Det foreslås bevilget 408,2 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1. Som en følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen foreslås å samle bevilgninger fra kap. 711 Ernæring og mattrygghet, kap. 718 Rusmiddelforebygging, kap. 719 Annet folkehelsearbeid og kap. 765 Psykisk helse og rustiltak i dette kapitlet.

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å styrke folkehelsearbeidet og at de nasjonale målene for folkehelsepolitikken er:

• Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder

• befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller

• vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen

Komiteen viser videre til at Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, KOLS og kreft med 25 prosent innen 2025.

Komiteen mener at oppnåelse av disse viktige målsettingene for folkehelsen krever en helhetlig tilnærming med innsats innenfor en rekke politikkområder. Komiteen mener at forebygging av sykdom øker befolkningens livskvalitet, samtidig som utgiftene til andre helsetjenester reduseres. Komiteen mener denne erkjennelsen må være utgangspunktet for prioritering av ressurser til tidlig innsats og forebyggende helsearbeid. Komiteen mener at fordelingen av ressurser mellom forebygging og behandling i helsetjenestene viser at vi som samfunn fortsatt har mye ugjort folkehelsearbeid. Innsats for en positiv utvikling av barn og unges helse, kosthold og levevaner er en forsikring for framtiden, og dette arbeidet bør intensiveres i kommende år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er avgjørende at fellesskapet tar et hovedansvar for folkehelsepolitikken. Dette krever konkrete tiltak og ressurser. Norge trenger en ny og forsterket folkehelsepolitikk som er kunnskapsbasert, og som inkluderer både menneskers fysiske og psykiske helse.

Disse medlemmer er bekymret for en tydelig utvikling som peker mot sosial ulikhet i helse, og mener dette må bekjempes med en folkehelsepolitikk som baserer seg på universelle virkemidler, og som når hele befolkninga, kombinert med en god fordelingspolitikk og felleskapsfinansierte velferdsgoder.

Komiteen mener at universelle tiltak er viktig for å fremme folkehelsen til hele befolkningen. Samtidig mener komiteen at det i tillegg må settes inn tiltak som er særlig rettet mot utsatte grupper, som f.eks. med differensiert oppholdsbetaling i barnehage og SFO, slik at ikke foreldrenes økonomi står i veien for barns deltakelse på disse arenaene. Det vil også være behov for andre mer målrettete tiltak mot risikogrupper innenfor en rekke områder. Komiteen mener primær- og sekundærforebyggende tiltak må utfylle hverandre om vi skal lykkes med å styrke den generelle folkehelsen. Komiteen mener helsestasjonene og barnehagene har en unik mulighet, og kanskje den viktigste rollen, for å nå hele familien for å fremme sunne psykososiale forhold, godt kosthold og fysisk aktivitet. Komiteen mener det er mange helseeffekter ved å satse på tidlig innsats, og at det må vises politisk vilje til dette fremover. Komiteen mener det både er riktig med en nasjonal opptrapping for helsestasjonene og skolehelsetjenesten, og en satsing på å heve kvaliteten i barnehagene, og mener det vil gi store samfunnsøkonomiske besparelser og bedre livskvalitet for den enkelte. Komiteen mener de universelle (befolkningsrettete) tiltakene har størst samfunnseffekt; samtidig har de målrettete tiltakene størst effekt på de få som får dem, men vesentlig mindre samfunnsmessig effekt. Komiteen mener det er nødvendig å gjøre begge deler.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i at universelle tiltak skal fungere sammen med målrettede tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller. Samtidig er disse medlemmer opptatt av å hegne om at ordninger som i dag er universelle, eksempelvis barnetrygden, fortsatt skal være det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringa er mest opptatt av å peke på at god folkehelse er den enkeltes ansvar. Disse medlemmer vil selvsagt ikke frata enkeltindividet et ansvar for egen helse, men baserer seg på forskningen på området som klart og tydelig viser at det er gjennom strukturelle og universelle virkemidler man oppnår de beste resultater.

Disse medlemmer stiller seg derfor undrende til regjeringas motstand mot offentlig finansiert frukt og grønt, ordninger for skolemat og innføring av mer fysisk aktivitet i skolen. Tiltak som beviselig fører til bedre folkehelse, bidrar til å utjevne helseforskjeller og fører til økt evne til konsentrasjon og læring. Disse medlemmer mener vi som samfunn ikke har råd til å la være å investere i god folkehelse, særlig for våre barn og unge; dette vil være langt mer fornuftig og lønnsomt enn å gi skattekutt til de som har mest fra før.

Komiteen mener arbeidet med gode vaner for godt kosthold og fysisk aktivitet må starte allerede i barnehagen. En god fysisk og motorisk utvikling virker positivt inn på barnets sosiale og mentale utvikling, og barnehagen er det stedet utenfor familien som har mest å si for å bygge en god psykisk helse hos barn. Komiteen mener barnehagen derfor er en meget viktig arena til å innarbeide gode vaner for fysisk aktivitet og et sunt kosthold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at et tett foreldresamarbeid mellom barnehager, helsestasjoner og foreldre er viktig. Derfor mener disse medlemmer at noen av helsestasjonens kontroller bør legges til barnehagene, men at de utføres av helsestasjonen, og hvor foreldrene er med. Både helsestasjonene og barnehagene har mye å lære av hverandre, og det vil være nyttig med en bedre samhandling mellom de to tjenestene og barnas foreldre for å koordinere den tidlige innsatsen bedre.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre forsøk med å flytte 4-årskontroller til barnehagene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig at skolen motiverer og legger til rette for økt daglig fysisk aktivitet, og mener at det det er nødvendig å integrere økt fysisk aktivitet i skolehverdagen og integrere dette bedre i annen undervisning. Flertallet mener at mange skoler utnytter det lokale handlingsrommet de har til fag- og timefordelingen og lykkes godt med å legge til rette for daglig fysisk aktivitet for elevene, men at det er et stort forbedringspotensial.

Flertallet mener andre viktige tiltak for å fremme folkehelsen er tilrettelegging for aktivitet hele livet. Vi trenger derfor godt utbygde gang- og sykkelveier, møteplasser i nærmiljøet, tilgang til natur, barnehager, skoler og eldresenter som innbyr til fysisk aktivitet. Flertallet mener at folkehelsearbeidet må integreres bedre i all fremtidig samfunnsplanlegging, og at det er behov for en tverrsektoriell tilnærming om vi skal lykkes i arbeidet. I tillegg må forskning og utvikling knyttet til folkehelse og primærhelsetjenesten styrkes. Kanskje viktigst for god helse er også en god tilknytning til arbeidslivet, og flertallet mener at det er god folkehelsepolitikk å styrke arbeidslinjen, og at det er viktig med et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv med plass til alle.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil innenfor helsepolitikken prioritere tiltak innen forebygging og folkehelse. En omfattende satsing på forebygging og folkehelse reduserer behovet for behandling. Disse medlemmer mener at fysisk aktivitet i skolen er viktig, og støttet regjeringens forsøk med fysisk aktivitet i ungdomsskolen. Disse medlemmer mener det er viktig å se hvilke effekter et slikt forsøk vil ha også for yngre elever, og ønsker at forsøket utvides til også å gjelde 30 barneskoler.

Komiteens medlem fra Venstre viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås en økt bevilgning på 10 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling av representantforslag om innføring av ein times fysisk aktivitet kvar dag i skulen (Innst. 217 S (2013–2014), jf. Dokument 8:59 S (2013–2014)), der Venstre sikret nødvendig flertall sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne mot forslag nummer 1:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan man kan innføre én time daglig fysisk aktivitet for elever fra 1.–10. trinn.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, der psykisk helse i folkehelsearbeidet, helsevennlige valg og aktive eldre ble løftet frem, og i tillegg ble det lagt vekt på forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Flertallet viser til at grunnlaget for en god, livslang helse legges i barne- og ungdomsårene, og at gode oppvekstsvilkår for barn og unge er blant de viktigste oppgavene i samfunnet. Flertallet mener at gode oppvekstsvilkår er et mål i seg selv, samtidig som det legger grunnlaget for en god helse gjennom livet. Flertallet vil derfor understreke at det er mye forebyggende helsearbeid i en godt utbygd skolehelsetjeneste, og viser til at disse partier har stor oppmerksomhet på barn og unge, herunder utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Flertallet vil minne om at det er kommunene som har ansvaret for å bygge opp en tilgjengelig skolehelsetjeneste for barn og unge. Kommunenes frie inntekter er i budsjettene for årene 2014, 2015 og forslaget for 2016, styrket med totalt 677,7 mill. kroner begrunnet i satsing på dette.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket i tillegg ble øremerket 100 mill. kroner til økt bemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, i tillegg til enigheten om 200 mill. kroner til kommunene. En søknadsbasert ordning på 100 mill. kroner gjør det mulig for kommuner som vil satse enda sterkere enn midlene over kommunerammen tillater for å realisere sine ambisjoner. En slik ordning vil belønne de kommunene som satser, ved at det legges til et øremerket tilskudd på toppen av de frie inntektene i kommunerammen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i regjeringens politiske plattform står at «Regjeringen vil legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet», og at mange skoler allerede utnytter det lokale handlingsrommet de har til fag- og timefordelingen og lykkes godt med å legge til rette for daglig fysisk aktivitet for elevene. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen har igangsatt et treårig forsøk med utvidet tid til kroppsøving og fysisk aktivitet i et utvalg ungdomsskoler. Forsøket gjennomføres som et forskningsprosjekt og innrettes slik at vi kan finne ut av hvilke opplegg som treffer disse elevgruppene og gir best innvirkning på elevenes fysiske og psykiske helse, læringsmiljø og læringsutbytte. Disse medlemmer minner også om at Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet er gitt i oppdrag å samle og spre erfaringer og gode eksempler, og å utvikle modeller for hvordan barnehager og skoler kan arbeide for å sikre fysisk aktivitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er godt kjent med den positive betydningen både et sunt kosthold – som også innebærer inntak av frukt og grønnsaker – og fysisk aktivitet har for barn og unge, og ser det som positivt at flere skoler og kommuner har satt i gang ulike måltidsordninger med ulike former for finansiering. Flertallet viser til at regjeringen har som mål å støtte opp under barnehagenes og skolenes arbeid med å tilrettelegge for gode mat- og måltidsvaner og for arbeidet med å bedre kompetansen om kosthold og helse, men vil også fremheve foreldrenes ansvar for at deres barn har et sunt og variert kosthold.

Flertallet mener det er god folkehelsepolitikk å styrke arbeidslinjen i arbeids- og velferdspolitikken, og at tiltak for å fremme tilknytning til arbeidslivet kan ha stor effekt på den enkeltes mestring og helse. Flertallet viser til at endringene i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven, jf. Prop. 39 L (2014–2015) og Innst. 208 L (2014–2015), bidrar til å styrke regjeringens mål om et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv med plass til alle, og at endringene sikrer høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener høy sysselsetting er et av de viktigste virkemidlene for å styrke folkehelsen i samfunnet som helhet og på individnivå. Det er derfor grunn til bekymring både for den stigende arbeidsledigheten, og for at mange ikke inkluderes i arbeidslivet. Disse medlemmer mener dette krever en politikk som til enhver tid er tilpasset utfordringene i arbeidsmarkedet og kan ikke se at dagens regjering i stor nok grad tar dette på alvor. Passivitet overfor den økende arbeidsledigheten og svekkelsen av arbeidsmiljøloven bidrar ikke til å få flere i arbeid, men kan føre til større arbeidsledighet og mer press på den enkelte ansatte, noe som kan resultere i dårligere folkehelse.

Disse medlemmer understreker at faste, trygge og hele jobber er viktig for folkehelsen. Det er ikke et folkehelsetiltak at regjeringen, og et flertall på Stortinget, svekker arbeidsmiljøloven og dermed innfører mer utrygghet i arbeidslivet.

4.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Budsjettforliket foreslår en bevilgning på 3 mill. kroner for å blant annet etablere en nasjonal krisestøtteenhet for vannverk. Flertallet mener rent vann i springen og rent vann i naturen er et gode vi aldri kan ta for gitt, og er glad for at arbeidet med vann har fått en kraftig styrking gjennom budsjettforliket også på andre områder, som arbeidet med implementeringen av vanndirektivet, kalking, villaks og styrket beredskap mv. Det foreslås at bevilgningen over kap. 714 post 21 økes med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har funnet rom for å foreslå en bevilgning på 3 mill. kroner til etablering av en nasjonal krisestøtteenhet for vannverk.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 10 mill. kroner til etablering av nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi for å oppnå bedre vannkvalitet.

Komiteens medlem fra Venstre viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å bevilge 3 mill. kroner for å etablere en krisestøtteenhet og vakttelefon for drikkevann, som legges under Folkehelseinstituttet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforslaget for 2014 fra den rød-grønne regjeringen var foreslått 15 mill. kroner til en statlig satsing på drikkevannet, men at satsingen ikke ble fulgt opp i regjeringen Solbergs budsjettforslag eller i forliket med Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse medlemmer vil understreke drikkevannets avgjørende betydning for god folkehelse, og at det fortsatt er behov for en kraftigere innsats for å sikre landets om lag 1 600 vannverk.

Komiteen merker seg at regjeringen vil fortsette samarbeidet med matvarebransjen om å redusere inntak av salt, mettet fett og sukker og arbeidet med nøkkelhullsmerket. Komiteen viser til at en av hovedkonklusjonene i Folkehelserapporten 2014 (FHI) er at norsk kosthold fortsatt inneholder for mye mettet fett, sukker og salt og for lite grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og fisk, og at det er en sammenheng mellom utdanningslengde og kosthold. Komiteen mener det er viktig at matvarebransjen bidrar i arbeidet med å endre kostholdsvaner. Komiteen mener det er viktig at ordningene skal nå alle grupper og føre til målbare kostholdsendringer, og at det foretas evalueringer som muliggjør forbedringer i ordningene dersom de ikke fungerer etter hensikten.

Komiteen viser til at nøkkelhullsordningen er vellykket på flere punkter: Nesten alle kjenner til ordningen (ca. 96 prosent), antall solgte enheter med nøkkelhull øker, og ordningen treffer uavhengig av sosial tilhørighet. Komiteen viser til at utfordringene med å utvide spekteret av nøkkelhullsprodukter i dagligvarehandlene vil bli diskutert i helse- og omsorgsministerens næringslivsgruppe på matområdet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at nøkkelhullsmerkingen uthules ved at leverandører av prishensyn tar sunne matvarer ut av ordningen, noe Diabetesforbundet også tok opp i høringen til statsbudsjettet. Disse medlemmer viser også til at både Forbrukerrådet og Legeforeningen er kritiske til deler av nøkkelhullsmerkingen, blant annet fordi de mener den er for lite treffsikker og fleksibel. Disse medlemmer viser til at et komitéflertall i Innst. 11 S (2014–2015) mente at nedgangen i bruk av ordningen er en svært uheldig utvikling for forbrukerne og deres mulighet til å ta informerte helsevalg og forutsatte at regjeringen tok dette opp med matvarebransjen. Disse medlemmer viser videre til merknad i Innst. 11 S (2014–2015):

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil videre peke på at når det avdekkes at de frivillige samarbeidsordningene med matvarebransjen, blant annet om merking og markedsføring, ikke gir ønskede resultater, så må det gripes inn med sterkere virkemidler som pålegg og lovreguleringer. Nøkkelhullet må bli en obligatorisk ordning og gi forbrukerne presis og etterrettelig informasjon.»

Komiteen vil understreke at det har stor betydning hva man spiser, både for psykisk og fysisk helse, og at det finnes mye kunnskap og forskning om helse som kan underbygg flere tiltak for et sunnere kosthold. Komiteen mener derfor at det er behov for å samordne og systematisere de ulike departementene i en felles tverrdepartemental handlingsplan for å fremme sunt kosthold i hele befolkningen, herunder gode tiltak innrettet mot barn og unge, slik at det kan innarbeides gode og sunne kostholdsvaner tidlig i livsløpet. Komiteen viser i den anledning til innstilling 380 S (2015–2016) om folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, der en samlet komité fremmet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en helhetlig handlingsplan med konkrete tiltak for å fremme sunt kosthold i helebefolkningen.»

Komiteen imøteser Helsedirektoratets arbeid med nye retningslinjer for skolemåltidet, og mener at å stimulere til at elever møter et sunt kosthold i skolehverdagen er et godt folkehelsetiltak som når alle.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener arbeidet med kosthold i skolen går for sakte, og at dette svekker skolenes mulighet til å drive forebyggende folkehelsearbeid. Midlene som prioriteres til frukt og grønt og et skolemåltid, er så knappe at de bare i beskjeden grad vil bidra til å gi barn og unge et godt kosthold og gode kostholdsvaner. Disse medlemmer viser videre til at forsøksordningen med økt tid til fysisk aktivitet ved 30 ungdomsskoler er positivt, men at også denne satsingen er svært beskjeden, særlig sett i lys av at det over år har vært enighet både blant de politiske partiene, i forskningsmiljøene og i organisasjonslivet om at én times fysisk aktivitet i skolen er et effektivt folkehelsefremmende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de vil gjeninnføre ordningen med gratis frukt og grønt i skolen, utvikle skolemåltidet og har foreslått innføring av én times fysisk aktivitet hver dag i grunnskolen innenfor dagens rammetimetall.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til satsingen på folkehelse i Senterpartiets alternative statsbudsjett.

Komiteen merker seg at det tas sikte på å gjennomføre forsøket med ekstra tid til kroppsøving og fysisk aktivitet i om lag 30 ungdomsskoler fra skoleåret 2016/2017.

Komiteen vil understreke viktigheten av at de nasjonale målene på drikkevanns- og sanitærområdet blir oppfylt. Rent og trygt drikkevann er et svært viktig næringsmiddel og sammen med trygge sanitære forhold en forutsetning for god folkehelse.

Komiteen merker seg at tilsyn med og forvaltning av tobakksskadeloven og alkoholloven med forskrifter, og informasjonstiltak overfor kommuner, virksomheter og befolkningen, skal prioriteres i 2016 pga. flere store lovrevisjoner. Komiteen viser til at blant de globale målene som er relevante for folkehelsepolitikken, oppgis i proposisjonen blant annet:

«Minst 10 prosent reduksjon av skadelig bruk av alkohol og 30 prosent reduksjon i forekomst av tobakksforbruk.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen viser til at det er foretatt store lovrevisjoner på alkohol- og tobakksområdet. Disse medlemmer mener at de lovrevisjonene regjeringen Solberg har foretatt, i sum har ført til mer tilgjengelig alkohol til en lavere pris, og at sammenhengen mellom tilgjengelighet, pris og forbruk er dokumentert. På tobakksområdet har regjeringen valgt moderate avgifter. Disse medlemmer viser til Kreftforeningens påpekning av at 1 av 3 krefttilfeller kan forebygges gjennom endrede levevaner, og at viktige tiltak vil være å redusere tobakks- og alkoholforbruket i befolkningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har en helhetlig politikk for god folkehelse. Som del av folkehelsesatsingen foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 å reversere taxfree-endringene som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett våren 2015, samtidig som Senterpartiet foreslår å redusere taxfree-kvoten for alkohol med én flaske, halvere de tollfrie kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten), og øke avgiftene på brennevin med 5 prosent; tobakk og øvrig alkohol med 3 prosent. Dette medlem viser til at en reversering av kvoteendringen fra 1. juli 2014 vil gi en provenygevinst på om lag 70 mill. kroner påløpt i 2016, og at reduksjon av taxfree-kvoten for vin med 0,75 liter utover dette gir ytterligere provenygevinst på rundt 120 mill. kroner påløpt i 2016. Senterpartiet vil bruke disse innsparingene til satsing på gratis frukt og grønt i skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre slår fast at hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast, og at regjeringen har som ambisjon å redusere alkoholforbruket i Norge og de skadene dette medfører. Flertallet viser til at regjeringen vil videreføre den etablerte alkoholpolitikken og forsterke innsatsen, ikke minst mot tredjepartsskader. Flertallet vil påpeke at selv om hovedlinjene ligger fast, må det vurderes om en innenfor hovedlinjene må foreta justeringer der det er unødvendige reguleringer eller behov for forenklinger. Dette er også viktig for å sikre fortsatt tillit til Vinmonopolet og til at vi fortsatt kan ha en restriktiv alkoholpolitikk.

Flertallet mener det er nødvendig at kommunene møter utfordringene knyttet til alkoholbruk på en helhetlig måte, og viser til at målet nå er at kommunene i større grad enn i dag skal kunne ta ut potensialet i alkohollovgivningen som en del av arbeidet med å fremme folkehelsen og begrense rusmiddelrelaterte skader. Flertallet er glad for at regjeringen slutter opp om Verdens helseorganisasjons globale mål om 10 prosent reduksjon av skadelig bruk av alkohol innen 2025.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har forpliktet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere alkoholskader med 10 prosent innen 2020. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 30 mill. kroner til forebygging av skadelig alkoholbruk, med særlig fokus på alkoholbruk på arbeidsplassen og blant barn og unge. Dette medlem foreslo videre å styrke Arbeidslivets kompetansesenter for rus og avhengighetsproblematikk (AKAN), Actis, Av-og-til, Juvente og MOT. Dette medlem påpeker at offentlig sektor bør være en foregangsmodell når det gjelder en bevisst alkoholpolitikk på arbeidsplassen, og at det bør utvikles normative retningslinjer for dette. Dette medlem foreslo videre i sitt alternative budsjett å benytte 3 mill. kroner av øvrige bevilgning til å utvikle en nasjonal alkoholstrategi, og at organisasjonene nevnt over, og parter i arbeidslivet, må involveres i arbeidet. Dette medlem mener i likhet med høringsinstansen Actis at det er behov for en offensiv strategi med konkrete tiltak for å hindre drikkepress i arbeidslivet og generelt å jobbe for å redusere alkoholskader og misbruk i befolkningen, i tråd med øvrige politiske målsettinger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der vekslingsordningen med alkohol for tobakk på taxfree reverseres. Dette medlem viser til at det finnes vesentlig mer fornuftige formål å bruke disse pengene på.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Actis sitt høringsinnspill om behovet for en egen tverrsektoriell alkoholstrategi i Norge. Disse medlemmer mener et slikt strategisk planverktøy kan bli viktig for å oppnå de alkoholpolitiske målsettingene. Regjeringen viser i proposisjonen til at det har foregått flere store lovrevisjoner, og disse medlemmer har i den forbindelse merket seg at høringsinstanser har etterlyst en mangel på helhetlig tilnærming i alkoholpolitikken. Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass en overordnet og gjennomtenkt praksis.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at innsatsen for å forebygge rusproblemer har fått et tydelig folkehelseperspektiv, og at Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016–2020 legger til grunn at det befolkningsrettede rusmiddelforebyggende arbeidet forsterkes og videreføres innenfor rammene av Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! og Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – mestring og muligheter.

Komiteen forutsetter at tilsyn og forvaltning skal understøtte målsettingene på alkohol- og tobakksområdet som Norge har sluttet seg til. Komiteen merker seg at Akan kompetansesenter skal evalueres og at røykesluttelefonen videreføres, samt at det skal utarbeides en kommunikasjonsstrategi for informasjon og kampanjer på levevaneområdene.

Komiteen viser til at det øremerkes midler til en kampanje for fellesskap og sosial støtte i regi av frivillige organisasjoner, koordinert gjennom Frivillighet Norge. Frivilligheten er en svært viktig aktør i folkehelsearbeidet, og komiteen imøteser dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett dobler regjeringens satsing til frivillige som vil tilrettelegge for aktivitets- og besøksvenner i eldreomsorgen.

Komiteen merker seg at det foreslås å videreføre bevilgningen til forskningsprogrammet på sivilsamfunn og frivillig sektor for å styrke programmets folkehelserelaterte problemstillinger. Videre foreslås videreføring av det øremerkede tilskuddet til Atferdssenteret for utvikling av tverrfaglig kunnskap og kompetanse i arbeidet med barn og unge, det øremerkede tilskudd til Høgskolen i Oslo og Akershus for å sikre finansieringen av Ungdata og driftsstøtten til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmåls forebyggende arbeid.

4.7.2 Post 60 Kommunale tiltak

Komiteen vil understreke at mye viktig folkehelsearbeid skjer i form av lavterskeltiltak som en del av hverdagen der folk bor og ferdes til daglig. Kommunesektoren er derfor kanskje den viktigste folkehelsepolitiske enkeltaktøren i Norge, og det er avgjørende at det kommunale folkehelsearbeidet gis høy prioritet. Frivillig sektor er en svært viktig samarbeidspartner for kommunene i folkehelsearbeidet. Komiteen er opptatt av at støtten til kommunale tiltak utformes slik at de sikrer god samhandling mellom kommunene og frivilligheten, og gode vilkår for dette samarbeidet.

Komiteen viser til omleggingen som er foretatt, der midler til fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner ble flyttet til utviklingsarbeid i kommuner som fremmer folkehelse og fysisk aktivitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener frivilligheten har en svært viktig rolle i lokalsamfunnene som fremmer av folkehelse og fysisk aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å evaluere resultatene av omleggingen og om den fører til mer eller mindre fysisk aktivitet i befolkningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det skal foretas en evaluering av programmet for utviklingsarbeid i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere høringsinstanser er svært kritiske til denne omleggingen, blant annet Norges Idrettsforbund, og at det er gjort kraftige kutt i aktivitetsmidlene til frivillige organisasjoner. Friluftslivsorganisasjonene etterlyser en satsing på friluftsliv, som de mener kan gi betydelig folkehelsegevinst. Disse medlemmer deler organisasjonenes syn på hvor viktig aktivitet er for en god fysisk og psykisk folkehelse, og at det er viktig at aktivitetene når flest mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at i forbindelse med budsjettet for 2015 ble midlene for fysisk aktivitet og forebyggende folkehelsearbeid gjennom de frivillige organisasjonene flyttet fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett over til kap. 1420 Miljøverndirektoratet, post 78 Friluftsformål og til kap. 719, post 60 Kommunetilskudd. I regjeringens budsjettforslag for 2016 omdisponeres begge disse postene til andre formål. Disse medlemmer mener de frivillige organisasjonene bidrar positivt til økt fysisk aktivitet og helsefremmende arbeid. Disse medlemmer er sterkt kritisk til regjeringens bortprioritering av disse små midlene som gir stor aktivitet i tråd med helsemyndighetenes målsettinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det er satt av midler til å ruste opp idrettsanlegg, utvikle gode friluftsområder og kartlegge naturen. Disse medlemmer vil legge til rette for friluftsliv i og ved byer og tettsteder ved å gjøre grøntstrukturen i disse områdene allment tilgjengelige. Støtte til oppkjøp av by- og tettstedsnære områder gir mye aktivitet. Arbeiderpartiet vil øke bevilgningene til statlig tilrettelegging, oppkjøp og båndlegging av friluftsområder med 25 mill. kroner utover regjeringens forslag til budsjett for 2016. Disse medlemmer vil fremheve at friluftsliv gir gode opplevelser og bedre folkehelse. Friluftsområdene må tilrettelegges og forvaltes slik at de er lett tilgjengelige for alle. Flere områder bør innby til aktiviteter for barn og unge og slik fungere som sosiale møteplasser. Friluftsliv er også en viktig arena for integrering, og flere friluftsorganisasjoner retter nå sine aktivitetstilbud inn mot innvandrergrupper. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 55 mill. kroner til friluftsformål, utover regjeringens forslag. Støtten skal blant annet gå til frivillige organisasjoner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Norges Idrettsforbund i høringene til statsbudsjettet ba om at en tilskuddsordning på statsbudsjettet for å fremme fysisk aktivitet i samarbeid med frivillige organisasjoner blir gjeninnført, og at Friluftsrådenes Landsforbund ba om at det ble opprettet en tilskuddspott på 10 mill. kroner, der friluftsråd og frivillige organisasjoner kan søke midler til friluftsliv for grupper med særskilte behov. Norsk Friluftsliv ba også om tilbakeføring av aktivitetsmidler til frivillige organisasjoner.

Dette medlem viser til at Senterpartiet prioriterer 25 mill. kroner i økte midler til frivillige organisasjoners arbeid for økt fysisk aktivitet og friluftsliv i 2016, 15 mill. kroner til en generell finansieringsordning til tiltak for å fremme fysisk aktivitet i samarbeid med frivillige organisasjoner som også understøtter tiltak som «Sykle til jobben», «Aktiv Bedrift», «Golf Grønn Glede» (et psykisk helse-tiltak), svømmeopplæring for innvandrere, tiltak rettet mot eldre osv. og 10 mill. kroner i en tilskuddspott der friluftsråd og frivillige organisasjoner kan søke midler til friluftsliv for grupper med særskilte behov.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår 155 mill. kroner til å etablere ny tilskuddsordning for organisasjonseide kulturbygg, øke mva.- kompensasjonsordningene for frivillige organisasjoner og idrettsanlegg, og til ombygging- og rehabilitering av organisasjonseide kulturhus. Dette medlem vil fremheve også kulturhusenes folkehelsefremmende betydning, blant annet er det mange som benytter slike lokaler til fysisk aktivitet for barn, unge og eldre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener friluftsliv er en viktig kilde til god helse og livskvalitet for befolkningen og er prioritert i budsjettet for 2016. Flertallet viser til at ordningen statlig sikring av friluftsområder og flere av tilskuddsordningene styrkes vesentlig. Midlene til sikring av friluftsområder styrkes med 10 mill. kroner, mens tilskuddsmidlene til tilrettelegging av sikrede friluftsområder øker fra 25 mill. kroner til 30 mill. kroner. I tillegg økes tilskuddsmidlene til friluftsaktivitet, skjærgårdstjenesten og driftsstøtten til interkommunale friluftsråd og Forum for natur og friluftsliv. Flertallet viser til at regjeringen styrker videre prosjektet kartlegging og verdsetting av friluftsområder, og at regjeringen i 2016 vil fremme en ny stortingsmelding om friluftsliv.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er helt nødvendig å styrke friluftslivet og sikre nærhet til parker, grøntområder, nærskoger osv. for å motivere til økt bruk av naturen. Økt vern av mer verneverdig skog og sikring av friluftsområder er svært viktig for å sikre gode frilufts- og rekreasjonsområder og derigjennom styrke folkehelsen. I den forbindelse vises det til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der det gis økte bevilgninger til friluftsliv, skogvern mv. over kap. 1420 post 78 og kap. 1420 post 35. Disse medlemmer mener det er viktig at terskelen for friluftsliv blir så lav som mulig, f.eks. gjennom økt opparbeidelse av enkle turstier, god skilting, utvikling av digitale tjenester mv., og at det derfor er viktig med gode rammevilkår for friluftslivet. Disse medlemmer ser frem til at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om friluftsliv, og har store forventninger til at meldingen vil inneholde en rekke konkrete tiltak som fremmer friluftslivet og folkehelsen.

Komiteen mener SLT-modellen (Samordningsmodell for Lokale forebyggende Tiltak mot rus- og kriminalitet) og ruskoordinator har vist seg å være riktige verktøy i det rusforebyggende arbeidet som det bør satses videre på.

Komiteen merker seg at det foreslås å videreføre tilskuddsordningen til folkehelsetiltak i Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør, og til sekretariat for nettverket Sunne kommuner og en tverrfaglig innsats på rusmiddelfeltet, der målet er å gi kommunene en struktur for tverrfaglig samhandling.

Det foreslås å videreføre driftsstøtte til Rustelefonen som drives av Oslo kommune, og til Klara Klok som drives av Nordland fylkeskommune.

4.7.3 Post 70 Rusmiddeltiltak mv.

Komiteen merker seg at formålet med tilskuddsordningene til frivillige organisasjoner på rusfeltet er å støtte opp under frivillig innsats, for å redusere forbruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler. Komiteen merker seg også at tilskuddsordningene er lagt om, at spilleavhengighet er tatt inn i regelverket som del av det rusmiddelforebyggende feltet og at rusmiddelforebygging i arbeidslivet foreslås innlemmet i tilskuddsordningen for frivillig, rusmiddelforebyggende innsats. Skjønnsmidler til Actis og Av og til foreslås videreført som øremerkede midler, og komiteen vil understreke at disse organisasjonene utfører godt rusmiddelforebyggende arbeid for samfunnet, og at det er viktig at de sikres ressurser som gir forutsigbarhet og langsiktighet.

Komiteen mener det er riktig å prioritere arbeidet mot doping og at innsatsen må følges nøye, slik at den stadig kan forbedres for å nå målet om en dopingfri treningskultur i Norge. Komiteen er bekymret over at Antidoping Norge melder at treningsdop er et økende problem, og at mange treningssentre fortsatt ikke er fullverdige deltakere i antidopingarbeidet. Samtidig er det positivt at antall samtaler og tester øker.

Komiteen vil understreke at kommunene er svært viktige aktører i det rusmiddelforebyggende arbeidet, og at kompetansesentrene er en viktig ressurs for deres arbeid. Akan kompetansesenter er en viktig bidragsyter til rusforebygging i arbeidslivet. Komiteen viser til at en studie i 2013 viste at omtrent 30 prosent av korttidsfraværet og 15 prosent av langtidsfraværet skyldes alkoholbruk, og at en liten årlig økning i totalt forbruk er forbundet med 13 prosent økning i sykefravær blant menn. Komiteen mener at vellykket rusmiddelforebygging i arbeidslivet vil gi stor samfunnsgevinst både økonomisk og i et folkehelseperspektiv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det som følge av budsjettforliket var enighet om å foreslå å bevilge 15 mill. kroner utover Prop. 1 S (2015–2016) til rusmiddelforebygging i regi av frivillige organisasjoner. Flertallet foreslår at dette reduseres med 3 mill. kroner, for å kunne øke bevilgningen tilsvarende over kap. 765 post 72. Videre foreslås 5 mill. kroner overført til kap. 714 post 79 som delfinansiering av Tromsøundersøkelsen. Flertallet foreslår dermed at kap. 714 post 70 økes med 7 mill. kroner.

Flertallet anerkjenner Akan kompetansesenter sitt viktige arbeid med å forebygge og motvirke alkoholskader og rusavhengighet blant ansatte i arbeidslivet. Offentlig sektor bør være foregangsmodell for en bevisst alkoholpolitikk i arbeidslivet. Flertallet anerkjenner Juvente og MOT sitt viktige forebyggende arbeid blant barn og unge. Flertallet er opptatt av å utvikle nye og spennende lavterskeltilbud i kommunene. Kafé med mening er et lavterskeltilbud for mennesker med psykisk helse og rusutfordringer i Ski kommune. Denne piloten foreslås bevilget med 300 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har funnet rom for en økning på 7 mill. kroner på kapittel 714 post 70 til frivillig rusmiddelforebyggende innsats, og 5 mill. kroner til kapittel 714 post 79 som delfinansiering av Tromsøundersøkelsen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der arbeidet mot skadelig bruk av rusmidler i arbeidslivet og overfor unge intensiveres, blant annet ved å foreslå 5 mill. kroner til Akan (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) utover regjeringens forslag, og 1 mill. kroner utover regjeringens forslag til ungdomsorganisasjonen Juvente. Denne satsingen må ses i sammenheng med Senterpartiets øvrige satsinger på en sterk kommuneøkonomi, folkehelsefremmende tiltak gjennom frivilligheten for øvrig og avgiftspolitikken, samt partiets forslag om en femårig opptrappingsplan for psykisk helse i kommunene, som også vil ha positive effekter i det rusmiddelforebyggende arbeidet.

Komiteen vil ha økt satsing på varierte tilbud innen rus og psykisk helse. Komiteen mener grønn omsorg er et godt og effektivt aktivitetstilbud, og er kjent med «Inn på tunet» og andre som har tilbud i nærhet til natur og dyr. Komiteen ser de positive helseeffektene dette har på en rekke pasientgrupper, særlig de som sliter med rus og psykiske utfordringer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre ønsker å støtte opp om økt bruk av denne typen behandlingstiltak.

Komiteens medlem fra Venstre viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås en ekstrabevilgning på 5 mill. kroner til grønn omsorg.

4.7.4 Post 74 Skolefrukt mv.

Komiteen merker seg at regjeringen oppgir at det gjennom abonnementsordningen Skolefrukt arbeides for å stimulere til økt inntak av frukt og grønnsaker hos elever i hele grunnskolen (1.–10. trinn). Komiteen konstaterer også at oppslutningen om abonnementsordningen er synkende og at regjeringen tar sikte på å gjøre endringer. Komiteen understreker viktigheten av at endringer fører til at flere barn og unge har frukt og grønt som del av sitt daglige kosthold i skolen.

Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at stadig færre elever har frukt og grønt som del av kostholdet på skolen etter at regjeringen Solberg fjernet ordningen med gratis frukt og grønt og innførte en betalingsordning. Disse medlemmer mener regjeringen med dette har valgt å ta bort et viktig lavterskeltiltak som når alle på tvers av sosiale skillelinjer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016, der Arbeiderpartiet foreslår at det settes av 100 mill. kroner til gjeninnføring av frukt og grønt i ungdomsskolen fra oppstart av skoleåret 2016/17.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at mange skoler ikke er påmeldt abonnementsordningen for skolefrukt. Dermed får ikke elever på skolen anledning til å benytte seg av ordningen. Ifølge svar fra helse- og omsorgsministeren på skriftlig spørsmål 27. mars 2015 (Dokument nr. 15:820 (2014–2015)) fordelte oppslutningen om abonnementsordningen seg slik:

«11 % av alle elever i grunnskolen; rene barneskoler (1.-7. trinn) 14 %, rene ungdomsskoler (8.-10. trinn) 4 %, og kombinerte skoler (1.-10. trinn) 9 %. Videre het det: Det er 37 % av alle skolene som nå deltar i ordningen; av rene barneskoler (1.-7. trinn) deltar 48 %, av rene ungdomsskoler (8.-10. trinn) deltar 15 %, og andelen kombinerte skoler (1.-10. trinn) 27 %.»

Disse medlemmer mener at det minste som burde gjøres så lenge det er en nasjonal subsidiert abonnementsordning for skolefrukt, er å sørge for at dette må bli et tilbud på alle skoler og for alle elever. Alle skoler må bli pålagt å melde seg på abonnementsordning for frukt og grønt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å gjeninnføre en gratisordning for frukt og grønt i skolen, da en slik ordning, uansett innretning på en abonnementsordning, vil nå langt flere barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens beslutning om å frata elevene frukt i skolen var en svært dårlig idé. Når abonnementsordningen nå er fallende, understreker det poenget. Disse medlemmer mener det er trist at det synes å ha gått prestisje i saken, og at kutt synes viktigere enn god helse og elever som har mer energi til å følge opplæringen. Disse medlemmer vil oppfordre alle partier til å legge bort gammelt tankegods, slik at Stortinget samlet kan gjeninnføre skolefrukt til landets elever. Disse medlemmer viser for øvrig til disse partienes alternative budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er godt kjent med den positive betydningen både et sunt kosthold – som også innebærer inntak av frukt og grønnsaker – og fysisk aktivitet har for barn og unge, og ser det som positivt at flere skoler og kommuner har satt i gang ulike måltidsordninger med ulike former for finansiering. Flertallet viser til at regjeringen har som mål å støtte opp under barnehagenes og skolenes plikt til å tilrettelegge for gode mat- og måltidsvaner og for arbeidet med å bedre kompetansen om kosthold og helse, men vil også fremheve foreldrenes ansvar for at deres barn har et sunt og variert kosthold.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser videre til at regjeringsplattformen tydeliggjør at kommunene står fritt til å velge om de vil ha en gratis skolefruktordning eller ikke, og noen kommuner tilbyr fortsatt gratis frukt og grønt til sine elever. I Folkehelsemeldingen varsler regjeringen at ordningen med skolefrukt skal gjennomgås for å se på alternative måter å øke inntaket av frukt og grønt i hele grunnskolen på, og hvordan midlene kan brukes sammen med andre ressurser på matområdet for å understøtte lokale initiativ for gode måltider i skolen. Disse medlemmer viser til at dette arbeidet er i gang, som en del av et utredningsarbeid om måltider i skolen. Anbefaling vil forelegges regjeringen i februar 2016 med sikte på ny ordning fra skolestart 2016 eller på nyåret 2017. Disse medlemmer viser videre til at Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal samle på gode eksempler som skoler og kommuner allerede har etablert, for å legge til rette for gode skolemåltidsløsninger. Det vil særskilt bli sett på tiltak for å øke frukt og grønt i skoletiden som en del av arbeidet med mat i skolen, og også sett på om det er mulig å samordne for eksempel frukt- og melkeordninger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en offentlig finansiert ordning med frukt og grønt i skolen fører til at elevene får i seg mer frukt og grønt. Dette medlem noterer at regjeringen finner spørsmålet så komplisert at det må utredes, men vil oppfordre til å støtte forslag fra Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett om å innføre ordning med frukt og grønt og med et enkelt brødmåltid i stedet for å bruke tid på utredninger.

4.7.5 Post 79 Andre tilskudd

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker tilskudd til generelt folkehelsearbeid. Komiteen viser til at det foreslås bevilget midler til Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag som oppgis å delfinansiere HUNT 4. Helseundersøkelsen er Norges største samling av populasjonsbaserte helsedata og biologisk materiale, og komiteen deler oppfatningen av at dette utgjør et betydningsfullt grunnlag for forskning.

Komiteen viser til at regjeringen ønsker å forebygge ensomhet gjennom sosialt fellesskap, møteplasser og deltakelse. Komiteen viser til at enslige eldre er særlig utsatt for ensomhet, og mener frivillige som besøks- og aktivitetsvenner i omsorgstjenesten, er et godt forebyggende tiltak mot ensomhet sammen med aktivitet blant seniorer og eldre og frivillige organisasjoners arbeid med å aktivisere eldre fysisk og sosialt. Komiteen viser til at eldre som gruppe i Norge er sammensatt, og at det er viktig at ressursene målrettes. Komiteen merker seg også at ny teknologi for mobilisering og opplæring av pårørende skal tas i bruk.

Komiteen viser til at det foreslås at Frivillighet Norge skal koordinere en kampanje for fellesskap og sosial støtte i regi av frivillige organisasjoner, og at formålet er å mobilisere frivillige og rekruttere andre som ønsker å bidra med frivillig innsats, kompetanse og medmenneskelighet og å motarbeide ensomhet. Komiteen imøteser dette arbeidet og vil understreke at frivillighet i lokalsamfunnene blir viktigere når eldres andel av befolkningen øker, og befolkningen blir mer sammensatt, blant annet som følge av at flere søker asyl og opphold i Norge fra krigsområder. Lokale fellesskap og møtesteder bidrar til å skape relasjoner mellom folk og er viktige forutsetninger for å bygge gode nærmiljø. Komiteen viser til at frivillige organisasjoners ordinære virksomhet, utover kampanjer, kontinuerlig understøtter dette viktige arbeidet for lokalsamfunnene, og at gode rammevilkår for frivilligheten derfor alltid er viktig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at partiet i sitt alternative budsjett dobler satsingen på frivillige organisasjoner som legger til rette for besøks- og aktivitetsvenner. Dette medlem vil også understreke at aktivitet i hverdagen i eldreomsorgen, både i og utenfor institusjon, er avgjørende for å forebygge ensomhet, og viser i den forbindelse til Senterpartiets satsinger på dagaktivetsplasser for personer med demens, hverdagsrehabilitering og en tilskuddordning for en times aktivitet hver dag på sykehjem, nærmere omtalt under primærhelsetjenesten.

Komiteen deler målsettingen om å løfte psykisk helse fram som en naturlig del av folkehelsearbeidet. Det er viktig å øke kompetansen i skolen om psykisk helse, og bidra til å styrke skolens systematiske arbeid for å skape læringsmiljø som fremmer elevers psykiske helse. Komiteen vil understreke at målet må være å skape en skolehverdag som gir færrest mulig behov for psykologkompetanse.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er behov for økt psykologkompetanse i skolen, og at Senterpartiets forslag om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler vil innebære økte muligheter i kommunene for å ansette flere skolepsykologer. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det settes av 400 mill. kroner til opptrappingsplanen.

Komiteen merker seg at det under posten også foreslås tilskudd til Norges Astma- og Allergiforbund bl.a. for å sikre tjenesten pollenvarsling, og tilskudd til Ammehjelpen for å fremme amming. Fiskesprell; et prosjekt mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for å øke kunnskapen om sammenhengen mellom fisk og helse, øke praktiske ferdigheter i matlaging blant barn og øke fiskekonsumet hos barn, foreslås videreført. Komiteen viser til at amming har dokumentert helsegevinst både for mor og barn, og at tiltak for å understøtte amming er gode målrettede folkehelsetiltak.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i 2014 kom tall som viste at ammeandelen går ned for første gang på mange tiår. Ifølge tall fra Helsedirektoratet er andel fullammende ved fire måneders alder 44 prosent, og ved fem og en halv måneders alder er tallet 17 prosent. Disse medlemmer mener dette må ses i sammenheng med at liggetiden på barselavdelingene har gått ned, og at barselavdelingene særlig i de store byene har kapasitetsproblemer. Det er stort press på avdelingene og mange steder få jordmødre på jobb i forhold til antallet som føder. Jordmordekningen i kommunene er også for lav til å kunne gi tilstrekkelig oppfølging av alle i forhold til amming. Disse medlemmer vil understreke at frivillige organisasjoner som Ammehjelpen er viktigere enn noen gang i sitt folkehelsefremmende arbeid for høy ammeandel.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser for øvrig til representantforslag om å styrke jordmortjenesten i norske kommuner, Dokument 8:112 S (2014–2015), Innst. 39 S (2015–2016), der Senterpartiet fremmet en rekke tiltak for å øke jordmorrekrutteringen til norske kommuner, og til representantforslag om å sikre kvaliteten i fødselsomsorga og rammefinansiere fødeavdelinger og kvinneklinikker; Dokument 8:2 S (2015–2016).

Komiteen vil framholde at Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen står sentralt i folkehelsearbeidet i Norge. De to store befolkningsundersøkelsene gir oss svært viktig kunnskap om folkesykdommer, livsstilssykdommer, helsetilstand og forebygging. Forskningsprogrammene er enestående ved at de gir mulighet til å følge utvikling i helse og sykdom i den samme befolkningen over flere år. Begge driver store undersøkelser, og de har også et utstrakt samarbeid. Komiteen viser til at den syvende Tromsøundersøkelsen startet i 2015, og at den fjerde HUNT-undersøkelsen har oppstart i 2017. De to folkehelseprogrammene fikk i 2014 Landsforeningen for hjerte- og lungesykes ærespris for sitt arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, peker på at kun HUNT har tilskudd over statsbudsjettet, og mener begge undersøkelsene må få støtte for sitt viktige og unike folkehelsearbeid, når søknader foreligger ved oppstart eller i forbindelse med gjennomføring av nye undersøkelser.

Flertallet peker på at Tromsøundersøkelsen søker om et tilskudd på 6 mill. kroner for 2016 for å kunne gjennomføre den datainnsamlingen som undersøkelsen bygger på, ut fra de ambisjonene som undersøkelsen legger opp til. I tillegg søkes det om et årlig driftstilskudd på 5 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 714 post 79 økes med 5 mill. kroner.

Dette flertallet viser til budsjettforliket mellom de fire partiene hvor det er enighet om å foreslå å øremerke 7 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen og viser til at det er foreslått tilført 5 mill. kroner som delfinansiering fra kap 714 post 70.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at disse partier i sine alternative budsjett foreslo å bevilge 7 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter en øremerking og omprioritering av 7 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås 1 mrd. kroner mer til sykehusene og det øremerkes innenfor denne satsingen 7 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen.

Komiteens medlem fra Venstre mener staten har et ansvar for å sluttføre finansieringen av Tromsøundersøkelsen versjon 7, og viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å bevilge 6 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Budsjettforliket for 2016 sikrer gjeninnføring av tilskuddet til Norges sopp- og nyttevekstforbund, og det foreslås bevilget 2,5 mill. kroner til organisasjonen over kap. 1420 post 77.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at behovet for mer forskning med økt fokus på folkehelse er viktig, og viser som eksempel til HUNT i Trøndelag og til Tromsøundersøkelsen, som samarbeider godt sammen, og som begge bidrar til å øke kunnskapen i det videre arbeidet med å bedre folkehelsen i Norge.

Dette flertallet viser som eksempel til Tromsøundersøkelsen og HUNT, som blant annet jobber med forskning på rus og psykisk helse mv. Begge gir oss kunnskap om hvordan folkehelsen er, og ved at flere undersøkelser gjentas med års mellomrom, gir de oss også informasjon om hvordan folkehelsen utvikler seg over tid. Dette flertallet viser til at regjeringen vil, som en oppfølging av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning og Helse-Omsorg21, vurdere mulige ordninger for å finansiere større datainnsamlinger. Dette flertallet viser til at tidslinjene vi har fra helseundersøkelsene, er det beste verktøyet vi har for å spå om hvordan ulike sider ved folkehelsen vil utvikle seg. Undersøkelsene er dermed et grunnleggende hjelpemiddel for å lage langtidsplaner for hva vi bør gjøre for å møte folkehelseutfordringene også i fremtiden.

Dette flertallet vil følge nøye det videre forskningsarbeidet som leveres fra både HUNT og Tromsøundersøkelsen. Dette flertallet viser til at det opprettes studieplasser innen ernæring ved Universitet i Tromsø.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å sette av to mill. kroner til arbeidet med trygg soppkontroll.

Dette medlem viser til at Tromsøundersøkelsen, på samme måte som HUNT, driver viktig datainnsamling og kunnskapsbygging. Dette medlem foreslår en bevilgning på 7 mill. kroner til undersøkelsene.

Komiteen viser blant annet til høringsuttalelse fra Hørselshemmedes Landsforbund og vil framholde viktigheten av at det i forbindelse med HUNT4 gjennomføres en hørselsundersøkelse. Komiteen vil vise til at forrige befolkningsundersøkelse på hørsel ble gjort i forbindelse med HUNT2 (1995–97). Gjennomføres en ny undersøkelse i HUNT4, vil Norge ha unike data på hørselsfeltet og vil kunne bli ledende innen hørselsforskning. Forsvarets rapport om helsetilstanden til norske soldater viser en syvdobling av antallet hørselsskader blant de som møtte til sesjon fra 2008 til 2012. Komiteen vil påpeke at økningen i hørselsutfordringer i befolkningen ikke bare skyldes høyere levealder. Ved innlemming av hørsel i HUNT4 vil en også kunne si noe om hvorvidt hørselen hos unge er blitt dårligere og hva det i så fall skyldes. Komiteen mener hørselshemning og tinnitus bør være en del av HUNT4.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at data om hørsel og tinnitus innlemmes i HUNT 4.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås 5 mill. kroner til opprettelse av en tilskuddsordning til utvikling av ny teknologi i folkehelsearbeidet for å motivere til lavterskel friluftsliv, slik man bl.a. har gjort i Stolpejakten. Eksempelvis kan ideelle aktører søke om tilskudd til utvikling av apper, digitale kart, spillteknologi og film med mer, i samarbeid med FoU-aktører og høgskoler med profesjonsutdanning.

Dette medlem vil også understreke at det er stor samfunnsøkonomisk nytte i små bevilgninger til frivillige organisasjoner som driver opplysningsarbeid. Dette medlem viser til Norges sopp- og nyttevekstforening, som driver viktig opplæring og opplysningsarbeid, og på den måten forebygger alvorlige og dyre forgiftninger. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner til dette i 2016.