Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Budsjettforliket foreslår en bevilgning på 3 mill. kroner for å blant annet etablere en nasjonal krisestøtteenhet for vannverk. Flertallet mener rent vann i springen og rent vann i naturen er et gode vi aldri kan ta for gitt, og er glad for at arbeidet med vann har fått en kraftig styrking gjennom budsjettforliket også på andre områder, som arbeidet med implementeringen av vanndirektivet, kalking, villaks og styrket beredskap mv. Det foreslås at bevilgningen over kap. 714 post 21 økes med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har funnet rom for å foreslå en bevilgning på 3 mill. kroner til etablering av en nasjonal krisestøtteenhet for vannverk.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 10 mill. kroner til etablering av nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi for å oppnå bedre vannkvalitet.

Komiteens medlem fra Venstre viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å bevilge 3 mill. kroner for å etablere en krisestøtteenhet og vakttelefon for drikkevann, som legges under Folkehelseinstituttet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforslaget for 2014 fra den rød-grønne regjeringen var foreslått 15 mill. kroner til en statlig satsing på drikkevannet, men at satsingen ikke ble fulgt opp i regjeringen Solbergs budsjettforslag eller i forliket med Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse medlemmer vil understreke drikkevannets avgjørende betydning for god folkehelse, og at det fortsatt er behov for en kraftigere innsats for å sikre landets om lag 1 600 vannverk.

Komiteen merker seg at regjeringen vil fortsette samarbeidet med matvarebransjen om å redusere inntak av salt, mettet fett og sukker og arbeidet med nøkkelhullsmerket. Komiteen viser til at en av hovedkonklusjonene i Folkehelserapporten 2014 (FHI) er at norsk kosthold fortsatt inneholder for mye mettet fett, sukker og salt og for lite grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og fisk, og at det er en sammenheng mellom utdanningslengde og kosthold. Komiteen mener det er viktig at matvarebransjen bidrar i arbeidet med å endre kostholdsvaner. Komiteen mener det er viktig at ordningene skal nå alle grupper og føre til målbare kostholdsendringer, og at det foretas evalueringer som muliggjør forbedringer i ordningene dersom de ikke fungerer etter hensikten.

Komiteen viser til at nøkkelhullsordningen er vellykket på flere punkter: Nesten alle kjenner til ordningen (ca. 96 prosent), antall solgte enheter med nøkkelhull øker, og ordningen treffer uavhengig av sosial tilhørighet. Komiteen viser til at utfordringene med å utvide spekteret av nøkkelhullsprodukter i dagligvarehandlene vil bli diskutert i helse- og omsorgsministerens næringslivsgruppe på matområdet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at nøkkelhullsmerkingen uthules ved at leverandører av prishensyn tar sunne matvarer ut av ordningen, noe Diabetesforbundet også tok opp i høringen til statsbudsjettet. Disse medlemmer viser også til at både Forbrukerrådet og Legeforeningen er kritiske til deler av nøkkelhullsmerkingen, blant annet fordi de mener den er for lite treffsikker og fleksibel. Disse medlemmer viser til at et komitéflertall i Innst. 11 S (2014–2015) mente at nedgangen i bruk av ordningen er en svært uheldig utvikling for forbrukerne og deres mulighet til å ta informerte helsevalg og forutsatte at regjeringen tok dette opp med matvarebransjen. Disse medlemmer viser videre til merknad i Innst. 11 S (2014–2015):

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil videre peke på at når det avdekkes at de frivillige samarbeidsordningene med matvarebransjen, blant annet om merking og markedsføring, ikke gir ønskede resultater, så må det gripes inn med sterkere virkemidler som pålegg og lovreguleringer. Nøkkelhullet må bli en obligatorisk ordning og gi forbrukerne presis og etterrettelig informasjon.»

Komiteen vil understreke at det har stor betydning hva man spiser, både for psykisk og fysisk helse, og at det finnes mye kunnskap og forskning om helse som kan underbygg flere tiltak for et sunnere kosthold. Komiteen mener derfor at det er behov for å samordne og systematisere de ulike departementene i en felles tverrdepartemental handlingsplan for å fremme sunt kosthold i hele befolkningen, herunder gode tiltak innrettet mot barn og unge, slik at det kan innarbeides gode og sunne kostholdsvaner tidlig i livsløpet. Komiteen viser i den anledning til innstilling 380 S (2015–2016) om folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, der en samlet komité fremmet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en helhetlig handlingsplan med konkrete tiltak for å fremme sunt kosthold i helebefolkningen.»

Komiteen imøteser Helsedirektoratets arbeid med nye retningslinjer for skolemåltidet, og mener at å stimulere til at elever møter et sunt kosthold i skolehverdagen er et godt folkehelsetiltak som når alle.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener arbeidet med kosthold i skolen går for sakte, og at dette svekker skolenes mulighet til å drive forebyggende folkehelsearbeid. Midlene som prioriteres til frukt og grønt og et skolemåltid, er så knappe at de bare i beskjeden grad vil bidra til å gi barn og unge et godt kosthold og gode kostholdsvaner. Disse medlemmer viser videre til at forsøksordningen med økt tid til fysisk aktivitet ved 30 ungdomsskoler er positivt, men at også denne satsingen er svært beskjeden, særlig sett i lys av at det over år har vært enighet både blant de politiske partiene, i forskningsmiljøene og i organisasjonslivet om at én times fysisk aktivitet i skolen er et effektivt folkehelsefremmende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de vil gjeninnføre ordningen med gratis frukt og grønt i skolen, utvikle skolemåltidet og har foreslått innføring av én times fysisk aktivitet hver dag i grunnskolen innenfor dagens rammetimetall.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til satsingen på folkehelse i Senterpartiets alternative statsbudsjett.

Komiteen merker seg at det tas sikte på å gjennomføre forsøket med ekstra tid til kroppsøving og fysisk aktivitet i om lag 30 ungdomsskoler fra skoleåret 2016/2017.

Komiteen vil understreke viktigheten av at de nasjonale målene på drikkevanns- og sanitærområdet blir oppfylt. Rent og trygt drikkevann er et svært viktig næringsmiddel og sammen med trygge sanitære forhold en forutsetning for god folkehelse.

Komiteen merker seg at tilsyn med og forvaltning av tobakksskadeloven og alkoholloven med forskrifter, og informasjonstiltak overfor kommuner, virksomheter og befolkningen, skal prioriteres i 2016 pga. flere store lovrevisjoner. Komiteen viser til at blant de globale målene som er relevante for folkehelsepolitikken, oppgis i proposisjonen blant annet:

«Minst 10 prosent reduksjon av skadelig bruk av alkohol og 30 prosent reduksjon i forekomst av tobakksforbruk.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen viser til at det er foretatt store lovrevisjoner på alkohol- og tobakksområdet. Disse medlemmer mener at de lovrevisjonene regjeringen Solberg har foretatt, i sum har ført til mer tilgjengelig alkohol til en lavere pris, og at sammenhengen mellom tilgjengelighet, pris og forbruk er dokumentert. På tobakksområdet har regjeringen valgt moderate avgifter. Disse medlemmer viser til Kreftforeningens påpekning av at 1 av 3 krefttilfeller kan forebygges gjennom endrede levevaner, og at viktige tiltak vil være å redusere tobakks- og alkoholforbruket i befolkningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har en helhetlig politikk for god folkehelse. Som del av folkehelsesatsingen foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 å reversere taxfree-endringene som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett våren 2015, samtidig som Senterpartiet foreslår å redusere taxfree-kvoten for alkohol med én flaske, halvere de tollfrie kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten), og øke avgiftene på brennevin med 5 prosent; tobakk og øvrig alkohol med 3 prosent. Dette medlem viser til at en reversering av kvoteendringen fra 1. juli 2014 vil gi en provenygevinst på om lag 70 mill. kroner påløpt i 2016, og at reduksjon av taxfree-kvoten for vin med 0,75 liter utover dette gir ytterligere provenygevinst på rundt 120 mill. kroner påløpt i 2016. Senterpartiet vil bruke disse innsparingene til satsing på gratis frukt og grønt i skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre slår fast at hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast, og at regjeringen har som ambisjon å redusere alkoholforbruket i Norge og de skadene dette medfører. Flertallet viser til at regjeringen vil videreføre den etablerte alkoholpolitikken og forsterke innsatsen, ikke minst mot tredjepartsskader. Flertallet vil påpeke at selv om hovedlinjene ligger fast, må det vurderes om en innenfor hovedlinjene må foreta justeringer der det er unødvendige reguleringer eller behov for forenklinger. Dette er også viktig for å sikre fortsatt tillit til Vinmonopolet og til at vi fortsatt kan ha en restriktiv alkoholpolitikk.

Flertallet mener det er nødvendig at kommunene møter utfordringene knyttet til alkoholbruk på en helhetlig måte, og viser til at målet nå er at kommunene i større grad enn i dag skal kunne ta ut potensialet i alkohollovgivningen som en del av arbeidet med å fremme folkehelsen og begrense rusmiddelrelaterte skader. Flertallet er glad for at regjeringen slutter opp om Verdens helseorganisasjons globale mål om 10 prosent reduksjon av skadelig bruk av alkohol innen 2025.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har forpliktet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere alkoholskader med 10 prosent innen 2020. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 30 mill. kroner til forebygging av skadelig alkoholbruk, med særlig fokus på alkoholbruk på arbeidsplassen og blant barn og unge. Dette medlem foreslo videre å styrke Arbeidslivets kompetansesenter for rus og avhengighetsproblematikk (AKAN), Actis, Av-og-til, Juvente og MOT. Dette medlem påpeker at offentlig sektor bør være en foregangsmodell når det gjelder en bevisst alkoholpolitikk på arbeidsplassen, og at det bør utvikles normative retningslinjer for dette. Dette medlem foreslo videre i sitt alternative budsjett å benytte 3 mill. kroner av øvrige bevilgning til å utvikle en nasjonal alkoholstrategi, og at organisasjonene nevnt over, og parter i arbeidslivet, må involveres i arbeidet. Dette medlem mener i likhet med høringsinstansen Actis at det er behov for en offensiv strategi med konkrete tiltak for å hindre drikkepress i arbeidslivet og generelt å jobbe for å redusere alkoholskader og misbruk i befolkningen, i tråd med øvrige politiske målsettinger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der vekslingsordningen med alkohol for tobakk på taxfree reverseres. Dette medlem viser til at det finnes vesentlig mer fornuftige formål å bruke disse pengene på.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Actis sitt høringsinnspill om behovet for en egen tverrsektoriell alkoholstrategi i Norge. Disse medlemmer mener et slikt strategisk planverktøy kan bli viktig for å oppnå de alkoholpolitiske målsettingene. Regjeringen viser i proposisjonen til at det har foregått flere store lovrevisjoner, og disse medlemmer har i den forbindelse merket seg at høringsinstanser har etterlyst en mangel på helhetlig tilnærming i alkoholpolitikken. Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass en overordnet og gjennomtenkt praksis.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at innsatsen for å forebygge rusproblemer har fått et tydelig folkehelseperspektiv, og at Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016–2020 legger til grunn at det befolkningsrettede rusmiddelforebyggende arbeidet forsterkes og videreføres innenfor rammene av Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! og Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – mestring og muligheter.

Komiteen forutsetter at tilsyn og forvaltning skal understøtte målsettingene på alkohol- og tobakksområdet som Norge har sluttet seg til. Komiteen merker seg at Akan kompetansesenter skal evalueres og at røykesluttelefonen videreføres, samt at det skal utarbeides en kommunikasjonsstrategi for informasjon og kampanjer på levevaneområdene.

Komiteen viser til at det øremerkes midler til en kampanje for fellesskap og sosial støtte i regi av frivillige organisasjoner, koordinert gjennom Frivillighet Norge. Frivilligheten er en svært viktig aktør i folkehelsearbeidet, og komiteen imøteser dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett dobler regjeringens satsing til frivillige som vil tilrettelegge for aktivitets- og besøksvenner i eldreomsorgen.

Komiteen merker seg at det foreslås å videreføre bevilgningen til forskningsprogrammet på sivilsamfunn og frivillig sektor for å styrke programmets folkehelserelaterte problemstillinger. Videre foreslås videreføring av det øremerkede tilskuddet til Atferdssenteret for utvikling av tverrfaglig kunnskap og kompetanse i arbeidet med barn og unge, det øremerkede tilskudd til Høgskolen i Oslo og Akershus for å sikre finansieringen av Ungdata og driftsstøtten til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmåls forebyggende arbeid.