Det foreslås bevilget 80,5 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert budsjett for 2015 var 75,5 mill. kroner.

Komiteen merker seg at bevilgningen til kompetansenettverk for legemidler til barn foreslås videreført med 6 mill. kroner. Komiteen mener tverrfaglig samarbeid om pasientsikkerhet, kompetanseheving, kunnskapsformidling, samt vitenskapelig kompetanse og kunnskapsoppsummering innen dette, er viktig for å sikre god legemiddelbehandling til barn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til vedtak i Stortinget om å åpne for nettapotek i Norge og ser frem til snarlig realisering av dette tiltaket.

Komiteen ber regjeringen følge utviklingen i antall apotek og ordningen med fraktrefusjon for legemidler i lys av den kommende nettapoteketableringen i Norge.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at netthandel er en naturlig del av hverdagen til svært mange mennesker, og mener det ikke er unaturlig at også apotektjenester kan håndteres slik. Disse medlemmer klarer imidlertid ikke å se at konsekvensene nettapotek vil få for tilgjengelige tjenester i distriktene er utredet godt nok, og er bekymret for at en kan få en situasjon der viktig hjelp blir mindre tilgjengelig enn i dag. Disse medlemmer mener regjeringen har ansvar for å sikre hele befolkningen likeverdig tilgang på legemidler.

Komiteen mener riktig og produsentuavhengig legemiddelinformasjon er viktig. Regionale legemiddelinformasjonssentre (Relis) dekkes gjennom kap. 751 post 70 og er viktige aktører i dette arbeidet; de gir gjennom sin spørsmål- og svartjeneste informasjon om legemiddelbruk, driver bivirkningsovervåkning og svarer på spørsmål om legemiddelbruk tilpasset den enkelte pasient.

Relis har også en viktig rolle i bivirkningsovervåkingen ved at de mottar bivirkningsmeldinger, vurderer årsakssammenhenger og gir tilbakemeldinger til legene. Sammen med bivirkningsrapportering fra EU-landene gir dette grunnlag for oppdatert informasjon om legemidler. Komiteen mener det er riktig at dette arbeidet styrkes gjennom å øke bevilgningen med 2,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret over økningen i bruk av reseptfrie smertestillende legemidler som ikke kan forklares med økt sykdom. Særlig bekymringsfull er økningen og sannsynlig feilbruk av reseptfrie smertestillende legemidler blant ungdom. Disse medlemmer mener derfor det er svært uheldig når regjeringen har opphevet reklameforbudet mot reseptfrie legemidler i TV. Disse medlemmer viser til Dokument 8:125 S (2014–2015) der det foreslås å gjennomføre en informasjonskampanje som ledd i et holdningsskapende arbeid, særlig rettet mot ungdom, med klare målsettinger om å sikre rett bruk av smertestillende legemidler, å innføre en nasjonal kartlegging av overdoser knyttet til bruk av smertestillende legemidler, å igangsette en faglig uavhengig evaluering av LUA-ordningen og ikke tillate TV-reklame for reseptfrie legemidler.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at eldre over 65 år har det høyeste forbruket av legemidler, mange bruker flere legemidler samtidig og har flere sykdommer. Dette øker risikoen for feilbruk. En doktorgradsstudie i 2012 viste at én av tre på sykehjem var feilmedisinert. Senterpartiet ønsker å styrke kvaliteten i legemiddelhåndteringen i kommunene. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 15 mill. kroner til legemiddelgjennomgang og styrket farmasøytkompetanse i kommunal helse- og omsorgstjeneste og 5 mill. kroner til Medisinstart, eller oppstartsveiledning.