Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er kjent med at mange pasienter venter altfor lenge på behandling, mens det er ledig kapasitet både på offentlige og private behandlingssteder. Flertallet er derfor tilfreds med ordningen fritt behandlingsvalg som trådte i kraft fra 1. november 2015. Ordningen innebærer at private og ideelle aktører som tilfredsstiller kravene nå kan levere nærmere definerte helsetjenester til en fastsatt pris for å bidra til å redusere ventelistene. Flertallet er også fornøyd med at pasienter som trenger helsehjelp innen rus eller psykisk helsevern er de som først blir en del av fritt behandlingsvalg, og at disse pasientenes rettigheter styrkes. Flertallet viser videre til at ordningen skal forvaltes av HELFO i samarbeid med Nav, mens utgiftene til helsetjenester i fritt behandlingsvalg dekkes over bevilgningene til de regionale helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kostnadene for pasientbehandling i fritt behandlingsvalg er anslått til 400 mill. kroner i 2016, mens transaksjonskostnadene er stipulert til ca. 50 mill. kroner. Samtidig sier regjeringen at anslagene er usikre. Disse medlemmer mener det er uheldig at en ordning som regjeringen har knyttet så mye prestisje til, er beheftet med så mye usikkerhet. Det er særlig uheldig at det er de offentlige sykehusene som skal finansiere pasientbehandlingen i fritt behandlingsvalg, noe som etter disse medlemmers mening kun innebærer å flytte ressurser fra offentlig til privat sektor, uten at dette er godt nok begrunnet ut fra hensyn til mål om bedre pasientbehandling. Disse medlemmer vil også peke på at ordningen har relativt store transaksjonskostnader, slik det også kom signaler om under høringene for Prop. 56 L (2014–2015) under stortingsbehandlingen i vår.

Disse medlemmer vil ytterligere framholde at tilbakemeldingene fra potensielle tilbydere innenfor ordningen med fritt behandlingsvalg har vært nokså negative. Privatsykehuset Haugesund, Blå Kors og andre aktører, både kommersielle og ideelle, har meldt at de ikke kan levere kvalitetsbehandling til de prisene som er satt for de ulike behandlingene. Disse medlemmer er derfor bekymret for at det kan komme aktører inn i ordningen som ikke kan levere tjenester med den forventede kvalitet, noe som vil være helt uakseptabelt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at utgiftene til godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg 2016 er anslått til 400 mill. kroner. Det er knyttet usikkerhet til anslaget, som vil avhenge av hvor mange pasienter som velger å benytte den nye ordningen fritt behandlingsvalg. Reformen fritt behandlingsvalg består av tre søyler: den nye valgfrihetsordningen, mer kjøp av private gjennom anbud, og økt aktivitet i de offentlige sykehusene gjennom å fjerne aktivitetstaket. Trolig vil den største effekten av reformen komme i den offentlig styrte delen av spesialisthelsetjenesten. De budsjettmessige konsekvensene av fritt behandlingsvalg vil framgå av de årlige budsjettforslagene.

Disse medlemmer mener det er gledelig at private aktører ønsker å ta mer ansvar i norsk helsevesen. Intensjonen med fritt behandlingsvalg er blant annet å skape større valgfrihet for pasienten gjennom et mangfold av aktører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at prinsippene for prissetting i fritt behandlingsvalg bl.a. vektlegger at ordningen ikke skal medføre økte kostnader sammenlignet med økt bruk av anbud. Flertallet har registrert at enkelte private aktører har kommentert nivået på prisene som er satt. Flertallet understreker at målet vårt er et system som gir flere pasienter raskere behandling hos private med ledig kapasitet, til de prisene som er fastsatt.

Flertallet vil peke på at det er et mål at prisene i fritt behandlingsvalg ikke skal medføre at kostnadene for staten øker sammenlignet med økt bruk av anbud. Prisene skal settes slik at de bidrar til ordningens legitimitet. Målet er å få mest mulig helse ut av våre samlede ressurser. Derfor skal anbud fortsatt være hovedkanal for kjøp, og prisen for fritt behandlingsvalg skal settes nøkternt. Flertallet viser til at ordningen ble innført av hensyn til pasientene, ikke til leverandørene.

Flertallet viser til at regjeringen derfor legger opp til en følgeevaluering i regi av Forskningsrådet, samtidig som ordningen vurderes fortløpende av Helsedirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er også kjent med at for mange pasienter venter altfor lenge på behandling og at det ikke bare er i det private det er ledig behandlingskapasitet, men også i offentlige sykehus. Det ligger et stort uutnyttet potensial i å utvikle samarbeidet mellom store og små sykehus bedre. Også i den gamle ordningen med fritt sykehusvalg kunne private tilbydere med avtale bidra til reduserte helsekøer uten at dette svekket det offentlige tilbudet, slik fritt behandlingsvalg vil gjøre. Disse medlemmer mener derfor det er svært uheldig at helseforetakene, i tillegg til innføring av privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg, er pålagt av regjeringen å kjøpe flere tjenester fra private. Eksempelvis er disse medlemmer kjent med at Voss sjukehus har mistet pasientbehandlinger de hadde planlagt for og hadde kapasitet til, fordi Helse Vest i stedet har gitt anbudet til private. Disse medlemmer viser videre til at den private Ibsen-klinikken har fått vid konsesjon til å drive pasientbehandling i lokalene til nedlagte Rjukan sykehus. Disse medlemmer mener regjeringens privatisering av det offentlige sykehustilbudet svekker og sentraliserer det totale pasienttilbudet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at under hovedmålet om å skape pasientens helsetjeneste, har regjeringen fremhevet følgende tre sentrale målsettinger: om at unødvendig venting på nødvendig behandling skal reduseres; kvalitet, kapasitet og kompetanse i omsorgen skal sikres, og at rus og psykisk helse skal prioriteres. Disse medlemmer registrerer at regjeringens politikk med nye og bedre løsninger og tydelige prioriteringer så langt har bidratt til at vi nå ser klare resultater på flere områder, og at nye tall fra Helsedirektoratet viser at ventetiden ved sykehusene går ned, at pasientene får behandling raskere sammenlignet med i fjor, samtidig som de nye tallene viser at andel fristbrudd er redusert med en tredjedel på ett år. Disse medlemmer viser til at fra 2014 til 2015 har gjennomsnittlig tid i helsekø gått ned med to dager, og at spesielt ruspasienter venter nå i snitt 13 dager, eller – nesten to uker mindre – noe som betyr at regjeringens «gylne regel» om at det skal være større økning i antall behandlede innen rus og psykisk helse enn i somatikken, virker, og at vi ligger an til å reversere hele ventetidsøkningen som den forrige regjering påførte pasientene. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen har styrket sykehusenes budsjett, økt innsatsstyrt finansiering og fjernet taket som bestemte hvor mange pasienter sykehusene kan behandle i året, slik at også de kan øke sin kapasitet.

Disse medlemmer viser til at regjeringens viktige reform – fritt behandlingsvalg, som ble satt i gang 1. november, vil kunne gi raskere behandling hos godkjente private aktører for pasienter som opplever å vente for lenge gjennom det offentlige. Ordningen innførtes fra 1. november 2015 for tjenester innen psykisk helsevern, rusbehandling (TSB) og noe somatikk. Reformen skal styrke pasientens rettigheter, gi mer valgfrihet og stimulere de offentlige sykehusene til å bli enda bedre. Ved å ta i bruk et mangfold av aktører i både offentlig og privat sektor vil regjeringen med fritt behandlingsvalg legge til rette for kortere ventetider og økt valgfrihet for pasientene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom konkrete reformer, tydelig styrking av offentlige sykehus, bedre samarbeid med private og ideelle, og klare prioriteringer, bidrar til å redusere unødvendig venting for pasientene.

Disse medlemmer viser videre til at hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene. Godkjenning som privat sykehus gir rett til å drive sykehusvirksomhet på bestemte forutsetninger. Godkjenningen gir ikke rett til å få verken pasienter eller offentlig finansiering. At Rjukan sykehus er godkjent for å kunne drive virksomhet innenfor flere medisinske fagområder, betyr ikke at de skal ta behandling og pasienter fra de offentlige sykehusene og dermed svekke det offentlige helsetilbudet. Regionale helseforetak styrer omfanget av pasientbehandling ved private sykehus gjennom de avtalene de eventuelt inngår med de private.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at det brukes vesentlige ressurser på å bygge et mer oppstykket og kommersielt helsevesen enn på å bedre logistikken i det helsevesenet Norge har. Dette medlem mener det ville vært en viktig forbedring om man påla både fastleger og sykehus en ordning der de får plikt til å henvise pasientene til det behandlingsstedet som kan gi raskest og best hjelp.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning der fastlegekontorene og sykehusene får plikt til å informere om hvor og hvordan pasientene kan få best og raskest mulig behandling.»