Komiteen viser til at regjeringen foreslår videreføring av tilskuddsordning til ideelle og frivillige organisasjoner som i samarbeid med kommunene driver institusjonsbaserte tjenester med oppfølging og rehabilitering eller aktivitetstilbud av personer med rusproblemer og/eller prostitusjonserfaring.

Komiteen viser videre til regjeringens mål om å sikre driften av de landsdekkende hjelpetelefonene for mennesker med psykiske vansker og deres pårørende, drevet av Mental Helse og Kirkens SOS' krisetjeneste.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det som følge av budsjettforliket er overflyttet midler fra andre kapitler og poster, for å få til en styrking av denne posten. Flertallet er enig om å foreslå en ytterligere styrking og øremerking av enkelte organisasjoner utover det som ble bevilget til disse over tilskuddsordningen for inneværende år. Flertallet foreslår at bevilgningen på kap. 765 post 72 økes med 46 mill. kroner, og foreslår følgende øremerking:

• ytterligere 10 mill. kroner til Gatehospitalet i Oslo for etablering av ny avdeling

• ytterligere 8 mill. kroner til Evangeliesenteret

• ytterligere 4 mill. kroner øremerkes til P22

• ytterligere 1,5 mill. kroner øremerkes til Snakk om mobbing i regi av Blå Kors

• ytterligere 3,5 mill. kroner til Kompasset i regi av Blå Kors

• 20 mill. kroner for å etablere et gatehospital i Bergen i regi av Frelsesarmeen

Flertallet peker på Gatehospitalet i Oslo i regi av Frelsesarmeen som en kompetent aktør som raskt kan få på plass et lignende tilbud i Bergen.

Flertallet viser videre til at følgende skal øremerkes med fastsatt beløp:

• 1,5 mill. kroner til Stiftelsen Kraft

• 2 mill. kroner til «Sammen om nøden»

• 1,5 mill. kroner til No Limitation

• 0,2 mill. kroner til Stabburshella

• 0,2 mill. kroner til Alle kan bli rusfri/MS Bergvåg

• 1 mill. kroner til Helseklyngen Valdres og Land

• 0,3 mill. kroner til Bjugstadhøyden gård

• Landsforeningen for forebygging av selvmord og selvskading (LFSS) og Veien ut, som begge fikk beskjedne beløp i 2015, skal ha økning i sitt tilskudd

Flertallet viser til arbeidet som gjøres i Norsk Toppfotballs prosjekt Gatelagsfotball, og er opptatt av at dette arbeidet støttes videre, slik at det kan utvikle seg til å bli et prosjekt hvor det finnes gatelag i de fleste av landets toppklubber.

Flertallet viser til at det som følge av budsjettforliket mellom de fire partiene foreslås å øke posten med 10 mill. kroner, og flertallet er enige om å la denne økningen inngå i den generelle tilskuddsordningen for rus- og psykisk helsearbeid i regi av frivillige og ideelle aktører over samme kapittel og post.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har funnet rom for en økning på 28 mill. kroner på kap. 765 post 72 til frivillig arbeid mv.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Kirkens SOS har drevet krisetelefon i Norge siden 1974 og krisetjenesten via Internett siden 2001. I innstillingen til folkehelsemeldingen, Innst. 380 S (2014–2015), anerkjente komiteen krisetjenestens viktige arbeid med en felles merknad:

«Komiteen registrerer at Kirkens SOS i dag er Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og Internett, og hadde i fjor 900 frivillige medarbeidere som besvarte i underkant av 200 000 henvendelser. Komiteen mener dette er et viktig arbeid og ser positivt på at en innretter slike tilbud på en måte som også kan få flere menn til å nytte tjenestene, siden menn er overrepresentert på selvmordsstatistikkene. Komiteen mener det er samfunnstjenlig å tilrettelegge for at frivillige og ideelle organisasjoner som Kirkens SOS kan få utvikle sine lavterskeltilbud til å nå enda flere. Kirkens SOS driver viktig folkehelsearbeid og er et selvmordsforebyggende tiltak.»

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningen til deres tjenester med 1,4 mill. kroner utover regjeringens forslag.

I primærhelsemeldingen, Meld. St 26 (2015–2016), heter det at fremtidens helse- og omsorgstjenester skal utvikles sammen med pasienter, brukere og deres pårørende. Målet er å skape tjenester som bidrar til at hver enkelt person får ivaretatt sine grunnleggende behov og mulighet til å leve et aktivt og godt liv i fellesskap med andre. Dette medlem deler disse målsettingene og viser i den forbindelse til Senterpartiets merknad til primærhelsemeldingen, Innst. 40 S (2015–2016):

«Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at pårørende og frivillige yter en stor innsats på omsorgsfeltet, og at nasjonal helsepolitikk må sørge for å synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver. Samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen må bedres, slik at kvaliteten i det samlede tjenestetilbudet også bedres. Det må legges til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen minst på dagens nivå og gjøre det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og eldre med funksjonsnedsettelser eller alvorlig sykdom. Senterpartiet mener at omsorgslønnsordningen må styrkes, og at pårørende med omsorgsoppgaver får rett til avlastning og opplæring. Dette medlem viser til at regjeringen har sendt på høring forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) om å pålegge kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, og at plikt til å ha tilbud om omsorgslønn skal erstattes av en omsorgsstønad. Departementet vurderer at forslaget ikke vil ha økonomiske konsekvenser av betydning. Dette medlem avventer endelig forslag fra regjeringen, men er skeptisk til omlegging fra omsorgslønn til omsorgsstønad og at regjeringen ikke signaliserer vilje til at pårørendeomsorg skal være et økonomisk satsingsområde.»

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett, der pårørendeprogrammet foreslås styrket med 10 mill. kroner og satsing til frivillige organisasjoner som legger til rette for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen, dobles. Dette medlem vil understreke det viktige arbeidet som gjøres under pårørendeprogrammet med opplæring, veiledning og støtte og det viktige arbeidet pårørendesenteret i Stavanger gjør blant annet med å utvikle opplæringsprogrammene for pårørende og ansatte i helse- og omsorgstjenesten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øremerke 180 mill. kroner av bevilgningen i rusplanen til ideelle og frivillige aktører på feltet, da disse utgjør en viktig andel av summen av tjenester som blir levert innen rusfeltet i kommunene, og fordi de tilbyr et variert spekter av tjenester som brukerne ønsker seg til.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet savner en tydeligere forpliktelse til å ivareta ideell og frivillig sektor, som melder om at kommunene noen steder kvier seg for å benytte ideelle omsorgstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten fordi det ikke utløser samme finansieringsordninger, og kommunen selv må ta den økonomiske belastningen, til tross for at plassene gjennomsnittlig ligger under i pris, og ikke minst til tross for at den enkelte bruker ønsker seg dit. Disse medlemmer ber regjeringen sikre reell brukermedvirkning i kommunene og sørge for at den enkelte bruker får mulighet til å benytte seg av et tilbud hos ideelle aktører, og at det ikke skal være kommunens økonomi som avgjør hvor brukeren med et rusproblem får tilbud om plass.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett ba regjeringen vurdere å innføre en refusjonsordning for kommunene når pasienten vil benytte ideelle omsorgstiltak utenfor spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet reagerer på ordlyden i Prop. 1 S (2015–2016) side 168, om tilskuddsordningen til ideelle og frivillige aktører innen rus og psykisk helse, hvor følgende formulering er nedfelt:

«Store deler av midlene er bundet opp av store organisasjoner som har mottatt midler over flere år, og som i all hovedsak har en kristen formålsparagraf/religiøs innretning. Dette innebærer at målet om mangfold i mindre grad er nådd, ettersom brukere som ikke ønsker seg til kristne tiltak, eller som har en annen religiøs bakgrunn, ikke opplever samme valgfrihet blant frivillige organisasjoner».

Disse medlemmer mener dette er et signal som tenderer mot useriøsitet i møte med en rekke høyst profesjonelle ideelle og frivillige aktører som leverer tjenester av høy kvalitet til et bredt spekter av brukere. Disse medlemmer ber regjeringen underbygge og dokumentere påstanden om at det finnes et betydelig antall brukere som etterlyser et mer variert tilbud, og om de mener organisasjoner med en kristen formålsparagraf hindrer et slikt mangfold. Disse medlemmer ber regjeringen utdype hva som menes med at man

«skal gjennomgå tilskuddsregelverket med sikte på en mer rettferdig og forutsigbar tildeling av midler i tråd med gjeldende regelverk, herunder kriterier som bidrar til bedre samordning av innsatsen fra frivillige og ideelle med det offentlige tjenenesteapparatet.»

Disse medlemmer viser til at tilskuddsordningene og øremerking til en rekke organisasjoner over denne og andre poster nettopp vil være nødvendig for å sikre en forutsigbar og langsiktig drift av viktige institusjons- og aktivitetstilbud, fordi ideelle og frivillige aktører, særlig de som ikke har samarbeidsavtale med spesialisthelsetjenesten, på ingen måte er sikret nødvendige levevilkår eller finansieringsordninger tilpasset feltets egenart.

Komiteens medlem fra Venstre mener frivillige og ideelle organisasjoner bidrar med mye både effektivt og målrettet folkehelsearbeid, og det er derfor viktig å støtte folkehelsefremmende aktiviteter i regi av frivilligheten. Kommunene etterspør også i økende grad aktivitetstilbud i regi av frivillige organisasjoner. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å etablere en ny tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene. Det foreslås 20 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at resultatrapporteringen fra direktoratet som er gjengitt i Prop. 1 S (2015–2016), relaterer seg til det faktum at det i all hovedsak er organisasjoner med en kristen formålsparagraf som mottar midler over posten. Dette er et faktum og ikke et forsøk på å fremstille at organisasjonene hindrer mangfold. Formålet med å skrive dette er imidlertid å vise at det i dagens tilskuddsordning ikke er et mangfold (målt i livssynsorganisasjoner), men at dette kan oppnås dersom det hadde vært reell konkurranse om midlene som kunngjøres årlig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å utvide Gatehospitalet i Oslo med en ny avdeling. Dette medlem viser til at Gatehospitalet fikk 25 875 000 kroner over tilskuddsordningen inneværende år, men at en avdeling som er klar til å tas i bruk ved Gatehospitalet i Oslo, står tom grunnet manglende tilskudd til drift. Gatehospitalet i Oslo må i dag avvise hver tredje pasient som henvises dit. Kristelig folkeparti foreslo derfor i sitt alternative budsjett å bevilge ytterligere 13 mill. kroner for å utvide Gatehospitalets kapasitet med 7 sengeplasser, herunder at 3 plasser skal disponeres til palliativ behandling, 2 til hepatitt C-behandling og 3 til ordinær behandling.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 20 mill. kroner til etablering av Gatehospitalet i regi av Frelsesarmeen i Bergen. Bergens rusmiljøer har mange likhetsstrekk med hovedstaden. Hit kommer rusmisbrukere fra store deler av landet. Det er behov for et lavterskeltilbud som Gatehospitalet, et tilbud til tunge rusmisbrukere med sammensatte helseutfordringer, som på grunn av rusavhengigheten i mange tilfeller kvier seg for og ikke er i stand til å gjennomføre et ordinært sykehusopphold.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er enig i at behovet for Gatehospitalet er stort, og at Frelsesarmeen gjør et svært viktig arbeid med å nå rusmisbrukere med behov for helsehjelp. Dette medlem mener myndighetene må medvirke til at Gatehospitalet kan ta i bruk sin kapasitet i Oslo, og deler Kristelig Folkepartis syn på at et slikt tilbud i Bergen også ville vært ønskelig, som et supplement til andre lavterskeltiltak. Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke behandlingstilbudet for hepatitt C med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 3 mill. kroner til lavterskeltilbudet «Sammen om nøden».

Dette medlem viser til det viktige arbeidet som gjøres i regi av Evangeliesenteret. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å styrke Evangeliesenteret med ytterligere 8 mill. kroner, til totalt 27 mill. kroner over tilskuddsordningen for institusjonsbasert rusomsorg.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 1,5 mill. kroner til stiftelsen Kraft. Dette medlem viser til at stiftelsen Kraft er en paraplyorganisasjon for institusjoner og organisasjoner som blant annet driver med rusrehabilitering, ettervern og arbeidstrening. Mange organisasjoner innen rusfeltet har ikke ressurser til å jobbe med kompetanseutvikling, pårørendearbeid, brukerundersøkelser og informasjonsvirksomhet/myndighetspåvirkning. Dette medlem understreker viktigheten av at også mindre organisasjoner og organisasjoner som hovedsakelig benytter ressursene sine rettet mot brukerne, på denne måten kan utvikle eget tilbud i tråd med brukernes og pårørendes behov, og at de får være tilknyttet kompetanse og ressurser for å kunne ha en form for informasjonsarbeid og eksempelvis delta i relevante høringer i Stortinget.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge ytterligere 4 mill. kroner, altså totalt 17,8 mill. kroner, til P22s viktige arbeid i Oslo med avrusning og til videreutvikling av deres flerfase-tilbud.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge totalt 1,5 mill. kroner til No Limitations viktige arbeid.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge ytterligere 10 mill. kroner, til totalt 16 mill. kroner, til Kompasset, Blå Kors, for neste år. Bevilgningen skal legge til rette for å kunne utvide Kompasset til flere byer, øke bemanningen ved Kompasset i Oslo og ansette en fulltids koordinator nasjonalt. Dette medlem viser til at Kompasset er et godt og velfungerende lavterskel behandlingstilbud rettet mot unge som vokser opp i familier med alkoholproblemer, og som trenger hjelp og oppfølging.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge ytterligere 1,5 mill. kroner utover inneværende år, til totalt 3 mill. kroner, til utvidelse av prosjektet «Snakk om mobbing» i regi av Blå Kors.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 1,5 mill. kroner til Modum Bad – Institutt for sjelesorg.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 4 mill. kroner til det viktige arbeidet til Pårørendesenteret i Stavanger.