017. De to folkehelseprogrammene fikk
i 2014 Landsforeningen for hjerte- og lungesykes ærespris for sitt
arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, peker på at kun HUNT har tilskudd over
statsbudsjettet, og mener begge undersøkelsene må få støtte for
sitt viktige og unike folkehelsearbeid, når søknader foreligger
ved oppstart eller i forbindelse med gjennomføring av nye undersøkelser.
Flertallet peker på at Tromsøundersøkelsen søker
om et tilskudd på 6 mill. kroner for 2016 for å kunne gjennomføre
den datainnsamlingen som undersøkelsen bygger på, ut fra de ambisjonene
som undersøkelsen legger opp til. I tillegg søkes det om et årlig
driftstilskudd på 5 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
foreslår at kap. 714 post 79 økes med 5 mill. kroner.
Dette flertallet viser til budsjettforliket mellom
de fire partiene hvor det er enighet om å foreslå å øremerke 7 mill.
kroner til Tromsøundersøkelsen og viser til at det er foreslått
tilført 5 mill. kroner som delfinansiering fra kap 714 post 70.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at disse partier i sine alternative
budsjett foreslo å bevilge 7 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
en øremerking og omprioritering av 7 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen
i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås 1 mrd.
kroner mer til sykehusene og det øremerkes innenfor denne satsingen
7 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen.
Komiteens medlem fra Venstre mener staten
har et ansvar for å sluttføre finansieringen av Tromsøundersøkelsen
versjon 7, og viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag
til statsbudsjett for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016),
hvor det foreslås å bevilge 6 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Budsjettforliket for 2016 sikrer gjeninnføring
av tilskuddet til Norges sopp- og nyttevekstforbund, og det foreslås
bevilget 2,5 mill. kroner til organisasjonen over kap. 1420 post
77.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at behovet for mer forskning med økt
fokus på folkehelse er viktig, og viser som eksempel til HUNT i
Trøndelag og til Tromsøundersøkelsen, som samarbeider godt sammen,
og som begge bidrar til å øke kunnskapen i det videre arbeidet med
å bedre folkehelsen i Norge.
Dette flertallet viser som eksempel
til Tromsøundersøkelsen og HUNT, som blant annet jobber med forskning
på rus og psykisk helse mv. Begge gir oss kunnskap om hvordan folkehelsen
er, og ved at flere undersøkelser gjentas med års mellomrom, gir
de oss også informasjon om hvordan folkehelsen utvikler seg over
tid. Dette flertallet viser til at regjeringen vil,
som en oppfølging av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
og Helse-Omsorg21, vurdere mulige ordninger for å finansiere større
datainnsamlinger. Dette flertallet viser til at tidslinjene
vi har fra helseundersøkelsene, er det beste verktøyet vi har for
å spå om hvordan ulike sider ved folkehelsen vil utvikle seg. Undersøkelsene
er dermed et grunnleggende hjelpemiddel for å lage langtidsplaner
for hva vi bør gjøre for å møte folkehelseutfordringene også i fremtiden.
Dette flertallet vil følge nøye
det videre forskningsarbeidet som leveres fra både HUNT og Tromsøundersøkelsen. Dette
flertallet viser til at det opprettes studieplasser innen
ernæring ved Universitet i Tromsø.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås
å sette av to mill. kroner til arbeidet med trygg soppkontroll.
Dette medlem viser til at Tromsøundersøkelsen,
på samme måte som HUNT, driver viktig datainnsamling og kunnskapsbygging. Dette
medlem foreslår en bevilgning på 7 mill. kroner til undersøkelsene.
Komiteen viser blant
annet til høringsuttalelse fra Hørselshemmedes Landsforbund og vil
framholde viktigheten av at det i forbindelse med HUNT4 gjennomføres
en hørselsundersøkelse. Komiteen vil vise til at
forrige befolkningsundersøkelse på hørsel ble gjort i forbindelse
med HUNT2 (1995–97). Gjennomføres en ny undersøkelse i HUNT4, vil
Norge ha unike data på hørselsfeltet og vil kunne bli ledende innen
hørselsforskning. Forsvarets rapport om helsetilstanden til norske
soldater viser en syvdobling av antallet hørselsskader blant de
som møtte til sesjon fra 2008 til 2012. Komiteen vil
påpeke at økningen i hørselsutfordringer i befolkningen ikke bare
skyldes høyere levealder. Ved innlemming av hørsel i HUNT4 vil en
også kunne si noe om hvorvidt hørselen hos unge er blitt dårligere
og hva det i så fall skyldes. Komiteen mener hørselshemning
og tinnitus bør være en del av HUNT4.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at data om
hørsel og tinnitus innlemmes i HUNT 4.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det
framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås 5 mill. kroner
til opprettelse av en tilskuddsordning til utvikling av ny teknologi
i folkehelsearbeidet for å motivere til lavterskel friluftsliv, slik
man bl.a. har gjort i Stolpejakten. Eksempelvis kan ideelle aktører
søke om tilskudd til utvikling av apper, digitale kart, spillteknologi
og film med mer, i samarbeid med FoU-aktører og høgskoler med profesjonsutdanning.
Dette medlem vil også understreke
at det er stor samfunnsøkonomisk nytte i små bevilgninger til frivillige
organisasjoner som driver opplysningsarbeid. Dette medlem viser
til Norges sopp- og nyttevekstforening, som driver viktig opplæring
og opplysningsarbeid, og på den måten forebygger alvorlige og dyre
forgiftninger. Dette medlem viser i den forbindelse
til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik
det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å bevilge
2,5 mill. kroner til dette i 2016.
Det foreslås bevilget 1 206,6 mill. kroner for 2016,
jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 1 165,1 mill. kroner.
Som en følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen
foreslås Statens autorisasjonskontor (kap. 724) innlemmet i Helsedirektoratet.
Statens strålevern (kap. 715) foreslås innlemmet som etat i direktoratet.
Midlene fra kap. 724 og kap. 715 foreslås flyttet til dette kapitlet
og netto flytting fra andre kapitler som følge av omorganiseringen
av den sentrale helseforvaltningen, utgjør netto 60,9 mill. kroner.
Omorganiseringen innebærer også flytting av midler fra dette kapitlet
til andre kapitler.
Komiteen viser til
at det er foreslått vesentlige endringer – ut over avbyråkratiseringens-
og effektiviseringsreformen som er omtalt i del I – i tillegg til generelle
pris- og lønnsjusteringer. Helsedirektoratets rolle som fag- og
myndighetsorgan i helseforvaltningen skal rendyrkes. Samtidig som
Folkehelseinstituttet vil få en tydeligere rolle som kunnskapsstøtteorganisasjon
for direktoratet, innlemmes Statens autorisasjonskontor og Statens
strålevern; noe som betyr at Helsedirektoratet vil få et mer helhetlig ansvar
for helseberedskapen. Komiteen viser til at direktoratet
skal ha et særskilt fokus på samhandling, både mellom ulike fagprofesjoner
og på tvers av tjeneste- og forvaltningsnivå. Direktoratet skal
se helse i et globalt perspektiv og arbeidsmåten skal være kunnskapsbasert,
tverrfaglig og helhetlig, og skal skje i samarbeid med andre aktører
nasjonalt og internasjonalt.
Komiteen viser til at det i 2014
ble utviklet tverrsektorielle indikatorer og etablert et systematisk samarbeid
med en rekke sektorer – som Arbeids- og velfersdirektoratet og Utdanningsdirektoratet
– om bedre læringsmiljø og arbeid mot frafall i videregående
skole, og med Politidirektoratet i satsingen på ansvarlig alkoholhåndtering.
I tråd med folkehelsemeldingen jobbes det også videre
med sunne levevaner. Det er blant annet fokus på tobakksbruk, ernæring
og fysisk aktivitet. Det er også etablert partnerskap med dagligvare-
og næringsmiddelbransjen for saltreduksjon, og nye kriterier for
nøkkelhullsmerking. Komiteen viser også til den viktige
jobben som gjøres i direktoratet med å skaffe god oversikt og data
over personellutviklingen og kompetansebehovet innen helse og omsorgssektoren,
og at det er utredet en fremtidig spesialiststruktur for leger,
med større vekt på breddekompetanse, forbedring av utdanningsløpet
og endret rolle- og oppgavedeling. Helsedirektoratet fortsatte i
2014 arbeidet med tiltak for å øke kompetansen i omsorgstjenesten;
både generelt og særlig innen demens.
Komiteen vil også minne om at
det er et stort tverrsektorielt samarbeid på gang for å få innført
nytt nødnett i hele landet, og at det i løpet av 2014 ble utarbeidet
utkast til 28 pakkeforløp for kreft, som nå i 2015 rulles ut i hele
landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser
til at fritt behandlingsvalg vil gi utvidede pasientrettigheter,
i tillegg til et kraftig løft i tilbudet til personer med rus- og psykisk
helseproblemer. Alle er svært viktige tiltak som er etablert for
å skape pasientens helsetjeneste.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at påstanden
om at fritt behandlingsvalg vil gi økte pasientrettigheter og et kraftig
løft i tilbudet til rus- og psykiatripasienter, ikke kan dokumenteres. Disse
medlemmer viser til at det i høringsrundene før privatiseringsreformen
ble vedtatt, ble påpekt fare for fragmentering av pasienttilbudet
og uklare ansvarsforhold mellom private og offentlige tilbydere.
I den forbindelse er det særlig pasienter som er en del av et behandlingsapparat
over tid og er avhengig av stabilitet, forutsigbarhet og helhet
i sitt pasientforløp, som trekkes frem som mulige tapere i privatiseringsreformen. Disse medlemmer kan
ikke se at regjeringen gir gode svar på hvordan dette skal løses,
men holder seg til overordnede viljeserklæringer. Disse medlemmer registrerer
at forskrift om fritt behandlingsvalg fastslår at rus- og psykiatripasienter
med alvorlig somatisk sykdom som krever samtidig behandling fra flere
deler av spesialisthelsetjenesten, pasienter med tvangsvedtak etter
helse- og omsorgstjenesteloven, brukerstyrte plasser i TSB, barn
under 13 år eller barn og unge med alvorlige utviklingsforstyrrelser kombinert
med alvorlig psykopatologi, tvangstanker og/eller tvangshandlinger,
spiseforstyrrelse med kritisk lav vekt eller angstlidelser som primært
skal ha poliklinisk og ambulant behandling, ikke skal få delta i
ordningen, og således ikke får samme rettigheter. Dette viser at
ordningen favoriserer enkelte pasientgrupper, og ikke nødvendigvis
dem med størst behov.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at finansieringsansvar
for stadig mer overføres til helseforetakene, uten at det nødvendigvis
følges av nødvendige bevilgninger i årene som kommer. Disse
medlemmer er bekymret for denne utviklingen og mener det
er nødvendig å foreta en helhetlig gjennomgang – og evaluering –
av hvordan overføring av oppgaver til sykehusene påvirker økonomien,
og om det følges opp av tilstrekkelige bevilgninger. Dette gjelder
særlig dyre legemidler, men også en rekke andre oppgaver, slik som
overgrepsmottak, utdanning mv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det etter budsjettforliket mellom regjeringen og samarbeidspartiene
Kristelig Folkeparti og Venstre legges opp til en økning av driftsbevilgningene
til sykehusene i 2016 med 2 733 mill. kroner sammenlignet med saldert
budsjett for 2015. Den reelle aktivitetsveksten i 2015 var høyere
enn anslått i budsjettet og utgjør om lag 800 mill. kroner. Det
blir i budsjettopplegget lagt opp til å øke pasientbehandling med
ytterligere 2,5 prosent for 2016. Flertallet viser
til at dette er en høy budsjettert aktivitetsvekst sammenlignet
med tidligere år. Av disse 2,5 prosent vil 0,3 prosent være knyttet
til fritt behandlingsvalg.
Flertallet viser til at regjeringen
i 2014 la til rette for den høyeste budsjetterte aktivitetsveksten noensinne,
og at den i 2015 startet innføringen av reformen fritt behandlingsvalg
i spesialisthelsetjenesten, en reform som skal redusere ventetidene,
øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene
til å bli mer effektive.
Flertallet viser til at de offentlige
sykehusene har fått økt frihet til å utnytte sitt økonomiske handlingsrom
til å behandle flere pasienter, og at regjeringen har lagt til rette
for en høyere vekst i pasientbehandlingen i sine tre budsjetter,
sammenlignet med hva de rød-grønne fikk vedtatt gjennom sine åtte.
Det viser også at regjeringen satser på å prioritere sykehusene,
eller viktigere, den prioriterer pasientene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer
kutt i sykehusøkonomien, både til investeringer og gjennom å kutte
ytterligere 0,1 prosent av budsjettene.
Komiteen viser til
at direktoratet i 2014 fikk utvidet fullmakt til å overføre finansieringsansvaret for
legemidler, inkludert kreftlegemidler, til helseforetakene. I 2014
ble finansieringsansvaret for syv nye kreftlegemidler overført.
Komiteen registrerer at økt nasjonal
satsing på IKT har medført en ytterligere vekst i oppgaver og ansatte
i direktoratet i 2014 og 2015, og viser i den anledning til kap.
701, post 1 Direktoratet for e-helse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til revidert
nasjonalbudsjett for 2015 der regjeringen varslet en omfattende omorganisering
av den sentrale helseforvaltningen. Det vises også til behandlingen
av Prop. 9 L (2015–2016) om endringer i helselovgivningen som følge av
omleggingen av den sentrale helseforvaltning. Den nye organiseringen
skal tre i kraft 1. januar 2016.
Disse medlemmer støtter en grundig
og kritisk gjennomgang av ressursbruken i helseforvaltningen. Disse
medlemmer vil ha en effektiv forvaltning, som unngår dobbeltarbeid
og ivaretar sitt viktige samfunnsoppdrag på en måte som sikrer høy kvalitet
og sikkerhet for pasienter i Norge. Imidlertid er disse medlemmer kritisk
til måten regjeringen har gått frem på i denne saken.
Disse medlemmer mener at beslutninger
i denne størrelsesorden bør være grundig utredet. Det er lite målrettet
å omorganisere uten å vite hvor det er effektivisering eller andre
gevinster å hente ut, eller hva kostnadene knyttet til dette vil
være. Det er også avgjørende at ansatte ved de ulike virksomhetene
tas med i prosesser rundt omorganisering. Disse medlemmer mener
det er uheldig at endringene som nå foreslås, i realiteten skjer
uten at Stortinget er forelagt et reelt kunnskapsgrunnlag, og slik
gjennomføres uten Stortingets viten og medvirkning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter at det opprettes
et nytt direktorat for e-helse. Det er behov for sterkere styring,
gjennomføring og forvaltning av nasjonale IKT-prosjekter i helsetjenestene,
samt utvikling av lover, forskrifter og IKT-standarder på området.
Det haster med gjennomføring, og forslaget har vært kjent i lengre
tid.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er enige i at det nasjonale
IKT-arbeidet i helsetjenesten må forbedres og styrkes, men mener
at dette kan gjøres uten at det opprettes enda et direktorat. Disse medlemmer støtter
derfor ikke opprettelsen av Direktoratet for e-helse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen
har som mål å modernisere, effektivisere og avbyråkratisere offentlig
sektor. En reduksjon av antall etater i den sentrale helseforvaltningen
gjennomføres for å gi større og sterkere fagmiljøer, bedre styring
og bedre ressursutnyttelse. Flertallet viser til
at Helsedirektoratet styrkes som fag- og myndighetsorgan og får
et helhetlig ansvar for helseberedskapen. Folkehelseinstituttet
får utvidet rollen som kunnskapsprodusent på hele helseområdet og
får en klarere rolle som kunnskapsstøtteorganisasjon for Helsedirektoratet. Flertallet viser
videre til at regjeringen har lagt frem forslag om å etablere Nasjonalt
klageorgan for helsetjenesten for å skape et større fagmiljø som
skal gi bedre utnyttelse av ressursene og bedre rettssikkerhet for
pasientene.
Flertallet viser videre til at
med utgangspunkt i regjeringens mål om å modernisere, effektivisere
og avbyråkratisere offentlig sektor, har Helse- og omsorgsdepartementet
i tråd med utredningsinstruksen vurdert behov og muligheter for
endringer i helseforvaltningen. Departementet nedsatte i november
2014 to arbeidsgrupper for å vurdere dagens organisering av helseforvaltningen.
Én for å avklare «gråsoner» på utvalgte områder mellom Folkehelseinstituttet
og Helsedirektoratet, og én for å utrede organisering og alternative
tilknytningsformer for etater under departementet. Parallelt med
dette fikk Helsedirektoratet i desember 2014 i oppdrag å konsekvensvurdere
en eventuell utskillelse av nasjonale IKT-oppgaver til et eget IKT-direktorat
for helse- og omsorgssektoren. Vurderingene foreligger i form av
tre rapporter som ble avlevert 15. februar 2015. Anbefalingene i
rapportene danner det faglige grunnlaget for regjeringens beslutning.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at i sitt arbeid med å skape pasientens helsetjeneste,
er disse partiene svært opptatt av kvalitet og pasientsikkerhet.
Komiteen viser til
at en viktig oppgave for Helsedirektoratet er å følge utviklingen
i helse- og omsorgstjenesten og legge til rette for utvikling av god
kvalitet og pasientsikkerhet. I 2014 har dette blant annet handlet
om å utvikle og drifte nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten,
kvalitetsindikatorsystemet, Norsk pasientregister og å følge opp
nasjonalt pasientsikkerhetsprogram. Komiteen viser også
til at en av kjerneaktivitetene for direktoratet er å utvikle nasjonale
faglige retningslinjer og veiledere, og at Helsedirektoratet fra
og med 2016 overtar forvaltningen av meldeordningen for uønskede
hendelse i spesialisthelsetjenesten, som skal bidra til å redusere
pasientskader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Helsedirektoratet
gjør et viktig og godt arbeid med å utarbeide faglige retningslinjer
og veiledere, og at disse er viktige bidrag til å sikre kvalitet
i tjenestene. Disse medlemmer mener det er et misforhold
mellom økningen i stillinger i helsebyråkratiet, og bemanning, kompetanse
og øvrige ressurser ute i tjenestene til å følge de faglige retningslinjene
og veilederne. Difi-rapport 2013:11 viser at Norge har til sammen
60 direktorater som i 2013 hadde til sammen 14 000 årsverk, en økning
på 23 prosent i løpet av de siste 10 årene. Helsedirektoratet alene
har vokst fra 445 årsverk i 2006 til 747 årsverk i 2013. I dag har
Helsedirektoratet 1 422,4 årsverk, men er også tillagt nye oppgaver.
I statsbudsjettet for 2016 dokumenteres at helsebyråkratiet fortsetter
å øke, eksempelvis har Folkehelseinstituttet vokst med 116 årsverk
og Helsedirektoratet med om lag 150 årsverk fra 2014–2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at per
1. mars 2015 hadde Helsedirektoratet 1 422 årsverk. Av dette var
546 årsverk knyttet til HELFO. HELFO ble overtatt fra Nav i 2009.
Fra 2014 til 2015 økte antall årsverk i Helsedirektoratet med om
lag 150. Av dette var 120 årsverk relatert til ehelse/IKT, mens
totalt 16 årsverk var overført fra Kunnskapssenteret og Nav. Den
resterende veksten på 14 årsverk er knyttet til oppgaver av høy
politisk viktighet.
Flertallet viser til at veksten
i antall årsverk fra 2006 frem til 2014 skyldes en kombinasjon av
generell vekst knyttet til økt aktivitet og nye oppgaver, men også
som følge av overføring av årsverk og oppgaver fra andre virksomheter
til Helsedirektoratet.
Flertallet vil påpeke at veksten
fra 445 årsverk i 2006 til 747 årsverk i 2013 fant sted under den/de
foregående regjeringer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
bekymret over at det statlige byråkratiet vokser og forskyver balansen
mellom byråkratmakt og folkevalgt makt, mellom de som utarbeider
retningslinjer og kvalitetskrav, og de som er satt til å oppfylle
dem ute i tjenestene. Senterpartiet vil prioritere tjenestene og
medvirke til en mer fornuftig størrelse på byråkratiet. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der
bevilgningene til Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet,
direktoratet for e-helse, Folkehelseinstituttet og Statens helsetilsyn
reduseres med til sammen 125 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Komiteen har merket
seg at det er gjennomført endringer og omstillinger i HELFO, og
at ny saksbehandlingsløsning skal sikre oppfyllelse av økonomiregelverket
og tilstrekkelig kvalitet i saksbehandlingen, og at overføringen
av fagområder til ny saksbehandlingsløsning tilrettelegger for en
fleksibel og effektiv oppgaveløsning på lengre sikt. Komiteen viser
videre til at HELFO har innført nye prinsipper for organisering.
Dette for å kunne sikre god utnyttelse av ny saksbehandlingsløsning,
utvikle sterkere fagmiljøer og for å kunne styrke organisasjonen
med tanke på fremtidig arbeidsoppgaver og krav. Komiteen registrerer
også at det er igangsatt tilpassede tiltak for å sørge for en bedring
av saksbehandlingstiden på flere områder. Komiteen ser positivt
på at informasjonen til borgerne er videreutviklet og forbedret,
og at informasjonen er overført til helsenorge-portalen og helfo.no,
som også er rendyrket som nettsted for informasjon til helseaktørene. Komiteen viser
også til at HELFO nå får nye oppgaver knyttet til fritt behandlingsvalg,
pasientrettighetsdirektivet og endringer i pasient- og brukerrettighetsloven.
Komiteen viser til at Statens
autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) fra 1. januar 2016 innlemmes
i Helsedirektoratet for å sikre mer helhetlig og forbedret ivaretakelse
av autorisasjon og godkjenning av helsepersonell. Komiteen finner
det positivt at et nytt og forbedret helsepersonellregister, gjennom
språklige forenklinger, gjør det mulig for den autoriserte og for
arbeidsgivere selv å skrive ut autorisasjonsbekreftelsen, og at
kundesenteret har utvidet åpningstidene og bedret telefontjenesten. Komiteen viser
også til at det er etablert et kontaktskjema og en e-postadresse
for tips om mistenkte uregelmessigheter, som er tilgjengelig på
hjemmesiden til SAK.
Komiteen viser til at Statens
strålevern i 2016 skal bidra til en revisjon av strålevernforskriften,
og at strålevernet også skal implementere nye bestemmelser om solarier
og følge opp forbudet mot sterke laserpekere som trådte i kraft
i 2015.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til kutt i medisinsk forbruksmateriell for mennesker med stomi og
inkontinens under kap. 2751. Dette medlem viser til
merknader under angitte kapittel og foreslår at kuttet dekkes inn
gjennom kutt på 15 mill. kroner i kap. 700 og 15 mill. kroner i
kap. 720 for å begrense effekten av kuttet. Dette medlem understreker
at mennesker med alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser ikke
skal fungere som en ren salderingspost.
Komiteen har merket
seg det at på grunn av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen, foreslås
en del overføringer og endringer under post 01 Driftsutgifter.
Komiteen har merket
seg at det som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås
å flytte 27,7 mill. kroner fra kap. 715 Statens strålevern post
21. Komiteen viser videre til at regjeringen følger
opp og viderefører samhandlingsreformen med Meld. St. 26 (2014–2015)
Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Det foreslås i
den anledning å innrette samhandlingsmidlene til tiltak som følger
opp denne meldingen. Som følge av dette foreslås bevilgningen redusert
med 20,1 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at det foreslås å flytte 4,1 mill. kroner flyttet fra kap. 715
post 45 til denne posten, som følge av omorganisering av den sentrale
helseforvaltningen.
Komiteen viser til at stikkordet
«kan overføres» ved en inkurie har blitt utelatt i flyttingen av
kap. 715 post 45, inn i kap. 720 post 45, som følge av omorganisering
av sentral helseforvaltning. Komiteen foreslår at
stikkordet tilføyes posten.
Komiteen viser til
at som et ledd i gjennomføringen av pasientrettighetsdirektivet,
ble forskrift om stønad til helsetjenester i annet EØS-land utvidet
til å omfatte sykehusbehandling fra 1. mars 2015, og at posten fra
samme tidspunkt inkluderer utgifter til sykehusbehandling. Det foreslås
å bevilge 46,3 mill. kroner i 2016. Komiteen har
merket seg at det er knyttet usikkerhet til omfanget av utvidelsen
av forskriften fra 1. mars 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti er imot regjeringens forslag om
at det skal refunderes utgifter til sykehusbehandling i utlandet
uten at det stilles krav om forhåndsgodkjenning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at de var imot å
innføre pasientrettighetsdirektivet i norsk rett, med eller uten
godkjenningsordning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar
til etterretning at bevilgningen i 2016 er på om lag 46 mill. kroner,
at det kan være behov for noe økt aktivitet også i 2016, og viser
til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 følgelig
ville medført at post 70 Helsetjenester i annet EØS-land reduseres
med 15 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at ventetidene
for pasientene over tid har utviklet seg til å bli unødvendig lange.
Den forrige regjeringen satset ikke tilstrekkelig på å øke kapasiteten
i helsevesenet. Derfor er flertallet glad for at denne
regjeringen ønsker å benytte ledig kapasitet, både offentlig og
privat, samt ledig kapasitet i utlandet gjennom Pasientrettighetsdirektivet,
noe som kan bidra til å få ned ventetidene for pasienten. Flertallet merker
seg at formålet med direktivet er å sikre retten til å få refundert
utgifter til helsehjelp i et annet medlemsland i EU, samt på andre
måter tilrettelegge for at pasientene kan velge tjenesteytere i
andre medlemsland. Direktivet vil gjøre det lettere å sikre helsetjenester
av høy kvalitet over landegrensene og bidra til samarbeid mellom
medlemslandene på helseområdet.
Flertallet mener pasientrettighetsdirektivet vil
gi pasientene økt valgmulighet og kan bidra til å redusere ventetiden
i helsevesenet for pasienten. Dette vil ha stor betydning for den
enkelte pasient. Flertallet mener at for et lite
land som Norge vil et internasjonalt samarbeid om pasientbehandling være
viktig. I Norge har vi fritt sykehusvalg, hvor vi kan få velge hvor
i landet vi skal motta behandling. For noen pasientgrupper med sjeldne
sykdomstilstander har Norge kun begrensede og små fagmiljøer, og
for noen pasienter er ikke valgfrihet gjennom fritt sykehusvalg
til stede. For disse pasientene vil en mulighet til å velge mellom
flere behandlingstilbud være av stor betydning. Flertallet merker
seg at helsetjenestene skal ytes i samsvar med de standarder og
retningslinjer for kvalitet og sikkerhet som er fastsatt av EU-lovgivningen
som sikkerhetsstandarder.
Flertallet viser også til erfaringstall
fra Sverige som viser at det kun er et begrenset antall pasienter
som velger å benytte seg av valgfriheten til å reise til et annet
EØS-land for å motta behandling. Det antas derfor at det ikke vil
bety en økonomisk belastning for Norge å gi denne valgfriheten til
norske pasienter. Flertallet merker seg også at behandlingslandet
må sikre at det ikke skjer forskjellsbehandling med hensyn til priser
for pasienter fra andre medlemsland. Flertallet mener
det er uhensiktsmessig å etablere en ordning med forhåndsgodkjenning
for refusjon av utgifter til sykehusbehandling for det antatt lave
antallet pasienter som vil reise ut. Flertallet merker
seg også at Helse- og omsorgsdepartementet vil følge denne utviklingen
over tid.
Komiteen viser til
at det arbeides med å innføre en mer oversiktlig, kostnadseffektiv
og sentral oppgjørsløsning for h-resepter, ved å ta i bruk HELFOs
eksisterende elektroniske oppgjørsløsning i e-resept, med nødvendige
tilpasninger for h-resept, og at målet er å innføre en pilot våren
2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er kjent med at mange pasienter venter altfor lenge på behandling,
mens det er ledig kapasitet både på offentlige og private behandlingssteder. Flertallet er
derfor tilfreds med ordningen fritt behandlingsvalg som trådte i
kraft fra 1. november 2015. Ordningen innebærer at private og ideelle
aktører som tilfredsstiller kravene nå kan levere nærmere definerte
helsetjenester til en fastsatt pris for å bidra til å redusere ventelistene. Flertallet er
også fornøyd med at pasienter som trenger helsehjelp innen rus eller
psykisk helsevern er de som først blir en del av fritt behandlingsvalg,
og at disse pasientenes rettigheter styrkes. Flertallet viser
videre til at ordningen skal forvaltes av HELFO i samarbeid med
Nav, mens utgiftene til helsetjenester i fritt behandlingsvalg dekkes
over bevilgningene til de regionale helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
kostnadene for pasientbehandling i fritt behandlingsvalg er anslått
til 400 mill. kroner i 2016, mens transaksjonskostnadene er stipulert
til ca. 50 mill. kroner. Samtidig sier regjeringen at anslagene
er usikre. Disse medlemmer mener det er uheldig at
en ordning som regjeringen har knyttet så mye prestisje til, er
beheftet med så mye usikkerhet. Det er særlig uheldig at det er
de offentlige sykehusene som skal finansiere pasientbehandlingen
i fritt behandlingsvalg, noe som etter disse medlemmers mening
kun innebærer å flytte ressurser fra offentlig til privat sektor,
uten at dette er godt nok begrunnet ut fra hensyn til mål om bedre
pasientbehandling. Disse medlemmer vil også peke
på at ordningen har relativt store transaksjonskostnader, slik det
også kom signaler om under høringene for Prop. 56 L (2014–2015)
under stortingsbehandlingen i vår.
Disse medlemmer vil ytterligere
framholde at tilbakemeldingene fra potensielle tilbydere innenfor
ordningen med fritt behandlingsvalg har vært nokså negative. Privatsykehuset
Haugesund, Blå Kors og andre aktører, både kommersielle og ideelle, har
meldt at de ikke kan levere kvalitetsbehandling til de prisene som
er satt for de ulike behandlingene. Disse medlemmer er
derfor bekymret for at det kan komme aktører inn i ordningen som
ikke kan levere tjenester med den forventede kvalitet, noe som vil
være helt uakseptabelt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at utgiftene til godkjenningsordningen
i fritt behandlingsvalg 2016 er anslått til 400 mill. kroner. Det
er knyttet usikkerhet til anslaget, som vil avhenge av hvor mange
pasienter som velger å benytte den nye ordningen fritt behandlingsvalg.
Reformen fritt behandlingsvalg består av tre søyler: den nye valgfrihetsordningen,
mer kjøp av private gjennom anbud, og økt aktivitet i de offentlige
sykehusene gjennom å fjerne aktivitetstaket. Trolig vil den største
effekten av reformen komme i den offentlig styrte delen av spesialisthelsetjenesten.
De budsjettmessige konsekvensene av fritt behandlingsvalg vil framgå
av de årlige budsjettforslagene.
Disse medlemmer mener det er
gledelig at private aktører ønsker å ta mer ansvar i norsk helsevesen.
Intensjonen med fritt behandlingsvalg er blant annet å skape større
valgfrihet for pasienten gjennom et mangfold av aktører.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at prinsippene
for prissetting i fritt behandlingsvalg bl.a. vektlegger at ordningen
ikke skal medføre økte kostnader sammenlignet med økt bruk av anbud. Flertallet har
registrert at enkelte private aktører har kommentert nivået på prisene
som er satt. Flertallet understreker at målet vårt
er et system som gir flere pasienter raskere behandling hos private
med ledig kapasitet, til de prisene som er fastsatt.
Flertallet vil peke på at det
er et mål at prisene i fritt behandlingsvalg ikke skal medføre at
kostnadene for staten øker sammenlignet med økt bruk av anbud. Prisene
skal settes slik at de bidrar til ordningens legitimitet. Målet
er å få mest mulig helse ut av våre samlede ressurser. Derfor skal
anbud fortsatt være hovedkanal for kjøp, og prisen for fritt behandlingsvalg
skal settes nøkternt. Flertallet viser til at ordningen
ble innført av hensyn til pasientene, ikke til leverandørene.
Flertallet viser til at regjeringen
derfor legger opp til en følgeevaluering i regi av Forskningsrådet, samtidig
som ordningen vurderes fortløpende av Helsedirektoratet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er også kjent med at for mange
pasienter venter altfor lenge på behandling og at det ikke bare
er i det private det er ledig behandlingskapasitet, men også i offentlige
sykehus. Det ligger et stort uutnyttet potensial i å utvikle samarbeidet
mellom store og små sykehus bedre. Også i den gamle ordningen med
fritt sykehusvalg kunne private tilbydere med avtale bidra til reduserte
helsekøer uten at dette svekket det offentlige tilbudet, slik fritt
behandlingsvalg vil gjøre. Disse medlemmer mener
derfor det er svært uheldig at helseforetakene, i tillegg til innføring
av privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg, er pålagt av regjeringen
å kjøpe flere tjenester fra private. Eksempelvis er disse
medlemmer kjent med at Voss sjukehus har mistet pasientbehandlinger
de hadde planlagt for og hadde kapasitet til, fordi Helse Vest i
stedet har gitt anbudet til private. Disse medlemmer viser
videre til at den private Ibsen-klinikken har fått vid konsesjon
til å drive pasientbehandling i lokalene til nedlagte Rjukan sykehus. Disse
medlemmer mener regjeringens privatisering av det offentlige
sykehustilbudet svekker og sentraliserer det totale pasienttilbudet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at under hovedmålet om å
skape pasientens helsetjeneste, har regjeringen fremhevet følgende
tre sentrale målsettinger: om at unødvendig venting på nødvendig
behandling skal reduseres; kvalitet, kapasitet og kompetanse i omsorgen
skal sikres, og at rus og psykisk helse skal prioriteres. Disse
medlemmer registrerer at regjeringens politikk med nye og
bedre løsninger og tydelige prioriteringer så langt har bidratt
til at vi nå ser klare resultater på flere områder, og at nye tall
fra Helsedirektoratet viser at ventetiden ved sykehusene går ned,
at pasientene får behandling raskere sammenlignet med i fjor, samtidig
som de nye tallene viser at andel fristbrudd er redusert med en
tredjedel på ett år. Disse medlemmer viser til at
fra 2014 til 2015 har gjennomsnittlig tid i helsekø gått ned med to
dager, og at spesielt ruspasienter venter nå i snitt 13 dager, eller
– nesten to uker mindre – noe som betyr at regjeringens «gylne regel»
om at det skal være større økning i antall behandlede innen rus
og psykisk helse enn i somatikken, virker, og at vi ligger an til
å reversere hele ventetidsøkningen som den forrige regjering påførte
pasientene. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen
har styrket sykehusenes budsjett, økt innsatsstyrt finansiering
og fjernet taket som bestemte hvor mange pasienter sykehusene kan
behandle i året, slik at også de kan øke sin kapasitet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens viktige reform – fritt behandlingsvalg, som ble satt
i gang 1. november, vil kunne gi raskere behandling hos godkjente
private aktører for pasienter som opplever å vente for lenge gjennom
det offentlige. Ordningen innførtes fra 1. november 2015 for tjenester innen
psykisk helsevern, rusbehandling (TSB) og noe somatikk. Reformen
skal styrke pasientens rettigheter, gi mer valgfrihet og stimulere
de offentlige sykehusene til å bli enda bedre. Ved å ta i bruk et mangfold
av aktører i både offentlig og privat sektor vil regjeringen med
fritt behandlingsvalg legge til rette for kortere ventetider og
økt valgfrihet for pasientene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen gjennom konkrete reformer, tydelig styrking av offentlige
sykehus, bedre samarbeid med private og ideelle, og klare prioriteringer,
bidrar til å redusere unødvendig venting for pasientene.
Disse medlemmer viser videre
til at hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de
offentlige sykehusene. Godkjenning som privat sykehus gir rett til
å drive sykehusvirksomhet på bestemte forutsetninger. Godkjenningen
gir ikke rett til å få verken pasienter eller offentlig finansiering.
At Rjukan sykehus er godkjent for å kunne drive virksomhet innenfor
flere medisinske fagområder, betyr ikke at de skal ta behandling
og pasienter fra de offentlige sykehusene og dermed svekke det offentlige helsetilbudet.
Regionale helseforetak styrer omfanget av pasientbehandling ved
private sykehus gjennom de avtalene de eventuelt inngår med de private.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er uheldig at det brukes vesentlige ressurser på å bygge et
mer oppstykket og kommersielt helsevesen enn på å bedre logistikken
i det helsevesenet Norge har. Dette medlem mener
det ville vært en viktig forbedring om man påla både fastleger og
sykehus en ordning der de får plikt til å henvise pasientene til
det behandlingsstedet som kan gi raskest og best hjelp.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning der
fastlegekontorene og sykehusene får plikt til å informere om hvor
og hvordan pasientene kan få best og raskest mulig behandling.»
Det foreslås bevilget 115 mill. kroner for 2016, jf.
Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert budsjett
for 2015 var 131,4 mill. kroner. Det foreslås å flytte 16 mill.
kroner fra dette kapitlet til Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett knyttet til tilskudd til fylkesmennene.
Komiteen vil peke
på at Statens helsetilsyn har et overordnet faglig tilsyn med helse-
og omsorgstjenestene, sosiale tjenester, barnevernstjenester og
folkehelsearbeid og er overordnet myndighet for klager som gjelder
manglende oppfylte rettigheter. Komiteen vil understreke
betydningen av et godt og velfungerende helsetilsyn for å sikre
enkeltmennesket faglig forsvarlige tjenester. Det er etter komiteens mening
særlig viktig å sørge for at utsatte gruppers rettigheter blir ivaretatt,
og komiteen vil i den forbindelse særlig
nevne barn og unge som er under barnevernets omsorg, og eldre som
lider av demens.
Komiteen viser til at de regionale
helseforetakene skal sørge for at spesialisthelsetjenesten varsler Statens
helsetilsyn umiddelbart etter at alvorlige hendelser har skjedd;
en ordning som ble lovfestet fra 1. januar 2012.
Komiteen merker seg at Statens
helsetilsyn i 2014 fikk 414 varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,
og at undersøkelsesenheten gjennomførte 20 stedlige tilsyn. 169
varsler ble overført til fylkesmannen for tilsynsmessig oppfølging.
Komiteen merker seg videre at
det var 3 301 nye tilsynssaker rettet mot helse- og omsorgstjenester
i kommuner og helseforetak i 2014; en økning på 11 prosent.
Komiteen viser til at Statens
helsetilsyn i 2014 etablerte en arbeidsgruppe med representanter
fra brukerorganisasjoner og fylkesmenn for å fremme involvering
fra pasienter, brukere og pårørende. Komiteen ser
positivt på dette.
Komiteen viser til Helsetilsynets
arbeid i saken kalt Daniel-saken fra 2009, der en 2-åring døde etter
en mandeloperasjon. Helsetilsynet ga først inntrykk av at de ikke
ville vurdere det psykososiale arbeidsmiljøet og dets påvirkning
på pasientsikkerheten. Komiteen mener det er avgjørende
viktig at Helsetilsynet vurderer om det psykososiale arbeidsmiljøet
er relevant når de skal undersøke alvorlige hendelser.
Komiteen mener dette er nødvendig
for å ivareta pasientsikkerheten.
Det foreslås bevilget 234 mill. kroner for 2016, jf.
Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert budsjett
for 2015 var 282,5 mill. kroner.
Komiteen viser til at Norsk pasientskadeerstatning
behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført
skade etter behandling innen helsetjenesten. Utgangspunktet er at
pasienten ikke skal trenge advokat for å søke erstatning.
Komiteen viser til Prop. 9 L
(2015–2016) der departementet fremmer forslag til endringer i helselovgivning
som følge av virksomhetsendringene i helseforvaltningen. Proposisjonen
inneholder bl.a. forslag til tiltak for å effektivisere pasientskadeordningen.
Videre foreslås den nedre grensen for erstatningskrav økt fra 5 000
til 10 000 kroner. Det foreslås også å avvikle styret. Som følge
av en betydelig vekst i kostnadene med ordningen er det også sendt på
høring forslag om å øke tilskuddene fra privat helsetjenester fra
om lag 30 til 50 prosent for de ulike personellgruppene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
påpeker at det i Prop. 9 L (2015–2016) Endringer i helselovgivningen
(Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mv.), vises til flere høringsinstanser,
for eksempel Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Personskadeforbundet
og Norske Ortopedisters forening, som støtter å heve den nedre grensen
for hvilke erstatningskrav som skal behandles etter pasientskadeloven. Flertallet mener
at med en nedre grense på 10 000 kroner vil antall saker som faller
inn under Norsk Pasientskadeerstatnings ansvarsområde, reduseres.
Det er ikke slik at klager ikke lenger kan fremmes, men disse kan i
stedet rettes til den som har forvoldt skaden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at departementet i høringsnotatet foreslo at den nedre
grensen for behandling av et krav etter pasientskadeloven skulle
endres fra 5 000 til 10 000 kroner. Flertallet av høringsinstansene
var positive til denne endringen. Den nedre beløpsgrensen er ikke
justert siden 1988, og disse medlemmer ser behovet
for en justering. I 2014 var det 78 saker med erstatning under 10 000
kroner; noe som utgjør mindre enn 5 prosent av sakene med erstatningsoppgjør.
Departementet peker på at det kun utgjør en viss effektivisering.
Disse medlemmer har samtidig
merket seg at endring av denne beløpsgrensen kan utgjøre et betydelig
beløp for mange, og ber regjeringen følge nøye med på utviklingen
som følge av endringen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti noterer at regjeringen ønsker
å endre den nedre grensen på erstatningskrav til 10 000 kroner. Disse
medlemmer setter spørsmålstegn ved om dette er en riktig
utvikling for å sikre en rettferdig helsetjeneste, og ber regjeringen
orientere Stortinget om konsekvensene av endringen i statsbudsjettet
for 2017.
Komiteen har merket
seg at saksmengden – eksklusive legemiddelsaker – økte fra 5 017
saker i 2013 til 5 153 i 2014. 599 saker er knyttet til privat helsetjeneste,
som er en betydelig økning fra 479 året før. Antall legemiddelsaker
har også økt betydelig, fra 39 i 2013 til 64 i 2014, men kun tre
har fått medhold. Totalt har 1 503 fått medhold og 3 731 avslag
i 2014. I 2014 ble erstatningsutbetalingene i offentlig helsetjeneste
1 029 mill. kroner. Det er en økning på 18,2 prosent fra 2013. Det
ble utbetalt 25,6 mill. kroner i saker knyttet til privat helsetjeneste.
Hovedårsaken til økningen var bedret kapasitet på utmåling. Gjennomsnittlig
saksbehandlingstid for å avklare erstatningens størrelse har gått
ned fra 352 til 315 dager. Det arbeides kontinuerlig med å korte
ned saksbehandlingstiden i alle ledd, og opprettholde krav til grundighet
og kvalitet.
Komiteen ser positivt på at etaten
vil utvikle videre arbeidet med å utnytte erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling
og skadeforebyggende arbeid. Det er også ansatt en fagsjef for pasientsikkerhet
og statistikk for å styrke kontakten med helsetjenesten.
Komiteen påpeker at Norsk pasientskadeerstatning
er viktig, blant annet for pasienters mulighet og rett til økonomisk
kompensasjon i de tilfeller der pasientsikkerheten har vært for
dårlig og resultatet av behandlingen ikke ble som ønsket.
Komiteen understreker betydningen
av at det må arbeides kontinuerlig med å redusere saksbehandlingstiden
ytterligere, uten at dette går på bekostning av krav til grundighet
og kvalitet i behandlingen. Komiteen mener at den
tiden det tar å få en erstatningsutbetaling innenfor helsevesenet,
som for eksempel etter en feilbehandling, ikke skal oppleves som
unødvendig lang, og er derfor opptatt av en ytterligere reduksjon
i ventetidene.
Det foreslås bevilget 126,5 mill. kroner for
2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Nasjonalt klageorgan
for helsetjenesten etableres 1. januar 2016 gjennom å slå sammen
sekretariatene for Pasientskadenemnda, Klagenemnda for
behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda, Statens
helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda, og gjennom overføring
av klagesaker fra Helsedirektoratet og HELFO. De enkelte nemndene
består, og deres oppgaver og uavhengige stillinger opprettholdes.
Midlene til Pasientskadenemnda videreføres og det foreslås overført
midler fra flere andre kapitler som følge av omorganiseringen.
Komiteen merker seg at Nasjonalt
klageorgan for helsetjenesten skal etableres fra 1. januar 2016 gjennom
å slå sammen sekretariatene for Pasientskadenemnda, Klagenemnda
for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda, Statens
helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda, og gjennom overføring
av ansvar for klagesaker fra Helsedirektoratet og HELFO. Nemndene
skal bestå, og det er kun sekretariatene som slås sammen. Komiteen registrerer
at formålet med å samle klagebehandlingen i én etat begrunnes med
at det skal bygges opp et sterkere fagmiljø og en mer effektiv klagebehandling enn
i dag. Klageorganet er forespeilet å ha 100 ansatte og skal lokaliseres
i Bergen. Komiteen merker seg at forslag til endring
i lov og forskrift som følge av sammenslåingen har vært på høring,
og viser til at saken er til behandling i komiteen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at blant annet Personskadeforbundet i sitt høringsinnspill
mener det er kritikkverdig at beslutningen om flyttingen av sekretariatet
til Bergen er tatt av hensyn til andre enn dem ordningen er til
for, uten at brukere og pasienter er hørt. Forbundet peker på at
det er uforsvarlig at dette skjer uten en evaluering og konsekvensutredning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at bakgrunnen
for å lokalisere klageorganet til Bergen er målet om å styrke regionene.
Lokalisering i Bergen vil gi økt saksbehandlingstid i en overgangsperiode. Det
er helt nødvendig å legge til rette for overgangsordninger og innfasinger
over tid. Dette er bakgrunnen for at virksomheten skal bygges opp
i Bergen over en treårsperiode, og at det er nødvendig å bevilge
midler for å dekke økte kostnader i denne overgangsperioden.
Komiteen merker seg
at kapitlet er styrket med om lag 56 mill. kroner fra saldert budsjett
2014, som følge av flytting av beløp fra andre kapitler i forbindelse
med omorganiseringen og etableringen av et nasjonalt organ i Bergen.
Omstillingskostnadene er satt til 25 mill. kroner i 2016, og det
nyopprettede organet vil bli tilført midler i en treårsperiode for
å dekke kostnader til drift i både Oslo og Bergen. Komiteen merker
seg videre at nemnda er berørt av innføring av nøytral merverdiavgift
og avbyråkratisering- og effektiviseringsreform på lik linje med andre
forvaltningsorgan.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til omtale i merknader i revidert nasjonalbudsjett 2015, behandling
av Prop. 9 L (2014–2015) og til tidligere merknader i denne innstillingen
under kap. 720 Helsedirektoratet knyttet til prosessen rundt omlegging
av den sentrale helseforvaltningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til
at beslutningsgrunnlaget ikke er forelagt Stortinget, og at prosessen
bærer preg av hastverk og manglende involvering av ansatte.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
Prop. 9 L (2015–2016) om endringer i helselovgivningen (Nasjonalt klageorgan
for helsetjenesten mv.), hvor denne ordningen omtales nærmere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forvaltningsloven
vil gjelde for virksomheten til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
Det eneste unntaket fra forvaltningsloven som foreslås, er at overordnet
organ ikke lenger skal være klageinstans for nærmere avgitte enkeltvedtak.
Videre står det at klageinstans for disse enkeltvedtakene skal være
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Sekretariatene for Pasientskadenemnda,
Klagenemnda for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda
og Statens helsepersonellnemnd (inkl. Apotekklagenemnda) skal samles
i en felles og samlokalisert ny etat – Nasjonalt klageorgan for
helsetjenesten. Samlingen av sekretariatene innebærer ingen endringer
i de enkelte nemndenes oppgaver og uavhengige stilling. Det nye
klageorganet blir en etat under Helse- og omsorgsdepartementet.
Departementet vil imidlertid ikke kunne instruere i faglige spørsmål
når etaten opptrer i funksjonen som sekretariat for nemndene. I
saker der klageorganet opptrer som sekretariat for en nemnd, vil
det være underlagt den aktuelle nemndens faglige instruksjon.
Komiteen merker seg
at aktørene i privat helsetjeneste skal yte tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning.
Innbetalingene settes i et fond og skal dekke nemndas utgifter til
behandling av klager om pasientskadeerstatning knyttet til privat
helsetjeneste.
Det foreslås bevilget 61,1 mill. kroner for
2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 60,9 mill. kroner.
Komiteen viser til
at pasient- og brukerombudenes virksomhet er hjemlet i pasient-
og brukerrettighetsloven. I 2003 ble ordningen statlig, og i 2009 ble
den utvidet til også å omfatte den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Pasient- og brukerombudene skal arbeide for å ivareta pasienter
og brukeres behov, interesser og rettssikkerhet ovenfor den statlige
spesialisthelsetjenesten, samt den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Pasient- og brukerombudsordningen skal videre bidra til å bedre
kvaliteten på tjenestene. Pasient- og brukerombudet er et lavterskeltilbud
til pasienter, brukere og pårørende. Ombudene søker å løse saker
på lavest mulig nivå, og gjerne i direkte dialog med tjenestestedene.
Komiteen viser til at med unntak
av Hedmark og Oppland hvor det er ett felles ombud, er det et pasient-
og brukerombud i hvert fylke. Fra 2015 er det også ett ombud for
Oslo og Akershus, som er administrativt knyttet til Oslo kommune.
De øvrige er knyttet til Helsedirektoratet. Et nytt nettsted for
pasient- og brukerombudene på helsenorge.no kom på plass
i 2014.
Komiteen mener at pasient- og
brukerombudene er et viktig lavterskeltilbud som er med på å ivareta
rettssikkerheten til sårbare innbyggere.
Komiteen viser til årsmeldingen
til landets pasient- og brukerombud, som gir ulike forslag til forbedring
av helse- og omsorgstjenesten. De foreslår blant annet at fastlegens
rolle må evalueres, og at det må iverksettes konkrete tiltak for
å styrke kvalitet og rettssikkerhet for pasienter på sykehjem. Pasienter må
tilbys kopi av henvisninger, epikriser og prøvesvar, og pasienter
som bruker flere legemidler må alltid få en oppdatert legemiddelliste
fra fastlegen. Helsetjenestene i kommunene må innlemmes i meldeordningen
til Nasjonalt kunnskapssenter og Statens helsetilsyn. Det bør i
større grad føres stedlige tilsyn med sykehjem, og pasienter og
pårørende må involveres i tilsynet. Videre må epikrise følge med når
en pasient utskrives fra sykehus til hjelpetiltak i kommunen. Det
må iverksettes tiltak for å styrke kompetansen til kommunale saksbehandlere.
Pasienter, brukere og pårørende må tilbys en felles oppdatert serviceerklæring
med kortfattet informasjon om rettigheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Helsedirektoratets evaluering
av utvidelsen av ombudsordningen i 2012, som anbefaler å styrke
ordningen med 30 årsverk.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i Meld. St 26 oppgir at den vurderer å utvide den nasjonale
meldeordningen for uønskede hendelser til kommunale helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer mener
at dette allerede burde vært gjort, og viser til følgende merknad
i Innst. 40 S (2015–2016):
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til pasient- og brukerombudenes
årsmelding for 2014, der ombudene anbefaler at helsetjenester i
kommunene må innlemmes i meldeordningene til Nasjonalt kunnskapssenter
og Statens helsetilsyn, og at det i større grad bør føres stedlig
tilsyn med sykehjem, og at pasienter og pårørende må involveres
i tilsynet. Disse medlemmer deler anbefalingen fra pasient- og brukerombudene
og vil understreke at stedlig tilsyn med sykehjem der pasienter
og pårørende involveres, er svært viktige tiltak som kan sikre forsvarlighet
i tjenestene.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2017 starte en styrking av pasient- og brukerombudene i tråd
med anbefalingene fra Helsedirektoratet og innlemme helsetjenester
i kommunene i meldeordningene til Nasjonalt kunnskapssenter og Statens
helsetilsyn.»
Komiteen viser til
at Arianson-utvalget om oppfølging av alvorlige hendelser nylig
har lagt frem sin rapport. De foreslår blant annet å utvide den
nasjonale meldeordningen for uønskede hendelser til kommunale helse-
og omsorgstjenester. Utvalgets forslag vil bli sendt på høring,
og det vil bli en samlet vurdering og oppfølging av utvalgets forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Helsedirektoratets anbefaling i 2012 om å styrke bemanningen
på ombudskontorene. Pasient- og brukerombudene understreker at bemanningen
ved kontorene bør avspeile folketall, areal og antall kommuner/bydeler
kontoret skal betjene. Dette medlem mener det er
viktig å styrke pasient- og brukerombudenes mulighet til dialog
med innbyggerne og viser til Senterpartiets alternative budsjett,
der det foreslås 5 mill. kroner til dette arbeidet utover regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Statens helsetilsyn
driver tilsyn med tjenesten. Videre skal pasient- og brukerombudene
arbeide for å ivareta pasienter og brukeres behov, interesser
og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten
og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti, der pasient-
og brukerombudene gis en økt bevilgning på 10 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 140 482,5 mill. kroner
for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen
i saldert budsjett for 2015 var 131 427,4 mill. kroner.
Komiteen viser til
at spesialisthelsetjenesten løser oppgaver som krever kompetanse
og ressurser utover det som dekkes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
De fire regionale foretakene skal planlegge, styre, organisere og
samordne virksomhetene i de foretakene de eier. Det helsepolitiske
oppdraget, samt tildeling av midler, skjer gjennom oppdragsdokumentene
til de regionale helseforetakene. Gjennom foretaksmøte settes i
tillegg styringskrav på økonomi- og organisasjonsområdet. Sørge
for-ansvaret ivaretas primært gjennom den offentlige helsetjenesten
og driftsavtaler med ideelle institusjoner, supplert med ytterligere
kjøp av tjenester fra andre private aktører.
Komiteen mener spesialisthelsetjenesten
skal utvikles så den i større grad ivaretar pasientens behov, verdier
og preferanser. Pasientenes muligheter til valg av behandlingssted
skal styrkes. Pasient og brukere skal trekkes aktivt med i utviklingen
av egen behandling. Komiteen støtter departementets vektlegging
av at hver pasient skal møtes med respekt og åpenhet,
og at pasienten skal slippe venting og være mer delaktig i beslutninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er en utfordring at mange venter lenge på behandling når
det er ledig kapasitet hos private aktører. Det må bli et bedre
samarbeid mellom private og offentlige aktører.
Flertallet viser til budsjettforliket
og Innst. 2 S (2015–2016) hvor flertallet fremmer forslag om å be
regjeringen i statsbudsjettet for 2017 komme tilbake med en vurdering
av kapasitetsbehovet for transplantasjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til innledende merknader i denne innstillingen og merknader under
kap. 732 post 70 for helhetlig omtale av Arbeiderpartiets sykehuspolitikk
og prioriteringer.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det ifølge tall fra OUS/Rikshospitalet i 2014 ble utført totalt
275 nyretransplantasjoner. Av disse var 207 nekrotransplantasjoner
(med avdød giver) av nyre og 68 med levende givere. Nasjonal behandlingstjeneste
for organtransplantasjon har med dette et volum langt over hva som
er ment for en nasjonal behandlingstjeneste (< 200 pasienter
årlig). Dette medlem mener det bør vurderes å etablere
et transplantasjonssenter nr. 2 i Norge, både for å øke kapasiteten
på transplantasjoner og for å redusere sårbarhet ved bare å ha ett
senter og for å øke rekrutteringen av nefrologer og transplantasjonskirurger.
En mulig modell kan være å legge levende giver-programmet for nyre
til Haukeland, eller å etablere et levende giver-program der i tillegg
til virksomheten på Rikshospitalet. Ved at det etableres et transplantasjonssenter
nr. 2, kan Norge også utføre «paired living donations» hvor to ektepar
kan «bytte» nyrer. Dette kan i dag ikke utføres i Norge, da det
ikke er mulig å ivareta kravet til anonymitet mellom givere tilstrekkelig når
vi bare har ett senter. Det er også viktig å se på organiseringen
av utredningen av både familiemedlemmer og eventuelt ektepar for
levende giver av nyre – mer i tråd med pakkeforløp.
Dette medlem viser til at det
nå er 329 pasienter på venteliste for nyre (tall per 3. kvartal
2015). Det er derfor behov både for å se på transplantasjonskapasiteten,
få flere til å si ja til organdonasjon, øke innsatsen på donorsykehusene
og ikke minst ta grep for å forebygge hjerte-kar-sykdommer og diabetes
2, som utgjør henholdsvis 33 prosent og 17 prosent av årsakene til
nyresvikt med påfølgende behov for dialyse og/eller transplantasjon.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår 1 mrd.
kroner til de regionale helseforetakene utover regjeringens forslag. Senterpartiet
vil bruke disse pengene til å redusere ventelister, styrke kvaliteten i
pasientbehandlingen og i fødetilbudet og sikre helsetilbud og beredskapen
i hele landet. Bedre finansering vil også bidra til å redusere sykehusenes
vedlikeholdsetterslep og utstyrsmessige utfordringer. Innenfor økt
satsing gjennom en sykehusmilliard vil Senterpartiet øremerke 50
mill. kroner til Haukeland Universitetssykehus for å utvide tilbudet
for stamcelletransplantasjon av multippel sklerose (MS)-pasienter.
50 mill. kroner øremerkes også til behandling av pasienter smittet
med hepatitt C. 30 mill. kroner prioriteres til lysbehandling
i distriktene. I tillegg øremerkes det 100 mill. kroner til flere
turnuslegestillinger og 50 mill. kroner til utdanningsstillinger
ved lokalsykehusene (for fullstendig oversikt over satsinger, se
4.13.1 post 70).
Dette medlem mener at flere utdanningsstillinger
er viktig for å sikre sterke og gode fagmiljøer, en utviklende kultur
og god rekruttering av fagkompetanse til lokalsykehusene.
Dette medlem viser til at Norge
har få sykehussenger og kort liggetid på sykehus i forhold til andre
OECD-land. Gjennomsnittsbelegget i norske sykehus er over 90 prosent.
Det er godt over den internasjonalt anbefalte øvre grense for forsvarlighet
på 85 prosent. Overbelegg gir økt risiko for forsinkelser i pasientforløp,
sykdom blant ansatte, flere sykehusinfeksjoner og økt risiko for
feilbehandling og uheldige hendelser. Dette medlem mener
det må settes en forsvarlighetsgrense for belegg i norske sykehus
på 85 prosent, og at nye sykehus i Norge må planlegges ut fra dette.
Det er et stort press på fødselsomsorgen mange steder,
særlig i de store byene der det er mange fødende. Jordmødre advarer
mot at bemanningen er så knapp at de ikke får fulgt opp den fødende
eller barselkvinnen på en forsvarlig måte. Fødeavdelinger opplever
at enkeltstuer holdes helgestengt for å spare penger, og det kuttes
også i jordmorstillinger. I tillegg skaper ISF-systemet uheldige
vridninger ved at komplikasjoner gir utbetaling, mens eksempelvis god
bemanning ikke gjør det.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
derfor har fremmet representantforslag om å sikre kvaliteten i fødselsomsorga
og rammefinansiere fødeavdelinger og kvinneklinikker, jf. Dokument
8:2 S (2015–2016), der det fremmes forslag om rammefinansiering
av fødselsomsorgen slik at kvalitet blir premiert, og
om en forsvarlig bemanning som akuttilbud, om å pålegge helseforetakene
å implementere kvalitetskravene til fødeinstitusjonene fra 2010
og om å pålegge foretakene å gjennomføre kravet om at alle fødende
skal ha jordmor hos seg under aktiv fødsel.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
over Klima- og miljødepartementets budsjett foreslår 30 mill. kroner
til omstillingsmidler for Tinn kommune etter nedleggelsen av Rjukan
sykehus.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
vil utvikle folkets helsetjeneste og har foreslått en nettverksmodell
for kvalitet i sykehusene. Utviklingen av folkets helsetjeneste
må skje ved å styrke de offentlige sykehusene og samarbeidet mellom
disse. Kjernevirksomheten i sykehusene – møtet mellom behandler
og pasient – må gis størst oppmerksomhet. Ledelse og støttefunksjoner
må alle bygges opp for å fremme dette formålet.
Dette medlem understreker at
folkets helsetjeneste skal være et gode ikke bare for pasienten, men
for hele samfunnet og for mennesker i alle livssituasjoner, som
gir grunnlag for bosetting og næringsliv. Da er det nødvendig med
en desentralisert sykehussektor som sikrer trygghet for nødvendig helsehjelp
og beredskap.
Senterpartiet vil ha et solidarisk helsevesen,
demokratisk styrt og folkelig forankret. Senterpartiet vil derfor
avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene,
og i den forbindelse viser dette medlem til representantforslag
om å avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene,
Dokument 8:96 S (2014–2015) og Innst. 377 S (2014–2015).
Dette medlem vil understreke
at ressursene ikke blir flere ved å overlate større deler av helsetjenesten
til privat kommersiell virksomhet, og at dette dermed ikke er en
garanti for kortere behandlingskøer. Dette medlem vil
legge til at land med stort innslag av privat kommersiell helsevirksomhet
ikke kan vise til at helsevesenet er mindre kostbart, det genererer
økte byråkratikostnader og utbytte som ikke går til pasientbehandling.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
mener at sykehusene i all hovedsak må rammefinansieres slik som
skolen og eldreomsorgen. Dette for å forhindre skjevprioriteringer
mellom pasienter og stimulere til samarbeid fremfor konkurranse
mellom sykehus og sykehusavdelinger.
Dette medlem viser til at mens
helseforetakene er finansiert med 50 prosent ISF-andel over statsbudsjettet,
så er det ikke noe pålegg om å videreføre denne finansieringsformen
ned på sykehus- og avdelingsnivå. Likevel gjøres dette i mange av
sykehusene og sykehusavdelingene i dag. Dette medlem mener
at faren for skjevprioritering og kreativ rapportering innenfor
ISF-systemet forsterkes når det praktiseres på sykehusnivå og helt
ned på avdelingsnivå. Senterpartiet vil i all hovedsak rammefinansiere
sykehusene, men mener at så lenge ISF-systemet virker, så må det
gjøres endringer som bidrar til å forhindre de mest uheldige virkningene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen presisere overfor
de regionale helseforetakene at ISF ikke skal virke ned på sykehus-
og avdelingsnivå.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil påpeke at køene har gått ned i
spesialisthelsetjenesten og flere pasienter er behandlet siden Høyre
og Fremskrittspartiet overtok. Innen rusbehandling (TSB) er ventetiden
redusert med to uker i 2. tertial 2015 sammenlignet med samme tertial
året før. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringens
politikk virker.
Disse medlemmer viser til at
beleggsprosenten ved norske sykehus på landsbasis var 93 prosent
i 2013 og 2014, ifølge tall fra SSB. Beleggsprosent er en av flere
faktorer som må tas hensyn til ved planlegging av sykehusdrift og
nye sykehusprosjekt. Disse medlemmer peker på at
helseforetakene har ansvar for å sørge for ansvarlig drift med hensyn til
utnyttelse av kapasitet og kvalitet på tjenestene. Det er avgjørende
at alle helseforetakene ser på sammenhengen mellom beleggsprosent
og pasientforløp, og disse medlemmer legger til grunn
at helseforetakene setter i verk tiltak for å sikre at aktiviteten planlegges
i henhold til pasientenes behov.
Disse medlemmer viser til at
vi har gode resultater i fødselsomsorgen i Norge. Barne- og mødredødeligheten
er blant de laveste i verden, og antall transportfødsler har gått
ned. Disse medlemmer viser til at regjeringen har
som mål at fødselsomsorgen skal ha god kvalitet og pasientsikkerhet,
og til at de nasjonale kvalitetskravene som er nedfelt i fødselsmeldingen
(St.meld. nr. 12 (2008–2009)) ligger fast.
Disse medlemmer viser til at
alle finansieringsordninger kan ha utilsiktete effekter, også aktivitetsbasert
finansiering. Gjennom ISF gis samme type pasientbehandling lik finansiering,
forutsatt at samme type behandling registreres og rapporteres på samme
måte. Disse medlemmer viser til at det er de medisinskfaglige
vurderingene som skal være førende både for den helsehjelpen den
enkelte pasient tilbys, og for hvordan helsehjelpen dokumenteres.
Riktig prioritering og god og helhetlig pasientbehandling skal primært
fremmes gjennom faglige retningslinjer, lover og forskrifter mv.
Dette skal legges til grunn for den løpende utviklingen av medisinske kodeverk,
arbeidet med finansieringsordningene, og i kontrollarbeidet. Fødselsomsorgen
finansieres som annen somatisk helsetjeneste gjennom basisbevilgningen
og innsatsstyrt finansiering. Disse medlemmer viser
til at ISF har vist seg velegnet som instrument for å legge til
rette for økt aktivitet på en mest mulig effektiv måte. Fra 2015
er denne effekten forsterket gjennom fjerningen av aktivitetstaket.
Alternativet til ISF er rammefinansiering. Rammefinansiering fungerer
i prinsippet prioriteringsnøytralt, men ulempen er at rammefinansiering
ikke oppmuntrer til aktivitet og effektivitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettproposisjon for 2016 er lagt opp til
en ytterligere aktivitetsvekst i foretakene, og at sykehusenes økonomi
etter budsjettforliket mellom samarbeidspartiene er foreslått styrket
med 2 733 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2015. Det
vises også til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til disse partienes alternative
budsjett, som styrker sykehusenes økonomi. Disse medlemmer viser
spesielt til at sykehusene får mange nye oppgaver, som det ikke
ligger noen særskilt finansiering av i regjeringens opplegg. Disse
medlemmer vil særlig fremheve at overføringen av ansvaret
for overgrepsmottakene er beregnet å koste 75 mill. kroner, dette
finansieres ikke særskilt.
Disse medlemmer er svært bekymret
for at vi har en regjering som bruker store ressurser og kapasitet
på å gi kommersielle aktører store muligheter til inntjening betalt
over offentlige budsjetter. Disse medlemmer viser
til at disse aktørene ikke bidrar til å styrke utdanningskapasiteten,
men baserer sine virksomheter på personell som har gjennomgått lang opplæring
i offentlig regi. Disse aktørene bidrar ikke til å styrke kapasiteten,
slik regjeringspartiene stadig påstår, de bidrar til mindre tilgjengelig
personell for å øke offentlig kapasitet. Disse medlemmer understreker
at det burde være et mål at de offentlige helseressursene brukes
mest mulig effektivt til pasientenes beste og ikke til
utbytte for kommersielle virksomheter.
Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, der helseforetakene
får kutt på minst 150 mill. kroner, og da er ikke reduksjonen i
enhetsprisen for DRG-poeng medregnet. Disse medlemmer er
bekymret for den økonomiske situasjonen til sykehusene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har lagt
til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i sine tre budsjetter,
sammenlignet med hva de rød-grønne fikk vedtatt gjennom sine åtte.
Tall fra 2. tertial viser at ventetiden fortsetter å gå ned og pasientene
får behandling raskere. Ventetidene har gått ned med to dager for
alle områder siden samme tid i fjor. Fra 2013 til 2014 gikk den
også ned. Andel fristbrudd er redusert med en tredjedel på ett år.
Særlig for rusbehandling går ventetiden ned og er nesten to uker
lavere enn samme tid i fjor. Disse medlemmer mener
dette viser at regjeringens politikk virker, og disse medlemmer er
mest opptatt av at de som merker effekten av regjeringens politikk,
er pasientene selv.
Regjeringen legger til rette for
å øke pasientbehandlingen med 2,5 prosent, og komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er riktig at aktivitetsveksten skal omfatte behandling
innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Flertallet er
tilfreds med videreføringen av prinsippet om at rusbehandling og
psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere
enn somatikk. Flertallet merker seg at bruken av
retten til fritt behandlingsvalg antas å utgjøre 0,3 prosent av
den budsjetterte aktivitetsveksten.
Flertallet viser til at det som
følge av budsjettforliket er enighet om å be regjeringen utvikle den
gylne regel, slik at den sikrer at intensjonen med regelen følges
opp i RHF-ene, jf. Innst. 2 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre understreker at pasienten skal stå i sentrum
i helsetjenesten. Ved innføringen av reformen fritt behandlingsvalg
har det vært særskilt viktig for disse partiene at rus- og psykiatripasienter
ble prioritert. Disse medlemmer viser samtidig til
at det, som flere høringsinstanser påpekte i behandlingen av Prop.
56 L (2014–2015), jf. Innst. 224 L (2014–2015), kan være krevende
å innføre sykehusreformen for disse pasientgruppene. Disse medlemmer påpeker
nødvendigheten av en helhetlig evaluering. Pasienter med behov for
spesialiserte tjenester innen rus og psykiatri har lenge stått bakerst
i køen. Derfor er det gledelig at ventetiden til spesialisert rusbehandling
har gått ned med nesten to uker i gjennomsnitt. Disse medlemmer påpeker viktigheten
av at den gylne regel, som forutsetter at rusbehandling og psykisk
helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn
somatikken, er gjeninnført i helseforetakene. Samtidig påpeker disse
medlemmer at det fortsatt er store utfordringer
når det gjelder ventetider.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det på bakgrunn
av Psykologforeningens innspill til komiteen ble foreslått å innføre flere
måleindikatorer på om den gylne regel etterleves i helseforetakene,
herunder årsverksutvikling, kostnads- og aktivitetsindikatorer.
Dette medlem påpeker at Kristelig
Folkeparti lenge har vært bekymret for at innsatsstyrt finansiering
brukes til å prioritere hva slags behandling sykehusene gir, og
dermed øke inntektene til sykehusene. Det har vært tilfeller av
uheldig praksis. Dette medlem ønsker ikke en markedstankegang
rundt pasienter og helsetjenester. Dette medlem mener dette
må være et viktig tema når Stortinget skal arbeide frem den nasjonale
helse- og sykehusplanen, jf. Meld. St. 11 (2015–2016). Helsepersonell
må få yte helsehjelp i tråd med egen fagkunnskap og profesjonsetikk.
Helsepersonell må få mer tid til pasientbehandling og færre krav
om rapportering og skjemaskriving. Det er viktig å ha stedlig ledelse. Dette medlem forventer
at regjeringen følger nøye med på effektene av at de har økt den
innsatsstyrte finansieringen fra 40 til 50 prosent.
Dette medlem vil få ned ventetiden
og øke kapasiteten ved å ta i bruk ledige plasser hos ideelle institusjoner.
Vi må sikre befolkningens tillit til den offentlige helsetjenesten,
blant annet gjennom samarbeid med ideelle aktører. Dette
medlem understreker at regjeringens påbegynte arbeid med
å få på plass flere langsiktige avtaler og skjermede anbudsrunder
for ideelle institusjoner innen alle de regionale helseforetakene,
er svært viktig. Vi er ved en korsvei for det norske velferdssamfunnet,
fordi de ideelle aktørene som er aktive innenfor velferdstjenestene, sier
de kan bli borte i løpet av få år hvis ikke rammevilkårene blir
bedre. Da mister vi et viktig tillegg til den offentlige helsetjenesten,
nemlig aktører som setter verdier som nestekjærlighet og kvalitet
først.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øremerke 25 mill. kroner
over rammen til de regionale helseforetakene for å sikre at alle
de 20 barneavdelingene i Norge har ansatt leger som har spesialisert
seg på vold mot barn (sosialpediatere). Dette medlem viser
til at det i oppdragsdokumentene til helseforetakene er gitt signaler
om at barneavdelingene skal ha slik kompetanse tilgjengelig, men dette
medlem deler Barneombudets bekymring om at signalet til
helseforetakene er utydelige, og at det ikke forutsettes at kompetansen
benyttes aktivt til dette formålet. Det er avgjørende at personellet
(sosialpediaterne) har et tydelig mandat for at det i større grad
skal kunne avdekkes vold og overgrep mot barn.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øremerke 20 mill. kroner
til medisinske undersøkelser for voldsutsatte barn på barnehusene. Dette
medlem viser til at mange barn grunnet ressursmangel ikke
får medisinsk undersøkelse som vil kunne dokumentere vold og overgrep. Dette
medlem understreker at medisinske undersøkelser på barnehusene
ikke er barnehusenes ansvar, men en del av spesialisthelsetjenestens
sørge for-ansvar. Dette medlem ber derfor regjeringen
sikre at voldsutsatte barn får de undersøkelsene de har krav på.
Komiteen viser til
at Stortinget har gått inn for en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan
for å bekjempe vold mot barn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser videre til at det som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene
Høyre og Fremskrittspartiet, og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti
og Venstre, er enighet om at det skal spesifiseres i de regionale
helseforetakenes oppdragsdokumenter at alle barneavdelinger skal
ansette leger med spesialisering innen vold mot barn, sosialpediatere,
og at de regionale helseforetakene som følge av spesialisthelsetjenestens
sørge for-ansvar, skal sikre at alle voldsutsatte barn ved Statens
barnehus får medisinsk undersøkelse. Det vises for øvrig til oppfølgingen
av anmodningsvedtak nr. 629 av 8. juni 2015 om betalingspraksisen
for medisinske undersøkelser i barnehus.
Flertallet viser til at det ikke
er helt samsvar mellom finansinnstillingen og denne innstillingen, og
understreker at det er dette som er gjeldende.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen presisere i oppdragsdokumentene
til de regionale helseforetakene at alle barneavdelinger skal ansette
leger med spesialisering innen vold mot barn; sosialpediatere, og
at de regionale helseforetakene som følge av spesialisthelsetjenestens
sørge for-ansvar skal sikre at alle voldsutsatte barn ved Statens
barnehus får medisinsk undersøkelse.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
for øvrig til sine merknader om saken under kap 732 post 70.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til svar
på spørsmål 98 til Finansdepartement om i hvilken grad helseforetakene
har klart å prioritere opp psykisk helse og rus. Foretaksmøtet 1. juni
2015 konkluderte med at det var rom for forbedring for alle helseregionene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er enig i intensjonen bak den
gylne regel, men viser til at den ikke har fungert etter hensikten. Disse medlemmer viser
til at det i flere foretak har vært kuttet i tilbudet til rus- og
psykiatripasienter, og det er avdekket kreativ rapportering.
Disse medlemmer viser til at
det i Samdata for 2014 oppgis at den prosentvise kostnadsveksten til
somatiske sykehus var høyere (4,2 prosent) enn til psykisk helsevern
(0,7 prosent). Fra 2013 til 2014 var det også noe sterkere vekst
i årsverk på somatiske sykehus enn i psykisk helsevern. Årsverkene
økte med 3 prosent ved somatiske sykehus, 1,2 prosent i psykisk
helsevern og 5,5 i TSB. Den prosentvise veksten i aktivitet var
likevel sterkere i psykisk helsevern for voksne enn ved somatiske
sykehus. Disse medlemmer merker seg at aktiviteten
har økt prosentvis mer i psykisk helsevern enn i somatikken, jf.
foretakenes rapportering, men i antall årsverk og kostnader har
psykisk helsevern hatt en lavere vekst enn somatikken. Disse
medlemmer viser til at det samtidig oppgis i Aktivitetsdata
for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
2014, Norsk pasientregister, at 43 prosent av alle avsluttede henvisningsperioder
i TSB står uten angivelse av status for individuell plan. Disse medlemmer viser
også til at helseforetakenes interne beregningsnøkler kan føre til
skjevfordeling av midler til psykisk helsevern innad i helseforetakene. Ved
Sykehuset Innlandet mener man å kunne påvise en slik skjevfordeling
som følge av justert inntektsmodell fra 2012 innen Helse Sør-Øst. Disse
medlemmer viser også til stram foretaksøkonomi som fører
til kutt i psykisk helsevern. På St. Olavs Hospital foreligger nå
en plan for kutt på 250 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner planlegges
å tas innenfor rus og psykiatri. Disse medlemmer forventer
at regjeringen øker innsatsen for å sikre korrekt rapportering,
at økt aktivitet også gir økt behandling av god kvalitet, og at
skjevfordeling innen helseforetak hindres.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at de regionale helseforetakene
i 2014 har nådd målene i den gylne regel på noen områder, men at
det er rom for forbedringer. Disse medlemmer viser
til at helseministeren i oppdragsdokumentet for 2014 og 2015 har
bedt de regionale helseforetakene om å prioritere psykisk helsevern
og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Disse medlemmer viser
til at veksten på 2,7 mrd. kroner legger til rette for en økning
i all pasientbehandling på 2,5 prosent i 2016. Dette er en høy aktivitetsvekst
i forhold til årene før 2014. Behovet som følge av den demografiske
utviklingen er anslått til 1,5 prosent økning i Prop. 1 S (2015–2016).
Det vises også til omtale i tilleggsnummer som påpeker at asylsøkere
har rett til behandling i spesialisthelsetjenesten, og at dette
vil øke behovet som følger av demografisk utvikling utover det som
ble lagt til grunn i budsjettforslaget fra regjeringen. Samtidig
innfører regjeringen fritt behandlingsvalg og legger til rette for
at sykehusene både kan kjøpe mer ledig kapasitet hos private og
behandle flere selv. Disse medlemmer mener resultatene
taler for seg selv. Helseregionene går med overskudd, og investeringsnivået er
rekordhøyt. Veksten i pasientbehandlingen i 2014 var over dobbelt
så stor som i 2013. Ventetiden og antall ventende går ned.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
aktivitetsveksten i helseforetakene bør begrenses, og at veksten
på sikt ikke vil være bærekraftig. Samtidig er det behov for vekst
på enkelte områder for å sikre en god behandling og utvikling av
tjenesten. Dette gjelder i hovedsak rus- og psykiske lidelser. Dette
medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere tiltak innenfor
forebygging og folkehelse, samt opptrapping og utvikling av gode
og helhetlige behandlingskjeder innen rus og psykisk helse. Folkehelse
handler om å forebygge sykdom, skade, forlenge liv og fremme helse
gjennom systematisk og kunnskapsbasert innsats fra enkeltmennesker,
frivillige organisasjoner, samt lokale og sentrale myndigheter.
En omfattende satsing på forebygging og folkehelse reduserer behovet
for behandling, og dette medlem viser i den forbindelse
til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik
det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås en reduksjon
i veksten på overføringene til de regionale helseforetakene med
920 mill. kroner, slik at veksten i 2016 blir på 1,5 prosent.
Dette medlem vil understreke
at denne reduksjonen i sin helhet, i tillegg til en ytterligere
styrking omprioriteres til forebyggende helsetiltak. I den forbindelse
vises det til Venstres alternative budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene fra,
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg at regjeringen har lagt frem nasjonal helse- og sykehusplan
med pasientens helsetjeneste som det førende prinsipp, og at planen
legger vekt på de større befolkningsendringene som kommer til å
prege Norge.
Komiteen vil peke
på Prop.1 S Tillegg 1 (2015–2016) som fremhever at den kraftige
asylstrømmingen til Norge vil ha store økonomiske konsekvenser.
For 2016 innebærer anslagene for nye asylankomster en økning i bevilgningsbehovet
på 9,5 mrd. kroner. Komiteen viser til at det er
satt av midler til utgifter for spesialisthelsetjenesten som følge
av lovpålagt screening for tuberkulose hos de nyankomne.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener den store pågangen av flyktninger,
asylsøkere og migranter som kommer til Norge i disse dager, utfordrer
både kapasitet og fordeling av kompetanse i helsesektoren. I første
omgang utfordres kapasiteten på å undersøke alle som kommer. Disse
medlemmer mener det er behov for en bedre og mer systematisk
oppfølging av nyankomne flyktninger, særlig for å kartlegge behovet
for psykisk helseoppfølging. Disse medlemmer mener
det er viktig å komme tidlig inn med psykososial hjelp for å forebygge
større psykiske helsebelastninger og annen somatisk sykdom. Disse
medlemmer viser til at Helsedirektoratet nylig har revidert
sin veileder om helsetjenestetilbudet til flyktninger og har tonet
ned frykten for smittsomme sykdommer. Likevel har man ved ankomst
gitt råd om undersøkelse av tarmparasitter, syfilis og hepatitt
C i tillegg til den lovpålagte tuberkulosescreeningen ved ankomst.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er viktig at undersøkelser av flyktninger
baserer seg på fakta, slik at vi ikke foretar dyre og unødvendige
screeningundersøkelser, men bruker ressursene effektivt og riktig. Disse
medlemmer viser til at det akutte behovet for å håndtere
flyktningstrømmen er nytt. Samtidig har behovet for bedre kapasitet,
kvalitet og fordeling av ressurser i helsesektoren vært kjent lenge
uten at de har blitt løst. Disse medlemmer mener
flyktningsituasjonen gir oss en glimrende mulighet til å ta initiativ
til nye løsninger knyttet til mottak og oppfølging av nyankomne
flyktninger. Disse medlemmer ønsker seg et drømmeløft
for samfunnsinnovasjon og mener det er behov for en samlet, visjonær
og nasjonal politikk for samfunnsinnovasjon, som tydelig integrerer
nærings- og velferdspolitikken. Disse medlemmer viser
til at utfordringene er sektorovergripende, og at det er et klart
behov for samordning av innovative aktører på tvers av sektorer.
Disse medlemmer mener dette er
et arbeid som haster. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest ta initiativ
til å samle aktører som kan bidra med helse- og velferdsteknologi
knyttet til mottak og oppfølging av nyankomne flyktninger og asylsøkere,
slik som NORAD, bistandsorganisasjoner, høgskoler, Abelia og kommersielle
aktører som Telenor og CISCO for å vurdere mulige pilotprosjekter
for å styrke kapasitet, kvalitet og fordeling av ressurser i helsesesektoren.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
utover midlene til tuberkulosescreening, inneholder ikke tilleggsproposisjonen
ekstra midler til somatisk eller psykiatrisk helsehjelp for de som
kommer og søker asyl i Norge. Disse medlemmer mener
regjeringen viser en mangelfull forståelse av situasjonen helsetjenesten står
overfor, og at dette potensielt kan gå utover smittevernet og flyktninger
og asylsøkeres tilbud om helsehjelp. Bekymringsmeldingene er allerede
mange om at de nyankomne mangler nødvendige medisiner og helsehjelp.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener tuberkulose-screening
og vaksinering er viktig, men mener den manglende satsingen for
øvrig er lite gjennomtenkt. Disse medlemmer viser
til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) oppgis følgende:
«Asylsøkere har rett til behandling i spesialisthelsetjenesten.
Dette vil øke behovet som følger av demografisk utvikling utover
det som ble lagt til grunn i Gul bok 2016. De regionale helseforetakene må
dekke disse utgiftene innenfor bevilgningsforslagene i Prop. 1 S
(2015-2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015-2016). De siste prognosene
for antall asylsøkere innebærer dermed at en del av handlingsrommet for
spesialisthelsetjenesten vil bli noe redusert sammenlignet med forutsetningene
i Gul bok 2016. Det kan gjøre det noe mer utfordrende å oppnå reduserte ventetider,
samtidig som kan det medføre at noen investeringer vil kunne bli
utsatt.»
Disse medlemmer vil påpeke at
regjeringen i tillegg til dette har økt effektiviseringskravet for foretakene
fra 0,5 prosent til 0,6 prosent, som utgjør 130 mill. kroner for
helseforetakene. 97,5 mill. kroner foreslås tilbakeført basisbevilgningen
for investeringer og anskaffelser. Netto effekt av avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreformen øker med 32,5 mill. kroner til om lag
200 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom
regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre, der sykehusene
gis ytterligere kutt, uten at det gis noen form for kompensasjon. Disse
medlemmer viser til budsjettspørsmål 193, der tidshorisonten
og langsiktige konsekvenser for «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen»
etterlyses. Disse medlemmer registrerer at regjeringen unnlater
å svare på spørsmålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil vise til tilleggsnummeret Prop. 1 S Tillegg 1, der det er avsatt
midler til tuberkulosescreening.
Flertallet viser til at avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) innebærer insentiver
til mer effektiv statlig drift og skal skape handlingsrom for prioriteringer
i statsbudsjettet. Reformen innebærer at gevinstene fra dette tilbakeføres til
fellesskapet.
Flertallet viser til at avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreformen utgjør 668 mill. kroner, jf. Prop. 1
S (2014–2015) Flertallet merker seg at 500 mill.
kroner foreslås tilbakeført i basisbevilgningen til de regionale
helseforetakene, slik at det gis økt rom for investeringer og anskaffelser. Flertallet merker
seg videre at kuttet på de regionale helseforetakene i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) som følge av avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreformen økes med 130 mill. kroner, men at 97,5
mill. kroner tilbakeføres for å bl.a. ivareta skjermingen av investeringer
og anskaffelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at det er helt sentralt at kommunene og fylkeskommunene
sikres tilstrekkelig med ressurser til å følge opp nyankomne. Det
må også sikres kapasitet og kvalitet i helsetilbudet. Derfor er
det behov for en styrking av de økonomiske virkemidlene. Disse
medlemmer viser til at det i Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett er foreslått en satsing utover regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2016 på 1 420,1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår til sammen
1,9 mrd. kroner til integreringstiltak og bosetting, herunder helsehjelp
og 150 mill. kroner til helsehjelp for flyktninger under helseforetakene.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å redusere køene.
Fritt behandlingsvalg, som ble vedtatt i april 2015, skal redusere
ventetidene, øke valgfriheten og stimulere de offentlige sykehusene
til å bli mer effektive.
Flertallet viser til at reformen
består av tre søyler: Helseregionene er bedt om å øke sine kjøp
fra private gjennom anbud, aktivitetstaket for spesialisthelsetjenesten
er fjernet og det er innført en ny valgfrihetsordning for pasientene.
De to første elementene ble innført ved årsskiftet, og den nye ordningen trådte
i kraft 1. november.
Flertallet merker seg at de offentlige
sykehusene har fått økt frihet til å utnytte sitt handlingsrom, slik
at de kan behandle flere pasienter.
Flertallet mener at fjerning
av aktivitetstaket i 2015 legger til rette for at de offentlige
sykehus kan behandle flere pasienter.
Komiteen er tilfreds
med at det skal etableres nettverk mellom de regionale helseforetakene
der blant annet formålet er å utveksle erfaringer og metodikk for
å redusere ventetidene og uønsket variasjon i ventetider, og få
bedre kapasitetsutnyttelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
avbyråkratiserings- og effektiviseringskravet utgjorde 668 mill. kroner
i budsjettforslaget og økte med 130 mill. kroner i tilleggsproposisjon.
Av dette foreslås tilbakeført til investeringer og anskaffelser
henholdsvis 500 og 97 mill. kroner. Netto effekt av effektiviseringskravet
til sykehusene er 200 mill. kroner etter fremleggelsen av tilleggsproposisjonen.
I finansinnstillingen og budsjettforliket med Kristelig Folkeparti
og Venstre økte netto effektiviseringskrav til sykehusene
til 330 mill. kroner. Disse medlemmer mener sykehusøkonomien
flertallet legger opp til, ikke gir tilstrekkelig rom verken for
utstyr og anskaffelser eller drift.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
påpeke at effektiviseringskravet er vanskelig å oppfylle mange steder.
Det fører til kutt i tjenestenivå og går ut over pasient- og fødetilbudene.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
derfor foreslår å øke bevilgningen til helseforetakene med 1 mrd.
kroner utover regjeringens forslag i tilleggsproposisjonen, og går
imot å øke effektiviseringskravet ytterligere.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der sykehusenes
økonomi styrkes vesentlig utover regjeringens forslag.
Komiteen merker seg
at det fra 2016 er lagt opp til at polikliniske konsultasjoner utført
av flere helsepersonellgrupper – fysioterapeuter, kliniske ernæringsfysiologer
og ergoterapeuter – inkluderes i ISF-ordningen på gitte fagområder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener dette vil gi mer effektiv bruk av arbeidskraften.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det var et mål
for den rød-grønne regjeringen å redusere andelen av innsatsstyrt
finansiering, mens den har økt under den sittende regjeringen. Disse medlemmer mener
at sykehusene i all hovedsak bør rammefinansieres. Det går i dag
betydelige ressurser til rapporteringsbyråkrati i sykehusene, fordi sykehusene
er avhengig av DRG-poeng (diagnose-relaterte grupper) for å få finansiert
sin pasientbehandling. Disse medlemmer viser også
til at det er fare for feildiagnostisering, overbehandling og feilprioriteringer
som følge av systemet, fordi det stimulerer sykehusene til å søke
høyest mulig andel av DRG-poeng og utbetalinger. Dette fører til
en konstant konkurranse mellom faglige vurderinger og økonomisk
inntjening og vanskeliggjør det som i proposisjonen beskrives slik:
«De regionale helseforetakene skal sikre at den medisinske
kodingen er faglig korrekt og ikke benyttes for å øke inntjeningen
i strid med god faglig praksis og hensiktsmessig organisering.»
Disse medlemmer mener også systemet
er til direkte hinder for nødvendig samarbeid ikke bare mellom sykehusavdelinger
(slik proposisjonen også adresserer), men også mellom sykehusene,
fordi det stimulerer til konkurranse om pasientene framfor å gå
sammen om et best mulig og faglig basert pasienttilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener det ikke er finansieringssystemet
som gjør at sykehusene feilbehandler, overbehandler eller feilprioriterer. Disse
medlemmer vil påpeke at det savnes dokumentasjon på slike
påstander. For å gi bedre pasientsikkerhet mener disse medlemmer at
det må arbeides systematisk med kvalitet i pasientbehandlingen og
utarbeides kompetanseutviklingsplaner i foretakene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det er godt kjent at det i helseforetakene har forekommet tilfeller
med bevisst feildiagnosesetting av diagnoser som gir høyere
økonomisk utbetaling. Disse medlemmer viser til at
premiering av konkret aktivitet og prosedyrer er en forutsetning
for systemet. For fødselsomsorgen betyr dette for eksempel at en
får utløst ekstraressurser ved kateterisering, ved blødning eller andre
komplikasjoner, mens god jordmorfaglig tilstedeværelse som kan hindre
komplikasjoner, ikke premieres økonomisk. Disse medlemmer viser til
at da Hagen-utvalget (NOU 2003:1) vurderte finansieringsmodeller
for de regionale helseforetakene, anbefalte et stort flertall å
gå over til en ordning med rammebudsjettering av RHF-ene. Også Norheim-utvalget
(NOU 2014:12) problematiserer innsatsstyrt finansiering og viser
til at den kan påvirke prioriteringsbeslutninger.
I SINTEF-rapporten «Finansiering av spesialisthelsetjenesten
i ulike land» fra oktober 2010 heter det:
«Det har vært et fokus på DRG-kryp og kodingspraksis
i forbindelse med ISF. På tross av at spørsmålet om pasientseleksjon
ofte dukker opp i den helsepolitiske debatten er det liten systematisert
kunnskap om hvorvidt dette har vært et problem i Norge. I en spørreundersøkelse
i regi av Sosial- og helsedirektoratet om kunnskap og holdninger
til ISFordningen blant ledere på ulike nivå i spesialisthelsetjenesten oppga
imidlertid en stor andel av lederne at ISF-ordningen etter deres
oppfatning påvirker prioritering av pasienter, at den påvirker hvordan
pasientene behandles og at den kan være til hinder for god kvalitet i
pasientbehandlingen (Sosial- og helsedirektoratet 2007).»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, støtter at de regionale helseforetakene
får overført finansieringsansvaret fra folketrygden for enkelte
legemiddelgrupper. Dette gjelder bl.a. nye legemidler til behandling
av hepatitt C, veksthormoner og immunstimulerende legemidler. Behandlingen
initieres av lege i spesialisthelsetjenesten, og det er flere legemidler
innen disse områder som kan erstatte hverandre i bruk, slik at en
kan oppnå rabatter.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det jevnlig overføres
oppgaver, legemidler og annet til helseforetakene. I en del tilfeller
kompenseres økt ansvar med økte bevilgninger, men slik kompensasjon
følges normalt ikke videre. For 2016 har regjeringen gitt foretakene
en serie nye oppgaver, uten finansiering. Helheten i dette kan svekke
evnen til å gjennomføre de oppgaver som ligger til sykehusene. Disse
medlemmer mener det er tid for en helhetlig gjennomgang
av overførte oppgaver og om finansieringen er dimensjonert til oppdraget.
Komiteen mener at
tidlig diagnose og behandling av kreft skal ha høy prioritet og
viser til at det nå er utarbeidet 28 pakkeforløp for kreftpasienter
i spesialisthelsetjenesten og hos fastlegene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det er en
riktig utvikling at det også legges til rette for pakkeforløp innen
psykiske helsetjenester etter modell fra kreftområdet. Det skal
legges til rette for gode pasientforløp basert på kunnskap og beste praksis.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker økt
innsats knyttet til behandlingsforløp innen psykisk helse og rus,
og hvor pakkeforløp er én metode. Dette medlem vil
understreke at pakkeforløp innen psykisk helse og rus ikke skal
føre til en standardisering, som stenger for fleksibilitet i møte
med pasienter. Dette medlem vil understreke at det
er viktig at pakkeforløp innen psykisk helse må gi fleksibilitet
som sikrer individuelle tilnærminger. Mange psykiske lidelser er
komplekse, og ofte er en trygg og langsiktig relasjon et helt grunnleggende
premiss for å kunne motta behandling. Dette er et arbeid som ofte tar
lang tid for enkelte pasienter med et komplisert sykdomsbilde. Dette
medlem vil ikke akseptere at det settes et fast timetall
for behandling av psykiske lidelser og rus, og vil understreke at
pakkeforløpet skal handle om kvalitet og innhold, og ikke tiden
det tar. Dette medlem håper innføring av pakkeforløp
vil gjøre det lettere å kvalitetssikre et sammenhengende tilbud
av god kvalitet for den enkelte pasient.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
opptatt av at pasientforløp må bidra til at de store individuelle
variasjonene mellom pasientene blir ivaretatt. Det vil
derfor være flere utfordringer knyttet til å innføre forpliktende
og forutsigbare behandlingsforløp for psykiske helsetjenester. Innen
psykisk helsevern er variasjonene for store til å kunne lage en
A4-plan for hvordan behandlingsinnsatsen skal innrettes. Disse
medlemmer mener samtidig at hvis det gjøres riktig, med
tilstrekkelige ressurser og helt nødvendige individuelle tilpasninger,
kan dette være en riktig utvikling som bidrar til å redusere ventetid
og gi pasienter den hjelpen de trenger på en bedre måte.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
avvente forslag til innretning på et pakkeforløp på psykisk helse
og har registrert at fagmiljøene har en del kritiske innspill til
om dette er egnet for denne pasientgruppen. Dette medlem har
merket seg at det særlig er standardiseringen mange er tvilende
til overfor en pasientgruppe som krever stor grad av individuell
tilpassing og oppfølging, og at de derfor frykter et forverret tilbud.
Mange viser til erfaringene fra Danmark med pakkeforløp i psykiatrien
og mener dette ikke har vært vellykket. Dette medlem mener
at det er behov for endringer og forbedringer i tilbudet til denne
pasientgruppen, blant annet ved at alle som har behov for det, får
individuell plan og oppfølging i forhold til aktivitet og bolig.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
bekymret for de såkalte pakkeforløpene for psykisk helse. Den danske
modellen vitner om at det som er svært individuelle tilstander, forsøkes
håndtert som om de var ensartede og like for alle mennesker. Dette
medlem understreker at slike maler og retningslinjer fort
går fra å være veiledende og ikke-bindende til å bli absolutter.
Da risikerer man at pakkeforløpene svekker behandlingen heller enn
å styrke den. Dette medlem er tilhenger av standardiserte,
kall det gjerne pakkeforløp, innganger for å komme inn i et behandlingsløp,
og mener dette ville vært et godt og trygt alternativ til regjeringens
skisser.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at pakkeforløp og standardisering
har tre hovedformål: å redusere unødvendig venting, begrense uberettiget
variasjon og å sikre at alle får best mulig behandling. Dette vil bety
et løft i behandlingstilbudet for psykiske lidelser. Ikke minst
handler dette om å øke kvaliteten på behandlingen. Pakkeforløp skal
sikre at tilbudet som gis er basert på en standard forankret i den
beste kunnskap vi har om hva som hjelper. Disse medlemmer viser
til at pakkeforløpene og standardene vil bli utviklet i samarbeid
med fagpersoner fra klinisk praksis, fastleger, pasienter og pårørende
i arbeidsgrupper. Dette for å forankre innholdet i pakkene godt
med fagmiljøene og sikre at pasienter og pårørendes erfaringer og
kompetanse tas med i arbeidet.
Komiteen viser til
Stortingets vedtak om innføring av kontaktlege i spesialisthelsetjenesten
for alvorlige og kronisk syke, og mener ordningen vil gi økt trygghet
og forutsigbarhet for pasientene.
Komiteen mener det er et sentralt
mål at god kvalitet i diagnostikk, behandling og oppfølging sikres. Komiteen mener
at uønskede hendelser i større grad må brukes til læring og forbedring
og mener at åpenhet om uønskede hendelser og avvik er viktig, samtidig
som det må etableres en kultur for rapportering og læring av slike
hendelser. Det er et ledelsesansvar.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil også vise til spesialisthelsetjenesteloven
§ 2-5 a der det heter at det for pasienter med behov for komplekse
eller langvarige og koordinerte tjenester skal oppnevnes koordinator. Disse
medlemmer vil understreke at mange helseforetak i dag ikke
gir tilbud om dette, og viser til Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis
forslag i Innst. 49 L (2015–2016) om å be regjeringen sørge for
at alle helseforetak innen utgangen av 2016 oppfyller spesialisthelsetjenesteloven
§ 2-5 a og oppretter koordinator for alle pasienter med rett til
dette.
Disse medlemmer viser til at
det de siste tiårene har blitt utviklet en styrings- og ledelseskultur som
bygger på målstyring, rapportering og belønningssystemer. Den innsatsstyrte
finansieringen av helseforetakene er en del av dette. Sentraliseringen av
ledelsesfunksjoner i sykehusene – klinikkorganisering – har ført
til økt målstyring. Disse medlemmer mener det er
avdekket for mange eksempler på at iveren etter å nå målsettinger
og «å rapportere rett» blir så stor at det utvikles en kultur der
det ikke er ønskelig med åpenhet om kritikkverdige forhold eller
feil. Disse medlemmer viser i den forbindelse til
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis
merknad i Innst. 210 S (2012–2013) om regjeringens oppfølging av
22. juli-kommisjonen:
«I praksis har målstyringen like gjerne blitt et hinder
for at gode og kvalifiserte avgjørelser blir tatt av dem som kjenner
området best og et hinder for at etater kan lære av erfaringer og
utvikle bedre tjenester.»
Disse medlemmer mener fryktkulturer
i helsetjenesten er til hinder for å utvikle lærende organisasjoner
og utgjør dermed en risiko for dårligere pasientsikkerhet.
Disse medlemmer viser til at
det også gjentatte ganger er dokumentert at rapporteringen er svært
ressurskrevende og tar mye av de ansattes tid som kunne vært brukt
til pasientmøter. Eksempelvis viste en undersøkelse utført av Legeforskningsinstituttet
i 2013 at om lag 40 prosent av legenes tid går til pasientrettet
arbeid. Disse medlemmer vil i all hovedsak rammefinansiere
sykehusene og gjennomføre en demokrati- og ledelsesreform som innebærer
stedlig ledelse ved alle sykehus med personal- og budsjettansvar,
jf. Dokument 8:96 S (2014–2015) og Innst. 377 S (2014–2015).
Disse medlemmer viser til ordningen
med såkalt «kvalitetsbasert finansiering». Disse medlemmer mener
ordningen er uheldig, og at kvalitetsarbeid bør rettes mot å styrke
de områdene som har størst utfordringer, heller enn å «belønne»
dem som allerede kommer best ut. Disse medlemmer viser
til disse partiers alternative budsjett, der ordningen foreslås
avviklet og pengene lagt inn i sykehusenes rammer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet
fra Sosialistisk Venstreparti, mener videre det er en riktig
omstilling å overføre oppgaver fra sykehus til distriktspsykiatriske
sentre (DPS).
Komiteen støtter målet
om å øke bruken av spesialister i ambulant arbeid og etablering
av døgnberedskap. Opptrappingsplanen for rus inneholder konkrete
mål for kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Komiteen mener
også det er riktig at DPS-ene får videreutviklet kompetanse innen
rus- og avhengighetslidelser. Komiteen mener det
er riktig å prioritere DPS og barne- og ungdomspsykiatri
innen psykisk helsevern, med sikte på økt tilgjengelighet gjennom
utvikling av ambulante og polikliniske tjenester.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det flere steder
i landet ikke foregår en styrking av DPS-ene, men heller det motsatte. Disse medlemmer mener
også at nedbyggingen av døgnkapasiteten har gått for raskt, og viser
i den forbindelse til Dokument 8:41 S (2013–2014), der Senterpartiet
foreslo å stoppe ytterligere nedbygging av døgnplasser i psykiatrien
inntil tilbudet er bygget tilstrekkelig ut i kommunene/DPS-ene.
Disse medlemmer er bekymret for
den pågående nedleggelsen av viktige spesialiserte tilbud innen
psykisk helse. Disse medlemmer mener det er grunn
til å advare mot å tro at alle tilstander kan håndteres desentralisert. Disse
medlemmer vil særlig minne om nedleggelsen av enheten som
jobbet med traumelidelser i Bodø. Pårørende og de som har brukt
tjenestene, forteller at de ikke får et fullgodt alternativt tilbud
etter nedleggelser, enkelte er sågar avspist med en time her og
der på et DPS. Dette er mennesker med alvorlig sykdom, mennesker
som trenger fullgod behandling og som ikke lenger får det.
Disse medlemmer mener situasjonen
er alvorlig, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjenopprette det
viktige kompetansemiljøet og behandlingstilbudet ved enhet for traumebehandling
i Bodø.»
Komiteen vil påpeke
at desentralisering av kompetanse til distriktspsykiatriske sentre
er nødvendig for å sikre et likeverdig tilbud til pasienter med
psykiske lidelser. Behandlingen må i større grad bli lokalbasert,
og utvikling av ambulante team er et godt supplement til behandling
i institusjon. Det finnes kompetanse på traumebehandling generelt
i DPS, i BUP og i ideelle private institusjoner. Komiteen viser
også til Senter for krisepsykologi i Bergen og Modum Bad i Buskerud,
som driver traumebehandling. Modum Bad arbeider spesielt med kompetanseoverføring
til kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at da traumeenheten i Bodø
ble nedlagt, ble personalet overført til Salten DPS. Salten DPS
har et differensiert behandlingstilbud til pasientgruppen med både
døgn-, dagbehandling og gruppeterapi og nær tilgang til sykehustjenester
inkludert spesialist med særskilt kompetanse på traumer og personlighetsutvikling.
I tillegg er det utviklet både et regionalt og lokalt traumekompetanseprogram,
sistnevnte tilknyttet Nordlandssykehuset. Den nye satsingen innebærer
en kompetanseheving i DPS-ene i Helse Nord generelt, og ved Salten
DPS spesielt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at historiene til de som faktisk brukte, og hadde nytte av,
traumetilbudet i Bodø, er ganske annerledes enn den historien regjeringspartiene
forteller. Dette medlem vil oppfordre regjeringen,
og de som støtter regjeringen, til nærmere dialog med brukerne som
står uten tilbud. Dette medlem viser til mennesker
som forteller at de blir avvist ved behandlingstilbud som regjeringspartiene påstår
dekker opp for det nedlagte tilbudet. Dette medlem er
redd for at faglighet og trygghet for menneskene dette gjelder,
er skjøvet bak i rekken, fordi innsparing og økonomi er flyttet
foran.
Komiteen mener at
pasienter med langvarige smerte- og/eller utmattelsestilstander
og funksjonssvikt, ofte opplever å bli «kasteballer» i helsevesenet. Komiteen er
glad for at 20,4 mill. kroner til ulike pilotprosjekter som ble
startet opp i 2015 i regi av Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge
RHF, videreføres.
Komiteen viser til at pilotprosjektet
for screening av tykk- og endetarmskreft, som ble igangsatt i 2012
i to helseforetak under ledelse av Kreftregistret, foreslås forlenget
og gitt et tilskudd på 42,9 mill. kroner. Komiteen mener
transport av psykisk syke best kan håndteres av kyndig personell,
og støtter videreføringen av tilskuddet på 20 mill. kroner for å etablere
en verdig og helsefaglig god transporttjeneste, hvor politi kun
bistår når det er behov av sikkerhetsmessige årsaker.
Komiteen mener de regionale helseforetakene er
betydelige aktører på IKT-området og at det er viktig at de regionale
helseforetakene samarbeider om felles IKT-utvikling. Komiteen har
forventninger til Nasjonal IKT HF som er opprettet for å understøtte
felles IKT-prosjekter i spesialisthelsetjenesten.
Behov for nybygg og rehabilitering av sykehusene
i Norge er stort. Komiteen viser til at det foreslås
bevilgning til to nye prosjekter og at de tas inn i låneordningen
i 2016. Det gjelder oppgradering og vedlikehold av Oslo universitetssykehus
til bygg på i hovedsak Ullevål, Radiumhospitalet og Aker, og etablering
av PET-sentret ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Det er gledelig
at Østfold nye sykehus ble åpnet i november 2015. Komiteen vil
påpeke at det i langtidsplanene i de regionale helseforetakene er
flere større nye prosjekter, blant annet nytt sykehus i Vestre Viken
som er videreført til konseptfase, og konseptfasen for nytt sykehus
i Helse Stavanger. Nytt sykehus i Helse Møre og Romsdal er under planlegging. Komiteen vil
understreke at slike satsinger krever god økonomistyring.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at investeringene
forutsetter overskudd i sykehusdriften, og at dette igjen forutsetter
tilstrekkelige driftsbevilgninger dersom ikke pasientene skal bli
taperne. Disse medlemmer mener at regjeringen legger
opp til en sykehusøkonomi med for stramme driftsbudsjetter som fører
til et dårligere pasienttilbud. Mange av foretakene har problemer
med gjennomføringen av investeringsplaner. Vestre Viken har måttet
redusere størrelsen på planlagt nytt sykehus i Drammen, Helse Stavanger
ser seg nødt til å bygge ut i flere etapper over mange år, både
i Oslo Universitetssykehus og i Drammen planlegges det med over 90 prosent
belegg, og i Telemark er sykehusene i Rjukan og Kragerø lagt ned
uten at planer for investeringer i de andre sykehusene først er
realisert. Disse medlemmer merker seg at dette skjer
til tross for at det på alle stedene er en felles erkjennelse av
at det er behov for snarlige forbedringer i pasienttilbudene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det etter budsjettforliket mellom regjeringen og samarbeidspartiene
Kristelig Folkeparti og Venstre legges opp til en økning av driftsbevilgningene
til sykehusene i 2016 med 2 733 mill. kroner sammenlignet med saldert
budsjett for 2015. Flertallet viser til at de offentlige
sykehusene har fått økt frihet til å utnytte sitt økonomiske handlingsrom
til å behandle flere pasienter, og at regjeringen har
lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i sine
tre budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 11 S (2003–2004),
der et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti støttet forprosjektet til Nye Ahus, som
innebar at pasientgrunnlaget til Aker sykehus ble tatt bort. Disse
medlemmer viser til at det er på tide å styrke et presset
sykehustilbud i Oslo.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at lokalsykehustilbudet
ved Oslo universitetssykehus blir bygget ut, inkludert gjenoppretting
av Aker sykehus som et fullverdig lokalsykehus.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremstilles som historieløse
ved å vise til et flertall i en innstilling tilbake til 2003–2004.
Disse to partiene var en del av en flertallsregjering da Fremskrittspartiet
la frem Dokument 8:70 S (2009–2010), hvor man ville sikre videre
drift av Aker Sykehus i Oslo. Dette forslaget stemte disse to partiene
imot, på tross av en rekke reaksjoner rundt kapasitet og solid fagmiljø
ved regionen og sykehuset. Disse medlemmer viser
for øvrig til Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan, hvor
de ulike lokalsykehusene omtales nærmere.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det har vært uklarhet rundt den fremtidige sykehussituasjonen
i Finnmark. Dette medlem mener det er riktig overfor
befolkningen i Finnmark å avklare fremtidens sykehustilbud så tydelig
som mulig. Dette medlem mener arbeidet med nye Hammerfest
sykehus bør fremskyndes, samtidig som arbeidet med å utvide kapasiteten
i Alta med CT og MR iverksettes.
Dette medlem viser til nedleggelsene
i Telemark. Dette ser ut til å ha økt pågangen på andre sykehus,
uten at disse har fått økt sin sengekapasitet. Dette medlem advarer
mot en utvikling der det legges ned stadig flere sykehus helt uten
en skikkelig plan for, i det minste, å øke kapasiteten andre steder. Det
norske folk trenger et sterkere sykehusvesen som er til stede der
folk bor, ikke videre svekkelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen nylig har
lagt frem nasjonal helse- og sykehusplan. Planen skal sikre at vi
kan både beholde og videreutvikle sykehusene i årene fremover.
Komiteen viser til
den varslede omleggingen av finansieringsordningen for nukleærmedisin.
Det foreslås at finansieringssystemet legges om slik at dagens refusjon
etter regning erstattes med forutbestemte satser, etter
gjeldende sats for aktivitetsbasert tilskudd (40 prosent). Dette
innebærer flytting av midler av radiofarmakostnadene fra kap. 732
post 77, til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger, til
sammen 51,7 mill. kroner. Komiteen stiller seg bak
en slik endring, som innebærer finansering over de regionale helseforetakenes
basisbevilgning og aktivitetsbaserte finansering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til innledende merknad i denne innstillingen og til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett 2016 for beskrivelse av Arbeiderpartiets
satsing på sterke offentlige sykehus, og våre tiltak for å øke kvaliteten,
behandle flere og styrke pasientsikkerheten.
Disse medlemmer viser videre
til at både Arbeiderpartiet og nåværende regjeringsparti Høyre før
valget høsten 2013 lovet å øke driftsbevilgningene til sykehusene
med 12 mrd. kroner (ikke iberegnet innvesteringslån, pensjon og
budsjettekniske endringer). Måloppnåelse må måles på statsbudsjettet
for 2017 sammenlignet med statsbudsjettet for 2013, i 2013-kroner. Disse
medlemmer mener at det er et sterkt behov for en videre
opptrapping, i tråd med lovnadene fra valgkampen. Befolkningen øker,
og det vil være en alderssammensetning med et økt antall eldre de
neste ti årene. Dette vil gi økt behov for spesialisthelsetjenester.
Opprustningen må skje nå, og disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne
bakgrunn har gått inn for en økning på om lag 460 mill. kroner til spesialisthelsetjenesten
utover regjeringens forslag. Økningen på om lag 460 mill. kroner
er fordelt på postene 70 Særskilte tilskudd, og post 78 Forskning og
nasjonale kompetansetjenester, omtalt i innledende merknad, samt
kort referert under berørte poster.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil påpeke at Arbeiderpartiet
med sitt alternative budsjett ikke når satsingen om 12 mrd. kroner,
og at bevilgningen på 460 mill. kroner i stor grad er øremerket
en rekke små tiltak og således ikke bidrar til en generell økning
i rammen. Disse medlemmer vil bemerke at Arbeiderpartiet
opererer med inndekninger på nesten 5 mrd. kroner som de ikke har
dekning for. Dette dreier seg om to inndekningsforslag som ikke
gir effekt i 2016. Det gjelder forslaget om å innføre moms på finansielle tjenester
fra 1. juli 2016. Det gjenstår svært mye regelteknisk arbeid for
å få til en slik reform. Dette står omtalt i skattemeldingen. Disse
medlemmer mener derfor det er helt urealistisk å kalkulere
med en inntekt på 1,75 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
påpeke at før valget i 2013 lovet både Høyre og Arbeiderpartiet
at sykehusbudsjettene skulle øke med 12 mrd. kroner i perioden 2013–2017. Disse
medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet er godt i rute
for å oppfylle dette valgløftet. Ifølge Finansdepartementets svar
på spørsmål 41 fra finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 9. oktober
2014 er det de to første årene med Bent Høie som helseminister totalt
bare bevilget 4,6 mrd. kroner for å nå målet på 12 mrd. kroner.
Bevilgninger til økt pasientbehandling knyttet til fritt behandlingsvalg
er da holdt utenfor. Iberegnet årets bevilgning på om lag 2,9 mrd.
kroner, fratrukket 250 mill. kroner til fritt behandlingsvalg, utgjør
dette en samlet sum på 7,25 mrd. kroner. Regjeringspartiet Høyre
ligger da 4,75 mrd. kroner på etterskudd for å oppfylle eget løfte. Disse
medlemmer peker på at i samme periode har Arbeiderpartiet
i sine alternative budsjett foreslått 5,9 mrd. kroner i perioden 2014–2015,
samt støttet regjeringens økning på 2,65 mrd. kroner, fratrukket
fritt behandlingsvalg, for 2016. I tillegg har Arbeiderpartiet i
sitt alternative budsjett for 2016 foreslått å kompensere sykehusene for
de budsjettekniske endringene i regjeringens forslag, som går utover
aktivitetsveksten i sykehusene, samt økt rammen, slik at økningen
totalt blir på 456,5 mill. kroner. Reelt sett utgjør dette en økning
på om lag 9 mrd. kroner i årene 2014, 2015 og 2016, noe disse
medlemmer anser som å være godt i rute for å nå lovnaden
om 12 mrd. kroner i inneværende periode.
Disse medlemmer vil presisere
at de innledende merknadene i denne innstillingen synligjør hvilke
satsinger som kunne blitt realisert dersom Arbeiderpartiets budsjett
ble vedtatt. En synliggjøring av satsinger er ikke det samme som
øremerking.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det i forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre er foreslått å øke effektiviseringsreformen med 0,1 prosent.
For sykehusene ble det opprinnelige effektiviseringsforslaget kompensert
gjennom tilførte midler for sykehusene. Det er ikke foreslått å
kompensere for det økte kravet til sykehusene.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
som synliggjør at Arbeiderpartiets budsjettopplegg ville gitt rom
for ytterligere satsinger på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde
dersom det ble vedtatt. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiets prioriteringer på Helse- og omsorgsdepartementets
budsjettområde ville gitt rom for å kompensere sykehusene tilsvarende
det økte effektiviseringskravet på om lag 100 mill. kroner. Disse
medlemmer vil også påpeke at Arbeiderpartiet ikke støtter
de foreslåtte kuttene til rehabilitering av helsebygg fullt ut. Disse
medlemmer er ikke trygge på begrunnelsen for å gjennomføre
disse kuttene og kan på den bakgrunn ikke støtte forslagene.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
hvor det på en grundig og omfattende måte redegjøres for Arbeiderpartiets
skatteopplegg, utgiftsøkninger og inndekningsforslag. Til forslaget
om innføring av merverdiavgift for finansnæringen, vil disse
medlemmer påpeke at regjeringen selv har varslet at dette
vil bli innført fra 2017. Disse medlemmer viser videre
til at Arbeiderpartiet, i likhet med Kristelig Folkeparti, foreslår
at denne avgiften innføres fra 1. juli 2016, etter å ha vært utredet
i en årrekke.
Disse medlemmer vil for øvrig
påpeke at det oppfattes som noe underlig å bli beskyldt for urealistisk
budsjettering av partier som ikke bare bedrev budsjettering som
grenset til det spektakulære da de satt i opposisjon, men også gjør
det i regjering. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
påpeke følgende eksempler fra inneværende års budsjett:
regjeringspartiene
budsjetterte sammen med forlikspartnerne i Stortinget med 1 mrd.
kroner i inntekt fra en poseavgift, som de (etter et halvt år med
utredning fortsatt) ikke evnet å innføre og deretter avlyste
kutt i klimakvotene som klimaministeren
selv uttalte «ikke ville være i samsvar med realistisk budsjettering»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
ressurssituasjonen i norske sykehus krever nøysomhet og bruk av
løsninger som ikke bruker ressurser unødig på byråkrati og kommersialisering. Disse
medlemmer mener også at vesentlige deler av driften bør
ivaretas i egenregi for å sikre gode nok tjenester. Disse medlemmer understreker
hvor vesentlig det er å bruke den arbeidskraften som er tilgjengelig,
og hvor viktig det er å ha stabilitet og kompetansebygging som kjerneprinsipper
for organiseringen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at oppgaver
som hører til normal drift, blir gjennomført internt i sykehusene,
ikke ved bruk av fordyrende konsulenter.»
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre målene om
å øke antall ansatte som får tilbud om hele stillinger.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene går
foran i arbeidet for å sikre nok lærlingplasser, både for helsefag,
men også for alle andre relevante utdanninger.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer i tillegg følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at avgjørende driftsoppgaver
i sykehusene, for eksempel renhold, blir ivaretatt som intern drift
i stedet for å konkurranseutsette.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene fortsatt
ansetter folk i faste stillinger, for å sikre kompetanse og trygghet
til å varsle i sykehusene våre.»
Disse medlemmer viser
til at en enstemmig komité i Innst. 11 S (2014–2015) sa:
«(…) mener det er nødvendig at helseforetakene følger
de vedtatte retningslinjer for behandling av barn og unge med leppe-gane-spalte.»
Disse medlemmer viser videre
til svar fra Finansdepartementet på budsjettspørsmål 58 fra Sosialistisk
Venstrepartis finansfraksjon, der følgende meddeles:
«Helse Vest RHF legger til grunn at det kun skal være
medisinsk begrunnede ventetider for denne tjenesten og vil følge
opp dette i løpet av høsten 2015 for å sikre at Helse Bergen foretar
de omprioriteringer som må til for å få avviklet køen på en god
måte, og dermed sikre nok operasjonskapasitet.»
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at dette arbeidet sluttføres, slik at behandlingslinjen
følges fullt ut.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 innebærer
en styrking av de økonomiske rammene for helseforetakene, ved at blant
annet kap. 732 Regionale helseforetak, post 70 Særskilte tiltak
foreslås økt med til sammen 430 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til innledende merknader til rammeområde 15, og at Arbeiderpartiet
i sitt alternative budsjett har følgende satsinger på post 70:
kvalitetspakke til
sykehus, IKT, utstyr og nye behandlingsmetoder (250 mill. kroner)
kveldsåpne poliklinikker og ventetidsreduksjon (50
mill. kroner)
kompetansetiltak i sykehusene (15 mill.
kroner)
forskningsprogram for stamcellebehandling
for MS ved Haukeland (20 mill. kroner)
bedre kreftbehandling (10 mill. kroner)
flere turnusleger (40 mill. kroner)
medisinske undersøkelser Barnehusene (2
mill. kroner)
pasientsikkerhetsprogrammene (3 mill. kroner)
kvinner i fengsel – flere psykologstillinger
(5 mill. kroner)
satsing på psykisk studenthelse (5 mill.
kroner)
omstillingsprosjekt Rjukan (30 mill. kroner)
årsaksforskning til demens (10 mill. kroner)
forskning på persontilpasset medisin (16,5
mill. kroner)
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett legger til
grunn at midlene kan overføres post 72, 73, 74, 75, 76 og 77, og at
fordelingen skjer etter gjeldende fordelingsnøkler, i samråd med
helseforetakene.
Disse medlemmer viser til at
en av satsingene i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett er bedre
og tryggere kreftbehandling, og at Arbeiderpartiet går inn for å
bevilge 10 mill. kroner utover regjeringens forslag til dette formålet,
omtalt i innledende merknad.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innen revidert nasjonalbudsjett
2016 legge frem en opptrappingsplan for strålekapasiteten for kreftbehandling
i Norge.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
at MS-pasienter er en pasientgruppe som ofte opplever at sykdommen
medfører svært redusert livskvalitet, og at nye metoder for behandling
i beste fall kan være et kvantesprang for denne pasientgruppen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine innledende merknader, og at Arbeiderpartiet i sitt alternative
budsjett for 2016 går inn for å styrke tilbudet til denne pasientgruppen med
20 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 50 mill.
kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere et behandlingsbasert
forskningsprosjekt for MS-pasienter ved Haukeland universitetssykehus
og sørge for særskilt finansiering i revidert nasjonalbudsjett for
2016.»
Komiteen viser til
at spesialisthelsetjenesten fra 2016 skal ha hovedansvaret for å
gi tilbud til barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep,
samtidig som større kommunale overgrepsmottak videreføres gjennom
avtaler med de regionale helseforetakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at regjeringen
tar til orde for at sykehusene må sørge for å ha tilstrekkelig personell,
riktig kompetanse og god arbeidsdeling for å skape pasientens helsetjeneste. Flertallet deler
denne visjonen, men vil understreke at man i arbeidet for pasientens
helsetjeneste ikke må overse de minste og mest sårbare pasientene:
overgrepsutsatte barn. Flertallet mener at det i
den forbindelse trenges en betydelig styrking av den sosialpediatriske
kompetansen ved sykehusene, slik at barn som har behov for det,
får kompetent medisinsk undersøkelse ved mistanke om overgrep. Nasjonale
tall viser at bare om lag 20 prosent av barna som avhøres ved Barnehusene,
får medisinsk undersøkelse. Bekymringen for dette kommer fra flere
hold, blant annet fra Barneombudet og flere av Barnehusene. Flertallet vil
peke på at medisinsk undersøkelse kan være avgjørende for utfallet
i en sak der det er mistanke om overgrep. Derfor haster det med
å styrke denne kompetansen i alle helseforetakene.
Flertallet vil understreke at
det er regjeringen som i siste instans har ansvar for rettssikkerheten
til overgrepsutsatte barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
derfor må de regionale helseforetakene oppfinansieres,
slik at man kan bygge fagmiljøer som kan bistå barnehusene med nødvendige
medisinske undersøkelser for disse barna.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett styrker sykehusene
betydelig, og at det legges opp til flere medisinske undersøkelser
ved Barnehusene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, der den
rød-grønne regjeringen sørget for å legge inn en tydelig bestilling
til Helse Nord RHF om at sykestuene i Nord-Troms skulle ha fortsatt
finansiering over helseforetakets budsjett. Følgende formulering
i helsebudsjettet ble vedtatt av stortingsflertallet i budsjettbehandlingen
høsten 2013:
«Helse Nord RHF skal innenfor sine ordinære inntektsrammer
sikre fortsatt drift av sykestuene i Nord-Troms. Det legges til
grunn at Helse Nord RHF finansierer sykestuene i Nord-Troms på samme
måte som sykestuene i Finnmark.»
Disse medlemmer har med beklagelse
merket seg at nåværende regjering heller ikke i budsjettet for 2016
finner rom for denne viktige satsingen. Dokument 8:84 S (2014–2015),
jf. Innst. 376 S (2014–2015) som ble behandlet i Stortinget tidligere
i år, tok til orde for fortsatt støtte til sykestuene. Dette ble nedstemt
av regjeringspartiene og Venstre.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at sykestuene
i de fire kommunene i Nord-Troms – Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord
og Kvænangen – videreføres fra 1. januar 2016, ut fra en modell
som kommunene selv finner formålstjenlig, og som samtidig gir de beste
tjenestene til befolkningen i regionen.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
5 mill. kroner til sykestuene i Nord-Troms og Finnmark, herunder
3 mill. kroner til å opprettholde Skjervøy sykestue. Dette
medlem påpeker at sykestuene er et kvalitativt godt tilbud
for pasienter med lang vei til sykehus. Sykestuene har høy kvalitet
på kompetanse, støttefunksjoner, utstyr og bemanning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiets alternative budsjett for 2016 innebærer en
styrking av sykehusøkonomien med 1 mrd. kroner utover regjeringens
forslag. Dette medlem viser til Senterpartiets satsinger
innenfor bevilgningen til de regionale helseforetakene som skal
styrke det offentlige desentraliserte sykehustilbudet med likeverdig
beredskap i hele landet:
stamcellebehandling
og bygging av isolat Haukeland universitetssykehus (50 mill. kroner)
behandling hepatitt C (50 mill. kroner)
lysbehandling i distrikt (30 mill. kroner)
utdanningsstillinger lokalsykehus (50 mill.
kroner)
helsehjelp flyktninger (150 mill. kroner)
turnuslegestillinger (100 mill. kroner)
Telemedisin UiT (4 mill. kroner)
Tromsøundersøkelsen (7 mill. kroner)
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i tillegg til å foreslå en ekstra sykehusmilliard omprioriterer
midler til økt basistilskudd i regionale helseforetak
gjennom avvikling av kvalitetsbasert finansiering, fritt behandlingsvalg,
samt reversert dreining fra døgn- til dagbehandling i psykisk helsevern.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår å bevilge 30 mill. kroner til omstilling til Tinn kommune
som følge av nedleggelse av Rjukan sykehus over Klima- og miljødepartementets
budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår at kap. 732 post 70 reduseres med 25 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett for Sosialistisk Venstreparti, der sykehusene
styrkes med 760 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i innledende merknader i denne innstillingen og Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett for 2016, hvor det foreslås et løft på
om lag 26 mill. kroner til medisinsk forskning. Styrkingen av posten
tar sikte på utvidet forskningsinnsats innen persontilpasset medisin
og årsaker til demens. Disse medlemmer viser følgelig
til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 ville
medført at kap. 732 Regionale helseforetak, post 78 Forskning
og nasjonale kompetansetjenester ble styrket med tilsvarende beløp.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at offentlige, ideelle og private helsetjenestemiljøer skal utfylle
hverandre. Særlig etter helseforetaksreformen i 2002, hvor sykehusene
ble overført fra fylkene og til staten, har det vært en utvikling
med sentralisering av høyspesialiserte helsetjenester, nedbygging
av kapasitet i sykehus eid og drevet av ideelle aktører, samtidig
som kommunene i for liten grad har vært i stand til å etablere samarbeid
på tvers for å bygge opp en regional primærhelsetjeneste i takt
med endringer i sykehusene, i demografi og teknologiske endringer.
Det mest tydelige eksempelet på sviktende samhandling mellom stat
og kommuner er eierskap til og organiseringen av legevaktene, den eneste
nødetaten som ikke er uniformert og har egne utrykningskjøretøy.
427 kommuner holder seg med 191 legevakter, og av dem er 112 interkommunale. Hvis
liv og helse var et kriterium for inndeling av norske kommuner,
mener de selv åpenbart at kommunekartet ikke passer med terrenget.
Et annet eksempel på en skjevutvikling er at det i dag brukes 8 mrd.
kroner på forskning i sykehussektoren, aller mest ved universitetssykehusene
naturlig nok, mens det i liten grad brukes statlige forskningsmidler
i primærhelsetjenesten. Summen av dette er en helsesektor hvor spesialisthelsetjenesten
blir mer og mer spesialisert og sentralisert, mens primærhelsetjeneste blir
mer og mer fragmentert og kommer inn altfor sent til å drive reell
forebygging og tidlig, smart innsats. Dette medlem viser
i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett
for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås
å sette av 50 mill. kroner til å prøve ut forpliktende samarbeidsavtaler
(OPS) mellom staten og ideelle/private aktører særlig rettet mot
regioner utenfor de største byene og universitetssykehusene. Å redusere
køer kan være én oppgave, å samle krefter og kompetanse kan være
en annen, å skape mer regional dynamikk og utløse mer
innovasjon i helsesektoren kan være en tredje. Å ta i bruk og prøve
ut ny teknologi – eller rette mer oppmerksomhet mot kvinners bruk
av helsetjenesten – kan være en fjerde. Dette medlem mener
dagens strukturer og samarbeid er for statisk til å møte framtida.
I en framtid hvor mange eldre pasienter kommer til å være stedbundne
ute i distriktene, mens sentrale strøk skal møte en raskt voksende
yngre befolkning med andre behov, er det behov for at det finnes
en distribuert helsekompetanse over hele landet.
Dette medlem mener det er særlig
viktig å styrke innsatsen knyttet til de store folkehelseutfordringene.
Ved utgangen av 2013 mottok om lag 305 900 personer uføretrygd,
og om lag 63 prosent av de uføre var enten uføretrygdet på grunn
av en psykisk lidelse (102 400 personer) eller en muskel-skjelettsykdom
(89 900 personer). Dette medlem mener at det er behov
for økt kunnskap og tverrfaglig kompetanse innenfor muskel- og skjelettlidelser
og psykiske lidelser. Dette medlem viser i den forbindelse
til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik
det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å bevilge
15 mill. kroner til forskning knyttet til tverrfaglig forskning
og til tilrettelegging av kiropraktorutdanning i Norge. Muskel-
og skjelettlidelser beslaglegger sammen med psykiske lidelser flest
sengeplasser og er en hovedårsak til et stort sykefravær og uførhet.
Samlet utgjør disse lidelsene en stor samfunnsøkonomisk utfordring. Dette
medlem mener at økt oppmerksomhet på bedre folkehelsearbeid
og bedre forebygging på sikt vil redusere disse kostnadene betydelig og
frigjøre midler som kan brukes til andre gode formål.
Komiteen merker seg
at satsingen innen Nevroplan 2015 er avsluttet. Komiteen er
glad for at Hjernerådet er styrket i sitt arbeid med kroniske pasientgrupper
som lider av MS, Parkinson og epilepsi. Sykdom i hjernen rammer
én av tre nordmenn, og det er viktig med god diagnostikk, riktig
behandling og forskning på feltet. Komiteen ber departementet vurdere
utarbeidelsen av en overordnet strategi for å møte helseutfordringene
på dette området.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, der det settes av 5 mill.
kroner til utarbeidelse av ny nevroplan.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til ordningen
«Raskere tilbake», som har som mål å forebygge sykdom og uførhet.
Spesielt er det verdt å nevne det vellykkede prosjektet iBedrift.
Dette er et tverrfaglig rehabiliteringstiltak som rettes direkte
inn mot arbeidslivet, med tanke på å nå de arbeidstakerne som er
sykmeldt eller står i fare for å bli det. iBedrift bygger på tidlig intervensjon
overfor mennesker som har plager og lidelser som kan bedres helt
eller delvis gjennom systematisk forebyggende rehabiliteringsinnsats. Disse
medlemmer vil peke på at muskel- og skjelettplager og lettere
psykiske plager utgjør nesten 60 prosent av langtidssykmeldingene
i Norge, og at disse gruppene ser ut til å respondere svært godt
på iBedrifts metodikk. Disse medlemmer mener at den
form for samarbeid som iBedrift legger opp til, ser ut til å fungere
svært bra, med deltakelse fra både bedriftsledelse, arbeidstakere,
arbeidslivets organisasjoner og Nav. Disse medlemmer mener
dette er positivt, og at de metodene som prosjektet benytter bør
implementeres bredt i arbeidslivet. iBedrift tilbys blant annet
i regi av Sykehuset i Vestfold (SiV) og Universitetssykehuset i
Nord-Norge (UNN), i samarbeid med Nav.
Disse medlemmer viser til at
St. Olavs Hospital og NTNU siden 2010 har samarbeidet og fått etablert
Hysnes Helsefort som et høykompetent forskningslaboratorium
innen rehabilitering, arbeid og helse. Både det kliniske tilbudet
og forskningen har vakt oppsikt nasjonalt og internasjonalt. Dersom det
ikke sikres finansiering i statsbudsjettet for 2016, vil Hysnes
Helsefort måtte legges ned. Norge vil da miste et betydelig fagmiljø
innen arbeidsrettet rehabilitering og forskning, og muligheten til
å fortsette en tiltrengt kunnskapsutvikling reduseres betydelig. Disse
medlemmer viser til at til tross for at Norge har et høyt
sykefravær, finnes det lite forskningsbasert kunnskap om hva som
bidrar til at sykmeldte kommer tilbake i varig arbeid. Hysnes Helsefort
har blitt noe langt mer enn en vanlig arbeidsrettet rehabliteringsinstitusjon.
De fleste pasientene som deltar i rehabiliteringen, deltar også
i forskningsprosjekter. Det gir mulighet til å skaffe viktig kunnskap
om de største gruppene av sykmeldte og hvilken type rehabilitering
som kan hjelpe dem tilbake i arbeid. Dette er viktig for de sykmeldte
og deres familier, bedrifter og samfunnet. Disse medlemmer viser
til at Hysnes Helsefort i dag finansieres gjennom ordningen raskere
tilbake, og mener finansieringen bør opprettholdes til og med første
halvår 2017, når ytterligere forskningsresultater foreligger.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen finansiere videre
drift av Hysnes Helsefort innenfor bevilgningene til 'Raskere tilbake'
i statsbudsjettet for 2016, slik at driften er finansiert gjennom
hele året og første halvår 2017.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at dette har vært et kostbart
og tidkrevende prosjekt. Det er brukt over 220 mill. kroner på et
rehabiliteringstilbud som har gitt færre behandlingsplasser enn
annen bruk av pengene. Disse medlemmer viser til
at det er flere fagmiljøer som jobber med arbeidsrettet rehabilitering.
Det skjer ikke bare fagutvikling ved Hysnes Helsefort. Den nasjonale
kompetansetjenesten for arbeidsrettet rehabilitering i Rauland er
ett eksempel, i tillegg til alle de andre tiltakene innenfor Raskere
tilbake-ordningen i regi av regionale helseforetak. Disse
medlemmer viser til at det blir opp til Helse Midt-Norge
sammen med St. Olavs Hospital og NTNU å finne løsninger for hvordan
man eventuelt kan videreføre forskningen innenfor arbeidsrettet rehabilitering
etter at prosjektet ved Hysnes Helsefort avsluttes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg
at det i budsjettforliket mellom samarbeidspartiene ble kuttet 20 mill.
kroner til ordningen «Raskere tilbake» på kap. 605 post 70 i Arbeids-
og sosialdepartementets budsjett.
Disse medlemmer viser til høringsuttalelsen
fra MS-forbundet og at multippel sklerose (MS) er den vanligste
årsaken til sykdomsutløst uførhet hos unge voksne i Norge. MS er
en kronisk betennelsessykdom i hjerne og ryggmarg og starter vanligvis i
20–40-årsalderen. Sykdommen har ukjent årsak, og det er ingen helbredende
behandling. MS starter hos de fleste (ca. 8 prosent) med akutte
forverringsepisoder, kalt MS-attakk. Disse medlemmer viser
til at Nasjonal Kompetansetjeneste for MS er lagt til Haukeland
universitetssjukehus. Siden januar 2015 er det her etablert et midlertidig
nasjonalt tilbud om stamcelletransplantasjon mot MS. Det er utarbeidet nasjonale
kriterier for behandlingen, og behandlingssøknader blir vurdert
av en gruppe nevrologer fra alle helseregionene. Det anbefales at
pasienter med et aggressivt sykdomsforløp tross forebyggende behandling
bør tilbys stamcelletransplantasjon i Norge. I Sverige vil omtrent
50 MS-pasienter få slik behandling i 2015. I Norge tilsvarer dette
et årlig behandlingsbehov hos om lag 25 pasienter. Det er i Norge foreløpig
ikke satt av ressurser til dette. Disse medlemmer er
kjent med at mange personer med MS har reist til forskjellige land
for å foreta slik behandling, og støtter MS-forbundets anbefaling
om å opprette et klinisk forskningsprosjekt for om lag 25 pasienter
per år.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, som har lagt inn 50 mill.
kroner til dette formål i 2016. For å etablere et tilpasset stamcelletransplantasjonstilbud må
man budsjettere for utvidelse av isolatkapasiteten. Det er beregnet
at det er behov for 2 nye isolater, noe som vil nødvendiggjøre ombygging
av eksisterende sengepost ved Haukeland universitetssjukehus med
om lag 25 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 155,3 mill. kroner for
2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 154 mill. kroner.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at rehabiliterings- og habiliteringstjenestene er
koordinerte, tverrfaglige og målrettede. Komiteen er
videre opptatt av at tilbud om habilitering og rehabilitering gis
alle som trenger det, og at den enkelte i størst mulig grad skal
få mulighet til å oppleve mestring i livet sitt. Komiteen viser
i den forbindelse til Stortingets behandling av Meld. St. 26 S (2014–2015)
Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, jf. Innst. 40
S (2015–2016), der betydningen av rehabilitering i kommunene blir
grundig omtalt.
Komiteen mener oppbyggingen av
gode ergoterapitjenester går for sakte i kommunene, og ser frem
til at opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering legges
frem av regjeringen i 2016. Komiteen mener opptrappingsplanen
må ha oppmerksomhet på ansvarsavklaringen og samhandlingen mellom
kommunene og spesialisthelsetjenesten. Komiteen er
bekymret for at det ansettes for få ergoterapeuter i kommunene og
at litt over 100 kommuner ikke har ergoterapeut knyttet til sin
virksomhet. Komiteen mener det også er uheldig at
mange kommuner har lang ventetid for å få tjenesten, noe som kan
forverre en medisinsk tilstand og i verste fall føre til tilbakefall
og derigjennom ny behandling. Komiteen mener det
er stor samfunnsgevinst i å satse på god og effektiv rehabilitering,
og mener dette bør bli en selvfølgelig del av en helhetlig pasienttjeneste. Komiteen mener
det er helt avgjørende for å lykkes med rehabiliteringen, at den
er godt koordinert, tverrfaglig og målrettet, og at samhandlingen
mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten er mest
mulig sømløs.
Komiteen er særlig opptatt av
hverdagsrehabilitering, slik at alle uavhengig av alder eller diagnose
settes i best mulig stand til å mestre egne liv. Komiteen mener
det er sammenheng mellom omfanget av og kvaliteten på rehabilitering
på den ene siden, og sykefravær, uføretrygd og deltakelse i samfunnet
på den andre siden. Videre mener komiteen at en opptrapping
på rehabiliteringsfeltet er en riktig og selvfølgelig utvikling
ut ifra den kunnskapen vi har i dag om nødvendigheten av å behandle
hele mennesket. Komiteen mener at for å nå målsettingen
om å gi folk muligheter til å takle hverdagen, samt delta i arbeidslivet
helt eller delvis, må rehabiliteringstilbudet utvikles og styrkes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
nødvendig med større oppmerksomhet på tidlig innsats, kompetanseheving
og bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten
innenfor habiliterings- og rehabiliteringsfeltet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringspartiene i opposisjon signaliserte en storstilt satsing
på dette området. Disse medlemmer merker seg at mange
høringsinstanser har etterlyst denne satsingen. Bekymringene har
kommet både i forbindelse med Stortingets behandling av primærhelsemeldingen
og under høringene om statsbudsjettet for 2016. Her sier flere av
høringsinstansene at det er for svakt at regjeringen kun uttrykker
at «man tar sikte på å legge fram en opptrappingsplan (…)». I sitt
innspill til komiteens høring til statsbudsjettet sier Norsk Revmatikerforbund
(NRF) følgende:
«På tross av at det i Solberg-regjeringens plattform
framgår at man ønsker å etablere en slik opptrappingsplan, kan ikke
NRF se at dette prioriteres eller gjenspeiles i foreliggende statsbudsjett
gjennom avsatte midler.»
Disse medlemmer mener at regjeringen snarest
må konkretisere hvilke planer man har for habiliterings- og rehabiliteringsfeltet.
Den bebudede planen må etter disse medlemmers mening
omfatte både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og
særlig fokusere på samspillet mellom disse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, synes
det er gledelig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, som gjentatte ganger stemte ned forslag om en opptrappingsplan
for rehabilitering, nå synes å være positive til en slik plan. Flertallet ser
frem til fremleggelsen og behandlingen av planen så snart den er
ferdig utarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg for
øvrig at regjeringen viser til at det er sendt på høring et forslag
om fri rett til å velge behandlingssted for pasienter som trenger
spesialistrehabilitering. Disse medlemmer merker
seg videre at dette skal skje ut fra forslag i tråd med den rød-grønne
regjeringens initiativ i 2013 for rehabiliteringsfeltet, og at slike
valg skal skje innenfor rammen av offentlige institusjoner og private
som har avtale med det offentlige. Disse medlemmer er
fornøyd med at forslaget ikke skal ta utgangspunkt i regelverket
for fritt behandlingsvalg, men ut fra innretningen i fritt sykehusvalg,
som ble innført av Stoltenberg I-regjeringen i 2001.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at hverdagsrehabilitering
i forbindelse med eller etter sykdom gir mange økt mulighet til
å fungere bedre i dagliglivet og å kunne bo hjemme. Det er stor enighet
om at hverdagsrehabilitering gir store gevinster når det gjelder
økt livskvalitet og er samfunnsøkonomisk lønnsomt, likevel
er tilbudet for lite utbygd.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 30 mill.
kroner til hverdagsrehabilitering utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at habilitering/rehabilitering
også er et viktig tilbud i eldreomsorgen. Det må bli lettere tilgang
til fysioterapi og ergoterapi både i åpen omsorg og på institusjon.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets forslag om en ny tilskuddsordning for å fremme
målet om en times aktivitet hver dag på sykehjem, som skal kunne
brukes til å få flere fysioterapeuter og ergoterapeuter på sykehjem.
Dette medlem viser videre til
Helsedirektoratets utredning av offentlig spesialistgodkjenning fra
2012, der offentlig spesialistgodkjenning anbefales for fysioterapeuter
med videreutdanning innen manuellterapi og psykomotorisk fysioterapi. Dette medlem mener
offentlig spesialistgodkjenning for disse to gruppene må kunne anses
som ferdig utredet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi fysioterapeuter med
videreutdanning innen manuellterapi og psykomotorisk fysioterapi
offentlig spesialistgodkjenning innen utgangen av 2016.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
man bør gi større oppmerksomhet til habiliteringsfeltet. Ikke minst
er det viktig å styrke tilbudet til barn og unge, slik at de som
trenger det kan ha best mulig utbytte og tidlig oppnå mulig forbedring.
Det er viktig å fortsette med både utviklingsprosjekter og permanente
tilbud til denne gruppen, med særlig fokus på tidlig innsats, kompetanseheving
og bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.
Disse medlemmer registrerer at
brukerne og deres familier må forholde seg til et komplekst og sammensatt
hjelpeapparat. Derfor er det viktig med god samhandling mellom alle
berørte instanser i kommunen, og at koordinator er på plass slik
at brukere med store behov og deres pårørende sikres tett og samordnet
oppfølging.
Disse medlemmer vil peke på at
det mange steder gjøres et godt arbeid på habiliteringsfeltet, men
at tilbud og oppfølging varierer i for sterk grad.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Stortinget nylig har behandlet Meld. St. 26 (2014–2015)
Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, en melding som
setter pasientenes behov i sentrum for utvikling og endring av helse-
og omsorgstjenesten i kommunene, og som skal følge opp samhandlingsreformen
på flere felt i kommunehelsetjenesten. Flertallet viser
til at både kommunene og spesialisthelsetjenesten har ansvar for
habiliterings- og rehabiliteringstjenester til barn, unge og voksne
med nedsatt funksjonsevne, og at rehabilitering vil være en viktig del
av det videre arbeidet med å skape en god primærhelsetjeneste.
Flertallet viser til at god rehabilitering
ofte er avgjørende for å kunne mestre egen hverdag, og minner om
at vi i Norge er flinke til å redde liv, men ikke like flinke til
å hjelpe folk tilbake til å kunne leve verdige liv. Til tross for
at det har vært gjentatte tverrpolitiske ønsker over år om å løfte
habiliterings- og rehabiliteringsfeltene, opplever vi dessverre
fremdeles at mange ikke får den hjelpen de trenger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
til sine merknader under kap. 732 Regionale helseforetak, post 79
Raskere tilbake, og vil understreke betydningen av at det legges til
rette for et nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet og mellom
arbeidsplass og ansatte for å få til god rehabilitering. Disse
medlemmer vil peke på at psykiske lidelser og muskel- og
skjelettplager er de to viktigste årsakene til sykefravær og uføretrygd.
Samtidig viser det seg at med rehabilitering og tilrettelegging
kan langvarig sykmelding unngås og den enkeltes arbeidsevne bli
aktivisert. Disse medlemmer mener det er viktig å
lære av gode, virksomme tiltak for å finne riktige løsninger, og
vil særlig vise til det vellykkede rehabiliteringsprosjektet iBedrift,
som omtales i disse partienes merknader til dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er derfor tilfreds med at regjeringen nå jobber med en opptrappingsplan
for habilitering og rehabilitering, i tråd med samarbeidsavtalen. Flertallet ser
det også som svært viktig at planen skal bidra til at ansvarsfordelingen
mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten blir tydeligere, og
at den skal ha et klart fokus på at samhandlingen mellom de to må
bli bedre.
Flertallet viser videre til at
mange kommuner mangler grunnleggende basiskompetanse for å kunne gi
et godt habiliterings- og rehabiliteringstilbud, og at ventetiden
er lang hos fysioterapeut, og særlig hos fysioterapeut med spesialisert
kompetanse. Flertallet mener derfor det er nødvendig
å tydeliggjøre kommunenes plikt til å sikre at kapasiteten er tilstrekkelig,
og er glad for at regjeringen skal foreslå å lovfeste kommunal plikt
til både fysioterapeut og ergoterapeut.
Flertallet ser frem til at opptrappingsplanen for
habilitering og rehabilitering blir lagt frem for Stortinget i løpet
av 2016, men vil samtidig poengtere at eksisterende tilbud i spesialisthelsetjenesten ikke
må trappes ned før god og tilstrekkelig kompetanse er bygget opp
i kommunene.
Flertallet viser til budsjettforliket
mellom de fire partiene hvor det er enighet om at Dødehavsklinikken
skal vurderes som behandlingssted av henvisende leger på lik linje
som alle andre behandlingsreiser til utlandet. Dødehavsklinikken
må tilfredsstille faglige krav, jf. omtale i Prop. 1 S (2015-2016).
Flertallet viser til at det ikke
er helt samsvar mellom finansinnstillingen og denne innstillingen, og
understreker at det er dette som er gjeldende.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å øremerke 10 mill. kroner så revmatikere, KOLS-pasienter og andre
kronikere kan få støtte til behandlingsreiser til Dødehavsklinikken.
Det foreslås bevilget 165,1 mill. kroner for
2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 162,1 mill. kroner.
Komiteen viser til
at formålet med bevilgningen er å ivareta særskilte utviklingsbehov
innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Komiteen er derfor tilfreds med
at de regionale helseforetakene for å vinne erfaringer innen 1. juni 2016
skal ha etablert en enhet ved DPS for medikamentfri behandling/nedtrapping
av medikamentell behandling. Komiteen merker seg
også at RHF-ene skal sørge for skriftlig avtale med brukerorganisasjonene
innen 1. mars 2016 om hvordan et medikamentfritt tilbud skal tilrettelegges,
dvs. en rammeavtale for videre lokalt arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er et mål
at tjenesten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
skal være samordnet og tilpasset pasienten og fortrinnsvis
tilbys nær pasientens bosted. Dette krever gode rutiner for samarbeid
med kommunen før, under og etter behandling. Det er nødvendig med
en styrking av distriktspsykiatriske sentre (DPS) med en videre
utvikling av økt tilgjengelighet og beredskap gjennom døgnet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
imot å overføre DPS til kommuner, slik regjeringen og støttepartiene
ønsker. Disse medlemmer mener oppbyggingen av et
fungerende og faglig forsvarlig psykiatrisk helsetilbud i spesialisthelsetjenesten
er kommet godt i gang, og det er uklokt å bryte utviklingen med
dagens ordning. En overføring til kommunene vil ikke bedre samhandlingen,
bidra til mer koordinerte tjenester eller bedre ressursutnyttelsen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, minner igjen om
at en overføring av DPS til kommunene handler om et prøveprosjekt
der de regionale helseforetakene fortsatt skal ha sørge for-ansvaret.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at i Senterpartiets forslag om ny styring av sykehusene vil
foretaksmodellen erstattes av en forvaltningsmodell underlagt folkevalgt
styring, der staten beholder eierskapet av sykehusene, og der de
regionale foretakene erstattes av regionale sykehusstyrer der flertallet
av medlemmene er valgt av og blant fylkestingets medlemmer. Disse
regionale sykehusstyrene får i en slik modell også ansvaret får
DPS-ene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til innspill fra bruker-
og pårørendeorganisasjoner som representerer personer som tidligere
har vært utsatt for tvang innen psykisk helsevern, og som tydelig
etterlyser arbeidet med medisinfrie tilbud og bedre aktivitetstilbud
i institusjon. Flertallet mener det er viktig at
regjeringen følger opp arbeidet med å etablere medisinfrie alternativ
innen psykisk helsevern og bedrer aktivitetstilbudet. Flertallet er
også opptatt av at regjeringen følger opp arbeidet med å redusere
bruken av tvang. Tvang må problematiseres i utdanningsmiljøene og
i institusjonene innen psykisk helsevern.
Komiteen viser til
at dagens regelverk inneholder flere regelsett som regulerer bruk
av tvang i helse- og omsorgssektoren, og at Helse- og omsorgsdepartementet
har igangsatt et arbeid med å vurdere dagens tvangsregelverk. Komiteen viser
videre til Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester
(2012–2015). Styrking av arbeid med redusert og riktig tvang skal
videreføres. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere hvordan
dette bør gjøres når tiltakene i nåværende strategi er fullført. Til
nå er 11 av 15 tiltak gjennomført. De øvrige skal sluttføres i løpet
av 2016.
Komiteen viser til
at bevilgningen i denne posten dekker ordinære utgifter til kontrollkommisjonene
innen psykisk helsevern. Kontrollkommisjonene ivaretar rettssikkerheten
til pasienter i møte med psykisk helsevern og er klageinstans for
de fleste vedtak etter psykisk helsevernloven. Antall klagesaker
er økende. I nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester
(2012–2015) skal kommisjonenes arbeid kvalitetssikres, og mer enhetlig
nasjonal praksis oppnås. Det gjenstår ferdigstillelse av opplæringsprogram
for kontrollkommisjonenes medlemmer.
Komiteen viser til
at den nasjonale strategien for økt frivillighet i psykiske helsetjenester
skal understøtte arbeidet i tjenesten for redusert og riktig bruk
av tvang i psykisk helsevern. Hovedprioriteringen for siste del
av strategiperioden er å ferdigstille tiltakene. Videre skal bevilgningen
finansiere utarbeidelse og implementering av faglige retningslinjer og
utviklingsarbeid innenfor rusområdet og psykisk helsevern, samt
oppfølgingstiltak på andre områder
Komiteen viser til særskilte
oppfølgingstiltak av utilregnelige lovbrytere. For å forebygge vedvarende
og samfunnsskadelige kriminelle handlinger begått av utilregnelige
personer, ble Helsedirektoratet gitt i oppdrag å etablere et pilotprosjekt.
Rapport vil foreligge våren 2016.
Komiteen viser til
at bevilgningen bl.a. har dekket utgifter til gjennomføring av tvungent
psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket. Fra
og med 2016 foreslås det at utgiftene til dette formålet skal dekkes
av de regionale helseforetakene. Bevilgningen på posten skal i det
videre dekke utgifter ved hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige
psykiske lidelser og hjemhenting fra utlandet av norske borgere
med alvorlige psykiske lidelser.
Komiteen viser til
at fagenheten for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere
er lagt til Helse Midt-Norge. Utgifter til drift og videre investeringer
dekkes særskilt over denne posten. Fagenheten inngår avtaler
med berørte bostedskommuner om at en del av særreaksjonen kan gjennomføres
der, når hensynet til den domfelte tilsier det og sikkerhetshensyn
ikke taler mot.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det som følge av budsjettforliket mellom de fire partiene
er enighet om å overføre 10 mill. kroner til kap. 765 post 72 Frivillig
arbeid mv. Flertallet foreslår dermed at bevilgningen
på kap. 734 post 71 reduseres med 10 mill. kroner.
Komiteen viser til
prosjekt vedrørende organisering av rettspsykiatrien. For å sikre
et tilstrekkelig erfaringsgrunnlag før modellen som er under utprøving,
evalueres, forlenges prosjektet til utgangen av 2016.
Komiteen viser til at bevilgninger
på denne posten også har gått til forskning og kunnskapsutvikling
innenfor rammen av Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske
helsetjenester (2012–2015). Det har blant annet blitt gitt tilskudd
til å arbeide planmessig med å bidra til å redusere bruk av tvang.
Komiteen viser også til forslaget
om en videreføring av forsknings- og fagutviklingsprosjekt i det nyetablerte
nasjonale kompetansenettverket innenfor sikkerhets-, fengsels- og
rettspsykiatri. Behandling og oppfølging av personer med alvorlige
psykiske lidelser som begår kriminelle handlinger, stiller særlig krav
til kompetanse.
Komiteen viser til at tilskudd
til Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) og til forsknings-
og utviklingsprosjekt knyttet til fysisk aktivitet i rehabilitering
av rusavhengige og psykisk syke, foreslås videreført i 2016.
Det foreslås bevilget 273,9 mill. kroner for
2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 240 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til forslaget om å øke bevilgningen med 12,5 mill. kroner til dekning
av flyttekostnader, 8 mill. kroner til nytt system for bivirkningsovervåking,
5,6 mill. kroner til implementering av ny forordning om klinisk
utprøvning, 4 mill. kroner til registrering av homøopatiske legemidler,
og 5 mill. kroner til styrking av arbeidet med vurdering av legemidler
i Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.
Komiteen mener målet for legemiddelpolitikken
må være riktigst mulig legemiddelbruk, at legemidler skal brukes
riktig – både medisinsk og økonomisk – og at pasienter skal ha lik
tilgang til sikre og effektive legemidler, uavhengig av betalingsevne. Komiteen viser
ellers til at ev. nye føringer for legemiddelpolitikken vil komme
gjennom Stortingets behandling av legemiddelmeldingen i 2016.
Statens legemiddelverk er det nasjonale forvaltnings-
og tilsynsorgan på legemiddelområdet og skal bidra til at målene
for legemiddelpolitikken og refusjonsområdet blir oppfylt. Komiteen viser
til at antall preparater med markedsføringstillatelse på det norske
markedet er firedoblet de siste ti årene. Antall apotek har i samme
periode økt betydelig. Samtidig er forfalskede legemidler blitt
en stadig større trussel. Feilbruk av legemidler og uønskede bivirkninger
er stadig et stort helseproblem. Videre ser komiteen at
det er behov for å overvåke legemiddelforsyning og -distribusjon
særskilt for å unngå mangelsituasjoner. Komiteen mener
dette viser behovet for et kompetent organ til å forvalte legemiddelpolitikken.
Komiteen mener bedre ressurser
og en styrking av gjennomføring av metodevurderinger knyttet til
system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten,
er viktig for å redusere behandlingstiden ved innføring av nye legemidler
i spesialisthelsetjenesten.
Det foreslås bevilget 80,5 mill. kroner for
2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 75,5 mill. kroner.
Komiteen merker seg
at bevilgningen til kompetansenettverk for legemidler til barn foreslås
videreført med 6 mill. kroner. Komiteen mener tverrfaglig
samarbeid om pasientsikkerhet, kompetanseheving, kunnskapsformidling,
samt vitenskapelig kompetanse og kunnskapsoppsummering innen dette,
er viktig for å sikre god legemiddelbehandling til barn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til vedtak i Stortinget om å åpne for
nettapotek i Norge og ser frem til snarlig realisering av dette
tiltaket.
Komiteen ber regjeringen
følge utviklingen i antall apotek og ordningen med fraktrefusjon
for legemidler i lys av den kommende nettapoteketableringen i Norge.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at netthandel er
en naturlig del av hverdagen til svært mange mennesker, og mener
det ikke er unaturlig at også apotektjenester kan håndteres slik. Disse
medlemmer klarer imidlertid ikke å se at konsekvensene nettapotek
vil få for tilgjengelige tjenester i distriktene er utredet godt
nok, og er bekymret for at en kan få en situasjon der viktig hjelp
blir mindre tilgjengelig enn i dag. Disse medlemmer mener
regjeringen har ansvar for å sikre hele befolkningen likeverdig
tilgang på legemidler.
Komiteen mener riktig
og produsentuavhengig legemiddelinformasjon er viktig. Regionale
legemiddelinformasjonssentre (Relis) dekkes gjennom kap. 751 post
70 og er viktige aktører i dette arbeidet; de gir gjennom sin spørsmål-
og svartjeneste informasjon om legemiddelbruk, driver bivirkningsovervåkning
og svarer på spørsmål om legemiddelbruk tilpasset den enkelte pasient.
Relis har også en viktig rolle i bivirkningsovervåkingen
ved at de mottar bivirkningsmeldinger, vurderer årsakssammenhenger
og gir tilbakemeldinger til legene. Sammen med bivirkningsrapportering fra
EU-landene gir dette grunnlag for oppdatert informasjon om legemidler. Komiteen mener
det er riktig at dette arbeidet styrkes gjennom å øke bevilgningen
med 2,9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er bekymret over økningen i
bruk av reseptfrie smertestillende legemidler som ikke kan forklares
med økt sykdom. Særlig bekymringsfull er økningen og sannsynlig
feilbruk av reseptfrie smertestillende legemidler blant ungdom. Disse
medlemmer mener derfor det er svært uheldig når regjeringen
har opphevet reklameforbudet mot reseptfrie legemidler i TV. Disse
medlemmer viser til Dokument 8:125 S (2014–2015) der det
foreslås å gjennomføre en informasjonskampanje som ledd i et holdningsskapende
arbeid, særlig rettet mot ungdom, med klare målsettinger om å sikre
rett bruk av smertestillende legemidler, å innføre en nasjonal kartlegging
av overdoser knyttet til bruk av smertestillende legemidler, å igangsette
en faglig uavhengig evaluering av LUA-ordningen og ikke tillate
TV-reklame for reseptfrie legemidler.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at eldre over 65 år har det høyeste forbruket av legemidler,
mange bruker flere legemidler samtidig og har flere sykdommer. Dette
øker risikoen for feilbruk. En doktorgradsstudie i 2012 viste at
én av tre på sykehjem var feilmedisinert. Senterpartiet ønsker å
styrke kvaliteten i legemiddelhåndteringen i kommunene. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett,
der det foreslås 15 mill. kroner til legemiddelgjennomgang og styrket
farmasøytkompetanse i kommunal helse- og omsorgstjeneste og 5 mill.
kroner til Medisinstart, eller oppstartsveiledning.
Det foreslås bevilget 5 711,1 mill. kroner for 2016,
jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 4 599,7 mill. kroner.
Komiteen vil peke
på at et hovedmål for omsorgsfeltet er å sikre helhetlige, likeverdige
og individuelt tilpassede tjenester. Disse må ha god kvalitet og
det må være tilstrekkelig kapasitet så den enkelte får tjenester
på riktig omsorgsnivå. Det er et mål at tjenestene skal legge til
rette for mestring, selvstendighet og verdighet for pleietrengende.
Kommunene har fått en rekke nye oppgaver de siste årene, og det er
viktig at kommunene sikres gode rammevilkår som følge av et større
ansvar for sine innbyggere, jf. Innst. 212 S (2009–2010) og St.meld.
nr. 47 (2008–2009) om samhandlingsreformen.
Komiteen viser til at den største
veksten i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene de siste årene
har vært i hjemmetjenestene.
Komiteen viser til at regjeringen
vil etablere en trygghetsstandard for sykehjem, og imøteser at krav
til generell bemanning, legedekning og større grad av flerfaglighet
inkluderes som en del av dette måleverktøyet, og som følge av oppfølging
av Meld. St. 26 (2014–2015) og Innst. 40 S (2015–2016).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Stortinget nylig har behandlet Meld. St. 26 Fremtidens
primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Meldingen, som fikk bred
tilslutning i Stortinget, beskriver regjeringens nye og forsterkede
tiltak for å styrke kapasitet, kvalitet og kompetanse i sykehjem,
hjemmetjenester og dagaktivitetstilbud. Flertallet viser
til at regjeringen allerede har styrket investeringstilskuddet til heldøgns
omsorgsplasser og bevilget økte midler til kompetanseutvikling.
I tillegg vil regjeringen i samarbeid med KS utarbeide en plan som
bygger på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns plasser
i sykehjem og omsorgsboliger, etablere en forsøksordning med statlig
finansiering av omsorgstjenestene, bidra til spredning av forebyggende
hjemmebesøk for eldre, lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg, utarbeide
en ny Demensplan 2020 sammen med brukere og pårørende og etablere
et kvalitetsutviklingsarbeid for sykehjem.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser
behovet for å utrede en bemanningsnorm for antall ansatte og for
legedekning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Samtidig understreker dette
medlem at det er avgjørende å sikre at etableringen av bemanningskrav
i institusjonene ikke forårsaker vridninger i bemanningen over til
institusjonsbasert pleie, fra en allerede utsatt hjemmetjeneste.
Komiteen viser til
at antall legeårsverk i sykehjem lenge har vært for lavt. Det er
allikevel positivt at det har skjedd en økning. For få år tilbake
fikk eldre i sykehjem i gjennomsnitt bare 18 minutter legetid pr.
uke. I dag er dette økt til 29,4 minutter per uke. Økningen har
skjedd etter at kommunene ble pålagt å etablere en lokal norm utfra
lokale forhold og behov. Komiteen mener etableringen
av et eget kompetanseområde for alders- og sykehjemsmedisin har
vært svært positiv. Dersom kommuner, ev. gjennom interkommunalt
samarbeid, ansatte sykehjemsleger i større stillingsbrøker eller
i full tid, ville det legge til rette for at flere leger videreutdannet
seg innen alders- og sykehjemsmedisin.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Venstre mener at kommunene selv er best
egnet til å fordele ressursene på en faglig god måte. Behandlings-
og omsorgsbehovet varierer fra person til person og er kontinuerlig
i endring. En fast bemanningsnorm vil ikke sikre en rettferdig fordeling
av ressursene og gi et likeverdig tilbud som tar utgangspunkt i
den enkeltes behov.
Disse medlemmer mener kommunene
trenger bedre styringsdata for å gi riktig ressursinnsats, for å
være i stand til å prioritere, få kunnskap om utvikling og få effekt
av forebygging og behandling. Helsedirektoratet har helt siden 2009
arbeidet med kvalitetsindikatorer for pleie og omsorg. Regjeringen må
prioritere arbeidet med å få frem sentrale kvalitetsindikatorer
som tar utgangspunkt i de faglige retningslinjene, som er brukervennlige
og som kan gi nyttig informasjon til forbedringsarbeid. Det er uklart
om regjeringens forslag til trygghetsstandard bygger på det mandatet
som Helsedirektoratet fikk i 2009. All unødvendig rapportering må
fjernes. Iplos er et eksempel på et nasjonalt register for de kommunale
omsorgstjenestene som kun kan brukes som aggregerte data nasjonalt
og ikke som et forbedringsverktøy på institusjonsnivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at regjeringen vil innføre
kvalitetsindikatorer for omsorgssektoren, bl.a. basert på bruker-
og pårørendeerfaringer. Helsedirektoratet har ansvaret for å utvikle
et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenestene. Flertallet viser
til at det i dag finnes 13 nasjonale kvalitetsindikatorer innen
kommunale helse- og omsorgstjenester. Av disse er fire av indikatorene
for omsorgssektoren. Flertallet viser til at det
er et stort behov for nye indikatorer. Helsedirektoratet er i gang
med å utvikle nye indikatorer og har også fått i oppdrag å utvikle
bruker- og pårørendeundersøkelser som metode for å få kunnskap om
brukeropplevd kvalitet i tjenesten. Målet er å etablere en nasjonal
bruker- og pårørendeundersøkelse. Dette arbeidet skal sees i sammenheng
med utvikling av en trygghetsstandard i sykehjem.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at myndighetene i St.meld. nr.
25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening, varslet en økning
i antall legeårsverk i sykehjem med minst 50 prosent frem mot 2010.
Den nasjonale målsettingen ble nesten nådd, ettersom antallet legeårsverk
økte med om lag 47 prosent i perioden. Disse medlemmer mener at
der satsingen var vellykket, skyldtes det blant annet at kommunene
i 2007 fikk i oppgave å vedta egne bemanningsnormer, og at Legeforeningen
laget forslag til bemanningsnorm som av flere ble brukt som veiledende. Disse
medlemmer viser også til at det har fungert godt med egne
tilskuddsordninger for å få opp antallet innenfor bestemte faggrupper;
tilskudd til ansettelse av psykologer er eksempel på dette. Disse
medlemmer er også opptatt av at en eventuell norm ikke i
praksis skal fungere som en minimumsnorm og dermed standardisering
av tilbud der det kan være gode faglige begrunnelser for ulikheter
mellom kommuner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
påpeke at bemanningsnormer nå diskuteres og utredes på flere sentrale
felt i kommunene, blant annet i barnehager, skolehelsetjenesten
og i eldreomsorgen. Dette medlem mener det er behov
for en overordnet debatt om innføring av forpliktende bemanningsnormer
på alle felt, og at dette er det virkemiddelet som er nødvendig
for å styrke de ulike tjenestene. Dette medlem vil
understreke at innføring av normer forutsetter at kommuneøkonomien styrkes
tilsvarende.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å bevilge 500 mill. kroner for å få på plass flere leger i helse-
og omsorgsinstitusjonene i kommunene. Dette medlem viser
til at legedekningen må økes for å sikre den enkelte tilstrekkelig
tilsyn og oppfølging av lege. Ifølge Senter for alders- og sykehjemsmedisin
(2014) er legedekningen på sykehjem ett legeårsverk per 130 pasienter i
gjennomsnitt, mens det i sykehusene er én lege per 1,3 pasienter.
Dette til tross for at kommunene tar imot flere pasienter, og det
på et stadium hvor de er sykere enn de tidligere var når de ble
sendt til hjemkommunen. Pasientene på sykehjem har i gjennomsnitt
5–6 akutte og kroniske sykdommer, og om lag 60 prosent lider av
kroniske smerter. 80 prosent av sykehjemsbeboerne har en demenssykdom
og har behov for spesiell tilpasning av tilbudet. På grunn av manglende
oppfølging og ressurser i kommunen og i den enkelte institusjonen,
går mange lenge før de diagnostiseres. Dette medlem påpeker
at dette handler om et likeverdig og verdig omsorgstilbud over hele
landet. Dette medlem viser til at en slik satsing
i praksis kan bety 500 nye stillinger i kommunene. Mange steder
vil det kunne bety flere heltidsstillinger på sykehjemmene. Dette
medlem påpeker at Legeforeningens forslag til norm for legedekning
ligger til grunn for forslaget. Bevilgningen på 500 mill. kroner
vil kunne tilrettelegge for å innfri Legeforeningens bemanningsnorm
for legedekning ved en opptrapping over 3 år, men med forbehold
om at en slik bemanningsnorm ikke er statisk, men må tilpasses de
ulike behovene til pasientene i ulike kommuner. Dette medlem viser
til at økt legedekning vil kunne sikre jevnlig medikamentgjennomgang,
og påpeker at feilmedisinering og overmedisinering er en utfordring
som må tas på ramme alvor, særlig i en situasjon hvor sykehjemspasienter har
et mer sammensatt sykdomsbilde enn tidligere. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor Kristelig Folkeparti
ber regjeringen lovfeste medikamentgjennomgang ved alle sykehjem.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti
og Venstre, foreslås at det skal fastsettes regler for medikamentgjennomgang
ved alle sykehjem.
Komiteen viser til
Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen, som skal behandles
i Stortinget i 2016. I denne foreslår regjeringen å forskriftsfeste
en plikt for kommunene til å sørge for systematiske legemiddelgjennomganger
for pasienter på sykehjemmene de har ansvar for. Komiteen mener dette
tydeliggjør at arbeidet med implementering av legemiddelgjennomgang
i sykehjem og hjemmetjeneste skal prioriteres. Komiteen viser
videre til at det pågår et arbeid i Helsedirektoratet med å utvikle kvalitetsindikatorer
for kommunale helse- og omsorgstjenester, hvor legemidler er et
prioritert område.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet styrker kommunesektoren med 6 mrd. kroner i
partiets alternative budsjett, og at dette vil gi kommunene betydelig
økte muligheter til å prioritere de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 200 mill. kroner
til en tilskuddsordning for sykehjem som lager en plan for én times
aktivitet hver dag. Som for barn og ungdom i skolen vil dette
medlem foreslå at det settes et mål om at eldre på sykehjem
får tilbud om én times aktivitet hver dag, tilpasset den enkeltes
funksjonsnivå. Flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører,
musikkterapeuter og frivillige er viktig for å realisere en slik
satsing.
Senterpartiet vil forebygge feilernæring og
feilmedisinering i helse- og omsorgstjenestene og foreslår å gjeninnføre
og styrke tilskuddsordningen for mat, måltid og ernæring (20 mill.
kroner). Eldre over 65 år har det høyeste forbruket av legemidler,
mange bruker flere legemidler samtidig og har flere sykdommer. En
doktorgradsstudie i 2012 viste at 1 av 3 på sykehjem var feilmedisinert.
Senterpartiet ønsker å styrke kvaliteten i legemiddelhåndteringen
i kommunene og foreslår 15 mill. kroner til styrket farmasøytkompetanse
i kommunal helse- og omsorgstjeneste og 5 mill. kroner til Medisinstart,
eller oppstartsveiledning. Både i forebygging og helsefremmende
aktiviteter og i helse- og omsorgstjenesten er frivillige og pårørende
avgjørende for lokalsamfunnene. Senterpartiet vil øke støtten til
dette arbeidet med 53 mill. kroner utover regjeringens satsing,
i dette ligger en økning i støtten til pårørendeprogrammet med 10
mill. kroner. Senterpartiet foreslår i tillegg å bevilge 10 mill.
kroner utover regjeringens satsing til den kulturelle spaserstokken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det er tid for å tenke nytt om kvalitet i omsorgstjenestene. Over
år har mange av tjenestene blitt mer og mer preget av stoppeklokker
og overdreven detaljstyring. Det er tid for en grunnleggende tillitsreform
for omsorgstjenestene.
Disse medlemmer mener en tillitsreform må
bygge på at ansatte kan utvikle gode og fornuftige løsninger for
utforming av tjenestene, i samarbeid med brukere og pasienter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det innføres
tre viktige tiltak for bedre omsorgstjenester og mer kvalitet for
våre eldre.
Dette medlem viser til at i Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett foreslås en tillitspott på 100
mill. kroner som kommuner som vil innføre ordninger med tillitsbasert
omsorg til beste for våre eldre, kan søke på.
Dette medlem vil videreføre viktig
arbeid for å sikre heltid og redusere sykefravær i omsorgen gjennom
økt grunnbemanning på sykehjem. Til dette formålet er det satt av
50 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.
Dette medlem mener de aller sykeste
som trenger omsorgstjenester i hjemmet, trenger ekstra frihet. Dette
medlem mener det er tid for å innføre en ordning med klippekort,
der de største brukerne av hjemmetjenester får en halvtime ekstra
i uken til fri anvendelse. Det er dette medlems syn at
muligheten til en tur i parken, til å gå på kafé en sjelden gang
eller bare litt ekstra tid til å ta en prat er avgjørende for et
godt liv. Dette medlem mener det er tid for å se
at nødvendig omsorg er noe mer enn bare helt grunnleggende hygiene
og ernæring; det handler også om god livskvalitet.
Komiteen viser til
at det foreslås bevilget 134,3 mill. kroner over denne posten. Komiteen viser
til at regjeringen viderefører økningen på 10,8 mill. kroner til
aktivitet ved seniorsentrene, vedtatt ved behandlingen av revidert
nasjonalbudsjett for 2015, jf. Innst. 360 S (2014–2015). Komiteen vil understreke
viktigheten av å tilrettelegge for gode møteplasser mellom seniorer
og på tvers av generasjoner, og betydningen av å styrke tilbudet
om aktivitet og kultur til eldre. Komiteen viser
til at seniorsentre og andre lignende tilbud er tiltak
som virker helsefremmende og forebyggende. Komiteen understreker
viktigheten av å forebygge og bekjempe ensomhet blant eldre, og
peker på frivillige og ideelle organisasjoner som viktige bidragsytere
i dette arbeidet.
Komiteen påpeker at
det var en viktig milepæl da rettighetsfesting av ordningen med
brukerstyrt personlig assistanse (BPA-ordningen) trådte i kraft fra
1. januar 2015. Komiteen viser til innspillet til komiteens
høring fra Norges handikapforbund (NHF) som etterlyser rundskrivet
om rettighetsfestingen av BPA-ordningen. NHF er bekymret for at kommunene
tolker hovedprinsippene i BPA ulikt og at de utarbeider egne retningslinjer
som er i strid med regelverket. Blant annet vises det til at studenter
har måttet avslutte sin utdanning grunnet manglende assistanse. Komiteen understreker
viktigheten av at retten til BPA ikke svekkes i noen kommuner som følge
av uriktig tolkning av regelverket. Komiteen støtter
kravet fra NHF og ber regjeringen sørge for at rundskrivet sendes
til kommunene så raskt som mulig.
Komiteen viser til at ordningen
med BPA ble rettighetsfestet fra 1. januar 2015, og at kommunene får
styrket sine frie inntekter med 205 mill. kroner i 2016 for å gjøre
ordningen tilgjengelig for innbyggere med behov. Komiteen viser
videre til stimuleringstilskuddet som ble etablert i 1994. Kompetansetilskuddet
skal legge til rette for at kommunene setter i verk kompetansehevende
tiltak og nybrotts- og utviklingsarbeid i omsorgstjenestene ut fra
lokale forutsetninger og behov. Det skal prioriteres midler til opplæring
knyttet til BPA. Komiteen imøteser også rundskrivet
fra Helsedirektoratet som har til formål å gjøre lovbestemmelsen
om BPA mer tilgjengelig for brukerne, kommunene og andre som skal
anvende lovverket, og bidra til å gi økt rettssikkerhet og god praksis.
Komiteen er bekymret for at uklarhet
om tolking av regelverket og utforming av tjenester til mennesker
med store hjelpe- og omsorgsbehov, kan føre til at noen ikke får
det tilbudet de har krav på. Komiteen vil peke på
at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et viktig verktøy for
at slike brukere kan ha en god og aktiv hverdag, ut fra den enkeltes forutsetning.
Det er derfor viktig at man følger implementering av tilbudet om
BPA i kommunene tett, slik at brukerne sikres et godt og likeverdig
tilbud, uavhengig av bosted. Det er etter komiteens mening
særlig viktig at reglene som utløser retten til BPA er utformet
slik at de forstås riktig. Det er også nødvendig å understreke at
personer som trenger hjelp kan få dette i form av BPA, også når
man ikke oppfyller rettighetskravene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Bergen kommune
ikke ville sørge for BPA-ordning ved utvekslingsopphold i utlandet
for studenter, og at det har vært usikkerhet om kommunene har anledning
til dette ut fra et forsvarlighetsprinsipp. Disse medlemmer registrerer
at helse- og omsorgsministeren har uttalt til Stortinget at det
ikke er noe til hinder for kommunene å tilby BPA ved utvekslingsopphold,
men at de ikke har noen plikt til det. Disse medlemmer mener
at BPA er svært viktig for å sikre rettferdig tilgang til studier
og arbeid, og mener at rundskrivet må slå tydelig fast at BPA ved
utvekslingsopphold er innenfor regelverket og ønskelig.
Komiteen viser til
at det skal utvikles nasjonale modeller for forebyggende hjemmebesøk
for eldre. Komiteen viser til at hjemmebesøk for
eldre kan bidra til at den enkelte får tilpasset egen bolig for å
redusere risikoen for fall, og at besøket kan tilrettelegge for
at den enkelte får tilbud om andre relevante tiltak som følge av
kartleggingen. I kommunene som i dag har hjemmebesøk, har om lag
halvparten av de som har fått tilbud om et slikt besøk tatt imot
tilbudet. Brukerne selv trekker frem verdien av at det etableres en
kontakt med kommunen og at de får tilgang på opplysninger om hvilke
tilbud som eksisterer i den enkelte kommune. Komiteen ser
hjemmebesøk som et viktig, forebyggende tiltak.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
25 mill. kroner til forebyggende hjemmebesøk for eldre. Dette
medlem viser til at det videre ble foreslått at midlene
skulle bevilges gjennom en statlig tilskuddsordning hvor kommunene
får dekket 50 prosent av kostnadene forbundet med hjemmebesøkene.
Bevilgningen tar derfor høyde for at om lag halvparten av kommunens 75-åringer
tar imot tilbudet om hjemmebesøk.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener
forebyggende hjemmebesøk bør være et tilbud til alle 75-åringer i
Norge. Hjemmebesøk kan gi trygghet for den enkelte, forebygge dårlig
helse og sikre nødvendig oppfølging. Temaer som kan bli tatt opp
er kosthold, aktivitet, sikkerhet i hjemmet og sosialt nettverk.
Andre tjenester kan tilbys ut ifra den enkeltes behov. Disse
medlemmer påpeker at forebygging av skader og sykdom er
avgjørende både for den enkeltes livskvalitet og for å møte den
store veksten i antall eldre i årene framover. Over halvparten av
alle eldre som fikk tilbud om hjemmebesøk, tok imot besøket.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at eldre som har mottatt
hjemmebesøk, trekker frem viktigheten av gode samtaler, og at kontakt
med fagperson fra kommunen skapte trygghet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
videre til Dokument 8:155 S (2010–2011) og Innst. 196 S (2011–2012),
hvor partiene Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
fremmet forslag om endring i lov om helsetjenesten i kommunene slik
at det innføres tilbud om gjennomføring av forebyggende hjemmebesøk
hos personer over 75 år som ønsker et slikt tiltak. Dette medlem mener
tilbud om hjemmebesøk bør lovfestes for å sikre at alle eldre som
ønsker et hjemmebesøk, får et slikt tilbud.
Komiteen mener forebyggende
hjemmebesøk for eldre er viktig for å fremme helse og mestring gjennom
forebyggende tiltak og tidlig intervensjon. Komiteen har
merket seg at ca. en fjerdedel av landets kommuner tilbyr slike
forebyggende hjemmebesøk, og mener det er positivt at det har vært
en markant økning av dette de siste tre årene. Komiteen noterer
seg at det er behov for informasjons- og veiledningsmateriell til
kommunene, og er fornøyd med at seks utviklingssentre for hjemmetjenester
har fått tilskudd til å utvikle verktøy og metodikk, og at det skal
utvikles nasjonale modeller for forebyggende hjemmebesøk. Komiteen viser
til at arbeidet skal ferdigstilles innen 2015. Komiteen ser frem
til at Helsedirektoratet ferdigstiller arbeidet med en veileder
for forebyggende hjemmebesøk, og at det utarbeides et rundskriv
for forebyggende hjemmebesøk. Komiteen viser til
at det er bevilget 2 mill. kroner til arbeidet med forebyggende
hjemmebesøk i 2016.
Komiteen viser til at Demensplan
2015 fra 1. januar 2016 erstattes av Demensplan 2020. Det foreslås
å bevilge 40,8 mill. kroner til Demensplan 2020 i 2016 over denne
posten, for å iverksette en rekke tiltak. Komiteen viser
til at antallet personer med demens vil fordobles innen 2040 og
at over 80 prosent av sykehjemsbeboere har en demenssykdom. Komiteen støtter
utviklingen av en offensiv og helhetlig demensplan som legger vekt
på tiltak som kan utsette utviklingen av demenssykdom, tidlig diagnostisering,
dagaktivitetstilbud for hjemmeboende med demens og tilpassede og
skjermede enheter på sykehjem. I tillegg ser komiteen gjerne
at det utvikles demenslandsbyer etter modell fra blant annet Nederland.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at bevilgningen
til årsaksforskning på demens må styrkes de kommende årene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at partiene i budsjettforliket er enige om å øremerke
20 mill. kroner til forskning på demens over kap. 780 post 50. Dette
flertallet viser videre til at regjeringen nylig har lagt
frem Demensplan 2020, hvor en er opptatt av å få bedre kunnskap
om forekomst av demens. Regjeringen viser i planen til at Norge
mangler oppdaterte data for hvor mange som har demens, og at det
er viktig å ha gode data for å kunne ha langsiktig planlegging av
tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Dette
flertallet viser til at Demensplan 2020 viderefører øremerkede midler
til omsorgsforskning i Forskningsrådet, med bl.a. tjenesteforskning
på demens. Videre foreslås det økte midler til forskning, bl.a.
til studier om forekomsten av demens.
Komiteen understreker
viktigheten av at alvorlig syke og døende får en helhetlig omsorg
og kompetent behandling. Da er det viktig at helsearbeidere innen
de kommunale helse- og omsorgtjenestene har tilstrekkelig kunnskap
og kompetanse innen palliasjonsfaget. Komiteen viser
til at bevilgningen til å styrke tiltak som skal gi økt kompetanse knyttet
til lindrende behandling og palliasjon, videreføres i budsjettforslaget
for 2016, herunder 2 mill. kroner i økt bevilgning til Verdighetssenteret,
1,5 mill. kroner til Ja til lindrende enhet og omsorg for barn og
1,5 mill. kroner til etablering av et videreutdanningstilbud innen
barnepalliasjon for helsepersonell.
Komiteen viser videre til Dokument
8:92 S (2014–2015) om livshjelp ved livets slutt og videre til behandlingen
av Innst. 379 S (2014–2015), hvor det ble vedtatt å be regjeringen
gjennomføre en helhetlig offentlig utredning (NOU) av palliasjonsfeltet, kartlegge
behovet for egne ambulante team for barn innen alle helseregioner
og utrede muligheten for å sikre avansert hjemmesykehus for barn
innen alle helseregioner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at samhandlingsreformen
ikke har ført til bedre samhandling på alle områder. På noen viktige
områder har behandlingsforløpet for mange pasienter heller blitt
mer fragmentert. Spesielt er disse medlemmer bekymret
for konsekvensene for de «skrøpelige» eldre, der mange opplever
uverdige forflytninger mellom hjem, sykehjem, sykehus og tilbake. For
å unngå en slik utvikling og sikre verdigheten i tilbudet, må kommunehelsetjenesten
prioriteres, og en må se kritisk på betalingsplikten og særlig for
pasienter i livets siste fase.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at betalingsplikten
for utskrivningsklare pasienter opphører for pasienter som er alvorlig
syke og vurdert til å kunne være i livets sluttfase, og erstattes
med faglig funderte samarbeidsavtaler om forløp.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det som følge av behandlingen av Dokument 8:92 S (2014–2015)
og Innst. 379 S (2014–2015) er besluttet å gjennomføre en helhetlig
offentlig utredning (NOU) av palliasjonsfeltet, hvor betalingsplikten
som også omhandler sårbare pasientgrupper som alvorlig syke og døende,
må gjennomgås og evalueres for å sikre et optimalt og tilpasset
tilbud for de mest sårbare pasientene.
Flertallet viser til at Telemarksforsking
har utarbeidet en rapport for Norsk Sykepleierforbund (TF-rapport
nr. 362, 2015) om konsekvenser ved innføring av samhandlingsreformen
i 2012. Flertallet mener rapporten bekrefter at kommunene
gjennom samhandlingsreformen fikk overført svært komplekse oppgaver
og krevende pasientbehandling, før de hadde fått tid til å bygge
opp nødvendig kompetanse og organisere tjenestene riktig. Flertallet deler
forrige regjerings syn på at samhandlingsreformen er en riktig reform,
og at nåværende regjering har levert nye ideer og bedre løsninger
for hvordan kommunene skal organisere sine helse- og omsorgstjenester
for å møte samhandlingsreformens intensjoner bedre. Flertallet er
spesielt opptatt av de mest sårbare og pleietrengende pasientene,
og mener regjeringen i Meld. St. 26 (2015–2016) Fremtidens primærhelsetjeneste,
tar helt nødvendige grep for å sikre helsehjelp av høy kvalitet,
utført av helsepersonell med riktig kompetanse.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det bør
ligge gode muligheter for samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste
og kommunal helse- og omsorgstjeneste rundt alvorlig syke pasienter
i livets siste fase, og at kommunenes mulighet til å kunne tilby
palliativ pleie i egne institusjoner eller i pasientens hjem styrkes
med regjeringens satsinger i primærhelsemeldingen.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er bekymret
for at det fortsatt bor mellom 135 og 144 personer med nedsatt funksjonsevne
mellom 18 og 49 år på institusjoner beregnet for eldre. Dette flertallet er
opptatt av at arbeidet med å øke kompetansen på å unngå bruk av
tvang får økt prioritet, samtidig er det viktig at fylkesmennene
har en aktiv rolle for å følge opp tvangsvedtak, slik at rettssikkerheten
blir ivaretatt og at det føres tilsyn for å avdekke uønsket praksis.
Komiteen viser til
at Kompetanseløftet 2015 avsluttes i 2015 og etterfølges av Kompetanseløft 2020.
Planen skal sikre rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de
kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formålet med planen er å
bidra til en faglig sterk tjeneste og sikre at den kommunale helse-
og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Komiteen viser
til at regjeringen foreslår følgende seks strategier i Kompetanseløft
2020:
sikre god rekruttering
og stabil bemanning av helse- og sosialfaglig personell
sikre at grunn- og videreutdanningene har
god kvalitet og er tilpasset tjenestens behov
heve kompetansen hos de ansatte med mål
om styrket forskning, innovasjon og kunnskapsbasert praksis
legge til rette for tjenesteutvikling,
teamarbeid og innovasjon
bidra til god praksis, faglig utvikling,
større faglig bredde og kunnskapsspredning
bidra til bedre ledelse gjennom målrettet
satsing på økt lederkompetanse
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Stortinget nylig har vedtatt Meld. St. 26 Primærhelsetjenesten
– nærhet og helhet, jf. Innst. 405 S (2015–2016). I behandling av
meldingen ga Stortinget sin tilslutning til viktige, nye måter å
organisere arbeidet i kommunehelsetjenesten på, for bedre å møte
behovene for helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet fremover. Flertallet deler
regjeringens syn på at det må arbeides mer helhetlig og koordinert
i helsetjenestene. Det er behov for å styrke kompetansen på flere
områder, deriblant høyere og bredere utdanning av helse- og sosialfaglig
personell. Det er behov for tilstrekkelig og kompetent bemanning
som samarbeider mer om pasientene i team. Flertallet støtter
at det innføres kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven. Flertallet viser
til at regjeringen ønsker en offensiv satsing på utdanning, økt
kompetanse og lederskap for å sikre en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste
i kommunene. Flertallet mener regjeringens satsing
er viktig for å sikre en kommunal helse- og omsorgstjeneste som styrker
innsatsen mot skrøpelige pleietrengende både i hjemmebaserte tjenester
og i institusjonene.
Komiteen mener at
kompetanse er en av bærebjelkene i de fremtidige helse- og omsorgstjenestene. Det
er positivt at andelen med høyere utdanning går opp, men komiteen ser
med uro på at det forventes en nedgang i antall ungdommer som utdanner
seg til helsefagarbeidere. Komiteen ber regjeringen
i tett samarbeid med partene i arbeidslivet om å prioritere rekrutteringstiltak
for å øke antall fagarbeidere, og ber om at helseforetakene får
et større ansvar for å bidra med lærlingeplasser. Dette vil også
gi god breddekompetanse som bygger opp under samhandlingsreformen. Komiteen mener
kommunene må få en mer målrettet arbeidsgiverpolitikk med vekt på
helhetlige kompetanseplaner, mer heltid og bevisst rekruttering.
I tillegg til fagarbeidere, er det mangel på spesialsykepleiere,
jordmødre, legespesialister, psykologer og farmasøyter. Det er også
viktig at kommunene ser muligheten til å bygge opp kompetanse på
forebygging og behandling, og tar i bruk rett kompetanse og hele
tiden er søkende på å ta i bruk ny metodikk og behandlingsformer.
Komiteen viser blant annet til
kliniske ernæringsfysiologer som ressurs for kommunehelsetjenesten.
Andelen i befolkningen som har behov som krever ernæringskompetanse,
er høy i alle aldergrupper. Hjemmeboende eldre og eldre på institusjon
er særlig utsatt for feil- og underernæring. Det er økt behov for
kunnskap om kostholdets betydning ved forebygging og behandling
av ulike psykiske lidelser og en rekke levevanesykdommer. Klinisk
ernæring er viktig for å få effekt av annen behandling. Riktig ernæringsbehandling
er med på å forebygge og utsette sykdomsprogresjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser også til
at musikkterapi har fått sterkeste grad av anbefaling i de nasjonale retningslinjer
for psykiatri- og rusbehandling. I psykisk helsevern og rus er det
stort behov for å ta i bruk ny kunnskap. Norge utdanner få musikkterapeuter, og disse
medlemmer er bekymret for at mange pasienter dermed ikke
får tilbud om relevant behandling, noe som er i strid med prinsippet
om rettferdig og likeverdighet i tilbudet innen offentlig finansierte helsetjenester.
Disse medlemmer mener at utdanningstilbudet
i større grad må dimensjoneres og ha et innhold som samsvarer bedre
med arbeidsmarkedets behov, og etterlyser en samlet oversikt over
fremtidig utdanningsbehov.
Komiteen viser til
at det i 2015 ble bevilget og i 2016 foreslått å bevilge 5 mill.
kroner for å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling
og integrert bruk av musikk og sang til ansatte i omsorgstjenestene.
Bruk av musikk som terapeutisk metode reduserer aggressiv adferd,
reduserer bruk av beroligende medisiner, er uten bivirkninger og
bidrar til kvalitet i omsorgen. Komiteen støtter
denne satsingen på kompetansehevende tiltak for å bruke musikk og
kultur som en integrert, forskningsbasert og kunnskapsbasert del
av pleien. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Komiteen viser
til at det er Høgskolen i Nord-Trøndelag og Nasjonalt kompetansesenter
for kultur, helse og omsorg som er hovedsamarbeidspartnere i utviklingen
av opplæringsprogrammet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
også til forslag til tilskuddsordning for aktivitet i sykehjem i
Senterpartiets alternative budsjett, der musikkterapeuter også inngår.
Komiteen viser til
at det foreslås bevilget 940,1 mill. kroner til vertskommunene for
2016. Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere
de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen
etter ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede. Som følge av
frafall av antall beboere, foreslås bevilgningen redusert med 36,6
mill. kroner for 2016.
Komiteen viser til
at det i 2012 ble innført et øremerket stimuleringstilskudd til
dagaktivitet for personer med demens. Bevilgningsforslaget for 2016 legger
til rette for 1 200 nye plasser i 2016, med en bevilgning på 71,3
mill. kroner. Alle kommuner kan søke om tilskudd, og tilskuddet
skal utgjøre om lag 30 prosent av kostnadene for etablering og drift
av en dagaktivitetsplass. Komiteen påpeker at ved
å etablere dagtilbud for hjemmeboende personer med demens, kan man
utsette behov for institusjonsplass i lengre tid. Disse dagtilbudene
gir mening i hverdagen og kan også være til avlastning for pårørende.
Komiteen viser til at Stortinget
har vedtatt å be regjeringen fremme et lovforslag om lovfesting
av en plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til alle
hjemmeboende med demenssykdom innen 2020. Komiteen merker
seg at Nasjonalforeningen for folkehelsen i sitt innspill til komiteens
høring viste til at det statlige tilskuddet til dagaktivitetstilbudet
i for liten grad benyttes av den enkelte kommune. Nasjonalforeningen
peker videre på nødvendigheten av å øke den statlige medfinansieringen
til slike plasser i kommunene fra 30 til 50 prosent, for å sikre
en nødvendig opptrapping mot lovfestingen i 2020.
Komiteen er glad for at et samlet
storting i Innst. 221 S (2014–2015) har bedt regjeringen lovfeste
kommunenes plikt til å tilby dagaktivitetsplasser innen 2020. Komiteen er
opptatt av at tilbud om dagaktiviteter for hjemmeboende pasienter
med demens gir økt livskvalitet, virker helsefremmende og utsetter
behov for institusjonsplass. Komiteen mener det skaper
verdighet for pasienten og bidrar til helt nødvendig avlastning
for pårørende.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett ber regjeringen
vurdere å endre den statlige andelen av investeringstilskuddet til
dagtilbud for personer med demens fra 30 til 50 prosent, for at
tilskuddsordningen skal benyttes i større grad, i tråd med intensjonen. Dette
medlem påpeker at det er nødvendig å se på sterkere virkemidler
for å sikre at et tilstrekkelig antall dagaktivitetstilbudsplasser
er på plass innen tilbudet lovfestes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at tilskuddsordningen er en ny ordning som ble opprettet
først i 2012. Flertallet mener årsaken til lav utbyggingstakt
under den forrige regjeringen skyldes at den ikke valgte å lovfeste
plikten til å levere dette innen en frist. Flertallet er
glad for at dette nå vil komme på plass, og at regjeringen har sagt
at den vil følge tilskuddsordningen nøye. Videre er det positivt
at regjeringen i arbeidet med Demensplan 2020 vil vurdere virkemiddelbruken
for å bidra til at alle som trenger det får et dagtilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 har
lagt inn en øking til dagaktivitetstilbud til demente på 78,5 mill.
kroner og et tilskudd på 4,6 mill. kroner til livsglede og aldring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Stoltenberg II i 2012 la fram Demensplan 2015, med øremerking
av stimuleringstilskudd til etablering av om lag 2 300 nye dagaktivitetsplasser
i kommunene for hjemmeboende personer med demens. Planen innebar
en tydelig styrking av innsatsen for personer med demens og deres
pårørende. Hovedmålet var at alle kommuner innen 2015 skulle kunne
tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens. Disse
medlemmer støtter at man styrker dette tilbudet ytterligere
gjennom lovfesting for å nå målet. Disse medlemmer viser
til at etablering av tilbud til demente ikke har den progresjon
man må forvente, og at kommunene under nåværende regjering er i
en presset økonomisk situasjon. Disse medlemmer mener
at dette kan være til hinder for å oppfylle forpliktelsene for denne
sårbare gruppen, og legger til grunn at regjeringen følger utviklingen
nøye.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at etablering av nye dagaktivitetsplasser har gått for sakte. 22. september
2014 var det 23 000 som hadde behov for plass, mens det er tiltenkt
utbygd om lag 1 200 plasser i året. Tilskuddene er over år ikke brukt
opp, og dette medlem mener det er et tydelig signal
om at tilskuddsordningen må endres. For å øke antallet etableringer
prioriterer Senterpartiet i sitt alternative budsjett 70 mill. kroner
til endring av finansieringsordningen, slik at det statlige tilskuddet økes
til 50 prosent. Hjemmetjenestene og dagaktivitetsplasser er et svært
viktig bidrag til at mange kan bo hjemme lenger.
Komiteen viser til
at bevilgningsforslaget til investeringstilskuddet til heldøgns
omsorgsboliger innebærer en tilsagnsramme på 4 100 mill. kroner
for 2016. Rammen vil kunne dekke tilskudd til om lag 2 500 heldøgns
omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig. Ved Stortingets behandling
av Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), jf. Innst.
11 S (2013–2014), ble den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen
per enhet økt fra 35 til 50 prosent av den maksimale godkjente anleggskostnaden.
Komiteen merker seg at KS ber
om at varianter at omsorgs- og trygghetsboliger bør inkluderes som
en del av investeringstilskuddsordningen, og at kommunene som ønsker
å bygge varianter av demenslandsby kan gjøre det med utgangspunkt
i ordningen.
Komiteen vil påpeke at en samlet
helse- og omsorgskomité flere ganger har tatt til orde for at trygghetsboliger
bør vurderes lagt inn i Husbankens støtteordninger, og viser i den
forbindelse til følgende merknad i Innst. 40 S (2015–2016):
«Komiteen viser til at komiteen i forbindelse med
behandlingen av Morgendagens omsorg, Meld. St. 29 (2012–2013), jf.
Innst. 477 S (2012–2013), understreket behovet for at tilskuddsordningen
også omfatter trygghetsboliger. Komiteen uttrykte dette slik:
'Komiteen
ser det som svært viktig at det settes krav om at sykehjem og omsorgsboliger
som bygges og moderniseres med tilskudd fra Husbanken, blir tilrettelagt
i små enheter. Boliger bør plasseres i ordinære bomiljøer for bedre
integrering og aktivitetsmuligheter også for personer med demens
og kognitiv svikt. Komiteen understreker at det fremdeles vil være
behov for utbygging og ombygging av omsorgsboliger og sykehjem,
og støtter at dagens ordning i Husbanken videreføres også etter
2015. Komiteen mener det er fornuftig og ønskelig at ordningen vurderes
utvidet til å omhandle utbygging av trygghetsboliger og ikke bare
tilbud for heldøgns omsorgstjenester.'
Komiteen mener
dette behovet fortsatt er til stede.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartifremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at trygghetsboliger
blir en del av Husbankens tilskuddsordning.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at Pensjonistforbundet ber regjeringen fjerne rabattordningen
når brukeren må bo på dobbeltrom til tross for ønske om enkeltrom,
da de mener en slik ordning legitimerer bruk av dobbeltrom og fører
til en mer utstrakt bruk av dobbeltrom mot brukernes vilje.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, støtter at regjeringen
reduserer egenandelen for personer som ufrivillig må dele rom med
en annen på langtidsplass i institusjoner. Sykehjemsbeboere betaler
en stor andel av bokostnadene selv gjennom egenandel, og flertallet mener
derfor det er urimelig at en skal betale det samme om man får eget
rom, eller om en blir tvunget til å dele rom med fremmede.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å
fjerne denne ordningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til regjeringens lille rabatt for de om lag 2 000 eldre som tvinges
til å bo sammen med et fremmed menneske på sykehjem. Dette medlem mener
rabatten er en uverdig løsning, fordi det gir kommunene mulighet
til å kjøpe seg ut av en uverdig behandling av våre eldre for småpenger. Dette
medlem mener det må sterkere lut til.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag
om å innføre kraftige sanksjoner mot kommuner som tvinger eldre
i sykehjem til å bo på dobbeltrom mot sin vilje.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at en individuell rettighetsfesting av sykehjemsplass vil undergrave
de eldres eget ønske om å bo hjemme lengst mulig og kommunens mulighet
til å vurdere hva som er faglig best for den enkelte.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å legge til rette for en opptrapping mot 600 sengeenheter i kommunene
for alvorlig syke og døende, tilpasset deres særskilte behov (palliative
senger). Dette innebefatter øremerking av 150 plasser innen eksisterende
investeringstilskuddsordning for 2016, og kostnadene for 150 plasser
vil beløpe seg til 271 mill. kroner med en tilsagnsramme over 5
år, hvorav 5 prosent vil kunne utbetales i 2016 – altså 14 mill.
kroner. Dette medlem viser videre til at Kristelig
Folkeparti foreslo å bevilge 16,8 mill. kroner til driftskostnadene
som går utover en ordinær sykehjemsplass. Estimater viser at palliative
senger har dobbelt så høye driftskostnader, noe som gjør at denne
type skjermede enheter er spesielt utsatt i kommuner med en presset
økonomi. For å sikre at hospice-plasser blir etablert over hele
landet, foreslår Kristelig Folkeparti at det gis tilskudd til driftskostnadene
utover det en vanlig sykehjemsplass koster. Dette foreslås bevilget
over egen (ny) post. Dette medlem er opptatt av å
styrke den helhetlige omsorgen for personer som er alvorlig syke
og døende. Tjenestetilbudet til alvorlig syke og døende som lever
sine siste dager i kommunen, har vist seg å være fragmentert, og
det er behov for en helhetlig styrking av tilbudet til en sårbar
pasientgruppe med krav på en verdig og helhetlig omsorg.
Komiteen viser til
Innst. 379 S (2014–2015) hvor en enstemmig komité mente tilbudet
til alvorlig syke og døende må styrkes og ba regjeringen om å gjennomføre
en helhetlig offentlig utredning (NOU) av palliasjonsfeltet, med
bredt sammensatt representasjon fra ulike fagmiljøer, og hvor barnepalliasjon
er en del av arbeidet. Flertallet imøteser dette
arbeidet med stor interesse.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til regjeringens såkalte rettighetsfesting av sykehjemsplass. Dette
medlem viser til regjeringens eget høringsnotat som understreker
at denne rettighetsfestingen vil ha liten betydning. Dette
medlem mener oppmerksomheten burde vært rettet mot faktisk
styrking av eldres rettigheter, og oppfordrer alle partier til å
delta i en dugnad for bedre rettigheter, heller enn initiativer
som ser ut til å være til mest for å lage politiske utspill. Dette medlem mener
likevel det neppe er gode grunner til å være imot endringene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen har sendt på høring en lovfesting av retten
til heldøgns pleie og omsorg. Flertallet viser til
at dette er en vesentlig styrking av rettighetene til omsorgstrengende,
og at regjeringen med forslaget vil forplikte kommunene sterkere
enn i dag til å innfri de pliktene de har. Flertallet mener
verdighet handler om trygghet for plass i heldøgns pleie og omsorg når
slikt behov oppstår. Regjeringens forslag vil tydeliggjøre at alle
med omsorgsbehov skal få en vurdering om rett omsorgsnivå som ikke
er knyttet til kommunens kapasitet der og da. Gjennom åpenhet om
både kriterier for tildeling og ventelister vil dette legge et sterkere
press på kommunene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til regjeringens eget høringsnotat om «rettighetsfesting» av heldøgns
pleie og omsorg:
«Forslaget om å presisere gjeldende rett til sykehjemsplass
er tydeliggjøring av en plikt kommunene allerede har og vil derfor
ikke kreve en utredning av økonomisk kompensasjon for kommunene.»
Videre:
«Departementets forslag til endringer i pasient- og
brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven er en presisering
og tydeliggjøring av gjeldende rett.»
Med bakgrunn i dette synes det tydelig at regjeringens
forslag bare er pynting av lovverket og ingen realitetsendring. Dette
medlem finner det underlig at representanter for regjeringspartiene,
og deres samarbeidspartnere, til stadighet omtaler dette som en
styrking av rettighetene, når det tydelig ikke er tilfellet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har
merket seg at regjeringen har sendt på høring «Rett til opphold
i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns
tjenester – kriterier og ventelister». Dette medlem viser
til at regjeringen selv oppgir at forslaget om å presisere gjeldende
rett til sykehjemsplass er en tydeliggjøring av en plikt kommunene
allerede har. Regjeringen oppgir videre at den vil bruke erfaringene
fra forsøksordningen med statlig finansiering av eldreomsorgen når den
skal utarbeide nasjonale kriterier for inntak til heldøgns pleie-
og omsorg i flere kommuner. Inntil nasjonale kriterier er på plass,
foreslår regjeringen at pasient og bruker gis rett til vedtak om
vedkommende oppfyller kommunale kriterier for langtidsopphold i
sykehjem og tilsvarende bolig. Kommunen skal i forskrift fastsette
kriterier ut fra lokale behov og tjenestetilbud. Kommunen skal føre
lister over brukere og pasienter som venter på langtidsplass. Kommunens
forskrift skal også regulere hvordan kommunen skal følge opp personer
som står på venteliste.
Dette medlem vil presisere at
det som er nytt i dette forlaget i hovedsak er standardiseringen
gjennom nasjonale kriterier. Dette medlem registrerer
at regjeringen oppgir at nasjonale kriterier kan innføres uten statlig
finansiering av eldreomsorgen, og ikke nevner hvorvidt det er egnet
for stykkprisfinansiering. Dette medlem mener likevel
at forslaget kan egne seg i et system for statlig finansiering og
stykkprisfinansiering. Dette medlem er imot statlig
finansiering og stykkprisfinansiering av eldreomsorgen, og kritisk
til for stor grad av standardisering fordi det svekker den lokale
handlefriheten og kan føre til innstramming i gjeldende praksis
så vel som det motsatte. Kvaliteten og kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten
vil fortsatt avhenge av hvilke ressurser som tilføres sektoren. Dette
medlem er imidlertid positiv til at kommunene selv i forskrift kan
fastsette kriterier ut fra lokale behov og tjenestetilbud, og skal
føre ventelister over brukere og pasienter som venter
på langtidsplass.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det som følge av budsjettforliket var enighet om å
foreslå å styrke denne posten med 13 mill. kroner. Flertallet foreslår
imidlertid at kap. 761 post 71 økes med 3 mill. kroner og at kap.
765 post 72 økes med 10 mill. kroner. Se til de henviste postene
for nærmere omtale.
Komiteen merker seg
at det for 2015 er satt i gang et utredningsarbeid for å starte
et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene og at forsøket
vil igangsettes i 2016 og løpe over tre år. Det foreslås bevilget
156 mill. kroner i inntektspåslaget til deltakende kommuner i forsøket
i 2016. Forsøket skal omfatte to ulike modeller – modell A og B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er prinsipielt uenig i den retningen
som tegnes opp i forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen,
som innebærer statlig fjernstyring og instruksjonsmyndighet overfor kommunene.
Man kjenner forholdene best lokalt, og disse medlemmer vil
verne om kommunalt selvstyre og rammefinansiering av kommunesektoren.
Trekker man ut alle midler til pleie og omsorg til alle kommuner,
ville kommunene i realiteten blitt fratatt en betydelig del av sitt
virke og økonomiske handlingsrom.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at forsøket etter modell A bør avlyses, og at midlene bør brukes
til annet kvalitetsarbeid i kommunene.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett og omdisponering av 78 mill. kroner fra denne posten
til kap. 769 Utredningsvirksomhet, post 70 Tilskudd.
Disse medlemmer mener at pilotering
er et godt virkemiddel for omstilling og innovasjon innen helse.
Derfor ønsker disse medlemmer å støtte forsøket med
modell B, der det gjøres forsøk med et øremerket sektortilskudd
til kommunene, der kommunene selv står for både tildeling, tilbud
og produksjon av tjenester. Dersom dette følges av ekstra kvalitetsarbeid
rundt innhold, kvalitet og kompetanse i samarbeid mellom Helsedirektoratet,
KS, fagorganisasjonene og de deltakende kommunene, kan det høstes
erfaringer av dette arbeidet som kan være interessante for Stortinget.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet er imot forsøksordning med statlig finansiering
av eldreomsorgen og å utvide denne. Senterpartiet prioriterer derfor
ikke 171 mill. kroner (post 21 og post 65) til dette i sitt alternative budsjett. Dette
medlem viser til at Senterpartiet vil prioritere ressursene
inn mot økt kvalitet, innhold og aktivitet i helse- og omsorgstjenestene.
Statlig finansiering av eldreomsorgen vil være en fordyrende byråkratisk
og sentralistisk innretning på en tjeneste som forvaltes best lokalt. Dette
medlem mener det er få tjenester i Norge som er så lokalt
forankret som eldreomsorgen, der kommunen, frivillige og pårørende
samspiller ut fra lokale behov og tradisjoner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at 156 mill. kroner er en pengesum som burde vært benyttet til bedre
kvalitet i hele omsorgstjenesten, i stedet for bare i noen få utvalgte
kommuner. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett, der kvalitet og rettighetsarbeidet i omsorgstjenestene
styrkes, i stedet for forsøksprosjekter for noen få kommuner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen ønsker å
gjøre forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Disse
medlemmer vil fremheve at hensikten er å se om statlig finansiering
vil bidra til økt kvalitet, mer likeverdige tjenester over landet
og riktigere behovsdekning. Det tas sikte på at forsøket skal settes
i gang fra 1. mai 2016 med to modeller, og vil løpe over 3 år. Disse
medlemmer viser videre til at det er kommunene selv som
søker om å delta i forsøket.
Bevilgningen skal gå til ulike kompetansehevende
tiltak, herunder utvikling og spredning av kunnskap, og skal videre
bidra til nyskaping og utvikling av nye løsninger. Komiteen viser
til at det foreslås bevilget 67,9 mill. kroner over posten for 2016,
herunder bevilgninger til utviklingssykehjemmene, kompetansehevende
tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt og tiltak
for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer
med utviklingshemming.
Komiteen mener det er nødvendig
med kompetansehevende tiltak i kommunene for lindrende behandling
og omsorg ved livets slutt, og viser til at denne delen av tjenestetilbudet
er fragmentert, noe som gjør en allerede sårbar pasientgruppe ytterligere utsatt.
Komiteen viser til
at det foreslås å bevilge 336,9 mill. kroner over posten for 2016. Komiteen viser
videre til at det foreslås en økning av bevilgningen på 20,7 mill.
kroner til grunn-, videre- og etterutdanning i kommunene. Det totale
kompetanse- og innovasjonstilskuddet skal styrke kommunenes evne og
mulighet til å sette i verk kompetansehevende tiltak og nybrotts-
og utviklingsarbeid. Komiteen vil påpeke viktigheten
av å utvikle en omsorgstjeneste som sikrer likeverdige tjenester
i kommunene, og som tilrettelegger for individuell tilpasning ut
fra lokale forutsetninger og behov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
fått tilbakemelding fra kommuner om at de beste verktøy for å få
endret praksis, er å delta i pilotprosjekt og statlig insentivtilskudd.
Vi vet at innovative teknologiske løsninger er tilgjengelige, men
tas ikke i bruk. Det samme gjelder ny anbefalt metodikk som musikkterapi.
Det gjennomføres en del vellykkede pilotprosjekt, men utrulling
av erfaringer mangler. Det er etterlyst en statlig ordning som insentiv
til implementering og større kraft i omstillingen av helse- og omsorgssektoren.
En slik insentivordning må også omfatte tjenesteinnovasjon.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets alternative budsjett, der det foreslås å innføre en
tilskuddsordning på 200 mill. kroner for en times aktivitet hver
dag i sykehjem. Flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører,
musikkterapeuter og frivillige er viktig for å realisere en slik
satsing.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringens målsetting med Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens
primærhelsetjeneste, er å bygge en faglig sterk og robust helse-
og omsorgstjeneste i kommunene. Stortinget har gitt sin tilslutning
til at det skal arbeides mer i flerfaglige team, både i primærhelseteam
og i oppfølgingsteam. Flertallet viser til at da
stortingsflertallet vedtok at regjeringen skulle innføre kompetansekrav
i den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven, var det nettopp
fordi det er ønskelig at fysioterapeuter og ergoterapeuter og andre helsepersonellgrupper
skal delta inn i teamarbeidet rundt pasientene. Når flere helsepersonellgrupper
arbeider i team, sikres pasientene en helhetlig medisinsk oppfølgning
og pleie hvor aktivitet og riktig ernæring er en naturlig del av
omsorgen. I stedet for at Stortinget skal vedta en times aktivitet
for pasienter på sykehjem hver dag, har flertallet full
tillit til at helsepersonell i kommunene tilrettelegger for tilpasset
aktivitet som en del av pleie- og omsorgstjenestene.
Komiteen vil anerkjenne
det viktige arbeidet frivillige organisasjoner gjør på omsorgsfeltet.
Det er foreslått 13,1 mill. kroner over posten for 2016, for å støtte
organisasjoners informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende
arbeid, herunder 3 mill. kroner til frivillige organisasjoner som
legger til rette for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen.
Komiteens flertall, medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det som følge av budsjettforliket er enighet om å foreslå
å bevilge 3 mill. kroner til Blindeforbundets likemannsarbeid. Likepersoner
besøker personer som nettopp har mistet synet, gir råd, motivasjon
og oppfølging for å starte rehabiliteringsløp. Flertallet foreslår
dermed at kap. 761 post 71 økes med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har funnet
rom for en økning på 3 mill. kroner på kapittel 761 post 71 til
frivillig arbeid.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, der bevilgningen til besøks-
og aktivitetsvenner i eldreomsorgen dobles til 6 mill. kroner. Ensomhet
er blant den eldre befolkningens største helseutfordringer, og besøks-
og aktivitetsvenner fører til mindre ensomhet, samtidig som vi vet
at det er behov for flere besøk. Det er behov for flere rehabiliteringskontakter
i regi av Norges Blindeforbund, og Senterpartiet prioriterer i partiets
alternative budsjett 3 mill. kroner til dette arbeidet, samt 1,3
mill. kroner til synsregister, utover regjeringens forslag. Senterpartiet
foreslår også 3 mill. kroner til hørselshjelpordningen utover regjeringens
forslag. Disse ordningene er svært viktige for at syns- og hørselshemmede
skal gis praktisk opplæring og veiledning i mestring av hverdagslivet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er på høy tid å styrke arbeidet for menneskerettigheter og grunnleggende
rettigheter for våre eldre. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås en pott med
tilskuddsmidler for menneskerettigheter i eldreomsorgen på 10 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at Camphill Landsbystiftelse får bevilget midler som skal bidra
til drift av stiftelsens institusjoner. For 2016 utgjør denne summen 74,6
mill. kroner. Stiftelsen tilbyr et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap
for unge og voksne med særlige omsorgsbehov.
Komiteen viser til
at bevilgningen på 22,9 mill. kroner for 2016 skal dekke utgifter
til drift av en spesialisert fagavdeling ved stiftelsen Signo Conrad Svendsen
Senter, Mosserød alders- og sykehjem for adventister og jødisk bo-
og servicesenter.
Komiteen viser til
at det foreslås bevilget 11 mill. kroner og 100,9 mill. kroner over
henholdsvis post 75 og 79. Formålet med førstnevnte bevilgning er
å forbedre omsorgstilbudet for personer med Huntingtons sykdom og
deres familier. Herunder foreslås det å videreføre bevilgningen
på 5 mill. kroner til Fagnettverket Huntington i 2016.
Komiteen viser til at det foreslås
å flytte 87 mill. kroner fra post 21 for å sikre mer samsvar mellom
budsjett og regnskap mellom postene. Bevilgningen skal dekke tilskudd
knyttet til formålet med kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener god mobilitet
representerer frihet for den enkelte og mulighet for å leve aktive
og meningsfulle liv som fremmer mestring og helse.
Mennesker med særlige behov kan få assistanse til
å komme seg ut ved hjelp av tilrettelagt transport. Disse
medlemmer vil vise til prøveordning i tre fylker med utvidet
TT-tilbud, innført av den rød-grønne regjeringen. Prøveordningen
har gitt gode resultater. Disse medlemmer er imot
at regjeringen nå avvikler ordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til disse partiers alternative budsjett
og går inn for at ordningen videreføres og på sikt innføres i hele
landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser
til budsjettforliket i kap. 1330 post 60, hvor det er enighet om
en forsterket TT-ordning for brukere med særlige behov, bevilget
med 22 mill. kroner med halvårsvirkning.
Det foreslås bevilget 527,5 mill. kroner for
2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 1 064,8 mill. kroner.
Det foreslås flyttet midler til andre kapitler,
blant annet er bevilgningen redusert med 603,3 mill. kroner knyttet
til overføring av midler til etablering av døgntilbud øyeblikkelig
hjelp til kommunenes rammetilskudd.
Komiteen vil peke
på betydningen av å satse på gode helsetilbud der folk bor og lever
sine liv. Rask tilgang på rett helsehjelp kan forebygge og hindre
at sykdom utvikler seg. Det forebyggende arbeidet skjer hovedsakelig
på andre områder enn helse. Det er i barnehage, skole, arbeid, hjem
og fritidsaktiviteter at helsen påvirkes mest med betydning for
aktivitet, kosthold, meningsfullt livsinnhold og sosiale nettverk.
Komiteen har ved behandling av
Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste, jf. Innst.
40 S (2015–2016), fremhevet behovet for mer helhetlige tjenester,
større brukerinvolvering, økt kompetanse og styrket lederskap. Det
er behov for en mer aktiv, befolkningsrettet og systematisk tilnærming
for å fordele ressursene i tråd med behovene, og motvirke sosial
ulikhet.
Komiteen merker seg at flere
brukere med mer komplekse behov får konsekvenser for kompetansebehovet
i hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er stort behov
for innovasjon og utvikling og det stilles store krav til ledelse
og ledere. Komiteen mener at det er et betydelig
behov for å styrke lederkompetanse med solid helse- og sosialkompetanse
for å sette oss i stand til å møte morgendagens utfordring innen
primærhelse. En klar forutsetning for god ledelse er bedre tilgang
på styringsdata om tjenestenes innhold, aktivitet og resultater. Arbeidet
med å utvikle et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), kombinert
med lokalt kvalitetsarbeid og forskning, må prioriteres. Teknologi
er en av bærebjelkene i fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Med
rett bruk vil det bidra til å bedre kvaliteten, gi økt pasientsikkerhet
og økt trygghet til brukere og pårørende. Komiteen mener
det er helt avgjørende å modernisere IKT-plattformen, slik at nødvendige
helseopplysninger følger innbyggerne, at rapporteringssystemene
effektiviseres og kan benyttes mer direkte i utviklingsarbeid, og
at det tilrettelegges for mer innovasjon med aktiv involvering av kommunehelsetjeneste
og innkjøpsprosesser.
Komiteen viser til den brede
politiske viljen til å styrke tjenestetilbudet til personer med
rusproblemer og med psykiske helseutfordringer. Det er behov for
bedre lavterskeltilbud, mer helhetlige behandlingstilbud, reell
brukerinvolvering, økt kompetanse og bedre sammenheng mellom spesialisthelsetjenesten
og det helhetlige ansvaret til kommunene.
Komiteen ser frem til behandling
av opptrappingsplanen for rusfeltet, jf. Prop. 15 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til vedtak
nr. 506 (2013–2014), 17. juni 2014, der Stortinget ber regjeringen
utrede en opptrappingsplan for førstelinjen innen psykiske helsetjenester
med fokus på kvalitet, forebygging og samhandling med spesialisthelsetjenesten
og med en særlig prioritering av barn og unge. Disse medlemmer vil
påpeke at Stortingets forslag ble omtalt i mediene som at det nå
skal komme en opptrappingsplan for psykisk helse. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen i proposisjonen skriver at dette anmodningsvedtaket
er fulgt opp ved at regjeringen har fremmet primærhelsemeldingen,
styrket helsestasjon- og skolehelsetjenesten og innført krav til
psykologkompetanse i kommunene fra år 2020. Disse medlemmer mener
at regjeringen ikke har fulgt opp anmodningsvedtaket på en god måte
og ikke utredet en opptrappingsplan for førstelinjen innen psykiske
helsetjenester, slik Stortinget vedtok.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge en opptrappingsplan
for psykisk helsearbeid i kommunene med særlig prioritering av barn
og unge.»
Komiteen ser at mange
i dag ikke får den habilitering og rehabilitering som de har behov
for, og som for mange vil gi langt bedre livskvalitet, mestring
av daglige gjøremål og mulighet til å være aktive samfunnsborgere.
Det vises til at behov ofte ikke blir kartlagt og vurdert, og at
dette har med kompetanse, ledelse, ressurser, holdninger og kultur
i tjenestene å gjøre. Komiteen ser frem til regjeringens
varslede opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.
Komiteen mener at vold og seksuelle
overgrep er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Å avdekke
vold og overgrep er et ansvar for alle, men personell som jobber
med eller møter barn daglig har et særlig ansvar. Arbeidet med å
utvikle helse- og omsorgstjenestene på dette området vil bli forsterket og
ansvaret bli tydeliggjort i lov. Fra 2016 vil spesialisthelsetjenesten
få hovedansvaret for tilbudet til barn og voksne utsatt for seksuelle
overgrep, samtidig som noen av de eksisterende kommunale overgrepsmottakene
videreføres gjennom avtale mellom helseforetak og disse kommunene.
Legevakttjenesten vil fortsatt ta hånd om de fleste som har vært
utsatt for vold i nære relasjoner, og helsetjenesten skal fortsatt
utføre rettsmedisinske undersøkelser som bistand til politiets arbeid
der forholdet er anmeldt.
Komiteen mener at det høye antall
asylsøkere utfordrer det kommunale helsetilbudet, og at det er behov
for effektive smitteverntiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det også må vurderes om kommunene trenger ekstra ressurser for å
ivareta prekære helsebehov, og spesielt asylsøkere med alvorlige
psykiske lidelser.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at regjeringen i for liten grad har tatt innover seg det økte
behovet for helse- og omsorgstjenester som følge av at det kommer
flere flyktninger og asylsøkere til Norge. Dette medlem mener
kommunene bør settes i stand til å utføre de oppgavene som de har
ansvaret for, og som situasjonen krever. Dette medlem viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår til sammen
1,9 mrd. kroner til integreringstiltak og bosetting, herunder helsehjelp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til Prop.
1 S (2015–2016) Tillegg 1 hvor regjeringen oppdaterte anslagene
for asylankomster i 2016 og økte som følge av dette tilskuddet under
flere poster, blant annet for å møte økt bosettingsbehov i kommunene. Flertallet viser
videre til økte ankomster av enslige mindreårige asylsøkere og er
tilfreds med at regjeringen øker engangstilskuddet for bosetting
per enslige mindreårige med 100 000 kroner, samt at det foreslås
et særskilt tilskudd på 207 000 kroner i Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg
1. Dette kommer i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet.
Flertallet viser til at integreringstilskuddet skal
gi en rimelig dekning av de gjennomsnittlige merutgiftene kommunene
har ved bosetting og integreringstiltak, og at denne posten er foreslått
økt med 441 mill. kroner i Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1 i forhold
til Gul bok 2016. Videre viser flertallet til at
Beregningsutvalget har beregnet at dekningsgraden for integreringstilskuddet
er seks prosentpoeng høyere for 2015 enn for 2013, noe flertallet mener
er positivt. Flertallet viser til at vertskommunetilskuddet
er kompensasjon for kommunens utgifter til helse, barnevern, tolk
og administrasjon i forbindelse med mottak i kommunen. Flertallet er tilfreds
med at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1 foreslår å
øke både grunnsatsen for kommuner med asylmottak og årssatsen per
plass i ordinære mottak. Samlet foreslås tilskudd til vertskommuner
med asylmottak med 324 mill. kroner for 2016.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under kap. 732 og påpeker at overgrepsmottakene er
overført til helseforetakene uten at beregnede kostnader på 75 mill. kroner
er kompensert.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at de ideelle virksomhetene er en viktig og integrert del av
velferdstjenestene. De ideelle representerer viktige verdier og
har et samfunnsnyttig formål. De ideelle virksomhetene er en viktig
bro mellom myndighetene, frivillige og sivilsamfunnet. I Norge har
ideelle virksomheter blant annet vært sikret å kunne drive helse-
og sosialtjenester gjennom likeverdige og rettferdige konkurransevilkår
og skjermede anbudsrunder. EUs anskaffelsesdirektiv skal tre i kraft
i Norge i løpet av 2016. Dette medlem understreker
at Senterpartiet er imot å innføre dette direktivet i norsk rett,
og er særlig bekymret for den potensielle favoriseringen av privat
kommersiell drift framfor privat ideell drift som kan oppstå. Dette
medlem registrerer at regjeringspartiene bruker anskaffelsesdirektivet
som argument for at kommuner ikke kan velge å samarbeide med private
ideelle framfor private kommersielle, eksempelvis i Bergen. Samtidig
registrerer dette medlem at Sejersted-utredningen
fremmer forslag med formål om å sikre gode ideelle tilbydere vilkår
det er mulig å drive under, også etter at direktivet implementeres
i norsk rett. Dette medlem mener regjeringen må utforme
et norsk lovverk som sikrer at ideelle kan utgjøre et betydelig
innslag på helse- og velferdsområdet, og som sikrer likeverdige
og kvalitetsbaserte konkurransevilkår.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil understreke at vi har store utfordringer med behandling og forebygging
av diabetes, og at dette er et arbeid som vil få økt oppmerksomhet
i arbeidet med en diabetesplan. Flertallet viser
til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet foreslår å bevilge
2 mill. kroner for å starte arbeidet med en diabetesplan i 2016,
og foreslår at kap. 762 post 21 økes med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har funnet
rom for en økning på 2 mill. kroner for å starte arbeidet med en
diabetesplan 2016.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det i forbindelse med behandlingen av Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet (Meld. St. 26 (2014–2015)), vil bli utarbeidet
en diabetesplan. Dette medlem mener en slik plan
må inneholde pakkeforløp for diabetes. Dette medlem mener
dette er et viktig arbeid for å standardisere og strukturere diabetesbehandlingen
bedre, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette
medlem viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til
statsbudsjett for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016),
hvor det foreslås at det bevilges 10 mill. kroner for å starte dette
arbeidet i 2016.
Komiteen er opptatt av tidlig
innsats, og for barn og unge er lett tilgjengelighet viktig. Stortinget har
derfor økt støtten til helsestasjons- og skolehelsetjenesten med
180 mill. kroner i 2014, 270 mill. kroner i 2015 og det er foreslått
ytterligere økning på 200 mill. kroner i 2016. Komiteen ber
regjeringen følge nøye med på at midlene går til å styrke formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår at kap. 762 post 60 samlet økes med 105 mill. kroner. De
ulike elementene i dette forslaget er omtalt under.
Flertallet viser til at tall
fra KOSTRA viste at årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten,
inkludert leger og fysioterapeuter, har økt med 112 årsverk eller
2,6 prosent fra 2013. Økningen er størst for helsesøstre med 157
årsverk (7,2 prosent). Det tyder på at satsingen på tjenestene har
gitt resultater. I 2013 var det en nedgang på 9 årsverk i tjenesten.
I 2014 ble det bevilget 180 mill. kroner til kommunene for å styrke
denne tjenesten. For inneværende år var den tilsvarende styrkingen
på 270 mill. kroner. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er foreslått
styrket med 200 mill. kroner over kommunenes frie inntekter i 2016.
Det foreslås å videreføre tilskuddsordningen til utvikling av skolehelsetjenesten
i videregående skoler med store levekårsutfordringer i 2016.
Flertallet viser til at siste
oppdaterte tall for utviklingen i helsesøsterårsverk 2010–2014 viser 441
årsverk (KOSTRA-tall oktober 2015).
Flertallet, viser til at det
som følge av budsjettforliket er enighet om å foreslå å bevilge
100 mill. kroner til en øremerket tilskuddsordning som kommunene
kan søke på, for å øke bemanningen i disse tjenestene. Flertallet, ønsker
at kommunene som satser på helsestasjons- og skolehelsetjenesten
skal bli belønnet. De øremerkede tilskuddene kommer på toppen av
de frie inntektene i kommunen. Til sammen utgjør dette en satsing
på helsestasjons- og skolehelsetjenestene på 300 mill. kroner for
2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremhever
skolehelsetjenestens unike mulighet til å treffe barn og unge på
deres arena, og bidra til at de får rask hjelp når noe er vanskelig.
Skolehelsetjenesten har en viktig oppgave med å jobbe helsefremmende
og forebyggende for barn og unge. Mange barn og unge kunne fått
hjelp på et tidligere tidspunkt i problemutviklingen hvis skolehelsetjenesten
hadde vært mer tilgjengelig og med rett kompetanse. Helsedirektoratet
mente i 2010 at det var behov for 800 helsesøstre for at skolehelsetjenestene
kom opp på et faglig godt nivå. Disse medlemmer har
merket seg at nye KOSTRA-tall viser en økning på 441 fra 2010 til
2014, men med økningen for 2016 ville det gitt mulighet til ca.
700 stillinger. Vi vet at tidlig innsats er spesielt viktig for
barns helse, og at helse påvirker muligheten til å fullføre videregående
opplæring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2016
legge frem en forpliktende opptrappingsplan for skolehelsetjenesten.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet
fra Venstre, har merket seg at Stiftelsen Sex og samfunn
er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse som driver
utstrakt klinisk virksomhet, undervisnings- og formidlingsarbeid,
herunder utvikling av den nasjonale Metodeboka. Hovedmålgruppene
for deres arbeid er helsepersonell og unge fra hele landet. Flertallet har
videre merket seg at senteret driver opplæring av studenter innenfor
helsefag ved alle landets utdanningsinstitusjoner, har en egen hospiteringsordning
for helsepersonell og tilbyr kursing i et bredt utvalg temaer. Ved
klinikken i Oslo utføres om lag 18 000 pasientkonsultasjoner årlig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at spiseforstyrrelse og fedme er økende, og det etterlyses bedre
samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og helsesøster.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti mener derfor at midlene til
skolehelsetjeneste må øremerkes i en oppbyggingsfase.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at helsestasjon-
og skolehelsetjenesten møter stadig flere barn og ungdommer som
trenger oppfølging. Disse medlemmer viser til behovet
for en opptrappingsplan for psykisk helse i kommunene og satsing
på en sunn kommuneøkonomi, og at disse satsingene ville sette kommunene
i god stand til å ruste opp helsestasjon- og skolehelsetjenesten.
Jordmordekningen i mange kommuner er for lav til
å sikre god oppfyllelse av de nasjonale retningslinjene for oppfølging
av gravide og kvinner i barsel. Disse medlemmer viser
til representantforslag om å styrke jordmortjenesten i norske kommuner, Dokument
8:112 S (2014–2015), jf. Innst. 39 S (2015–2016), der Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne stemte imot å be regjeringen komme
tilbake med forslag til tiltak som kan bedre kvaliteten og øke kapasiteten
i jordmortjenesten i kommunene. Kun Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti stemte for forslagene om å be regjeringen
fremme sak om å endre finansieringsordningen for jordmortjenesten,
å sikre at utdanningskapasiteten for jordmødre samsvarer med målene
Stortinget har satt for jordmortjenesten, og om å utarbeide en strategi
for økt bruk av heltidsstillinger i den kommunale jordmortjenesten. Disse medlemmer mener
det må en helt annen vilje fra Stortinget til om vi skal få til
et taktskifte i den kommunale jordmortjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at Diabetesforbundet opplever uklare ansvarslinjer og utfordringer
med å få skoler og barnehage til å hjelpe med legemiddelhåndtering
til barn med diabetes.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for et system som
sikrer klare ansvarsforhold, opplæring og god legemiddelhåndtering
for barn med diabetes i barnehager og skoler.»
Komiteen viser til
at det er mange barn som lever med helseutfordringer som krever
medisinering i løpet av en barnehage- eller skoledag. Komiteen viser
til at regjeringen har fremmet en egen legemiddelmelding. Riktig
og trygg bruk av legemidler er et viktig tema i denne meldingen,
og komiteen ønsker derfor å ta opp dette temaet i
forbindelse med komiteens behandling av denne.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å bevilge 500 mill. kroner til helsestasjonene og skolehelsetjenesten,
hvorav 150 mill. kroner utgjør friske midler og hvor 350 mill. kroner
øremerkes fra kommunerammen. Satsingen i sin helhet må øremerkes
til dette formålet. Dette medlem ønsker en kvalitetsnorm
for bemanning av skolehelsetjenesten for å sikre at barn og unge
får hjelpen når den trengs. Dette medlem påpeker
at det mangler rundt 1 000 stillinger for å nå Helsedirektoratets
norm for tjenesten, og dette medlem mener at midlene
må øremerkes i en opptrappingsperiode for å få tjenesten opp på
et forsvarlig nivå. Dette medlem viser videre til
at helseministeren i fjor påpekte at han ville vurdere sterkere virkemidler
om fjorårets bevilgning gitt over rammen ikke ble benyttet til å
styrke skolehelsetjenesten. Fjorårets bevilgning la til rette for
rundt 300 nye helsesøsterstillinger, men tall fra SSB/KOSTRA viser
at det kun er 112 nye helsesøsterårsverk i tjenesten som følge av
satsingen. Dette medlem viser til at en enstemmig
justiskomité i forbindelse med behandlingen av representantforslaget
fra Kristelig Folkeparti om å bekjempe vold mot barn, jf. Innst
315 S (2014–2015), ba regjeringen utrede en bemanningsnorm for skolehelsetjenesten. Dette
medlem understreker at kommunene med dagens bemanningssituasjon
i skolehelsetjenesten vil kunne ha store utfordringer med å oppfylle
en slik norm. Dette medlem ber derfor regjeringen
starte en systematisk opptrapping med øremerkede midler nå. Dette
medlem påpeker at skolehelsetjenesten ikke kan kalles et
lavterskeltilbud om tjenesten ikke er tilgjengelig for elevene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det – nok en gang – er klart og tydelig at pengene som «settes
av» til skolehelsetjeneste og helsestasjoner ikke går til formålet. Dette
er ganske enkelt ikke godt nok. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der midler
nok en gang foreslås styrket og øremerket. Dette medlem mener
regjeringen bør slutte å markedsføre styrking av helsestasjonene,
når virkeligheten så tydelig viser det motsatte. Dette medlem mener
alle partier som faktisk ønsker å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten,
må støtte en øremerking, og oppfordrer til bred enighet om dette
for 2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil minne om at
det gjennom regjeringens økte satsing på helsestasjoner og skolehelsetjeneste
har vært en betydelig vekst den siste tiden, og at det er store variasjoner
i hvor mye den enkelte kommune satser på dette. Det vil derfor etter flertallets syn
være et totalt feil signal å sende nå dersom man skulle premiere
dem som ikke har fulgt regjeringens klare føringer, og dermed samtidig
straffe dem som har styrket tjenesten. Flertallet mener
Sosialistisk Venstreparti i stedet bør oppfordre sine egne lokalpolitikere
til å følge opp dette viktige arbeidet.
Komiteen viser til
at god sykdomsmestring forutsetter at pasienter og pårørende har
tilstrekkelig kunnskap og praktiske ferdigheter til å endre livsstil i
tråd med egne mål, vurdere forandring i sykdomstilstanden og gjennomføre
egen behandling. Dette gjelder særlig ved kroniske sykdommer. Regjeringen har
etablert en tilskuddsordning med formål å stimulere til utvikling
av kommunale helse- og omsorgstilbud som støtter opp under målene
i samhandlingsreformen og NCD-strategien om å fremme fysisk og psykisk
helse, forebygge sykdom, bidra til sykdomsmestring samt legge til
rette for en bedre ressursutnyttelse av samlet innsats i helse-
og omsorgstjenesten. Brukerinvolvering skal vektlegges.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at flertallspartiene i budsjettet for 2015 slo sammen tilskuddsordningene
til friskliv, læring og mestring av sykdom til én tilskuddsordning
og samtidig reduserte de samlede tilskuddsbeløpene til forebyggende
helsetjenester, herunder frisklivs- og mestringssentralene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått
å øremerke 3 mill. kroner til likemannsarbeid i regi av Blindeforbundet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Venstre mener det er avgjørende å anerkjenne
sammenhengen mellom psykisk og fysisk helse. Det betyr at konkrete
tiltak som i utgangspunktet fremmer fysisk aktivitet, også har en
psykisk dimensjon. Trening og fellesskap som etableres på eksempelvis
«Frisklivshus» har en fysisk så vel som psykisk helsegevinst. Disse
medlemmer ønsker at frisklivssentralene skal videreutvikles
for å fremme fysisk og psykisk helse, forebygge og mestre sykdom.
Noe av utfordringen i dag er at frisklivstilbudet er dårlig organisert,
og det er lite samhandling mellom dem som jobber med folkehelse
i kommunene. Dette gjelder både kommunenes helsetilbud, frivilligheten
og private aktører. Dårlig kjennskap til hverandres tilbud/kompetanse og
lite kunnskap om hvordan man kan samarbeide, fører til at alle jobber
på hver sin «tue», ofte med liknende tilbud rettet mot samme målgruppe.
Dette gjør at folkehelsearbeidet i kommunene blir fragmentert og
dermed har mindre effekt og når færre mennesker. For å gi en gjennomføringskraft
til frisklivssentraler i årene framover mener disse medlemmer at
det er viktig å samle flere aktører til et større og mer tverrfaglig
miljø som ikke bare har fagkompetanse, men også kompetanse til å
nå fram til folk.
Disse medlemmer viser til at
rehabiliteringssektoren er inne i store endringer som en følge av
samhandlingsreformen og endringer i spesialisert behandling i sykehusene.
Østfold fylke peker seg ut på flere områder som en svært interessant
region for systematisk arbeid med å utvikle framtidas rehabilitering
i kommunal regi. Det nye sykehuset i Østfold har ikke rehabilitering
i sitt tilbud. Befolkningen i Østfold er sykere enn gjennomsnittet,
men bruker samtidig klart mindre rehabiliteringstjenester enn andre
fylker. Samtidig er Indre Østfold Medisinske Kompetansesenter (IØMK)/Helsehuset
i Askim et felleseie mellom syv kommuner som har bedre forutsetninger
enn de fleste kommuner for å kunne utvikle et regionalt tilbud i
takt med framtidas nye kommuner og endringer i sykehusene. De har
allerede gjort en utredning om å etablere en rehabiliteringsavdeling,
de vil ha nærhet til det medisinske tilbudet med fire leger, de
har allerede sengeplasser for avklaring (øyeblikkelig hjelp, kommunale
akutte døgnplasser/KAD), legevakt og dialyse. I tillegg er Eidsberg kommune
med utprøving av virtuell avdeling blant eierne, og IØMK har allerede
en samarbeidsavtale med Sunnaas sykehus. Samtidig er de oppmerksomme
på de nasjonale og lokale utfordringene knyttet til mangelfulle
standarder, lovverk, veiledere og avtaleverk og vil være en bidragsyter
for å utvikle de nasjonale behovene. De ser for seg et systematisk forsøk
med drift i ett år med 10 sengeplasser rettet mot hjerneslag, KOLS,
brudd og funksjonssvikt, samt spesialisert rehabilitering i samarbeid
med sykehuset i Østfold. Hverdagsrehabilitering og bruk av velferdsteknologi
samt følgeforskning er en del av prosjektet.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker å
gjennomføre et nasjonalt forsøk med utvikling av regionalt tilbud
innen rehabilitering i kommunal regi i Østfold, bl.a. i regi av
Indre Østfold Medisinske Kompetansesenter/ Helsehuset i Askim og
viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett
for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås
å bevilge 30 mill. kroner til blant annet dette formålet og liknende
piloter innen rehabilitering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet foreslår å bevilge
5 mill. kroner til et nasjonalt forsøk med kommunal rehabilitering
i regi av Helsehuset i Askim. Flertallet viser til
at budsjettforliket la opp til at midlene til Helsehuset i Askim
skulle bevilges over kap 733 post 21. Flertallet vil
imidlertid med dette foreslå at økningen på 5 mill. kroner bevilges
over kap 761 post 60.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har funnet
rom for en økning på 5 mill. kroner til et nasjonalt forsøk med
kommunal rehabilitering i regi av Helsehuset i Askim.
Komiteen viser til
gode erfaringer med Narkotikaprogram med domstolkontroll (ND). ND
har i perioden 2006–2015 vært et prøveprosjekt i Oslo og Bergen.
Regjeringen foreslår at prosjektet utvides og etableres permanent
i 2016. For nærmere omtale av forslaget, se Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at
det er en overrepresentasjon av helse- og levekårsutfordringer blant innsatte.
Hjemmesoning fører til en konsentrasjon av krevende innsatte i fengslene,
og fulle fengsler gir lite rom for fleksibilitet. Mange innsatte
sliter med psykiske lidelser, men kun et fåtall får poliklinisk
tilbud, og kapasiteten på spesialplasser for tung psykiatri for
innsatte er for liten. Disse medlemmer mener det
er behov for å se på helsetilbudet til innsatte og spesielt styrke
psykologtilbudet og adressere tydeligere behovet for tilpasset spesialisthelsetilbud til
denne gruppen. Det bør også ses på samhandlingen mellom helsetilbudet
i fengselet og behov for oppfølging i bostedskommunen. Det er også
uklart hvilke konsekvenser det har for helsen å bli tvangssendt
til soning i Nederland. Andel selvmord og forsøk på selvmord er
også urovekkende høy i varetekt og i fengslene. Disse medlemmer ber
regjeringen følge opp helsetilbudet til innsatte i norske fengsler
og de som er dømt etter norsk rett, men som soner i utlandet. Disse
medlemmer ber spesielt om oppfølging av tilbudet til rusavhengige,
de som sliter med psykisk helse, og om samarbeidet med spesialisthelsetjenesten
er faglig forsvarlig for dem med de tyngste psykiatriske diagnosene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at de utfordringer som Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti skisserer, svares opp i Opptrappingsplanen
for rus. Flertallet ser frem til behandlingen av
denne proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for
at innsatte i norske fengsler får mangelfull helsehjelp. Disse medlemmer mener
det er vanskeligere å sikre en god samhandling mellom hjelpeapparat
på utsiden og innsiden av fengslene når personer soner utenfor Norge. Disse
medlemmer er særlig kritisk til at personer under LAR-behandling
soner i Nederland, og mener regjeringen må følge Stortingets vilje
og ikke sende innsatte under LAR-behandling til soning i Nederland.
Rus- og psykiatripasienter har ofte behov for tett oppfølging, individuell
plan og en viss kontakt med hjemmemiljøet også under soning, gjerne
gjennom ruskontaktene i kommunene og frivillige som bistår innsatte
i norske fengsler. Etter endt soning er et bo- og aktivitetstilbud
avgjørende. Disse medlemmer mener det er betydelig
rom for forbedringer i helsehjelpen i fengslene, og fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak
om styrking av helsetilbudet i kriminalomsorgen, særlig innenfor
områdene rus og psykisk helse.»
Komiteen mener at
god tilgang til øyeblikkelig hjelp er av stor betydning for folks
trygghet. Kommunal legevakt har et betydelig antall oppdrag hvert
år og har over lang tid blitt vurdert som et svakt ledd i den akuttmedisinske
kjeden. Akuttmedisinforskriften trådte i kraft 1. mai 2015, med
blant annet minimumskrav til kompetanse for å sikre en faglig forsvarlig
legevakttjeneste. Det er gitt en overgangsordning på tre år for
kravet til grunnkompetanse for lege og for kravet til grunnkompetanse
for operatør av legevaktsentral. Komiteen er opptatt
av at utviklingen følges opp. Mange kommuner, særlig i distriktene,
kan ha utfordringer med å følge opp kravene. Et nasjonalt legevaktnummer
– 116 117 – ble innført 1. september 2015, og komiteen vil
følge opp effekten dette vil ha for kvaliteten på øyeblikkelig hjelp.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets alternative budsjett, der det foreslås 50 mill. kroner
til styrket legevaktsordning. Dette medlem mener
det er store utfordringer knyttet til å skape et likeverdig legevakttilbud
til alle i hele landet, og at akuttmedisinforskriften har bidratt
til sentralisering og dermed ulikhet i tilbudet. Dette medlem er
bekymret for at det i mange kommuner er umulig å oppfylle krav til
bakvakt på døgnbasis, og at dette fører til lengre reiseavstand. Dette medlem mener
det er nødvendig at Stortinget får ta stilling til dette feltet
i en helhet og ikke som enkeltsatsinger i budsjett, og fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2016
fremlegge for Stortinget en handlingsplan for styrking av den desentraliserte
legevakttjenesten i Norge.»
Dette medlem viser
også til at kommunene fra 1. januar 2016 skal tilby KAD-senger,
kommunale akutte døgnplasser. Dette medlem registrerer at
det flere steder er lavt belegg i KAD-sengene, og at KAD-avdelinger
er bekymret for rekrutteringen av leger. Dette medlem viser
til at å jobbe som lege ved en KAD-avdeling ikke er tellende i en
spesialistutdanning dersom ikke vedkommende lege også arbeider i
en 50-prosentstilling utenfor avdelingen, dvs. i en allmennlegepraksis.
I de større byene kan KAD-avdelingene være store, som for eksempel
20–30 senger – like store som en del sykehusavdelinger. Dette
medlem mener at det her er naturlig og ønskelig at det kan
ansettes leger i 100-prosentstillinger. Da må en slik 100-prosentstilling
også være rekrutterende til en spesialitet. Om ikke, er dette en hindring
for å rekruttere god og stabil arbeidskraft som KAD-avdelingene
er avhengige av for å fungere godt. Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre legetjeneste
i KAD-avdelinger tellende i spesialistutdanningen, også om legen
arbeider i KAD-avdelingen i mer enn 50-prosentstilling.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at kommunene fra 1. januar 2016 får plikt til å sørge
for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer,
dette som beskrevet og vedtatt i behandlingen av Innst. 424 L (2010–2011),
jf. Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.
Flertallet anser det som uheldig
at det er diagnose, ikke hjelpebehov, som avgjør hvilken hjelp du får. Flertallet støtter
derfor at virkemidlene i samhandlingsreformen innføres også for
psykisk helse og rus. Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnplikt innføres
for disse fagområdene fra 2017, mens regjeringen tar sikte på å
innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk
helse og rus tidligst fra 2017.
Flertallet mener det er helt
avgjørende å innføre en sterkere forpliktelse for kommunene til
å følge opp også utskrivningsklare pasienter innen rus og psykisk
helse. Grunnlaget for denne endringen ble lagt i forbindelse med
behandlingen og vedtaket i Primærhelsemeldingen og bekreftes i Opptrappingsplanen
for rus. Dette flertallet er glade for at denne forsterkede
plikten som innføres, legger opp til et tett samarbeid og samkjøring
mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Mangel på bolig, oppfølging
og ettervern har bestandig vært pekt på som hovedårsaken til at
den enkelte ikke har lykkes med å stå i den nye rusfrie tilværelsen
eller begrunnelse for reinnleggelser. Det er derfor slik dette
flertallet ser det, nå helt nødvendig å rydde opp i denne
svakheten i behandlingskjeden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for
konsekvensene med å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare
ruspasienter og pasienter i psykisk helsevern uten at det er utviklet
kvalitetssystemer som sikrer god medisinsk oppfølging i kommunene
sammen med gode bo- og aktivitetstilbud. Undersøkelser fra Kunnskapssenteret
fra 2014 beskriver at brukerne er lite tilfreds med de kommunale
tilbudene. Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon viser til at
40 prosent av ruspasientene trenger reinnleggelse i løpet av 12 måneder
etter utskriving. Kommunene trenger et betydelig løft for å følge
opp spesialistbehandlingen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet er imot å innføre betalingsplikt for rus- og
psykiatripasienter før kommunene har hatt mulighet til å bygge ut
sitt tilbud. SINTEFs rapporter viser at antall årsverk i kommunalt
psykisk helsearbeid fortsatt er stabilt på nasjonalt nivå og ligger
omtrent på samme nivå som ved utgangen av Opptrappingsplanen for
psykisk helse i 2008 (1998–2008). Fordi befolkningen vokser, så
betyr det at stadig færre årsverk per innbygger går til psykisk
helsearbeid i kommunene. 58 prosent av pasientene i tverrfaglig
spesialisert rusbehandling (TSB) og nesten halvparten av brukere
av lavterskeltilbud for rusavhengige har en psykisk lidelse. En
rapport utarbeidet av Norsk institutt for by og regionforskning
i 2015 viser at 60 prosent av TSB-pasientene har bolig og 40 prosent
er bostedsløse ved avsluttet behandling. Halvparten av brukerne
av lavterskeltilbud har bolig, og den andre halvparten er bostedsløse.
Boligtilbudet til personer med psykiske lidelser må styrkes som
del av en opptrappingsplan for psykisk helse i kommunene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre betalingsplikt for
utskrivningsklare pasienter og opprette øyeblikkelig hjelp døgnopphold
innen psykisk helse og rus tidligst innen 1. januar 2020.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet vil uttrykke bekymring for
hvordan inkludering av psykisk helse og rus i betalingsplikten for
utskrivningsklare pasienter vil påvirke kvalitet og helhet i behandlingen. Disse
medlemmer mener at selv om prinsippet om likebehandling
er prinsipielt riktig, så vil det oppstå uklarheter ved en slik
ordning. Det vil oppstå situasjoner der mennesker som burde vært i
videre behandling, skrives ut til kommuner som ikke har apparatet
som skal til for å ivareta behandling og hjelp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener at en endring i akuttmedisinforskriften
ikke gir noen garanti for en faglig trygg og likeverdig legevakttjeneste
over hele landet. Med flere eldre og multisyke er det behov for
flere sykebesøk, og utrykning av legevakt og døgnberedskap må styrkes.
Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin har dokumentert at 80 prosent
av legevaktene kun har én lege på vakt kveld, natt og i helgene.
Kun en tredjedel av legevaktene har legevaktbil, og av disse er
det kun en tredjedel som er uniformert og merket. Det er kun 15 prosent
av legevaktene som i dag har en bil som er utrykningsgodkjent.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber
regjeringen følge tett opp utviklingen av legevakttilbudet og støtter
Norsk luftambulanses høringsinnspill om behovet for en helhetlig
utredning om dimensjonering og utvikling av luftambulansetjenesten.
En slik utredning bør gi grunnlag for en ny nasjonal plan for luftambulansetjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at mangel på elektronisk
kommunikasjonsverktøy i primærhelsetjenesten er et av de største
hinder for god samhandling, kvalitet og pasientsikkerhet. Det offentlige
må ta større ansvar for utviklingen av enhetlig elektronisk pasientjournal
(EPJ) i hele pleie- og omsorgssektoren.
Flertallet er positive til kompetansehevingstiltak
for volds- og overgrepshåndtering for leger og annet helsepersonell,
men registrerer at politiet gir tilbakemelding på at helsepersonell
ikke er bevisst nok på sitt ansvar for i henhold til avvergingsplikten om
å melde fra og beskytte barn og voksne utsatt for vold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at fastlegene
må få et større ansvar for å utarbeide individuell plan i samarbeid
med de pasientene som har behov for det. Fastlegen må også få et
særskilt ansvar for at deres pasienter til enhver tid
har oppdatert legemiddeloversikt. Disse medlemmer mener
at alle 16-åringer skal informeres om fastlegeordningen, taushetsplikt,
kontaktinformasjon og retten til å skifte fastlege. Ungdom er ofte
i en sårbar situasjon og er usikre på hvordan de kan bruke fastlegen,
spesielt i situasjoner der de ikke ønsker at foreldre skal få informasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningen på kap. 762 post 63 samlet er foreslått
redusert med 58,5 mill. kroner i inneværende år, jf. Prop. 27 S (2015–2016). Flertallet er
videre kjent med at utgifter til kurs i akuttmedisin og volds- og
overgrepshåndtering for å kvalifisere leger som skal jobbe i legevakt
i samsvar med krav i akuttmedisinforskriften, blir lavere enn tidligere
anslått. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at
kap. 762 post 63 reduseres med 8 mill. kroner knyttet til innføring
av ny akuttmedisinforskrift. Kap. 765 post 72 Frivillig
arbeid mv. økes tilsvarende.
Komiteen viser til
at det i budsjettet for 2016 foreslås å videreføre 3 mill. kroner
til arbeidet mot kjønnslemlestelse. Helsetjenestens hovedmål på
området kjønnslemlestelse er effektivt forebyggende arbeid for å
forhindre kjønnslemlestelse samt god behandling av dem som allerede
er kjønnslemlestet. Handlingsplanen koordineres av Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet.
Komiteen viser til at Sex og
samfunn er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse
og rettigheter. Sex og samfunn driver klinisk virksomhet, undervisnings-
og formidlingsarbeid, der den kliniske delen av arbeidet inkluderer
Norges største klinikk for seksuell helse. Komiteen viser
til at de rundt 18 000 pasientkonsultasjonene som gjennomføres årlig,
genererer bred kunnskap som videreformidles til øvrige aktører på
feltet. Sex og samfunn mottar i tillegg henvendelser fra hele landet
pr. telefon og epost, både fra målgruppen og fra helsepersonell.
I høst ble deres nasjonale chattetjeneste lansert. Tjenesten nådde
ut til personer fra alle landets fylker allerede i løpet av de to
første ukene etter lansering. Komiteen viser videre
til at Sex og samfunn gjennomfører ulike opplæringstiltak som seksualundervisning,
opplæring om prevensjon ved alle landets høgskoler og universiteter
med utdanningsforløp innenfor helsefag, og kurs med et bredt utvalg
tema, inkludert trans-tematikk, personer som kjøper sex, hiv/aids
og langtidsvirkende prevensjon (LARC), tilpasset ulike deltakergrupper.
Videre viser komiteen til at stiftelsen også gjennomfører
tiltak som fagutvikling og kunnskapsspredning, blant annet gjennom
hospiteringsordning for helsepersonell, utvikling av Metodeboka
og drift av nettside med faktaopplysninger om seksuell og reproduktiv
helse og rettigheter. Sex og samfunn utdanner også «superbrukere»
fra hele landet i LARC, som igjen sørger for faglig og praktisk
opplæring av helsepersonell i sin kommune.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er svært viktig at Sex og samfunn
får en fast og trygg finansiering, slik at kompetanse opprettholdes
og langsiktig arbeid muliggjøres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at muskel-
og skjelettsykdommer er en av de lidelsene som plager mange, fører
til flest år med helsetap og er den vanligste årsaken til sykefravær
og uførhet. Flertallet mener det er for lite oppmerksomhet
rundt denne diagnosegruppen, og at tidlig avklaring vil gi betydelig reduserte
pasientlidelser og samfunnsøkonomiske besparelser. Flertallet ser
positivt på forskningsarbeidet på kiropraktikk, som er et samarbeid
mellom Norsk Kiropraktorforbund og Universitetet i Stavanger, samt
at det arbeides for å etablere et utdanningstilbud for kiropraktorer
i Norge.
Flertallet mener dessuten at
det er behov for økt kunnskap om forebygging og hvilken helserisiko ulike
innvandrergrupper har som følge av sosioøkonomiske faktorer, men
også med endring av livsstil og matvaner. Det økte antall flyktninger
stiller store krav til oppfølging av effektive tiltak for smittevern, screening
av psykisk helse og andre alvorlige somatiske lidelser, samt tiltak
rettet mot enslige mindreårige.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen ikke
ser behov for å styrke Antibiotikasenter for primærmedisin.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, viser til at Antibiotikasenteret
for primærmedisin gjør et svært viktig arbeid for å øke kunnskapen
om og reduserer unødig antibiotikabruk i kommunehelsetjenesten.
Mesteparten av antibiotikabruken i humanmedisin i Norge blir utskrevet
i allmennpraksis (85 prosent). Det er store variasjoner i forskrivningspraksis.
Forbruket varierer også mellom landsdeler. Folkehelseinstituttet
antar at forskjellen i forbruk stort sett skyldes forskjeller i
forskrivningspraksis. Flertallet viser til at Stortinget har
satt mål i forbindelse med behandlingen av representantforslag om
en handlingsplan i helsevesenet mot utbredelse av antibiotikaresistente
bakterier, jf. Dokument 8:2 S (2014–2015) og Innst. 156 S (2014–2015)
om en reduksjon i antibiotikabruken på 30 prosent innen utgangen
av 2020, og at Antibiotikasenteret for primærmedisin har en viktig
rolle for at dette målet skal kunne nås.
Komiteen viser til
at det nå utarbeides en ungdomshelsestrategi, og at arbeidet for
å bedre ungdoms fysiske og psykiske helse skal prioriteres i årene
fremover. Komiteen viser til at det er mange ungdommer
som får hjelp på helsestasjonene gjennom tilrettelagte tilbud for
ungdom, og at det i byer og tettsteder med studentmiljøer også vil
være naturlig å legge til rette for samarbeid mellom helsestasjoner,
studentsamskipnader eller andre som driver viktig opplysnings- og
helsearbeid rettet mot ungdom.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å utvide ordningen med gratis prevensjon til å gjelde til og med
22 år (inkludert langtidsvirkende prevensjon), og foreslo herunder
å bevilge 30 mill. kroner til satsingen i 2016. Det er politisk
enighet om at det må jobbes for å redusere det høye aborttallet
i Norge. Dette medlem understreker behovet for å
få på plass flere konkrete tiltak som kan bidra til å forebygge
uønsket graviditet. Kristelig Folkeparti ønsker å utvide ordningen
med gratis prevensjon opp til 25 år.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å bevilge 1,5
mill. kroner til Menneskeverds forebyggende arbeid blant ungdom. Dette
medlem viser til viktigheten av å tilrettelegge for forebyggende
arbeid blant ungdom og tiltak som kan fremme seksuell helse, og
som kan bidra til å redusere antall uønskede graviditeter og svangerskapsavbrudd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti trekker
også frem Sex og samfunns helsestasjon for ungdom som et tiltak
som bør tildeles nødvendige midler for å kunne utvikle sin virksomhet
i takt med behovet. Disse medlemmer viser til Klara Klok,
som er en viktig digital veiledningstjeneste som benyttes av ungdom
over hele landet. Disse medlemmer understreker at
skal tjenesten bestå som den gjør nå, må den finansieres på en mer
stabil måte, og disse medlemmer ber om at Nordland fylkeskommune,
som har hatt ansvaret for tjenesten frem til nå, får delta i videreutvikling
av tjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener brukerorganisasjonene spiller en
viktig rolle for å utvikle helsetjenesten. Disse medlemmer vil
peke på betydningen av at mennesker med hiv støttes til sin selvstendige,
demokratiske pasientorganisering, slik som Nye Pluss – Hivpositives
landsforening.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker at
det gjennomføres forsøk med etablering av et nytt senter for ung
seksualitet – Sex og samfunn – i samarbeid med Helsestasjonen for
ungdom i studentbyen Alta. Sex og samfunn-sentre er spesialisert
innenfor seksuell og reproduktiv helse og jobber for å forebygge
seksuelt overførbare infeksjoner, uplanlagte graviditeter og abort. Dette
medlem viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag
til statsbudsjett for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016),
hvor det foreslås å bevilge 4 mill. kroner til ovennevnte formål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det som følge av budsjettforliket er enighet om å foreslå
å bevilge 1,5 mill. kroner til Menneskeverds arbeid for å forebygge
uønskede svangerskap og svangerskapsavbrudd blant ungdom. Flertallet foreslår
på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 762 post 73 økes med 1,5
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener helsestasjonene
og barnehagene har en unik mulighet til å nå hele familien for å fremme
sunne psykososiale forhold, godt kosthold og fysisk aktivitet. Disse
medlemmer mener det både er nødvendig med en nasjonal opptrapping
for helsestasjonene og skolehelsetjenesten, og en satsing på å heve
kvaliteten i barnehagene. Helsestasjonene har en unik mulighet til
å kunne gripe inn tidlig og forhindre negativ utvikling i kosthold,
mosjon eller psykososiale forhold. Jordmødre gir råd til mødre før barnet
er født og følger opp både barn og foreldre de første barneårene.
Skolehelsetjenesten kan videre følge opp barn som strever på skolen,
og som trenger råd og veiledning i krevende livssituasjoner.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker en
betydelig satsing på helsestasjonene og skolehelsetjenesten med
til sammen 500 nye stillinger til en samlet kostnad på 335 mill.
kroner, og i den forbindelse viser dette medlem til
Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det
framstår i Innst. 2 S (2015–2016).
Det foreslås bevilget 1 897,5 mill. kroner for 2016,
jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 1 872,8 mill. kroner. Det er foreslått flyttet
64,3 mill. kroner til andre kapitler.
Komiteen viser til
at bevilgningen i dette kapittel dekker statlige stimuleringsmidler
til kommunalt rus- og psykisk helsearbeid, midler til brukerstyring,
prosjekter innen arbeid og psykisk helse, drift av kompetansesentre
og arbeid mot vold, traumatisk stress og selvmord.
Komiteen viser til de overordnede
målene om at tjenestene til personer med psykisk helse og/eller rusproblemer
skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpassede.
Komiteen viser videre til målsettingen
om å sikre pasienter med psykisk sykdom og/eller rusproblemer et
verdig liv, med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse
i arbeid, aktivitet og sosialt liv, og bedret livskvalitet. Dette
skal skje blant annet gjennom økt valgfrihet for den enkelte, reduserte ventetider,
bedre oppfølging etter utskrivning og styrket lavterskeltilbud i
kommunene. Brukerinnflytelse på individ- og systemnivå er viktig
for at tjenestene utvikles til det beste for brukerne.
Komiteen er opptatt av å styrke
det forebyggende helsearbeidet på psykisk helse- og rusområdet. En
styrket satsing på forebygging av psykiske problemer og rusproblemer
hos barn og unge vil kunne gi store samfunnsmessige gevinster og
økt livskvalitet og mulighet til livsutfoldelse for den enkelte. Kommunene
er helt sentrale for å lykkes på rus- og psykisk helsefeltet. Et
godt kommunalt psykisk helse- og rusarbeid bygger på bred tverrfaglig
og tverrsektoriell tenkning.
Komiteen viser til at undersøkelser
har vist at vold og seksuelle overgrep er et alvorlig samfunns- og
folkehelseproblem. Det er viktig med et tverrsektorielt samarbeid
for å løse disse utfordringene. Arbeidet mot radikalisering og voldelig
ekstremisme skal bedres ved å styrke de fem regionale ressurssentrene
om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.
Komiteen viser til tilskuddsordningen
for å rekruttere ytterligere flere kommunale psykologårsverk. Det
legges også til grunn at 200 mill. kroner av økningen i kommunenes
frie inntekter skal gå til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan
for rusfeltet med en ramme på 2,4 mrd. kroner i løpet av perioden
2016–2020. Videre er det i 2016 foreslått at 400 mill. kroner av
veksten i de frie inntektene begrunnes med økt satsing på rusfeltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen nylig har fremmet en opptrappingsplan for
rusfeltet som særlig har fokus på oppfølging og ettervern i kommunene.
Det er derfor helt avgjørende at kommunene nå bruker de frie midlene
til å bygge opp et helhetlig tilbud til den enkelte, når betalingsplikten for
utskrivningsklare pasienter innen rus og psykisk helse innføres.
Grunnlaget for denne endringen ble lagt i forbindelse med behandlingen
og vedtaket i Primærhelsemeldingen og bekreftes i Opptrappingsplanen
for rus. Flertallet er glad for den forsterkede plikten
som innføres overfor kommunene, da erfaringene har vist oss at mangel
på ettervern har vært den største trusselen mot å lykkes med å stå
i den nye rusfrie tilværelsen. Det er viktig å understreke at opptrappingsplanen
har et stort fokus på både bolig, aktivitet og helsehjelp. Flertallet viser
videre til at regjeringen styrker satsingen på forebygging av psykiske
problemer og rusproblemer hos barn og unge, blant annet gjennom
forslag om å styrke rekrutteringstilskuddet til nye psykologårsverk
i kommunen med 45 mill. kroner, samt en videreføring knyttet til tilskudd
til psykisk helse i skolen.
Flertallet viser til at det foreslås
en videreføring av bevilgningen på 58,5 mill. kroner til tiltak innen
området arbeid og psykisk helse i 2016.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser også til
Primærhelsemeldingen og styrking av satsing på helsestasjons- og
skolehelsetjenesten både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå med
300 mill. kroner og til planlagt utarbeidelse av en ungdomshelsestrategi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
fremheve at målet er en kunnskapsbasert ruspolitikk som forebygger
rusmisbruk, og som sikrer rask og riktig helsehjelp av god kvalitet
for dem som utvikler avhengighet.
Disse medlemmer vil understreke
at rusavhengighet er et sammensatt problem, og å forebygge avhengighet
er en viktig politisk oppgave som krever felles innsats på flere
områder. Når personer har utviklet rusmiddelavhengighet,
vil de ha et behov for langvarig hjelp og tiltak fra flere tjenester
samtidig. I dag oppleves helse- og tjenestetilbudet til rusavhengige
som oppsplittet, med mange instanser og uoversiktlige ansvarslinjer.
Hvem som har ansvaret til enhver tid er ikke alltid tydelig, og
kvaliteten på de tiltak som settes inn, er varierende. Det er et
sterkt behov for en sømløs, tverrfaglig, kunnskapsbasert tiltakskjede
som ivaretar den enkeltes behov.
Disse medlemmer er opptatt av
at det skal føres en forskningsbasert ruspolitikk. Behandlingstiltak
både i førstelinjen og andrelinjen samlet sett, reduserer dødeligheten
ved rusavhengighet med om lag 50 prosent. Men det er for liten kunnskap
om hvilke tiltak som virker godt eller mindre godt og hvorfor de
ulike tiltakene har effekt. Det er derfor avgjørende at det forskes
mer på helsehjelp og rusavhengighet.
Disse medlemmer ser frem til
arbeidet med Opptrappingsplanen for rusfeltet og er opptatt av å bidra
til at viktige prinsipp legges til grunn når proposisjonen skal
behandles.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at
forslaget i Prop. 1 S (2015–2016) om å øke midlene til rusarbeid
i kommunene med 400 mill. kroner i 2016 vil kunne bidra til et løft
for rusfeltet. Samtidig mener disse medlemmer det
vil være behov for en ytterligere styrking av kommunens inntekter
i årene som kommer, blant annet for å møte behovet for opptrapping av
arbeidet med rusomsorg i kommunene. Disse medlemmer har
merket seg Actis sitt høringsinnspill om viktigheten av å øremerke
midlene som går til rusarbeid i kommunene.
Disse medlemmene vil ha et løft
for psykisk helse som handler om forebygging og tidlig innsats,
og vil derfor styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene, med
særlig vekt på barn og unge. Disse medlemmer vil
også at alle kommuner skal ha et godt kommunisert lavterskel hjelpetilbud
for familier. Disse medlemmer imøteser derfor det
økte rekrutteringstilskuddet til psykologer i kommunen. Disse
medlemmer merker seg at bevilgningen er realisert ved å
kutte i andre tilskudd på post 60, 61 og 73, 74 og 21. Evalueringsrapporter
viser at psykologer sørger for både et nødvendig lavterskeltilbud, samt
økt prioritering av forebyggende psykisk helsearbeid. Det er nødvendig
å opprettholde psykologkompetansen i fremtidens primærhelsetjeneste,
og det er viktig å etablere gode finansieringsløsninger for å understøtte
dette. Stabil tilgang på nødvendig psykologisk helsehjelp for befolkningen
bidrar til å ivareta en nødvendig prioritering av forebyggende psykisk
helsearbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett foreslår 100 mill.
kroner til lavterskeltiltak i kommunene for barn og unges psykiske
helse i 2016.
Disse medlemmer understreker
at forebygging blant barn og unge er en av de viktigste helseinvesteringer
vi som samfunn kan gjøre. Skolehelsetjenesten og helsestasjonene
er viktige lavterkseltilbud som treffer barn og unge på deres egen
arena og bidrar til at de får rask hjelp når noe er vanskelig. Arbeiderpartiet
vil satse videre på helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Tidligere
erfaringer har vist at det ikke er nok å øke midlene til kommunene
om vi skal lykkes med en helt nødvendig opprustning av skolehelsetjenesten.
Arbeiderpartiet vil derfor øremerke midler til opptrapping av helsestasjonstilbudet og
skolehelsetjenesten. Disse medlemmer viser til innledende
merknader i denne innstillingen og til Arbeiderpartiets øremerking
av disse midlene i sitt alternative budsjett for 2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringspartiene og samarbeidspartiene Venstre og
Kristelig Folkeparti er enige om 2,4 mrd. kroner til en opptrappingsplan
på rusfeltet. Flertallet understreker at dette er
en offensiv, men også svært nødvendig satsing som skal komme ruspasientene
og deres pårørende til gode, legge til rette for et mer helhetlig
tilbud for den enkelte bruker og sørge for å etablere flere boliger
med og uten bemanning som er tilpasset den enkelte. Som første del
av satsingen foreslår regjeringen 495 mill. kroner til satsingen
som frie midler til kommunene for 2016.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at økningen i midlene til rusarbeid må øremerkes for å komme frem
til mottakerne, og foreslår derfor i sitt alternative budsjett at
190 mill. kroner øremerkes til rusarbeid i regi av kommunene, og
at 180 mill. kroner øremerkes til ideelle og frivillige som tilbyr
et variert spekter av tjenester som brukerne ønsker seg til.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Senterpartiets forslag
om en femårig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, jf. Dokument 8:41
S (2013–2014). Disse medlemmer merker seg at regjeringen
har lansert opptrappingsplaner for rehabilitering og for rus, men
ikke for psykisk helse. Helse- og omsorgsministeren hevder at den
gylne regel om at det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern
enn i somatikk, gjelder. Helsedirektoratets tall viser at viljeserklæringen
ikke har lyktes, og det er også avdekket betydelige svakheter ved
rapporteringsrutinene. Regjeringen kommer ikke unna reell politisk
satsing med nye friske penger om kvaliteten og omfanget på det psykiske
helsearbeidet i Norge skal øke.
SINTEFs rapporter viser at antall årsverk i
kommunalt psykisk helsearbeid fortsatt er stabilt på nasjonalt nivå
og ligger omtrent på samme nivå som ved utgangen av Opptrappingsplanen
for psykisk helse i 2008 (1998–2008). Fordi befolkningen vokser,
går stadig færre årsverk per innbygger til psykisk helsearbeid i
kommunene.
Utviklingen i spesialisthelsetjenesten går mot kortere
døgnopphold, sterk økning i poliklinisk behandling og mer ambulant
virksomhet. Det betyr at pasienter skrives raskere ut, uten at bostedskommunene
samlet sett bruker flere årsverk til kommunalt, psykisk helsearbeid.
Det er viktig at nedbyggingen av sengekapasiteten i spesialisthelsetjenesten
nå stoppes, i alle fall inntil kommunene har fått styrket sitt tilbud.
58 prosent av pasientene i tverrfaglig spesialisert rusbehandling
(TSB) og nesten halvparten av brukere av lavterskeltilbud for rusavhengige,
har en psykisk lidelse. En rapport utarbeidet av Norsk institutt for
by- og regionforskning i 2015 viser at 60 prosent av TSB-pasientene
har bolig, mens 40 prosent er bostedsløse ved avsluttet behandling.
Halvparten av brukerne av lavterskeltilbud har bolig, og den andre halvparten
er bostedsløse. Boligtilbudet til personer med psykiske lidelser
må styrkes som del av en opptrappingsplan. Det anslås at nesten
hver fjerde innleggelse i psykisk helsevern kunne vært unngått om ulike
kommunale tilbud hadde vært etablert og utviklet.
Komiteen påpeker at
ideelle aktører og frivillige vil være en viktig samarbeidspartner
med kommunene i opptrappingsperioden og videre. Kommuner som opplever
å være presset økonomisk, kan kvie seg for å gjøre større investeringer
og ta opp flere lån til boliger. Ideelle aktører kan utgjøre en
viktig kraft for å få på plass et nødvendig antall boliger i den
enkelte kommune. Det er stort behov for å etablere flere boliger
tilpasset rusavhengige, og en betydelig styrking av ettervernet
i kommunene er svært etterlengtet. Komiteen understreker
at ettervern som en av de tjenestene som i størst grad trenger opprustning
i kommunene og fordrer økt bruk av ideelle aktører og frivillige
for å sikre at den enkelte bruker får den oppfølgingen det er behov
for.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
at 30 mill. kroner av midlene i rusplanen skulle bevilges til forebyggende
tiltak, blant annet i arbeidslivet og særlig blant barn og unge.
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte, særlig
rusavhengige. For dem vil det være avgjørende å ha en egen bolig
under mest mulig stabile forhold for å kunne lykkes i rehabiliteringen,
eller leve under verdige forhold med sin rusavhengighet. Dette
medlem mener det er viktig å gi flere muligheter til å etablere
seg i egen bolig. Dette medlem viser i den forbindelse
til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik
det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), og hvor ordningen med tilskudd
til vanskeligstilte til etablering i egen bolig styrkes med 25 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er avgjørende å sikre at det satses på rus og psykisk helse. Dette
medlem viser til at regjeringen også her såkalt «begrunner
frie midler i» en satsing. Dette medlem er bekymret for
om disse pengene kommer formålet til gode, og viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett, der 400 mill. kroner øremerkes
formålet.
Dette medlem viser til at politikken
knyttet til rusfeltet i altfor stor grad styres av ideer om hva som
gir restriktive signaler, heller enn å legge til rette for tryggere
liv for rusavhengige. Dette medlem foreslår en ruspolitikk
som bygger på kunnskap og fordomsfrihet, og tar avstand fra en ruspolitikk
som fremmer straff og uhelse. Dette medlem foreslår øremerket
satsing på rusbehandling. Dette medlem foreslår å
styrke behandlingstilbudet for dem som trenger psykisk helsehjelp.
Dette medlem mener det er på
høy tid med funksjonelle brukerrom, slik som sprøyterommet i Oslo,
i alle større byer, og mener regjeringen bør legge til rette for
slike ordninger. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett og forutsetter at veksten i frie
inntekter gir rom for å opprette slike hjelpetiltak.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som
får i oppgave å gjennomgå og dokumentere effekten av dagens narkotikapolitikk.»
Komiteen vil vise
til flere av regjeringens satsingsområder for 2016, herunder:
statistikkutvikling
for å skaffe økt kunnskap om helse- og omsorgstjenestene til personer
med rus- og/eller psykiske problemer (Brukerplan)
videreføring av bevilgningen til nyetablerte
rådgiverstillinger i rusmiddelspørsmål og i psykisk helse ved samtlige
fylkesmannsembeter
læringsnettverk innen psykisk helse og
rus for gode pasientløp i kommunene
tiltak mot vold og seksuelle overgrep,
herunder tiltaksplan om barn og unge
videreføring av øremerket tilskudd til
barnehusene
barnehusene skal gi et bedre tilbud til
barn som utsettes for overgrep ved at dommeravhør, medisinsk undersøkelse
og behandlingstilbud tilbys samlet.
Komiteen vil peke på at rask
psykisk helsehjelp har vist seg som et svært etterspurt og godt
lavterskel behandlingstilbud for mennesker med angst- og depresjonslidelser.
Det er behov for å videreutvikle modellen og spre den
til flere kommuner. Andre satsingsområder er arbeid og psykisk helse,
videreføring av nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, utvikling
og evaluering av gode samarbeidsmodeller i tjenestetilbudet til
barn og unge og deres familier, og videreføring av tverrfaglig videreutdanning
i psykososialt arbeid med barn og unge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til mål om økt satsing på rus- og psykisk helse-feltet og
til Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020),
som nå foreligger. Proposisjonen gir en oversikt over de framtidige
hovedutfordringene og fastlegger både kortsiktige og langsiktige
strategier for å møte dem. Målet er å bidra til økt kapasitet og
bedre kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår å styrke tilskuddsordningen for rekruttering
av psykologer i kommunene med 45 mill. kroner og legger med det
til rette for opprettelse av 150 nye årsverk. Samtidig foreslås
en forenkling av tilskuddsordningen.
Bevilgningen foreslås økt med til sammen 54,7 mill.
kroner, hvorav 30 mill. kroner skal stimulere til etablering av
flere mottaks- og oppfølgingssentre (MO-sentre) og flere lavterskel
substitusjonsbehandlingssentre. Rekrutteringstilskuddet til kommuner som
ansetter psykolog, foreslås styrket med 45 mill. kroner.
Komiteen viser til at det legges
opp til en styrking av tilbudet til barn, unge og voksne med langvarige
og sammensatte tjenestebehov, med 9,6 mill. kroner til en totalramme
på 217,5 mill. kroner. Samtidig foreslås en bevilgning på 17 mill.
kroner i 2016 til utprøving og evaluering av Rask psykisk helsehjelp.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det kommer et økende antall flyktninger til Norge, og at mange
vil ha behov for psykisk helseoppfølging i kommunene. Dette
medlem viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag
til statsbudsjett for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016),
hvor det foreslås å sette av 50 mill. kroner til dette formål, for
å ruste kommunene for en forventet økt etterspørsel av psykiske
helsetjenester.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
kommunene bør settes i stand til å utføre oppgavene som de har ansvaret
for når det nå kommer langt flere asylsøkere til Norge enn foregående
år. Dette krever en helhetlig tilnærming og tiltak på mange områder. Dette
medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett
foreslår til sammen 1,9 mrd. kroner til integreringstiltak og bosetting,
herunder helsehjelp.
Komiteen viser til
at regjeringen viderefører tilskuddsordningene stimuleringstilskudd
til videre-/etterutdanning i rusproblematikk, videreutdanning i psykisk
helsearbeid og psykososialt arbeid med barn og unge. Komiteen viser
til at det foreslås å samordne og flytte bevilgingen til kap. 761
Omsorgstjeneste, post 68 Kompetanse og innovasjon.
Komiteen viser til
regjeringens mål om å øke kapasiteten i det kommunale rusarbeidet
slik at mennesker med rusproblemer får et helhetlig, tilgjengelig og
individuelt tilpasset tjenestetilbud. Komiteen viser
videre til at regjeringen foreslår en bevilgning på 461,9 mill.
kroner i tilskudd for 2016. Tilskuddet skal primært disponeres til
årsverk i kommunene og skal bidra til en reell kapasitetsøkning
i det samlede kommunale arbeidet på rusfeltet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til Jegersberg gård utenfor Kristiansand som i sitt arbeid
benytter en metode for å rehabilitere rusavhengige som er unik i
Norge. Metodikken er utviklet etter modell fra San Patringano i Italia
og er den eneste i sitt slag i Norge og Nord-Europa. Så langt viser
arbeidet svært gode resultater. Rehabiliteringsopplegget involverer
kommuner, sykehus, frivillige organisasjoner og regionalt næringsliv
i et tett samarbeid med Jegersberg gård. Disse medlemmer ser
positivt på planene til Jegersberg gård om å bli modell for utvikling
av tiltak i Norge som ønsker å ta i bruk tilsvarende metodikk.
Komiteen viser til
at posten dekker tilskudd til styrking av bruker- og pårørendearbeid
og videreutvikling av selvorganisert selvhjelp på rus- og psykisk helsefeltet.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
en viktig del av folkehelsearbeidet er å støtte pårørende med informasjon
og veiledning, og viser i den forbindelse til Venstres helhetlige
forslag til statsbudsjett for 2016 slik det framstår i Innst. 2
S (2015–2016), hvor det foreslås å videreføre støtten på 3 mill. kroner
til stiftelsen Pårørendesenteret i Stavanger, hvor det er bygget
opp verdifull erfaring gjennom 16 års drift.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Harry Benjamin Ressurssenter har bedt om prisjustering av
sin støtte til blant annet å drive sommerleir for barn og unge som
opplever å være født i feil kropp, og at partiet foreslår at dette
prioriteres med 300 000 kroner i sitt alternative budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at det som følge av budsjettforliket
mellom de fire partiene foreslås å bevilge totalt 4 mill. kroner
til Pårørendesenteret i Stavanger. Flertallet foreslår på
denne bakgrunn at kap. 765 post 71 økes med 4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har funnet
rom for en økning på 4 mill. kroner på kapittel 765 post 71 til
brukere og pårørende.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår videreføring av tilskuddsordning til ideelle
og frivillige organisasjoner som i samarbeid med kommunene driver
institusjonsbaserte tjenester med oppfølging og rehabilitering eller
aktivitetstilbud av personer med rusproblemer og/eller prostitusjonserfaring.
Komiteen viser videre
til regjeringens mål om å sikre driften av de landsdekkende hjelpetelefonene for
mennesker med psykiske vansker og deres pårørende, drevet av Mental
Helse og Kirkens SOS' krisetjeneste.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det som følge av budsjettforliket er overflyttet midler
fra andre kapitler og poster, for å få til en styrking av denne posten. Flertallet er
enig om å foreslå en ytterligere styrking og øremerking av enkelte
organisasjoner utover det som ble bevilget til disse over tilskuddsordningen
for inneværende år. Flertallet foreslår at bevilgningen
på kap. 765 post 72 økes med 46 mill. kroner, og foreslår følgende
øremerking:
ytterligere 10 mill.
kroner til Gatehospitalet i Oslo for etablering av ny avdeling
ytterligere 8 mill. kroner til Evangeliesenteret
ytterligere 4 mill. kroner øremerkes til
P22
ytterligere 1,5 mill. kroner øremerkes
til Snakk om mobbing i regi av Blå Kors
ytterligere 3,5 mill. kroner til Kompasset
i regi av Blå Kors
20 mill. kroner for å etablere et gatehospital
i Bergen i regi av Frelsesarmeen
Flertallet peker på Gatehospitalet
i Oslo i regi av Frelsesarmeen som en kompetent aktør som raskt kan
få på plass et lignende tilbud i Bergen.
Flertallet viser videre til at
følgende skal øremerkes med fastsatt beløp:
1,5 mill. kroner
til Stiftelsen Kraft
2 mill. kroner til «Sammen om nøden»
1,5 mill. kroner til No Limitation
0,2 mill. kroner til Stabburshella
0,2 mill. kroner til Alle kan bli rusfri/MS
Bergvåg
1 mill. kroner til Helseklyngen Valdres
og Land
0,3 mill. kroner til Bjugstadhøyden gård
Landsforeningen for forebygging av selvmord
og selvskading (LFSS) og Veien ut, som begge fikk beskjedne beløp
i 2015, skal ha økning i sitt tilskudd
Flertallet viser til arbeidet
som gjøres i Norsk Toppfotballs prosjekt Gatelagsfotball, og er
opptatt av at dette arbeidet støttes videre, slik at det kan utvikle
seg til å bli et prosjekt hvor det finnes gatelag i de fleste av
landets toppklubber.
Flertallet viser til at det som
følge av budsjettforliket mellom de fire partiene foreslås å øke posten
med 10 mill. kroner, og flertallet er enige om å
la denne økningen inngå i den generelle tilskuddsordningen for rus-
og psykisk helsearbeid i regi av frivillige og ideelle aktører over
samme kapittel og post.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har funnet
rom for en økning på 28 mill. kroner på kap. 765 post 72 til frivillig
arbeid mv.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Kirkens SOS har drevet krisetelefon i Norge siden 1974 og
krisetjenesten via Internett siden 2001. I innstillingen til folkehelsemeldingen,
Innst. 380 S (2014–2015), anerkjente komiteen krisetjenestens viktige
arbeid med en felles merknad:
«Komiteen registrerer at Kirkens SOS i dag er Norges
største døgnåpne krisetjeneste på telefon og Internett, og hadde
i fjor 900 frivillige medarbeidere som besvarte i underkant av 200 000
henvendelser. Komiteen mener dette er et viktig arbeid og ser positivt
på at en innretter slike tilbud på en måte som også kan få flere
menn til å nytte tjenestene, siden menn er overrepresentert på selvmordsstatistikkene.
Komiteen mener det er samfunnstjenlig å tilrettelegge for at frivillige
og ideelle organisasjoner som Kirkens SOS kan få utvikle sine lavterskeltilbud
til å nå enda flere. Kirkens SOS driver viktig folkehelsearbeid
og er et selvmordsforebyggende tiltak.»
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningen til deres
tjenester med 1,4 mill. kroner utover regjeringens forslag.
I primærhelsemeldingen, Meld. St 26 (2015–2016),
heter det at fremtidens helse- og omsorgstjenester skal utvikles
sammen med pasienter, brukere og deres pårørende. Målet er å skape
tjenester som bidrar til at hver enkelt person får ivaretatt sine grunnleggende
behov og mulighet til å leve et aktivt og godt liv i fellesskap
med andre. Dette medlem deler disse målsettingene
og viser i den forbindelse til Senterpartiets merknad til primærhelsemeldingen, Innst.
40 S (2015–2016):
«Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
at pårørende og frivillige yter en stor innsats på omsorgsfeltet,
og at nasjonal helsepolitikk må sørge for å synliggjøre, anerkjenne
og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver. Samspillet mellom
den offentlige og den uformelle omsorgen må bedres, slik at kvaliteten
i det samlede tjenestetilbudet også bedres. Det må legges til rette
for å opprettholde pårørendeomsorgen minst på dagens nivå og gjøre
det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge,
voksne og eldre med funksjonsnedsettelser eller alvorlig sykdom.
Senterpartiet mener at omsorgslønnsordningen må styrkes, og at pårørende
med omsorgsoppgaver får rett til avlastning og opplæring. Dette
medlem viser til at regjeringen har sendt på høring forslag til
endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) om
å pålegge kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer
som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, og at plikt til å ha tilbud
om omsorgslønn skal erstattes av en omsorgsstønad. Departementet
vurderer at forslaget ikke vil ha økonomiske konsekvenser av betydning.
Dette medlem avventer endelig forslag fra regjeringen, men er skeptisk
til omlegging fra omsorgslønn til omsorgsstønad og at regjeringen
ikke signaliserer vilje til at pårørendeomsorg skal være et økonomisk
satsingsområde.»
Dette medlem viser for øvrig
til Senterpartiets alternative budsjett, der pårørendeprogrammet foreslås
styrket med 10 mill. kroner og satsing til frivillige organisasjoner
som legger til rette for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen,
dobles. Dette medlem vil understreke det viktige
arbeidet som gjøres under pårørendeprogrammet med opplæring, veiledning
og støtte og det viktige arbeidet pårørendesenteret i Stavanger
gjør blant annet med å utvikle opplæringsprogrammene for pårørende
og ansatte i helse- og omsorgstjenesten.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å øremerke 180 mill. kroner av bevilgningen i rusplanen til ideelle
og frivillige aktører på feltet, da disse utgjør en viktig andel
av summen av tjenester som blir levert innen rusfeltet i kommunene,
og fordi de tilbyr et variert spekter av tjenester som brukerne
ønsker seg til.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet savner en tydeligere forpliktelse til å
ivareta ideell og frivillig sektor, som melder om at kommunene noen
steder kvier seg for å benytte ideelle omsorgstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten
fordi det ikke utløser samme finansieringsordninger, og kommunen
selv må ta den økonomiske belastningen, til tross for at plassene gjennomsnittlig
ligger under i pris, og ikke minst til tross for at den enkelte
bruker ønsker seg dit. Disse medlemmer ber regjeringen
sikre reell brukermedvirkning i kommunene og sørge for at den enkelte
bruker får mulighet til å benytte seg av et tilbud hos ideelle aktører,
og at det ikke skal være kommunens økonomi som avgjør hvor brukeren
med et rusproblem får tilbud om plass.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett ba regjeringen
vurdere å innføre en refusjonsordning for kommunene når pasienten
vil benytte ideelle omsorgstiltak utenfor spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet reagerer på ordlyden i Prop. 1 S (2015–2016)
side 168, om tilskuddsordningen til ideelle og frivillige aktører innen
rus og psykisk helse, hvor følgende formulering er nedfelt:
«Store deler av midlene er bundet opp av store organisasjoner
som har mottatt midler over flere år, og som i all hovedsak har
en kristen formålsparagraf/religiøs innretning. Dette innebærer
at målet om mangfold i mindre grad er nådd, ettersom brukere som
ikke ønsker seg til kristne tiltak, eller som har en annen religiøs
bakgrunn, ikke opplever samme valgfrihet blant frivillige organisasjoner».
Disse medlemmer mener dette er
et signal som tenderer mot useriøsitet i møte med en rekke høyst
profesjonelle ideelle og frivillige aktører som leverer tjenester
av høy kvalitet til et bredt spekter av brukere. Disse medlemmer ber
regjeringen underbygge og dokumentere påstanden om at det finnes et
betydelig antall brukere som etterlyser et mer variert
tilbud, og om de mener organisasjoner med en kristen formålsparagraf
hindrer et slikt mangfold. Disse medlemmer ber regjeringen
utdype hva som menes med at man
«skal gjennomgå tilskuddsregelverket med sikte på
en mer rettferdig og forutsigbar tildeling av midler i tråd med
gjeldende regelverk, herunder kriterier som bidrar til bedre samordning
av innsatsen fra frivillige og ideelle med det offentlige tjenenesteapparatet.»
Disse medlemmer viser til at
tilskuddsordningene og øremerking til en rekke organisasjoner over
denne og andre poster nettopp vil være nødvendig for å sikre en
forutsigbar og langsiktig drift av viktige institusjons- og aktivitetstilbud,
fordi ideelle og frivillige aktører, særlig de som ikke har samarbeidsavtale
med spesialisthelsetjenesten, på ingen måte er sikret nødvendige
levevilkår eller finansieringsordninger tilpasset feltets egenart.
Komiteens medlem fra Venstre mener frivillige
og ideelle organisasjoner bidrar med mye både effektivt og målrettet
folkehelsearbeid, og det er derfor viktig å støtte folkehelsefremmende
aktiviteter i regi av frivilligheten. Kommunene etterspør også i
økende grad aktivitetstilbud i regi av frivillige organisasjoner. Dette
medlem viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag
til statsbudsjett for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor
det foreslås å etablere en ny tilskuddsordning for frivillige organisasjoner
som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene. Det foreslås
20 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at resultatrapporteringen
fra direktoratet som er gjengitt i Prop. 1 S (2015–2016), relaterer
seg til det faktum at det i all hovedsak er organisasjoner med en
kristen formålsparagraf som mottar midler over posten. Dette er
et faktum og ikke et forsøk på å fremstille at organisasjonene hindrer
mangfold. Formålet med å skrive dette er imidlertid å vise at det
i dagens tilskuddsordning ikke er et mangfold (målt i livssynsorganisasjoner),
men at dette kan oppnås dersom det hadde vært reell konkurranse
om midlene som kunngjøres årlig.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å utvide Gatehospitalet i Oslo med en ny avdeling. Dette
medlem viser til at Gatehospitalet fikk 25 875 000 kroner
over tilskuddsordningen inneværende år, men at en avdeling som er
klar til å tas i bruk ved Gatehospitalet i Oslo, står tom grunnet
manglende tilskudd til drift. Gatehospitalet i Oslo må i dag avvise
hver tredje pasient som henvises dit. Kristelig folkeparti foreslo
derfor i sitt alternative budsjett å bevilge ytterligere 13 mill. kroner
for å utvide Gatehospitalets kapasitet med 7 sengeplasser, herunder
at 3 plasser skal disponeres til palliativ behandling, 2 til hepatitt
C-behandling og 3 til ordinær behandling.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 20 mill. kroner
til etablering av Gatehospitalet i regi av Frelsesarmeen i Bergen.
Bergens rusmiljøer har mange likhetsstrekk med hovedstaden. Hit
kommer rusmisbrukere fra store deler av landet. Det er behov for
et lavterskeltilbud som Gatehospitalet, et tilbud til tunge rusmisbrukere
med sammensatte helseutfordringer, som på grunn av rusavhengigheten
i mange tilfeller kvier seg for og ikke er i stand til å gjennomføre
et ordinært sykehusopphold.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
enig i at behovet for Gatehospitalet er stort, og at Frelsesarmeen
gjør et svært viktig arbeid med å nå rusmisbrukere med behov for
helsehjelp. Dette medlem mener myndighetene må medvirke
til at Gatehospitalet kan ta i bruk sin kapasitet i Oslo, og deler
Kristelig Folkepartis syn på at et slikt tilbud i Bergen også ville
vært ønskelig, som et supplement til andre lavterskeltiltak. Dette
medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett,
der det foreslås å styrke behandlingstilbudet for hepatitt C med
50 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å bevilge 3 mill. kroner til lavterskeltilbudet «Sammen om nøden».
Dette medlem viser til det viktige
arbeidet som gjøres i regi av Evangeliesenteret. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått
å styrke Evangeliesenteret med ytterligere 8 mill. kroner, til totalt
27 mill. kroner over tilskuddsordningen for institusjonsbasert rusomsorg.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 1,5 mill. kroner
til stiftelsen Kraft. Dette medlem viser til at stiftelsen
Kraft er en paraplyorganisasjon for institusjoner og organisasjoner
som blant annet driver med rusrehabilitering, ettervern og arbeidstrening. Mange
organisasjoner innen rusfeltet har ikke ressurser til å jobbe med
kompetanseutvikling, pårørendearbeid, brukerundersøkelser og informasjonsvirksomhet/myndighetspåvirkning. Dette
medlem understreker viktigheten av at også mindre organisasjoner
og organisasjoner som hovedsakelig benytter ressursene sine rettet
mot brukerne, på denne måten kan utvikle eget tilbud i tråd med
brukernes og pårørendes behov, og at de får være tilknyttet kompetanse og
ressurser for å kunne ha en form for informasjonsarbeid og eksempelvis
delta i relevante høringer i Stortinget.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge ytterligere 4
mill. kroner, altså totalt 17,8 mill. kroner, til P22s viktige
arbeid i Oslo med avrusning og til videreutvikling av deres flerfase-tilbud.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge totalt
1,5 mill. kroner til No Limitations viktige arbeid.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge ytterligere 10
mill. kroner, til totalt 16 mill. kroner, til Kompasset, Blå Kors,
for neste år. Bevilgningen skal legge til rette for å kunne utvide
Kompasset til flere byer, øke bemanningen ved Kompasset i Oslo og
ansette en fulltids koordinator nasjonalt. Dette medlem viser
til at Kompasset er et godt og velfungerende lavterskel behandlingstilbud
rettet mot unge som vokser opp i familier med alkoholproblemer,
og som trenger hjelp og oppfølging.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge ytterligere 1,5
mill. kroner utover inneværende år, til totalt 3 mill. kroner, til
utvidelse av prosjektet «Snakk om mobbing» i regi av Blå Kors.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 1,5 mill. kroner
til Modum Bad – Institutt for sjelesorg.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 4 mill.
kroner til det viktige arbeidet til Pårørendesenteret i Stavanger.
Komiteen viser til
regjeringens forslag om å styrke satsingen på arbeid og psykisk
helse, psykisk helse i skolen, arbeidet mot radikalisering og voldelig
ekstremisme samt det forebyggende arbeidet med psykiske helseproblemer
i gruppene av seksuelle minoriteter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det viktigste
helsearbeidet er det som gjøres før folk blir syke. Stadig mer internasjonal
forskning viser at opplæring som på ulike måter knyttes til psykisk
helse, tanker, følelser og adferd, har en god forebyggende effekt
på psykiske problemer og lidelser. Et viktig virkemiddel for å bidra
til å styrke hele befolkningens psykiske helse er å inkludere kunnskap
om psykisk helse i skolen. Det handler om å bygge opp mental kapital
og prioritere positiv psykisk helse, heller enn å bekjempe psykisk sykdom.
Dette grepet vil ha en forebyggende effekt på befolkningsnivå. Slik
vil det også kunne bidra til å redusere sosial ulikhet i helse.
Disse medlemmer vil fremheve
at en satsing på psykisk helse i skolen vil ha den doble effekten
at man på en bedre måte oppfyller målene i læreplanen, samtidig
som man kan forvente en universelt forebyggende effekt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har fremmet Dokument 8:134 S (2014–2015)
om satsing på psykisk helse i skolen. Et av forslagene i dokumentet
er at Stortinget skal be regjeringen fremme forslag om å integrere
kunnskap om psykisk helse i skolens fag, slik at barn og unge får
en helhetlig opplæring om kroppens fysiske og psykiske helse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti er kjent med det viktige
arbeidet Forandringsfabrikken gjør for marginaliserte barn og unge,
særlig gjennom BarnevernsProffene og PsykiskhelseProffene, men også gjennom
deltagelse på en rekke arenaer hvor det er viktig at barn og unge
får delta og påvirke. Flertallet viser til at det
i statsbudsjettet for 2015 ble bevilget 2 mill. kroner til Forandringsfabrikken,
og er glad for at dette er en satsing som er videreført av regjeringen
også i 2016. Flertallet mener Forandringsfabrikken
innehar en viktig rolle i å være et talerør særlig for marginaliserte
barn og unge, og er således et viktig demokratiserings- og empowerment-prosjekt. Flertallet viser
til at Forandringsfabrikken har startet et nytt utviklingsarbeid
innen psykisk helsevern, bygd på erfaringer fra Mitt Liv, der unge
PsykiskhelseProffer i samarbeid med fagfolk i BUP og kommunene vil
delta i å utvikle psykiske helsetjenester i Norge til å oppleves
mer hjelpsomme og verdige for barn og unge.
Et annet flertall,
viser til budsjettforliket der det ble enighet om å forelå å bevilge
4 mill. kroner til Forandringsfabrikken. Flertallet vil
understreke at midlene i hovedsak skal gå til PsykiskhelseProffene,
men der Forandringsfabrikken også kan finansiere andre nye prosjekter,
blant annet rettet mot unge enslige asylsøkere. Flertallet foreslår
dermed å øke kap. 765 post 73 økes med 4 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett
for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås
å bevilge 5 mill. kroner til Forandringsfabrikken og PsykiskhelseProffene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti, der Forandringsfabrikkens
arbeid tildeles 4 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til rettebrev fra helseministeren den 11. november 2015 hvor det
ble presisert at det som følge av Prop. 1 S (2015–2016) foreslås
bevilget totalt 1,1 mill. kroner til Modum Bad, Institutt for sjelesorg. Flertallet viser
videre til budsjettforliket mellom de fire partiene hvor det er enighet
om å foreslå en styrket bevilgning på totalt 0,5 mill. kroner til
Modum Bad, Institutt for sjelesorg. Flertallet foreslår
dermed at kap. 765 post 73 økes med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har funnet rom
for en økning på 0,5 mill. kroner til Modum Bad, Institutt for sjelesorg.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at stiftelsen Modum Bad, Institutt for sjelesorg, utgjør et
viktig tilbud i grenseland mellom sjelesorg og psykoterapi og er
et lavterskeltilbud innenfor psykisk helse. Dette medlem mener
det er viktig å bidra til at et godt tilbud kan opprettholdes ved
instituttet, og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett,
der partiet foreslår 4 mill. kroner til dette formålet utover regjeringens
forslag.
Komiteen er godt kjent
med Fontenehusene, som er et lavterskeltilbud drevet av frivillige.
Fontenehusene er arbeidsfellesskap for personer som har eller har
hatt psykiske lidelser, der det legges vekt på mestring og tilhørighet,
og der det gis mulighet for å prøve seg i ordinært arbeidsliv. Komiteen mener at
Fontenehusene er et viktig lavterskeltilbud som utfyller det offentlige
tilbudet, og at det både er behov for å styrke økonomien i eksisterende
Fontenehus, samt å etablere flere nye.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett
for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås
at det bevilges 20 mill. kroner som benyttes til å fortsette arbeidet
med å få etablert Fontenehus flere steder i landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet foreslår
å bevilge 7,5 mill. kroner for å få etablert flere Fontenehus flere
steder i landet, og foreslår at kap. 765 post 73 økes med 7,5 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har funnet rom
for en økning på 7,5 mill. kroner for å etablere Fontenehus flere
steder i landet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der Senterpartiets
forslag om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse
i kommunene prioriteres med 400 mill. kroner.
Komiteen viser til
regjeringens forslag om å videreføre satsing på arbeid og psykisk
helse, psykisk helse i skolen, arbeid mot radikalisering og voldelig
ekstremisme, samt det forebyggende arbeidet med psykiske helseproblemer
i gruppene av seksuelle minoriteter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at som et ledd i oppfølgingen av Meld. St. 19 (2014–2015)
Folkehelsemeldingen, foreslås bevilgningen til psykisk helse i skolen
flyttet til kap. 714 post 79. Dette for å løfte frem psykisk helse
som en naturlig del av folkehelsearbeidet. Regjeringen Stoltenberg II
foreslo i sitt forslag til statsbudsjett for 2014 å kutte 16 mill. kroner
i denne ordningen, noe Høyre/Fremskrittsparti-regjeringen reverserte
i tilleggsnummeret høsten 2013.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at målet med
bevilgningen blant annet er å styrke det forebyggende helsearbeidet
gjennom å øke kompetansen i skolen om psykisk helse, og å bidra
til å styrke skolens systematiske arbeid for å skape læringsmiljø som
fremmer elevers psykiske helse. Til sammen har tilskuddsordningen
medført flere hundre skolebesøk og arbeidsøkter med psykisk helse
og trivsel som tema. Dette flertallet viser til at
ifølge Mental Helse er «Psykisk helse i skolen» det første tiltaket som
er tilnærmet systematisk befolkningsrettet forebygging av psykiske
vansker.
Komiteen viser til
regjeringens satsing på å styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen
om forebygging av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress
og selvmord/selvskading samt behandling, av allerede oppståtte skader
hos rammede. Kompetansetiltak overfor voldsutøvere – f.eks. sinnemestring
– er også inkludert.
Komiteen viser videre til regjeringens
forslag om videreføring av bevilgninger til traumebehandling i spesialisthelsetjenesten
for barn og unge, oppfølging av helsetjenestens innsats etter 22.
juli, helsetjenestetilbud til volds- og overgrepsutsatte, samt tiltak
mot menneskehandel og prostitusjon. Handlingsplan mot menneskehandel
(2011–2014) skal følges opp med en ny handlingsplan fra 2017.
Komiteen viser videre til regjeringens
mål om å redusere forekomsten av selvmord og selvskading, bedre
oppfølgingen av etterlatte etter selvmord og forslag om videreføring
av dagens bevilgning på 23 mill. kroner også i 2016.
Det foreslås bevilget 17,2 mill. kroner for
2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 19 mill. kroner.
Komiteen viser til
avtalen mellom regjeringen og KS om kvalitetsutvikling i de kommunale
helse- og omsorgstjenestene som ble inngått i 2012. Avtalen er forankret
i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og kommunesektoren,
representert ved KS. Målene i avtalen knytter seg til bærekraft
og nye løsninger, tjenesteutvikling, personell og kompetanse. Helsedirektoratet
har en sentral rolle i utvikling og oppfølging av tiltak i avtalen.
Målsettingene i avtalen er fulgt opp gjennom tiltak knyttet til
ledelsesutvikling, innovasjon, kvalitetssystemer, personell og kompetanse,
mestring blant brukere, boligløsninger, psykisk helse, rus og folkehelsearbeid.
Helse- og omsorgsdepartementet og KS vil vurdere å utarbeide en
ny bilateral avtale før kvalitetsavtalen utløper i 2015.
Komiteen viser til at det i 2015
ble bevilget 5 mill. kroner til prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving.
Formålet er å styrke den etiske kompetansen blant ansatte i de kommunale
helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet avsluttes ved utgangen av 2015.
Over 240 kommuner har deltatt i prosjektet. Erfaringene viser at
kommunene har etablert ulike møteplasser for systematisk etisk refleksjon
og forankret etikksatsingen i kommunens administrative ledelse.
Det er utviklet metodebok og e-læringsverktøy i etisk refleksjonsarbeid.
Komiteen viser videre til at
Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo skal sikre et
langsiktig og helhetlig arbeid med utviklingen av den etiske kompetansen
i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Midlene benyttes til
veiledning og undervisning av kommuner som driver systematisk etikkarbeid,
tilbud om kompetanseutvikling og bistand til pågående prosjekter.
Senteret har også bidratt med undervisning og veiledning overfor
kommuner som er med i prosjektet. I 2014 og 2015 har senteret hatt
et oppdrag med å evaluere den nasjonale etikksatsingen i kommunene.
Komiteen viser til at det som
et ledd i satsingen på kvalitet i tjenesten skal igangsettes et
prosjekt for å lage et kvalitetsutviklingssystem for sykehjem. Prosjektet
skal operasjonalisere lovkrav og andre kvalitetsstandarder på en
måte som gjør det enkelt for virksomhetsledere og avdelingsledere
ved det enkelte tjenestested å ta dem i bruk. Videre skal prosjektet prøve
ut systemet i et sykehjem. Sluttproduktet skal være et kvalitetsutviklingssystem
for sykehjem som kan tas i bruk i hele landet. Arbeidet skal ses
i sammenheng med øvrige tiltak for å sikre kompetanse og kvalitet
i helse- og omsorgssektoren. Representanter fra KS, bruker- og pårørendeorganisasjoner,
yrkesorganisasjonene og aktuelle fagmiljøer skal inviteres til å
delta i prosjektets styringsgruppe. Prosjektet baserer seg på fem
områder: ledelse, organisering, profesjonell praksis, innovasjon
og pasientresultater. Sammen med Helsedirektoratet skal styringsgruppen konkretisere
disse områdene, slik at de kan tas i bruk av virksomhetsledere og
avdelingsledere i sykehjem. Helsedirektoratet vil få i oppdrag å
prøve ut kvalitetsutviklingssystemet i utvalgte sykehjem. Utprøving, evaluering
og korrigering skal skje i samråd med styringsgruppen.
Komiteen viser til Det nasjonale
programmet for leverandørutvikling som skal bidra til innovative offentlige
anskaffelser og verdiskapning. Helse- og omsorgsdepartementet deltar
i programmet, som er initiert av Næringslivets Hovedorganisasjon
og KS.
Komiteen viser til at arbeidet
med Omsorgsplan 2015 som ble lagt frem av regjeringen Stoltenberg
II har bidratt til å forsterke det kommunale planarbeidet med helse-
og omsorgstjenestene. Fortsatt er det imidlertid bare vel halvparten
av kommunene som har satt de framtidige omsorgsutfordringene på dagsordenen
i kommunal planlegging. Det må være et mål at alle kommuner foretar
mer kunnskapsbaserte analyser av morgendagens utfordringer på helse- og
omsorgsfeltet, og gjør dem til ett av hovedtemaene i sitt kommunale
planarbeid. Helsedirektoratet er bedt om å komme med forslag til
hvordan dette planarbeidet kan intensiveres som en del av arbeidet
med Omsorg 2020. Ett av tiltakene kan være å gi kommunene bedre
verktøy for å sammenstille data og lage gode analyser som grunnlag
for sin planlegging.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har i samarbeid med
en rekke partnere og med støtte fra departementet, utviklet verktøy
som nå er tatt i bruk i Trøndelagsfylkene. Prosjektet Verktøy for
analyse og planlegging av helse- og omsorgstjenesten i kommunene har
bl.a. utarbeidet egne statistikk- og analyseverktøy og veileder
for analyse og planlegging av helse- og omsorgstjenester i samarbeid
med tre kommuner. Prosjektet har som overordnet mål å utvikle en
felles portal, hvor kommunene på en enkel måte kan finne relevante
plan- og styringsdata og analyseveiledning. Alt ligger i dag i en
ressursportal på nettsiden til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
Komiteen viser til at Helse-
og omsorgsdepartementet deltar i Kulturdepartementets forskningsprogram
på sivilsamfunn og frivillig sektor for å styrke kunnskapsgrunnlaget
for langsiktig planlegging og systematisk samarbeid mellom det offentlige
og frivilligheten. Frivillig innsats og motivasjon, samspill mellom
sivilsamfunn og andre samfunnsaktører og nye former for kollektiv
handling er noen av områdene som inngår i programmet.
Komiteen viser til samarbeidsavtalen
mellom KS og flere departementer om etter- og videreutdanning i
samfunnsplanlegging, som er fornyet. Dette samarbeidet står bl.a.
for gjennomføringen av utdanningsprogrammene Samplan og Helse- og
omsorg i plan.
Komiteen viser til at det i 2015
ble bevilget midler til det femårige nasjonale programmet for pasientsikkerhet.
Sentralt i programmet er videreutvikling av kommuneperspektivet.
Pasientsikkerhetsprogrammet har fokus på riktig legemiddelbruk i
sykehjem og hjemmetjeneste, og på å forebygge infeksjoner, trykksår
og fall.
Komiteen viser til at Pensjonistforbundet
i flere år har drevet Bekymringstelefon for eldre og uføre. Telefontjenesten
er nå utvidet med fire telefonverter som under faglig ledelse kan
gi faglig kvalifisert informasjon, råd og veiledning. Det foreslås
å videreføre det øremerkede tilskuddet til Bekymringstelefon for
eldre og uføre i 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Omsorgsplan 2015 bygger på regjeringen Stoltenberg II sin
St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter, mening. Denne planen
har hatt som mål å møte morgendagens omsorgsutfordringer med gradvis
utbygging av tjenestetilbudet, og til å planlegge og forberede den
raske veksten i omsorgsbehov som forventes omkring 2020. Omsorgsplan
2015 har beskrevet konkrete tiltak fram mot 2015, basert på de følgende
fem langsiktige strategiene:
kvalitetsutvikling,
forskning og planlegging
kapasitetsvekst og kompetanseheving
bedre samhandling og medisinsk oppfølging
aktiv omsorg
partnerskap med familie og lokalsamfunn
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
regjeringen gir uttrykk for at den i en ny omsorgsplan vil bygge
videre på Omsorgsplan 2015 fra regjeringen Stoltenberg II. Disse
medlemmer mener dette er positivt, og ber regjeringen følge
opp med konkrete, målrettede tiltak.
Disse medlemmer viser til at
det ved behandling av statsbudsjettet for 2015 ble stor debatt rundt
regjeringens forslag om å fjerne bevilgningen til «Den kulturelle
spaserstokken». Ordningen ble innført av regjeringen Stoltenberg
II i 2007 og bygger på tanken om at eldre mennesker eller andre
som ikke så lett kan oppsøke ordinære kulturtilbud, har like stort
behov for – og rett til – kunstneriske og kulturelle opplevelser
som alle andre. I 2014 var rammen for ordningen 30,8 mill. kroner,
med 15,4 mill. kroner fra helse- og omsorgsbudsjettet og samme beløp
fra Kulturdepartementet.
Disse medlemmer var svært kritiske
til at regjeringen i budsjettet for 2015 foreslo å avvikle denne
viktige ordningen. Disse medlemmer merket seg at
midlene etter stort press fra ulikt hold ble tatt inn igjen og innlemmet
i den generelle rammen til fylkeskommunene. Disse medlemmer merker
seg imidlertid at regjeringen nå har fjernet rapporteringsplikten
for bruk av midlene. Den tiltenkte bruken av midlene er dermed svært
usikker, og disse medlemmer mener sannsynligheten
er stor for at pengene kan bli benyttet til andre formål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
glad for at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2016
styrker «Den kulturelle spaserstokken» med 50 prosent, dvs. 15,4
mill. kroner. Disse medlemmer mener at midlene fortsatt kan
legges til rammen for Kommunal- og regionaldepartementet, men at
det må være rapporteringsplikt for tildelingen, slik at man sikrer
at midlene brukes til det som er formålet med «Den kulturelle spaserstokken»
– å gi gode kunstneriske og kulturelle opplevelser til eldre mennesker.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet har tillit til at de organisasjoner,
fylkeskommuner og andre som tildeles midler, forvalter disse i tråd
med intensjonen, og mener fjerning av rapporteringsplikt er et fornuftig
ledd i å effektivisere offentlig sektor og redusere byråkrati.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknader om regjeringens handlingsplan HelseOmsorg 21, som
er nærmere omtalt under kap. 780 Forskning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
påpeker at videreføringen av «Den kulturelle spaserstokken» ble
omtalt i Meld. St. 19 Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter,
jf. Innst. 380 S (2014–2015), hvor det vises til at det gjennom
budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene ble videreført
30,8 mill. kroner til «Den kulturelle spaserstokken». Denne meldingen ble
altså behandlet før sommeren.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås 10
mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken utover regjeringens
forslag og en tilskuddsordning for aktivitet i sykehjemmene som
også vil omfatte musikkterapeuter og frivillighetskoordinatorer.
Det foreslås bevilget 263,7 mill. kroner for
2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 231,6 mill. kroner.
Komiteen viser til
at tannhelsetjenesten i Norge består av en fylkeskommunal sektor
som yter tannhelsetjenester til deler av befolkningen etter lov om
tannhelsetjenesten, og en privat sektor som i hovedsak tilbyr tannhelsetjenester
til den øvrige befolkningen.
Komiteen ser behovet for å styrke
tannhelsen og utjevne forskjeller mellom landsdeler og regioner. Komiteen mener
prøveprosjektene med tannhelsetjeneste på sykehus er viktig for
å øke sykehusenes kunnskap om tannbehandling og styrke tilbudet
til den enkelte pasient. Komiteen viser til tilskuddet til
regionale helseforetak til forsøksordning med tannhelsetjenester
på sykehus, som foreslås videreført med 16 mill. kroner i 2016.
Komiteen viser til at det er
behov for kunnskap om bruk av sikre og holdbare tannbehandlingsmaterialer. Komiteen støtter
det foreslåtte tilskuddet til et samarbeidsprosjekt om utprøvende
behandling av pasienter ved mistanke om bivirkninger av amalgam
i tennene. Komiteen er positiv til at regjeringen
foreslår å øke bevilgningen til Niom AS med 2,5 mill. kroner, for
å drive klinisk odontologisk materialforskning, opplæring og kunnskapsformidling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,viser
tilInnst. 333 S (2014–2015) Innstilling
fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommunereformen – nye oppgaver
til større kommuner, jf. Meld. St. 14 (2014–2015), hvor komiteens
flertall har følgende merknad angående forslaget om overføring av
ansvaret for tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene:
«Regjeringen må vurdere tiltak som legger til rette
for å videreføre kompetansemiljøene i regionale kompetansesentre
og i spesialisttannhelsetjenesten».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.
333 S (2014–2015), jf. Meld. St. 14 (2014–2015), og følgende merknad
til forslaget om å overføre ansvar for tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene
til kommunene:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til høringen og til at tannhelse
er en oppgave som løses godt i dag av fylkeskommunene og at det
er ingen grunn til å bryte opp fungerende fagmiljø og føre dette
over i ulike former for interkommunalt samarbeid.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er et mål med en gradvis utvidelse av det offentliges ansvar
i tannhelsetjenesten. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås innført tilskudd
til tannhelsesjekk for eldre.
Komiteen påpeker at
den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak
for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppsøkende
tilbud til blant annet grupper av eldre, langtidssyke og uføre i
institusjon og hjemmesykepleie, enten av fylkeskommunens ansatte
eller av privatpraktiserende tannlege som har inngått avtale med fylkeskommunen
etter tannhelsetjenesteloven § 4-1.
Det foreslås bevilget 357,9 mill. kroner for
2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 337,2 mill. kroner.
Komiteen mener det
er viktig å øke fokuset på klinisk forskning, og støtter etableringen
av et nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten.
Det er viktig at flere pasienter gis mulighet til å delta i kliniske
studier. Komiteen mener det må settes trykk
på å øke norske miljøers deltagelse i EUs rammeprogram for forskning
og innovasjon; Horisont 2020. Komiteen understreker
at det i oppfølgingen av HelseOmsorg 21-strategien må etableres
infrastruktur for utprøving av innovasjoner, slik som nytt medisinsk-teknisk
utstyr, og legges bedre til rette for implementering av forskningsresultater. Komiteen mener
det er et stort innovasjonspotensiale i anskaffelser, særlig innen
IKT og medisinsk-teknisk utstyr.
Komiteen mener at forskning og
innovasjon er viktig for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten.
Helse- og omsorgstjenesten er en kunnskapsintensiv sektor og helseforetakene
har en viktig rolle innen utdanning, forskning og innovasjon. Komiteen viser
til at det i 2014 ble utarbeidet en strategi for helse- og omsorgsforskning
og innovasjon; HelseOmsorg21. Strategien følges opp gjennom regjeringens
handlingsplan for HelseOmsorg21.
Komiteen støtter at det bevilges
357 mill. kroner til fem forskningsprogrammer, to evalueringer og
to strategiske satsinger. Dette er en styrking fra 2015. Komiteen merker
seg at Forskningsrådet får en ny programstruktur, som skal gi mer
fleksibilitet og forenkling. Komiteen vil spesielt
understreke at evalueringen av pakkeforløpene innen kreft er viktig,
og at det er nødvendig å få inn pasientperspektivet i forskningen. Komiteen ser
frem til følgeevalueringen av samhandlingsreformen og studien av
barn som pårørende som ferdigstilles 2015. Komiteen noterer
seg at evalueringen og forskningen relatert til mammografiprogrammet
viser usikkerhet med hensyn til fordeler og ulemper ved screening, men komiteen er
tilfreds med at evalueringen konkluderer med at målet om en reduksjon
i dødelighet på 30 prosent nesten er nådd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale av forskning i helseforetakene under kap. 732
Regionale helseforetak, post 78. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett ville medført
et løft på om lag 26 mill. kroner til medisinsk forskning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti savner en mer
offensiv oppfølging av HelseOmsorg21-strategien og spesielt tiltak
for å styrke forskning i primærhelsetjenesten. For å imøtekomme
morgendagens utfordringer på helsefeltet er det behov for økt forskning,
kunnskap og kompetanseheving om bruk av ny teknologi og behandlingsmuligheter.
Kun 10–20 prosent av fastlegens konsultasjoner henvises videre til
spesialisthelsetjenesten, og de fleste behandles i primærhelsetjenesten.
Det er behov for økt klinisk, pasientnær forskning, forskning
på organisering, finansiering og struktur samt tjenesteinnovasjon.
Tjenesteinnovasjon må omfatte brukermedvirkning, mobilisering av pasientens
egne ressurser, samhandling internt i kommunen, mellom kommune og
frivillig sektor, og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer støtter fagmiljøenes
forslag om et felles praksisbasert forskningsnettverk for primærhelsetjenesten,
bestående av et nettverk av allmennpraksiser som er knyttet systematisk
til relevante forskningsinstitusjoner. Det vises til den skotske
modellen med et felles nettverk som koordinerer fire regionale nettverk
og et nasjonalt nettverk for tannhelse.
Disse medlemmer mener at kommunene må
få plikt til å tilby praksisplasser for helseutdanninger som er
relevant for kommunehelsetjenesten. Det bør også gjelde for privatpraktiserende
fastleger og eventuelt andre private aktører som kommuner har driftsavtale
med.
Disse medlemmer mener at forskningsmidlene
som fordeles gjennom helseforetakene, bør være tilgjengelig for
alle for å sikre best kvalitet. Helseforetakene definerer
forskningsoppdragene, men alle forskningsmiljø må kunne søke, og
ikke bare de som er ansatt i helseforetak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at helse- og omsorgsministeren 24. november
2015 har lagt frem regjeringens handlingsplan for oppfølging av
HelseOmsorg21-strategien. Strategien er laget av sentrale aktører
fra både næringsliv, pasientorganisasjoner, sykehus, kommuner, universitets-
og høyskolemiljøer. Flere departementer har bidratt til utarbeidelsen
av handlingsplanen.
Flertallet viser til at HelseOmsorg21-strategien
har pekt på at det er behov for en økt innsats for forskning på,
med, i og om de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Handlingsplanen
har konkrete tiltak for å styrke forskningen rettet mot de kommunale
helse- og omsorgstjenestene. Dette innsatsområdet i handlingsplanen
må ses i sammenheng med regjeringens plan for rekruttering, kompetanse
og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, Kompetanseløft
2020, som ble presentert i statsbudsjettet for 2016. Blant tiltakene
er etablering av kommunalt pasient- og brukerregister, som også
kan benyttes til forskning og utvikling. I tillegg er det foreslått
en egen forskningsstrategi for tannhelse og opprettelsen av et forskningsnettverk.
Det er også foreslått innovasjonssatsinger rettet mot kommunene.
Videre har kunnskaps- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten
fått et nytt samfunnsoppdrag som sier at sentrene kan delta i praksisnær og
praksisrelevant forskning, og det er foreslått å bygge et kunnskapssystem
for forskning rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Flertallet viser til at regjeringen
vil gi pasienter rask tilgang til de nyeste og beste behandlingsformene.
Flere skal få mulighet til å delta i studier. Derfor foreslår regjeringen
å etablere et nasjonalt program for behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten.
Det skal også bli lettere for pasienten å få informasjon om hva
slags studier det er mulige å delta i, gjennom en ny nettside på
helsenorge.no.
Flertallet viser videre til at
det er de siste årene er stilt krav til Forskningsrådet og de regionale helseforetakene
om økt brukermedvirkning i forskning. Flertallet viser
til at når brukerne deltar i hele forskningsprosessen, vil resultatene
i større grad reflektere deres opplevelser, og forskningen vil også få
større nytteverdi. Flertallet viser til at kommunene
i helse- og omsorgstjenesteloven har et medvirkningsansvar
til forskning, og regjeringen vil legge til rette for økt brukermedvirkning
også innenfor forskning og innovasjon.
Flertallet viser videre til at
helse- og sosialfagsstudentene ved universiteter og høyskoler i
dag har for lite praksis i kommunene, og praksisen holder ikke god
nok kvalitet.
Mer enn 32 000 studenter i helse- og sosialfag skal
hvert år ut i praksis, og omfanget av praksis er stort i mange av
utdanningene. Dette krever godt samspill mellom utdanningene og
yrkesfeltet, dvs. helse- og velferdstjenestene. Flertallet mener bedre
rammebetingelser for kvaliteten på praksisplassene er nødvendig
for å styrke praksisen i kommunene og relevans og kvalitet i helse-
og sosialutdanningene. Dette er avgjørende for å skape gode kompetansemiljøer
i kommunene og for å heve kvaliteten i kommunale tjenester. Regjeringen
har derfor varslet i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
at Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vil
samarbeide om mulig lovfesting av kommunens ansvar for å sørge for
praksis.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å øremerke 20 mill. kroner til årsaksforskning på demenssykdommer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene hvor det er enighet
om at demensforskning skal være et prioritert formål og at det i
tildelingsbrevet til Forskningsrådet legges føringer for 2016 om
en særlig prioritering til demensforskning, med øremerking
inntil 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet imøteser
regjeringens forslag om at demensforskning skal være et prioritert
formål og at det legges føringer i tildelingsbrevet til Forskningsrådet for
2016.
Det foreslås bevilget 143,4 mill. kroner for
2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 136,7 mill. kroner. Det foreslås flyttet 7,8
mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.
Komiteen viser til
at det er nødvendig å sikre rask framdrift og god kostnadskontroll
ved utbyggingen av nytt nødnett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forventer at
regjeringen følger opp dette.
Komiteen viser for
øvrig til at det er viktig med gode løsninger fram til et landsomfattende
nødnett er på plass.
Komiteen mener det er viktig
å ha fokus på kvalitet og pasientsikkerhet, og på å utvikle flere kvalitetsindikatorer
i helsetjenesten.
Komiteen vil peke på viktigheten
av å ha fokus på tidlig innsats, herunder tidligere utredning, behandling,
pleie og omsorg – særlig overfor barn og ungdom med ulike helseutfordringer.
Fokuset på levekårene og tiltak for barn som er pårørende, er også viktig
å få løftet fram.
Komiteen vil også bemerke at
det er viktig å videreføre forskningen på CFS/ME-området.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
bemerke at det også er viktig å intensivere forskningen
på området, og mener man må tilby denne pasientgruppa et bedre og
mer helhetlig behandlingsopplegg, og forventer at regjeringa følger
dette nøye.
Komiteen er tilfreds
med fokuset på å øke rekrutteringen av blodgivere. Komiteen har
også merket seg den positive utviklingen når det gjelder organdonasjon,
og mener det er viktig å videreutvikle satsingen på området.
Komiteens medlem fra Venstre er
bekymret for at det mangler blodgivere i Norge, og mener det er
nødvendig å rekruttere enda flere blodgivere. Dette medlem viser
i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett
for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), der det foreslås en
bevilgning på 2 mill. kroner til Røde Kors.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre og foreslår å øke bevilgningen med 2 mill.
kroner til Røde Kors til rekruttering av blodgivere over kap. 781
post 79.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har funnet rom
for en økning på 2 mill. kroner til Røde Kors til rekruttering av
blodgivere.
Komiteen viser til
«Sammen om kreft – nasjonal kreftstrategi 2013–2017», lansert juni
2013 og utviklet i samarbeid med Kreftforeningen, som bl.a. legger
vekt på en brukerorientert kreftomsorg, gode pasientforløp uten
forsinkelser, kreftforebygging, økt kreftoverlevelse og bedre livskvalitet
for kreftpasienter og pårørende. Komiteen mener oppfølging av
strategien er avgjørende for å lykkes bedre i kampen mot kreft.
Komiteen viser til Nasjonalt
program for kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse-
og omsorgssektoren (InnoMed). Målsettingen til InnoMed er å utvikle
nye innovative løsninger basert på pasientenes og brukernes behov
for å øke kvaliteten og effektiviteten i sektoren. Komiteen mener
InnoMed er en viktig bidragsyter for å øke og videreutvikle innovasjon
i helse- og omsorgssektoren, og for å samle kompetansen på behovsdrevet
innovasjon.
Komiteen vil bl.a. peke på Norsk
Pasientforening som en viktig organisasjon, som tar utgangspunkt
i enkeltpasienters og pårørendes historier om sitt møte med helsevesenet.
Dette kan handle om rettighetsbrudd, eller erfaringer av hjelpeløshet
i et komplisert system. Norsk Pasientforening går i dybden i enkeltsaker
og har betydelig faglig- og systemkompetanse på helseområdet. Komiteen merker seg
at pågangen er for stor i forhold til de ressurser som organisasjonen
rår over.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
registrert at for å møte denne kraftige økningen i pågangen fra
pasienter og pårørende er det behov for å styrke Norsk Pasientforening. Disse
medlemmer mener det er behov for å øke bevilgningen til
Norsk Pasientforening med 1,5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre og det økte
handlingsrommet budsjettet er tilført. Disse medlemmer har
således funnet rom for å øke bevilgningen til Norsk Pasientforening med
1,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti, der det
settes av 10 mill. kroner til arbeid for menneskerettigheter i omsorgssektoren. Dette
medlem mener Norsk Pasientforening kan være en aktuell mottaker
av slike midler.
Komiteens medlem fra Venstre er
opptatt av å styrke barn og unges psykiske helse og mener det må
skje på en rekke ulike arenaer, særlig de frivillige i kommunene.
For å følge opp Ungdomshelsestrategien mener dette medlem det
er nødvendig med tilskuddsmidler rettet mot ungdom. I den forbindelse
vises det til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for
2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås
å bevilge 10 mill. kroner som skal brukes i en tilskuddsordning
forvaltet av ExtraStiftelsens sekretariat.
Dette medlem mener en viktig
kanal å nå ungdom på er gjennom nye og digitale medier og teknologiske
løsninger. Dette medlem mener man ved hjelp av digitalt
tilrettelagt informasjon og oppfølging med bruk av internett, apper,
chat, sosiale medier, film, animasjon, dataspillteknologi og utprøving
av helsedroner m.m. kan bidra til å nå ungdom bedre og derigjennom
fremme deres helse, både på kort og lang sikt. Dette medlem viser
i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett
for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås
å bevilge 5 mill. kroner til DigiLab for utarbeidelse av en eHelseplan
for ungdom – prosjekt «Mestring og muligheter – tidlig innsats og
bedre egenbehandling».
Dette medlem ser behovet for
utredning av og forsøk med hhv. utlånsordning for medisinskteknisk
utstyr for sykehus etter modell fra Sverige og utprøving av driftsavtaler
for medisinskteknisk utstyr i sykehus etter modell fra Nederland. Dette
medlem mener slike forsøk vil kunne føre til bedre utnyttelse
av dyrt utstyr, sikrere drift, bedre vedlikehold, og at nytt utstyr
kan tas i bruk raskere, og viser i den forbindelse til Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det framstår
i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å bruke 10 mill. kroner
til modellutvikling og utprøving i 2016.
Dette medlem viser til at Venstre
har foreslått å åpne for heroinassistert behandling for de aller tyngste
brukerne. Dette medlem ønsker at det etableres forsøk
med heroinassistert behandling, og viser i den forbindelse til Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det framstår
i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner
til Avdeling for rusmedisin, Helse Bergen.
Dette medlem viser til at Blå
Kors har et forebyggende helsetilbud til barn av foreldre med alkohol-
og rusproblemer gjennom Kompasset-sentre i Oslo, Bergen, Trondheim
og Sandnes. Kompasset er et gratis lavterskeltilbud for unge mellom
14 og 35 år. Dette medlem mener at slike målrettede
lavterskeltilbud er svært viktige og burde vært tilgjengelig flere
steder. Dette medlem viser i den forbindelse til
Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det
framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å bevilge 10
mill. kroner til etablering av flere nye sentre andre steder i landet.
Det foreslås bevilget 205,6 mill. kroner for
2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 200,3 mill. kroner.
Komiteen mener kompetanseutvikling
og utdanning av helsepersonell er viktig for innholdet og kvaliteten
i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen er derfor
opptatt av at grunn-, videre-, etter- og spesialistutdanningene
må være innrettet slik at de møter pasientenes og tjenestenes behov
i årene fremover. Komiteen er positiv til at regjeringen,
som nevnt i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet, vil utvikle en plan for rekruttering, kompetanseheving
og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, Kompetanseløft
2020, som skal bidra til å skape en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste
og styrke tjenestens eget kunnskapsgrunnlag gjennom fagutvikling,
forskning og innovasjon. Komiteen merker seg videre
at det utredes etablering av en eller flere kliniske videreutdanninger
på masternivå tilpasset behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester,
i første omgang for sykepleiere, og at det vurderes om det bør etableres
offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere med slike masterutdanninger. Komiteen er
positiv til dette.
Komiteen er videre fornøyd med
at antall ansatte med helsefaglig utdanning i spesialisthelsetjenesten
har økt sterkt de siste tiårene. Samtidig med at det utdannes flere,
må fremtidens personell- og kompetansebehov i spesialisthelsetjenesten
løses ved nye arbeidsformer, bedre organisering og oppgavedeling, gode
elektroniske verktøy og ved at ny teknologi innføres raskere og
brukes i større skala for å effektivisere det daglige arbeidet i
sykehusene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for
den fremtidige rekruttering til helseyrkene. Det er mangel på helsefagarbeidere,
spesialsykepleiere, jordmødre, helsearbeidere med kompetanse innen
rus og psykisk helsevern, fastleger, farmasøyter, psykologer og bioingeniører
innen patologi. Mangel på nøkkelpersonell fører til dårligere og
dyrere pasientforløp. Disse medlemmer mener regjeringen
må prioritere arbeidet med å få oversikt over fremtidig kompetansebehov
og dimensjonere utdanningstilbudene for fremtidige behov.
Disse medlemmer er bekymret for
konsekvensene innføring av fritt behandlingsvalg vil få for utdanning
av helsepersonell og spesielt for kvaliteten og bredden i en kunnskapsintensiv
sektor som helse. Disse medlemmer ser det som utfordrende
at fellesskapet skal utdanne helsepersonell som private kapitaliserer
uten å ta del i utdanningskostnadene.
Disse medlemmer mener at arbeidet
med heltidskultur er avgjørende for god kvalitet og bedre bruk av
helseressursene. Det må fortsatt være en prioritert oppgave for
myndighetene, sammen med partene i arbeidslivet i kommunene og helseforetakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen har satt i gang viktig arbeid for å få
et kompetanseløft i helse- og omsorgstjenestene, samt et nødvendig
arbeid for å få bedre oversikt over personell- og kompetansebehov
i spesialisthelsetjenesten. Kvalitet i helse- og omsorgstjenesten
er en hovedsatsing for nåværende regjering og for flertallet,
og er årsaken til at det investeres i å styrke kompetansen hos de ansatte
som jobber i helsetjenesten. Flertallet støtter regjeringens
tiltak for rekruttering, kompetanseheving og fagutvikling i de kommunale
helse- og omsorgstjenestene for perioden 2016–2020, også kalt Kompetanseløft
2020, som ble presentert sammen med statsbudsjettet for 2016.
Flertallet viser til at regjeringen
her har lagt vekt på at hovedutfordringen for helsetjenesten blir
å skaffe nok folk med riktig kompetanse. Flertallet viser
til at helsetjenesten har behov for større påvirkning på utdanningstilbudet,
og er glad for at hele tjenesten nå vil få bedre oversikt over fremtidig
personellbehov, slik at en får planlagt i tide og får utdannet riktig
helsepersonell. Flertallet viser til at regjeringen
vil gjennomføre ny modell for utdanning av legespesialister, lage
en ny legespesialitet innrettet mot akuttmottakene i sykehus, vurdere
videreutdanningstilbud i avansert klinisk sykepleie i sykehus, sikre
samsvar mellom utdanningenes innhold, studentenes sluttkompetanse
og helsetjenestens behov. Flertallet viser videre
til at regjeringen vil forbedre kunnskapen om personell-
og kompetansebehov i framtidens spesialisthelsetjeneste som grunnlag for
å møte behovene for helsepersonell og utvikle utdanningene, og at
den vil bruke den nye nasjonale bemanningsmodellen for å planlegge
behovet for helsepersonell regionalt og lokalt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
videre til at statsminister og partileder Erna Solberg i valgkampen
lanserte et viktig og ambisiøst mål om å tilby grunn- og videreutdanning
til 15 000 helsefagarbeidere og videreutdanning av 15 000 sykepleiere
innen 2020.
Komiteen viser til
at det er Helse- og omsorgsdepartementet som har det overordnede
ansvaret for å organisere turnustjeneste for leger, fysioterapeuter,
kiropraktorer og ortopediingeniører.
Komiteen merker seg at det ansettes
årlig ca. 950 turnusstillinger for leger. Utlysning av stillinger skjer
sentralt via en nettbasert søknadsportal, mens tilsettinger og vurderinger
foretas lokalt. Dette gir nyutdannede leger et reelt valg om hvor
de vil søke og gjennomføre turnustjenesten, og det gir arbeidsgivere
mer innflytelse på tilsettingene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at det er behov for legespesialister
i Norge, samtidig som det står flere kvalifiserte norske leger i
kø for å starte spesialistutdanningen med turnustjeneste. Disse medlemmer viser
til innledende merknader i denne innstillingen og Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett for 2016, der det er foreslått en styrking,
utover regjeringens forslag på 40 mill. kroner, for å øke opptaket
av turnusleger i 2016.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det i helsetjenesten i Norge hvert år ansettes rundt 150
flere nye leger enn hva som er tilførselen av turnuskandidater.
Underskuddet dekkes av spesialister fra utlandet. Dette medlem viser
til at behovet for legespesialister ikke dekkes, fordi det er for
få LIS- og turnusstillinger. Av 938 personer som søkte turnusstilling
våren 2015, fikk 457 jobb. Senterpartiet mener legemangel må motvirkes
ved å utdanne flere leger i Norge. Dette medlem mener at
det er et nasjonalt ansvar å utdanne personell til egen helsetjeneste,
og at utdanningskapasiteten for leger derfor må økes, slik at den
står i forhold til behovene. Dette medlem viser til
Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås 100 mill.
kroner til turnuslegestillinger.
Komiteen merker seg
at det er beregnet at søkere til turnustjeneste i fysioterapi vil
fortsette å øke i 2016, og at ventetiden kan være på inntil ett
år. Komiteen ser positivt på at Helse- og omsorgsdepartementet
har bedt Helsedirektoratet om en vurdering av mulige tiltak som
kan gi en mer hensiktsmessig og fleksibel framtidig turnusordning
for fysioterapeutkandidatene. Fysioterapeuter inngår som en viktig del
av teamene i den kommunale omsorgstjenesten. Komiteen ser
derfor frem til en utredning med forslag om endringer, slik at behovet
for venteliste på turnusplass kan reduseres.
Komiteen noterer seg at det er
forventet en liten økning i kiropraktorkandidater i turnustjeneste
de nærmeste årene.
Komiteen viser til
at Stortinget har vedtatt ny godkjenningsordning for helsepersonell
med utdanning fra land utenfor EØS og Sveits, jf. Innst. 318 L (2014–2015).
Komiteen viser til at godkjenningsordningen viderefører
kravet om at utdanninger fra land utenfor EØS-området skal være
jevngod med tilsvarende norsk utdanning og eksamen. Komiteen imøteser forskriften
som skal virke fra 2016, hvor det skal stilles krav om fagprøve
for leger, tannleger, sykepleiere og helsefagarbeidere, krav om
språkprøve og kurs i nasjonale fag for alle lovregulerte helseprofesjoner, samt
krav om kurs i legemiddelhåndtering for leger, tannleger, sykepleiere
og farmasøyter.
Komiteen viser til
at Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ behandling
(Nafkam) i 2014 undersøkte befolkningens bruk av alternativ behandling.
Undersøkelsen viste at det er en nedgang i bruken, der Norge er
på linje med øvrige land i Europa. Nafkam har startet opp et arbeid
for å undersøke hvem de norske alternative behandlere er, hva de
tilbyr, hvor mange de er, mv. Svarene fra undersøkelsen er forventet
å foreligge i løpet av 2015.
Det foreslås bevilget 5 470 mill. kroner for
2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 5 176,8 mill. kroner.
Komiteen viser til
at folketrygden dekker utgifter til legehjelp hos privatpraktiserende
legespesialister som har avtale om driftstilskudd med
regionalt helseforetak (avtalespesialister) og at målet er å gi
kompensasjon for utgifter til legetjenester ved sykdom eller mistanke
om sykdom, ved skade eller lyte og ved svangerskap og fødsel. Komiteen registrerer
at de regnskapsførte utgiftene på post 70 økte nominelt fra 1 600
mill. kroner i 2013 til 1 702 mill. kroner i 2014, noe som tilsvarer
en vekst på 6,4 prosent, og at den anslåtte utgiftsveksten i 2015
legger til grunn en volumvekst på 4 prosent.
Komiteen viser til
at utgifter til psykologhjelp hos privatpraktiserende psykologspesialist
dekkes etter folketrygdloven § 5-7 med forskrifter. Stønaden ytes
etter fastsatte takster og pasienten må vanligvis betale egenandel,
bortsett fra ved behandling av barn og ungdom under 18 år, ved hiv-infeksjon
og ved visse former for krisepsykologisk behandling. Komiteen merker
seg at de regnskapsførte utgiftene til privatpraktiserende psykologer
økte med 15 mill. kroner til 243 mill. kroner i 2014, eller 6,6
prosent.
Komiteen viser til
at utgifter til tannbehandling dekkes etter forskrift gitt i medhold
av folketrygdloven §§ 5-6, 5-6a og 5-25, og at trygdens utgifter
til stønad til tannbehandling har økt med 297 mill. kroner fra 2013
til 2014 (15,8 prosent). Komiteen registrerer at
endring i stønadsordningen til tannbehandling til personer med nedsatt
evne til egenomsorg ved varig somatisk eller psykisk sykdom, eller ved
varig nedsatt funksjonsevne, medførte en økning i utgifter med om
lag 40 mill. kroner ut over budsjettanslaget, og at de
resterende deler av utgiftsveksten har sammenheng med volumvekst,
prisjustering og endret takstbruk. Komiteen merker
seg også at det er gjort grep som gjør det enklere for pasientene
å kunne benytte seg av sine rettigheter, og at utgiftsveksten kan
forklares med administrative forenklinger, i tillegg til at tannlegene
er blitt flinkere til å informere pasientene om retten til utgiftsdekning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at tannhelsetjenester
er svært kostnadskrevende for mange, og at folk med dårlig råd sliter
med å betale kostnadene knyttet til å opprettholde en god tannhelse. Disse
medlemmer vil fortsette arbeidet for å utvide fellesskapets
ansvar for befolkningens tannhelse.
Komiteens medlemmer fra Senterpartietog
Sosialistisk Venstreparti viser til Norges Tannlegeforenings
høringsinnspill, der det heter at:
«NTF ser (derimot) med bekymring på de foreslåtte
reduksjonene i trygdens ytelser til tannbehandling for 2016 (kap.
2711 post 72), som innebærer at:
1. Takstene fryses
på 2014-nivå.
2. Reduserte ytelser for pasientgrupper
med munntørrhet og patologisk tannslitasje.
Et bredt
Stortingsflertall har tidligere samlet seg om å prioritere tannhelse
til dem som trenger støtten mest.
[…]
Begge
kuttene rammer mennesker som i særlig grad opplever problemer med
høye og til dels uoverkommelige kostnader ved tannbehandling på
grunn av tannsykdom som ofte henger sammen med andre generelle sykdomstilstander.»
Disse medlemmer viser også til
at trygden opererer med relativt lave refusjonstakster for konserverende
behandling (fyllingsterapi), mens takstene for protetisk behandling
(kroner, broer og implantater) er relativt høye. Disse medlemmer er kjent
med at en dreining av takstsystemet mot bedre dekning av utgifter
til konserverende behandling kan være en måte å styre behandlingen
i riktig retning på, samtidig som den økonomiske terskelen senkes
for de aller mest vanskeligstilte. Disse medlemmer viser
til at prioritering i og av tannhelsetjenesten er et tilbakevendende
tema som aktualiseres ytterligere av at overføring til kommunene
utredes. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget
om prioriteringer av og i fremtidens tannhelsetjeneste.»
Komiteen viser til
at private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt inngår i
det samlede tilbudet av spesialisthelsetjenester, og at formålet
med stønaden er å gi kompensasjon for utgifter til undersøkelse
og behandling ved private laboratorier eller røntgeninstitutt. Komiteen merker
seg at utgiftene til private laboratorier og røntgeninstitutt økte
med 102 mill. kroner, eller 16 prosent i 2014, og at den anslåtte
utgiftsveksten i 2015 og budsjettforslaget for 2016 legger til grunn
en volumvekst tilsvarende knapt 10 prosent.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at de offentlige
sykehusene må styrkes for å kunne ta en større del av oppdraget
med å levere gode laboratorie- og røntgentjenester innen rimelig
tid. Det er også etter disse medlemmers syn svært
viktig at private aktører som har avtale med helseforetakene, prioriterer
offentlig henviste pasienter i sitt arbeid.
Det foreslås bevilget 11 977 mill. kroner for 2016,
jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 11 777,9 mill. kroner.
Komiteen viser til
at regjeringen har lagt frem Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen, som
peker ut retningen fremover. Komiteen merker seg
at regjeringen i budsjettforslaget for 2016 i stor grad kun har
lagt pris- og volumjusteringer til grunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil allikevel peke på at det er
foreslått noen større endringer på flere områder. Helseforetakene
skal blant annet få ansvaret for finansieringen av nye legemidler
til behandling av hepatitt C, og for legemidler innenfor legemiddelgruppene
veksthormoner, blodkoagulasjonsfaktorer, immunstimulerende legemidler
og anemilegemidler. Bevilgingen reduseres på denne bakgrunn med 1 211,5
mill. kroner.
Komiteen vil videre
peke på at man foreslår en endring i apotekavansen som gir en innsparing
på 30 mill. kroner, og at det foreslås å øke bevilgningene til prøveordning
med inhalasjonsveiledning for pasienter med astma og kols med 5
mill. kroner. Videre foreslås et kutt på 30 mill. kroner ved å fjerne barrierekluter
fra produktlisten for stomi og inkontinens. Komiteen viser
til at bevilgningen dekker folketrygdens utgifter til legemidler,
medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler, jf. forskrift om stønad
til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften).
Bevilgningen dekker også honorar til leger som fyller ut søknad
om individuell refusjon av legemidler på blå resept på vegne av
pasienter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der overføringen
av flere legemidler fra folketrygden til helseforetakene ikke støttes. Dette
medlem mener det er tid for en gjennomgang av konsekvensene
av disse overføringene for helseforetakenes evne til å drive de
tjenestene de er tillagt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, presiserer at
for pasienter og brukere utgjør dette ingen forskjell i deres personlige
utgifter, og endringen skal ikke medføre redusert tilgang til legemidlene
de behøver, jf. at det følger midler med ved overføringen av finansieringsansvaret.
Legemidlene forskrives av sykehusleger eller av privatpraktiserende
spesialister som helseforetakene har inngått avtaler med (H-reseptordningen).
Pasientene vil som tidligere hente ut legemidlet på apotek. H-reseptordningen
ble opprettet for legemidler som pasienten kan administrere selv,
men hvor utgiftene likevel skal dekkes av de regionale helseforetakene.
Komiteen viser til
at offentlige utgifter til legemidler utenfor institusjon hovedsakelig
dekkes etter blåreseptordningen, jf. folketrygdloven § 5-14 og blåreseptforskriften.
Regelverket skal sikre refusjon av utgifter for pasienter med alvorlig
og kronisk sykdom eller med høy risiko for sykdom, hvor det er eller
kan bli nødvendig med langvarig medikamentell behandling. En rekke
legemidler er forhåndsgodkjent for forskrivning på blå resept. Disse
framgår av blåreseptforskriften §§ 2 og 4, jf. legemiddelforskriften
§ 14-4. Refusjonskravet for legemidlene inntrer straks legen skriver
en blå resept. For andre legemidler må Helseøkonomiforvaltningen
(HELFO) først ta stilling til refusjon gjennom en søknad fra pasientens lege,
før pasienten har rett til å få dekket legemiddelutgiftene over
blåreseptordningen, jf. blåreseptforskriften § 3. For reseptpliktige
legemidler som ikke omfattes av blåreseptordningen, kan det med
visse unntak søkes utgiftsdekning gjennom folketrygdloven § 5-22
(bidragsordningen), jf. kap. 2790 post 70.
Statens legemiddelverk fatter vedtak i saker
hvor legemiddelfirmaene har søkt om forhåndsgodkjent refusjon for
et legemiddel. Departementet er klageinstans. Forhåndsgodkjent refusjon
skal ikke innvilges uten Stortingets samtykke dersom det vil lede
til en utgiftsvekst for folketrygden som årlig overstiger 25 mill.
kroner, jf. legemiddelforskriften § 14-15. Denne grensen for framtidig
utgiftsvekst omtales som bagatellgrensen.
Komiteen viser til at pasienten
betaler en egenandel på 38 prosent, men maksimalt 520 kroner per
resept for legemidler på blå resept. Barn under 16 år betaler ikke
egenandel. Egenandel betales heller ikke for legemidler som brukes
ved yrkesskade eller krigsskade, eller som er unntatt egenandelsbetaling iht.
blåreseptforskriften § 8. Alderspensjonister som har fylt 67 år
og tar ut hel alderspensjon, er fritatt for å betale egenandel på
blå resept hvis de får utbetalt en årlig pensjon som ikke overstiger
minste pensjonsnivå. Også alderspensjonister og AFP-pensjonister som
mottar særtillegg er fritatt fra å betale egenandel på blå resept.
Videre er uføretrygdede med minsteytelse, tilsvarende 2,48 ganger
grunnbeløpet for enslige eller 2,28 ganger grunnbeløpet for gifte/samboende,
fritatt fra å betale egenandel på blå resept. Dette gjelder også
for uføretrygdede der vedkommende før 2015 har fått definisjonen
minstepensjonist, og det ikke har skjedd andre endringer i ytelsen enn
at den fra 2015 er omregnet til uføretrygd.
Komiteen viser til at Legemiddelverket
i 2014 behandlet 102 søknader om forhåndsgodkjent refusjon, hvorav
96 fikk innvilget forhåndsgodkjent refusjon eller utvidede refusjonsvilkår.
38 av refusjonssøknadene gjaldt nye virkestoff, ny indikasjon eller ny
formulering. I 37 av disse sakene ble det innvilget forhåndsgodkjent
refusjon. 5 av de 37 innvilgede refusjonssøknadene var opprinnelig
oversendt departementet pga. budsjettmessige konsekvenser. Alle
disse legemidlene fikk innvilget forhåndsgodkjent refusjon fra 1. januar
2015 i forbindelse med at bagatellgrensen ble hevet fra 5 til 25
mill. kroner. Legemidlene som fikk innvilget forhåndsgodkjent refusjon behandler
sykdommer som diabetes, KOLS, brystkreft, lungekreft, hjertesvikt,
håndeksem, ADHD og schizofreni.
Komiteen viser til at det i løpet
av 2014–2015 har kommet flere nye og kostbare legemidler til behandling
av hepatitt C. Tidligere ble all legemiddelbehandling av hepatitt
C dekket av folketrygden etter blåreseptforskriften § 4, uten krav
til kostnadseffektivitetsvurdering av legemidlene eller vurdering
av sykdommens alvorlighetsgrad for den enkelte pasient.
Endringer i blåreseptforskriften § 4 trådte i kraft 1. november
2014 og 16. juni 2015. Endringene innebærer at det gis refusjon
til pasienter med signifikant leverfibrose, at det for de nye legemidlene
må søkes om refusjon etter individuell søknad, at behandlingen skal
startes av relevant spesialist/sykehusavdeling og at det er innført
krav om kostnadseffektivitet. Dagens ordning er i hovedsak i tråd
med Legeforeningens faglige veileder, og norsk praksis for refusjon
er per september mindre streng enn i f.eks. Danmark og England.
Komiteen viser til at det foreslås
en endring i apotekenes avanse på legemidler som til sammen gir en
innsparing på 30 mill. kroner; fordelt med 20 mill. kroner på folketrygden
og 10 mill. kroner for helseforetakene.
Komiteen viser til at 20–30 000
lever med kronisk hepatitt C i Norge i dag, og at omtrent 800 smittes
av viruset hvert år. Sykdommen rammer utsatte grupper i samfunnet
og har fått lite oppmerksomhet i allmennheten. De fleste smittede
er nåværende eller tidligere injiserende rusmiddelbrukere eller
innvandrere. Leversykdom er en viktig årsak til dødelighet blant
tidligere injiserende rusmiddelbrukere som er smittet med hepatitt C.
Komiteen vil understreke at selv
om hepatitt C medfører betydelige helseproblemer, er det færre enn
1 av 5 smittede som følges opp av helsevesenet hvert år. I 2012
fikk færre enn 5 prosent av de smittede medikamentell behandling
for sin hepatitt C-infeksjon. Mangelfull oppfølging har ofte skyldes
at pasienter ikke har fått eller klart å fullføre behandling og
dermed ikke blitt smittefrie.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at det har kommet flere nye og kostbare legemidler til behandling
av hepatitt C. Regjeringen foreslår å overføre finansieringsansvaret
for de nye hepatitt C-legemidlene til de regionale helseforetakene
fra 1. januar 2016, jf. omtale under kap. 732 post 72–75. Oppstart
med behandlingen av disse legemidlene, evaluering og avslutning
gjøres av lege i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen antar at en overføring av finansieringsansvaret
til sykehusene vil gjøre det mulig å oppnå rabatter gjennom anbudsprosesser,
noe som ikke kan oppnås med dagens folketrygdfinansiering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
dette, men mener behovet for behandling er større enn det regjeringen
har lagt til grunn, og viser i den forbindelse til Senterpartiets
alternative budsjett, der det prioriteres 50 mill. kroner til hepatitt C-behandling
og -forebygging utover regjeringens forslag. Dette medlem viser
til at Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å utarbeide en nasjonal
strategi for bekjempelse av hepatitter. Dette medlem mener
at en slik overordnet strategi for hepatitter må følges av en konkret
handlingsplan for bekjempelse, forebygging og behandling av hepatitt C. Dette medlem mener
at utredning og behandling for hepatitt C må integreres i all TSB
(tverrfaglig spesialisert behandling), slik at den enkelte pasient
får en samordnet og helhetlig oppfølging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til Prop.
15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet, når det gjelder
hepatitt C. Der fremkommer det at Folkehelseinstituttet har fått
i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å lage utkast til en bred
nasjonal hepatittstrategi, i samarbeid med Helsedirektoratet og
andre relevante aktører i løpet av 2015. Utgangspunktet for oppdraget
var vedtaket under møtet i Verdens helseforsamling i mai 2014 som anbefalte
at alle land lager slike strategier. Ett spørsmål som vil bli omtalt
i denne strategien, er hepatitt C-legemidler til rusavhengige. Strategien
skal blant annet ta for seg tilgjengelighet på forebygging, diagnostikk
og behandling for personer som allerede er smittet med hepatitt,
med spesiell vekt på sårbare gruppers behov.
Flertallet viser videre til opptrappingsplanen for
rusfeltet, der regjeringen gjennom stimuleringsmidler og veiledningsmateriell
vil bidra til at kommunene utvikler et bredt spekter av tjenester
til personer med rusproblemer, herunder utvikling av lavterskeltiltak
og skadereduserende tiltak. Regjeringen vil vurdere behovet for
ytterligere tiltak innen den nasjonale overdosestrategien, herunder
tilgang på rent brukerutstyr og Switch-kampanjen, som skal få brukere
til å gå over til inhalering i stedet for injisering av heroin.
Tilskuddet til oppfølging av overdosestrategien er foreslått videreført
i statsbudsjettet for 2016.
Komiteen viser til
at det i Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen varsles at
departementet vil foreta en gjennomgang og vurdering av trinnprisordningen
og apotekenes avanse i løpet av 2016, og det foreslås derfor ikke
store endringer i apotekenes avanse i 2016. De mindre endringene
som foreslås i 2016 vil frigjøre midler for å legge til rette for etablering
av nettapotek og en prøveordning for inhalasjonsveiledning i apotek.
De foreslåtte endringene gjennomføres ved å redusere avansesatsen
fra 3 til 2,5 prosent for den del av maksimalpris som overstiger
200 kroner. Samtidig foreslås det å heve tillegget for legemidler
i reseptgruppe A og B fra 10 til 15 kroner. Ved beregning av helseforetakenes
innsparing er det tatt hensyn til redusert pris på legemidler på
H-resept og økt pris på legemidler i LAR som følger av endringene.
Endringene er i tråd med målsettingen om bedre samsvar mellom apotekenes
fortjeneste og arbeidet med utlevering av legemidlet.
Komiteen viser til at det er
dokumentert at over 50 prosent av pasientene med astma/KOLS bruker
medisinene feil. Det foreslås å innføre en prøveordning med en utvidet
veiledningstjeneste til denne pasientgruppen (teknisk inhalasjonsveiledning).
Veiledning i hvordan inhalasjonsmedisinene skal brukes, foreslås
gjennomført av farmasøyter som jobber i apotek, og kan f.eks. tilbys
førstegangsbrukere. Målsettingen er å bedre behandlingstilbudet
ved å forebygge feilbruk, og bedre etterlevelsen av behandlingen.
Komiteen viser til at det kommer
nye og dyre legemidler til behandling av høyt kolesterol og hjertesvikt
på markedet i løpet av høsten 2015. Dette er legemidler som kan
være aktuelle for relativt store pasientgrupper, basert på godkjent
indikasjon, og kostnadene kan derfor potensielt bli høye og overstige
bagatellgrensen. Gjeldende regelverk gir pasientene rett til å søke
refusjon etter individuell søknad (blåreseptforskriften § 3). Departementet
har startet et arbeid med mulige tiltak for å få en kontrollert
innføring av de nye legemidlene.
Komiteen viser til
at bevilgningen omfatter midler til å honorere leger som fyller
ut søknad om individuell refusjon av legemidler på blå resept på vegne
av pasienter. Ordningen er hjemlet i folketrygdloven § 5-4. Legeerklæringstakstene
fastsettes av staten.
Komiteen viser til
at bevilgningen omfatter utgifter til visse typer medisinsk forbruksmateriell som
dekkes med hjemmel i folketrygdloven § 5-14. Det kan ytes stønad
til medisinsk forbruksmateriell ved en rekke ulike sykdommer, jf.
blåreseptforskriften § 5. De dominerende gruppene er pasienter med diabetes,
stomi (framlagt tarm) og urininkontinens (urinlekkasje). Medisinsk
forbruksmateriell forskrives av lege på blå resept på samme måte
som legemidler. Pasientene betaler egenandel etter samme regler
som for legemidler. Medisinsk forbruksmateriell blir solgt gjennom
apotek og bandasjister.
Prisene fastsettes i stor grad gjennom prisforhandlinger.
Produkt- og prislistene for medisinsk forbruksmateriell er uttømmende
og angir hvilke produkter det gis refusjon til og pris for disse.
Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) har ansvar for området medisinsk
forbruksmateriell. Det skal utøves en aktiv styring med produktområdet.
Helsedirektoratet og HELFO har bl.a. fullmakt til å bestemme nærmere krav
til blåreseptenes innhold, krav til diagnose/funksjonsevne knyttet
til produktgrupper eller enkeltprodukter, ev. antallsbegrensning
i utlevering, inntak og uttak av produkt- og prislister, prisfastsettelse
mv.. Det foreslås å flytte bidragsformålet måle- og administrasjonsutstyr
til blåresept (medisinsk forbruksmateriell) fra 1. januar 2016.
Dagens ordning innebærer at det gis bidrag til måle- og administrasjonsutstyr
for å måle og/eller administrere legemidler det gis stønad til etter
bidragsordningen, eller som det ytes refusjon til etter blåreseptforskriften.
Formålet med flyttingen til blåresept er å oppnå likebehandling
mellom ulike tilstander og legemidler, samt å bedre tilgangen for
pasientene. HELFO er godt i gang med å gjennomgå de største produktområdene der
formålet er å sikre rett prioritering og god kostnadskontroll. Gjennomgangen
omfatter hvilke produkter det gis støtte til, prisfastsetting, avanseregulering,
utleveringsmetode og antallsbegrensing, samt vilkår for å få medisinsk
forbruksmateriell på blå resept.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet påpeker at HELFO vurderer søknadene
ut fra egen kompetanse på området. Dersom søknadene krever en bredere
faglig og brukerrettet vurdering, vil man i disse tilfellene søke støtte
fra et fagråd sammensatt av eksterne og interne representanter.
Fagrådet er rådgivende og bistår i vurderingen av om produktene
er aktuelle for refusjonsordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg
at det i Prop. 1 S (2015–2016) Helse- og omsorgsdepartementet, Prop.
1 S Tillegg 1 (2015–2016) og i budsjettforliket mellom regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti og Venstre er foreslått en rekke store kutt
på posten til medisinsk forbruksmateriell, som dekkes med hjemmel
i folketrygdloven. Dette kuttet rammer i 2016 spesielt stomiopererte.
Det er et mål med blåreseptordningen å oppnå likebehandling mellom
ulike tilstander og legemidler, samt å bedre tilgangen for pasientene.
Erfaringen tilsier at omsetningen av produktene går ned når de blir
tatt bort fra blåreseptordningen, og produktene kan bli tatt av
markedet og gjort utilgjengelige. Disse medlemmer er
gjort oppmerksom på konsekvensene dette vil ha for denne gruppen.
Tilgangen på dette materiellet er vesentlig for at denne gruppen
skal fungere i arbeidslivet, i sosiale sammenhenger og generelt
i hverdagen. Disse medlemmer mener det er grunn til
bekymring knyttet til disse kuttene, og ber regjeringen følge nøye
med på konsekvensene dette får for denne pasientgruppen. Disse
medlemmer er ikke trygge på begrunnelsen for disse endringene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2016, behandlingen
av budsjettforliket og til disse medlemmers foreslåtte
reversering av over halvparten av disse kuttene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
et helt grunnleggende prinsipp at velferdsstaten skal utjevne urettferdige
forskjeller som følger av sykdom eller funksjonsnedsettelse. Disse
medlemmer ser at disse prinsippene nå utfordres. I fjor
var det mennesker med inkontinens som fikk kutt; i år er det mennesker med
stomi som får store kutt. Ved nærmere ettersyn viser det seg at
de påstander HELFO fremsetter om bruken av forskjellig materiell
som kuttes, ikke samsvarer med brukernes faktiske nytte av dem.
Disse medlemmer er gjort oppmerksom
på at konklusjonen fra HELFOs rapport om utgifter til medisinsk
forbruksmateriell er unntatt offentlighet. Disse medlemmer vil
oppfordre til åpenhet om konklusjoner av denne typen, slik at brukerorganisasjoner
og de som har behov for de aktuelle hjelpemidlene får en rettferdig
anledning til å informere HELFO, statsråden og Stortinget om konsekvensene av
de ulike forslagene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er grunn til å være
bekymret for denne utviklingen og mener kuttene er for dårlig faglig
begrunnet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
en reversering av kuttene, mot tilsvarende reduksjoner på kap. 700
og 720.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, der partiet foreslår 30
mill. kroner for å kompensere for regjeringens kutt i blåreseptordningen
for medisinsk forbruksmateriell for stomiopererte og personer med
inkontinens.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det som følge av budsjettforliket er enighet om en
innsparing i medisinsk forbruksmateriell på 27 mill. kroner. Flertallet foreslår
på denne bakgrunn at kap. 2751 post 72 reduseres med 27 mill. kroner.
Flertallet viser til at medisinsk
forbruksmateriell forskrives på blå resept på samme måte som legemidler.
Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) har ansvar for produkt- og prislistene
for medisinsk forbruksmateriell. De er i gang med en gjennomgang
av disse listene for å sikre rett prioritering og god kostnadskontroll
og har foreslått at nettoprisen på en spesiell type tappekatetre
settes ned med 2 kroner fra 19 til 17 kroner. Flertallet viser
til at for pasienter og brukere utgjør dette ingen forskjell i deres
utgifter, og endringen skal ikke medføre redusert tilgang til produktet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens praksis
med å foreta uventede kutt som vil ramme pasientgrupper uten mange
sterke offentlige talspersoner, er svært beklagelig. Disse medlemmer viser
til at kuttene i blåreseptordningen for stomiopererte vil gjøre
barrierekluter, posedeodoranter og posetrekk dyrere og dermed mindre tilgjengelig
for mange i pasientgruppen. Dette er medisinsk forbruksmateriell
som brukes til å hindre sår hud ved lekkasjer eller gnisninger mot
huden, for å forhindre sterkt sjenerende lukt, for å skjule stomien, beskytte
huden mot kald væske og så videre. Disse medlemmer viser
til at dette for mange stomiopererte og personer med inkontinens
er avgjørende for å kunne stå i arbeid, gå på skole og ellers leve
et normalt sosialt liv. Disse medlemmer stiller seg også
uforstående til at det foretas endringer som får så store konsekvenser
for enkelte pasientgrupper, samtidig som det er varslet en helhetlig
gjennomgang av legemiddelfeltet. Disse medlemmer ber
regjeringen vente med omprioriteringer eller kutt i blåreseptordningen
for medisinsk forbruksmateriell før en helhetlig gjennomgang foreligger.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge frem
for Stortinget resultatene av Helseøkonomiforvaltningens gjennomgang
av produkt- og prislistene for medisinsk forbruksmateriell.»
Det foreslås bevilget 4 639 mill. kroner for
2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 4 133,6 mill. kroner. Det foreslås flyttet
63 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.
Komiteen viser til
at bevilgningen dekker folketrygdens utgifter til egenandelstak
1 og egenandelstak 2 etter folketrygdloven kapittel 5.
Komiteen viser til at det i budsjettforslaget legges
til grunn at egenandelene i sum justeres i tråd med forventet prisvekst,
svarende til om lag 89 mill. kroner. Innenfor denne rammen foreslås
egenandelstak 1 og egenandelstak 2 videreført på samme nominelle
nivå som i 2015.
Komiteen viser til at egenandelene
for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen,
opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet,
samt pasientreiser, foreslås økt med 8 prosent i gjennomsnitt. For
legemidler på blå resept foreslås det maksimale kronebeløpet uendret
på 520 kroner, mens den prosentvise egenbetalingen økes fra 38 prosent
til 39 prosent.
Komiteen viser videre til at
egenandelen for pasientreiser, blå resept, opphold ved opptreningsinstitusjoner
og behandlingsreiser til utlandet økes fra 1. januar. Øvrige egenandeler
under takordningene økes fra 1. juli, som svarer til en økning på
4 prosent for året under ett.
Komiteen registrerer at for frikortmottakere innebærer
budsjettforslaget en reell nedgang i utgiftene til egenandeler som
omfattes av tak 1 og tak 2.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet påpeker at egenandelene og egenandelstaket
fastsettes årlig ved Stortingets budsjettbehandling. Fra 2015 er
egenandelstaket 2 185 kroner. Når utgiftstaket er nådd, mottar brukeren
automatisk et frikort som innebærer at folketrygden gir full dekning
av disse utgiftene resten av kalenderåret. De fleste refusjonskravene
som går inn under egenandelstak 1 sendes nå inn automatisk. Ansvaret
for frikortordningene ligger hos Helseøkonomiforvaltningen, HELFO.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
at lave egenandeler er et grunnleggende kjennetegn på den norske
fellesskapsfinansierte helsetjenesten og sørger for at det er medisinske
behov, og ikke personlig økonomi som avgjør hva slags helsehjelp
hver enkelt av oss har tilgang til.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår å
øke egenandelene med gjennomsnittlig 4 prosent for blant annet lege-
og psykologtjenester, poliklinisk helsehjelp, lab/røntgen, og 8
prosent for opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser
til utlandet, samt pasientreiser. Disse medlemmer er
tydelige på at Arbeiderpartiet vil verne om lave egenandeler, og
reverserer den foreslåtte økningen utover forventet prisvekst.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er viktig å holde de lave egenandelene som gjør helsetjenesten
tilgjengelig for alle i Norge. Når Senterpartiet likevel øker egenandelstak
1 og 2 med prisstigningen i sitt alternative budsjett, må dette
ses i sammenheng med partiets øvrige helsesatsing, og at partiet
mener det må kunne aksepteres at egenandelstaket følger
prisveksten for øvrig.
Det foreslås bevilget 7 145 mill. kroner for
2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert
budsjett for 2015 var 7 128,9 mill. kroner.
Komiteen merker seg
at regjeringa foreslår å øke egenandelene under egenandelstak 1
og 2, med unntak av egenandelen for blå resept, med 8 prosent fra
1. juli 2016. Egenandelen for lege- og fysioterapitjenester foreslås
økt med 8 prosent i gjennomsnitt fra 1. juli 2016; noe som tilsvarer
en økning på 4 prosent året sett under ett. Egenandelstakene foreslås ikke
endret.
Komiteen vil påpeke at bevilgningen
dekker folketrygdens utgifter til fastlønnsordning for fysioterapeuter,
allmennlegehjelp, fysioterapi, jordmorhjelp, kiropraktorbehandling
og logopedisk og ortopedisk behandling etter folketrygdloven kapittel 5. Det
legges til grunn at egenbetalingen følger prisutviklingen og videreføres
på samme reelle nivå.
Komiteen viser videre til at
det ytes særskilt tilskudd til kommuner som ansetter fysioterapeuter (fastlønnede
fysioterapeuter). Fastlønnstilskudd gis i stedet for trygderefusjoner,
og kommunene mottar derfor ikke trygderefusjon fra staten for disse
fysioterapeutene. Som følge av takstoppgjøret våren 2015 ble fastlønnstilskuddet
økt til 187 000 kroner for 2015. Utgiftene til fastlønnstilskudd
for fysioterapeuter var 307 mill. kroner i 2015, mot 297 mill. kroner
i 2013; en økning på 3,4 prosent. Fysioterapeuter med driftsavtale
med kommunen kan ikke kreve egenandeler eller andre honorar utover
det som er fastsatt av staten. Økte egenandeler uten henvisning til
redusert hjemmel mv. er å anse som mislighold av driftsavtalen med
kommunen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre,
viser i denne forbindelse også til Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens
primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, samt Innst. 40 S (2015–2016),
hvor helsetjenester i kommunene er nærmere omtalt.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er behov for å styrke fysioterapitjenesten i kommunene. På tross
av at kommunene kan få fastlønnstilskudd ved ansettelse av fysioterapeuter
i kommunene, har det ikke medført flere stillinger pr. 10 000 innbygger.
Dette selv om fysioterapeutene, som en følge av samhandlingsreformen,
får flere komplekse pasienter. Det arbeides tilsvarende 700 fysioterapiårsverk
utover avtalt arbeidstid gjennom de kommunale driftstilskuddene,
og ventetiden for behandling øker. De voksende ventelistene er et
alvorlig hinder for store pasientgrupper, som for eksempel revmatikere.
Landsgjennomsnittet for årsverk fysioterapi var i 2014 på 7,3 årsverk.
Det er 197 kommuner som har lavere dekning enn dette. Regjeringen
må vurdere å innføre et tilskudd til rekruttering av fysioterapeuter
og ergoterapeuter i kommunene, i første omgang til kommuner som
har en lavere dekningsgrad enn landsgjennomsnittet. Dette medlem viser
til at slike tiltak har vist seg effektive for rekruttering av leger
til områder i landet med dårlig legedekning.
Det foreslås bevilget 623 mill. kroner for 2016, jf.
Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert budsjett
for 2015 var 527 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det er foreslått bevilget 623 mill. kroner til henholdsvis helsetjenester
i annet EØS-land (13 mill. kroner), helsetjenester i utlandet mv.
(395 mill. kroner) og helsetjenester til utenlandsboende mv. (215 mill.
kroner). Bevilgningene dekker folketrygdens utgifter til helsetjenester
i annet EØS-land, i utlandet og til utenlandsboende etter folketrygdloven
kapittel 5. Refusjonsordningen for helsehjelp i andre EØS-land administreres
av Helseøkonomforvaltningen (HELFO), og pasienten må selv betale
for alle utgifter og deretter kreve refusjon fra HELFO. Komiteen viser
videre til Stortingets behandling av Innst. 388 L (2012–2013), jf.
Prop. 118 L (2012–2013), om bl.a. EUs pasientrettighetsdirektiv.
Som ledd i gjennomføringen av pasientdirektivet, er dagens forskrift
utvidet til å omfatte sykehusbehandling fra 1. mars 2015.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet påpeker at refusjonsordningen for
helsehjelp i andre EØS-land administreres av HELFO. Pasienten må
selv betale alle utgifter til behandlingen og deretter kreve refusjon
fra HELFO.
Disse medlemmer viser til at
det har vært en økning i refusjonskrav fra om lag 8 300 saker i
2013, til 9 700 saker i 2014, som tilsvarer en økning på 17 prosent
på ordningen totalt.
Disse medlemmer viser til at
utenlandsboende pensjonister med rettigheter etter norsk
folketrygd gis stønad etter de bestemmelser som gjelder tilsvarende
behandling i Norge, men med de særregler at utgiftene
dekkes etter særskilte satser, og at utgifter til sykehusopphold
dekkes med opptil et beløp som fastsettes av Stortinget. For 2016
foreslås det maksimale stønadsbeløpet til 3 610 kroner per døgn.
Det foreslås bevilget 180 mill. kroner for 2016, jf.
Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert budsjett
for 2015 var 192,2 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det foreslås å bevilge 180 mill. kroner over kap. 2790 post 70. Komiteen viser
til at posten bidrar til dekning av utgifter til helsetjenester
når utgiftene ikke ellers dekkes etter folketrygdloven eller andre
lover. Komiteen merker seg at for utgifter som overstiger
1 732 kroner i 2015, ytes bidrag som hovedregel med 90 prosent. Mange
formål dekkes etter andre regler og satser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettforliket ble lagt inn et ytterligere
driftskutt for en rekke virksomheter på 0,1 prosent i tillegg til
regjeringens opprinnelige forslag om driftskutt på 0,6 prosent som
en del av regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform. Flertallet foreslår
de reduksjoner som følger av dette og viser til komiteens tilrådning,
som flertallet står bak.
Sammenlikning av forslag til fordeling av tildelt ramme
15 der det foreligger avvikende forslag til bevilgning. Avvik i
forhold til regjeringens forslag i parentes.
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 15
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | H, FrP,
KrF, V |
Utgifter rammeområde
15 (i tusen kroner) |
700 | | Helse- og omsorgsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 207 965 | 207 755
(-210) |
701 | | Direktoratet for e-helse | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 254 628 | 254 316
(-312) |
| 70 | Norsk Helsenett SF | 122 878 | 124 758
(+1 880) |
702 | | Beredskap | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 30 141 | 30 111
(-30) |
703 | | Internasjonalt samarbeid | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 66 352 | 66 286
(-66) |
710 | | Folkehelseinstituttet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 898 171 | 897 284
(-887) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 700 248 | 699 623
(-625) |
712 | | Bioteknologirådet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 719 | 8 711
(-8) |
714 | | Folkehelse | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 148 851 | 151 676
(+2 825) |
| 70 | Rusmiddeltiltak | 123 728 | 130 728
(+7 000) |
| 79 | Andre tilskudd | 56 137 | 61 137
(+5 000) |
720 | | Helsedirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 110 144 | 1 108 937
(-1 207) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 46 090 | 46 030
(-60) |
721 | | Statens helsetilsyn | | |
| 1 | Driftsutgifter | 114 991 | 114 859
(-132) |
722 | | Norsk pasientskadeerstatning | | |
| 1 | Driftsutgifter | 161 823 | 161 662
(-161) |
723 | | Nasjonalt klageorgan
for helsetjenesten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 103 970 | 103 887
(-83) |
729 | | Pasient- og brukerombud | | |
| 1 | Driftsutgifter | 61 117 | 61 056
(-61) |
732 | | Regionale helseforetak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 19 322 | 19 303
(-19) |
| 70 | Særskilte tilskudd | 776 020 | 750 543
(-25 477) |
| 71 | Kvalitetsbasert finansiering | 519 975 | 519 466
(-509) |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF | 54 088 341 | 54 037 454
(-50 887) |
| 73 | Basisbevilgning Helse Vest RHF | 19 092 194 | 19 074 231
(-17 963) |
| 74 | Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF | 14 436 023 | 14 422 443
(-13 580) |
| 75 | Basisbevilgning Helse Nord RHF | 12 881 489 | 12 869 307
(-12 182) |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering | 31 627 870 | 31 598 179
(-29 691) |
| 77 | Poliklinisk virksomhet mv. | 4 086 562 | 4 082 931
(-3 631) |
| 78 | Forskning og nasjonale kompetansetjenester | 1 103 523 | 1 102 399
(-1 124) |
733 | | Habilitering og rehabilitering | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 538 | 12 526
(-12) |
734 | | Særskilte tilskudd
til psykisk helse og rustiltak | | |
| 1 | Driftsutgifter | 49 519 | 49 469
(-50) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 299 | 14 285
(-14) |
| 71 | Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede | 79 078 | 69 078
(-10 000) |
750 | | Statens legemiddelverk | | |
| 1 | Driftsutgifter | 273 886 | 273 646
(-240) |
751 | | Legemiddeltiltak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 681 | 10 671
(-10) |
761 | | Omsorgstjeneste | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 134 331 | 134 116
(-215) |
| 71 | Frivillig arbeid mv. | 13 109 | 16 109
(+3 000) |
762 | | Primærhelsetjeneste | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 459 | 63 419
(+1 960) |
| 50 | Samisk helse | 5 511 | 5 506
(-5) |
| 60 | Forebyggende helsetjenester | 50 182 | 155 182
(+105 000) |
| 63 | Allmennlegetjenester | 136 904 | 128 904
(-8 000) |
| 73 | Seksuell helse | 55 531 | 57 031
(+1 500) |
765 | | Psykisk helse og rusarbeid | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 122 966 | 122 847
(-119) |
| 71 | Brukere og pårørende | 132 918 | 136 918
(+4 000) |
| 72 | Frivillig arbeid mv. | 216 378 | 262 378
(+46 000) |
| 73 | Utviklingstiltak mv. | 120 540 | 132 540
(+12 000) |
769 | | Utredningsvirksomhet
mv. | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 459 | 14 441
(-18) |
770 | | Tannhelsetjenester | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 073 | 27 049
(-24) |
780 | | Forskning | | |
| 50 | Norges forskningsråd mv. | 357 888 | 357 551
(-337) |
781 | | Forsøk og utvikling
mv. | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 86 879 | 86 794
(-85) |
| 79 | Tilskudd | 56 518 | 58 518
(+2 000) |
783 | | Personell | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 39 023 | 38 994
(-29) |
2751 | | Legemidler mv. | | |
| 72 | Medisinsk forbruksmateriell | 1 956 500 | 1 929 500
(-27 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
15 | 184 997 823 | 184 984 925
(-12 898) |
Inntekter rammeområde
15 (i tusen kroner) |
3710 | | Folkehelseinstituttet | | |
| 2 | Diverse inntekter | 254 559 | 254 335
(-224) |
| 3 | Vaksinesalg | 98 111 | 98 012
(-99) |
3720 | | Helsedirektoratet | | |
| 2 | Diverse inntekter | 49 384 | 49 366
(-18) |
| 3 | Helsetjenester i annet EØS-land | 46 028 | 45 983
(-45) |
| 4 | Gebyrinntekter | 39 531 | 39 528
(-3) |
| 5 | Helsetjenester til utenlandsboende mv. | 64 935 | 64 870
(-65) |
3721 | | Statens helsetilsyn | | |
| 4 | Diverse inntekter | 2 352 | 2 350
(-2) |
3722 | | Norsk pasientskadeerstatning | | |
| 2 | Diverse inntekter | 1 393 | 1 392
(-1) |
| 50 | Premie fra private | 18 181 | 18 163
(-18) |
3723 | | Nasjonalt klageorgan
for helsetjenesten | | |
| 50 | Premie fra private | 2 469 | 2 466
(-3) |
3750 | | Statens legemiddelverk | | |
| 2 | Diverse inntekter | 14 971 | 14 956
(-15) |
| 4 | Registreringsgebyr | 112 005 | 111 900
(-105) |
| 6 | Refusjonsgebyr | 2 971 | 2 968
(-3) |
| | Sum inntekter rammeområde
15 | 5 851 664 | 5 851 063
(-601) |
| | Sum netto rammeområde
15 | 179 146 159 | 179 133 862
(-12 297) |
Forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjennomføre forsøk med
å flytte 4-årskontroller til barnehagene.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen i løpet av stortingsperioden
legge fram oppdaterte stortingsmeldinger innen IKT og kvalitet i
helsetjenesten, med tanke på å redegjøre for framdrift og lansere
nye tiltak for å oppnå målsettingene i Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger
– én journal, og Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge
tjenester.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sørge for at alle
deler av spesialisthelsetjenesten, herunder også de prehospitale
tjenestene, får tilgang til den nasjonale kjernejournalen.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen sikre at data om
hørsel og tinnitus innlemmes i HUNT 4.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen sikre at oppgaver
som hører til normal drift, blir gjennomført internt i sykehusene,
ikke ved bruk av fordyrende konsulenter.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen gjeninnføre målene om
å øke antall ansatte som får tilbud om hele stillinger.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene
går foran i arbeidet for å sikre nok lærlingplasser, både for helsefag,
men også for alle andre relevante utdanninger.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen etablere et behandlingsbasert
forskningsprosjekt for MS-pasienter ved Haukeland universitetssykehus
og sørge for særskilt finansiering i revidert nasjonalbudsjett for
2016.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen sikre at sykestuene
i de fire kommunene i Nord-Troms – Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord
og Kvænangen – videreføres fra 1. januar 2016, ut fra en modell
som kommunene selv finner formålstjenlig, og som samtidig gir de
beste tjenestene til befolkningen i regionen.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen finansiere videre
drift av Hysnes Helsefort innenfor bevilgningene til «Raskere tilbake»
i statsbudsjettet for 2016, slik at driften er finansiert gjennom
hele året og første halvår 2017.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen sørge for at trygghetsboliger
blir en del av Husbankens tilskuddsordning.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen fremlegge en opptrappingsplan
for psykisk helsearbeid i kommunene med særlig prioritering av barn
og unge.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen sørge for et system som
sikrer klare ansvarsforhold, opplæring og god legemiddelhåndtering
for barn med diabetes i barnehager og skoler.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen fremme egen sak om styrking
av helsetilbudet i kriminalomsorgen, særlig innenfor områdene rus
og psykisk helse.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2016 legge frem
en forpliktende opptrappingsplan for skolehelsetjenesten.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen innen revidert nasjonalbudsjett
2016 legge frem en opptrappingsplan for strålekapasiteten for kreftbehandling
i Norge.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen snarest ta initiativ
til å samle aktører som kan bidra med helse- og velferdsteknologi
knyttet til mottak og oppfølging av nyankomne flyktninger og asylsøkere,
slik som NORAD, bistandsorganisasjoner, høgskoler, Abelia og kommersielle
aktører som Telenor og CISCO for å vurdere mulige pilotprosjekter
for å styrke kapasitet, kvalitet og fordeling av ressurser i helsesesektoren.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2017 starte en styrking av pasient- og brukerombudene i tråd
med anbefalingene fra Helsedirektoratet og innlemme helsetjenester
i kommunene i meldeordningene til Nasjonalt kunnskapssenter og Statens
helsetilsyn.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen gjenopprette det
viktige kompetansemiljøet og behandlingstilbudet ved enhet for traumebehandling
i Bodø.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen sikre at lokalsykehustilbudet
ved Oslo universitetssykehus blir bygget ut, inkludert gjenoppretting
av Aker sykehus som et fullverdig lokalsykehus.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen sikre at avgjørende driftsoppgaver
i sykehusene, for eksempel renhold, blir ivaretatt som intern drift
i stedet for å konkurranseutsette.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene fortsatt
ansetter folk i faste stillinger, for å sikre kompetanse og trygghet
til å varsle i sykehusene våre.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen sørge for at betalingsplikten
for utskrivningsklare pasienter opphører for pasienter som er alvorlig
syke og vurdert til å kunne være i livets sluttfase, og erstattes
med faglig funderte samarbeidsavtaler om forløp.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget
om prioriteringer av og i fremtidens tannhelsetjeneste.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge frem
for Stortinget resultatene av Helseøkonomiforvaltningens gjennomgang
av produkt- og prislistene for medisinsk forbruksmateriell.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 26
Stortinget ber regjeringen presisere overfor
de regionale helseforetakene at ISF ikke skal virke ned på sykehus-
og avdelingsnivå.
Forslag 27
Stortinget ber regjeringen gi fysioterapeuter
med videreutdanning innen manuellterapi og psykomotorisk fysioterapi
offentlig spesialistgodkjenning innen utgangen av 2016.
Forslag 28
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2016 fremlegge
for Stortinget en handlingsplan for styrking av den desentraliserte
legevakttjenesten i Norge.
Forslag 29
Stortinget ber regjeringen gjøre legetjeneste
i KAD-avdelinger tellende i spesialistutdanningen, også om legen
arbeider i KAD-avdelingen i mer enn 50-prosentstilling.
Forslag 30
Stortinget ber regjeringen innføre betalingsplikt for
utskrivningsklare pasienter og opprette øyeblikkelig hjelp døgnopphold
innen psykisk helse og rus tidligst innen 1. januar 2020.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 31
Stortinget ber regjeringen innføre en ordning
der fastlegekontorene og sykehusene får plikt til å informere om
hvor og hvordan pasientene kan få best og raskest mulig behandling.
Forslag 32
Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om
å innføre kraftige sanksjoner mot kommuner som tvinger eldre i sykehjem
til å bo på dobbeltrom mot sin vilje.
Forslag 33
Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg
som får i oppgave å gjennomgå og dokumentere effekten av dagens
narkotikapolitikk.
Komiteen viser til proposisjonen
og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 15
(Helse)
I
På statsbudsjettet for 2016 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
700 | | Helse- og omsorgsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 207 755 000 | | |
701 | | Direktoratet for e-helse | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 181 991 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 254 316 000 | | |
| 70 | Norsk Helsenett SF | 124 758 000 | | |
| 71 | Medisinske kvalitetsregistre | 38 272 000 | | |
702 | | Beredskap | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, kan nyttes under post 70 | 30 111 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | 3 762 000 | | |
703 | | Internasjonalt samarbeid | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 66 286 000 | | |
710 | | Folkehelseinstituttet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 897 284 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 699 623 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 18 195 000 | | |
712 | | Bioteknologirådet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 711 000 | | |
714 | | Folkehelse | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, kan nyttes under
postene 70, 74 og 79 | 151 676 000 | | |
| 60 | Kommunale tiltak,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | 43 910 000 | | |
| 70 | Rusmiddeltiltak,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | 130 728 000 | | |
| 74 | Skolefrukt, kan
overføres, kan nyttes under post 21 | 35 602 000 | | |
| 79 | Andre tilskudd,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | 61 137 000 | | |
720 | | Helsedirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 108 937 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 46 030 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 4 108 000 | | |
| 70 | Helsetjenester i annet EØS-land | 46 305 000 | | |
721 | | Statens helsetilsyn | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 114 859 000 | | |
722 | | Norsk pasientskadeerstatning | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 161 662 000 | | |
| 70 | Advokatutgifter | 36 200 000 | | |
| 71 | Særskilte tilskudd | 35 968 000 | | |
723 | | Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 103 887 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 22 500 000 | | |
729 | | Pasient- og brukerombud | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 61 056 000 | | |
732 | | Regionale helseforetak | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 19 303 000 | | |
| 70 | Særskilte tilskudd,
kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75 | 750 543 000 | | |
| 71 | Kvalitetsbasert finansiering, kan overføres | 519 466 000 | | |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres | 54 037 454 000 | | |
| 73 | Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres | 19 074 231 000 | | |
| 74 | Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres | 14 422 443 000 | | |
| 75 | Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres | 12 869 307 000 | | |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning | 31 598 179 000 | | |
| 77 | Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning | 4 082 931 000 | | |
| 78 | Forskning og nasjonale kompetansetjenester, kan overføres | 1 102 399 000 | | |
| 79 | Raskere tilbake,
kan overføres | 584 157 000 | | |
| 82 | Investeringslån,
kan overføres | 1 229 992 000 | | |
| 83 | Opptrekksrenter for lån fom. 2008, overslagsbevilgning | 37 000 000 | | |
733 | | Habilitering og rehabilitering | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 79 | 12 526 000 | | |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet | 123 148 000 | | |
| 72 | Kjøp av opptrening mv.,
kan overføres | 3 374 000 | | |
| 79 | Andre tilskudd,
kan nyttes under post 21 | 16 253 000 | | |
734 | | Særskilte tilskudd til psykisk helse
og rustiltak | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 49 469 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 285 000 | | |
| 70 | Tvungent psykisk helsevern for pasienter
som ikke har bosted i riket | 2 563 000 | | |
| 71 | Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede
| 69 078 000 | | |
| 72 | Utviklingsområder innen psykisk helsevern
og rus | 19 593 000 | | |
750 | | Statens legemiddelverk | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 273 646 000 | | |
751 | | Legemiddeltiltak | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 10 671 000 | | |
| 70 | Tilskudd | 69 769 000 | | |
761 | | Omsorgstjeneste | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 79 | 134 116 000 | | |
| 60 | Kommunale kompetansetiltak, kan overføres | 114 150 000 | | |
| 61 | Vertskommuner | 940 115 000 | | |
| 62 | Dagaktivitetstilbud,
kan overføres | 296 333 000 | | |
| 63 | Investeringstilskudd,
kan overføres | 2 533 206 000 | | |
| 64 | Kompensasjon renter og avdrag | 909 600 000 | | |
| 65 | Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning | 156 000 000 | | |
| 67 | Utviklingstiltak | 67 889 000 | | |
| 68 | Kompetanse og innovasjon | 336 948 000 | | |
| 71 | Frivillig arbeid mv. | 16 109 000 | | |
| 72 | Landsbystiftelsen | 74 566 000 | | |
| 73 | Særlige omsorgsbehov | 22 850 000 | | |
| 75 | Andre kompetansetiltak | 11 040 000 | | |
| 79 | Andre tilskudd,
kan nyttes under post 21 | 100 962 000 | | |
762 | | Primærhelsetjeneste | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 70 | 63 419 000 | | |
| 50 | Samisk helse | 5 506 000 | | |
| 60 | Forebyggende helsetjenester | 155 182 000 | | |
| 61 | Fengselshelsetjeneste | 150 545 000 | | |
| 63 | Allmennlegetjenester | 128 904 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan nyttes
under post 21 | 48 096 000 | | |
| 73 | Seksuell helse,
kan overføres | 57 031 000 | | |
| 74 | Stiftelsen Amathea | 19 302 000 | | |
765 | | Psykisk helse og rusarbeid | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, kan nyttes under post 72 | 122 847 000 | | |
| 60 | Kommunale tjenester,
kan overføres | 383 171 000 | | |
| 62 | Rusarbeid, kan
overføres | 461 891 000 | | |
| 71 | Brukere og pårørende,
kan overføres | 136 918 000 | | |
| 72 | Frivillig arbeid mv.,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | 262 378 000 | | |
| 73 | Utviklingstiltak mv. | 132 540 000 | | |
| 74 | Kompetansesentre | 297 094 000 | | |
| 75 | Vold og traumatisk stress | 162 520 000 | | |
769 | | Utredningsvirksomhet mv. | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 70 | 14 441 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan nyttes
under post 21 | 2 780 000 | | |
770 | | Tannhelsetjenester | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 70 | 27 049 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | 236 606 000 | | |
780 | | Forskning | | | |
| 50 | Norges forskningsråd mv. | 357 551 000 | | |
781 | | Forsøk og utvikling mv. | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 79 | 86 794 000 | | |
| 79 | Tilskudd, kan nyttes
under post 21 | 58 518 000 | | |
783 | | Personell | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 79 | 38 994 000 | | |
| 61 | Turnustjeneste | 141 661 000 | | |
| 79 | Andre tilskudd,
kan nyttes under post 21 | 24 894 000 | | |
2711 | | Spesialisthelsetjeneste mv. | | | |
| 70 | Spesialisthjelp | 1 872 400 000 | | |
| 71 | Psykologhjelp | 266 000 000 | | |
| 72 | Tannbehandling | 2 451 000 000 | | |
| 76 | Private laboratorier og røntgeninstitutt
| 880 600 000 | | |
2751 | | Legemidler mv. | | | |
| 70 | Legemidler | 10 015 500 000 | | |
| 71 | Legeerklæringer | 5 000 000 | | |
| 72 | Medisinsk forbruksmateriell | 1 929 500 000 | | |
2752 | | Refusjon av egenbetaling | | | |
| 70 | Egenandelstak 1 | 4 470 000 000 | | |
| 71 | Egenandelstak 2 | 169 000 000 | | |
2755 | | Helsetjenester i kommunene mv. | | | |
| 62 | Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 | 340 000 000 | | |
| 70 | Allmennlegehjelp | 4 607 000 000 | | |
| 71 | Fysioterapi, kan
nyttes under post 62 | 1 880 000 000 | | |
| 72 | Jordmorhjelp | 55 000 000 | | |
| 73 | Kiropraktorbehandling | 145 000 000 | | |
| 75 | Logopedisk og ortoptisk behandling | 118 000 000 | | |
2756 | | Andre helsetjenester | | | |
| 70 | Helsetjenester i annet EØS-land | 13 000 000 | | |
| 71 | Helsetjenester i utlandet mv. | 395 000 000 | | |
| 72 | Helsetjenester til utlandsboende mv.
| 215 000 000 | | |
2790 | | Andre helsetiltak | | | |
| 70 | Bidrag | 180 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 184 984 925 000 |
| | | | | |
Inntekter |
3701 | | Direktoratet for e-helse | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 100 000 | | |
3710 | | Folkehelseinstituttet | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 254 335 000 | | |
| 3 | Vaksinesalg | 98 012 000 | | |
3714 | | Folkehelse | | | |
| 4 | Gebyrinntekter | 1 285 000 | | |
3720 | | Helsedirektoratet | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 49 366 000 | | |
| 3 | Helsetjenester i annet EØS-land | 45 983 000 | | |
| 4 | Gebyrinntekter | 39 528 000 | | |
| 5 | Helsetjenester til utenlandsboende mv.
| 64 870 000 | | |
3721 | | Statens helsetilsyn | | | |
| 2 | Salgs- og leieinntekter | 389 000 | | |
| 4 | Diverse inntekter | 2 350 000 | | |
| | | | | |
3722 | | Norsk pasientskadeerstatning | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 1 392 000 | | |
| 50 | Premie fra private | 18 163 000 | | |
3723 | | Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten | | | |
| 50 | Premie fra private | 2 466 000 | | |
3732 | | Regionale helseforetak | | | |
| 80 | Renter på investeringslån | 388 000 000 | | |
| 85 | Avdrag på investeringslån fom. 2008
| 405 000 000 | | |
| 86 | Driftskreditter | 4 350 000 000 | | |
3750 | | Statens legemiddelverk | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 14 956 000 | | |
| 4 | Registreringsgebyr | 111 900 000 | | |
| 6 | Refusjonsgebyr | 2 968 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 5 851 063 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse-
og omsorgsdepartementet i 2016 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 701 post 1 og 21 | kap. 3701 post 2 |
kap. 710 post 1 | kap. 3710 post 2 |
kap. 710 post 21 | kap. 3710 post 2 og 3 |
kap. 714 post 21 | kap. 3714 post 4 |
kap. 720 post 1 og 21 | kap. 3720 post 2 og 4 |
kap. 720 post 70 | kap. 3720 post 3 |
kap. 721 post 1 | kap. 3721 post 2 og 4 |
kap. 722 post 1 | kap. 3722 post 2 og 50 |
kap. 723 post 1 | kap. 3723 post 50 |
kap. 750 post 1 | kap. 3750 post 2 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføringer av ubrukt bevilgning til neste år.
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse-
og omsorgsdepartementet i 2016 kan foreta bestillinger utover gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
710 | | Folkehelseinstituttet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 180 mill. kroner |
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse-
og omsorgsdepartementet i 2016 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
761 | | Omsorgstjeneste | |
| 63 | Investeringstilskudd | 9 246,5 mill. kroner |
| 79 | Andre tilskudd | 1 mill. kroner |
V
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. investeringslån og
driftskredittrammen til regionale helseforetak aktiveres i statens
kapitalregnskap.
2. Helse- og omsorgsdepartementet i tilknytning
til oppgjørsordningene for h-reseptmidler og fritt behandlingsvalg
kan føre utgifter og inntekter uten bevilgning over kap. 720 Helsedirektoratet, hhv.
post 71 Oppgjøringsordning h-reseptmidler og post 72 Oppgjøringsordning
for fritt behandlingsvalg. Netto mellomregning med helseforetakene
føres ved årets slutt i kapitalregnskapet for hver av ordningene.
VI
Stortinget ber regjeringen presisere
i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene at alle barneavdelinger
skal ansette leger med spesialisering innen vold mot barn, sosialpediatere,
og at de regionale helseforetakene som følge av spesialisthelsetjenestens
sørge for-ansvar, skal sikre at alle voldsutsatte barn ved Statens
barnehus får medisinsk undersøkelse.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den
7. desember 2015
| Kari Kjønaas Kjos leder og ordf. for kap. 734 og 765 | |
| | |
Olaug V. Bollestad ordf. for kap. 761, 2756 og 2790 | Ruth Grung ordf. for kap. 722, 762 og 3722 | Bård Hoksrud ordf. for kap. 2751 |
| | |
Kristin Ørmen Johnsen ordf. for kap. 732, 780 og 3732 | Ketil Kjenseth ordf. for kap. 701, 703, 733 og 3701 | Ingvild Kjerkol ordf. for kap. 770 og 2752 |
| | |
Tove Karoline Knutsen ordf. for kap. 721 og 3721 | Audun Lysbakken ordf. for kap. 702, 710 og 3710 | Torgeir Micaelsen ordf. for kap. 712, 723 og 3723 |
| | |
Elisabeth Røbekk Nørve ordf. for kap. 700, 720, 2711 og 3720 | Sveinung Stensland ordf. for kap. 750, 751 og 3750 | Kjersti Toppe ordf. for kap. 714 og 3714 |
| | |
Tone Wilhelmsen Trøen ordf. for kap. 783 | Line Kysnes Vennesland ordf. for kap. 781 og 2755 | Morten Wold ordf. for kap. 729 og 769 |