Det er foreslått bevilget 2 368,7 mill. kroner på kapittelet. Bevilgningen foreslås fordelt på postene særskilte tilskudd til kollektivtransport (nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering), belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene (9 byområder), særskilt tilskudd til Fornebubanen (jf. Oslopakke 3), kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes (Hurtigruten ASA) og rentekompensasjon for bompengelån.

Rentekompensasjon for bompengelån (post 75) er ny post på 2016-budsjettet. Det er foreslått bevilget 400 mill. kroner til posten.

Tilskuddsordningen for økt tilgjengelighet for kollektivtransporten i kommuner og fylkeskommuner er avviklet fra 2015.

Komiteens merknader

Post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport

Nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering

Komiteen har merket seg at arbeidet med en nasjonal reiseplanlegger nå er i gang. For å sikre søkeresultater basert på objektive kriterier, skal staten også sikre at det finnes en nasjonal, konkurransenøytral nettportal. Komiteen er tilfreds med at en tar sikte på å begynne å ta i bruk en nasjonal, konkurransenøytral reiseplanlegger i løpet av 2016. Komiteen har merket seg at det foreslås å bevilge 32,2 mill. kroner til nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering i 2016 og slutter seg til dette.

Tilskudd for å stimulere til bruk av biogass i kollektivtrafikken

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å innføre en veibruksavgift på naturgass fra 1. januar 2016, jf. Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll. Behovet for en midlertidig tilskuddsordning til fylkeskommunene faller derfor bort. Komiteen slutter seg til dette og tar til etterretning at det ikke er foreslått en bevilgning til videreføring av tilskuddet i 2016.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2015–2016) foreslås å innføre en veibruksavgift på naturgass og LPG, noe som medfører en økning i fylkeskommunenes utgifter i tilknytning til inngåtte avtaler om persontransport. Komiteen har merket seg at regjeringen har foreslått å kompensere fylkeskommunene gjennom en økning i rammetilskuddet på 90 mill. kroner. Komiteen viser til at bruken av naturgass til bussformål varierer til dels sterkt mellom fylkene. En fordeling av de kompenserende midlene etter ordinære kriterier vil medføre til dels betydelig underkompensasjon for fylker med høy bruk av gass, og tilsvarende overkompensasjon av fylker som ikke i samme grad benytter gass. Komiteen mener avgiftskompensasjonen i større grad bør baseres på dokumenterte merkostnader. Komiteen viser til at veibruksavgift på de nevnte gasstypene også er begrunnet med ønske om å fremskynde bruk av enda mer klimavennlige former for gass til transportformål.

Komiteen mener derfor regjeringen må vurdere om midlene kan fordeles på en slik måte at ordningen blir mer målrettet, og videre komme med forslag til ny fordeling for 2016 i kommuneproposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det samme prinsippet må legges til for å kompensere økte kostnader knyttet til båt- og fergeruter, og imøteser at regjeringen snarest konkluderer på nye delkostnadsnøkler.

Forsøk med forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Transporttjenesten (TT-ordningen) er ment for dem som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre med sansenedsettelse er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. Flertallet viser til at Samferdselsdepartementet i 2012 igangsatte et forsøk rettet mot TT-brukerne med særlige behov. Forsøket skulle opprinnelig vare i to år, til 1. april 2014, men er senere forlenget, senest ut 2015 i påvente av evalueringen av ordningen. Det er bevilget i alt 39 mill. kroner til ordningen i perioden 2012–2015. Flertallet viser til at formålet med forsøket har vært å gi et forbedret tilbud til TT-brukere med særlige behov og å få økt kunnskap om organisering og kostnader knyttet til dette. Midlene skulle komme i tillegg til fylkeskommunenes egne midler til TT-ordningen. Flertallet viser til at brukerne betaler en egenandel for tjenesten i samsvar med fylkeskommunenes eget regelverk. Flertallet har merket seg at forsøkene er gjennomført i samarbeid med brukerorganisasjonene, og midler ble tildelt fylkeskommunene Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Østfold.

Flertallet viser til budsjettforliket hvor det er enighet om en bevilgning på 22 mill. kroner (44 mill. kroner påløpt) til opprettelse av en nasjonal TT-ordning for brukere med særlige behov. Flertallet legger til grunn at erfaringene fra forsøksordningen vil kunne danne et godt grunnlag for videre utvikling av en ny nasjonal TT-ordning. Flertallet forutsetter at kriterier og innretning for den nye ordningen utarbeides i dialog med brukerorganisasjoner og berørte parter. Flertallet forutsetter at ordningen som brukergruppene i de tre fylkene Østfold, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag har, og som gjelder ut 2015, blir videreført fram til ny ordning kan implementeres i 2016.

Flertallet har merket seg de gode erfaringene fra forsøksordningen i Møre og Romsdal med hensyn til frekvens, egenbetaling og fleksibilitet. Flertallet viser til at økt bevilgning som følge av budsjettforliket vil gi eksisterende brukere i de tre forsøksfylkene et fortsatt tilbud, samt at det legges et grunnlag for at brukere i nye fylker kan legges til, i en ny og forbedret ordning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen i forslag til Prop. 1 S (2015–2016) kap. 1330 post 60 foreslår å stryke bevilgningen til forsøket med en nasjonal TT-ordning. Disse medlemmer er sterkt kritisk til den virkning dette vil få for livskvaliteten til mennesker som er avhengig av en god transporttjeneste. Transporttjenesten (TT-ordningen) er ment for dem som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport, som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre funksjonshemmede er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. Disse medlemmer har merket seg at det er store variasjoner fylkene imellom, og mange opplever ordningen mangelfull. Disse medlemmer vil utvide forsøksordningen til flere fylker og på sikt innføre en nasjonal TT-ordning for brukere med særlige behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner til TT-ordningen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og primærforslaget hvor det ble foreslått å bevilge 125 mill. kroner (halvårsvirkning) til en nasjonalt TT-ordning for brukere med særlige behov.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til å opprettholde og utvide TT-ordningen, slik at flere brukere i flere fylker kan nyte godt av den. Bevilgningsforslaget er et ledd i en opptrapping over fem år for å gjøre ordningen landsdekkende for brukere med spesielt sterkt behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til ny Nasjonal transportplan innføre en nasjonal TT-ordning for brukere med særlige behov.»

Kollektivtransport i distriktene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at det ikke settes av egne midler til ordningen og at det legges til grunn at det nå blir opp til fylkene å innarbeide tiltakene i sitt ordinære kollektivtilbud. Tiltak som særlig har vist seg å gi resultater, er satsingen på knutepunktutvikling, bestillingstransport og bedre erfarings- og informasjonsutveksling mellom fylkeskommuner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er imot å avvikle tilskuddsordningen «Kollektivtiltak i distriktene» (KID) slik regjeringen nå gjør i sitt forslag til Prop. 1 S (2015–2016). Disse medlemmer ønsker å følge opp målsettingene i Nasjonal transportplan 2014–2023 og klimaforliket om økt kollektivsatsing for å oppnå mer klimavennlig og effektiv persontransport over hele landet. Disse medlemmer vil presisere at behovet for kollektivtransport må finne sin løsning i alle kanter av landet selv om behovene åpenbart er størst og lettest å organisere i de mest befolkningstette områdene. Disse medlemmer vil holde fram de gode erfaringene med tilskuddsordningen (KID) som har utviklet nye og forbedrede modeller for kollektivtilbud i områder med mer spredt bosetting. Disse medlemmer mener det vil være helt feil å avvikle en ordning som stimulerer til økt samarbeid mellom forvaltningsnivåer og transportaktører, nettopp for å gjøre kollektivtransporten i distriktene mer effektiv, mer klimavennlig og gi et bedre tilbud for de reisende. Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen har kommet med konkrete tiltak for satsing på kollektivtransport i distriktene for 2016.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag til ny Nasjonal transportplan foreslå en ordning som ivaretar kollektivtilbudet i distriktet tilsvarende KID-ordningen.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 har foreslått å bevilge 25 mill. kroner til ordningen i 2016. Dette medlem presiserer at Senterpartiets bevilgningsforslag er ment å danne grunnlag for en tilskuddsordning hvor fylkeskommunene kan søke penger til forsøksprosjekter og igangsettingstiltak.

Tilskudd til tilgjengelighetstiltak

Komiteen har merket seg at det ikke settes av øremerkede midler til denne type tiltak. Komiteen vil imidlertid påpeke at universell utforming er lovpålagt og fortsatt skal ivaretas.

Post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport

Komiteens medlem fra Venstre peker på at bybanesatsinger i de store byene skal ha en statlig finansiering på 50 pst. Det er avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter i norske byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsingen på kollektivtrafikk. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke overføringene til dette formålet med 415 mill. kroner, og vil inkludere planleggingsmidler også til T-bane til Ahus og T-baneutvidelse i Bærum.

Dette medlem vil videreføre den nasjonale forsøksordningen med TT-reiser også i 2016, og viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 11 mill. kroner til dette formålet.

Post 61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområder

Komiteen vil påpeke at postene 61 og 63 må sees i sammenheng. Til sammen er det foreslått å bevilge 1,1 mrd. kroner til ordningen i regjeringens budsjettforslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at dette er mer enn tilstrekkelig til å følge opp inngåtte avtaler.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der denne posten økes med 275 mill. kroner. Det økte handlingsrommet kan benyttes til mer planlegging, der T-bane til Ahus og ny T-banetunnel i Oslo er aktuelle. Handlingsrommet kan også benyttes til ITS-løsninger som fremmer bruken av kollektivtransport, sykkel og gange.

Komiteen viser til at Bymiljøavtalene og Belønningsordningen skal bli en ordning, og at når byene inngår bymiljøavtaler, vil belønningsmidlene bli innlemmet i den nye avtalen. Videre legger komiteen til grunn at belønningsmidlene videreføres i bymiljøavtalene med de samme bruksområdene som tidligere, slik at disse midlene fortsatt vil kunne brukes til drift av kollektivtransport.

Komiteen viser til at fylkeskommuner med stor befolkningsvekst vil ha økt finansieringsbehov knyttet til kollektivtrafikk. Komiteen viser til at langt over halvparten av all lokal kollektivtransport foretas i Oslo og Akershus. Komiteen mener at et godt og forutsigbart finansieringsgrunnlag er viktig for å sikre en fortsatt positiv utvikling for kollektivtransporten, og alle berørte fylker har et særskilt behov for et løft.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og primærforslaget hvor det ble foreslått å bevilge ytterligere 100 mill. kroner til belønningsordningen for kollektivtransport i byene, ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at belønningsordningen er en insentivordning som skal stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyregionene, ved å dempe veksten i persontransport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med privatbil. Videre viser dette medlem til Senterpartiets alternative budsjett der en foreslår at belønningsordningen styrkes med 50 mill. kroner slik at flere mellomstore og mindre byer kan komme inn i ordningen. Dette medlem minner også om Senterpartiets forslag om handlingsplan for innfartsparkering i de fire største byregionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, hvor Senterpartiet i 2016 har foreslått en bevilgning på 15 mill. kroner til konkret planlegging.

Post 63 Særskilt tilskudd til Fornebubanen

Komiteen viser til at ny T-bane til Fornebu fra Majorstuen via Lysaker, Vækerø og Skøyen vil gi en kapasitetssterk, punktlig og attraktiv kollektivbetjening av Fornebu, som har potensial for å ta framtidig trafikkvekst, bidra til å redusere trafikkbelastningen på overflatenettet i Oslo og samtidig legge til rette for byutvikling langs traseen mellom Lysaker og Majorstuen. Komiteen har merket seg at dagens bussbaserte betjening har nådd kapasitetsgrensen og vil ikke kunne dekke framtidige økte behov som følge av planlagt byutvikling på Fornebu. Komiteen mener en god kollektivløsning vil bedre kollektivtilbudet på Fornebu, Lysaker, Vækerø og Skøyen, samt knytte disse områdene til resten av T-banesystemet og bidra til høyere kollektivandel.

Komiteen vil påpeke at staten skal dekke 50 pst. av kostnadene for prosjektet. I 2016 foreslås det 100 mill. kroner i statlig tilskudd til den videre planleggingen. Forutsetningen for et slikt tilskudd er at det blir inngått en helhetlig bymiljøavtale for Oslo og Akershus. Midlene utbetales først etter at det er inngått en bymiljøavtale med Oslo og Akershus.

Komiteen viser til at Fornebubanen er en del av Oslopakke 3. Reguleringsplanen for strekningen gjennom Bærum til Lysaker ble vedtatt 1. juni 2015, og det er ventet at reguleringsplanen for Lysaker stasjon vedtas før jul 2015. For strekningen gjennom Oslo ventes reguleringsplanen vedtatt før sommeren 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er tilfreds med at statens særskilte tilskudd til Fornebubanen fremkommer som en egen post i statsbudsjettet, og vil henstille regjeringen om å gjøre det samme med statens særskilte tilskudd til baneløsning fra Oslo til Akershus universitetssykehus (Ahus) – den såkalte Romeriksbanen.

Post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes

Komiteen vil peika på kor viktig det er med eit godt sjøtransporttilbod på strekninga Bergen–Kirkenes, der statleg kjøp i avtalen med selskapet er knytt til å sikra tilbodet for distansereisande og godstransport nord og aust for Tromsø. Komiteen har merka seg at Kystruta Bergen–Kirkenes i 2014 oppnådde ein regularitet på 96,9 pst. Komiteen har også merka seg at lokaltrafikk og gods har auka i 2014, etter fleire år med nedgang. Komiteen viser til gjeldande avtale med Hurtigruten ASA for perioden 2012–2019, der den totale avtalesummen er på 5 120 mill. 2011-kroner i heile kontraktsperioden, og der det er avtalt større godtgjering i starten av avtaleperioden med gradvis nedtrapping over resten av avtaleperioden. Komiteen oppfattar forslaget til å vera i tråd med avtalen. Komiteen sluttar seg til forslaget til løyving.

Komiteen registrerer med glede at Fosen Yard, etter ein internasjonal anbodskonkurranse, no skal utføra ombygging av reiarlaget sine skip frå 1990-talet og det nyinnkjøpte ekspedisjonsskipet MS Spitsbergen. Avtalen med verftet i Rissa i Sør-Trøndelag har ein verdi på rundt 550 mill. kroner, og sikrar vidare drift ved verftet.

Post 75 Rentekompensasjon for bompengelån

Komiteen viser til at bompengereformen inneholder flere elementer som omtalt i Meld St. 25 (2014–2015) På rett vei – Reformer i veisektoren. Komiteen vil fremheve at antallet bompengeselskaper skal reduseres. Det vil være fem bompengeselskap som skal ha ansvaret for bompengeinnkrevingen i fremtiden, jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016). I tillegg skal rollen som utsteder rendyrkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene inngått 23. november 2015, som foreslo å redusere post 75 med 300 mill. kroner.

Flertallet viser videre til avtaleteksten, hvor det fremgår at

«Stortinget ber regjeringen omdanne rentekompensasjonsordningen for bompengeselskaper for 2016 til en rentetilskuddsordning til de prosjektene som har vært gjennom lokalpolitisk behandling og/eller stortingsbehandling etter Prop. 119 S (2013–2014) om bl.a. overgangsordning for rentekompensasjonsordningen. Regjeringen bes snarest mulig og senest i statsbudsjettet for 2017 vurdere andre alternative innretninger for å oppnå lavere finansierings- og innkrevingskostnader i tråd med intensjonen i bompengereformen. Grunnlaget for å redusere beregningsteknisk rente og en vurdering av statlige lån til etablerte og nye bompengeprosjekter inngår i vurderingen. Rentetilskuddsordningen vil for 2016 dermed gjelde for prosjekter som er fremlagt for Stortinget fra Prop. 119S (2013-2014) til 21.11.15. Nye bompengeproposisjoner må baseres på vurdering ovenfor.»

Flertallet viser til det forslag som er fremmet i finansinnstillingen om dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) kap. 1330, post 75 Rentekompensasjon og til Meld. St. 25 (2014–2015) På Rett Vei. Disse medlemmer er skeptiske til regjeringens forslag til rentekompensasjonsordning, da den ser ut til å være en annen og mer byråkratisk metode for å tilføre mer statlig kapital til veiprosjektene. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke vil bli bygget mer vei for de midlene regjeringen bevilger til denne ordningen. Disse medlemmer mener at den foreslåtte rentekompensasjonsordningen virker kompliserende og at den vil føre til mer byråkrati. Disse medlemmer er opptatt av en mest mulig effektiv innkreving av bompenger, slik at bilistene får mest mulig vei igjen for hver krone de betaler. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets og Senterpartiets alternative budsjetter hvor bevilgningene til kap. 1330 post 75 foreslås strøket.

Disse medlemmer har registrert at Fremskrittspartiet, som har hevdet overfor velgerne at de er imot bompenger, nå i regjering gjennom forslag i Prop. 1 S (2015–2016) binder opp bompengeinnkreving for mange tiår inn i framtida.

Disse medlemmer viser til at obligatorisk bombrikke for alle kjøretøy over 3 500 tonn totalvekt som benytter offentlig vei, ble innført fra 1. januar 2015. Ordningen som ble innført mangler krav om forhåndsbetaling knyttet til avtalen om bombrikke. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere metoder for innføring av forhåndsbetaling, krav om betaling per kredittkort, dieselkort, bankgaranti eller annen ordning for å sikre betaling av bompassering. Videre mener disse medlemmer at regjeringen burde gått enda lenger i å effektivisere bompengeinnkrevingen, da obligatorisk brikke er det tiltaket som gir størst reduksjon i innkrevingskostnadene. Dette vil også åpne muligheten for differensiert betaling ut fra tid og utslipp. Disse medlemmer mener derfor at innføring av obligatorisk brikke i alle kjøretøy må ha høyeste prioritet, også som betalingsform på fergene.

Disse medlemmer viser til at det lenge har vært en funksjonalitet ved inngåelse av AutoPASS-avtale der kunden kan velge såkalt «sporfri avtale» som sikrer anonymisering. En sporfri avtale innebærer at passeringsdata ikke lenger vil kunne fremskaffes, heller ikke i forbindelse ved eventuell klage. Disse medlemmer mener derfor bilisters personvern og behov for anonymisering er ivaretatt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil i denne forbindelse minne om at mange bedrifter sliter med å opprettholde lønnsomheten i forlengelse av den svake utviklingen i norsk oljenæring, særlig på Sør- og Vestlandet. Dette medlem mener det er helt nødvendig å stimulere norsk næringsliv i en periode med svak utvikling, og viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en halvering av bompengesatsene for tunge kjøretøy fra 1. februar 2016. Dette medlem minner også om at Senterpartiet foreslår at staten skal dekke inntektstapet for bompengeselskapene.

Komiteens medlem fra Venstre peker på at Venstre i sitt alternative budsjett vil omprioritere 400 mill. kroner til rentekompensasjon for bompengelån som Stortinget stemte ned så sent som i juni 2015, fra større veiinvesteringer til andre riksveiinvesteringer og kollektivtrafikk, sykkel og gange.