Komiteen viser til at det er en omforent holdning til betydningen av tidlig innsats i skolen for å øke læringsutbyttet for alle elever og avhjelpe læringsproblemer så tidlig som mulig. Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at det til tross for stor oppmerksomhet om betydningen av tidlig intervensjon er nesten tre ganger så mange som får spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn. Andelen elever med spesialundervisning øker jo eldre elevene blir.

Komiteen vil understreke at tidlig innsats innebærer både innsats tidlig i et barns liv og å gripe inn tidlig når problemer oppstår eller avdekkes. Komiteen viser til Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap, som omhandler hvordan skolen og barnehagen skal bli bedre til å fange opp og følge opp de som trenger hjelp og støtte. Komiteen vil påpeke viktigheten av god kontakt mellom skole og foreldre i arbeidet med tidlig innsats.

Komiteen vil påpeke at konkret satsing på vellykket tidlig innsats må gjøres gjennom å satse på læreren. Ingenting betyr mer for elevenes læring enn lærerens kompetanse og evne til å lære bort.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen og de fire partiene har vist vilje og evne til å gjennomføre et lærerløft, og at bevilgningene til etter- og videreutdanning av lærere er historisk høye.

Flertallet viser også til en fortsatt opptrapping av bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren som bidrar til at utdanningsinstitusjonene har kapasitet til å gjennomføre kompetansetiltakene for lærere i årene fremover. Dette gir langsiktighet og forutsigbarhet i satsingen på kompetanse, kvalitet og tidlig innsats i skolen.

Flertallet viser videre til budsjettforliket, der det ble satt av 320 mill. kroner til tidlig innsats gjennom økt lærertetthet i 1.–4. trinn på barneskolen. Flertallet mener det er viktig å sikre elevene tilstrekkelige basiskunnskaper tidlig i skoleløpet, og mener denne bevilgningen kan bidra til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartietog Sosialistisk Venstreparti mener at det å sette inn flere ressurser til tidlig innsats ved å øke lærertettheten på 1.–4. trinn i kommuner med lav lærertetthet, slik Stortinget vedtok i budsjettet for inneværende år, og som videreføres i forslaget for 2016, er et viktig tiltak for å snu trenden og oppfylle målet om tidlig innsats. Disse medlemmer viser til at flere forskningsrapporter og forskningsgjennomganger, deriblant OECDs Education at a Glance 2014, konkluderer med at økt lærertetthet er av stor betydning for elevenes læring på de laveste klassetrinnene.

Disse medlemmer viser til flere forskningsstudier, deriblant den store amerikanske undersøkelsen «Does Class Size Matter?» (National Education Policy Center, 2014), som tyder på en tydelig positiv sammenheng mellom klassestørrelse og læring. Erfaringer fra lærere og elever bekrefter dette. Forskningen er særlig tydelig på at redusert gruppestørrelse er bra for faglig svake elever. I tillegg vet vi at gode lærer–elev-relasjoner fremmer trivsel, tilhørighet, motivasjon og faglig framgang. Nøkkelen til god læring ligger i møtet mellom læreren og eleven. Disse medlemmer mener derfor et hovedmål i skolepolitikken må være å skaffe bedre tid til dette møtet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets forslag til alternativt budsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til tidlig innsats med 392 mill. kroner, noe som gir rom for en økning på 1 000 nye lærere kommende skoleår.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker også et videreutdanningsløft for ansatte i barnehagene, slik at det er barnefaglig og pedagogisk kvalifisert personale som stimulerer barna til lek og læring i hverdagen. Dette medlem ønsker videre å forbedre den økonomiske situasjonen til lavinntektsfamilier gjennom blant annet å innføre differensiert foreldrebetaling i SFO etter samme modell og inntektsgrenser som for barnehager, utvide forsøkene med gratis deltidsplass i SFO/AKS, og å utvide inntektsgrensen for gratis kjernetid i barnehager samt å utvide denne til å gjelde treåringer.

Dette medlem viser til nærmere omtale av disse tiltakene under Venstres merknader til rammeområdene 2, 6, 15 og 18.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås 562 mill. kroner til en ressursnorm for lærertetthet på maks 15 elever pr. lærer på 1.–4. trinn, fordelt på skolenivå. En slik ressursnorm ville betydd 1 814 flere lærere på småtrinnet og gitt lærerne bedre mulighet til tilpasset opplæring og styrket innsats for de elevene som trenger ekstra oppfølging de første skoleårene.