Det foreslås bevilget 5 711,1 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert budsjett for 2015 var 4 599,7 mill. kroner.

Komiteen vil peke på at et hovedmål for omsorgsfeltet er å sikre helhetlige, likeverdige og individuelt tilpassede tjenester. Disse må ha god kvalitet og det må være tilstrekkelig kapasitet så den enkelte får tjenester på riktig omsorgsnivå. Det er et mål at tjenestene skal legge til rette for mestring, selvstendighet og verdighet for pleietrengende. Kommunene har fått en rekke nye oppgaver de siste årene, og det er viktig at kommunene sikres gode rammevilkår som følge av et større ansvar for sine innbyggere, jf. Innst. 212 S (2009–2010) og St.meld. nr. 47 (2008–2009) om samhandlingsreformen.

Komiteen viser til at den største veksten i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene de siste årene har vært i hjemmetjenestene.

Komiteen viser til at regjeringen vil etablere en trygghetsstandard for sykehjem, og imøteser at krav til generell bemanning, legedekning og større grad av flerfaglighet inkluderes som en del av dette måleverktøyet, og som følge av oppfølging av Meld. St. 26 (2014–2015) og Innst. 40 S (2015–2016).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Stortinget nylig har behandlet Meld. St. 26 Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Meldingen, som fikk bred tilslutning i Stortinget, beskriver regjeringens nye og forsterkede tiltak for å styrke kapasitet, kvalitet og kompetanse i sykehjem, hjemmetjenester og dagaktivitetstilbud. Flertallet viser til at regjeringen allerede har styrket investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser og bevilget økte midler til kompetanseutvikling. I tillegg vil regjeringen i samarbeid med KS utarbeide en plan som bygger på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns plasser i sykehjem og omsorgsboliger, etablere en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene, bidra til spredning av forebyggende hjemmebesøk for eldre, lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg, utarbeide en ny Demensplan 2020 sammen med brukere og pårørende og etablere et kvalitetsutviklingsarbeid for sykehjem.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser behovet for å utrede en bemanningsnorm for antall ansatte og for legedekning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Samtidig understreker dette medlem at det er avgjørende å sikre at etableringen av bemanningskrav i institusjonene ikke forårsaker vridninger i bemanningen over til institusjonsbasert pleie, fra en allerede utsatt hjemmetjeneste.

Komiteen viser til at antall legeårsverk i sykehjem lenge har vært for lavt. Det er allikevel positivt at det har skjedd en økning. For få år tilbake fikk eldre i sykehjem i gjennomsnitt bare 18 minutter legetid pr. uke. I dag er dette økt til 29,4 minutter per uke. Økningen har skjedd etter at kommunene ble pålagt å etablere en lokal norm utfra lokale forhold og behov. Komiteen mener etableringen av et eget kompetanseområde for alders- og sykehjemsmedisin har vært svært positiv. Dersom kommuner, ev. gjennom interkommunalt samarbeid, ansatte sykehjemsleger i større stillingsbrøker eller i full tid, ville det legge til rette for at flere leger videreutdannet seg innen alders- og sykehjemsmedisin.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre mener at kommunene selv er best egnet til å fordele ressursene på en faglig god måte. Behandlings- og omsorgsbehovet varierer fra person til person og er kontinuerlig i endring. En fast bemanningsnorm vil ikke sikre en rettferdig fordeling av ressursene og gi et likeverdig tilbud som tar utgangspunkt i den enkeltes behov.

Disse medlemmer mener kommunene trenger bedre styringsdata for å gi riktig ressursinnsats, for å være i stand til å prioritere, få kunnskap om utvikling og få effekt av forebygging og behandling. Helsedirektoratet har helt siden 2009 arbeidet med kvalitetsindikatorer for pleie og omsorg. Regjeringen må prioritere arbeidet med å få frem sentrale kvalitetsindikatorer som tar utgangspunkt i de faglige retningslinjene, som er brukervennlige og som kan gi nyttig informasjon til forbedringsarbeid. Det er uklart om regjeringens forslag til trygghetsstandard bygger på det mandatet som Helsedirektoratet fikk i 2009. All unødvendig rapportering må fjernes. Iplos er et eksempel på et nasjonalt register for de kommunale omsorgstjenestene som kun kan brukes som aggregerte data nasjonalt og ikke som et forbedringsverktøy på institusjonsnivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at regjeringen vil innføre kvalitetsindikatorer for omsorgssektoren, bl.a. basert på bruker- og pårørendeerfaringer. Helsedirektoratet har ansvaret for å utvikle et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenestene. Flertallet viser til at det i dag finnes 13 nasjonale kvalitetsindikatorer innen kommunale helse- og omsorgstjenester. Av disse er fire av indikatorene for omsorgssektoren. Flertallet viser til at det er et stort behov for nye indikatorer. Helsedirektoratet er i gang med å utvikle nye indikatorer og har også fått i oppdrag å utvikle bruker- og pårørendeundersøkelser som metode for å få kunnskap om brukeropplevd kvalitet i tjenesten. Målet er å etablere en nasjonal bruker- og pårørendeundersøkelse. Dette arbeidet skal sees i sammenheng med utvikling av en trygghetsstandard i sykehjem.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at myndighetene i St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening, varslet en økning i antall legeårsverk i sykehjem med minst 50 prosent frem mot 2010. Den nasjonale målsettingen ble nesten nådd, ettersom antallet legeårsverk økte med om lag 47 prosent i perioden. Disse medlemmer mener at der satsingen var vellykket, skyldtes det blant annet at kommunene i 2007 fikk i oppgave å vedta egne bemanningsnormer, og at Legeforeningen laget forslag til bemanningsnorm som av flere ble brukt som veiledende. Disse medlemmer viser også til at det har fungert godt med egne tilskuddsordninger for å få opp antallet innenfor bestemte faggrupper; tilskudd til ansettelse av psykologer er eksempel på dette. Disse medlemmer er også opptatt av at en eventuell norm ikke i praksis skal fungere som en minimumsnorm og dermed standardisering av tilbud der det kan være gode faglige begrunnelser for ulikheter mellom kommuner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil påpeke at bemanningsnormer nå diskuteres og utredes på flere sentrale felt i kommunene, blant annet i barnehager, skolehelsetjenesten og i eldreomsorgen. Dette medlem mener det er behov for en overordnet debatt om innføring av forpliktende bemanningsnormer på alle felt, og at dette er det virkemiddelet som er nødvendig for å styrke de ulike tjenestene. Dette medlem vil understreke at innføring av normer forutsetter at kommuneøkonomien styrkes tilsvarende.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 500 mill. kroner for å få på plass flere leger i helse- og omsorgsinstitusjonene i kommunene. Dette medlem viser til at legedekningen må økes for å sikre den enkelte tilstrekkelig tilsyn og oppfølging av lege. Ifølge Senter for alders- og sykehjemsmedisin (2014) er legedekningen på sykehjem ett legeårsverk per 130 pasienter i gjennomsnitt, mens det i sykehusene er én lege per 1,3 pasienter. Dette til tross for at kommunene tar imot flere pasienter, og det på et stadium hvor de er sykere enn de tidligere var når de ble sendt til hjemkommunen. Pasientene på sykehjem har i gjennomsnitt 5–6 akutte og kroniske sykdommer, og om lag 60 prosent lider av kroniske smerter. 80 prosent av sykehjemsbeboerne har en demenssykdom og har behov for spesiell tilpasning av tilbudet. På grunn av manglende oppfølging og ressurser i kommunen og i den enkelte institusjonen, går mange lenge før de diagnostiseres. Dette medlem påpeker at dette handler om et likeverdig og verdig omsorgstilbud over hele landet. Dette medlem viser til at en slik satsing i praksis kan bety 500 nye stillinger i kommunene. Mange steder vil det kunne bety flere heltidsstillinger på sykehjemmene. Dette medlem påpeker at Legeforeningens forslag til norm for legedekning ligger til grunn for forslaget. Bevilgningen på 500 mill. kroner vil kunne tilrettelegge for å innfri Legeforeningens bemanningsnorm for legedekning ved en opptrapping over 3 år, men med forbehold om at en slik bemanningsnorm ikke er statisk, men må tilpasses de ulike behovene til pasientene i ulike kommuner. Dette medlem viser til at økt legedekning vil kunne sikre jevnlig medikamentgjennomgang, og påpeker at feilmedisinering og overmedisinering er en utfordring som må tas på ramme alvor, særlig i en situasjon hvor sykehjemspasienter har et mer sammensatt sykdomsbilde enn tidligere. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor Kristelig Folkeparti ber regjeringen lovfeste medikamentgjennomgang ved alle sykehjem.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslås at det skal fastsettes regler for medikamentgjennomgang ved alle sykehjem.

Komiteen viser til Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen, som skal behandles i Stortinget i 2016. I denne foreslår regjeringen å forskriftsfeste en plikt for kommunene til å sørge for systematiske legemiddelgjennomganger for pasienter på sykehjemmene de har ansvar for. Komiteen mener dette tydeliggjør at arbeidet med implementering av legemiddelgjennomgang i sykehjem og hjemmetjeneste skal prioriteres. Komiteen viser videre til at det pågår et arbeid i Helsedirektoratet med å utvikle kvalitetsindikatorer for kommunale helse- og omsorgstjenester, hvor legemidler er et prioritert område.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet styrker kommunesektoren med 6 mrd. kroner i partiets alternative budsjett, og at dette vil gi kommunene betydelig økte muligheter til å prioritere de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 200 mill. kroner til en tilskuddsordning for sykehjem som lager en plan for én times aktivitet hver dag. Som for barn og ungdom i skolen vil dette medlem foreslå at det settes et mål om at eldre på sykehjem får tilbud om én times aktivitet hver dag, tilpasset den enkeltes funksjonsnivå. Flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører, musikkterapeuter og frivillige er viktig for å realisere en slik satsing.

Senterpartiet vil forebygge feilernæring og feilmedisinering i helse- og omsorgstjenestene og foreslår å gjeninnføre og styrke tilskuddsordningen for mat, måltid og ernæring (20 mill. kroner). Eldre over 65 år har det høyeste forbruket av legemidler, mange bruker flere legemidler samtidig og har flere sykdommer. En doktorgradsstudie i 2012 viste at 1 av 3 på sykehjem var feilmedisinert. Senterpartiet ønsker å styrke kvaliteten i legemiddelhåndteringen i kommunene og foreslår 15 mill. kroner til styrket farmasøytkompetanse i kommunal helse- og omsorgstjeneste og 5 mill. kroner til Medisinstart, eller oppstartsveiledning. Både i forebygging og helsefremmende aktiviteter og i helse- og omsorgstjenesten er frivillige og pårørende avgjørende for lokalsamfunnene. Senterpartiet vil øke støtten til dette arbeidet med 53 mill. kroner utover regjeringens satsing, i dette ligger en økning i støtten til pårørendeprogrammet med 10 mill. kroner. Senterpartiet foreslår i tillegg å bevilge 10 mill. kroner utover regjeringens satsing til den kulturelle spaserstokken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er tid for å tenke nytt om kvalitet i omsorgstjenestene. Over år har mange av tjenestene blitt mer og mer preget av stoppeklokker og overdreven detaljstyring. Det er tid for en grunnleggende tillitsreform for omsorgstjenestene.

Disse medlemmer mener en tillitsreform må bygge på at ansatte kan utvikle gode og fornuftige løsninger for utforming av tjenestene, i samarbeid med brukere og pasienter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det innføres tre viktige tiltak for bedre omsorgstjenester og mer kvalitet for våre eldre.

Dette medlem viser til at i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås en tillitspott på 100 mill. kroner som kommuner som vil innføre ordninger med tillitsbasert omsorg til beste for våre eldre, kan søke på.

Dette medlem vil videreføre viktig arbeid for å sikre heltid og redusere sykefravær i omsorgen gjennom økt grunnbemanning på sykehjem. Til dette formålet er det satt av 50 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Dette medlem mener de aller sykeste som trenger omsorgstjenester i hjemmet, trenger ekstra frihet. Dette medlem mener det er tid for å innføre en ordning med klippekort, der de største brukerne av hjemmetjenester får en halvtime ekstra i uken til fri anvendelse. Det er dette medlems syn at muligheten til en tur i parken, til å gå på kafé en sjelden gang eller bare litt ekstra tid til å ta en prat er avgjørende for et godt liv. Dette medlem mener det er tid for å se at nødvendig omsorg er noe mer enn bare helt grunnleggende hygiene og ernæring; det handler også om god livskvalitet.

4.19.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 134,3 mill. kroner over denne posten. Komiteen viser til at regjeringen viderefører økningen på 10,8 mill. kroner til aktivitet ved seniorsentrene, vedtatt ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015, jf. Innst. 360 S (2014–2015). Komiteen vil understreke viktigheten av å tilrettelegge for gode møteplasser mellom seniorer og på tvers av generasjoner, og betydningen av å styrke tilbudet om aktivitet og kultur til eldre. Komiteen viser til at seniorsentre og andre lignende tilbud er tiltak som virker helsefremmende og forebyggende. Komiteen understreker viktigheten av å forebygge og bekjempe ensomhet blant eldre, og peker på frivillige og ideelle organisasjoner som viktige bidragsytere i dette arbeidet.

Brukerstyrt personlig assistanse

Komiteen påpeker at det var en viktig milepæl da rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA-ordningen) trådte i kraft fra 1. januar 2015. Komiteen viser til innspillet til komiteens høring fra Norges handikapforbund (NHF) som etterlyser rundskrivet om rettighetsfestingen av BPA-ordningen. NHF er bekymret for at kommunene tolker hovedprinsippene i BPA ulikt og at de utarbeider egne retningslinjer som er i strid med regelverket. Blant annet vises det til at studenter har måttet avslutte sin utdanning grunnet manglende assistanse. Komiteen understreker viktigheten av at retten til BPA ikke svekkes i noen kommuner som følge av uriktig tolkning av regelverket. Komiteen støtter kravet fra NHF og ber regjeringen sørge for at rundskrivet sendes til kommunene så raskt som mulig.

Komiteen viser til at ordningen med BPA ble rettighetsfestet fra 1. januar 2015, og at kommunene får styrket sine frie inntekter med 205 mill. kroner i 2016 for å gjøre ordningen tilgjengelig for innbyggere med behov. Komiteen viser videre til stimuleringstilskuddet som ble etablert i 1994. Kompetansetilskuddet skal legge til rette for at kommunene setter i verk kompetansehevende tiltak og nybrotts- og utviklingsarbeid i omsorgstjenestene ut fra lokale forutsetninger og behov. Det skal prioriteres midler til opplæring knyttet til BPA. Komiteen imøteser også rundskrivet fra Helsedirektoratet som har til formål å gjøre lovbestemmelsen om BPA mer tilgjengelig for brukerne, kommunene og andre som skal anvende lovverket, og bidra til å gi økt rettssikkerhet og god praksis.

Komiteen er bekymret for at uklarhet om tolking av regelverket og utforming av tjenester til mennesker med store hjelpe- og omsorgsbehov, kan føre til at noen ikke får det tilbudet de har krav på. Komiteen vil peke på at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et viktig verktøy for at slike brukere kan ha en god og aktiv hverdag, ut fra den enkeltes forutsetning. Det er derfor viktig at man følger implementering av tilbudet om BPA i kommunene tett, slik at brukerne sikres et godt og likeverdig tilbud, uavhengig av bosted. Det er etter komiteens mening særlig viktig at reglene som utløser retten til BPA er utformet slik at de forstås riktig. Det er også nødvendig å understreke at personer som trenger hjelp kan få dette i form av BPA, også når man ikke oppfyller rettighetskravene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Bergen kommune ikke ville sørge for BPA-ordning ved utvekslingsopphold i utlandet for studenter, og at det har vært usikkerhet om kommunene har anledning til dette ut fra et forsvarlighetsprinsipp. Disse medlemmer registrerer at helse- og omsorgsministeren har uttalt til Stortinget at det ikke er noe til hinder for kommunene å tilby BPA ved utvekslingsopphold, men at de ikke har noen plikt til det. Disse medlemmer mener at BPA er svært viktig for å sikre rettferdig tilgang til studier og arbeid, og mener at rundskrivet må slå tydelig fast at BPA ved utvekslingsopphold er innenfor regelverket og ønskelig.

Forebyggende hjemmebesøk for eldre

Komiteen viser til at det skal utvikles nasjonale modeller for forebyggende hjemmebesøk for eldre. Komiteen viser til at hjemmebesøk for eldre kan bidra til at den enkelte får tilpasset egen bolig for å redusere risikoen for fall, og at besøket kan tilrettelegge for at den enkelte får tilbud om andre relevante tiltak som følge av kartleggingen. I kommunene som i dag har hjemmebesøk, har om lag halvparten av de som har fått tilbud om et slikt besøk tatt imot tilbudet. Brukerne selv trekker frem verdien av at det etableres en kontakt med kommunen og at de får tilgang på opplysninger om hvilke tilbud som eksisterer i den enkelte kommune. Komiteen ser hjemmebesøk som et viktig, forebyggende tiltak.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo 25 mill. kroner til forebyggende hjemmebesøk for eldre. Dette medlem viser til at det videre ble foreslått at midlene skulle bevilges gjennom en statlig tilskuddsordning hvor kommunene får dekket 50 prosent av kostnadene forbundet med hjemmebesøkene. Bevilgningen tar derfor høyde for at om lag halvparten av kommunens 75-åringer tar imot tilbudet om hjemmebesøk.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener forebyggende hjemmebesøk bør være et tilbud til alle 75-åringer i Norge. Hjemmebesøk kan gi trygghet for den enkelte, forebygge dårlig helse og sikre nødvendig oppfølging. Temaer som kan bli tatt opp er kosthold, aktivitet, sikkerhet i hjemmet og sosialt nettverk. Andre tjenester kan tilbys ut ifra den enkeltes behov. Disse medlemmer påpeker at forebygging av skader og sykdom er avgjørende både for den enkeltes livskvalitet og for å møte den store veksten i antall eldre i årene framover. Over halvparten av alle eldre som fikk tilbud om hjemmebesøk, tok imot besøket.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at eldre som har mottatt hjemmebesøk, trekker frem viktigheten av gode samtaler, og at kontakt med fagperson fra kommunen skapte trygghet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser videre til Dokument 8:155 S (2010–2011) og Innst. 196 S (2011–2012), hvor partiene Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om endring i lov om helsetjenesten i kommunene slik at det innføres tilbud om gjennomføring av forebyggende hjemmebesøk hos personer over 75 år som ønsker et slikt tiltak. Dette medlem mener tilbud om hjemmebesøk bør lovfestes for å sikre at alle eldre som ønsker et hjemmebesøk, får et slikt tilbud.

Komiteen mener forebyggende hjemmebesøk for eldre er viktig for å fremme helse og mestring gjennom forebyggende tiltak og tidlig intervensjon. Komiteen har merket seg at ca. en fjerdedel av landets kommuner tilbyr slike forebyggende hjemmebesøk, og mener det er positivt at det har vært en markant økning av dette de siste tre årene. Komiteen noterer seg at det er behov for informasjons- og veiledningsmateriell til kommunene, og er fornøyd med at seks utviklingssentre for hjemmetjenester har fått tilskudd til å utvikle verktøy og metodikk, og at det skal utvikles nasjonale modeller for forebyggende hjemmebesøk. Komiteen viser til at arbeidet skal ferdigstilles innen 2015. Komiteen ser frem til at Helsedirektoratet ferdigstiller arbeidet med en veileder for forebyggende hjemmebesøk, og at det utarbeides et rundskriv for forebyggende hjemmebesøk. Komiteen viser til at det er bevilget 2 mill. kroner til arbeidet med forebyggende hjemmebesøk i 2016.

Komiteen viser til at Demensplan 2015 fra 1. januar 2016 erstattes av Demensplan 2020. Det foreslås å bevilge 40,8 mill. kroner til Demensplan 2020 i 2016 over denne posten, for å iverksette en rekke tiltak. Komiteen viser til at antallet personer med demens vil fordobles innen 2040 og at over 80 prosent av sykehjemsbeboere har en demenssykdom. Komiteen støtter utviklingen av en offensiv og helhetlig demensplan som legger vekt på tiltak som kan utsette utviklingen av demenssykdom, tidlig diagnostisering, dagaktivitetstilbud for hjemmeboende med demens og tilpassede og skjermede enheter på sykehjem. I tillegg ser komiteen gjerne at det utvikles demenslandsbyer etter modell fra blant annet Nederland.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at bevilgningen til årsaksforskning på demens må styrkes de kommende årene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at partiene i budsjettforliket er enige om å øremerke 20 mill. kroner til forskning på demens over kap. 780 post 50. Dette flertallet viser videre til at regjeringen nylig har lagt frem Demensplan 2020, hvor en er opptatt av å få bedre kunnskap om forekomst av demens. Regjeringen viser i planen til at Norge mangler oppdaterte data for hvor mange som har demens, og at det er viktig å ha gode data for å kunne ha langsiktig planlegging av tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Dette flertallet viser til at Demensplan 2020 viderefører øremerkede midler til omsorgsforskning i Forskningsrådet, med bl.a. tjenesteforskning på demens. Videre foreslås det økte midler til forskning, bl.a. til studier om forekomsten av demens.

Komiteen understreker viktigheten av at alvorlig syke og døende får en helhetlig omsorg og kompetent behandling. Da er det viktig at helsearbeidere innen de kommunale helse- og omsorgtjenestene har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse innen palliasjonsfaget. Komiteen viser til at bevilgningen til å styrke tiltak som skal gi økt kompetanse knyttet til lindrende behandling og palliasjon, videreføres i budsjettforslaget for 2016, herunder 2 mill. kroner i økt bevilgning til Verdighetssenteret, 1,5 mill. kroner til Ja til lindrende enhet og omsorg for barn og 1,5 mill. kroner til etablering av et videreutdanningstilbud innen barnepalliasjon for helsepersonell.

Komiteen viser videre til Dokument 8:92 S (2014–2015) om livshjelp ved livets slutt og videre til behandlingen av Innst. 379 S (2014–2015), hvor det ble vedtatt å be regjeringen gjennomføre en helhetlig offentlig utredning (NOU) av palliasjonsfeltet, kartlegge behovet for egne ambulante team for barn innen alle helseregioner og utrede muligheten for å sikre avansert hjemmesykehus for barn innen alle helseregioner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at samhandlingsreformen ikke har ført til bedre samhandling på alle områder. På noen viktige områder har behandlingsforløpet for mange pasienter heller blitt mer fragmentert. Spesielt er disse medlemmer bekymret for konsekvensene for de «skrøpelige» eldre, der mange opplever uverdige forflytninger mellom hjem, sykehjem, sykehus og tilbake. For å unngå en slik utvikling og sikre verdigheten i tilbudet, må kommunehelsetjenesten prioriteres, og en må se kritisk på betalingsplikten og særlig for pasienter i livets siste fase.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter opphører for pasienter som er alvorlig syke og vurdert til å kunne være i livets sluttfase, og erstattes med faglig funderte samarbeidsavtaler om forløp.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det som følge av behandlingen av Dokument 8:92 S (2014–2015) og Innst. 379 S (2014–2015) er besluttet å gjennomføre en helhetlig offentlig utredning (NOU) av palliasjonsfeltet, hvor betalingsplikten som også omhandler sårbare pasientgrupper som alvorlig syke og døende, må gjennomgås og evalueres for å sikre et optimalt og tilpasset tilbud for de mest sårbare pasientene.

Flertallet viser til at Telemarksforsking har utarbeidet en rapport for Norsk Sykepleierforbund (TF-rapport nr. 362, 2015) om konsekvenser ved innføring av samhandlingsreformen i 2012. Flertallet mener rapporten bekrefter at kommunene gjennom samhandlingsreformen fikk overført svært komplekse oppgaver og krevende pasientbehandling, før de hadde fått tid til å bygge opp nødvendig kompetanse og organisere tjenestene riktig. Flertallet deler forrige regjerings syn på at samhandlingsreformen er en riktig reform, og at nåværende regjering har levert nye ideer og bedre løsninger for hvordan kommunene skal organisere sine helse- og omsorgstjenester for å møte samhandlingsreformens intensjoner bedre. Flertallet er spesielt opptatt av de mest sårbare og pleietrengende pasientene, og mener regjeringen i Meld. St. 26 (2015–2016) Fremtidens primærhelsetjeneste, tar helt nødvendige grep for å sikre helsehjelp av høy kvalitet, utført av helsepersonell med riktig kompetanse.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det bør ligge gode muligheter for samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommunal helse- og omsorgstjeneste rundt alvorlig syke pasienter i livets siste fase, og at kommunenes mulighet til å kunne tilby palliativ pleie i egne institusjoner eller i pasientens hjem styrkes med regjeringens satsinger i primærhelsemeldingen.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er bekymret for at det fortsatt bor mellom 135 og 144 personer med nedsatt funksjonsevne mellom 18 og 49 år på institusjoner beregnet for eldre. Dette flertallet er opptatt av at arbeidet med å øke kompetansen på å unngå bruk av tvang får økt prioritet, samtidig er det viktig at fylkesmennene har en aktiv rolle for å følge opp tvangsvedtak, slik at rettssikkerheten blir ivaretatt og at det føres tilsyn for å avdekke uønsket praksis.

4.19.2 Post 60 Kommunale kompetansetiltak

Komiteen viser til at Kompetanseløftet 2015 avsluttes i 2015 og etterfølges av Kompetanseløft 2020. Planen skal sikre rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formålet med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste og sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Komiteen viser til at regjeringen foreslår følgende seks strategier i Kompetanseløft 2020:

• sikre god rekruttering og stabil bemanning av helse- og sosialfaglig personell

• sikre at grunn- og videreutdanningene har god kvalitet og er tilpasset tjenestens behov

• heve kompetansen hos de ansatte med mål om styrket forskning, innovasjon og kunnskapsbasert praksis

• legge til rette for tjenesteutvikling, teamarbeid og innovasjon

• bidra til god praksis, faglig utvikling, større faglig bredde og kunnskapsspredning

• bidra til bedre ledelse gjennom målrettet satsing på økt lederkompetanse

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Stortinget nylig har vedtatt Meld. St. 26 Primærhelsetjenesten – nærhet og helhet, jf. Innst. 405 S (2015–2016). I behandling av meldingen ga Stortinget sin tilslutning til viktige, nye måter å organisere arbeidet i kommunehelsetjenesten på, for bedre å møte behovene for helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet fremover. Flertallet deler regjeringens syn på at det må arbeides mer helhetlig og koordinert i helsetjenestene. Det er behov for å styrke kompetansen på flere områder, deriblant høyere og bredere utdanning av helse- og sosialfaglig personell. Det er behov for tilstrekkelig og kompetent bemanning som samarbeider mer om pasientene i team. Flertallet støtter at det innføres kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven. Flertallet viser til at regjeringen ønsker en offensiv satsing på utdanning, økt kompetanse og lederskap for å sikre en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste i kommunene. Flertallet mener regjeringens satsing er viktig for å sikre en kommunal helse- og omsorgstjeneste som styrker innsatsen mot skrøpelige pleietrengende både i hjemmebaserte tjenester og i institusjonene.

Komiteen mener at kompetanse er en av bærebjelkene i de fremtidige helse- og omsorgstjenestene. Det er positivt at andelen med høyere utdanning går opp, men komiteen ser med uro på at det forventes en nedgang i antall ungdommer som utdanner seg til helsefagarbeidere. Komiteen ber regjeringen i tett samarbeid med partene i arbeidslivet om å prioritere rekrutteringstiltak for å øke antall fagarbeidere, og ber om at helseforetakene får et større ansvar for å bidra med lærlingeplasser. Dette vil også gi god breddekompetanse som bygger opp under samhandlingsreformen. Komiteen mener kommunene må få en mer målrettet arbeidsgiverpolitikk med vekt på helhetlige kompetanseplaner, mer heltid og bevisst rekruttering. I tillegg til fagarbeidere, er det mangel på spesialsykepleiere, jordmødre, legespesialister, psykologer og farmasøyter. Det er også viktig at kommunene ser muligheten til å bygge opp kompetanse på forebygging og behandling, og tar i bruk rett kompetanse og hele tiden er søkende på å ta i bruk ny metodikk og behandlingsformer.

Komiteen viser blant annet til kliniske ernæringsfysiologer som ressurs for kommunehelsetjenesten. Andelen i befolkningen som har behov som krever ernæringskompetanse, er høy i alle aldergrupper. Hjemmeboende eldre og eldre på institusjon er særlig utsatt for feil- og underernæring. Det er økt behov for kunnskap om kostholdets betydning ved forebygging og behandling av ulike psykiske lidelser og en rekke levevanesykdommer. Klinisk ernæring er viktig for å få effekt av annen behandling. Riktig ernæringsbehandling er med på å forebygge og utsette sykdomsprogresjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser også til at musikkterapi har fått sterkeste grad av anbefaling i de nasjonale retningslinjer for psykiatri- og rusbehandling. I psykisk helsevern og rus er det stort behov for å ta i bruk ny kunnskap. Norge utdanner få musikkterapeuter, og disse medlemmer er bekymret for at mange pasienter dermed ikke får tilbud om relevant behandling, noe som er i strid med prinsippet om rettferdig og likeverdighet i tilbudet innen offentlig finansierte helsetjenester.

Disse medlemmer mener at utdanningstilbudet i større grad må dimensjoneres og ha et innhold som samsvarer bedre med arbeidsmarkedets behov, og etterlyser en samlet oversikt over fremtidig utdanningsbehov.

Komiteen viser til at det i 2015 ble bevilget og i 2016 foreslått å bevilge 5 mill. kroner for å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang til ansatte i omsorgstjenestene. Bruk av musikk som terapeutisk metode reduserer aggressiv adferd, reduserer bruk av beroligende medisiner, er uten bivirkninger og bidrar til kvalitet i omsorgen. Komiteen støtter denne satsingen på kompetansehevende tiltak for å bruke musikk og kultur som en integrert, forskningsbasert og kunnskapsbasert del av pleien. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Komiteen viser til at det er Høgskolen i Nord-Trøndelag og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg som er hovedsamarbeidspartnere i utviklingen av opplæringsprogrammet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser også til forslag til tilskuddsordning for aktivitet i sykehjem i Senterpartiets alternative budsjett, der musikkterapeuter også inngår.

4.19.3 Post 61 Vertskommuner

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 940,1 mill. kroner til vertskommunene for 2016. Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen etter ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede. Som følge av frafall av antall beboere, foreslås bevilgningen redusert med 36,6 mill. kroner for 2016.

4.19.4 Post 62 Dagaktivitetstilbud

Komiteen viser til at det i 2012 ble innført et øremerket stimuleringstilskudd til dagaktivitet for personer med demens. Bevilgningsforslaget for 2016 legger til rette for 1 200 nye plasser i 2016, med en bevilgning på 71,3 mill. kroner. Alle kommuner kan søke om tilskudd, og tilskuddet skal utgjøre om lag 30 prosent av kostnadene for etablering og drift av en dagaktivitetsplass. Komiteen påpeker at ved å etablere dagtilbud for hjemmeboende personer med demens, kan man utsette behov for institusjonsplass i lengre tid. Disse dagtilbudene gir mening i hverdagen og kan også være til avlastning for pårørende.

Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt å be regjeringen fremme et lovforslag om lovfesting av en plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til alle hjemmeboende med demenssykdom innen 2020. Komiteen merker seg at Nasjonalforeningen for folkehelsen i sitt innspill til komiteens høring viste til at det statlige tilskuddet til dagaktivitetstilbudet i for liten grad benyttes av den enkelte kommune. Nasjonalforeningen peker videre på nødvendigheten av å øke den statlige medfinansieringen til slike plasser i kommunene fra 30 til 50 prosent, for å sikre en nødvendig opptrapping mot lovfestingen i 2020.

Komiteen er glad for at et samlet storting i Innst. 221 S (2014–2015) har bedt regjeringen lovfeste kommunenes plikt til å tilby dagaktivitetsplasser innen 2020. Komiteen er opptatt av at tilbud om dagaktiviteter for hjemmeboende pasienter med demens gir økt livskvalitet, virker helsefremmende og utsetter behov for institusjonsplass. Komiteen mener det skaper verdighet for pasienten og bidrar til helt nødvendig avlastning for pårørende.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett ber regjeringen vurdere å endre den statlige andelen av investeringstilskuddet til dagtilbud for personer med demens fra 30 til 50 prosent, for at tilskuddsordningen skal benyttes i større grad, i tråd med intensjonen. Dette medlem påpeker at det er nødvendig å se på sterkere virkemidler for å sikre at et tilstrekkelig antall dagaktivitetstilbudsplasser er på plass innen tilbudet lovfestes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at tilskuddsordningen er en ny ordning som ble opprettet først i 2012. Flertallet mener årsaken til lav utbyggingstakt under den forrige regjeringen skyldes at den ikke valgte å lovfeste plikten til å levere dette innen en frist. Flertallet er glad for at dette nå vil komme på plass, og at regjeringen har sagt at den vil følge tilskuddsordningen nøye. Videre er det positivt at regjeringen i arbeidet med Demensplan 2020 vil vurdere virkemiddelbruken for å bidra til at alle som trenger det får et dagtilbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 har lagt inn en øking til dagaktivitetstilbud til demente på 78,5 mill. kroner og et tilskudd på 4,6 mill. kroner til livsglede og aldring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Stoltenberg II i 2012 la fram Demensplan 2015, med øremerking av stimuleringstilskudd til etablering av om lag 2 300 nye dagaktivitetsplasser i kommunene for hjemmeboende personer med demens. Planen innebar en tydelig styrking av innsatsen for personer med demens og deres pårørende. Hovedmålet var at alle kommuner innen 2015 skulle kunne tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens. Disse medlemmer støtter at man styrker dette tilbudet ytterligere gjennom lovfesting for å nå målet. Disse medlemmer viser til at etablering av tilbud til demente ikke har den progresjon man må forvente, og at kommunene under nåværende regjering er i en presset økonomisk situasjon. Disse medlemmer mener at dette kan være til hinder for å oppfylle forpliktelsene for denne sårbare gruppen, og legger til grunn at regjeringen følger utviklingen nøye.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at etablering av nye dagaktivitetsplasser har gått for sakte. 22. september 2014 var det 23 000 som hadde behov for plass, mens det er tiltenkt utbygd om lag 1 200 plasser i året. Tilskuddene er over år ikke brukt opp, og dette medlem mener det er et tydelig signal om at tilskuddsordningen må endres. For å øke antallet etableringer prioriterer Senterpartiet i sitt alternative budsjett 70 mill. kroner til endring av finansieringsordningen, slik at det statlige tilskuddet økes til 50 prosent. Hjemmetjenestene og dagaktivitetsplasser er et svært viktig bidrag til at mange kan bo hjemme lenger.

4.19.5 Post 63 Investeringstilskudd og post 64 Kompensasjon renter og avdrag

Komiteen viser til at bevilgningsforslaget til investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsboliger innebærer en tilsagnsramme på 4 100 mill. kroner for 2016. Rammen vil kunne dekke tilskudd til om lag 2 500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig. Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), jf. Innst. 11 S (2013–2014), ble den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per enhet økt fra 35 til 50 prosent av den maksimale godkjente anleggskostnaden.

Komiteen merker seg at KS ber om at varianter at omsorgs- og trygghetsboliger bør inkluderes som en del av investeringstilskuddsordningen, og at kommunene som ønsker å bygge varianter av demenslandsby kan gjøre det med utgangspunkt i ordningen.

Komiteen vil påpeke at en samlet helse- og omsorgskomité flere ganger har tatt til orde for at trygghetsboliger bør vurderes lagt inn i Husbankens støtteordninger, og viser i den forbindelse til følgende merknad i Innst. 40 S (2015–2016):

«Komiteen viser til at komiteen i forbindelse med behandlingen av Morgendagens omsorg, Meld. St. 29 (2012–2013), jf. Innst. 477 S (2012–2013), understreket behovet for at tilskuddsordningen også omfatter trygghetsboliger. Komiteen uttrykte dette slik:

'Komiteen ser det som svært viktig at det settes krav om at sykehjem og omsorgsboliger som bygges og moderniseres med tilskudd fra Husbanken, blir tilrettelagt i små enheter. Boliger bør plasseres i ordinære bomiljøer for bedre integrering og aktivitetsmuligheter også for personer med demens og kognitiv svikt. Komiteen understreker at det fremdeles vil være behov for utbygging og ombygging av omsorgsboliger og sykehjem, og støtter at dagens ordning i Husbanken videreføres også etter 2015. Komiteen mener det er fornuftig og ønskelig at ordningen vurderes utvidet til å omhandle utbygging av trygghetsboliger og ikke bare tilbud for heldøgns omsorgstjenester.'

Komiteen mener dette behovet fortsatt er til stede.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartifremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at trygghetsboliger blir en del av Husbankens tilskuddsordning.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Pensjonistforbundet ber regjeringen fjerne rabattordningen når brukeren må bo på dobbeltrom til tross for ønske om enkeltrom, da de mener en slik ordning legitimerer bruk av dobbeltrom og fører til en mer utstrakt bruk av dobbeltrom mot brukernes vilje.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, støtter at regjeringen reduserer egenandelen for personer som ufrivillig må dele rom med en annen på langtidsplass i institusjoner. Sykehjemsbeboere betaler en stor andel av bokostnadene selv gjennom egenandel, og flertallet mener derfor det er urimelig at en skal betale det samme om man får eget rom, eller om en blir tvunget til å dele rom med fremmede.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å fjerne denne ordningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens lille rabatt for de om lag 2 000 eldre som tvinges til å bo sammen med et fremmed menneske på sykehjem. Dette medlem mener rabatten er en uverdig løsning, fordi det gir kommunene mulighet til å kjøpe seg ut av en uverdig behandling av våre eldre for småpenger. Dette medlem mener det må sterkere lut til.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å innføre kraftige sanksjoner mot kommuner som tvinger eldre i sykehjem til å bo på dobbeltrom mot sin vilje.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at en individuell rettighetsfesting av sykehjemsplass vil undergrave de eldres eget ønske om å bo hjemme lengst mulig og kommunens mulighet til å vurdere hva som er faglig best for den enkelte.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å legge til rette for en opptrapping mot 600 sengeenheter i kommunene for alvorlig syke og døende, tilpasset deres særskilte behov (palliative senger). Dette innebefatter øremerking av 150 plasser innen eksisterende investeringstilskuddsordning for 2016, og kostnadene for 150 plasser vil beløpe seg til 271 mill. kroner med en tilsagnsramme over 5 år, hvorav 5 prosent vil kunne utbetales i 2016 – altså 14 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti foreslo å bevilge 16,8 mill. kroner til driftskostnadene som går utover en ordinær sykehjemsplass. Estimater viser at palliative senger har dobbelt så høye driftskostnader, noe som gjør at denne type skjermede enheter er spesielt utsatt i kommuner med en presset økonomi. For å sikre at hospice-plasser blir etablert over hele landet, foreslår Kristelig Folkeparti at det gis tilskudd til driftskostnadene utover det en vanlig sykehjemsplass koster. Dette foreslås bevilget over egen (ny) post. Dette medlem er opptatt av å styrke den helhetlige omsorgen for personer som er alvorlig syke og døende. Tjenestetilbudet til alvorlig syke og døende som lever sine siste dager i kommunen, har vist seg å være fragmentert, og det er behov for en helhetlig styrking av tilbudet til en sårbar pasientgruppe med krav på en verdig og helhetlig omsorg.

Komiteen viser til Innst. 379 S (2014–2015) hvor en enstemmig komité mente tilbudet til alvorlig syke og døende må styrkes og ba regjeringen om å gjennomføre en helhetlig offentlig utredning (NOU) av palliasjonsfeltet, med bredt sammensatt representasjon fra ulike fagmiljøer, og hvor barnepalliasjon er en del av arbeidet. Flertallet imøteser dette arbeidet med stor interesse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens såkalte rettighetsfesting av sykehjemsplass. Dette medlem viser til regjeringens eget høringsnotat som understreker at denne rettighetsfestingen vil ha liten betydning. Dette medlem mener oppmerksomheten burde vært rettet mot faktisk styrking av eldres rettigheter, og oppfordrer alle partier til å delta i en dugnad for bedre rettigheter, heller enn initiativer som ser ut til å være til mest for å lage politiske utspill. Dette medlem mener likevel det neppe er gode grunner til å være imot endringene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen har sendt på høring en lovfesting av retten til heldøgns pleie og omsorg. Flertallet viser til at dette er en vesentlig styrking av rettighetene til omsorgstrengende, og at regjeringen med forslaget vil forplikte kommunene sterkere enn i dag til å innfri de pliktene de har. Flertallet mener verdighet handler om trygghet for plass i heldøgns pleie og omsorg når slikt behov oppstår. Regjeringens forslag vil tydeliggjøre at alle med omsorgsbehov skal få en vurdering om rett omsorgsnivå som ikke er knyttet til kommunens kapasitet der og da. Gjennom åpenhet om både kriterier for tildeling og ventelister vil dette legge et sterkere press på kommunene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens eget høringsnotat om «rettighetsfesting» av heldøgns pleie og omsorg:

«Forslaget om å presisere gjeldende rett til sykehjemsplass er tydeliggjøring av en plikt kommunene allerede har og vil derfor ikke kreve en utredning av økonomisk kompensasjon for kommunene.»

Videre:

«Departementets forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven er en presisering og tydeliggjøring av gjeldende rett.»

Med bakgrunn i dette synes det tydelig at regjeringens forslag bare er pynting av lovverket og ingen realitetsendring. Dette medlem finner det underlig at representanter for regjeringspartiene, og deres samarbeidspartnere, til stadighet omtaler dette som en styrking av rettighetene, når det tydelig ikke er tilfellet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg at regjeringen har sendt på høring «Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister». Dette medlem viser til at regjeringen selv oppgir at forslaget om å presisere gjeldende rett til sykehjemsplass er en tydeliggjøring av en plikt kommunene allerede har. Regjeringen oppgir videre at den vil bruke erfaringene fra forsøksordningen med statlig finansiering av eldreomsorgen når den skal utarbeide nasjonale kriterier for inntak til heldøgns pleie- og omsorg i flere kommuner. Inntil nasjonale kriterier er på plass, foreslår regjeringen at pasient og bruker gis rett til vedtak om vedkommende oppfyller kommunale kriterier for langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig. Kommunen skal i forskrift fastsette kriterier ut fra lokale behov og tjenestetilbud. Kommunen skal føre lister over brukere og pasienter som venter på langtidsplass. Kommunens forskrift skal også regulere hvordan kommunen skal følge opp personer som står på venteliste.

Dette medlem vil presisere at det som er nytt i dette forlaget i hovedsak er standardiseringen gjennom nasjonale kriterier. Dette medlem registrerer at regjeringen oppgir at nasjonale kriterier kan innføres uten statlig finansiering av eldreomsorgen, og ikke nevner hvorvidt det er egnet for stykkprisfinansiering. Dette medlem mener likevel at forslaget kan egne seg i et system for statlig finansiering og stykkprisfinansiering. Dette medlem er imot statlig finansiering og stykkprisfinansiering av eldreomsorgen, og kritisk til for stor grad av standardisering fordi det svekker den lokale handlefriheten og kan føre til innstramming i gjeldende praksis så vel som det motsatte. Kvaliteten og kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten vil fortsatt avhenge av hvilke ressurser som tilføres sektoren. Dette medlem er imidlertid positiv til at kommunene selv i forskrift kan fastsette kriterier ut fra lokale behov og tjenestetilbud, og skal føre ventelister over brukere og pasienter som venter på langtidsplass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det som følge av budsjettforliket var enighet om å foreslå å styrke denne posten med 13 mill. kroner. Flertallet foreslår imidlertid at kap. 761 post 71 økes med 3 mill. kroner og at kap. 765 post 72 økes med 10 mill. kroner. Se til de henviste postene for nærmere omtale.

4.19.6 Post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Komiteen merker seg at det for 2015 er satt i gang et utredningsarbeid for å starte et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene og at forsøket vil igangsettes i 2016 og løpe over tre år. Det foreslås bevilget 156 mill. kroner i inntektspåslaget til deltakende kommuner i forsøket i 2016. Forsøket skal omfatte to ulike modeller – modell A og B.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er prinsipielt uenig i den retningen som tegnes opp i forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen, som innebærer statlig fjernstyring og instruksjonsmyndighet overfor kommunene. Man kjenner forholdene best lokalt, og disse medlemmer vil verne om kommunalt selvstyre og rammefinansiering av kommunesektoren. Trekker man ut alle midler til pleie og omsorg til alle kommuner, ville kommunene i realiteten blitt fratatt en betydelig del av sitt virke og økonomiske handlingsrom.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at forsøket etter modell A bør avlyses, og at midlene bør brukes til annet kvalitetsarbeid i kommunene.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og omdisponering av 78 mill. kroner fra denne posten til kap. 769 Utredningsvirksomhet, post 70 Tilskudd.

Disse medlemmer mener at pilotering er et godt virkemiddel for omstilling og innovasjon innen helse. Derfor ønsker disse medlemmer å støtte forsøket med modell B, der det gjøres forsøk med et øremerket sektortilskudd til kommunene, der kommunene selv står for både tildeling, tilbud og produksjon av tjenester. Dersom dette følges av ekstra kvalitetsarbeid rundt innhold, kvalitet og kompetanse i samarbeid mellom Helsedirektoratet, KS, fagorganisasjonene og de deltakende kommunene, kan det høstes erfaringer av dette arbeidet som kan være interessante for Stortinget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet er imot forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen og å utvide denne. Senterpartiet prioriterer derfor ikke 171 mill. kroner (post 21 og post 65) til dette i sitt alternative budsjett. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil prioritere ressursene inn mot økt kvalitet, innhold og aktivitet i helse- og omsorgstjenestene. Statlig finansiering av eldreomsorgen vil være en fordyrende byråkratisk og sentralistisk innretning på en tjeneste som forvaltes best lokalt. Dette medlem mener det er få tjenester i Norge som er så lokalt forankret som eldreomsorgen, der kommunen, frivillige og pårørende samspiller ut fra lokale behov og tradisjoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at 156 mill. kroner er en pengesum som burde vært benyttet til bedre kvalitet i hele omsorgstjenesten, i stedet for bare i noen få utvalgte kommuner. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der kvalitet og rettighetsarbeidet i omsorgstjenestene styrkes, i stedet for forsøksprosjekter for noen få kommuner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen ønsker å gjøre forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Disse medlemmer vil fremheve at hensikten er å se om statlig finansiering vil bidra til økt kvalitet, mer likeverdige tjenester over landet og riktigere behovsdekning. Det tas sikte på at forsøket skal settes i gang fra 1. mai 2016 med to modeller, og vil løpe over 3 år. Disse medlemmer viser videre til at det er kommunene selv som søker om å delta i forsøket.

4.19.7 Post 67 Utviklingstiltak

Bevilgningen skal gå til ulike kompetansehevende tiltak, herunder utvikling og spredning av kunnskap, og skal videre bidra til nyskaping og utvikling av nye løsninger. Komiteen viser til at det foreslås bevilget 67,9 mill. kroner over posten for 2016, herunder bevilgninger til utviklingssykehjemmene, kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt og tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming.

Komiteen mener det er nødvendig med kompetansehevende tiltak i kommunene for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, og viser til at denne delen av tjenestetilbudet er fragmentert, noe som gjør en allerede sårbar pasientgruppe ytterligere utsatt.

4.19.8 Post 68 Kompetanse og innovasjon

Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 336,9 mill. kroner over posten for 2016. Komiteen viser videre til at det foreslås en økning av bevilgningen på 20,7 mill. kroner til grunn-, videre- og etterutdanning i kommunene. Det totale kompetanse- og innovasjonstilskuddet skal styrke kommunenes evne og mulighet til å sette i verk kompetansehevende tiltak og nybrotts- og utviklingsarbeid. Komiteen vil påpeke viktigheten av å utvikle en omsorgstjeneste som sikrer likeverdige tjenester i kommunene, og som tilrettelegger for individuell tilpasning ut fra lokale forutsetninger og behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har fått tilbakemelding fra kommuner om at de beste verktøy for å få endret praksis, er å delta i pilotprosjekt og statlig insentivtilskudd. Vi vet at innovative teknologiske løsninger er tilgjengelige, men tas ikke i bruk. Det samme gjelder ny anbefalt metodikk som musikkterapi. Det gjennomføres en del vellykkede pilotprosjekt, men utrulling av erfaringer mangler. Det er etterlyst en statlig ordning som insentiv til implementering og større kraft i omstillingen av helse- og omsorgssektoren. En slik insentivordning må også omfatte tjenesteinnovasjon.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås å innføre en tilskuddsordning på 200 mill. kroner for en times aktivitet hver dag i sykehjem. Flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører, musikkterapeuter og frivillige er viktig for å realisere en slik satsing.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringens målsetting med Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste, er å bygge en faglig sterk og robust helse- og omsorgstjeneste i kommunene. Stortinget har gitt sin tilslutning til at det skal arbeides mer i flerfaglige team, både i primærhelseteam og i oppfølgingsteam. Flertallet viser til at da stortingsflertallet vedtok at regjeringen skulle innføre kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven, var det nettopp fordi det er ønskelig at fysioterapeuter og ergoterapeuter og andre helsepersonellgrupper skal delta inn i teamarbeidet rundt pasientene. Når flere helsepersonellgrupper arbeider i team, sikres pasientene en helhetlig medisinsk oppfølgning og pleie hvor aktivitet og riktig ernæring er en naturlig del av omsorgen. I stedet for at Stortinget skal vedta en times aktivitet for pasienter på sykehjem hver dag, har flertallet full tillit til at helsepersonell i kommunene tilrettelegger for tilpasset aktivitet som en del av pleie- og omsorgstjenestene.

4.19.9 Post 71 Frivillig arbeid

Komiteen vil anerkjenne det viktige arbeidet frivillige organisasjoner gjør på omsorgsfeltet. Det er foreslått 13,1 mill. kroner over posten for 2016, for å støtte organisasjoners informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid, herunder 3 mill. kroner til frivillige organisasjoner som legger til rette for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen.

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det som følge av budsjettforliket er enighet om å foreslå å bevilge 3 mill. kroner til Blindeforbundets likemannsarbeid. Likepersoner besøker personer som nettopp har mistet synet, gir råd, motivasjon og oppfølging for å starte rehabiliteringsløp. Flertallet foreslår dermed at kap. 761 post 71 økes med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har funnet rom for en økning på 3 mill. kroner på kapittel 761 post 71 til frivillig arbeid.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der bevilgningen til besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen dobles til 6 mill. kroner. Ensomhet er blant den eldre befolkningens største helseutfordringer, og besøks- og aktivitetsvenner fører til mindre ensomhet, samtidig som vi vet at det er behov for flere besøk. Det er behov for flere rehabiliteringskontakter i regi av Norges Blindeforbund, og Senterpartiet prioriterer i partiets alternative budsjett 3 mill. kroner til dette arbeidet, samt 1,3 mill. kroner til synsregister, utover regjeringens forslag. Senterpartiet foreslår også 3 mill. kroner til hørselshjelpordningen utover regjeringens forslag. Disse ordningene er svært viktige for at syns- og hørselshemmede skal gis praktisk opplæring og veiledning i mestring av hverdagslivet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er på høy tid å styrke arbeidet for menneskerettigheter og grunnleggende rettigheter for våre eldre. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås en pott med tilskuddsmidler for menneskerettigheter i eldreomsorgen på 10 mill. kroner.

4.19.10 Post 72 Landsbystiftelsen

Komiteen viser til at Camphill Landsbystiftelse får bevilget midler som skal bidra til drift av stiftelsens institusjoner. For 2016 utgjør denne summen 74,6 mill. kroner. Stiftelsen tilbyr et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov.

4.19.11 Post 73 Særlige omsorgsbehov

Komiteen viser til at bevilgningen på 22,9 mill. kroner for 2016 skal dekke utgifter til drift av en spesialisert fagavdeling ved stiftelsen Signo Conrad Svendsen Senter, Mosserød alders- og sykehjem for adventister og jødisk bo- og servicesenter.

4.19.12 Post 75 Andre kompetansetiltak og post 79 andre tilskudd

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 11 mill. kroner og 100,9 mill. kroner over henholdsvis post 75 og 79. Formålet med førstnevnte bevilgning er å forbedre omsorgstilbudet for personer med Huntingtons sykdom og deres familier. Herunder foreslås det å videreføre bevilgningen på 5 mill. kroner til Fagnettverket Huntington i 2016.

Komiteen viser til at det foreslås å flytte 87 mill. kroner fra post 21 for å sikre mer samsvar mellom budsjett og regnskap mellom postene. Bevilgningen skal dekke tilskudd knyttet til formålet med kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener god mobilitet representerer frihet for den enkelte og mulighet for å leve aktive og meningsfulle liv som fremmer mestring og helse.

Mennesker med særlige behov kan få assistanse til å komme seg ut ved hjelp av tilrettelagt transport. Disse medlemmer vil vise til prøveordning i tre fylker med utvidet TT-tilbud, innført av den rød-grønne regjeringen. Prøveordningen har gitt gode resultater. Disse medlemmer er imot at regjeringen nå avvikler ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til disse partiers alternative budsjett og går inn for at ordningen videreføres og på sikt innføres i hele landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettforliket i kap. 1330 post 60, hvor det er enighet om en forsterket TT-ordning for brukere med særlige behov, bevilget med 22 mill. kroner med halvårsvirkning.