5. Grunnopplæring

Programkategori 7.20 Grunnopplæringen finansierer nasjonale tiltak for å styrke kvaliteten i grunnskolen og den videregående opplæringen, jf. særlig kap. 226. Enkelte særskilte skoler og frittstående skoler som er godkjent etter friskoleloven, finansieres også her.

Grunnopplæringen blir i all i hovedsak finansiert gjennom de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene (dvs. rammetilskudd og skatteinntekter), jf. kap. 571 og 572 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Regjeringens forslag om et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene er omtalt i budsjettproposisjonen for sistnevnte departement. Den kulturelle skolesekken foreslås fra 2016 organisert under Kulturdepartementet ved Rikskonsertene. Ressursbruken i grunnopplæringen er omtalt under del III kap. 6 i proposisjonen for Kunnskapsdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, tar utgangspunkt i skolens brede samfunnsmandat. Elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre sine liv og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Elevene skal lære å tenke kritisk og handle etisk, oppleve medansvar og ha rett til medvirkning. Skolen skal forberede elevene på en framtid vi ikke vet hvordan blir, til et arbeidsmarked i voldsom endring. Det vi vet er at vi må omstille samfunnet vårt til et nullutslippssamfunn, og at høy kompetanse og kreativitet vil være enda viktigere enn i dag. I tillegg vet vi at utdanning bidrar til å redusere sosiale forskjeller og forebygge sosiale problemer. Flertallet mener dette må ha konsekvenser for statsbudsjettet: En større andel av samfunnets ressurser må brukes på utdanning enn i dag. Å styrke og utvikle den offentlige fellesskolen er det viktigste vi kan gjøre for å møte framtidens utfordringer.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre og regjeringserklæringen, som slår fast at et av regjeringens hovedprosjekter er å realisere kunnskapssamfunnet. Kunnskap gir fremtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Dette flertallet vil understreke at kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden, og at forslaget til statsbudsjett og budsjettforliket av 23. november 2015 sørger for en markant satsing på skolen, utdanningsinstitusjonene, studentene og forskningsmiljøene.

Dette flertallet viser til at budsjettet styrker skolen ved å gjennomføre et lærerløft. I budsjettforliket økes bevilgningene til flere lærere på 1.–4. trinn. Satsingen på videreutdanning av lærere fortsetter. I løpet av to år har regjeringen nesten tredoblet antall plasser i videreutdanning. Over 5 000 lærere vil få tilbud om videreutdanning i 2016. Dette flertallet viser til at regjeringen foreslår 93 mill. kroner til Yrkesfagløftet. Midlene skal gå til tiltak for rekruttering av og kompetanseheving for yrkesfaglærere, etablering av et godkjenningsorgan for personer med utenlandsk fagutdanning og økt lærlingtilskudd. I budsjettforliket av 23. november 2015 økes lærlingstilskuddet med 2 500 kroner ut over regjeringens forslag til økning. Videre peker dette flertallet på realfagsstrategien som et viktig arbeid for å styrke norske elevers realfagsferdigheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ordinær drift av barneskoler og videregående skoler ikke finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjett, men direkte av skoleeierne gjennom bevilgninger finansiert over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Det innebærer at antall elever per lærer, størrelsen på vikarbudsjettene, rekruttering av kvalifiserte lærere og bruk av ulike styrkingstiltak i undervisningen, herunder muligheten til bruk av tolærerordning, avhenger av nivået på kommuneøkonomien. Disse medlemmer mener derfor at en styrking av kommuneøkonomien er avgjørende for å sikre en reell styrking av skolesektoren. En solid kommuneøkonomi danner grunnlaget for hvorvidt kommunene kan ansette lærere og satse på tiltak som styrker skolesektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å øke overføringene til kommunene og fylkeskommunene med 4 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet har lovet å bevilge 1 mrd. kroner til tidlig innsats i løpet av denne stortingsperioden, og at dette er fulgt opp i Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i partiets alternative budsjettforslag foreslo en kraftfull satsing på kommuner og fylkeskommuner ved å samlet sett øke overføringene til kommunesektoren med 6 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. S 1 (2015–2016).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor rammeoverføringene til kommuner og fylkeskommuner foreslås økt med 5,8 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der den offentlige fellesskolen ble styrket gjennom innføringen av en nasjonal lærernorm for 1.–4. trinn. En slik norm vil sikre at det ikke er mer enn 15 elever per lærer for de minste elevene. Ressursene skal tildeles på skolenivå, slik at skolene selv kan avgjøre hvordan ressursene brukes best. Til sammen ville Sosialistisk Venstrepartis forslag bety 1 814 nye lærere på barnetrinnet. Økt lærertetthet på de laveste trinnene vil gi mer tid til møtet mellom lærer og elev og bedre lærernes mulighet til å tilpasse undervisningen. Slik tidlig innsats er avgjørende for å følge opp elever som sliter med å lære å lese, skrive og regne. Det er også en forutsetning for å kunne gi elever med spesielle talenter nye utfordringer. På sikt vil Sosialistisk Venstreparti utvide en slik norm til å gjelde hele grunnskolen.

Dette medlem mener økt lærertetthet må være første skritt i retning av heldagsskolen – en utvidet og mer variert skoledag med større rom for ulike måter å lære på. Heldagsskolen er en reform for læring, utjevning og folkehelse. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett ble det tatt viktige skritt i retning av en slik skoledag. Det ble foreslått gratis frukt og grønt i hele grunnskolen, og et brødmåltid på ungdomstrinnet. I tillegg ble det foreslått en halv time daglig fysisk aktivitet på 1.–7. trinn. Det ble tilført 100 mill. kroner til satsingen på skolehelsetjenesten, samtidig som hele satsingen (300 mill. kroner) ble øremerket. Videre ble det foreslått å innføre en pott på 100 mill. kroner til et omfattende, nasjonalt forsøk med skolelekser. Forskning tyder på at hjemmelekser kan ha negativ læringseffekt og gi lavere motivasjon for elever som sliter på skolen. Det er stor forskjell på hva slags oppfølging elevene får hjemme. Dette medlem mener mer av det viktige øvingsarbeidet i skolen bør legges inn i skoledagen, som skolelekser med lærer til stede. Det er gjort gode erfaringer i flere prøveprosjekter, og en slik nasjonal forsøkspott vil gjøre det mulig for skoler over hele landet å søke om midler til forsøk. Deler av potten må brukes til følgeforskning og faglig evaluering av forsøkene.

Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Det foreslås en bevilgning på kr 465 530 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen understreker Utdanningsdirektoratets viktige funksjon for å sikre implementering av den nasjonale utdanningspolitikken, både gjennom delegerte forvaltningsoppgaver og gjennom å føre tilsyn med virksomheten ved skolene.

Komiteen merker seg at det er gjennomført nasjonale tilsyn der temaet har vært læringsutbyttet til elevene, skolebasert vurdering og forvaltningskompetanse. Komiteen merker seg at tilsynene har avdekt hull både når det gjelder saksbehandlingsprosess knyttet til spesialundervisning og gjennomføring av spesialundervisning i skolen. Komiteen merker seg også tilsynene som er gjennomført ved de frittstående skolene. Komiteen viser i denne sammenheng til Stortingets vedtak 11. juni 2015 om endret friskolelov, der det ble gjort innstramminger i regelverket for å sikre at offentlige penger som gis til friskolene, skal komme elevene til gode. Komiteen merker seg at et flertall av manglene som blir avdekt under tilsynene, rettes opp underveis i tilsynsperioden. Dette viser at tilsynene har effekt. Komiteen vil likevel understreke viktigheten av at alle feil og mangler som avdekkes, følges nøye opp i det videre arbeidet.

Komiteen merker seg en økning i antallet klagesaker knyttet til opplæringsloven § 9a om å sikre det psykososiale miljøet til elevene og forventer at disse blir fulgt opp på forsvarlig måte. Komiteen vil i denne sammenheng trekke frem anbefalingene fra NOU 2015: 2 Å høre til, og ser frem til oppfølgingen av disse.

Komiteen merker seg økning i bevilgningen til arbeid med realfagsstrategi og kompetanseutvikling for yrkesfaglærere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å redusere bevilgningen til Utdanningsdirektoratet med 13,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å redusere bevilgningen på denne posten med 100 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016) og å omprioritere midlene til å øke lærertettheten, jf. merknad under kap. 226 post 63.

Kap. 221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene

Det foreslås en bevilgning på kr 13 960 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen mener et velfungerende skole–hjem-samarbeid er viktig for å sikre elevene et godt læringsmiljø og gode forutsetninger for utvikling. Komiteen viser blant annet til at dette trekkes frem i Djupedalutvalgets anbefalinger i arbeidet med å bekjempe mobbing i skolen. Foreldreutvalgene kan spille en viktig rolle i så måte.

Komiteen vil peke på at Foreldreutvalget for grunnopplæringen har en viktig funksjon og rolle overfor myndighetene for å ivareta foreldreperspektivet i utformingen av nasjonal skolepolitikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene utfører et veldig verdifullt arbeid og er en ressurs i arbeidet med å forbedre hjem–skole-arbeidet. Foreldreutvalget for grunnopplæringen er en viktig ressurs for foreldre og foresatte som har behov for støtte og veiledning i kontakten med skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å sette av 60 mill. kroner til arbeid mot mobbing, og at deler av denne satsingen var øremerket prosjekter for å styrke skole–hjem-samarbeidet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at Foreldreutvalgene for grunnskolen og barnehagene er svært viktige høringsinstanser og rådgivningsorganer for myndighetene, og en ressurs for å få flere foreldre engasjert i skolens og barnehagens arbeid. Regjeringen foreslår å føre bevilgningen til Foreldreutvalgene for grunnskolen og barnehagene på samme nivå som i fjor, noe som reelt sett betyr en ressursnedgang.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016) for både å reversere kuttet fra inneværende år og å øke Foreldreutvalget for grunnopplæringens økonomiske mulighet til å videreutvikle sitt arbeid.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til FUG med 0,5 mill. kroner.

Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

Det foreslås en bevilgning på kr 90 225 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen understreker at målet med støtten til Sameskolen i Hattfjelldal og til de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino er å bidra til å holde oppe, utvikle og styrke samisk identitet, språk og kultur. Den norske samepolitikken er forankret i Grunnloven § 108, og i en rekke internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til å følge. Det pålegger derfor norske myndigheter å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å legge ned Sameskolen i Hattfjelldal og se på alternative løsninger for den videre samiskundervisningen til de norske elevene som har mottatt samisk fjernundervisning ved skolen.

Komiteen viser til at undervisningstilbudet ved Sameskolen er ett av få i sørsamisk språk og kultur og er en bidragsyter for at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, understreker at den statlige utdanningspolitikken spiller en viktig rolle for å ivareta språk og kultur, og at dette er særlig viktig for språklige og kulturelle minoriteter. Sameskolen for Midt-Norge har hatt stor betydning for å bygge opp og spre kompetanse om sørsamisk, som står på UNESCOs liste over sterkt truede språk. Kompetansemiljøet ved skolen og språksamlingene som skolen tilbyr, er av stor verdi og kan ikke uten videre overføres til andre skoler. Dette er viktig for at den sørsamiske befolkningen skal kunne beholde sin kultur, sitt språk og sin identitet.

Flertallet viser til at skolen de siste årene, i samråd med staten ved Fylkesmannen, har lagt om driften fra å ha faste elever til å tilby fjernundervisning, og at dette er en medvirkende årsak til at skolen ikke har hatt faste elever, hvilket brukes som argument for avvikling. Flertallet viser videre til Prop. 17 S (2015–2016), der det framgår at salgsinntektene for fjernundervisning ved skolen øker statens inntekter med 5,1 mill. kroner mer enn budsjettert for 2015. Dette overstiger den foreslåtte reduksjonen på 3,3 mill. kroner som følger av en avvikling, og det viser også at satsingen på fjernundervisning har vært vellykket.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til disse partienes alternative budsjettforslag i finansinnstillingen om å videreføre driften ved Sameskolen i Midt-Norge ved å øke bevilgingen på posten med 3,3 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterkt uenig i regjeringens forslag om å nedlegge skolen. Disse medlemmer frykter at regjeringens forslag til nedleggelse av sameskolen i Midt-Norge bidrar til at det sårbare kompetansemiljøet pulveriseres, noe som ikke bare vil ramme de elevene som får verdifull språkundervisning fra skolen, men hele det sørsamiske miljøet, i både Norge og Sverige.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at elevenes rett til opplæring av samisk språk og kultur fortsatt vil bli ivaretatt. Sameskolen i Midt-Norge er en av flere aktører som gir fjernundervisning i sørsamisk. Disse medlemmer forventer at Fylkesmannen i Nordland, som har ansvaret for å utvikle og samordne sørsamisk fjernundervisning, vil bidra til å finne aktuelle løsninger, herunder alternative fjernundervisningstilbud, for de elevene som ikke lenger kan få et fjernundervisningstilbud ved skolen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker primært videre drift av skolen, og ønsker at regjeringen tar initiativ til å vurdere saken på ny i lys av utviklingen i budsjettsalderingen for 2015. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen går i dialog med Sametinget om hvordan oppgaver knyttet til fjernundervisning og samlinger kan overtas av andre ved en avvikling, for eksempel dersom det etableres et kompetansemiljø ved Saemien Sijte som kan ta over oppgavene.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av involvering av de partene det angår i den videre prosessen.

Komiteen viser til at staten som skoleeier har ansvar for bygging av ny Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Skolebygget fra 1957 er angrepet av muggsopp, og senest i mai anbefalte bedriftshelsetjenesten å stenge skolen på grunn av helsefare. Komiteen er kjent med at Statsbygg planlegger å oppføre nytt skolebygg. Komiteen ber regjeringen sikre den nødvendige framdrift for å realisere ny samisk videregående skole.

Kap. 223 Sametinget

Det foreslås en bevilgning på kr 41 501 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen viderefører tilskuddene til utdanningsformål i Sametinget på samme nominelle nivå som tidligere for andre året på rad. Dette til tross for økende mangel på samiske lærere og samiske læremidler, herunder spesialpedagogiske læremidler, og et stort behov for utvikling av læreplaner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 10 mill. kroner til samiske læremidler.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at forslaget til bevilgninger til Sametinget ikke er fullt ut pris- og kostnadsjustert og mener dette er uheldig. Det vises til Senterpartiets alternative budsjett hvor bevilgningene på kap. 560 post 50 er økt med 3 860 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at konsekvensen av den politikken som føres, er en svekkelse av samiske språk og kultur, direkte i motstrid med Grunnloven § 108, hvor det står:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Dette medlem kan heller ikke se at regjeringens ulike satsinger innen utdanning de siste to årene har vært fulgt opp med tilsvarende satsing på det samiske, og stiller spørsmål ved hva som er bakgrunnen for regjeringens konsekvente forskjellsbehandling.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der bevilgningene til Sametinget ble økt med 40 mill. kroner for å dekke opp for regjeringens forskjellspolitikk.

Kap. 224 Senter for IKT i utdanningen

Det foreslås en bevilgning på kr 82 898 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen vil peke på at digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet, og vil derfor understreke viktigheten av at alle elever gis mulighet til å beherske denne ferdigheten. Komiteen er opptatt av at IKT i skolen skal være et viktig verktøy for økt læringsutbytte og utvikling av læringsstrategier. God kompetanse hos ansatte i skolen, infrastruktur og tilgjengelighet er avgjørende forutsetninger for å lykkes med dette.

Komiteen ønsker å understreke at det pedagogiske personalet på skolen er den viktigste faktoren for elevenes læring. Det er derfor viktig at læreren har den nødvendige kompetansen for å undervise med digitale hjelpemidler og i digitale ferdigheter. Komiteen mener det i denne sammenheng er positivt at det kan vises til en stor økning av lærere og skoleledere som har deltatt på kurs og andre tilbud ved senteret.

Komiteen vil henlede oppmerksomheten til internasjonal forskning som viser at når digital læring og læringsanalyse brukes på pedagogikkens premisser, bidrar det til å tilpasse undervisningen etter elevens behov samt redusere unødig tidsbruk for læreren. Norge har et godt utgangspunkt for både å utvikle og ta i bruk den nye teknologien; vi har en velutviklet IKT-infrastruktur på skolene og en voksende norsk edtech-næring som kan brukes til å utvikle smarte digitale læremidler på skolens premisser. Samtidig er det utfordringer, som for sterkt fokus på maskinpark, for liten vekt på pedagogisk bruk av IKT og for lav kompetanse blant lærere til å ta i bruk hjelpemidlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i Danmark og flere andre land ser utdanningsministrene mulighetene og fører tydelige nasjonale strategier for å fornye læringsarbeidet ved bruk av ny teknologi. I Norge er regjeringen i motsetning passiv.

Disse medlemmer mener det er på tide at Norge lærer av satsingene i våre naboland og ber regjeringen forberede en nasjonal IKT-strategi for utdanningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er nødvendig med en satsing på digital pedagogisk kompetanse for lærere og lærerstudenter. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å øremerke 15 mill. kroner innenfor rammen av «Kompetanse for kvalitet» til en satsing på IKT-kompetanse for lærere.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Det foreslås en bevilgning på kr 1 876 617 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Driftsutgifter (post 1)

Komiteen registrerer at andelen eksamenssvar som leveres elektronisk gjennom Prøvegjennomføringssystemet (PGS) er om lag 65 pst., men at det i mange fag er over 90 pst. som leveres elektronisk. Komiteen vil påpeke at det er et mål å øke denne andelen ytterligere som ledd i forenkling og for å gjøre eksamensavviklingen enda mer effektiv. Komiteen merker seg at den foreløpige evalueringen av forsøk med tilgang til Internett på eksamen i enkelte fag våren 2014 viser positive resultater for tredje år på rad. Elevene oppgir at de har hatt nytte av tilgang til Internett, uavhengig av faglig nivå. Komiteen viser allikevel også til en noe mer delt oppfatning blant lærerne og sensorene og ser derfor positivt på at forsøket ble videreført våren 2015 og skal evalueres.

Landslinjer (post 60)

Komiteen har merket seg at departementet foreslår å øke bevilgningene på posten samlet med 2,9 mill. kroner, noe som innebærer en økning på 2,2 mill. kroner til våreffekt av VG1 og oppstart av VG2 på landslinje for natur- og miljøfag på Rjukan videregående skole samt 650 000 til økt kapasitet til landslinja for skiidrett på Meråker videregående skole.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Sogn jord- og hagebruksskule representerer den eneste landbruksutdanningen som er 100 pst. økologisk basert. For å styrke denne utdanningen viser dette medlem til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen til skolen med 2,5 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norges Skiskytterforbund har pekt på Sirdal videregående skole som en prioritert offentlig skole for sine skiskyttere, at skolen har en godt utbygd infrastruktur for løyper og skyteanlegg, samt at det ikke finnes offentlige landslinjer i skiskyting sør for Meråker. Dette medlem mener at landslinjetilbudet bør utvides, og viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått 2 mill. kroner for å etablere en slik landslinje ved Sirdal videregående skole.

Dette medlem viser videre til arbeidet med å få etablert en landslinje for skiskyting ved Stryn vidaregåande skule. Med sterke tradisjoner og fagmiljø kan skolen være en egnet vertsskole for et slikt tilbud, og dette medlem imøteser den videre prosessen.

Opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge (post 64)

Komiteen merker seg at bevilgningene til denne posten øker med 317,5 mill. kroner grunnet en ventet økning i antallet barn og unge som søker opphold i Norge.

Komiteen minner om at den ekstraordinære flyktningsituasjonen også vil få konsekvenser for utdanningssektoren. Målet om rask integrering av dem som får opphold, gjør det viktig å tilby utdanning som gjør flyktningene i stand til å ta del i norsk arbeids- og samfunnsliv. Språkopplæring er særlig viktig. Men det er også slik at en rekke flyktninger har med seg kompetanse fra hjemlandet, også fra høyere utdanning, som er verdifull for det norske samfunnet.

Komiteen mener at enslige mindreårige asylsøkere er en særlig sårbar gruppe som i mange tilfeller vil ha behov for tilrettelegging i opplæringen. Komiteen mener det er viktig at kommunene har ressurser til å gjøre denne tilretteleggingen og gi barna et godt opplæringstilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket om at bevilgningen skal økes med 35,5 mill. kroner. Dette betyr at foreslått kutt i opplæringstilskuddet for enslige mindreårige asylsøkere ikke blir vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å reversere kuttet på 35,5 mill. kroner i norskopplæring av enslige mindreårige asylsøkere slik at satsen forblir uendret.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen til opplæring til barn og unge som søker opphold i Norge med 35,5 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å reversere kuttet i satsen for norskopplæring av mindreårige asylsøkere, samt en ekstrabevilgning for å gjøre NOKUT bedre i stand til raskt å behandle utdanningen til nyankomne flyktninger.

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg (post 65)

Komiteen vil påpeke viktigheten av et godt læringsmiljø for elevene i grunnskolen og den videregående skolen, og at denne ordningen stimulerer til dette på en positiv måte. Komiteen viser til at rundt 700 mill. kroner av den økede rammen for 2015 ikke vil bli benyttet ifølge Husbanken. Videre viser komiteen til at departementet på denne bakgrunn foreslår å redusere rammen med 0,5 mrd. i nysalderingen av budsjettet for 2015, og at det dermed fases inn 1,5 mrd. kroner i budsjettet for 2016.

Komiteen er positiv til at Husbanken har satt i verk tiltak for at kommuner og fylker skal redusere mindreforbruket av denne ordningen. Komiteen er opptatt av at et godt læringsmiljø også er en forutsetning for en inkluderende skole med høyt læringstrykk, og er derfor tilfreds med at et eventuelt mindreforbruk i 2015 overføres til 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at alle skoler skal utformes på en måte som tar hensyn til trygghet, helse, trivsel og læring til elevene. Rentekompensasjonsordningen har siden den ble innført i 2002, bidratt til en generell standardheving og styrking av elevenes og lærernes arbeidsmiljø. På tross av dette viser rapporten «Norges tilstand 2015» at ca. 1/3 av den kommunale bygningsmassen fortsatt har omfattende oppgraderings- og rehabiliteringsbehov. Dette understrekes av kartlegginger fra blant annet Bergen kommune, der 22 skoler i 2015 ikke var inneklimagodkjente, og Oslo kommune, der rehabiliteringsbehovet for skolebygg anslås å være på vel 10 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en fortsatt offensiv satsing på opprusting av skolebygg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å styrke rentekompensasjonsordningen med 25 mill. kroner (investeringsramme på 5 mrd. kroner).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslo å innfase universell utforming av alle skoler over 10 år med en bevilgning på 270 mill. kroner for 2016, og viser til nærmere omtale under Venstres merknader til rammeområde 18.

Leirskoler (post 66)

Komiteen viser til at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til å gi alle elever et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen er opptatt av at leirskolene og tilbud som «Hvite busser» er gode pedagogiske tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i.

Komiteen er kjent med at GSI-tallene viser at 9,4 pst. av elevene i grunnskolen planla å reise på leirskole forrige skoleår. Komiteen er imidlertid gjort oppmerksom på at det er avdekket feilkilder i dataene som GSI-tallene bygger på, og at departementet har iverksatt ny elektronisk registrering for å kvalitetssikre tallene. I tillegg viser tall fra Norsk Leirskoleforening at tendensen til å sende elever på leirskole er synkende, og at kommunene bidrar i svært ulik grad i finansieringen av dette.

Komiteen merker seg også departementets oppfølging av anmodingsvedtak 273 av 11. desember 2014 ved å gjennomgå praktisering av gratisprinsippet i leirskoleoppholdet.

Komiteen mener at leirskoleopplæring er viktig, ikke bare ved at det gir elevene andre og unike erfaringer, men også ved at et opphold på leirskole bidrar positivt til elevmiljøet og elevenes sosiale kompetanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil i tillegg påpeke at leirskole er en verdifull arena for å forebygge fordommer og fremmedfrykt, styrke tverrkulturell forståelse og knytte nye vennskapsbånd. Det å bo og leve sammen en uke gir helt andre muligheter enn en vanlig skoleuke. I sum viser dette at bevilgninger til leirskoleopphold er en samfunnsøkonomisk god investering som kan forebygge mobbing, forbedre elevmiljøet og lette integreringen av barn og unge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at alle elever bør gis anledning til et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.

Dette flertallet merker seg Norsk Leirskoleforenings gjennomgang, som viser at over 10 000 elever er rammet av leirskolekutt, utelukkende begrunnet i kommuneøkonomi. Det innebærer at mellom 15 og 20 pst. av elevene ikke lenger får tilbud om leirskoleopphold. Ifølge Norsk Leirskoleforening er det i Vestfold en nedgang på 60 pst. i antall elever som får dra på leirskole, og det er flere kommuner som velger bort leirskole for sine elever. Dette flertallet viser til at denne situasjonen har flere uheldige konsekvenser som usikkerhet og uro i skolene og kommunene omkring håndtering av det å sende elever på leirskole, manglende forutsigbarhet for økonomien i ordningen og press på foreldregrupper for økonomiske bidrag på kant med lovverket. Dette flertallet vil gjenta det vi tidligere har påpekt om at dagens praksis er uoversiktlig og gir grobunn for konflikter i forsøket på å holde seg innenfor gratisskoleprinsippet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener leirskole er et godt tilbud for elevene, og mener at det kommunale ansvaret for dette tilbudet fungerer godt. Disse medlemmer ber regjeringen undersøke om det er feilkilder i registreringen av antall deltakere på leirskole, og på egnet måte orientere Stortinget om hvordan man kan sikre korrekt datainnsamling dersom feilkilder avdekkes.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen med 100 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016). Bevilgningen skal gå til tilskudd til reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med leirskoleopphold, slik at flere skoler kan sende elevene på leirskole i 2016.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at de fleste elevene i grunnskolen får tilbud om leirskole i løpet av grunnskolen, og mener at det viser at modellen med kommunalt ansvar for å finansiere leirskoleoppholdet i hovedsak fungerer godt. Dette medlem mener det likevel er riktig med en søknadsbasert tilskuddsordning for å dekke kommunale utgifter i forbindelse med opplæringsopplegget til leirskoleopphold, blant annet for å sikre kvaliteten. Dette medlem mener at rammen for denne tilskuddsordningen burde være høyere, og viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en økning på 2 mill. kroner til dette formålet.

Yrkesfag, lærlinger og lærekandidater (post 70)

Komiteen er fortsatt bekymret over det høye frafallet innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Mange unge trenger særskilt tilrettelegging for å kunne gjennomføre videregående opplæring helt eller delvis. Komiteen registrerer at det har vært en vekst i antall søknader, og at departementet foreslår en økning i bevilgningene på 6 mill. kroner for å håndtere den økte søknadsmengden.

Komiteen viser til utfordringen i yrkesfagopplæringen med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser – og bedrifter for elever som følger det ordinære løpet med fag- eller svennebrev som sluttkompetanse. For elever som av ulike årsaker har problemer med å følge et ordinært undervisningsopplegg, er utfordringene spesielt store. I en tid med konjunkturnedgang, og der mange bedrifter av økonomiske årsaker vegrer seg for å ta opplæringsansvaret for elever i videregående opplæring, er det ekstra viktig med et økonomisk bidrag for å redusere kostnadene forbundet med å gi elever innpass i bedriften.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet for å imøtekomme utfordringen for lærlinger og lærekandidater med særskilte behov og å kunne gi flere elever mulighet til å oppnå en delkompetanse, i sitt alternative budsjettforslag foreslo å øke bevilgningen på post 71 med 25 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016). Dette medlem viser i tillegg til forslaget i Senterpartiets alternative budsjettforslag om å redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger med 25 pst. fra 1. august 2016 med en provenyvirkning på 100 mill. kroner i 2016.

Kunst og kulturarbeid i opplæringen (post 71)

Komiteen mener at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur og for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og på profesjonelt nivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av at skolen skal bygge på et bredt kunnskapssyn, og mener kunst og kultur har en naturlig plass i skolen. Det å få utfolde seg kreativt gir glede og mestring, og vi vet også at kreative evner bidrar til bedre læring i andre fag. Flertallet mener interessen for å delta i musikk- og kulturskolen, de økede forventninger om utvikling av nye fagtilbud og betydningen av musikk- og kulturskolen som ressurs for skole og kulturliv, viser behovet for en større satsing på musikk- og kulturskolene. Flertallet mener musikk- og kulturskoler ikke skal være et eksklusivt tilbud for de få, men et tilbud for de barn og ungdommer som ønsker å forfølge sine interesser og evner innen ulike kulturuttrykk.

På samme måte mener flertallet at kunst og kultur i skolen må få større oppmerksomhet og prioritet, ikke minst gjelder det de praktisk-estetiske fagenes posisjon. Flertallet har merket seg utsagn om at norsk skole har det laveste tilbudet av kreative aktiviteter av alle PISA-land. Det bekymrer at disse fagene ikke verdsettes på lik linje med andre fag. Flertallet viser i den forbindelse til Australia, som har fastsatt ny læreplan der kunstfagene har styrket sin stilling. Også i Finland satses det på de praktisk-estetiske fagene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket, hvor det foreslås 3 mill. kroner i utviklingsmidler til Kulturskolerådet for å understøtte arbeidet med å implementere ny rammeplan i kulturskolene.

For å øke kvaliteten i kulturskolen og arbeidet med kunst og kultur i grunnopplæringen viser komiteens medlem fra Senterpartiet til at Senterpartiet i sitt alternative forslag til statsbudsjett foreslo å øke bevilgningen på post 71 med 3 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016).

Internasjonalisering (post 72/73)

Komiteen anser det som verdifullt å tilrettelegge for skolegang og studieopphold i utlandet, både for elever og for lærere. I en globalisert verden mener komiteen at tilrettelegging for norsk deltakelse i internasjonale utdanningsprogram er viktigere enn noen gang. På denne måten kan vi oppnå økt internasjonalisering av norsk utdanning, å styrke den europeiske dimensjonen og å sikre at norsk utdanning holder høy kvalitet.

Komiteen viser for øvrig til proposisjonen.

Organisasjoner (post 74)

Komiteen viser til at departementet vil prioritere organisasjoner som prioriterer bekjempelse av mobbing og organisasjoner som bidrar til å styrke grunnleggende ferdigheter hos elevene. Komiteen vil i tillegg trekke frem viktigheten av organisasjoner som arbeider med seksuell helse og økt forståelse for seksuelt mangfold, som et viktig supplement til dagens seksualundervisning. Komiteen mener det er viktig at disse sikres forutsigbare rammer fremover.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig at det legges til rette for kontakt mellom skolen og frivillige organisasjoner. Samarbeidsprosjekter mellom skolen og organisasjoner kan i mange tilfeller styrke undervisningen i fag og emner. Organisasjonene bidrar også til kompetanseheving, bevisstgjøring og refleksjon om temaer som seksualitet, rus, inkludering og mobbing.

Flertallet vil understreke viktigheten av at det finnes prosjekter som bidrar til økt LHBT-kompetanse blant lærerne i skolene. Flertallet mener dette bidrar til å trygge lærere i utfordrende situasjoner, men også at det er en god metode å bruke i antimobbearbeid og arbeid med økt livskvalitet for en sårbar ungdomsgruppe. Flertallet mener at gode prosjekter i så måte er organisasjonen Sex og politikks prosjekt «Uke Sex», LLHs prosjekt «Rosa kompetanse skole» og Restart, Skeiv Ungdoms skoleinformasjonsprosjekt rettet mot skoleelever.

Flertallet mener at frivillige og ideelle organisasjoner og stiftelser sammen med skolene kan bidra svært positivt i arbeidet med å redusere mobbingen i skolen, og til å styrke det helhetlige forebyggende arbeidet for å bygge opp ungdoms selvtillit, mestringsfølelse og evne til å ta vare på seg selv og de rundt seg. Slikt arbeid skaper tryggere og mer inkluderende miljø, som igjen vil kunne bidra til økt læringsutbytte. I denne sammenheng ønsker flertallet å peke på stiftelsen MOTs positive resultater på dette området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Djupedalutvalget, som konkluderte med at det er behov for en mer uavhengig klageinstans for mobbing i skolen. Disse medlemmer mener at inntil en nasjonal, uavhengig klageinstans er på plass, er det viktig å sikre organisasjonene som driver bistand til mobbeofre tilstrekkelig støtte.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen over kap. 225 post 74 med 6 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å etablere en egen tilskuddsordning for tiltak mot mobbing med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble foreslått bevilget 2 mill. kroner til Rosa kompetanse, 1 mill. kroner til Restart og 0,4 mill. kroner til Skeiv Ungdoms sommerleir. Videre vises det til forslag om å øke bevilgningene til antimobbearbeid i sivilsamfunnet med 3 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener vitensentrene er et viktig bidrag til å sikre økt interesse og forståelse for matematikk, naturvitenskap og teknologi. I den forbindelse viser flertallet til budsjettforliket, som sikret 750 000 kroner til senter for realfag på Lister/Flekkefjord over kap. 225 post 74.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at om lag 230 000 elever i 2015 deltar på ett eller flere lesetiltak i regi av Foreningen !les. Dette er et viktig arbeid for å nå målene om økt lesekompetanse hos barn og unge. Lesing har både en viktig verdi i seg selv og som et grunnleggende redskap for å tilegne seg kunnskap i andre fag. Flertallet ber om at Foreningen !les får forutsigbare rammer til å planlegge arbeidet over tid, og oppfordrer regjeringen til å legge til rette for at lesesatsingen kan utvides til å gjelde hele skoleløpet.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Det foreslås en bevilgning på kr 3 119 263 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen vil understreke at kvalitetsarbeidet i skolen i all hovedsak er skoleeiers ansvar og en selvfølgelig del av den løpende driften av skolene og følgelig finansiert gjennom kommunenes frie inntekter. Det er en forventning fra nasjonale utdanningsmyndigheter at skoleeier arbeider systematisk med skoleutvikling og kvalitetsarbeid i tråd med lokalt definerte behov, samt for å følge opp nasjonale føringer. Komiteen viser til at bevilgninger over dette kapitlet skal bidra til å forsterke kvalitetsarbeidet innen definerte satsingsområder og nasjonale strategier, samt støtte lokal kvalitetsutvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen, som innebærer forslag om å redusere kap. 226 post 21 med 15 mill. kroner knyttet til videreutdanning for ansatte i PP-tjenesten. Flertallet vil gi departementet anledning til å vurdere alternativ innretning av denne reduksjonen innen postens rammer.

Flertallet ber regjeringen om å utrede hvordan retten til opplæring i dagliglivets aktiviteter (ADL) for svaksynte og blinde elever best ivaretas uten å gå ut over ordinær undervisning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at også samarbeidspartiene i avtalen om budsjettforlik har foreslått å kutte 5 mill. kroner i bevilgningen til Ungdomstrinn i utvikling og 15 mill. kroner i bevilgningen til videreutdanning for PP-tjenesten. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke er gjort rede for konsekvensene av disse kuttene eller gitt mulighet til å stille departementet spørsmål om disse. Derfor er disse medlemmer bekymret for både de langsiktige og kortsiktige konsekvensene av kuttene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til departementets arbeid med strategien for etter- og videreutdanning for ansatte i PP-tjenesten. Disse medlemmer har merket seg at det er behov for mer kunnskap om hvilke behov hørselshemmede elever med talespråk har i barnehage og skole, og å utvikle tunghørtpedagogikk rettet mot disse elevene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke post 21 med 1 mill. kroner til dette formålet.

Gratis deltidsplass i SFO (post 21)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket, der det er enighet om å bevilge 20 mill. kroner til utvidet forsøk med gratis deltidsplass i SFO.

Flertallet viser til at forsøk med gratis plass i skolefritidsordning/aktivitetsskole har vært vellykket, og at det er grunnlag for å utvide ordningen til å omfatte flere skoler i flere byer. Flertallet er enige om at dette bør gjelde Drammen, Stavanger, Trondheim og Oslo.

Fleksible modeller i yrkesopplæringen (post 21)

Komiteen viser til proposisjonen, der det opplyses at ordningen med vekslingsmodell i yrkesfaglige utdanningsprogram som alternativ til hovedmodellen 2+2 er utvidet i 2014 til å gjelde flere fag og fylker. Komiteen merker seg at med 21 prøveprosjekter er det fortsatt kun et fåtall av skolene som har tatt i bruk denne modellen, til tross for at flere bransjeorganisasjoner og skoler har etterspurt en slik modell.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil påpeke at bruk av vekslingsmodeller har bred støtte både fra Stortinget, utdanningssektoren og arbeidslivet. I vekslingsmodeller ligger muligheter for bedre å utnytte de ulike kvalitetene som ligger i arbeidsplassen og skolen som læringsarenaer gjennom hele utdanningsløpet. Flertallet mener en slik modell også styrker relevansen i utdanningen både sett fra elevens, skolens og arbeidslivets perspektiv. Eleven ser bedre sammenhengen mellom læring og yrkesidentitet, og skolen og arbeidslivet får en bedre plattform for hospiteringsordninger. Flertallet vil påpeke at flere skoler nå har iverksatt vekslingsmodeller, og at regjeringen har et uttalt mål om at bruken av vekslingsmodeller skal utvides til stadig flere skoler. Flertallet vil understreke at vekslingsmodeller er en viktig faktor i yrkesfagløftet, og må ses i sammenheng med yrkesretting av fellesfagene, praksisbrevordning, hospiteringsordning, den betydelige økningen av lærlingtilskuddet og andre tiltak i yrkesfagløftet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at yrkesfagelevene må møtes av et system som bedre ivaretar elevenes ulike behov og forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring enn det som er tilfellet i dag. Disse medlemmer viser til at et samlet storting våren 2013 sluttet seg til de tiltakene som den rød-grønne regjeringen la fram en stortingsmelding om og som var en evaluering og justering av Kunnskapsløftet. Et av tiltakene var å åpne for større fleksibilitet i fagopplæringen, blant annet ved å la elevene komme raskere ut i praksis og få tidlig kjennskap til sitt fag. Den rød-grønne regjeringen foreslo derfor innføring av «vekslingsmodeller» der elevene gis mulighet for å veksle mellom opplæring ute i bedrift og i skole allerede fra det første året på videregående. Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen, til tross for at både bransjeorganisasjoner og skoler i flere år har etterspurt en slik fleksibel modell, etter to år ikke har sørget for at flere enn 24 skoler i landet tilbyr vekslingsmodell for sine elever.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener regjeringen burde ha lagt inn kompensasjon til fylkeskommunene for den merkostnaden det påløper skolene å drifte ulike modeller og parallelle kostnader for opplæringen i bedrift og i skole. Dette medlem er bekymret for at manglende kompensasjon til fylkeskommune fører til at skoler vegrer seg for å tilby vekslingsmodellen som alternativ til hovedmodellen. Dette bekreftes også av Kommunenes Sentralforbund i sitt svar i etterkant av budsjetthøringen i komiteen, der Kommunenes Sentralforbund uttrykker at det er stor vilje til utprøvning, men at vekslingsmodellen er krevende å administrere og følge opp for fylkeskommunene, og at en utvidelse vil kreve mer ressurser. Dette medlem viser for øvrig til nærmere omtale av temaet under Senterpartiets hovedmerknad i punkt 2.6.

Dette medlem viser til at Senterpartiet tidligere har lagt inn økte midler til formålet både i budsjettet for 2015 og i revidert nasjonalbudsjett for 2015. I Senterpartiets forslag til alternativt budsjett for 2016 ble det foreslått å øke rammeoverføringene til fylkeskommunene for blant annet å gi rom for å tilby vekslingsmodell på flere skoler.

Videreutdanning for lærere og skoleledere (post 22)

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å videreføre antallet plasser i videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet i 2016 både for stipendordningen og vikarordningen. Komiteen mener det er nødvendig å følge med på om volumet på ordningen er tilpasset kapasiteten og det reelle behovet i sektoren.

Komiteen har merket seg at regjeringen vil prioritere plasser i stipendordningen slik at flere fagarbeidere gis mulighet til å ta videreutdanning for å oppnå formell kompetanse som yrkesfaglærere. Komiteen støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke at læreren er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring, og er derfor fornøyd med at regjeringen følger opp satsingen Lærerløftet i tråd med samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet mener det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I et moderne samfunn er det behov for kontinuerlig å oppdatere seg på sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Flertallet vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Flertallet er derfor glade for budsjettforliket av 23. november 2015, hvor de fire samarbeidspartiene sikrer økte bevilgninger til etter- og videreutdanning av lærere. Flertallet registrerer at regjeringen vurderer dimensjoneringen av videreutdanningsordningen som tilstrekkelig for at skoleeierne skal kunne oppfylle de nye kompetansekravene i løpet av en tiårsperiode.

I tillegg er flertallet glade for at kompetansehevingsløftet for ikke-kvalifiserte lærere i grunnskolen er ytterligere styrket i disse fire partienes enighet om statsbudsjett for 2016 med 100 mill. kroner i helårsvirkning. Av ca. 9 000 ikke-kvalifiserte lærere i grunnskolen har om lag halvparten bare grunnskole eller videregående opplæring, og alle mangler pedagogisk kompetanse. Flertallet mener alle barn skal ha like muligheter i utdanningsløpet og dermed må ha like godt kvalifiserte lærere.

Flertallet viser til tilsagnsfullmakten til kap. 226 post 22, jf. romertallsvedtak III, og foreslår at denne økes med 50 mill. kroner i tråd med forslaget i budsjettforliket om 50 mill. kroner til videreutdanning for ikke-kvalifiserte lærere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det er et stort behov for flere kvalifiserte yrkesfaglærere. Disse medlemmer mener yrkesfaglærere bør sikres bedre muligheter til etter- og videreutdanning enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener satsing på etter- og videreutdanning av lærere er en god investering for fremtiden. Disse medlemmer vil understreke at kompetanseutviklingen av lærere må være forankret i lokale behov i den enkelte kommune og fylkeskommune, på den enkelte skole og hos den enkelte lærer. Et godt samspill mellom utdanningstilbydere, skoleeiere, statlige myndigheter og arbeidstakerorganisasjonene er en forutsetning for å få til en god etter- og videreutdanning. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke videreutdanningstilbudet for lærere som i dag underviser i skolen, men som mangler formell kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å styrke videreutdanningstilbudet for ikke-kvalifiserte i skolen med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og foreslår derfor at yrkesfaglærerne i større grad enn i dag skal prioriteres innen satsingen på etter- og videreutdanning av lærere. Disse medlemmer mener yrkesfaglærerne og instruktører må sikres bedre muligheter til å hospitere på skolen og i praksisfeltet. Disse medlemmer mener det bør settes av 10 mill. kroner til flere hospiteringsordninger for yrkesfaglærere og instruktører.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å omprioritere 45 mill. kroner til etter- og videreutdanningstiltak særlig rettet mot yrkesfaglærere.

Komiteens medlem fra Senterpartiet deler regjeringens ønske om å styrke kvaliteten i opplæringen, herunder tilrettelegge for videreutdanning av lærere. Men dette medlem mener regjeringen for ensidig prioriterer midler til videreutdanning og neglisjerer behovet for andre nødvendige tiltak for å bedre kvaliteten i skolen og lærernes arbeidsforhold. Dette medlem mener det er nødvendig å avpasse volumet i videreutdanningen i tråd med hva både skolene reelt sett har behov for, anledning til å benytte seg av og ikke minst kapasiteten ved de universitetene og høgskolene som tilbyr videreutdanning. Derfor vil Senterpartiet omprioritere noen av disse midlene for å øke antall lærerstillinger i grunnskolen med 1 000 nye lærere i skoleåret 2016/2017 og på denne måten gi elevene i grunnskolen bedre oppfølging og lærerne en bedre arbeidssituasjon.

Dette medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å omprioritere 120 mill. kroner fra post 22 til post 63, som ble foreslått styrket med 320 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en bevilgning på ytterligere 100 mill. kroner til videreutdanning av lærere, både for å øke gjennomføringstakten og sikre kvaliteten i utdanningen som gis, og der det ble foreslått 200 mill. kroner til det særskilte videreutdanningsløftet for ikke-kvalifiserte lærere.

Etter dette medlems mening er mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor i årene som kommer. Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument 8:9 S (2014–2015) om økt rekruttering av lærere og redusert skolebyråkrati. Dette medlem mener at dette representantforslaget og regjeringens lærerstrategi må følges opp ved de kommende budsjettbehandlingene. Dette medlem mener at staten, kommunene, fylkeskommune og lærerorganisasjonene må gå sammen om å redusere skolebyråkratiet, og å etablere gode ordninger som øker rekrutteringen til læreryrket og får flere til å bli værende lenger i skolen.

Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på 1.–4. trinn (post 63)

Komiteen viser til at det er en omforent holdning til betydningen av tidlig innsats i skolen for å øke læringsutbyttet for alle elever og avhjelpe læringsproblemer så tidlig som mulig. Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at det til tross for stor oppmerksomhet om betydningen av tidlig intervensjon er nesten tre ganger så mange som får spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn. Andelen elever med spesialundervisning øker jo eldre elevene blir.

Komiteen vil understreke at tidlig innsats innebærer både innsats tidlig i et barns liv og å gripe inn tidlig når problemer oppstår eller avdekkes. Komiteen viser til Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap, som omhandler hvordan skolen og barnehagen skal bli bedre til å fange opp og følge opp de som trenger hjelp og støtte. Komiteen vil påpeke viktigheten av god kontakt mellom skole og foreldre i arbeidet med tidlig innsats.

Komiteen vil påpeke at konkret satsing på vellykket tidlig innsats må gjøres gjennom å satse på læreren. Ingenting betyr mer for elevenes læring enn lærerens kompetanse og evne til å lære bort.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen og de fire partiene har vist vilje og evne til å gjennomføre et lærerløft, og at bevilgningene til etter- og videreutdanning av lærere er historisk høye.

Flertallet viser også til en fortsatt opptrapping av bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren som bidrar til at utdanningsinstitusjonene har kapasitet til å gjennomføre kompetansetiltakene for lærere i årene fremover. Dette gir langsiktighet og forutsigbarhet i satsingen på kompetanse, kvalitet og tidlig innsats i skolen.

Flertallet viser videre til budsjettforliket, der det ble satt av 320 mill. kroner til tidlig innsats gjennom økt lærertetthet i 1.–4. trinn på barneskolen. Flertallet mener det er viktig å sikre elevene tilstrekkelige basiskunnskaper tidlig i skoleløpet, og mener denne bevilgningen kan bidra til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartietog Sosialistisk Venstreparti mener at det å sette inn flere ressurser til tidlig innsats ved å øke lærertettheten på 1.–4. trinn i kommuner med lav lærertetthet, slik Stortinget vedtok i budsjettet for inneværende år, og som videreføres i forslaget for 2016, er et viktig tiltak for å snu trenden og oppfylle målet om tidlig innsats. Disse medlemmer viser til at flere forskningsrapporter og forskningsgjennomganger, deriblant OECDs Education at a Glance 2014, konkluderer med at økt lærertetthet er av stor betydning for elevenes læring på de laveste klassetrinnene.

Disse medlemmer viser til flere forskningsstudier, deriblant den store amerikanske undersøkelsen «Does Class Size Matter?» (National Education Policy Center, 2014), som tyder på en tydelig positiv sammenheng mellom klassestørrelse og læring. Erfaringer fra lærere og elever bekrefter dette. Forskningen er særlig tydelig på at redusert gruppestørrelse er bra for faglig svake elever. I tillegg vet vi at gode lærer–elev-relasjoner fremmer trivsel, tilhørighet, motivasjon og faglig framgang. Nøkkelen til god læring ligger i møtet mellom læreren og eleven. Disse medlemmer mener derfor et hovedmål i skolepolitikken må være å skaffe bedre tid til dette møtet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets forslag til alternativt budsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til tidlig innsats med 392 mill. kroner, noe som gir rom for en økning på 1 000 nye lærere kommende skoleår.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker også et videreutdanningsløft for ansatte i barnehagene, slik at det er barnefaglig og pedagogisk kvalifisert personale som stimulerer barna til lek og læring i hverdagen. Dette medlem ønsker videre å forbedre den økonomiske situasjonen til lavinntektsfamilier gjennom blant annet å innføre differensiert foreldrebetaling i SFO etter samme modell og inntektsgrenser som for barnehager, utvide forsøkene med gratis deltidsplass i SFO/AKS, og å utvide inntektsgrensen for gratis kjernetid i barnehager samt å utvide denne til å gjelde treåringer.

Dette medlem viser til nærmere omtale av disse tiltakene under Venstres merknader til rammeområdene 2, 6, 15 og 18.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås 562 mill. kroner til en ressursnorm for lærertetthet på maks 15 elever pr. lærer på 1.–4. trinn, fordelt på skolenivå. En slik ressursnorm ville betydd 1 814 flere lærere på småtrinnet og gitt lærerne bedre mulighet til tilpasset opplæring og styrket innsats for de elevene som trenger ekstra oppfølging de første skoleårene.

Frafall

Komiteen er opptatt av å redusere frafallet i skolen, både gjennom forebyggende tiltak og gjennom å fange opp de elevene som er i ferd med å falle fra. Komiteen understreker at tidlig innsats innebærer målrettet faglig satsing og tilpasset opplæring, men påpeker at det også må bety at vi tar tak i barnas ulike utfordringer så tidlig som mulig. Komiteen mener at dette må gjøres ved å ta i bruk en rekke ulike virkemidler.

Komiteen er bekymret over at det hvert år er ca. 28 000 elever, eller 44 pst. av et årskull, som ikke fullfører grunnopplæringen på normert tid. Rundt halvparten av disse fullfører og består aldri grunnopplæringen. Mye tyder på at elever som faller fra videregående opplæring, har falt av allerede i grunnskolen. Komiteen merker seg at det i flere år har vært stor bevissthet og oppmerksomhet rundt tidlig innsats som begrep i skolen. På tross av dette vet vi at hjelpetiltak ofte settes i gang for sent. Komiteen viser i denne sammenheng til den siste PIRLS2011-undersøkelsen fra 2012, som viser at 24 pst. av 4.-klassingene har et lavt mestringsnivå i lesing. Dette understreker behovet for nye grep for å sikre tidlig innsats i skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å redusere tilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med 20,8 mill. kroner for å prioritere andre målrettede tiltak mot frafall.

Disse medlemmer mener det bør være et mål at elevene går ut av 2. klasse med tilfredsstillende leseferdigheter. Det bør etableres en ordning som sikrer at alle elver som scorer lavt på kartleggingsprøvene fra 1.–3. trinn, tilbys ekstra tilrettelagt intensivopplæring, slik at de raskt kan tilegne seg de grunnleggende ferdighetene. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge til sammen 424 mill. kroner utover regjeringens budsjett til tidlig innsats, hvorav 320 mill. kroner ble foreslått bevilget til flere lærere i 1.–4. klasse og 104 mill. kroner foreslått til innføring av en lese-, skrive- og regnegaranti. Disse medlemmer merker seg at tidlig innsats hadde liten prioritet i regjeringens forslag til statsbudsjett, men er tilfreds med at Kristelig Folkeparti og Venstre har fått endret dette i forliket mellom samarbeidspartiene.

Barnevern

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, understreker behovet for flere tiltak for å styrke samarbeidet mellom barnevern og skole.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Prop. 82 L (2014–2015) Endringer i opplæringslova og privatskolelova, og forslaget fra Kunnskapsdepartementet om at barnevernstjenesten blant annet kan samtykke til sakkyndig vurdering, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp for barn som er under omsorg fra barnevernet. Endringene som trådte i kraft 1. august 2015, vil medvirke til å gi barn og unge med barnevernstiltak en bedre tilpasset skolegang.

Disse medlemmer viser også til at det med basis i Prop. 1 S (2013–2014) har vært arrangert dialogkonferanser for ansette i barnevernet og skolesektoren i alle fylkene. Konferansene er en del av satsingen på bedre tilpasset skolegang for barn og unge i barnevernet. Målet er å få mer helhetlige og samordnede tilbud og tjenester for å styrke samarbeidet mellom barnevern, psykisk helse og skole.

Disse medlemmer viser også til at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen er den første som fra 2014 innførte en egen skoleansvarlig i statlige barnevernsinstitusjoner. Satsingen på samarbeid mellom barnevern og skole sikrer at flere barn i barnevernet får utnyttet potensialet sitt og fullfører skolegangen. Ordningen med skoleansvarlige trer også i kraft i private institusjoner fra april 2016.

Regjeringen har gjennom Bufdir og Utdanningsdirektoratet laget en veileder som skal hjelpe de ansatte med å fange opp og hjelpe dem som sliter på skolen.

Disse medlemmer er positive til at regjeringens arbeid med å styrke samarbeidet mellom barnevern, psykisk helse, skole og helseansvarlige fortsetter, blant annet for å sikre nødvendig og forsvarlig helsehjelp til barn i barnevernet.

Kvalitet/forsøk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at en god offentlig fellesskole er avhengig av kontinuerlig kvalitetsutvikling og rom for å prøve ut nye ideer. Å gjennomføre gode, kunnskapsbaserte forsøk i skolen spiller en viktig rolle både for kvalitetsutvikling og nyskaping i skolen. Disse medlemmer er kritiske til en utvikling i skolen der utprøving av nye ideer og modeller først og fremst overlates til private skoler. Disse medlemmer mener den offentlige fellesskolen bør være ledende når det gjelder å prøve ut nye undervisningsmetoder, nye arbeidsmåter, organisering av innhold i fag og rammene rundt undervisning, læring og skolens innretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å sette av 30 mill. kroner til flere forsøk i den offentlige skolen.

Disse medlemmer vil påpeke at slikt forsøksarbeid i hovedsak bør være en del av det løpende kvalitetsutviklingsarbeidet i skolen finansiert gjennom driftsbudsjettene til kommunene som skoleeiere.

Disse medlemmer og vil derfor understreke betydningen av å sikre at skoleeierne sikres en økonomi som muliggjør en slik aktiv skoleeierfunksjon der forsøk og tilpasning av metode og undervisningsformer er en selvfølgelig del av oppdraget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser i denne forbindelse til Senterpartiets alternative budsjettforslag der det ble foreslått å øke de samlede overføringene til kommunesektoren med 6 mrd. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Venstre er opptatt av at det skal være mulig å drive forskningsbaserte forsøksordninger i grunnopplæringen, og viser i denne sammenheng bl.a. til Hedmark fylkeskommunes ønske om å etablere en prøveordning med X-class. Dette medlem er svært bekymret for at 9,7 pst. av elevene i grunnskolen gikk ut av grunnskolen med karakteren 1 eller «ikke vurdert» i ett eller flere fag, og viser til Danmark, der et frivillig skoleår etter grunnskolen har økt elevenes kunnskapsnivå og redusert frafallet. Dette medlem er også opptatt av skolenes frihet til å organisere skolehverdagen, og at det er behov for forsøk med løsninger for det som etter hvert kan bli en mer helhetlig skoledag hvor SFO, lekser, ekstraundervisning, fysisk aktivitet, kulturskole og andre tilbud ses i sammenheng. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått 40 mill. kroner til tilskudd til forsøksordninger i grunnopplæringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at flere studier tyder på at ordningen med hjemmelekser bidrar til å forsterke de sosiale forskjellene i skolen. SSB-forsker Marte Rønning analyserte matematikk- og naturfagresultatene til over 8 000 norske fjerdeklassinger og fant at elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn som får mye lekser, gjør det dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser. Også andre studier viser at hjemmelekser kan bidra til svakere motivasjon, særlig hos de yngste elevene. Øvingsarbeidet er noe av det viktigste i skolen, men i dag er store deler av dette arbeidet skjøvet ut av skoletiden og inn i hjemmet. En undersøkelse fra 2012 viste at én av tre foreldre iblant kommer til kort når de skal hjelpe barna med leksene, i tillegg til at mange opplever leksestresset på kveldstid som svært negativt. Dette medlem mener derfor det er nødvendig å arbeide fram bedre og mer læringsfremmende måter å organisere øvingsarbeidet i skolen på, og ønsker å sette i gang et omfattende nasjonalt forsøk med skolelekser. Skolelekser innebærer at øvingsarbeidet gjøres i skoletiden, med lærer til stede. Flere skoler har allerede gjennomført slike forsøk, med gode resultater. Dette medlem mener imidlertid et mer omfattende og systematisk forsøk er ønskelig, og mener interesserte skoler over hele landet skal kunne søke om å delta i et slikt utviklingsarbeid. Det skal settes av midler til underveisevaluering og følgeforskning, for å sikre høy kvalitet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble satt av 100 mill. kroner til et slikt nasjonalt forsøk med skolelekser.

Yrkesfag

Komiteen vil også trekke frem det gode arbeidet som et samlet storting støttet opp om under den forrige regjeringen. Kunnskapsdepartementet inviterte høsten 2010 alle fylkeskommuner og Oslo kommune til å delta i partnerskapet Ny GIV – Gjennomføring i videregående opplæring. Alle kommuner, fylkeskommuner og Nav ble invitert til å etablere et forpliktende samarbeid for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Komiteen påpeker at tiltakene i Ny GIV fortsetter med dagens regjering, i Program for bedre gjennomføring.

Komiteen viser også til regjeringens varslede gjennomgang av innholdet i yrkesfagene gjennom fem fagutvalg som har som mål å sikre at yrkesutdanningene er mest mulig relevant, at arbeidslivet får den kompetansen som trengs, og at ungdommene får jobber i tråd med utdannelsen. Forslag til endringer skal foreligge senest i 2017.

Komiteen vil videre vise til at Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i 2014 dannet 0–24-samarbeidet for å styrke kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med utsatte barn og unge under 24 år. 0–24-samarbeidet skal avdekke felles utfordringer og komme frem til felles tiltak og strategier for bedre oppfølging av utsatte barn og unge. Det overordnede målet for samarbeidet er at flere unge gjennomfører videregående opplæring og kommer i arbeid. Komiteen viser i denne sammenheng også til den varslede stortingsmeldingen om utenforskap og livslang læring som vil følge opp tiltak rettet mot denne gruppen.

Komiteen vil også vise til tilskuddsordningen Oppfølgings- og losfunksjon for ungdom, som ble etablert i 2014 og retter seg mot ungdom mellom 14 og 23 år som befinner seg i en vanskelig livssituasjon. Målet med ordningen er å styrke ungdommenes skoletilknytning, trivsel og mestring og på den måten bidra til bedre skoleprestasjoner og øke gjennomføringen i den videregående skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke viktigheten av god kontakt mellom skole, arbeidsliv og foreldre. Flertallet vil påpeke at en rekke konkrete tiltak er iverksatt på dette området, blant annet i regjeringens ungdomspakke og i yrkesfagløftet. Flertallet viser til ordningene med praksisnære opplæringsprogrammer i bedriftene, utvidet praksisbrevordning, yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer og styrket mulighet for yrkesfagelever til å veksle mellom opplæring i skole og bedrift. Flertallet viser også til at Lektor 2-ordningen og ordningen med hospitering i bedrift for lærere vil styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv.

Flertallet viser til at det er tre hovedmål for yrkesfagløftet: tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, mer fleksible løp i fag- og yrkesopplæringen og bedre kvalitet og relevans i opplæringen.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom de borgerlige partiene, som ytterligere styrker tilskuddssatsen til lærlinger. Dette medfører at lærlingtilskuddet er økt med totalt 15 000 kroner per kontrakt siden budsjettet i 2013. Flertallet viser i denne sammenheng også til yrkesfaglærerløftet, som sammen med de øvrige tiltakene i yrkesfaglærerløftet og strengere krav til lærlinger i offentlige anbud i 2016 representerer et taktskifte i satsingen på yrkesutdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det må legges bedre til rette for gode samarbeidsrelasjoner mellom skolen og arbeidslivet. Disse medlemmer mener det bør prøves ut en ordning med arbeidslivsveiledere i skolen. En arbeidslivsveilederfunksjon kan bidra til at skolene får et mer systematisk samarbeid med arbeidslivet. Dette er nødvendig for å gi elevene erfaringer og kompetanse for fremtidig utdannings- og yrkesvalg, samt at det muliggjør en tettere kobling mellom undervisningen på skolen og praksisfeltet. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å sette av 1,5 mill. kroner til et pilotprosjekt med arbeidslivsveiledere i skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at en satsing på yrkesfaglæreren er en satsing på yrkesfagene. Kartleggingen av status og behov for yrkesfaglærere i Norge som er gjennomført av Høgskolen i Oslo og Akershus og NTNU på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, viser at det vil være et stort behov for flere yrkesfaglærere de neste årene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å sette av 9 mill. kroner mer enn regjeringen til stipendordningen for å få flere yrkesfaglærere.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets engasjement for praktiske fag generelt og yrkesfagenes stilling i utdanningssystemet spesielt gjennom mange år. Dette medlem er derfor tilfreds med at et bredt flertall nå deler Senterpartiets bekymring for fagopplæringen og anerkjenner behovet for å iverksette tiltak for å styrke kvaliteten i yrkesfagene og øke rekrutteringen til disse viktige utdanningene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til evalueringen av Kunnskapsløftet som påpekte at reformen ikke hadde hatt den ønskede virkningen på yrkesfagene. Derfor ble da også utfordringene knyttet til fagopplæringen særlig adressert i Meld. St. 20 (2012–2013) der regjeringen Stoltenberg I initierte en rekke tiltak som oppfølging av evalueringen. Disse medlemmer vil minne om at i den påfølgende behandlingen av stortingsmeldingen i juni 2013 ga Stortinget sin tilslutning til blant annet å gi rett til påbygging med studiespesialisering etter avlagt fagbrev, å tilby flere TAF-løp, kombinere studiespesialisering med yrkesfag, at fellesfagene skulle praksisrettes, å tilby flere vekslingsmodeller, å gjennomgå tilbudsstrukturen i samarbeid med partene i arbeidslivet og å gjøre praksisbrevet til en ordinær del av tilbudsstrukturen.

Disse medlemmer hadde derfor forventet at regjeringen ville ha fulgt opp dette mer med sterkere innsats i løpet av de drøye to årene som har gått etter regjeringsskiftet. Imidlertid er det med skuffelse disse medlemmer registrerer at en rekke av punktene i Innst. 432 S (2012–2013) ennå ikke er iverksatt i hele yrkesopplæringen.

Disse medlemmer mener det er grunn til å uttrykke utålmodighet over regjeringens manglende oppfølging av viktige tiltak og satsingsområder som Stortinget ga sin tilslutning til våren 2013. Ikke minst gjelder dette intensivering av arbeidet med å skape fleksibilitet i yrkesfagopplæringen.

Disse medlemmer mener retten til læreplass er avgjørende for å sikre elever på yrkesfag en fullverdig utdanning. Mangelen på læreplasser er et stort problem for elevene på yrkesfaglige linjer, men også et stort samfunnsproblem; samfunnet har et stort behov for kompetente fagarbeidere, og nok læreplasser er en forutsetning for å nå dette målet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å sette av 125 mill. kroner mer enn regjeringen til en økning av lærlingtilskuddet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjettforslag for 2016, der Senterpartiet foreslo en markant økning av bevilgningene både på Kunnskapsdepartementets budsjett og Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett for å iverksette et reelt yrkesfagløft i alle fylkeskommuner og gjennom nasjonale tiltak.

Dette medlem viser til at det fortsatt er en mangel på læreplasser og tilgang på lærebedrifter innen flere utdanningsprogrammer. Årsaken til dette er sammensatt. Dette medlem mener det er positivt at lærlingtilskuddet er hevet, men vil understreke at utfordringen med å rekruttere nye lærebedrifter og beholde eksisterende læreplasser må møtes gjennom flere virkemidler. Ikke minst vil det være behov for dette i kommende budsjettår på grunn av konjunkturnedgangen som rammer mange næringer og bedrifter som er viktige for fagopplæringen. Et tiltak i så måte vil være å redusere kostnadsulempen som bedriftene har, ved å påta seg opplæringsansvaret for lærlinger gjennom å redusere arbeidsgiveravgiften per læreplass.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger med 25 pst. fra 1. august 2016 med en provenyvirkning på 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble satt av 100 mill. kroner til flere læreplasser, gjennom økte overføringer til fylkeskommunene.

Arbeidslivsfaget

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den rød-grønne regjeringen innførte faget arbeidslivsfag som en prøveordning. Mange elever har etterspurt et mer praktisk alternativ til det andre fremmedspråket, og mange lærere og skoler har ønsket å gi elevene et slikt tilbud. I løpet av forsøksperioden for faget har hele 133 skoler i 82 kommuner deltatt. Flertallet viser til at hovedfunnene i evalueringen er udelt positive. Flertallet synes det er bra at regjeringen har gjort faget permanent fra høsten 2015, men er samtidig kritisk til at det skal være opp til den enkelte skole om de vil tilby faget eller ikke. Flertallet mener det er uheldig at elevenes mulighet til å velge arbeidslivsfag skal gjøres avhengig av prioriteringene ved den enkelte skole. Flertallet mener at alle elever må få anledning til å velge seg et praktisk rettet alternativ der de får en forsmak på yrkesfagene. Dette vil etter flertallets oppfatning bidra til at flere elever bevarer motivasjonen for skolen og minsker sjansene for drop-out.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at arbeidslivsfaget ble gjort til et permanent fag i fag- og timefordelingen fra og med skoleåret 2015/2016. Dette flertallet understreker at dette gir skolene muligheten til å tilby elevene et mer praktisk tilbud enn fremmedspråk.

Videre mener komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre at det er viktig at den enkelte skole skal ha friheten til å vurdere om faget er hensiktsmessig å tilby sine elever fremfor andre fag, og at dette ikke pålegges fra Stortinget som et nytt obligatorisk fag i en tid hvor skolene etterlyser mer tillit og handlefrihet fra sentrale og lokale myndigheter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i Dokument 8:67 S (2014–2015) fremmet forslag i Stortinget om å gjøre arbeidslivsfaget til et obligatorisk tilbud i ungdomsskolen, slik at alle elever har mulighet til å velge dette som et alternativ til andre fremmedspråk.

Utstyr i yrkesopplæringen

Komiteen vil understreke at et reelt yrkesfagløft ikke kun dreier seg om økt volum og gjennomstrømning, men først og fremst om kvaliteten i utdanningen. En god fagopplæring betinger at skolene gir elevene en relevant opplæring, både når det gjelder faglige mål og oppdatert kunnskap om de arbeidsmetoder og utstyr som elevene vil møte i bedriftene i læretida og etter oppnådd fagbrev. Komiteen er kjent med at utstyrssituasjonen er krevende ved mange videregående skoler, spesielt innen ressurskrevende yrkesprogram.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til den pågående kartleggingen av utstyrssituasjonen på yrkesfag som er igangsatt av regjeringen, og som vil bli fulgt opp på egnet måte så snart oversikten foreligger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å styrke yrkesfagene utover det regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2015–2016). Det er godt dokumentert at behovet for fagarbeidere vil øke frem mot 2030. Statistisk sentralbyrås (SSBs) framskrivninger fra 2014 viser at det ligger an til et stort underskudd av personer med yrkesfaglig videregående utdanning. Disse medlemmer mener derfor det haster med tiltak for mer motiverte elever, flere læreplasser og et løft for yrkesfaglærerne.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 20 (2012–2015) På rett vei, vedtok en gjennomgang av utstyrssituasjonen i skolen. Disse medlemmer etterlyser regjeringens oppfølging av denne.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hva det reelle utstyrsbehovet er ved skolene for å ivareta samtlige læreplanmål og relevansen i yrkesopplæringen med sikte på å innføre en toppfinansiering av særlig ressurskrevende utdanningsprogram.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å sette av 100 mill. kroner til en utstyrspakke på de yrkesfaglige linjene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått en bevilgning på 40 mill. kroner i 2016 i en ny tilskuddsordning for ressurskrevende yrkesfag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble satt av 107,9 mill. kroner til økt utstyrstipend for yrkesfag.

Realfag og vitensentre (post 71)

Komiteen vil understreke den positive betydningen til kunnskapskonkurranser innenfor yrkesfag og realfag. Komiteen mener det er svært viktig at personer som vinner nasjonale yrkesfagkonkurranser og realfagskonkurranser også får mulighet til å delta i internasjonale konkurranser.

Komiteen viser til at alle som skal delta i de internasjonale realfagskonkurransene, i dag får midler gjennom Norges forskningsråd. Forskningsrådet ivaretar de formelle sidene ved utlysning, tildeling mv. som en del av sitt formidlingsprogram. Komiteen viser til at det i budsjettet foreslås å utvide summen slik at også geofagene innlemmes i ordningen. Komiteen viser videre til at innen yrkesfag er deltakerne på landslaget finansiert gjennom Worldskills for deltakelse på internasjonale konkurranser. Komiteen vil understreke viktigheten av at det fortsatt legges til rette for at Norge skal kunne sende deltakere til internasjonale kunnskapskonkurranser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 23. november 2015, hvor flertallet vil sikre ytterligere 2,5 mill. kroner i tilskudd til First Scandinavia Bodø for å gi dette helårseffekt i tråd med intensjonen med tilsvarende bevilgning i revidert nasjonalbudsjett for 2015. Flertallet mener dette er et godt tiltak for å inspirere barn og unge til å lære mer om teknologi og naturvitenskap.

Flertallet er tilfreds med at enigheten mellom de fire partiene sikrer 3 mill. kroner til Vitenparken Campus Ås, slik at denne blir en del av vitensenterordningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er positive til å åpne for flere vitensentre for å øke interessen for realfag. Dette medlem forutsetter at innlemming av nye sentre i tilskuddsordningen finansieres fullt ut med friske midler, slik at dette ikke går på bekostning av tilskuddet til de allerede etablerte sentrene.

Mobbing

Komiteen understreker at trygghet og trivsel i skolen er en forutsetning for god læring. Alle elever har rett til å føle seg trygge på skolen, og det er skolens ansvar å sørge for at rettigheten oppfylles. Komiteen merker seg elevundersøkelsen som viser at 20 000 elever opplever mobbing hver uke. Å bli utsatt for mobbing får alvorlige konsekvenser, både på kort og lang sikt.

Komiteen viser til Djupedalutvalget, som ble nedsatt av regjeringen Stoltenberg II for å ta en grundig gjennomgang av hvordan vi jobber for å bekjempe mobbing. I vår la utvalget frem sin utredning med 100 forslag for et bedre psykososialt miljø i skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Djupedalutvalgets rapport og høringssvarene på denne. Flertallet viser til at det er en prioritert oppgave for regjeringen å utforme en ny og bedre politikk for å forebygge og håndtere mobbesaker. Flertallet mener at utredningen fra Djupedalutvalget er et viktig grunnlag for dette arbeidet.

Flertallet vil understreke at vi alle har et ansvar – hver dag – for å bekjempe mobbing i vårt nærmiljø, enten som medelev, som lærer, som forelder eller som vanlig samfunnsborger.

Videre vil et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vise til regjeringsplattformen, som slår fast at skolen skal være en trygg arena for læring og mestring, og at alle elever skal sikres et godt læringsmiljø gjennom et kontinuerlig arbeid for å forebygge og bekjempe mobbing.

Dette flertallet vil påpeke at kompetanse hos lærerne er en viktig faktor i antimobbearbeidet. Gjennom lærerløftet gjennomføres det nå effektive og kvalitetshevende tiltak. Dette flertallet mener at dyktige og motiverte lærere er nøkkelen til en god skole, og at lærerløftet på sikt bidrar til å utdanne mer kvalifiserte og faglig sterkere lærere, noe som er avgjørende både for læringsmiljø og læringstrykk i skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det haster med å komme i gang med oppfølging og implementering av disse tiltakene. Disse medlemmer mener det må etableres flere beredskapsteam mot mobbing i alle kommuner. Mange kommuner har allerede gode erfaringer med å etablere slike team. Hensikten er å samle ekspertisen de allerede har i kommunen, til å sikre at alvorlige mobbesaker kan håndteres raskt. Disse medlemmer mener det også bør ansettes flere sosialrådgivere og miljøarbeidere på skoler med høyest mobbetall. I tillegg må det settes av ressurser til kompetanseheving på skolene og prosjekter for et bedre skole–hjem-samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets forslag om å sette av 60 mill. kroner mer enn det som er foreslått i proposisjonen til å bekjempe mobbing.

Fysisk aktivitet og folkehelse

Komiteen mener skolen bør spille en aktiv rolle i arbeidet for forebygging og folkehelse. Forskning viser også en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet og læring. Komiteen mener kommunene og skolene bør utnytte det lokale handlingsrommet, bl.a. gjennom å organisere skoledagen på en måte som gir elevene større mulighet til å være fysisk aktive. Slik aktivitet kan tilrettelegges både i skolens utemiljø og i gymsaler eller andre egnede fellesrom innendørs. Komiteen vil også peke på at det i mange fag kan være naturlig å inkludere undervisningsmetoder som innebærer undervisning ute, der elevene kan kombinere faglige aktiviteter med fysisk aktivitet.

Komiteen viser til at valgfaget «Fysisk aktivitet og helse» er det mest populære av samtlige valgfag på ungdomsskolen. Komiteen viser videre til at Kunnskapsdepartementet samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan man best mulig kan legge til rette for at skolene sikrer elevene daglig fysisk aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Sundvolden-erklæringen, der målet er å få mer fysisk aktivitet i skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at skolen er en sentral arena i arbeidet med å utvikle holdninger og gode aktivitetsvaner og med å jevne ut sosiale forskjeller i levevaner og helse. Disse medlemmer merker seg at forskning viser at det er en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet, riktig ernæring og god læring.

Disse medlemmer merker seg forskning som viser at en liten økning i inntak av frukt og grønt i skolen raskt blir samfunnsøkonomisk lønnsomt, som følge av bedret folkehelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, der det ble satt av 100 mill. kroner til å gjeninnføre frukt og grønt-ordningen som regjeringen Solberg fjernet i 2013.

Disse medlemmer merker seg at det er gode erfaringer fra en rekke lokale prosjekter der skolen har lagt til rette for at elevene får daglig fysisk aktivitet. Disse medlemmer mener det må legges til rette for at flere elever får anledning til å være daglig fysisk aktive. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets forslag om å sette av 100 mill. kroner til flere samarbeidsprosjekter mellom skolen og frivillig sektor for å sikre elevene daglig fysisk aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener skolen er en svært god arena for folkehelsetiltak, fordi den når alle barn og unge uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn. Vi vet stadig mer om hvor viktig kostholds- og livsstilsvaner i oppveksten er for helsen gjennom livet, og en satsing på folkehelsetiltak i skolen er derfor både positivt for den enkelte og for samfunnet som helhet. Investeringer i folkehelse og oppvekstvilkår betaler seg i form av lavere helseutgifter i framtiden.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at forskning påviser sammenheng mellom gode skoleresultater og fysisk aktivitet og ernæring.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternativt budsjettforslag, der det ble foreslått stimuleringsmidler slik at skolene kan utvikle egne opplegg for å realisere én time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. I tillegg vil Senterpartiet starte opptrappingen mot innføringen av et skolemåltid gjennom å etablere en tilskuddsordning for skoler som legger til rette for skolemåltid. Dette medlem viser til at det i Senterpartiets alternative budsjettforslag ble foreslått å bevilge 50 mill. kroner til disse formålene i 2016.

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjettforslag der det er foreslått å gjeninnføre en ordning med gratis frukt og grønt til elever og utvide denne til å gjelde alle elever i grunnskolene gjennom å gi rom for 150 mill. kroner til dette gjennom økt rammetilskudd til kommunene.

Dette medlem viser til at forskning påviser sammenheng mellom gode skoleresultater og fysisk aktivitet og ernæring. Derfor vil Senterpartiet gjeninnføre tilskuddet til gratis frukt og grønt som ble avviklet i 2014, og utvide ordningen til å gjelde alle barne- og ungdomsskoler.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått stimuleringsmidler, slik at skolene kan utvikle opplegg for å realisere én time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. I tillegg vil Senterpartiet starte opptrappingen mot innføringen av et skolemåltid gjennom å etablere en tilskuddsordning for skoler som legger til rette for skolemåltid. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo å bevilge 50 mill. kroner til disse formålene i 2016.

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å gjeninnføre en ordning med gratis frukt og grønt til elever og utvide denne til å gjelde alle elever i grunnskolene gjennom å gi rom for 150 mill. kroner til dette gjennom økt rammetilskudd til kommunene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det gjennomføres et folkehelseløft for grunnskolen. Det foreslås gjeninnført gratis frukt og grønt i hele grunnskolen, og i tillegg innført et brødmåltid på ungdomstrinnet. Det foreslås en halv time daglig fysisk aktivitet på 1.–7. trinn, til beste for både læring og folkehelse. Det er satt av 100 mill. kroner til en satsing på skolehelsetjenesten, samtidig som hele satsingen (300 mill. til sammen) øremerkes. En satsing på skolehelsetjenesten er en viktig del av en helhetlig innsats mot mobbing og for et bedre psykisk helsetilbud for barn og ungdom.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det ble foreslått å utvide forsøket med økt fysisk aktivitet og kroppsøving til også å gjelde 30 barneskoler, og å bevilge 10,0 mill. kroner til dette. Dette medlem viser til Venstres merknader til rammeområde 15 for nærmere omtale.

Skolehelsetjenesten

Komiteen mener at skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige arenaer for å forebygge helseplager, psykiske lidelser og andre utfordringer den enkelte kan møte i barne- og ungdomsårene. Disse tilbudene skal være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud for barn og ungdom.

Komiteen viser til at Folkehelseinstituttet anslår at rundt en femtedel av barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker dem i løpet av hverdagen. Vi vet også at elever med psykiske plager har større risiko for å droppe ut av videregående opplæring. Komiteen merker seg også tall som viser at om lag 50 pst. av befolkningen en eller annen gang i livet opplever å få en psykisk lidelse. Komiteen mener at psykiske lidelser må forebygges gjennom tidlig innsats. Større oppmerksomhet rundt disse temaene i skolen er derfor viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor det ble satt av 100 mill. kroner til dette formålet, som øremerkede midler, utover en styrking av det forebyggende helsearbeidet for barn og unge på 200 mill. kroner i kommunenes frie inntekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets forslag om å øremerke 200 mill. kroner til en styrket skolehelsetjeneste.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å opprette 250 nye stillinger på helsestasjonene og 250 nye helsesøsterstillinger i skolene for at faglærte voksne omsorgspersoner skal kunne ta tak i barnas helse- og sosialutfordringer tidlig, samt en satsing på videreutdanning av skolehelsepersonell, og viser til nærmere omtale av dette under Venstres merknader til rammeområde 18.

Kompetansekrav for undervisning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget i 2015 vedtok endringer i opplæringsloven og privatskoleloven som blant annet innebar å heve kravene til undervisningskompetanse også for de lærerne som allerede er ansatt i skolen.

Flertallet vil understreke at de er enige i behovet for å heve fagkompetansen i skolen, men frykter at denne endringen vil medføre at skolen tappes for verdifull kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er positive til at lærere skal ha utdanning i fagene de underviser i. Derfor innførte den rød-grønne regjeringen i 2012 kompetansekrav for nyutdannede lærere. I Prop. 82 L (2014–2015) ble det vedtatt at kompetansekravene skal gjelde alle lærere som underviser i bestemte fag. Disse medlemmer er bekymret for noen av de negative konsekvensene dette kan få for lærere og skoleeiere. Disse medlemmer merker seg tall fra Kunnskapsdepartementet som viser at det er rundt 38 000 lærere i skolen som i dag ikke oppfyller de nye kompetansekravene. Disse medlemmer mener vi på en god måte må legge til rette for at også disse lærerne oppfyller kravene. Men det må ikke gjøres på en måte som gir signaler om at lærere med lang erfaring og betydelig kompetanse ikke lenger er kvalifisert for undervisning. Det må heller ikke gjøres på en måte som skaper usikkerhet rundt lærernes lønns- og ansettelsesforhold. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i Dokument 8:11 S (2015–2016), der regjeringen bes om å redegjøre for konsekvensene av innføringen av nye kompetansekrav for alle lærere, og på bakgrunn av dette komme med en plan for hvordan kompetansekravene kan innføres uten utilsiktede og negative konsekvenser for lærere og skoleeiere. Disse medlemmer mener lærere i større grad bør kunne anerkjennes ut fra sin realkompetanse, enn det som det legges opp til i Prop. 82 L (2014–2015).

Disse medlemmer viser for øvrig til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å omprioritere 41,2 mill. kroner til andre kvalitetsutviklingstiltak under kap. 226 og post 21.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at en lærer med lærerutdanning som har undervist i et fag i kanskje flere tiår, har en realkompetanse som er like verdfull – om ikke mer – enn nyutdannede lærere med flere studiepoeng. Det å underkjenne erfarne læreres grunnutdanning i fag der de har lang erfaring, er ikke bare dårlig personalpolitikk og seniorpolitikk, men det kan svekke den faktiske kompetansen ved skolen. I tillegg til de alvorlige konsekvensene dette vil få for disse lærerne, mener disse medlemmer at det vil gi skolene ytterligere utfordringer for å oppfylle opplæringsloven og føre til nedleggelse av skoler. Disse medlemmer er kjent med at lærere med universitetsutdanning og pedagogisk utdanning etter endring av loven er blitt avlønnet ulikt alt etter hvilket fag vedkommende har undervist i, samt at lærere med full undervisningskompetanse fram til våren 2015 nå har møtt problemer med å bytte arbeidssted og ta del i de kommunale videreutdanningstilbudene fordi kommunene vegrer seg for å ansette grunnskolelærere som ikke tilfredsstiller de nye kompetansekravene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av kompetansekravene, slik at lærere med fullført utdanning fra før 2014 fortsatt har full undervisningskompetanse.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 352 L (2014–2015) hvor det fremgår at disse representantene gikk imot at lovendringen skulle ha tilbakevirkende kraft. Ved en inkurie fulgte ikke disse partienes representanter innstillingen under votering i salen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sine merknader i Innst. 352 L (2015–2015) og at kun Senterpartiets representanter stemte imot forslaget fra regjeringen da saken var oppe til behandling 11. juni 2015.

Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Det foreslås en bevilgning på kr 140 737 000 under dette kapitlet.

Murmanskskolen (post 60)

Komiteen ser Russland som en viktig samarbeidspartner i nordområdene og et viktig nærmarked for norsk eksport. Derfor er det positivt at departementet legger opp til videre støtte til Murmanskskolen.

Opplæring i Kenya (post 73)

Komiteen merker seg at tilskuddet til opplæring i Kenya fra og med skoleåret 2015–2016 blir avviklet. Komiteen viser ellers til proposisjonen.

Signo (post 74)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er opptatt av å sikre elever med nedsatt funksjonsevne et fullverdig undervisningstilbud. I den sammenheng er flertallet glade for at budsjettforliket mellom disse fire partiene sikret en økning til Signo grunn- og videregående skole på 2 mill. kroner. Dette er et tilbud for døvblinde og døve elever med andre tilleggsfunksjonshemminger.

Opplæring i rusinstitusjoner (post 75)

Komiteen vil påpeke at det er viktig at utdanning også er en viktig del av rehabilitering av rusavhengige for å hjelpe flest mulig tilbake til samfunnet. I den forbindelse registrerer komiteen at departementet viderefører støtten på 10 mill. kroner til Tyrilistiftelsen og Fossumkollektivet i Hedmark og Fossumkollektivet i Østfold.

Foreningen Norden (post 76)

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet Foreningen Norden gjør for å legge til rette for at nordisk samfunn, kultur og språk får en tydelig plass gjennom hele grunnopplæringen. Komiteen mener det er viktig at Foreningen Norden sikres forutsigbare rammer, slik at de kan fortsette og videreutvikle dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag der det ble foreslått å styrke det nordiske språksamarbeidet gjennom å øke tilskuddet til Foreningen Norden med 1 mill. kroner over kap. 320 post 78.

Lycée International (ny post 77)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår en økning på kap. 227 ny post 77 på 2,4 mill. kroner mot en reduksjon på kap. 257 post 70 på 0,7 mill. kroner og en reduksjon på 1,7 mill. kroner på kap. 285 post 53 som tilskudd til den franske skolen i Paris, Lycée International de Saint-Germain-en-Laye.

Flertallet ber om at bevilgningen videreføres, slik at skolen kan fortsette i 2016, og at regjeringen vurderer løsninger slik at skoletilbud som dette kan fortsette videre.

Opplæring i små og verneverdige fag

Komiteen viser til at Stortinget under behandlingen av St.prp. nr. 73 (2005–2006) ratifiserte UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv. Komiteen er opptatt av det ansvaret Norge har for å ivareta håndverkskunnskap og håndverkstradisjoner. Flere institusjoner driver opplæring i små og verneverdige fag til voksne uten ungdomsrett, og dagens lovverk og finansieringsordninger er i liten grad tilpasset dette.

Komiteen mener det er viktig å ta vare på kompetansen og kunnskapen som de små og verneverdige fagene representerer. Komiteen viser til behandling av Prop. 84 L (2014–2015) Endringer i privatskolelova, og følgende forslag fra en samlet komité:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en kan sikre rekrutteringen til de små og verneverdige håndverksfagene og finansiering av disse utdanningene.»

Komiteen ser frem til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag som sikrer både rekruttering og finansiering av de små og verneverdige håndverksfagene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 5 mill. kroner til en ny ordning med tilskudd til skoler som driver slik opplæring for voksne uten ungdomsrett.

Kap. 228 Tilskudd til private skoler mv.

Det foreslås en bevilgning på kr 4 085 065 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at lovverket åpner for å etablere og drive private skoler som utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Komiteen viser videre til at endringer i friskoleloven trådte i kraft 1. august 2015. Denne endringen viderefører ordningen med krav til særskilt grunnlag for godkjenning og innfører to nye godkjenningsgrunnlag – profilskoler og skoler som tilbyr videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram. Komiteen viser også til at alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, og at forbud mot å ta utbytte er tydeliggjort i den nye loven.

Komiteen mener private skoler kan utgjøre et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet, og at de bidrar til å oppfylle foreldrenes rett til å velge en oppdragelse og utdannelse for sine barn som er i tråd med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning. Dette er en rettighet som er forankret i internasjonale konvensjoner som FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er viktigere å øke antall lærere enn å øke antall timer for å heve kvaliteten i undervisningen. Derfor går Senterpartiet imot regjeringens forslag om å innføre en time ekstra i naturfag, jf. omtale under kap. 226 post 22.

Dette medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å redusere kap. 228 post 70 med 180,5 mill. kroner og post 73 med 12 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Videregående skoler (post 71)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket, der bevilgningen til musikklinjen, Oslo by Steinerskole (OBS), økes med 2,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Flertallet forutsetter at bevilgningen til OBS og Kongshaug musikkgymnas likebehandles i kommende budsjetter. Flertallet ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 komme tilbake med en vurdering av konsekvenser av likebehandling for skoler med tilsvarende tilbud.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Stortinget i juni 2015 vedtok en ny privatskolelov der regjeringen fikk gjennomslag for å utvide godkjenningsgrunnlaget for private videregående skoler til også å gjelder opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram og såkalte profilskoler. Dette medlem viser til at Senterpartiet gikk imot denne endringen, og mener at et utvidet godkjenningsgrunnlag vil kunne gi uheldige konsekvenser for den desentraliserte tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Dette medlem mener godkjenningen av slike skoler må være restriktiv, og foreslår derfor en lavere bevilgning til slike tilbud enn i regjeringens forslag.

Dette medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å redusere kap. 228 post 71 med 32 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Kompletterende undervisning (post 78)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at departementet foreslår å avvikle støtten til kompletterende undervisning for elever ved norske og svenske skoler i utlandet. Ordningen avgrenses til å gjelde nettskoler. Flertallet påpeker at dette er årsaken til det foreslåtte kuttet på denne posten. Flertallet mener det er positivt at departementet vil vurdere om tilskuddsordningen er innrettet på best mulig måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i regjeringens budsjettproposisjon for både 2015 og 2016 gjennomføres et kutt i nettbasert kompletterende undervisning. Dette påvirker blant annet tilbudet til Globalskolen, som gir et nettbasert undervisningstilbud om kompletterende undervisning til norske elever i utlandet.

Disse medlemmer viser til at kuttet skyldes at regjeringen har satt et øvre tak for hvor mange elever som kan delta i undervisningen. Disse medlemmer vil påpeke at det med kuttet ikke følger noen begrunnelse eller omtale av hvordan kuttet skal håndteres i praksis, og disse medlemmer er da særlig bekymret for at disse kuttene går ut over elever med familie som har svak økonomi, og at disse vil miste sitt tilbud om kompletterende undervisning som følge.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en utfyllende vurdering av nettbasert kompletterende undervisnings rolle og tilbud, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det foreslås en redusert bevilgning til kompletterende undervisning på bakgrunn av at ordningen blir avviklet for elever ved norske og svenske skoler i utlandet. Ordningen skal dermed avgrenses til å gjelde nettskoler. Dette medlem påpeker at kompletterende undervisning kan spare norsk utdanningsvesen for utgifter når norske elever returnerer etter utenlandsopphold, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget om denne saken i revidert nasjonalbudsjett dersom det viser seg at reduksjonen går ut over tilbudet til nettskolene i ordningen. Dette medlem imøteser den varslede gjennomgangen av ordningen.

Toppidrett (post 79)

Komiteens flertall, medlemmene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at størst mulig grad av likebehandling mellom frittstående skoler er viktig, og viser til at ordningen med et særskilt toppidrettstilskudd for toppidrettsgymnas ble innført i 2007.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre påpeker at det er en stor forskjell i hvordan dette toppidrettstilskuddet slår ut for ulike skoler basert på elevtall. Disse medlemmer ber regjeringen gjennomgå praksisen med sikte på økt likebehandling.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått 5 mill. kroner i økt tilskudd til NTG Lillehammer og NTG Tromsø for å jevne ut noe av denne skjevheten.

Kapitaltilskudd (post 82)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bevilgningen til kapitaltilskudd til friskoler videreføres på samme nivå som i 2015. Foreslått bevilgning er 20,9 mill. kroner. Flertallet mener friskolene er et viktig og godt supplement til den offentlige skolen, og at det derfor er viktig å sikre disse skolene gode vilkår. Flertallet viser til at friskolene driver sitt skoletilbud med begrenset offentlig støtte til skolebygg. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for noen av disse skolene, og flertallet mener at kapitaltilskudd til friskoler vil bidra til å redusere dette. Flertallet viser til at Stortinget i behandlingen av Prop. 84 L (2014–2015) ba regjeringen utrede hvordan kostnader til bygg bør innlemmes i tilskuddsgrunnlaget, og utrede innlemming av avskrivning av varige driftsmidler i tilskuddsgrunnlaget til friskolene, og er kjent med at regjeringen har satt i gang dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner til kapital- og husleietilskudd til friskolene, ettersom elevenes skolekostnader som følge av friskolenes rett til å kreve kompensasjon for arealkostnader, ofte er vesentlig høyere enn de 15 pst. som friskoleloven legger opp til.

Kap. 229 Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Det foreslås en bevilgning på kr 24 404 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen viser til at Vea – statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører både har tilbud på videregående skoles nivå og fagskoleutdanning. Komiteen mener denne blandingen er en styrke både for elevmiljøet og den faglige utviklingen, ved at den fører til en tett kopling mellom utdanningsinstitusjonen og bransjene innen gartner- og blomsternæringen.

Komiteen er kjent med at skolen har et godt renommé i grønt-bransjen, og at det er etterspørsel i markedet etter den fagkompetansen som utdanningene ved skolen gir.

Komiteen merker seg at regjeringen varsler en stortingsmelding om fagskoleutdanning i løpet av 2016, og at tilbudet og eierskapet til Vea – statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører vil bli nærmere vurdert i meldingen.

Kap. 230 og 3230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Det foreslås en bevilgning på kr 707 081 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), der inntektskapitlet også er justert.

Komiteen mener at skolen skal være en trygg arena for læring, for alle. Komiteen vil i denne sammenhengen understreke Statpeds viktige rolle for å gi barn og unge med særskilte behov et fullverdig og godt opplæringstilbud. Komiteen merker seg at Statped er i sluttfasen av en større omorganisering. Komiteen mener det er vesentlig at Statped ivaretas som et tilgjengelig og sterkt kompetansemiljø, med spisskompetanse på de spesialpedagogiske fagområdene. Komiteen forutsetter at det føres en god dialog med brukerorganisasjonene i den videre omorganiseringen av tjenesten.

Komiteen merker seg høringsinnspill som påpeker uheldige forsinkelser ved produksjon av tilrettelagte læremidler for elever med spesielle behov. Komiteen forutsetter at tidsfristene for produksjon av læremidler holdes, og at elevene får utlevert læremidlene tidsnok, slik at de kan få et godt utbytte av undervisningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 23. november 2015, der bevilgningene på post 1 ble redusert med 5 mill. kroner. Flertallet forutsetter at endringer ikke reduserer tilbudet til brukerne.

Flertallet mener at skolen skal være en trygg arena for læring. I den forbindelse er det en forutsetning at tilrettelagte læremidler for elever med spesielle behov er tilgjengelige. Flertallet er positive til at regjeringen reduserer kommunenes kostnader tilknyttet gebyr til lydbøker. Flertallet støtter regjeringens intensjon om å redusere gebyrene slik at kommuner og fylkeskommuner på sikt kun skal dekke formidlingskostnader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at samarbeidspartiene i avtalen om budsjettforlik vil kutte 5 mill. kroner i bevilgningen til Statlig spesialpedagogisk støttesystem; kuttet kommer i tillegg til et kutt på 2,1 mill. kroner i regjeringens forslag i Tillegg 1 til statsbudsjettet. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke er gjort rede for konsekvensene av disse kuttene. Derfor er disse medlemmer bekymret for både de langsiktige og kortsiktige konsekvensene av kuttet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen på post 1 med 5 mill. kroner utover forslaget i Prop. 1 S (2015–2016), herunder en økning på 4 mill. kroner øremerket produksjon av læremidler for blinde og svaksynte elever for kunne tilby disse elevene læremidler ved oppstart av skoleåret, og en økning på 1 mill. kroner øremerket elevkurs for tunghørte elever.

Dette medlem mener det er uheldig at staten pålegger gebyr ved utlån av nødvendige og tilrettelagte læremidler for elever med nedsatt funksjonsevne. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å fjerne gebyret for lydbaserte læremidler for lesesvake elever ved å redusere inntektene under post 2 med 8 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det er rundt 2 500 hørselshemmede barn og unge, hvorav mange følges opp av Statped. Flertallet peker på Statpeds satsing på elevkurs, som gir et sosialpedagogisk tilbud til elever med hørselshemning.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 1 mill. kroner for å styrke disse elevkursene.