Kap. 283 Meteorologiformål

Det foreslås en bevilgning på kr 433 801 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen er opptatt av at Norge har en god meteorologisk tjeneste av høy internasjonal kvalitet som inkluderer overvåkning og varsling av vær, varsling av ekstremvær, farlige utslipp til luft og hav, samt overvåkning av klimaendringer. Komiteen vil understreke betydningen av det gode forsknings- og utviklingsarbeidet instituttet gjør innen varsling av ekstremvær og klimaendringer. Komiteen er tilfreds med at værvarslingen stadig blir bedre, og at varslingene når stadig flere gjennom god bruk av ulike kommunikasjonsplattformer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, stiller seg positive til økningen i bevilgningen til Meteorologisk institutt for å bygge ferdig værradaren på Hafjell, men viser til budsjettavtalen, som innebærer forslag om å redusere kap. 283 Meteorologiformål, post 50 med 5 mill. kroner knyttet til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at samarbeidspartiene i avtalen om budsjettforlik har foreslått å kutte 5 mill. kroner i bevilgningen til ny værradar på Hafjell. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke er gjort rede for konsekvensene av kuttet.

Kap. 284 De nasjonale forskningsetiske komiteene

Det foreslås en bevilgning på kr 17 007 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen mener norsk forskning skal holde høye etiske standarder. Solid forskningsetikk er avgjørende for at forskningen som helhet har tillit. I en tid da forskningsintensiteten og teknologiutviklingen øker kraftig, blir det nasjonale arbeidet med forskningsetikk stadig viktigere. De nasjonale forskningsetiske komiteene har en viktig rolle i dette arbeidet. Disse komiteene skal, med utgangspunkt i normer og tradisjoner i vårt samfunn, vurdere, opplyse og rådgi i forskningsetikk innenfor alle fagområder. Oppgavene er fastsatt i forskningsetikkloven, hvor komiteenes faglige uavhengighet slås fast.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse komiteenes budsjetter ikke har blitt økt de senere år, samtidig som omfanget av forskning øker. Denne uheldige utviklingen har blitt bemerket av komiteen tidligere uten at regjeringen har respondert. Disse medlemmer ber regjeringen derfor komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med tiltak hvor målet er å styrke det samlede forskningsetiske arbeidet nasjonalt.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Det foreslås en bevilgning på kr 3 609 971 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen mener Norges forskningsråd har en viktig rolle i arbeidet med å sikre høy kvalitet og relevans for norsk forskning. Rådet har flere oppgaver og roller. Det administrerer konkurransen om forskningsmidlene, er en viktig rådgiver for regjeringen og promoterer forskning i inn- og utland. Oppgaven er både av strategisk og operativ art og gjør Norges forskningsråd til en svært sentral aktør i norsk forskning.

Komiteen viser for øvrig til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er opptatt av å styrke forskningen i Norge og mener det er positivt at de statlige bevilgningene til forskning og utvikling for 2016 ligger an til å nå 1 pst. av bruttonasjonalproduktet.

Flertallet understreker at det er en god vekst i FoU-budsjettet, en samlet realvekst på mer enn 4 pst. etter budsjettforliket. Om lag 1/3 av den samlede veksten kommer som økte bevilgninger til Norges forskningsråd. Flertallet trekker spesielt frem den økte støtten på 50 mill. kroner til fri prosjektstøtte (FRIPRO), som bidrar til en konsentrasjon av forskningsmidler til de beste forskningsmiljøene. I tillegg har Forskningsrådet, universitetene og instituttene forpliktet seg til å matche en økt bevilgning til FRIPRO fra regjeringen med en tilsvarende sum av egne midler, slik at FRIPRO styrkes med totalt 100 mill. kroner. Videre mener flertallet det er positivt at stimuleringsstøtten til norsk deltakelse i EUs forskningssamarbeid Horisont 2020 økes med 131,3 mill. kroner. Flertallet fremhever at det er en realøkning på 25 mill. kroner til forskningsutstyr og databaser. Flertallet merker seg at regjeringen også følger opp alle de seks tematiske prioriteringene i langtidsplanen. Hovedprioriteringene i budsjettet for 2016 er satsingsområdene hav, et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv og verdensledende fagmiljøer.

Flertallet vil understreke prioriteringen av næringsrettet FoU i årets budsjett. Både SkatteFUNN, Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) og Forny2020 får økninger i sine bevilgninger for å styrke etablerte og nye bedrifters evne til å satse på forskning i egen regi. Programmet for kommersialisering av forskningsresultater (FORNY2020) styrkes med 90 mill. kroner og BIA med 100 mill. kroner. Videre er det foreslått 40 mill. kroner gjennom Forskningsrådet til muliggjørende teknologier. Flertallet vil peke på at også bevilgningene til forskningsprogrammer som har en bred samfunnsmessig betydning, styrkes i årets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Norges forskningsråd har en nøkkelrolle i norsk forskningspolitikk.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen når målet om at 1 pst. av BNP skal brukes på forskning. Delvis skyldes det noe økte bevilgninger, og delvis skyldes det lavere BNP-vekst for Norge. Hovedtyngden av satsingen ligger på næringslivs- og teknologisatsing, og det er igjen Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet som får økte forskningsbevilgninger, i tillegg til helseforetakene under Helsedepartementet. I alle andre departementer er det null vekst eller realnedgang.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det satses på forskning på alle fagfelt. De ulike departementene har ansvar for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag innen sine sektorer, og det er viktig at hvert enkelt departement tar det sektoransvaret som påligger dem, også når det gjelder forskning. Forskning bør følge de store pengestrømmene, nettopp for å sikre at vi bruker ressursene på en god måte. Da er det bekymringsfullt at det ikke bevilges mer til eksempelvis samferdsels- eller justisfeltet enn det faktisk gjør.

Disse medlemmer er dessuten opptatt av at kvalitet og kunnskap skal gjennomsyre satsingen knyttet til velferdsstatens utfordringer som vil komme på grunn av endret demografi. Det er behov for mer forskning og innovasjon innen velferdsfeltet. Forskningsrådet burde hatt et eget forskningsprogram for profesjonsforskning, særlig knyttet til sykepleie, lærerutdanning, barnevernsutdanning og andre fag i offentlig velferdsproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å opprette et slikt forskningsprogram og å bevilge 65 mill. kroner til det.

Disse medlemmer merker seg at samarbeidspartiene i avtalen om budsjettforlik har foreslått å kutte 2 mill. kroner i bevilgningen til stimuleringsmidler for Horisont 2020. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke er gjort rede for konsekvensene av kuttet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at forskningsmiljøene selv opplever at FRIPRO fungerer godt, noe som også understøttes av evaluering av ordningen, som viser at ordningen er et godt virkemiddel for å fremme forskning av høy vitenskapelig kvalitet, uavhengig av fagområde. Disse medlemmer er kjent med at antallet søknader til fri prosjektstøtte hvert år overstiger den budsjetterte rammen til tross for at bevilgningen til FRIPRO har økt betydelig over flere budsjetter, både under den rød-grønne regjeringen og under den nåværende regjering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke tilskuddet til FRIPO med 30 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Dette medlem viser videre til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å redusere det statlige bidraget til gaveforsterkningsordningen over kap. 285 post 52 med 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Venstre er opptatt av å styrke forskningen i Norge betydelig og mener det er positivt at de statlige bevilgningene til forskning og utvikling for 2016 ligger an til å nå 1 pst. av bruttonasjonalproduktet. Dette medlem viser til at det er en betydelig mengde søknader til Fri prosjektstøtte (FRIPRO) under Norges forskningsråd, og til evalueringen av FRIPRO fra 2012, der det kom tydelig frem at ordningen er et godt virkemiddel for å fremme forskning av høy vitenskapelig kvalitet, uavhengig av fagområde. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen med 100 mill. kroner til Fri prosjektstøtte, og mener dette ville skapt et større handlingsrom for innovasjon når potten med frie midler skal fordeles.

Dette medlem vil bemerke at selv om de samlede statlige bevilgningene til forskning og Kunnskapsdepartementets andel av dette er høye, er det grunn til å be regjeringen heve forskningsinnsatsen i flere av departementene. I 2016 merker Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet seg ut med en mindre offensiv satsing, og dette er alvorlig ettersom særlig de to første departementene er viktige for målsettingen om et grønt skifte.

Dette medlem mener at ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF) har fungert godt og har bidratt vesentlig til å styrke kvaliteten og innsatsen på viktige forskningsområder der det er gode fagmiljøer. Dette medlem mener mange av miljøene som i dag er slike sentre, kan bli kvalifiserte til å kunne delta i ordningen med rekruttering av internasjonale toppforskere. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å bevilge 25 mill. kroner mer til sentre for fremragende forskning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at prioriteringene på alle relevante samfunnsområder må bidra til det grønne skiftet. Både klimakrisen og den vanskelige situasjonen i norsk økonomi gjør det helt nødvendig med en omfattende omstilling av det norske samfunnet. I løpet av kort tid må Norge bli et nullutslippssamfunn, og nye varige arbeidsplasser må skapes i næringer med lave utslipp. Vi vet ikke nøyaktig hvor disse arbeidsplassene vil skapes, men det vil ikke være i oljenæringen. Grønn omstilling krever lavere oljeinvesteringer. Dette medlem mener det er en alvorlig feilprioritering å øke den øremerkede støtten til petroleumsforskning med rundt 100 mill. kroner, slik regjeringen foreslår. Økningen er en av de største kunnskapssatsingene i budsjettet og vil direkte motarbeide det grønne skiftet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der hele den øremerkede støtten til petroleumsforskning over Olje- og Energidepartementets budsjett, i alt 396,3 mill. kroner, ble flyttet til Kunnskapsdepartementets budsjett: 96,3 mill. kroner til FRIPRO, 150 mill. kroner til grunnforskning gjennom Norges forskningsråd og 150 mill. kroner til Forskningsrådets strategiske satsinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 23. november 2015, der bevilgningene til forskning på klima, miljø og miljøvennlig energi økes med 20 mill. kroner. Flertallet viser til at de globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Etter flertallets mening trenger vi mer forskning både på klimaendringer, virkningene av disse og tiltak for å redusere endringene og virkningene. Flertallet er fornøyd med at regjeringen har løftet frem klima, miljø og miljøvennlig energi som en av de seks langsiktige prioriteringene i Meld. St. 7 (2014–2015). Flertallet vil framheve Forskningsrådets ENERGIX-program og Miljø2015-program som særlig relevante i denne sammenheng.

Flertallet viser til budsjettforliket av 23. november 2015, der stimuleringsstøtten til norsk deltakelse i EUs forskningssamarbeid Horisont 2020 reduseres med 2 mill. kroner.

Flertallet viser videre til omtalen under kap. 227 post 77 og foreslår å redusere bevilgningen på kap. 285 post 53 med 1,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 227 post 77.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å redusere bevilgningen til Forskningsrådets strategiske satsinger med 7,8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å omprioritere 75 mill. kroner fra kap. 285 post 53 og i stedet bruke disse midlene på å styrke FRIPRO-ordningen, regionale forskningsfond og basisbevilgningen til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å bevilge 100 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på klima, miljø og miljøvennlig energi, og ytterligere 5 mill. kroner til Institutt for strategisk klima- og energiforskning, Bjerknessenteret.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Det foreslås en bevilgning på kr 518 625 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen mener forskningsinstituttene har en viktig rolle, og deres bidrag er viktig hva gjelder innovasjon, fornying og forskning til nytte for mange sektorer og samfunnsområder. Instituttene representerer en stor variasjon i saksfelt og størrelse. Instituttene er svært viktige deltagere i EUs forskningsprogram.

Komiteen viser for øvrig til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen foreslår å sette av 10 mill. kroner i strukturmidler for 2016 til en ordning hvor forskningsinstituttene kan søke om midler til fusjoner og tettere samarbeid med andre institusjoner. Flertallet mener at disse midlene også må kunne tildeles institutter som har vært tidlig ute og vedtatt fusjon allerede i 2015, og vil be regjeringen sikre dette i arbeidet med tildelingen.

Komiteens medlem fra Venstre viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen ble foreslått økt med 1,7 mill. kroner knyttet til opprettelsen av Uni Research Polytec i 2015 gjennom fusjon mellom Polytec og Uni Research.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet reagerer på at regjeringen velger å inkludere forskningsinstituttene i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen ved å redusere bevilgningene med 0,6 pst. tilsvarende statlige virksomheter. Disse medlemmer vil understreke at forskningsinstituttene ikke er statlige virksomheter, men selvstendige, ikke-statlige. Kutt i deres virksomhet vil ikke bidra til effektivisering og avbyråkratisering i statlige virksomheter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet, for ikke å redusere forskningsaktiviteten ved disse instituttene, samt for å bidra til likebehandling med andre forskningsinstitusjoner, har foreslått i partiets alternative budsjettforslag å øke bevilgningen under post 57 med 16 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Regionale forskningsfond

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen til de øvrige fem regionale forskningsfondene som regjeringen ikke har tilgodesett med ekstra midler i 2016 i samband med omstillingsbehovet i nærings- og arbeidslivet. I Senterpartiets alternative budsjettforslag ble det foreslått å øke bevilgningen til disse med 5 mill. kroner hver, til sammen en økning på 25 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Det foreslås en bevilgning på kr 2 695 158 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen mener det er svært viktig å tilrettelegge for at norske utdannings- og forskningsmiljøer kan delta aktivt i internasjonalt samarbeid.