Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Are Helseth, Kjell-Idar Juvik, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen
og Karianne O. Tung, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad
Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor
André Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig
Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås,
og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til at rammeområde 17
på statsbudsjettet for 2016 omfatter inntekts- og utgiftskapitler
under Samferdselsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet
og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Videre viser komiteen til Tillegg
1 (2015–2016) og Tillegg 2 (2015–2016). Endringene foreslått i Tillegg
1 og Tillegg 2 er innarbeidet i det etterfølgende.
Tabellen nedenfor viser budsjettforslaget Prop. 1 S
(2015–2016) og Tillegg 1 (2015–2016) og Tillegg 2 (2015–2016) fra
regjeringen Solberg for rammeområde 17.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 17
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1–2 (2015–2016) |
| | | |
Utgifter |
Justis- og beredskapsdepartementet |
456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon | |
| 1 | Driftsutgifter | 566 991 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 549 588 000 |
| | | |
Kommunal- og moderniseringsdepartementet |
541 | | IKT-politikk | |
| 22 | Samordning av IKT-politikken, kan overføres, kan nyttes under
kap. 541 post 70 | 7 084 000 |
| 70 | Tilskudd til samordning av IKT-politikken, kan nyttes under
kap. 541 post 22 | 5 896 000 |
542 | | Internasjonalt IKT-samarbeid
og utviklingsprogram | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 641 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale program, kan overføres | 36 900 000 |
| | | |
Samferdselsdepartementet |
1300 | | Samferdselsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 173 527 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter - utredninger,
modernisering av
transportsektoren | 24 288 000 |
| 30 | Miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen
| 21 100 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner
| 42 800 000 |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | 49 100 000 |
| 72 | Tilskudd til samferdselsberedskap | 3 000 000 |
| 74 | Tilskudd til Redningsselskapet | 83 500 000 |
1301 | | Forskning og utvikling
mv. | |
| 21 | Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet
mv. | 20 680 000 |
| 50 | Samferdselsforskning,
kan overføres | 140 163 000 |
1310 | | Flytransport | |
| 70 | Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, kan nyttes under
kap. 1311 post 71 | 766 400 000 |
1311 | | Tilskudd til regionale
flyplasser | |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes
under kap. 1310 post 70 | 28 500 000 |
1313 | | Luftfartstilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter | 194 306 000 |
1314 | | Statens havarikommisjon
for transport | |
| 1 | Driftsutgifter | 63 437 000 |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 23 | Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant-
og kjøretøytilsyn m.m., kan overføres, kan
nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72 | 10 952 515 000 |
| 26 | Vegtilsyn | 16 784 000 |
| 29 | Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23 og
post 30 | 458 100 000 |
| 30 | Riksveginvesteringer,
kan overføres, kan nyttes under post 23,
post 29, post 31 og post 72 | 14 739 000 000 |
| 31 | Skredsikring riksveger,
kan overføres, kan nyttes under post 30 | 662 700 000 |
| 34 | Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres | 339 900 000 |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika,
kan overføres | 25 700 000 |
| 36 | E16 over Filefjell,
kan overføres | 540 000 000 |
| 37 | E6 vest for Alta,
kan overføres | 357 600 000 |
| 61 | Rentekompensasjon for transporttiltak
i fylkene | 192 500 000 |
| 62 | Skredsikring fylkesveger,
kan overføres | 596 000 000 |
| 63 | Tilskudd til gang- og sykkelveger, kan overføres | 87 500 000 |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under
post 23 og post 30 | 983 600 000 |
1321 | | Utbyggingsselskap
for veg | |
| 70 | Tilskudd til utbyggingsselskap for veg
| 675 000 000 |
| 71 | Netto utgifter - overføring av eiendeler
og forpliktelser fra
Statens vegvesen | 25 000 000 |
| 75 | Tilskudd til egenkapital | 600 000 000 |
1330 | | Særskilte transporttiltak | |
| 60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport, kan overføres | 32 200 000 |
| 61 | Belønningsordningen for bedre kollektivtransport
mv. i byområdene, kan overføres | 1 105 000 000 |
| 63 | Særskilt tilskudd til Fornebubanen | 100 000 000 |
| 70 | Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen
Bergen-Kirkenes | 731 500 000 |
| 75 | Rentekompensasjon for bompengelån | 400 000 000 |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 23 | Drift og vedlikehold,
kan overføres, kan nyttes under post 30 | 7 949 847 000 |
| 25 | Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres | 140 175 000 |
| 30 | Investeringer i linjen,
kan overføres, kan nyttes under post 23 | 5 549 600 000 |
| 31 | Nytt dobbeltspor Oslo-Ski, kan overføres | 4 113 300 000 |
| 34 | Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres | 31 000 000 |
1351 | | Persontransport med
tog | |
| 70 | Kjøp av persontransport med tog, kan overføres | 3 208 500 000 |
1354 | | Statens jernbanetilsyn | |
| 1 | Driftsutgifter | 62 038 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter - tilsyn med
tau- og kabelbaner og tivoli og
fornøyelsesparker | 16 483 000 |
1360 | | Kystverket | |
| 1 | Driftsutgifter,
kan nyttes under post 45 | 1 719 115 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 61 868 000 |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres | 553 200 000 |
| 34 | Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres | 49 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | 197 300 000 |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres | 20 500 000 |
| 71 | Tilskudd til havnesamarbeid | 10 300 000 |
1361 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | |
| 1 | Driftsutgifter | 61 754 000 |
1370 | | Posttjenester | |
| 70 | Kjøp av post- og banktjenester | 403 000 000 |
1380 | | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | |
| 1 | Driftsutgifter | 168 738 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 10 700 000 |
| 70 | Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, kan overføres | 78 000 000 |
| 71 | Tilskudd til bredbåndsutbygging, kan overføres | 51 500 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
17 | 60 859 718 000 |
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
3456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon | |
| 1 | Brukerbetaling | 311 951 000 |
| 2 | Variable refusjoner | 11 562 000 |
| 3 | Faste refusjoner | 29 936 000 |
4300 | | Samferdselsdepartementet | |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 2 597 000 |
4313 | | Luftfartstilsynet | |
| 1 | Gebyrinntekter | 129 573 000 |
4320 | | Statens vegvesen | |
| 1 | Salgsinntekter m.m. | 183 300 000 |
| 2 | Diverse gebyrer | 357 650 000 |
| 3 | Refusjoner fra forsikringsselskaper
| 102 800 000 |
4331 | | Infrastrukturfond | |
| 85 | Avkastning infrastrukturfond | 1 579 000 000 |
4350 | | Jernbaneverket | |
| 1 | Kjørevegsavgift | 44 000 000 |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester mv. | 271 900 000 |
| 3 | Betaling for bruk av godsterminaler
| 11 100 000 |
| 6 | Videresalg av elektrisitet til togdrift
| 233 200 000 |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen | 140 175 000 |
4354 | | Statens jernbanetilsyn | |
| 1 | Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner
og tivoli og
fornøyelsesparker | 13 687 000 |
4360 | | Kystverket | |
| 2 | Andre inntekter | 11 389 000 |
4361 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | |
| 7 | Refusjoner og andre inntekter | 5 495 000 |
4380 | | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | |
| 1 | Diverse gebyrer | 178 038 000 |
| | | |
Renter og utbytte
mv. |
5619 | | Renter av lån til
Oslo Lufthavn AS | |
| 80 | Renter | 74 000 000 |
5624 | | Renter av Svinesundsforbindelsen
AS | |
| 80 | Renter | 28 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
17 | 3 719 353 000 |
| | Netto rammeområde
17 | 57 140 365 000 |
Komiteen har merket
seg at ved vedtak i Stortinget 3. desember 2015 er netto rammebeløp
for rammeområde 17 fastsatt til kroner 57 216 735 000, jf. Innst.
2 S (2015–2016).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, og til forslag innenfor tildelt ramme under
rammeområde 17.
Etterfølgende tabell gir en oversikt over budsjettforslaget
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innenfor
vedtatt ramme. Videre framgår primærforslagene fra henholdsvis Arbeiderpartiet
og Senterpartiet. Endringer i tabellen er i forhold til Prop. 1
S med Tillegg 1–2 (2015–2016) og viser kapittel og poster der det
er endringer sammenliknet med Prop. 1 S (2015–2016).
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1–2 | H, FrP,
KrF, V | A | Sp | V |
| | | | | | | |
Utgifter rammeområde
17 (i tusen kroner) |
456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon |
| 1 | Driftsutgifter | 566 991 | 566 311
(-680) | 566 991
(0) | 566 991
(0) | 572 091
(+5 100) |
541 | | IKT-politikk | | | | | |
| 22 | Samordning av
IKT-politikken | 7 084 | 7 075
(-9) | 7 084
(0) | 7 084
(0) | 7 084
(0) |
542 | | Internasjonalt IKT-samarbeid
og utviklingsprogram |
| 1 | Driftsutgifter | 5 641 | 5 636
(-5) | 5 641
(0) | 5 641
(0) | 5 641
(0) |
1300 | | Samferdselsdepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 173 527 | 173 354
(-173) | 173 527
(0) | 163 527
(-10 000) | 173 527
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter - utredninger,
modernisering av transportsektoren | 24 288 | 24 276
(-12) | 0
(-24 288) | 24 288
(0) | 24 288
(0) |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | 49 100 | 54 100
(+5 000) | 57 600
(+8 500) | 56 100
(+7 000) | 49 100
(0) |
| 73 | Ny tilskuddsordning frivillige org/ideelle
stiftelser | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 4 000
(+4 000) | 0
(0) |
| 74 | Tilskudd til Redningsselskapet | 83 500 | 83 500
(0) | 93 500
(+10 000) | 93 500
(+10 000) | 83 500
(0) |
1301 | | Forskning og utvikling
mv. | | | | | |
| 21 | Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet
mv. | 20 680 | 20 660
(-20) | 20 680
(0) | 20 680
(0) | 20 680
(0) |
| 50 | Samferdselsforskning | 140 163 | 140 026
(-137) | 140 163
(0) | 140 163
(0) | 190 163
(+50 000) |
1310 | | Flytransport | | | | | |
| 70 | Kjøp av innenlandske flyruter | 766 400 | 811 400
(+45 000) | 766 400
(0) | 766 400
(0) | 756 400
(-10 000) |
1311 | | Tilskudd til regionale
flyplasser |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige flyplasser | 28 500 | 28 500
(0) | 36 200
(+7 700) | 28 500
(0) | 28 500
(0) |
1313 | | Luftfartstilsynet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 194 306 | 194 112
(-194) | 194 306
(0) | 194 306
(0) | 194 306
(0) |
1314 | | Statens havarikommisjon
for transport |
| 1 | Driftsutgifter | 63 437 | 63 374
(-63) | 63 437
(0) | 63 437
(0) | 63 437
(0) |
1320 | | Statens vegvesen | | | | | |
| 23 | Drift og vedlikehold av
riksveger, trafikant-
og kjøretøytilsyn m.m. | 10 952 515 | 10 502 030
(-450 485) | 10 704 515
(-248 000) | 10 732 515
(-220 000) | 11 063 000
(+110 485) |
| 26 | Vegtilsyn | 16 784 | 16 768
(-16) | 16 784
(0) | 16 784
(0) | 16 784
(0) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 14 739 000 | 14 514 000
(-225 000) | 16 305 500
(+1 566 500) | 15 249 000
(+510 000) | 14 048 000
(-691 000) |
| 31 | Skredsikring riksveger | 662 700 | 662 700
(0) | 826 200
(+163 500) | 862 700
(+200 000) | 662 700
(0) |
| 61 | Rentekompensasjon for transporttiltak
i fylkene | 192 500 | 192 500
(0) | 0
(-192 500) | 192 500
(0) | 192 500
(0) |
| 62 | Skredsikring fylkesveger | 596 000 | 671 000
(+75 000) | 671 000
(+75 000) | 796 000
(+200 000) | 696 000
(+100 000) |
| 63 | Tilskudd til gang- og
sykkelveger | 87 500 | 162 500
(+75 000) | 87 500
(0) | 87 500
(0) | 487 500
(+400 000) |
| 71 | Tilskudd til utviklingskontrakter, miljøferger | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 12 000
(+12 000) |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester | 983 600 | 984 300
(+700) | 983 600
(0) | 983 600
(0) | 970 100
(-13 500) |
1321 | | Utbyggingsselskap
for veg | | | | | |
| 70 | Tilskudd til utbyggingsselskap for veg | 675 000 | 675 000
(0) | 0
(-675 000) | 675 000
(0) | 425 000
(-250 000) |
| 71 | Netto utgifter – overføring av eiendeler
og forpliktelser fra Statens vegvesen | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 25 000
(+25 000) |
| 71 | Netto utgifter - overføring av eiendeler
og forpliktelser fra Statens vegvesen | 25 000 | 25 000
(0) | 0
(-25 000) | 25 000
(0) | 0
(-25 000) |
| 75 | Tilskudd til egenkapital | 600 000 | 600 000
(0) | 0
(-600 000) | 450 000
(-150 000) | 600 000
(0) |
1324 | | Bompengereduksjon
for tunge kjøretøy |
| 70 | Tilskudd til reduksjon av bompengesatser | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 500 000
(+500 000) | 0
(0) |
1330 | | Særskilte transporttiltak | | | | | |
| 60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport | 32 200 | 54 200
(+22 000) | 52 200
(+20 000) | 107 200
(+75 000) | 48 200
(+16 000) |
| 61 | Belønningsordningen for bedre kollektivtransport
mv. i byområdene | 1 105 000 | 1 380 000
(+275 000) | 1 105 000
(0) | 1 155 000
(+50 000) | 1 605 000
(+500 000) |
| 63 | Særskilt tilskudd til Fornebubanen og
Ahus-banen | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 110 000
(+110 000) |
| 63 | Særskilt tilskudd til Fornebubanen | 100 000 | 100 000
(0) | 100 000
(0) | 100 000
(0) | 0
(-100 000) |
| 75 | Rentekompensasjon for bompengelån | 400 000 | 100 000
(-300 000) | 0
(-400 000) | 0
(-400 000) | 0
(-400 000) |
1350 | | Jernbaneverket | | | | | |
| 23 | Drift og vedlikehold | 7 949 847 | 8 093 094
(+143 247) | 8 149 847
(+200 000) | 7 799 847
(-150 000) | 8 243 100
(+293 253) |
| 25 | Drift og vedlikehold av Gardermobanen | 140 175 | 140 050
(-125) | 140 175
(0) | 140 175
(0) | 140 175
(0) |
| 30 | Investeringer i linjen | 5 549 600 | 5 824 600
(+275 000) | 5 849 600
(+300 000) | 5 799 600
(+250 000) | 6 064 600
(+515 000) |
1351 | | Persontransport med
tog | | | | | |
| 70 | Kjøp av persontransport med tog | 3 208 500 | 3 249 900
(+41 400) | 3 249 900
(+41 400) | 3 208 500
(0) | 3 230 400
(+21 900) |
1354 | | Statens jernbanetilsyn | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 62 038 | 61 976
(-62) | 62 038
(0) | 62 038
(0) | 62 038
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter -
tilsyn med tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker | 16 483 | 16 466
(-17) | 16 483
(0) | 16 483
(0) | 16 483
(0) |
1360 | | Kystverket | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 719 115 | 1 709 430
(-9 685) | 1 711 115
(-8 000) | 1 719 115
(0) | 1 721 115
(+2 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 868 | 51 736
(-10 132) | 61 868
(0) | 61 868
(0) | 61 868
(0) |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold | 553 200 | 553 200
(0) | 653 200
(+100 000) | 653 200
(+100 000) | 553 200
(0) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 20 500 | 60 500
(+40 000) | 64 000
(+43 500) | 90 500
(+70 000) | 20 500
(0) |
| 61 | Incentivordning for å få mer gods over
på sjø NY | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 50 000
(+50 000) | 0
(0) |
| 70 | Tilskudd til godsoverføring | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 50 000
(+50 000) |
1361 | | Samfunnet Jan Mayen
og
Loran-C |
| 1 | Driftsutgifter | 61 754 | 61 708
(-46) | 61 754
(0) | 61 754
(0) | 61 754
(0) |
1370 | | Posttjenester | | | | | |
| 70 | Kjøp av post- og banktjenester | 403 000 | 403 000
(0) | 403 000
(0) | 403 000
(0) | 218 000
(-185 000) |
1380 | | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 168 738 | 168 576
(-162) | 168 738
(0) | 158 738
(-10 000) | 168 738
(0) |
| 71 | Tilskudd til bredbåndsutbygging | 51 500 | 126 500
(+75 000) | 151 500
(+100 000) | 261 500
(+210 000) | 191 500
(+140 000) |
| 72 | Mobildekning langs viktige transportårer
NY | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 150 000
(+150 000) | 0
(0) |
| | Sum utgifter
rammeområde 17 | 60 859 718 | 60 935 042
(+75 324) | 61 323 030
(+463 312) | 62 305 718
(+1 446 000) | 61 535 956
(+676 238) |
| | | | | | | |
Inntekter rammeområde
17 (i tusen kroner) |
3456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon | | | | | |
| 1 | Brukerbetaling | 311 951 | 311 701
(-250) | 311 951
(0) | 311 951
(0) | 311 951
(0) |
4300 | | Samferdselsdepartementet | | | | | |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 2 597 | 2 594
(-3) | 2 597
(0) | 2 597
(0) | 2 597
(0) |
4313 | | Luftfartstilsynet | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 129 573 | 129 446
(-127) | 129 573
(0) | 129 573
(0) | 129 573
(0) |
4320 | | Statens vegvesen | | | | | |
| 2 | Diverse gebyrer | 357 650 | 357 300
(-350) | 357 650
(0) | 357 650
(0) | 357 650
(0) |
4350 | | Jernbaneverket | | | | | |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen | 140 175 | 140 050
(-125) | 140 175
(0) | 140 175
(0) | 140 175
(0) |
4354 | | Statens jernbanetilsyn | | | | | |
| 1 | Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner
og tivoli og fornøyelsesparker | 13 687 | 13 674
(-13) | 13 687
(0) | 13 687
(0) | 13 687
(0) |
4360 | | Kystverket | | | | | |
| 2 | Andre inntekter | 11 389 | 11 378
(-11) | 11 389
(0) | 11 389
(0) | 11 389
(0) |
4361 | | Samfunnet Jan Mayen
og Loran-C | | | | | |
| 7 | Refusjoner og andre inntekter | 5 495 | 5 490
(-5) | 5 495
(0) | 5 495
(0) | 5 495
(0) |
4380 | | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | | | | | |
| 1 | Diverse gebyrer | 178 038 | 177 876
(-162) | 178 038
(0) | 178 038
(0) | 178 038
(0) |
| | Sum inntekter
rammeområde 17 | 3 719 353 | 3 718 307
(-1 046) | 3 719 353
(0) | 3 719 353
(0) | 3 719 353
(0) |
| | Sum netto
rammeområde 17 | 57 140 365 | 57 216 735
(+76 370) | 57 603 677
(+463 312) | 58 586 365
(+1 446 000) | 57 816 603
(+676 238) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene inngått 23. november
2015, der det for rammeområde 17 inngår økninger på til sammen 1 114,1
mill. kroner og reduksjoner på 1 037,7 mill. kroner. Flertallet viser
til at dette til sammen utgjør en rammeøkning for transport- og
kommunikasjonsfeltet på 76,4 mill. kroner.
Flertallet viser til at budsjettforliket
mellom samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen
fra 0,6 pst. til 0,7 pst, og at dette fører til mindre endringer
på mange av postene under rammeområde 17 som utgjør 20,1 mill. kroner
for transport- og kommunikasjonsfeltet. Flertallet viser
i denne sammenheng til finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2015–2016).
Flertallet vil vise til at enigheten
om budsjett i 2014 bremset veksten i forfall på vei og bane, og
at budsjettet for 2015 begynte arbeidet med å fjerne forfallet som
hadde bygget seg opp over tiår. Flertallet er derfor
tilfreds med at budsjettavtalen for 2016 innebærer at forfallet
reduseres totalt med om lag 2 mrd. kroner.
Flertallet vil fremheve at statsbudsjettet
for 2016 med den påfølgende avtalen bidrar til et grønt skifte i
transportsektoren og skaper arbeid, aktivitet og omstilling i en
tid med økende ledighet som følge av halvert oljepris.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at effektive kommunikasjoner
er en forutsetning for å kunne ta hele landet i bruk til næringsvirksomhet
og skape gode boområder også utenfor de store byområdene. Siden regjeringsskiftet
har utbygging og vedlikehold av infrastruktur vært blant regjeringens
hovedsatsingsområder. Det har vært en formidabel aktivitetsøkning for
utbygging av både vei og jernbane, og når det gjelder vedlikehold
er det et taktskifte. Disse medlemmer vil fremholde
at dette fortsetter med budsjettforslaget for 2016. Disse
medlemmer mener at hovedutfordringen med norsk infrastruktur i
dag er svakt utbygde hovedferdselsårer. Disse medlemmer mener
at dette kan løses gjennom økte bevilgninger samt strukturelle endringer
av plan- og utbyggingsarbeidet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens satsing på infrastruktur er særlig viktig i en tid
med økende ledighet, både gjennom at flere kommer direkte i jobb
på prosjektene, og gjennom at arbeidsplassene i hele landet blir
tryggere når bedriftenes transportkostnader reduseres. Videre viser disse medlemmer til
at økt satsing på vedlikehold er et av de mest målrettede tilt72
akene mot økende ledighet, da det er arbeid
som krever relativt lite planlegging, og kan iverksettes raskt.
Disse medlemmer registrerer at
statens vegvesen (SVV) arbeider med fjordkrysningsalternativer som
er teknologisk grensesprengende. Disse medlemmer er
opptatt av at regjeringen sikrer en god tilnærming til raskest mulig
realisering av tiltrengte vegprosjekter der det etterstrebes å unngå unødvendig
kompliserte teknologiske løsninger med uoversiktlige kostnader.
Samtidig ser disse medlemmer stor verdi i at ulike
teknologiske miljøer og aktører blir involvert i tidlig fase for
å bidra til et best mulig resultat.
Disse medlemmer vil vise til
at arbeidet for å nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken
står sentralt i regjeringens arbeid, og at man arbeider for å nå
målet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet om maksimalt 680
hardt skadde og drepte innen 2018. Disse medlemmer er
glade for å se at ulykkestallene for 2014 og hittil i 2015 er blant
de laveste vi har siden 1950-tallet, og vil vise til at regjeringens
strategi for tryggere veier, økte kontroller av tunge kjøretøy,
sammen med det langsiktige holdningsskapende arbeidet, er viktige
bidrag for at denne utviklingen skal fortsette også i årene fremover.
Disse medlemmer vil vise til
at målet skal nås gjennom en kombinasjon av trafikant-, kjøretøy- og
veitiltak. Disse medlemmer mener at å bygge ut veinettet
med mer møtefri vei, sørge for vedlikehold av veinettet samt legge
til rette for en modernisering av bilparken, er viktige trafikksikkerhetstiltak
som gir betydelig effekt. Regjeringens budsjettforslag gir solide
bidrag i en slik retning.
Disse medlemmer vil bemerke at
regjeringens strategi for bedre trafikksikkerhet handler om bedre
veistandard og midtdelere, godt vedlikehold og økt bruk av forsterket
midtoppmerking, sammen med tiltak rettet mot trafikanter og kjøretøy.
Innen trafikant- og kjøretøyområdet prioriteres kontroll av tunge
kjøretøy, særlig vinterutrustning og bremser. Disse medlemmer mener
det er viktig å prioritere trafikksikkerhetsmidler på målrettede
tiltak med dokumentert effekt.
Disse medlemmer mener det er
viktig å prioritere infrastruktur som bedrer sikkerheten for barn og
unge i trafikken, og vil i den sammenheng peke på at utbygging av
gang- og sykkelveier er et svært viktig tiltak.
Disse medlemmer mener at like
viktig som gode økonomiske rammer, er måten vi organiserer utbyggingsarbeidet
på. Utbygging av både vei og bane har i flere tiår vært preget av
en stykkevis og delt tilnærming. På tross av noe økte rammer under forrige
regjering, ble få grep tatt for å løse dette grunnleggende problemet,
samtidig som store deler av de økte rammene kom fra en ukritisk
bruk av bompenger. Disse medlemmer vil vise til at
veireformen «På rett vei» ble vedtatt av Stortinget i juni 2015,
og at denne vil erstatte stykkevis og delt utbygging med sammenhengende
utbygging og finansiering. Disse medlemmer vil vise
til at veiselskapet Nye Veier AS nå er etablert og vil starte sitt
arbeid med utvalgte strekninger på E6, E18 og E39. Disse
medlemmer er tilfreds med at selskapet tilføres nødvendige
midler i 2016 for raskt å kunne starte sitt viktige utbyggingsarbeid.
Disse medlemmer mener bompengeandelen
i nye veiprosjekter skal reduseres. Regjeringens bompengereform
gjør at antallet bomselskaper reduseres fra et femtitalls til 5.
Lavere administrasjons- og finansieringskostnader vil gi effekter
som skal komme alle landets bilister til gode gjennom lavere bomtakster
eller kortere nedbetalingstid.
Disse medlemmer viser til at
jernbanereformen «På rett spor» ble vedtatt av Stortinget i juni 2015,
og at denne vil styrke jernbanens konkurransekraft gjennom klarere
ansvarsforhold, en sterkere kundeorientering og en mer hensiktsmessig
organisering. Videre vil en mer langsiktig finansiering bidra til
at jernbane bygges ut mer effektivt og vedlikeholdes mer forutsigbart.
Disse medlemmer vil bemerke at
det har bygd seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep på den norske
infrastrukturen; forfallet har pågått over tiår. Disse medlemmer mener
det er like viktig å ta godt vare på den infrastrukturen vi har
som å bygge nytt. Disse medlemmer viser til at regjeringen
i 2014 stanset veksten i forfall på vei og bane, og at i 2015 og
i forslaget for 2016 reduseres forfallet på vei og bane med flere
milliarder kroner.
Disse medlemmer vil fremheve
at redusert forfall og høyere standard på jernbanens infrastruktur
gir bedre driftsstabilitet og punktligere tog, mens bedre veivedlikehold
og nytt veidekke er av sentral betydning for trafikksikkerhet og
fremkommelighet.
Disse medlemmer vil vise til
at Norge har forpliktet seg til å kutte klimautslippene med minst 40
pst. innen 2030, sammenlignet med 1990, og at transportsektoren
er ett av fem særlige innsatsområder for dette, jf. Meld. St. 13
(2014–2015).
Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise
til at budsjettet til Jernbaneverket har økt med over 50 pst. siden
regjeringsskiftet, og at regjeringens forslag til kollektiv i storbyområdene
for 2016 innebærer at bevilgningene til dette formålet overoppfylles
for tredje år på rad, i forhold til Nasjonal transportplan 2014–2023. Disse
medlemmer viser til at en stor satsing på kollektiv er nødvendig for
å løse transportutfordringene i storbyene, og klimautfordringene
globalt. Disse medlemmer vil prioritere hverdagsreisene
som gjøres 200 ganger i året, foran de reisene som gjøres 2–3 ganger
i året.
Disse medlemmer vil vise til
at et hyppigere persontogtilbud rundt byområdene gjør at flere kan
velge toget som transportmiddel, og i den sammenheng peke på at
det nå går rundt 100 flere tog gjennom Oslo enn det gjorde før og
at jernbanen har hatt en kraftig passasjervekst de senere årene.
Videre vises det til at Enova i september (2015) la frem offensive
program for å bidra til en mer miljøvennlig transportsektor, og
at Enova, gjennom klimateknologifondet, er styrket med mange milliarder
siden regjeringsskiftet.
Disse medlemmer vil legge til
rette for at mer av veksten i godstransporten kan tas av jernbanen
eller sjøveien. Bygging av ny infrastruktur og redusert vedlikeholdsetterslep
styrker konkurranseevnen til jernbanen. Disse medlemmer viser
til at vi nå kan se positive tegn ved at godstrafikken på jernbanen
øker.
For å bedre særlig nærskipsfartens rammebetingelser
mener disse medlemmer at avgiftsbelastningen må reduseres,
og vil trekke frem at losberedskapsavgiften reduseres, mens konkurranseutsetting
av tilbringertjenesten, dvs. transport av los til og fra lospliktige
skip, gir ytterligere reduksjoner i kostnadene for nærskipsfarten.
Disse medlemmer viser til at
luftfarten er en sentral del av landets infrastruktur og mener det
er viktig å legge til rette for en mer effektiv luftfart og prioritere
forenklingsarbeid. Det må utvikles effektive lufthavner med tilstrekkelig
kapasitet, og disse medlemmer vil fremheve at det
gjennomføres store byggeprosjekt på flere av lufthavnene for tiden. Disse
medlemmer merker seg at regjeringens utbyttepolitikk for
Avinor AS har gitt selskapet forutsigbare rammer for å gjennomføre
disse. Disse medlemmer vil også fremheve innføringen
av ordningen Connecting Norway som forenkler overgangen for utenrikspassasjerer
som mellomlander på Oslo lufthavn på vei til andre destinasjoner,
ved at de kan sende bagasjen direkte til sluttdestinasjonen.
Disse medlemmer viser til at
arbeidet med å styrke ekomnettene fortsetter. Både folk og næringsliv
er avhengig av stabile ekomnett, og staten bidrar ekstra i tillegg
til alt arbeidet som tilbyderne gjør i sektoren. Disse medlemmer viser
til at den gode veksten i bredbåndsdekningen fortsetter og at det
videre skal tilrettelegges for mest mulig kostnadseffektiv kommersiell
utbygging av høyhastighetsbredbånd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen
enklere, raskere og tryggere. Det skal være gode kommunikasjoner
og transportmuligheter over hele landet. Disse medlemmer viser
til at veger, jernbane, havner og lufthavner bidrar til å binde
landet sammen og er avgjørende for næringsutvikling og for at folk
skal kunne bo i hele landet. Både distriktenes og byenes behov må
derfor ivaretas. Disse medlemmer viser til at en
robust infrastruktur med god standard også vil bedre trafikksikkerheten
og gjøre at transportsystemet i størst mulig grad kan benyttes av
alle. Disse medlemmer viser til at økt fremkommelighet,
bedre sikkerhet og miljøhensyn ligger til grunn for Arbeiderpartiets
samferdselspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår
at ramme 17 settes til 57 603 677 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 463 312 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016),
samt tilleggsproposisjoner 1–2. Konkrete endringer på rammeområde
17 i forhold til regjeringens forslag omtales i det kommende.
Disse medlemmer foreslår følgende endringer
til regjeringens forslag:
Kap. | Post | Tekst | | Mill. kr. |
| | | | |
1300 | 21 | Spesielle driftsutgifter - utredninger,
modernisering
av transportsektoren | | -24 288 |
1300 | 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | Trygg trafikk | 6 500 |
1300 | 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | Elbil-foreningen | 1 500 |
1300 | 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | Pendleralliansen | 500 |
1300 | 74 | Tilskudd til redningsselskapet | | 10 000 |
1311 | 71 | Tilskudd til ikke-statlige flyplasser | | 7 700 |
1320 | 23 | Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant-
og
kjøretøytilsyn m.m. | | -248 000 |
1320 | 30 | Riksveginvesteringer | | -163 500 |
1320 | 30 | Riksveginvesteringer | | 1 000 000 |
1320 | 30 | Riksveginvesteringer | Hålogolandsbrua | 30 000 |
1320 | 30 | Riksveginvesteringer | kollektivsatsing | 700 000 |
1320 | 31 | Skredsikring riksveger | | 163 500 |
1320 | 61 | Rentekompensasjon for transporttiltak
i fylkene | | -192 500 |
1320 | 62 | Skredsikring fylkesveger | | 75 000 |
1321 | | Utbyggingsselskap for veg | | -1 300 000 |
1330 | 60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport | TT-ordningen | 20 000 |
1330 | 75 | Rentekompensasjon for bompengelån | | -400 000 |
1350 | 23 | Drift og vedlikehold | | 200 000 |
1350 | 30 | Investeringer i linjen | | 300 000 |
1351 | 70 | Kjøp av persontransport med tog | | 41 400 |
1360 | 1 | Driftsutgifter | Borg havn | 10 000 |
1360 | 1 | Driftsutgifter | Slepebåtberedsskap | -18 000 |
1360 | 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | | 43 500 |
1360 | 30 | Nyanlegg og større vedlikehold | Longyearbyen havn | 100 000 |
1380 | 71 | Tilskudd til bredbåndsutbygging | Bredbåndsutbygging | 100 000 |
Sum endringer utgifter | 463 312 |
Disse medlemmer viser til at
klimaendringene er en av vår tids aller største utfordringer. Transportsektoren
står for om lag 1/3 av de samlede norske klimautslippene, og tiltak
innen sektoren vil ha stor betydning for reduksjon av utslippene. Disse
medlemmer vil derfor understreke viktigheten av å utvikle
transportsystemet slik at de miljøskadelige virkningene blir begrenset.
Disse medlemmer vil legge vekt
på teknologiutvikling, kollektivtransport og utvikling av miljøvennlige
transportmidler.
Disse medlemmer viser til at
flere deltakere på Stortingets høring om Prop. 1 S (2015–2016) mener
at forslaget til statsbudsjett er for lite offensivt for å nå kravene
til innenlands kutt i utslipp.
Disse medlemmer viser til at
Transnova var en del av Statens vegvesen, men ble nedlagt fra 1. januar
2015 og overført til Enova. Hovedmålet med Transnova har vært å
bidra til reduserte klimautslipp fra transportsektoren gjennom tilskudd
til prosjekter. Disse medlemmer har merket seg at
flere deltakere på Stortingets høring om Prop. 1 S (2015–2016) er
bekymret for at transportsektoren får for lite oppmerksomhet i Enova.
Disse medlemmer viser til Norsk
trafikkbarometer for 2015 hvor 70 pst. oppgir at bilen er det foretrukne
transportmiddelet. Disse medlemmer mener det er viktig
med tiltak som støtter opp under formålet som bidrar til lavslippsamfunnets
mål om mindre utslipp fra persontrafikken. Flere steder i landet
er det etablert bilpooler for de som ønsker å dele bruken av bil
med andre. Disse medlemmer viser òg til vellykkede
forsøk i Bergen med å få arbeidspendlere til å kjøre sammen. Ved
bruk av appen Carma har over 2 600 brukere gjort over 20 000 samkjøringer
i årets første fire måneder. Disse medlemmer mener
at det er positivt at flere går sammen om å bruke kapasiteten som
ligger i hver bil. Disse medlemmer mener det ligger
et stort potensial i å endre folks reisevaner slik at de totale
klimautslippene går ned. Disse medlemmer mener erfaringene
med slike delingsordninger er spennende, og vil følge disse utviklingstrekkene
nøye framover.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i regjering startet tidenes samferdselsløft. De
vedtatte nasjonale transportplaner for perioden 2005–2013 ga et
viktig løft til samferdselssektoren. Planene ble også fulgt opp
med årlige bevilgninger over statsbudsjettene.
Disse medlemmer viser til at
nivået på Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013))
er historisk høyt med totalt 508 mrd. kroner til drift, vedlikehold
og investeringer i perioden. Disse medlemmer viser
til at forutsetningen er at det følges opp med årlige bevilgninger
over statsbudsjettet.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen på overordnet nivå følger opp Nasjonal transportplan
2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) som regjeringen Stoltenberg
II la frem, jf. Innst. 450 S (2012–2013). Disse medlemmer er
tilfreds med dette.
Disse medlemmer tar til etterretning
at regjeringen nå er tilfreds med å oppfylle planen og ikke vil
innfri sine egne partiers løfter fra behandlingen av Nasjonal transportplan
2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)). Disse medlemmer viser
til at regjeringspartiet Høyre lovte 2 mrd. kroner mer årlig i sin
alternative nasjonale transportplan og at regjeringspartiet Fremskrittspartiet
lovte hele 45,5 mrd. kroner mer årlig til samferdsel i sin alternative
nasjonale transportplan. Disse medlemmer konstaterer
derfor at regjeringspartiene ikke følger opp sine egne løfter og
ambisjoner i samferdselssektoren.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen ønsker å:
Kutte midlene til
skredsikring riksveger med 266,3 mill. kroner
Redusere særskilte tilskudd til kollektivtransporten
med 14 mill. kroner
Redusere investeringer i jernbane med
1 511,8 mill. kroner
Redusere rammen til Kystverket med 96
mill. kroner
Redusere kjøp av posttjenester med 15
mill. kroner
Redusere tilskuddet til bredbåndsutbygging
med 58,5 mill. kroner.
Arbeiderpartiet vil videreføre den storsatsingen på
veg, jernbane, luftfart og havner vi startet i regjeringen og følger
derfor opp med nødvendige bevilgninger i vårt alternative statsbudsjett.
Disse medlemmer viser til at
Nasjonal transportplan i periodene 2005–2009 og 2009–2013 ble overoppfylt.
For å sikre fortsatt legitimitet og tillit til planen som prioriteringsverktøy
for samferdsel, mener disse medlemmer at det er viktig
at rammene for planen innfris for fireårsperioden. Disse medlemmer viser
til at regjeringen ligger etter på bevilgninger for veg og Kystverket
i forhold til et flatt gjennomsnitt for perioden. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen vil følge opp med nødvendige midler til å nå rammene
for Nasjonal transportplan gjennom sitt forslag til statsbudsjett
for 2017.
Disse medlemmer viser til at
det i Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) er
en målsetting om å halvere den totale planleggingstiden for store
samferdselsprosjekt. I NTP er det angitt en rekke forslag til tiltak
på kort sikt. Ifølge svar på budsjettspørsmål nr. 551 har ikke regjeringen Solberg
utført noen systematisk kartlegging av tidsbruken i samferdselsprosjekter. Disse
medlemmer viser til regjeringen har gått høyt på banen med retorikk
om at alt skal gjøres mye raskere enn før. Disse medlemmer synes
det er passivt, og etterspør en raskere oppfølging av forslagene
i NTP.
Disse medlemmer vil følge opp
målsettingene i NTP og klimaforliket om økt kollektivsatsing for
å oppnå mer klimavennlig og effektiv persontransport over hele landet. Disse
medlemmer vil presisere at behovet for kollektivtransport
må finne sin løsning i hele landet, selv om behovene åpenbart er
størst og lettest å organisere i de mest befolkningstette områdene.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Meld. St. 27 (2014–2015) På rett spor – reform av jernbanesektoren,
jf. Innst. 386 S (2014–2015), og sine merknader i den forbindelse. Disse
medlemmer registrerer at den såkalte jernbanereformen vil
kreve store administrative ressurser, og ser med stor skepsis på
det store administrative apparatet som vil bli etablert. Disse
medlemmer er ikke enig i det stortingsflertallet har vedtatt,
og ville i stedet for full konkurranseutsetting og privatisering
ha brukt ressurser på å bedre jernbanens infrastruktur for å bygge
en mer moderne jernbane rustet for framtida.
Disse medlemmer ønsker et nasjonalt
løft for kollektivtransporten i de største byområdene. Disse
medlemmer viser til at veksten i persontrafikken i de største
byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange som
avtalt i klimaforliket, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) og Innst. 390
S (2011–2012).
Disse medlemmer mener at staten
må ta et særlig ansvar for utbygging og drift av bybaner og busslinjer
med egne traseer, som er avgjørende for gode transportløsninger
i storbyene. Disse medlemmer mener at staten etter
forhandlinger med kommunene bør påta seg inntil 70 pst. av investeringsutgiftene
for slike prosjekter. Disse medlemmer mener et klart
krav til kommunene for å få denne statlige medvirkningen må være
at de forplikter seg til omfattende utbygging av boliger knyttet
til traseene.
Disse medlemmer mener at drosjene
har en plass som en del av et helhetlig system for kollektivtransport.
Særlig gjelder dette i distriktene.
Disse medlemmer viser til at
økning i merverdiavgiften og fjerning av sektorunntaket for differensiert
arbeidsgiveravgift begge trekker i feil retning for transportnæringen. Disse
medlemmer er bekymret for at det kan føre til en svekkelse
av tilbudet om kollektivtransport i strøk med lav befolkningstetthet.
Disse medlemmer viser til at
de som kjører turkjøring fra utlandet er fritatt for merverdiavgift. Disse
medlemmer har merket seg at økningen i merverdiavgift for
transportsektoren svekker konkurransekraften til norske turbiloperatører.
Disse medlemmer viser til at
transporttjenesten (TT-ordningen) er ment for dem som ikke kan benytte
ordinær kollektivtransport, som alternativ til kollektivreiser og
egen bil. For synshemmede og andre funksjonshemmede er TT-ordningen
viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. Disse medlemmer har
merket seg at det er store variasjoner fylkene imellom, og mange
opplever ordningen mangelfull. Disse medlemmer mener
regjeringen bruker for langt tid med å finne en god, varig løsning
og mener tiden er overmoden for at forsøksordningen utvides til
flere fylker og på sikt innføres som en nasjonal ordning for brukere
med særlige behov.
Disse medlemmer viser til at
flere under Stortingets høring om Prop. 1 S (2015–2016) gav uttrykk
for bekymring i framdriften med å nå målet om et universelt utformet
transportsystem i 2025. Disse medlemmer viser til
at et av hovedmålene i Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St.
26 (2012–2013)) er at transportsystemet skal bli universelt utformet. Disse
medlemmer mener regjeringen må prioritere arbeidet med et
universelt utformet transportsystem høyere, slik at vi når målsettingen.
Disse medlemmer viser til at
det er en visjon i Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26
(2012–2013)) at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller
hardt skadde i transportsektoren. Disse medlemmer mener
at til tross for en betydelig reduksjon i antall alvorlige trafikkulykker
de siste årene utgjør antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken
fortsatt et alvorlig samfunnsproblem. Disse medlemmer viser
til at trafikksystemet er et samspill mellom trafikant, kjøretøy
og infrastruktur. Det er derfor nødvendig å arbeide målrettet på alle
tre områdene. Disse medlemmer er kritiske til at
regjeringen i for stor grad bare vektlegger trafikksikkerhet gjennom
forbedringer i infrastruktur. Disse medlemmer mener
trafikksikkerhetsarbeid rettet mot trafikanter og kjøretøy også
vil utgjøre avgjørende bidrag til å nå visjonen om null hardt skadde
og drepte i trafikken.
Disse medlemmer er gjort kjent
med at effektkravet fra Enova i forbindelse med utbygging av ladestasjoner
er satt til 50 kW. Hurtiglading er viktig for at elektriske kjøretøy
kan konkurrere effektivt mot biler med forbrenningsmotor. Vi vet
at batteriteknologien utvikles raskt og at batteriene blir større. Med
en slik utvikling er det av stor betydning at effektkapasiteten
og effektkravene ved utbygging av ladestasjoner tar opp i seg denne
utviklingen. Ved økt effektkrav i forbindelse med utbygging av ladestasjoner
vil ladetiden reduseres og slik sett øke mulighetene for elektrisk
transport. Disse medlemmer mener det bør stilles
krav om at effektkravet økes til 120 kW og at elektrisitetsnettet
i tilknytning til utbygging av ladestasjoner har tilstrekkelig med
kapasitet for å oppgraderes til ladere med høyere effekt etter hvert
som teknologien utvikles.
Disse medlemmer viser til at
gange er en del av løsningen for å nå målene om utslippsreduksjon
i klimaforliket, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) og Innst. 390 S (2011–2012). Disse
medlemmer mener byer og tettsteder bør bli mer tilrettelagt
for gange gjennom en langsiktig utvikling av mer konsentrert by-
og tettstedsstruktur. Disse medlemmer viser til «Nasjonal
gåstrategi» utarbeidet av Statens vegvesen, og mener tiltak som
bedre skilting, fokus på samspill i trafikken, økt vedlikehold mv.
vil bidra til at flere vil velge gange som transportform.
Disse medlemmer viser til Forskningsrådets
rapport «Ingen vei utenom» som viser at det er et løft i transportrelatert
FoU, næringslivets og det offentliges innovasjonsevne. Disse
medlemmer slutter seg til behovet for å styrke disse områdene.
Disse medlemmer er svært kritiske
til kuttet på bredbåndsutbygging, og vil understreke at tilgang til
digital infrastruktur for alle er viktig for god kommunikasjon og
vekst i hele landet. Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen har valgt å ikke innfri regjeringserklæringens løfte
om å tilgodese IKT-infrastruktur og bredbånd med avkastning fra infrastrukturfondet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2016
tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf.
Prop. 1 S (2015–2016), Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Prop.
1 S Tillegg 2 (2015–2016). Dette medlem viser til
at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett fremgår av finansinnstillingen,
jf. Innst. 2 S (2015–2016), samt Innst. 13 S (2015–2016), denne innstillingen,
i form av primærstandpunkter i generell merknad og merknader under
de enkelte kapitler. Dette medlem viser videre til
at det er inngått en budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre og at dette medlem som følge
av dette slutter seg til de endringer som følger av avtalen.
Trygge og effektive veier er viktig for folk
og næringsliv i hele landet. Dette medlem mener sikkerheten
på vei må styrkes og rasfare reduseres. Jernbanen skal forbedres
gjennom reformer, fornyelse og økte bevilgninger. I Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett styrkes sikkerheten på vei, det foreslås
å opprette en ny nasjonal TT-ordning og det satses på bredbånd og
fiskerihavner for å styrke næringsgrunnlaget i distriktene.
Dette medlem mener transportsektoren
trenger fornyelse, og dette medlem er derfor positiv til
at det nye politiske flertallet nå tar viktige grep. Det trengs
store reformer både på vei og bane. Reisehverdagen skal bli sikrere,
mer effektiv og mer miljøvennlig. Dette medlem er
svært tilfreds med at det politiske flertallet bestående av Kristelig
Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har sørget for
å vedta nødvendige reformer både på vei og bane. Strukturelle endringer
for hvordan vi finansierer, planlegger og bygger vei og bane i Norge,
har vært etterlyst lenge, og dette medlem mener det
var på høy tid å få på plass de nødvendige vedtak som muliggjør
en fornyelse av samferdselssektoren slik Kristelig Folkeparti har
programfestet og etterlyst. Dette medlem er derfor
glad for, og støtter opp om, de hovedgrep som tas av Solberg-regjeringen
på samferdselsområdet.
Dette medlem viser til at samferdsel
er et viktig satsingsområde for Kristelig Folkeparti, der framkommelighet,
tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljøhensyn vektlegges.
Dette medlem peker på at framkommelighet er
et grunnleggende behov i distriktene og i byområdene, for næringslivet
og for enkeltpersoner i hverdagen, inkludert funksjonshemmede. Satsing
på infrastruktur er investering i framtidig livskvalitet, utvikling
og verdiskaping. Dette medlem mener samferdselssektoren
lenge har lidd under manglende ressurser og uforutsigbare rammevilkår,
med dårlige veier og sviktende kollektivtilbud som resultat.
Dette medlem mener det trengs
større forutsigbarhet for prosjekt som går over tid. Avbrudd i utbygginger
som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene, er
lite effektivt og irriterende for folk som rammes. Dette
medlem har lenge etterlyst finansieringssystemer hvor planlagte
og påbegynte prosjekter i større grad kan gjennomføres i sammenheng,
og dette medlem er glad for at regjeringens reformarbeid
på samferdselsfeltet nettopp har dette som siktemål. Dette
medlem mener det må legges til rette for nye finansieringsmuligheter
og alternative organiseringsformer, slik at investeringstakten både
på vei, bane og kollektiv kan økes. Samtidig mener dette
medlem det er stort behov for en ny insentivstruktur i norsk
jernbanesektor, og dette medlem vil understreke at
Kristelig Folkeparti vil ha en ny dynamikk med økt konkurranse inn i
norsk jernbanesektor til det beste for kundene. Dette medlem vil
styrke toget som attraktivt transportmiddel. Da kreves et pålitelig
togtilbud, tilstrekkelig kapasitet, god komfort og høy sikkerhet. Driftsstabil
og kapasitetssterk infrastruktur og togmateriell som håndterer store
transportstrømmer, er nødvendig for å bedre togtilbudet. Dette
medlem mener derfor det er riktig med en solid satsing på vedlikehold
av jernbanens infrastruktur. En mer velfungerende jernbane vil også
være et godt virkemiddel i arbeidet med å lette boligpresset i storbyene.
Befolkningsveksten er sterk i og rundt de store byene. Dette
medlem mener det er viktig at kollektivnettet i byene bygges
ut for å gi de som ønsker det et alternativ til bil der det er mulig
og hensiktsmessig, og dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der kollektivsatsingen i byene
styrkes med 100 mill. kroner.
Dette medlem er bekymret for
at mange bilister i dag må leve med svært rasutsatte veier. Det
er en belastning for den enkelte og fører til mye utrygghet i hverdagen. Dette
medlem vil styrke satsingen på rassikring og viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgingen til
rassikring av fylkesveier med 150 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Transporttjenesten (TT)
er ment for dem som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport
som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede
og andre med sansenedsettelse er TT-ordningen viktig for å kunne
leve et normalt aktivt hverdagsliv. Dette medlem har merket
seg at det er store variasjoner fylkene imellom, og mange opplever
ordningen mangelfull. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti vil opprette en nasjonal TT-ordning for brukere med særlige
behov, og viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der det foreslås å bevilge midler til en fullskala nasjonal
TT-ordning for brukere med særlige behov.
Dette medlem vil legge til rette
for at flere kan bruke elbil både i bysentra og over lengre avstander,
og sammenhengende utbygging av ladeinfrastruktur er derfor viktig.
Mye ligger til rette for økt bruk av elbil de neste årene, og dette
medlem mener utviklingen må følges opp av økt utbygging
av ladeinfrastruktur. Dette medlem er opptatt av
at Transnovas oppgaveportefølje ivaretas og styrkes innenfor rammen
av Enova.
Dette medlem vil støtte opp om
Norsk elbilforenings virksomhet. Dette medlem viser
til at Norsk elbilforening blant annet driver arbeid overfor fylker,
kommuner, borettslag, bransje og entreprenører, i tillegg til at
foreningen representerer Norge som foregangsland på elbil i verden. Dette
medlem mener fortellingen om det norske elbileventyret er svært
god reklame for Norge, og viser til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der det foreslås å løfte Norsk elbilforening inn på statsbudsjettet
med en bevilging på 2,5 mill. kroner.
Dette medlem mener det må satses
mer på bedre tilrettelegging for syklister, flere og bedre sykkelveier. Dette
medlem peker på at kommuner og fylkeskommuner har et betydelig
ansvar for å legge til rette for trafikksikre løsninger for gående
og syklende. Dette medlem er derfor tilfreds med
at Kristelig Folkeparti gjennom forhandlinger med regjeringspartiene
og Venstre fikk på plass en belønningsordning for gang- og sykkelveier. Dette medlem viser
til at ordningen har som formål å belønne kommuner som satser på
bygging av gang- og sykkelvei. Dette medlem vil øke
den statlige bevilgningen til ordningen, og viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår å
bevilge 50 mill. kroner til belønningsordningen for gang- og sykkelvei
utover regjeringens forslag.
Dette medlem mener det er behov
for et betydelig løft innen det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet.
Det må motiveres til mer etterspørsel etter trafikksikkerhet i befolkningen
og det trengs større fokus på det lokale trafikksikkerhetsarbeidet
i kommuner og fylker. Dette medlem viser til at Trygg
Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og gjør
en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge. Dette
medlem mener det er svært viktig å lære barn og unge trygg
trafikkatferd. Dette behovet forsterker seg ytterligere ved at det
i de kommende årene også ligger an til en kraftig vekst i trafikken. Dette
medlem viser til at opplæring i trafikkforståelse, og det
å kunne ferdes i trafikken, vil bli stadig viktigere i fremtiden. Dette medlem peker
på at holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid
er et langsiktig og krevende arbeid, som krever innsats over tid.
Dette medlem mener det er viktig
at staten bidrar til å styrke Trygg Trafikks aktivitet, og viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås
å øke bevilgningen til Trygg Trafikk med 6,5 mill. kroner, utover
regjeringens forslag.
Dette medlem vil støtte opp om
bosettingen og fiskerinæringen langs kysten. Havressursene skal kunne
utnyttes på en god og trygg måte. Tilskuddsordningen til kommunale
fiskerihavner er et viktig tiltak for å sikre fiskerinæringens infrastruktur
og for å redde liv. Dette medlem viser til at det
i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett foreslås å styrke
denne tilskuddsordningen med 40 mill. kroner.
Dette medlem viser til at bredbånd
og effektive IKT-systemer er viktig og helt sentralt for innbyggere
og næringsliv i hele landet. Dette medlem er skuffet
over at regjeringen kutter i bevilgningene til bredbånd, og dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke bevilgingen til bredbånd for å styrke næringsgrunnlaget
i distriktene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at en sterk infrastruktur- og transportpolitikk er en nødvendig
forutsetning for visjonen om å ta hele Norge i bruk. Dette
medlem vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem
som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og tryggere. Dette
vil styrke konkurransekraften til næringslivet i hele landet, gi
et bedre bymiljø og en sterkere nasjonal klimainnsats, og styrke
regional og lokal utvikling. Det viktigste samferdselspolitiske
grepet i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016 er å
følge opp Nasjonal transportplan for 2014–2023. Dette medlem vil
understreke at det er denne transportplanen, som ble lagt fram av
en samferdselsminister fra Senterpartiet, som regjeringen nå er
i ferd med å iverksette. Dette medlem er glad for
dette, men mener at regjeringen på egen kjøl har introdusert noen
uheldige feilprioriteringer som burde vært korrigert.
Dette medlem vil særlig peke
på nedprioriteringen av samferdselstiltak i distriktene og nevner også
regjeringens kraftige forverring av pendlernes skattevilkår. Dette
medlem mener det må satses kraftig på rassikring, fjerning
av flaskehalser på veinettet, krysningsspor på jernbanen, sterk
satsing på havner og farleder, og utbygging av bredbåndsdekningen
i distriktene og mobilnettet langs transportårene.
Dette medlem legger vekt på at
regjeringen på flere måter har forverret den økonomiske situasjonen
i fylker med et krevende ansvarsområde på transportfeltet. Dette
medlem vil understreke at romsligere statlige overføringer
til kommunesektoren som Senterpartiet foreslår, på en kraftfull
måte vil styrke fylkeskommuners og primærkommuners muligheter til
å prioritere infrastruktur på egne budsjetter.
Dette medlem er svært opptatt
av å unngå et klasseskille på vegene, hvor fylkesvegene forfaller mens
riksvegene settes i stand. Dette medlem viser i den
forbindelse til et forslag om kraftig økning av de statlige midlene
til fylkeskommunene i Senterpartiets alternative budsjett, øremerket
til vedlikehold av fylkesveger. Dette medlem vil
understreke at det viktigste for trafikantene er et sammenhengende,
godt vegnett, uavhengig av hvilket forvaltningsnivå som eier vegen
de kjører på, og dette medlem vil gi honnør til fylkeskommunenes
innsats for å ivareta sine forpliktelser på samferdselsområdet innenfor
utilstrekkelige rammer.
Dette medlem viser til at omleggingen
av inntektssystemet for fylkeskommunene, de såkalte fylkesnøklene,
var ett av de store spørsmål i debatten om statsbudsjett høsten
2014. Senterpartiet støttet ikke regjeringens forslag til ny inntektsmodell
fordi kriteriene var dårlig utredet og ga store utslag. Dette
medlem minner om at noen fylker kom særlig dårlig ut, først
og fremst de som hadde en stor andel båt- og ferjedrift og spredt
bosetting: Nordland, Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane.
Dette medlem viser også til at
et samlet storting har erkjent disse problemene og innført en tapskompensasjonsordning
for fylkene som kommer dårligst ut. Men denne gir ikke tilstrekkelig
kompensasjon for de berørte fylkene, og dette medlem viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 fremmer
forslag om å styrke fylkeskommunenes rammer for å øke bevilgningene
til båt- og ferjedrift og styrke tapskompensasjonsordning.
Dette medlem vil bemerke at mange
bedrifter sliter med å opprettholde lønnsomheten i forlengelse av
den svake utviklingen i norsk oljenæring, særlig på Sør- og Vestlandet. Dette
medlem mener det er helt nødvendig å stimulere norsk næringsliv
i en periode med svak utvikling, og minner derfor om at Senterpartiet
har fremmet forslag i sitt alternative statsbudsjett om halvering
av bompengesatsene for tunge kjøretøy fra 1. februar 2016. Dette
medlem understreker at forslaget ikke er ment å føre til høyere
bompengetakster for andre kjøretøy, og at Senterpartiet foreslår
at staten skal dekke inntektstapet for bompengeselskapene.
Dette medlem minner videre om
at den omfattende godstrafikken på veinettet innebærer en betydelig
utfordring som sikkerhetsproblem, slitasjeproblem for vegene og
klimaproblem. Dette medlem mener derfor at det bør
satses kraftig for å vri godstrafikken over fra veg til jernbane
og sjø. Hvis man stimulerer til dette, vil antall ulykker gå ned
og Norge vil være bedre i stand til å nå sine mål for utslippsreduksjoner
fra godstransportsektoren. Dette er en strategisk viktig satsing
i en fase hvor godstransporten forventes å øke betydelig.
Dette medlem vil videre peke
på det er helt nødvendig å styrke regulariteten for godstransport
på jernbane – særlig på de lange transportstrekningene mellom landsdelene. Dette
medlem mener derfor det er strategisk viktig at det legges
opp til en stor satsing på bygging av krysningsspor på jernbanen, og
viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for
2016 har foreslått å øke jernbaneinvesteringene med 235 mill. kroner
for å takle utfordringene på dette feltet.
Dette medlem viser også til at
det er nødvendig å styrke utbyggingen av havner og farleder for
å kunne få mer gods på sjøgående transport. Dette medlem viser
i den sammenheng til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett
for 2016 følger opp nærskipsfartsstrategien med å etablere en egen
insitamentsordning for godstransport på båt, kostnadsberegnet til
50 mill. kroner. Det er dette medlems oppfatning
at ordningen må videreføres i et langsiktig perspektiv, trolig i
hele inneværende NTP-periode (fram til 2023). Dette medlem presiserer
at ordningen innrettes slik at man gir en «økobonus» til transportkjøpere
som bruker sjøtransport i gitte transportkorridorer. Videre bør
ordningen gjelde både for innen- og utenlands gods, og transportkjøper
kan fritt velge sjøtransportleverandør.
Videre mener dette medlem at
Norge trenger en plan for bedre «intermodalitet». Det er stort behov for
å koble sjøsiden bedre sammen med landsiden, spesielt når det gjelder
ankomst til havn for godstransport som kommer per veg eller jernbane. Dette
medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett
for 2016 foreslår en bevilgning på 50 mill. kroner til en slik plan. Dette
medlem viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative
statsbudsjett for 2016 foreslår å bevilge 50 mill. kroner til Borg
havn i Østfold, som må mudres og utbedres. Tiltakene er viktige,
både for å ivareta næringslivet og arbeidsplassene i regionen rundt
nedre Glomma – og det er dette medlems klare oppfatning
at denne havnen må fungere, hvis målsettingen om nasjonal satsing
på godstrafikk på skip skal nås.
Dette medlem viser også til at
regjeringen går inn for å endre politikk når det gjelder fiskerihavnene,
og at det fra og med 2016 blir foreslått å avvikle tilskuddsordningen
rettet mot kommunale fiskerihavner. Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil gå motsatt vei, og foreslår å styrke den
statlige tilskuddsordningen til fiskerihavnanlegg med 70 mill. kroner. Dette
medlem understreker at dette er ett av mange forslag i Senterpartiets
alternative budsjett som vil bidra til å styrke bosettingen og fiskerinæringen
langs kysten, noe som vil gi nasjonale så vel som lokale og regionale
gevinster.
Dette medlem minner også om at
det nåværende, offentlige vegnettet gir store konkurranseulemper
for norsk skogindustri. Det er viktig for effektiviseringen av tømmertransporten
at man fjerner «flaskehalser» som hindrer innføring av 60 tonn totalvekt
og 24 meter lange vogntog på vegnettet. Senterpartiet har i sitt
alternative statsbudsjett for 2016 prioritert en egen satsing på
å fjerne «flaskehalser» på riksveier, fylkesveier og kommuneveier,
og har satt av 390 mill. kroner til slike tiltak i løpet av året.
Dette medlem har med uro merket
seg at forslaget til 2016-budsjett forverrer pendlernes kår, tredje
året på rad. Regjeringen kutter igjen i pendlernes skattefradrag,
og denne gangen kraftig. Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett for 2016, hvor det foreslås skattelette
for pendlere. Dette medlem understreker videre at mange
pendlere sliter i dag med overbelastet infrastruktur i de største
byregionene. Det er mangel på gode overganger mellom bil og kollektivtransport. Dette
medlem viser derfor til Senterpartiet alternative statsbudsjett
for 2016, hvor det foreslås en nasjonal plan for å styrke kapasiteten
for parkering ved «strategisk viktige» kollektivknutepunkt i storbyregionene
Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Det er dette medlems oppfatning
at en slik plan bør ha som målsetting å tilføre de sentrale stoppestedene rundt
de største byene 8 000 nye parkeringsplasser.
Flytransport står for en viktig del av persontransporten
i store deler av landet. Dette medlem minner om at
fly er det eneste reelle alternativ for lange reiser i flere regioner. Dette
medlem minner videre om Senterpartiets prinsipielle holdning
til disse, nemlig at ingen flyplasser på kortbanenettet skal legges
ned med mindre det ikke er lokal tilslutning til dette. Dette
medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett
for 2016 foreslår å styrke kortbanenettets stilling gjennom forbedret
rammevilkår.
Dette medlem minner videre om
at Avinor i dag driver 46 flyplasser, og videre at kun et fåtall
av disse går med overskudd. Kryssubsidiering mellom «lønnsomme»
og «ulønnsomme» flyplasser fører til at alle kan opprettholdes. Dette
medlem viser til at regjeringen har varslet at Avinor skal
kutte 1,5 mrd. kroner på tre år (2015–2018), noe som særlig kan
true flyplasser på Helgeland og i Lofoten.
Dette medlem understreker at
Norges klimamål krever store utslippskutt i transportsektoren, og viser
til en rekke forslag i Senterpartiets alternative budsjett som har
dette siktemålet.
Dette medlem viser til at Transnovas
oppgaver 1. januar 2015 ble integrert i Enovas virkefelt, men at
sentrale aktører mener Enova har brukt lang tid på å finne innretning
på de støtteordningene som skal bidra til omlegginger i transportsektoren. Dette
medlem understreker at de tiltak som til nå er lansert,
ikke er tilstrekkelige, og det haster med å få på plass nye og forsterkede
virkemidler som kan stimulere nullutslippsløsninger i transportsektoren. Dette
medlem vil også minne om at det er et presserende behov
for å stimulere overgangen til en ny og mer miljøvennlig bilpark
hvor ladbare biler, hydrogen og biodrivstoff spiller en sentral
rolle. Dette krever store investeringer i lade- og påfyllingsinfrastruktur
i hele landet.
Dette medlem vil peke på det
særlig fortjenestefulle arbeidet Trygg Trafikk utfører til beste
for samfunnet. Organisasjonen har bedt staten om støtte til å gjennomføre
fire nasjonale tiltak, og dette medlem vil nevne
disse: 1) Kampanje for mer refleksbruk, 2) Kampanje for mer bruk
av sykkelhjelm, 3) Kursvirksomhet unge bilførere, 4) Godkjenningsordningen
«Trafikksikker kommune».
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett hvor det er foreslått 7 mill. kroner til disse
høyst nødvendige tiltakene.
Dette medlem minner om at faren
for ras er en uhyggelig realitet for veifarende i mange deler av landet.
Etter dette medlems mening er en av de største svakhetene
ved regjeringens samferdselspolitikk at den ikke prioriterer innsatsen
for å sikre veinettet mot ras høyt nok. Dette medlem viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016, hvor det
foreslås å øke bevilgningene til rassikring på riksveger med 200
mill. kroner og på fylkesveger med 200 mill. kroner, noe som til
sammen utgjør en satsing på rassikring på 400 mill. kroner. Dette
medlem minner om at klimaendringer gjør at det raser oftere
og på flere steder enn før, derfor er det behov for en sterkere
innsats.
Dette medlem har med stor undring
registrert at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2016
foreslår å kutte bevilgningen som bidrar til bedre bredbåndsdekning
i områder hvor det kommersielle potensialet vurderes å være for
svakt, fra 110 mill. kroner til 51,5 mill. kroner. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett for
2016 hvor det foreslås å styrke bevilgningen med 210 mill. kroner.
Det er dette medlems klare oppfatning
at alle må kunne ta del i den nye, digitale virkeligheten – og Norge
er inne i en investeringsfase hvor grunnlaget for dette skal legges.
Tilgang til moderne ekom-tjenester som mobil og bredbånd er blitt
en nødvendighet, både for privatpersoner og bedrifter. Ekom-tjenestene
reduserer avstandsulemper og bidrar til å opprettholde bosetting
i distriktene, og blir viktigere og viktigere for reiselivsnæringene.
De som rammes av dårlig mobildekning eller ikke har bredbånd, har vanskelig
for å gjøre seg nytte av tjenester det private og offentlige tilbyr,
og som det i økende grad forutsettes skal skje digitalt.
Dette medlem minner også om at
det er store utfordringer knyttet til mobildekningen langs hovedferdselsårene,
blant annet langs toglinjene. Mobildekning langs toglinjene, i tunneler
og på viktige ferjeruter er viktig for å gjøre arbeid under reise
mulig, samtidig som det vil gjøre det mer attraktivt å velge toget
som reisemiddel over lengre strekk. Dette medlem viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår
å sette av 150 mill. kroner til å bedre mobildekningen langs hovedferdselsårene.
Dette medlem ber også om at regjeringen kommer
tilbake til Stortinget med et forslag om å etablere en støtteordning
til investeringer for å legge fiberkabler til utlandet når kraftkabler
likevel skal bygges.
Dette medlem minner om at den
foreløpige evalueringen av forsøksprosjektet «Forbedret TT-tilbud
til brukere med særlige behov» tyder på at forsøkene har vært en
suksess i Nord-Trøndelag og i Møre og Romsdal, og at de har bedret
livskvaliteten til målgruppa på en skjellsettende måte. Dette
medlem mener det er uheldig at regjeringen avvikler forsøkene
og viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for
2016 har foreslått å opprettholde og utvide forsøksordningen, slik
at flere brukere i flere fylker kan nyte godt av den. Senterpartiets
bevilgningsforslag i 2016 er et ledd i en foreslått opptrapping over
fem år for å gjøre ordningen landsdekkende for brukere med spesielt
sterkt behov.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 17 settes til 57 816 603 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 676 238 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016), samt tilleggsproposisjoner
1–2. Konkrete endringer på rammeområde 17 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem vil peke på at samferdselssektoren
må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene.
Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere
utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig
og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er sammen med å
sikre et sikkert transportsystem for alle en av de viktigste nasjonale
oppgavene i de kommende årene.
Dette medlem vil peke på at gode
veier er viktig for god fremkommelighet mellom regionene for økt
verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter og for å dekke
næringslivets transportbehov. Dette medlem mener
både fylkesveinettet og stamveinettet må få høyere standard. For
å få ned tallet på drepte og skadde i trafikken, er det nødvendig å
innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker atferd
og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring.
Dette medlem mener klimaforliket
på Stortinget må oppfylles. Derfor prioriterer dette medlem tiltakene
som går til å oppfylle disse målene i Nasjonal transportplan. Dette
medlem mener at vegprosjektene skal gjennomføres, men viser
til at Venstre foreslår mer samlet på riksveginvesteringer enn det
som ble budsjettert for i 2015. Dette medlem viser
til at Venstre prioriterer å bygge prosjekter innenfor miljø, kollektivtrafikk,
sykkel/gange og jernbane først. Dette medlem peker
på at Venstre vil omprioriterer 2 mrd. kroner av riksveginvesteringene,
hvorav 400 mill. kroner til rentekompensasjon for bompengelån som
Stortinget stemte ned så sent som i juni (2015), fra større veiinvesteringer
til andre riksveginvesteringer og kollektivtrafikk, sykkel og gange.
Dette medlem mener all transportvekst
i og mellom de største byene i Sør-Norge i fremtiden bør skje med
jernbane og kollektivtrafikk. Dette medlem viser
til at dagens jernbane er svingete og gammel, preget av ustabilitet,
tekniske feil og klimatiske påkjenninger. Dette medlem peker
derfor på at Venstre vil ruste opp dagens baner og bygge nye og
mer konkurransedyktige traseer. Dette medlem vil
at jernbanen skal være ryggraden i transportsystemet, både for nærtrafikk,
fjerntrafikk og godstrafikk. Dette medlem mener dobbeltspor
fra Oslo til Halden, Skien og Lillehammer og banebygging rundt de
største byene er første etappe i et moderne jernbanenett mellom
landsdelene i Norge, både for person- og godstransport. Et moderne
dobbeltspor på Østfoldbanen er første etappe av høyhastighetsbane
til Europa. Dette medlem vil ha som mål å ferdigstille
InterCity-strekningene innen 2025.
Dette medlem peker på at for
å realisere store infrastrukturprosjekter er det behov for nye måter å
planlegge, finansiere og gjennomføre utbygging på. Dette
medlem mener det er behov for økte bevilgninger, mer forutsigbar
finansiering og utbygging av lengre strekninger av gangen, ikke
oppdeling i små delstrekninger. Ved å organisere utbyggingen riktig
mener dette medlem at det er mulig å få mer ut per
investerte krone. Det gir økonomiske besparelser, bedre fremdrift
og større sannsynlighet for fullføring innen tidsrammen.
Dette medlem vil åpne for større
konkurranse om oppdragene for å tiltrekke utenlandske entreprenører,
for å avlaste norsk anleggsbransje og hindre kostnadsvekst. I perioder
med innstramminger i statsfinansene ellers i Europa gjør også store
prosjekter det mulig for Norge å bidra til sysselsetting av ledige
anleggsarbeidere og bruke utstyr fra andre europeiske land.
Dette medlem er bekymret for
vedlikeholdet av jernbanen, og de forsinkelsene som dette vil medføre
på togtrafikken. Ifølge Jernbaneverket vil regjeringens forslag
til statsbudsjett føre til større vedlikeholdsetterslep på jernbanen. Dette
medlem vil legge Jernbaneverkets innspill til Nasjonal transportplan
(NTP) 2014–2023 for vedlikehold og opprustning av jernbanen til
grunn for sin politikk, og vil derfor øke vedlikeholdet på jernbanen
med 100 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere de samlede bevilgningene til jernbanevedlikehold med
193,3 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette
forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem viser til at det
er mulig å investere mer i jernbanen i 2016. Dette medlem setter
av midler til blant annet Sørumsand stasjon, tiltak for nye tog
på Vossebanen, økt tilgjengelighet på Skøyen stasjon, sykkel og
innfartsparkering, kapasitetsøkende tiltak i Oslo-området, Heggestad
container-terminal og planleggingsmidler til blant annet krysningsspor
Reinsvoll/Gjøvikbanen, dobbeltspor på Ofotbanen, sammenkobling av
Vestfoldbanen og Sørlandsbanen og vendespor på Asker stasjon.
Dette medlem mener både Solørbanen
og Rørosbanen er viktige for gods- og tømmertransporten for sentrale
deler av landet. Dette medlem ber derfor regjeringen
planlegge for elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen.
Dette medlem mener den lille,
gjenstående strekningen på Bratsbergbanen bør elektrifiseres, og ber
regjeringen planlegge for elektrifisering av Bratsbergbanen.
På bakgrunn av dette vil dette medlem øke investeringene
til jernbane med 515 mill. kroner.
Dette medlem viser til at kollektivtilbudet må
være konkurransedyktig med alternativene også på pris. Dette
medlem vil prioritere pendlerne, og vil redusere prisen
på månedskort og årskort med 20 pst., samtidig som studentrabatten
blir økt fra 25 pst. til 40 pst. Samlet vil dette medlem foreslå
å bevilge 64,4 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at stadig
mer gods kjøres på vei, og ikke på sjø og bane. Dette medlem mener
det er et stort behov og potensial for å få mer gods over fra vei
til sjø, og vil foreslå å bevilge 50 mill. kroner for å få fortgang
i dette arbeidet.
Dette medlem er bekymret for
regjeringens arbeid med øvrig kollektivtrafikk. Dette medlem vil
peke på at det er nødvendig å trappe opp innsatsen innen kollektivtrafikken,
og det er viktig at staten tar mer ansvar på dette området. Dette
medlem peker på at dagens overføringer gjennom belønningsordningen
ikke er tilstrekkelig for å realisere klimameldingens mål om at
trafikkveksten i og rundt de store byene skal tas med kollektivtrafikk. Dette medlem foreslår
derfor å øke tilskuddet til belønningsmidlene med 500 mill. kroner.
Dette medlem peker på at bybanesatsinger
i de store byene skal ha en statlig finansiering på 50 pst. Det
er avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter
i norske byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen
på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsingen
på kollektivtrafikk. Dette medlem vil derfor øke
overføringene til dette formålet med 415 mill. kroner, og vil inkludere
planleggingsmidler også til T-bane til Ahus og T-baneutvidelse i
Bærum.
Dette medlem ønsker økt overføring
til sykling og gange velkommen, og foreslår en belønningsordning
hvor staten bidrar med 25 pst. eller tilsvarende 500 000 kroner
per million kommunene bruker på nye gang- og sykkelveier, og øker
derfor overføringene til belønningsordningen for sykkel med 400 mill.
kroner. Dette medlem viser videre til at regjeringen
ikke følger opp NTP sine ambisjoner for gang- og sykkelvei, kollektivtransport
og holdeplasser og miljø- og servicetiltak. Dette medlem vil derfor
styrke dette arbeidet med 255 mill. kroner, inkludert 25 mill. kroner
til nasjonale sykkelturistveier.
Dette medlem vil også peke på
behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig
vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig
teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem viser
til at Forskningsrådets program Maroff, Energiex og Transport2025
er underfinansiert, og vil styrke denne forskningen med 50 mill.
kroner. Dette medlem mener det finnes store muligheter
for å erstatte fossile ferger og båter med hydrogendrift. Dette
medlem mener staten må dekke en stor del av utviklingskostnadene
for et slikt prosjekt, og foreslår derfor 12 mill. kroner til et slikt
utviklingsprosjekt. Dette medlem mener det er helt
nødvendig med en miljømessig fornyelse av fergeflåten og at det
må stilles krav til nullutslippsteknologi i alle nye fergeanbud
og kjøp av riksvegfergetjenester fra 1. januar 2016.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det settes krav
om nullutslippsteknologi ved alle nye fergeanbud og kjøp av riksvegfergetjenester
fra 1. januar 2016.»
Dette medlem viser til at jordskred
forårsaker store forsinkelser og problemer for transporten og næringslivet
over hele landet. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene
til skredsikring langs fylkesveiene med 100 mill. kroner.
Dette medlem er opptatt av å
sikre et høyt tempo i opprustningen av kyststamveien E39 gjennom
Sogn og Fjordane. Dette medlem vil fremskynde byggestart
for strekningen E39 Sandane–Byrkjelo. Dette medlem vil
på denne bakgrunn foreslå 5 mill. kroner til planleggingsmidler
til dette prosjektet.
Dette medlem viser til at tilskuddsordning for
bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander i Norge et bredbåndstilbud
av grunnleggende god kvalitet. Dette medlem mener
at målet må være at 100 pst. av landets husstander de nærmeste årene skal
få et godt bredbåndstilbud. Dette medlem mener at
tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og
mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok, og
vil øke denne satsingen med 140 mill. kroner.
Dette medlem vil videreføre den
nasjonale forsøksordningen med TT-reiser også i 2016, og foreslår
å bevilge 11 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at Stortinget
har vedtatt å avvikle støtten til ombæring av lørdagspost fra 1. januar
2016. Denne avviklingen vil regjeringen nå utsette til 1. juli 2016
fordi staten trolig ikke rekker å inngå avtaler eller utpeke en
leveringspliktig tilbyder tidlig nok. Dette medlem vil
ikke akseptere denne sendrektigheten som koster 185 mill. kroner,
og foreslår derfor å kutte bevilgningene med tilsvarende beløp.
Dette medlem støtter heller ikke
regjeringens forslag om å øke satsen fra 8 til 10 pst. i lav moms.
Det vil således ikke være behov for å kompensere for kjøp av transporttjenester
med 67 mill. kroner knyttet til dette forslaget.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere de samlede bevilgningene til vedlikehold på riksveiene
med 110,5 mill. kroner, bevilgningene til Direktoratet for nødkommunikasjon med
5,1 mill. kroner og til Kystverket med 2 mill. kroner. Dette
medlem støtter ikke disse forslagene og vil derfor reversere
de foreslåtte innsparingstiltakene.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 17, Transport og kommunikasjon:
| Bokført (mill. kroner) |
| |
Direktoratet for nødkommunikasjon | 5,1 |
Maroff, Energiex og Transport2025 | 50,0 |
Drift og vedlikehold, riksveier (reversering
av kutt, tillegg 1) | 110,5 |
Planmidler, E39 Sandane–Byrkjelo | 5,0 |
Gang- og sykkelvei | 100,0 |
Kollektivfelt og holdeplasser | 100,0 |
Miljø- og servicetiltak | 40,0 |
Nasjonale sykkelturistveier | 25,0 |
Bymiljøavtaler | 400,0 |
Rassikring, fylkesveger | 100,0 |
Tilskudd til gang- og sykkelveier | 400,0 |
Utviklingskontrakt for hydrogenferge | 12,0 |
Sette krav om nullutslippsteknologi
ved alle nye fergeanbud/kjøp av riksvegfergetjenester fra 1.1.2016 | 0,0 |
Planleggings- og prosjekteringsmidler
for t-baneutvidelse i Bærum | 5,0 |
TT-tilbud til brukere med særlige behov | 11,0 |
Belønningsordning for bedre kollektivtransport | 500,0 |
Planleggingsmidler Ahus-banen | 10,0 |
Jernbane, drift og vedlikehold | 100,0 |
Jernbane, drift og vedlikehold (reversering
av kutt, tillegg 1) | 193,3 |
Elektrifisering, Rørosbanen og Solørbanen | 15,0 |
Investeringer, jernbane | 500,0 |
Redusert pris på månedskort og årskort
på NSB med 20 pst. | 41,4 |
Økt studentrabatt, NSB | 24,0 |
Kystverket (reversering av kutt, tillegg
1) | 2,0 |
Tiltak for godsoverføring | 50,0 |
Tilskudd til bredbåndsutbygging | 140,0 |
Økte kostnader som følge av økt lav
moms til hhv. kjøp av innenlandske flyruter,
kjøp av riksvegferjetjenester og kjøp av persontransport med tog. | -67,0 |
Riksveginvesteringer | -1361,0 |
Utbyggingselskapet for veg | -250,0 |
Rentekompensasjon for bompengelån | -400,0 |
Kjøp av «ulønnsomme» posttjenester | -185,0 |
Sum ramme 17: Transport
og kommunikasjon | 676,3 |
Regjeringen foreslår å bevilge 60,9 mrd. kroner under
rammeområde 17, ekskl. lånetransaksjoner.
Komiteen viser til
at utbytteposter og avdragsposter blir behandlet av finanskomiteen
under rammeområde 23, jf. Innst. 3 S (2014–2015), og videre at kap.
5577 Sektoravgifter, post 74 Sektoravgifter Kystverket, behandles
av finanskomiteen under rammeområde 22 (Skatter, avgifter og toll).
For kapitler og poster under rammeområde 17 som
ikke er tatt opp i det etterfølgende, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til budsjettforslaget.
Det foreslås bevilget 397,3 mill. kroner på
kap. 1300. Det er budsjettert med inntekter på 2,6 mill. kroner
på kap. 4300.
Bevilgningen under kap. 1300 dekker Samferdselsdepartementets
driftsutgifter, utgifter til utredninger i forbindelse med modernisering
av sektoren, miljø/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen, tilskudd til trafikksikkerhetsformål,
samferdselsberedskap og Redningsselskapet.
Komiteen viser til at det settes
av midler til det videre arbeidet med de omfattende transportreformene
i samferdselssektoren. Komiteen har merket seg at
det legges til rette for et godt faglig grunnlag for reformarbeidet
og at det for arbeidet med jernbanereformen er etablert et eget
prosjekt i departementet.
Komiteen har videre merket seg
arbeidet med å etablere et oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen
og at det i 2015 etableres et midlertidig sekretariat for senteret.
Viktige oppgaver for sekretariatet vil være å utarbeide forslag
til oppgaver, finansiering og lokalisering for senteret. Det skal
leveres en endelig rapport innen 1. januar 2017.
Komiteen har også merket seg
det viktige trafikksikkerhetsarbeidet der flere organisasjoner bidrar. Komiteen vil
i denne sammenheng fremheve det lokale trafikksikkerhetsarbeidet
der flere kommuner gir viktige bidrag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene som foreslår
en økt bevilgning til denne posten på 5 mill. kroner i 2016, fordelt
på Norsk elbilforening med 1,5 mill. kroner og Trygg Trafikk med
3,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil legge til rette for at flere som ønsker det kan bruke elbil
både i bysentra og over lengre avstander. Flertallet vil
vise til arbeidet som gjøres av Norsk elbilforening. Flertallet viser
til at Norsk elbilforening driver arbeid både nasjonalt og internasjonalt
for å fremme bruk av elbil. Foreningen representerer Norge som foregangsland
på elbil i verden, og flertallet mener fortellingen
om det norske elbileventyret er god reklame for Norge. Flertallet viser
til at Norsk elbilforening som følge av budsjettavtalen gis et tilskudd på
1,5 mill. kroner i 2016.
Komiteen mener det er behov for
et løft innen det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet. Det
må motiveres til mer etterspørsel etter trafikksikkerhet i befolkningen
og det trengs større fokus på det lokale trafikksikkerhetsarbeidet
i kommuner og fylker. Komiteen viser til at Trygg
Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og gjør
en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge. Komiteen mener
det er viktig å lære barn og unge trygg trafikkatferd. Dette behovet
forsterker seg ytterligere ved at det i de kommende årene også ligger an
til en kraftig vekst i trafikken. Komiteen viser til
at opplæring i trafikkforståelse, og det å kunne ferdes i trafikken,
vil bli stadig viktigere i fremtiden. Komiteen peker
på at holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid
er et langsiktig arbeid, som krever innsats over tid. Komiteen viser til
at Trygg Trafikk gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten til
barn og unge, blant annet gjennom trafikkopplæring i barnehager
og skoler. Videre har Trygg Trafikk et nasjonalt ansvar for informasjons- og
holdningsarbeid, med særlig vekt på bruk av livreddende sikkerhetsutstyr,
herunder sikring av barn i bil, refleks og sykkelhjelm. Komiteen viser
til at organisasjonen har en sentral rolle i det fylkeskommunale
og kommunale trafikksikkerhetsarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket hvor bevilgningen til Trygg Trafikk økes
med 3,5 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det var forventet en etablering av en miljø-/oljevernbase
i Lofoten/Vesterålen i løpet av 2015 jf. Prop. 1 S (2014–2015),
i tråd med regjeringserklæringen fra 2013. Disse medlemmer tar
til etterretning at dette heller ikke vil bli realisert i løpet
av 2016. Disse medlemmer har stor forståelse for
at innbyggere og næringsliv i regionen er skuffet. Disse
medlemmer ber regjeringen snarest avklare hva innholdet
i en eventuell miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen skal være
og hvor den eventuelt skal ligge.
Disse medlemmer viser til at
Norsk elbilforening blant annet driver arbeid overfor fylker, kommuner,
borettslag, bransje og entreprenører, i tillegg til at foreningen
representerer Norge som foregangsland på elbil i verden. Disse
medlemmer mener dette er et viktig bidrag til å styrke elbilens
posisjon. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative budsjett hvor Norsk elbilforening får en støtte på 1,5
mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Norsk pendlerallianse ble stiftet i år. Disse medlemmer viser til
at det er om lag en million pendlere i Norge og at foreningen ønsker
til å bidra til samarbeid og dialog om viktige spørsmål for denne
gruppen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative budsjett hvor Norsk pendlerallianse får en støtte på 0,5
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er viktig å ta vare på både kjøretøy og veghistorien på
en god måte og ser positivt på initiativet for å samle kjøretøy og
veghistorien i en enhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til de mange interessenter som over
en periode på 15 år har vært involvert i arbeidet med konsolidering
av Norsk Kjøretøyhistorisk Museum og Norsk Vegmuseum. Disse
medlemmer viser til at det nå er bred enighet mellom Statens
vegvesen, Lillehammer kommune og Oppland fylkeskommune om at et
nasjonalt senter for kjøretøyvern på Norsk vegmuseum, er en god
løsning. Alle avtaler mellom partene er på plass og økonomisk bidrag
til drift fra Oppland fylkeskommune sikret. Samtidig har de ledende
kjøretøyorganisasjonene KNA, NAF og Amcar støttet konsolideringen. Disse
medlemmer mener regjeringen svikter bevaringsinteressene
og muligheten for å ta vare på en del av norsk kulturarv. Disse medlemmer ber
regjeringen sikre kjøretøyvernet og Norsk vegmuseum og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag om å bidra til en etablering av en felles løsning
for Norsk Kjøretøyhistorisk Museum og Norsk vegmuseum.»
Disse medlemmer er opptatt av
å styrke trafikksikkerhetsarbeidet. Trygg Trafikk har bedt staten om
støtte til å gjennomføre fire nasjonale tiltak, 1) Kampanje for
mer refleksbruk, 2) Kampanje for mer bruk av sykkelhjelm, 3) Kursvirksomhet
unge bilførere, 4) Godkjenningsordningen «Trafikksikker kommune».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det bevilges 6,5
mill. kroner til Trygg Trafikk.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og primærforslaget
hvor det ble foreslått å bevilge 6,5 mill. kroner til Trygg Trafikk
og 2,5 mill. kroner til Norsk elbilforening.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der en styrker det holdningsskapende
arbeidet gjennom Trygg Trafikk med 7 mill. kroner.
Dette medlem viser også til at
flere organisasjoner og ideelle stiftelser av typen Pendleralliansen og
Norsk elbilforening gjør en stor jobb på samferdselsfeltet. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der
det foreslås bevilget 4 mill. kroner til en ny post for å støtte
slike organisasjoners/stiftelsers arbeid.
Komiteen viser til at Redningsselskapet (NSSR)
utfører viktig sjøsikkerhetsarbeid og er en avgjørende ressurs i
sjøredningsarbeid langs norskekysten. Komiteen støtter
at det gis statlig tilskudd til NSSR. Komiteen viser
til at redningstjenesten i Norge er organisert som et samvirke mellom
offentlige etater, private og frivillige organisasjoner, og at NSSR
som en landsdekkende humanitær frivillig organisasjon motiverer
frivillige til å gjøre en uunnværlig innsats for sikkerheten til
sjøs.
Komiteen mener det er stort behov
for den beredskapen Redningsselskapet yter. Både hovedredningssentralene
og de som på forskjellig vis representerer sjølivet i næring eller
i fritid, mister en viktig ressurs dersom Redningsselskapet må redusere
sin aktivitet.
Komiteen registrerer at EFTA-domstolen
ved dom 23. september 2015 opphevet deler av EFTAs overvåkningsorgan
ESAs vedtak 18. juni 2014 om å godkjenne ordningen med differensiert
arbeidsgiveravgift for perioden 1. juli 2014 til 31. desember 2020.
Opphevelsen gjelder en særregel om arbeidsgiveravgiftssats for ambulerende
virksomheter. Komiteen er gjort kjent med at denne
endringen vil føre til økte kostnader for Redningsselskapet, noe som
verken var tilsiktet eller hensyntatt når tilskuddsbeløpet til Redningsselskapet
ble fastsatt. Komiteen vil be om at regjeringen inviterer
Redningsselskapet til en gjennomgang av konsekvensene av endringen
i ordningen for differensiert arbeidsgiveravgift, og at behov for
økte bevilgninger blir vurdert i revidert nasjonalbudsjett 2016. Komiteen fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet
for økte bevilgninger til Redningsselskapet i revidert nasjonalbudsjett
2016.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 83,5 mill. kroner
til Redningsselskapet for 2016, noe som er en reell videreføring
av tilskuddsnivået fra 2015. Flertallet viser til
at bevilgningen til Redningsselskapet ble økt med 20 mill. kroner
i 2014, og flertallet mener det er viktig at den
offentlige støtten til selskapet er på et nivå som gir rom for viktig
sjøsikkerhetsarbeid. Flertallet er ellers oppmerksom
på at finansieringen av Redningsselskapet er sårbar med hensyn til svingninger
i overskuddet fra Norsk Tipping.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
spesielt merket seg at Redningsselskapet i senere tid har økt aktiviteten
og virkeområdet ved oppstart av flere frivillige sjøredningskorps.
Disse medlemmer mener det er
stort behov for den beredskapen Redningsselskapet yter. Både hovedredningssentralene
og de som på forskjellig vis representerer sjølivet i næring eller
i fritid, mister en viktig ressurs dersom Redningsselskapet ikke
opprettholder og videreutvikler sin aktivitet. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjett hvor Redningsselskapet styrkes med
10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til alternativt budsjett for Senterpartiet der Redningsselskapets
(NSSR) budsjett styrkes med 10 mill. kroner blant annet for å kompensere
for økte kostnader på grunn av endringer i differensiert arbeidsgiveravgift
for ambulerende virksomhet.
Det foreslås bevilget 160,8 mill. kroner til
kap. 1301. Kapitlet omfatter utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet
mv., samt bevilgning til samferdselsforskning. Transnova, som var
en del av Statens vegvesen, ble finansiert over posten. Transnova
ble fra 1. januar 2015 overført til Enova.
Komiteen viser til
klimaforliket på Stortinget i forrige periode og til regjeringserklæringen
der det er understreket at klimaforliket skal forsterkes og at det
skal være en satsing på miljø- og klimavennlig transport.
Komiteen viser til
det viktige arbeidet med et utredningsprosjekt som sammenligner
prognoser for gods- og persontransport med faktisk utvikling, samt utredning
av nye og mer effektive metoder for å gjennomføre den nasjonale
reisevaneundersøkelsen. Komiteen understreker betydningen
av denne omfattende statistikken som grunnlag for å lage transportmodeller.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til det vellykkede resultatet som
er oppnådd gjennom arbeidet med Næringslivets NOx-fond. Disse
medlemmer viser til at arbeidet gjennom NOx-fondet
har redusert Norges NOx-utslipp med 28 000
tonn. Utslippsreduksjonene som følger av avtalene gjelder for skipstrafikken
og fiskeflåten, men også for fastlandsindustrien og petroleumsvirksomheten
offshore. Disse medlemmer mener det er potensial
for å utvikle lignende ordninger for andre transportformer basert
på NOx-fondet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en insentivløsning
for andre transportformer etter inspirasjon fra NOx-fondet
for å redusere utslipp.»
Komiteen viser til
at bevilgningen i sin helhet vil gå til Norges forskningsråd og
at regjeringen har fastsatt nye mål for Norges forskningsråd.
Komiteen viser viktigheten av
forskningsprogrammene MAROFF og SMARTTRANS som bidrar med kunnskap
til hvordan en kan oppnå vekst i lange godstransporter på jernbane
og/eller sjø.
Komiteens medlem fra Venstre vil også
peke på behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer
miljøvennlig vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og
miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette
medlem viser til at Forskningsrådets program Maroff, Energiex
og Transport2025 er underfinansiert, og viser til Venstres alternative
budsjett hvor det foreslås å styrke denne forskningen med 50 mill.
kroner.
Komiteen peker på
at Transnova, hvis formål har vært å bidra til reduserte klimautslipp
fra transportsektoren, fra 1. januar 2015 er blitt overført fra Statens
vegvesen til Enova.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Transnovas oppgaver 1. januar
2015 ble integrert i Enovas virkefelt, men at sentrale aktører mener
Enova har brukt lang tid på å finne innretning på de støtteordningene
som skal bidra til omlegginger i transportsektoren. Disse
medlemmer understreker at de tiltak som til nå er lansert,
ikke er tilstrekkelige, og det haster med å få på plass nye og forsterkede
virkemidler som kan stimulere nullutslippsløsninger i transportsektoren. Disse
medlemmer vil også minne om at det er et presserende behov
for å stimulere overgangen til en ny og mer miljøvennlig bilpark hvor
ladbare biler, hydrogen og biodrivstoff spiller en sentral rolle.
Dette krever store investeringer i lade- og påfyllingsinfrastruktur
i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Transnova var en del av Statens vegvesen, men ble nedlagt
fra 1. januar 2015 og overført til Enova. Hovedmålet med Transnova
har vært å bidra til reduserte klimautslipp fra transportsektoren
gjennom tilskudd til prosjekter. Disse medlemmer har
merket seg at flere deltakere på Stortingets høring om Prop. 1 S
(2015–2016) er bekymret for at transportsektoren får for lite oppmerksomhet
i Enova.
Det foreslås bevilget 1 052,9 mill. kroner på
kap. 1310. Bevilgningen går til å finansiere drift av regionale
flyruter innenlands, jf. post 70. Det er budsjettert med et utbytte
fra Avinor AS på 500 mill. kroner over kap. 5622.
Det foreslås bevilget 766,4 mill. kroner på
kap. 1310 post 70.
Komiteen viser til
arbeidet for å gi flyselskapene rammevilkår som sikrer at det meste
av flyrutetilbudet innenlands kan drives på kommersielle vilkår. Komiteen merker
seg at det i 2016 arbeides videre med problemstillinger rundt globalisering
av luftfarten og at det er av sentral betydning å sikre rammebetingelser
for norske flyselskaper som er på linje med andre europeiske flyselskap
på det internasjonale markedet.
Komiteen merker seg at kontrakter
for drift av regionale flyruter innenlands tildeles etter anbudskonkurranse,
og komiteen støtter bevilgningsforslaget.
Komiteen har videre merket seg
at Samferdselsdepartementet høsten 2015 vil inngå nye kontrakter
for flere ruter i Sør-Norge samt at våren 2016 skal nye kontrakter
for ruteflygning i Nord-Norge og Nord-Trøndelag lyses ut på anbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen, hvor det innføres en klimaavgift på flyreiser
som ikke skal omfatte flyreiser innenfor statens kjøp. Flertallet viser
til at post 70 økes med 45 mill. kroner for å kompensere for dette.
Flertallet viser til at Luftfartstilsynet
innfører krav om trykkabin på kommersielle flyruter samt FOT-ruter,
i løpet av kort tid. Videre påpeker flertallet at
krav til seteproduksjon ivaretas ved at det er satt krav til antall
seter per år. Det betyr at om en aktør stiller med mindre fly enn
i dag, så vil antall seter som tilbys være det samme ved at man
dermed må opprette flere avganger for å oppnå samme setekapasitet.
Dette er en løsning som gir mer fornuftig bruk av ressursene, til
beste for passasjerene.
Flertallet viser til at bruk
av fly er en viktig del av landets kollektivtransport, som knytter
landsdeler sammen. Kortbanenettet er et effektivt og viktig rutenett
som ivaretar behovet i distrikter som har dårlige veiforbindelser,
på en god måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet forutsetter at man ved nye anbud for Nord-Norge
og Nord-Trøndelag legger inn krav til trykkabin og tilstrekkelig
antall seter for å kunne gi et tilfredsstillende tilbud for de reisende. Disse
medlemmer ber også om at man tar inn nye krav som ivaretar
transport av handikappede på en bedre måte enn i dag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
peke på at flytransporten står for en viktig del av persontransporten
i dette langstrakte landet. I noen regioner og landsdeler er fly
eneste reelle alternativ for lange reiser. Dette medlem viser
til at Senterpartiet ikke støtter endringer i lufthavnstrukturen, hvis
ikke lokale myndigheter gir sin tilslutning til dette. Dette
medlem viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative
budsjett styrker kortbanenettets stilling gjennom forbedrete rammevilkår.
Dette medlem har med undring
registrert at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
i budsjettforhandlingene har forhandlet fram en ny avgift på flyreiser
fra 1. april 2016. Dette medlem mener denne nye avgiften
er svært uklok, og er dypt bekymret for at den truer sentrale, nasjonale
hensyn, nemlig flytilbudet for næringsliv og privatpersoner i mange
distriktsfylker, og dessuten de arbeidsplasser som er knyttet til
dagens luftfart. Dette medlem har merket seg at denne
avgiften går inn som et klimatiltak, men at den åpenbart primært
har en fiskal begrunnelse. Så sent som i starten av oktober (Meld.
St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016) hadde regjeringen følgende
virkelighetsforståelse:
«Ekstratiltak i Norge for kvotepliktig luftfart vil ikke
bidra til å redusere de samlede utslippene fra luftfart i EØS-området.»
Dette medlem konstaterer at regjeringen
nå legger opp til en politikk som er i strid med dette.
Dette medlem vil vise til stortingsbehandlingen
av Innst. 2 S (2015–2016) 3. desember 2015, hvor Arbeiderpartiet
og Senterpartiet stemte for forslag om 25 pst. reduksjon i flyplassavgifter
for fly som bruker biodrivstoff.
Komiteen har merket
seg at regjeringen følger opp Meld. St. 38 (2012–2013), jf. Innst.
492 S (2012–2013) «Verksemda til Avinor AS», der det ble lagt opp
til at staten skal tilføre Avinor midler for å kunne gjennomføre
investeringer i nye lufthavner.
Komiteen ser positivt på at Samferdselsdepartementet
vil vurdere på hvilken måte staten kan tilføre Avinor investeringsmidler
og komme tilbake til Stortinget når prosjektene er tilstrekkelig
planlagt og kvalitetssikret.
Komiteen viser til at Avinor
er i sluttfasen i oppdraget med planlegging og utforming av en søknad
om konsesjon for en ny flyplass på Helgeland ved Mo i Rana. Neste
fase vil være kvalitetssikring av prosjektet (KS2) og behandling
av søknaden. Komiteen ber regjeringen sørge for god
framdrift i sluttførende planlegging, konsesjonsbehandling og kvalitetssikring
av prosjektet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er svært positivt at regjeringen har bedt Avinor utrede
mulighetene for å flytte flyplassen i Bodø, slik at deler av de store
og sentrumsnære arealene som omgir dagens flyplass, kan benyttes
til å utvide Bodø by med nærings- og boligarealer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er viktig at man også i fremtiden
har et godt lufthavnnett og at man viderefører Avinormodellen.
Disse medlemmer mener at lufthavner,
tårn og navigasjonsutstyr er grunnleggende infrastruktur på linje
med vei og bane. Disse medlemmer mener det er viktig
at Avinor sikres en økonomi som gir muligheten for nye store investeringer
og for å kunne legge til rette for en sikker, miljøvennlig og effektiv
luftfart i alle deler av landet. Disse medlemmer vil
derfor åpne for at man kan øke egenkapitalen til Avinor for å kunne
løse fremtidige investeringer.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Avinor snart er klar med utredningen av en ny lufthavn på Helgeland
i Mo i Rana, som også omfatter konsekvensen for den samlede lufthavnstrukturen
på Helgeland. Disse medlemmer ser frem til at Stortinget
snarest får saken til behandling, slik at man kan komme videre i
prosessen med en ny stor flyplass på Helgeland.
Disse medlemmer ser også frem
til en sluttføring av utredningen for Hammerfest og Lofoten.
Disse medlemmer viser til arbeidet
med å få til en god og langsiktig løsning for sivil luftfart i Bodø
når flyplassen overføres til Avinor. For å sikre forutsigbarhet
for både personellet og Bodø-regionen er det viktig at man får en
god prosess og holder på tidsplan for overtakelse som er satt til
1. august 2016.
Disse medlemmer viser til at
kommunen aktivt planlegger for å benytte frigjorte arealer etter nedleggelsen
av kampflybasen til å utforme en arktisk miljøby.
Disse medlemmer mener det er
viktig at man får til en snarlig og god løsning som gir muligheter
for videreutvikling av flyplassen i Bodø til det beste for lokalbefolkningen
og for god kommunikasjon mellom landsdelene, og at prosessen ikke
må medføre økte utgifter som vil føre til høyere billettpriser for
de reisende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
følger utviklingen ved Florø lufthavn nøye, og vil minne om at det
overordnede målet er å sikre et tilbud av god kvalitet til en fornuftig
pris.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Florø lufthavn er tatt ut
av FOT-ruteordningen når ny anbudsperiode starter neste år. Samferdselsdepartementet
ga Transportøkonomisk Institutt (TØI) og Møreforskning Molde AS
i oppdrag å utrede et nytt anbudsopplegg på regionale ruteflygninger
i Sør-Norge fra 1. april 2016. Med bakgrunn i denne anbefalingen
har regjeringen gjort rutene til/fra Florø kommersielle når nye
anbud starter i 2016. Anbefalingen er gjort basert på passasjertall
frem til 2013.
Disse medlemmer viser til at
etter at Florø ble foreslått tatt ut av FOT-ruten så har trafikken
gått betydelig ned. Dette skyldes i hovedsak nedgangen i den oljerelaterte
aktiviteten. Den Oljerelaterte aktiviteten sto for 58 pst. av passasjerene
til Bergen og 43 pst. til Oslo i 2013.
Disse medlemmer er gjort kjent
med at nye tall fra Florø Lufthamn viser en nedgang på over 11 pst.
hittil i år, og at helikoptertrafikken har gått ned med nesten 20 pst.
Denne nedgangen vil gjøre det mindre lønnsomt for kommersielle flyvninger
og føre til et dårligere flytilbud til/fra Florø Lufthamn.
Disse medlemmer ber derfor regjeringen gjøre
en ny vurdering på om noen av rutene igjen bør inn på FOT-ruteordningen.
Disse medlemmer støtter ikke
forslaget om å innføre ny avgift på flyreiser fra 1. april 2016
og viser til finansinnstillingen. Disse medlemmer mener
dette vil ramme distriktene ekstra hardt som fra før har høye priser
på sine flyruter. Disse medlemmer mener dette vil
føre til økte kostnader og true opprettholdelse av tilbudet for
de minst lønnsomme flyrutene. Disse medlemmer forventer at
man kompenserer fullt ut for denne kostnadsøkningen for de rutene
som inngår i kjøp av innenlandske flyruter.
Disse medlemmer ber regjeringen
vurdere å videreføre FOT-rute tilbudet fra Narvik til Bodø når flyplassen
legges ned ved å flytte FOT-rutetilbudet til Harstad/Narvik Lufthavn
Evenes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at Stokmarknes Lufthavn, Skagen må
vurderes inn i FOT-ruteordningen når nye kontrakter skal lyses ut
på anbud våren 2016, da denne flyplassen har hatt sterkt fallende
passasjerantall og urimelig høye priser. Transportøkonomisk institutt
(TØI) og Møreforskning Molde AS har i sin rapport på oppdrag for Samferdselsdepartementet
ikke anbefalt at Stokmarknes Lufthavn, Skagen skal videreføres som kommersiell
lufthavn når ny anbudsperiode starter i 2017.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til Prop. 19 S (2015–2016) Endringar i statsbudsjettet 2015,
der regjeringen har foreslått modell for videre drift av Fagernes
lufthavn. Regjeringen foreslår at Avinor får driftsansvaret for
lufthavnen de kommende tre årene, frem til 1. januar 2019, der driften
skal konsentreres om chartertrafikk. Det forutsettes at lokale aktører gradvis
bidrar med å finansiere inntil 50 pst. av driftsutgiftene i løpet
av 2017 og 2018. Flertallet registrerer også at Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ved å støtte regjeringens økonomiske ramme for
kjøp av flyruter, ikke har disponible ressurser til å kjøpe flyruter
til Fagernes lufthavn, uten å redusere tilbudet ved andre lufthavner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til behandlingen av statsbudsjettet
for 2015, jf. Innst S. 13 S (2014–2015), der Arbeiderpartiet og
Senterpartiet fremmet forslag om å videreføre flyruta Fagernes-Oslo
og om at Fagernes lufthamn Leirin skulle videreføres som statlig
eid flyplass med driftsansvar tillagt Avinor. Dessverre ble begge
forslagene nedstemt av stortingsflertallet.
Disse medlemmer viser til at
stortingsflertallet har gitt sin tilslutning til at rutetrafikken
på Fagernes lufthamn Leirin skal opphøre 31. mars 2016. Disse
medlemmer registrerer at en ikke er kommet fram til noen
ny driftsform for flyplassen. For reiselivsnæringa i Valdres og
Hallingdal med tilhørende chartertrafikk er det svært viktig å videreføre driften
ved Fagernes lufthamn Leirin.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen ikke ønsker at Avinor skal drive Fagernes lufthamn Leirin
etter 1. januar 2019 og at en dermed har skapt usikkerhet for flyplassens
framtid, slik disse medlemmer advarte mot ved behandlingen
av statsbudsjettet for 2015.
Disse medlemmer viser til sine
merknader og forslag i saken i Innst. 132 S (2015–2016), jf. Prop.
19 S (2015–2016).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at forholdene rundt 3. rullebane på Oslo Lufthavn faller
naturlig inn under arbeidet med rulleringen av Nasjonal transportplan.
Endelig lokaliseringsvedtak vil derfor tas på bakgrunn av Avinors
innspill til NTP som skal legges frem i slutten av februar 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til behandlingen av statsbudsjettet for 2015, jf. Innst. 13 S (2014–2015),
der komitéflertallet uttalte følgende:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil
påpeke at det haster med å avklare nødvendig areal for tredje rullebane
ved Oslo Lufthavn.»
Disse medlemmer viser til at
nok et år nå er gått og henstiller til regjeringen om å avklare
nødvendige arealer for en eventuelt tredje rullebane ved Oslo Lufthavn.
Komiteen er kjent
med at Alta kommune, med støtte fra Finnmark fylkeskommune, har
fått godkjenning for å bruke steinmasser fra utbyggingen av E6 vest
for Alta til utfylling i sjø slik at flystripen og sikkerhetssonen
kan forlenges. Komiteen viser til at kommunen har
valgt å forskuttere dette arbeidet slik at massene kan benyttes
fremfor å dumpe i sjø. Komiteen vil anmode departementet
om å bidra til å få i stand en dialog med kommunen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er kjent med at det er et behov for å utvide
Alta lufthavn for å bedre flysikkerheten ved lufthavnen fordi det
ved visse værforhold innføres restriksjoner for hvor stor vekt de
største flyene kan ta av med.
Videre er disse medlemmer kjent
med at Alta kommune har tatt initiativ overfor Statens vegvesen
til at disse massene nå blir brukt til å utvide flyplassen med vel
200 meter i vestlig retning, samtidig som masseuttakene på E6 gjøres.
Gjenbruk av masser slik det gjøres i Alta, er etter disse
medlemmers syn svært god samfunnsøkonomi.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Nasjonal transportplan (2014–2023) der en samlet komité uttalte
følgende:
«Komiteen viser til planene for utbyggingen av E6
Vest for Alta. Dette vil frigi mye masse som nå planlegges å dumpe
i sjø. Komiteen mener at der raskest mulig må utredes om massene
i stedet kan benyttes til nødvendig utvidelse av rullebanen på Alta lufthavn.»
Så langt har Alta kommune forskuttert dette
arbeidet med låneopptak, og disse medlemmer ber derfor
regjeringen vurdere en statlig finansiering via Avinor, eller på
andre måter, for å finne en løsning på saken.
Det foreslås bevilget 28,5 mill. kroner. Fra
1. januar 2016 blir det innfør en ny tilskuddsordning til ikke-statlige
flyplasser. Lufthavnene Ørland, Stord og Notodden er omfattet av
ordningen.
Komiteen viser til
at det fra 1. januar 2016 innføres en ny tilskuddsordning for ikke-statlige
flyplasser, og støtter dette. Komiteen merker seg
at det vil bli inngått femårige avtaler med den hensikt å gi lufthavnene
bedre forutsigbarhet og et godt grunnlag for utviklingsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at bevilgningen på kap. 1311 post 71 er redusert fra 36,1 mill.
kroner i saldert budsjett 2015 til 28,5 mill. kroner 2016. Disse
medlemmer mener støtten må opprettholdes på samme nivå i
2016 og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternativ budsjett
øker bevilgningen til tilskudd til regionale flyplasser med 7,7
mill. kroner for 2016 slik at den samlede bevilgningen blir på 36,2
mill. kroner
Disse medlemmer forutsetter at
lufthavnene Stord og Ørlandet sikres drift som omtalt i gjeldende
NTP når den nye tilskuddsordningen for ikke-statlige flyplasser
innføres fra 1. januar 2016. Disse medlemmer vil
også peke på at i tilknytning til post 71 Tilskudd til ikke statlige
flyplasser, kan også deler av tilskuddet brukes til kjøp av flytjenester.
Det foreslås bevilget 194,4 mill. kroner. Det
er budsjettert med inntekter på kap. 4313 på 129,6 mill. kroner.
Gebyrene skal dekke Luftfartstilsynets kostnader med tilsyn. Direktoratsoppgaver
ellers finansieres over statsbudsjettet.
Komiteen viser til
at Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsynet med norsk sivil
luftfart for å sikre luftfarten, og at tilsynet skal være en aktiv
pådriver for sikker og samfunnsnyttig luftfart i tråd med de overordnede
transportpolitiske målsettinger.
Komiteen har merket seg at det
for 2016 foreslås bevilget 194,4 mill. kroner til Luftfartstilsynet, mens
saldert budsjett for 2015 var på 193,7 mill. kroner. Komiteen slutter
seg til bevilgningen.
Komiteen viser til
at Luftfartstilsynets inntekter i all hovedsak kommer fra gebyrer
for adgangskontroll og tilsyn med luftfartøy, luftfartsselskaper, verksteder,
lufthavner mv.
Komiteen har merket seg at for
2016 budsjetteres det med 129,6 mill. kroner i gebyrinntekter, mens
saldert budsjett for 2015 var på 126,6 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 63,4 mill. kroner. Statens havarikommisjon
for transport skal gjennom uavhengige undersøkelser av ulykker og
alvorlige hendelser i luftfarts-, jernbane- og vegsektoren bidra
til å øke sikkerheten i disse sektorene. Videre skal havarikommisjonen
gjennom uavhengige undersøkelser av sjøulykker og arbeidsulykker
om bord på skip bidra til å øke sikkerheten i sjøfarten.
Komiteen viser til
at Statens havarikommisjon for transport gjennomfører viktige, uavhengige undersøkelser
av ulykker og alvorlige hendelser innen luftfarts-, jernbane-, veg-
og sjøfartssektoren, og merker seg at det er satt av 63,5 mill.
kroner til kommisjonen i 2016. Komiteen viser til
at den kunnskap og jevnlige evaluering som Statens havarikommisjon
bidrar med, har stor betydning i arbeidet med forebyggelse av transportulykker
og skal være en forutsetning for gode beslutninger knyttet til å
forhindre eller begrense omfanget av fremtidige ulykker og alvorlige
hendelser. Komiteen støtter forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at ulykkes- og dødstallene i fritidsbåtflåten
er altfor høye, med et årlig gjennomsnitt på 33 døde de siste ti
årene, og vil påpeke at Statens havarikommisjon for transport må
gis større muligheter til å styrke arbeidet med sjøsikkerhet for
fritidsbåter.
Disse medlemmer viser til kunnskap
som har kommet fram om sjøsikkerhet for fritidsbåtflåten, der det
fra flere fritidsbåtorganisasjoner og myndighetsorganer tydelig
har blitt etterlyst bedre faktagrunnlag om ulykker og dødsfall knyttet
til fritidsbåt, og der det har blitt pekt på at en egen «ulykkesgruppe»,
gjerne i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, kunne være et riktig
grep for å styrke sikkerheten for fritidsbåt.
Det foreslås bevilget 444,4 mill. kroner. Utbyggingen
av Oslo Lufthavn Gardermoen ble finansiert gjennom et lån fra Staten
til Oslo Lufthavn AS. Det årlige avdragsbeløpet utgjør 444,4 mill.
kroner, jf. post 90.
Komiteen merker seg
at det årlige avdragsbeløpet utgjør 444,4 mill. kroner på lånet
fra staten til Oslo Lufthavn AS i forbindelse med utbyggingen av flyplassen.
Komiteen viser til
at det i henhold til vilkårene i låneavtalen mellom staten og Oslo
Lufthavn AS legges til grunn at renter av statens lån til selskapet utgjør
74,0 mill. kroner i 2015.
Det foreslås bevilget 29,9 mrd. kroner til kap. 1320.
Inntektskapittelet 4320 består av salgsinntekter, diverse
gebyrer og refusjoner fra forsikringsselskaper, arbeidsmarkedstiltak,
foreldrepenger, lærlinger og sykepenger. Det foreslås at merinntektsfullmaktene
for de aktuelle postene under kapitlet videreføres.
Det foreslås bevilget 10,9 mrd. kroner på post
23.
Komiteen støtter bevilgningsforslaget
som gjør det mulig å sette av nok midler til veivedlikehold slik
at forfallet av veinettet reduseres i 2016. Komiteen viser
til at det over mange år har bygd seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep
i veisektoren som er et trafikksikkerhetsproblem. Komiteen mener at
nedbyggingen av vedlikeholdsetterslepet er en viktig prioritering
også i de kommende årene. Komiteen viser til at innenfor
vinterdrift er brøyting, strøing og salting de mest sentrale oppgavene,
og merker seg målsettingen om at forbruket av salt er på lavest
mulig nivå.
Komiteen merker seg prioriteringen
av tungbilsektoren i trafikksikkerhetsarbeidet. Komiteen viser
i denne sammenheng til at antallet tungbilkontroller har blitt langt
hyppigere i årene 2014 og 2015. Komiteen støtter
at denne prioriteringen av kontrollmidlene videreføres også for
2016. Komiteen viser til at Statens vegvesen utfører
en rekke tjenester innenfor trafikant- og kjøretøyområdet. Komiteen mener
at trafikkstasjonene skal utvikles til å bli servicebedrifter med
kundenes behov i sentrum, og vil understreke viktigheten av at det
etableres en likeverdig praksis av kjøretøyteknisk regelverk over
hele landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene inngått 23. november
2015, og foreslår å redusere post 23 med 440 mill. kroner, fordelt
på 340 mill. kroner til drift og vedlikehold på vei, og 100 mill.
kroner til tunnelsikring.
Flertallet viser til at endringene
vil innebære noe mindre asfaltlegging og forsinket fremdrift på tunnelfornying.
Flertallet vil imidlertid bemerke
at det fortsatt vil være en betydelig reduksjon av vedlikeholdsetterslepet
på riksveiene og at prinsippet om å snu forfall til fornyelse som
samarbeidspartiene la til grunn for budsjettene i 2014 og 2015,
videreføres i 2016. Flertallet vil fremheve at nedbygging
av vedlikeholdsetterslepet gir bedre fremkommelighet og styrket
trafikksikkerhet på veiene. Flertallet viser til
at forfallet på riksvegnettet vil reduseres med om lag 1,4 mrd.
kroner i 2016.
Flertallet er fornøyd med den
massive satsingen som har vært på vedlikehold både på riks- og fylkesvei
i perioden 2014 til 2016. For første gang på mange tiår blir etterslepet
på riksveinettet redusert både i 2015 og 2016, og det har vært en
betydelig vekst i alle budsjetter regjeringen Solberg har lagt frem
siden den tiltrådte. Flertallet vil påpeke at satsingen
på vedlikehold ligger godt foran skjema sammenlignet med Nasjonal
transportplan 2014–2023, både for riks- og fylkesvei.
Flertallet viser til at ulykkestallene
på veiene i 2014 og så langt i 2015 viser en markert nedgang. Vi
må helt tilbake til 1947 for å finne tilsvarende lave tall. Flertallet mener
det er grunn til å fremheve veiens beskaffenhet og bilens standard
som betydningsfull for trafikksikkerheten. Derfor sørger regjeringen
for å bruke trafikksikkerhetsmidlene på de grepene som erfaringsmessig
har best effekt, som midtrekkverk og veimerking. Flertallet viser
til at det også brukes mye offentlige ressurser på holdningsarbeid
og kjøreopplæring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har registrert at budsjettavtalen mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer
at posten Drift og vedlikehold på veg foreslås redusert med hele
440 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2015–2016)
hvorav 100 mill. kroner til tunnelsikring. Disse medlemmer vil
peke på at posten Fornying også foreslås kuttet med 289 mill. kroner.
Dette medfører et reell kutt for oppgradering og vedlikehold av
tunneler på 389 mill. kroner. Disse medlemmer mener
disse kuttene bidrar til å forsinke prosessen med å oppfylle kravene
i tunnelsikkerhet- og elektroforskriften, og er bekymret for konsekvensene
dette vil få for enkelte prosjekter slik departementet svarer bekreftende
på spørsmål fra transportkomiteen:
«Budsjettforliket i Stortinget medfører at veksten i
bevilgningene blir noe lavere enn regjeringen opprinnelig hadde
lagt opp til. Dermed vil noen av tunneltiltakene som opprinnelig
var prioritert innenfor underposten ferdigstilles på et senere tidspunkt
enn ønsket.»
Disse medlemmer er opptatt av
å sørge for nødvendig vedlikehold og oppgradering av tunnelene på
vegnettet i henhold til vedtatt nasjonal transportplan. Disse
medlemmer vil derfor ikke være med på å støtte et slikt
kutt, og vil vise til Arbeiderpartiets og Senterpartiets alternative
budsjetter hvor det foreslås å opprettholde bevilgningen til vedlikehold
av tunneler. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets
alternative budsjett foreslår en bevilgning på 10 704,5 mill. kroner
til posten Drift og vedlikehold. Dette er 192 mill. kroner mer enn budsjettforliket
til samarbeidspartnerne.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å prioritere fortsatt store midler til drift og vedlikehold
av riksvegnettet for å sikre bedre framkommelighet, trafikksikkerhet,
driftssikkerhet og styrke påliteligheten til transportinfrastrukturen. Disse medlemmer viser
til at tiltakene som er beskrevet i Nasjonal transportplan 2014–2023
samlet sett innebærer et løft for samferdselssatsingen i Norge.
Videre viser disse medlemmer til
at tiltakene for drift og vedlikehold slik de er beskrevet og vedtatt
i den rød-grønne regjeringens forslag i Meld. St. 26 (2012–2013)
Nasjonal transportplan 2014–2023 sørger for at veksten i forfallet
på vegnettet vil stoppe opp tidlig i inneværende planperiode, og
at forfallet på riksvegnettet i løpet av planperioden vil bli redusert. Disse
medlemmer er derfor glad for at regjeringen Solberg nå følger
opp de omtalte tiltakene i den rød-grønne regjeringens forslag i Meld.
St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 slik at vedlikeholdsetterslepet
på riksvegnettet nå blir redusert.
Disse medlemmer viser til at
systematisk og tverrsektoriell trafikksikkerhetsarbeid over tid
har ført til en nedgang i antall hardt skadde og drepte på norske
veier. I lys av denne utviklingen mener disse medlemmer at
det fortsatt vil være svært viktig å prioritere trafikantrettede
tiltak i tillegg til satsing på infrastruktur og fysiske tiltak
for å kunne nå det nasjonale målet om maksimalt 500 drepte og hardt skadde
i veitrafikken innen 2024, jf. vedtak i Meld. St. 26 (2012–2013)
Nasjonal transportplan 2014–2023.
Komiteen viser til
at antallet tungbilkontroller har blitt firedoblet i denne regjeringsperioden. Komiteen mener
at prioriteringen av regulerings- og kontrollmidler til utsatte
grupper i tungbilsektoren skal fortsette og forsterkes. Komiteen mener
videre det er viktig å sørge for at vi får mest mulig effektive
kontrollordninger for de ressursene vi bruker i sektoren. I denne
forbindelse vil komiteen vise til at flere land søker
å samordne sine ressurser til tungbilkontroll og kontroll med transportnæringen
i egne enheter. Dette er en organisering som viser gode resultater. Komiteen mener
det er gode grunner til at vi også i Norge bør vurdere en mer samordnet
kontrollinnsats. Komiteen mener arbeidet må organiseres
slik at det sikres tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å kunne
følge opp den etablerte tungbilkontrollen og forsterket innsats
mot transportkriminalitet. Komiteen vil bemerke at
det allerede i dag gjøres et godt arbeid av flere instanser med
bekjempelse av transportkriminalitet, men at en samordning av arbeidet
vil kunne gjøre innsatsen mer målrettet.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere en samordning
av arbeidet med tungbilkontroll etter modell av andre europeiske
land for en styrket innsats mot transportkriminalitet.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014–2017. Her
fremgår det at 30 pst. av den planlagte reduksjonen av drepte/hardt
skadde skal tas med fysiske tiltak, mens 70 pst. skal tas med trafikant-
og kjøretøytiltak. Tiltak mot fart skal alene stå for ca. 25 pst.
av reduksjonen. Streknings-ATK er et lokalt tiltak mot fart.
Flertallet viser til Dokument
8:113 S (2014–2015) der følgende ble vedtatt:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres
streknings-ATK på særlig ulykkesutsatte strekninger og i lengre
tunneler, i tråd med faglige anbefalinger og etablerte retningslinjer»
Flertallet forventer framdrift
i arbeidet med etablering av streknings-ATK for ytterligere å redusere
trafikkulykker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti Senterpartiet og Venstre,
viser til vedtak i Dokument 8:87 S (2014–2015) der en enstemmig
komité gjorde følgende vedtak:
«1. Stortinget ber regjeringa sjå til at det igangsette
arbeidet i Vegdirektoratet om å kartleggje økonomiske og administrative
konsekvensar ved ei eventuell nasjonal regulering vedkomande alkolås, blir
koordinert godt med norsk deltaking i det pågåande grunnlagsarbeidet
for eit eventuelt EU-direktiv knytt til alkolås. Det vert forventa
at svaret på det igangsette arbeidet i Vegdirektoratet føreligg
innan hausten 2015.
2. Stortinget ber regjeringa,
når svaret på arbeidet da føreligg, å fremje forslag om innføring
av alkolås og korleis dette best kan innfasast i køyretøy på veg som
driv persontransport mot vederlag.
3. Stortinget
ber regjeringa også vurdere behovet for overgangsordningar eller
statlege insentivordningar for å sikre rask og smidig innfasing
av alkolås i dei køyretøya som vil bli omfatta av ei regelendring knytt
til alkolås.»
Det foreslås bevilget 16,8 mill. kroner på post
26.
Komiteen merker seg
at det legges opp til å etablere Vegtilsynet som et eget forvaltningsorgan under
Samferdselsdepartementet i 2016, og støtter dette. Hovedansvaret
vil fortsatt være knyttet til riksveiene, men det kan være grunner
til å gi tilsynet ytterligere oppgaver, og komiteen viser
til at regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med
dette.
Komiteen har merket
seg at det for 2016 foreslås bevilget 458,1 mill. kroner til vederlag
til OPS-prosjekter, og at det i tillegg er lagt til grunn 240 mill. kroner
i bompenger. Komiteen slutter seg til forslaget til
bevilgning.
Det foreslås bevilget 14,7 mrd. kroner til post
30.
Komiteen viser til
at det i kap. 13.20 post 30 i Prop. 1 S (2015–2016) foreslås bevilget
14 878 mill. kroner for 2016. Med dette vil 66,9 pst. av rammen
i første fireårsperiode av Nasjonal transportplan 2014–2023 være
fulgt opp etter tre år. Komiteen merker seg videre
at det i tillegg er lagt til grunn om lag 9 000 mill. kroner i ekstern
finansiering.
Etter regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg
1 S (2015–2016) registrerer komiteen at bevilgningen til
post 30 Riksveginvesteringer er redusert med 139 mill. kroner, til
totalt å utgjøre 14 739 mill. kroner. Komiteen merker
seg at reduksjonen i sin helhet gjøres på posten fornying, og at
oppfyllingsgraden av rammen for post 30 i Nasjonal transportplan
2014–2023 reduseres noe.
Komiteen registrerer at de foreslåtte
bevilgningene i Prop. 1 S (2015–2016) for post 30 i hovedsak er
i tråd med føringer lagt til grunn i Meld. St. 26 (2012–2013). Komiteen vil
videre påpeke at aktivitetsnivået for investeringer er høyt ved
inngangen til 2016, og at dette videre innebærer betydelige bindinger
for å følge opp vedtatte store prosjekter. Komiteen merker
seg at det innenfor foreslåtte bevilgninger til post 30 Riksveginvesteringer
også prioriteres fornyingstiltak, i all hovedsak tiltak i riksvegtunneler
for å tilfredsstille kravene i tunnelsikkerhets- og elektroforskriften.
Komiteen vil vise til Meld. St.
26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 der fremkommelighet
og konkurransekraft er sentrale tema. Ikke minst er næringslivet
avhengig av en solid og robust infrastruktur. Økt trafikk, mer kompliserte
anlegg og mer ekstremvær stiller stadig større krav til infrastruktur
på veg, bane og sjø. For å sikre bedre framkommelighet og styrke
påliteligheten til transportinfrastrukturen vil det være behov for
å prioritere store midler til investering og fornying, samt til
drift og vedlikehold. Komiteen viser til at tiltakene som
er beskrevet i Nasjonal transportplan 2014–2023 samlet sett innebærer
et løft for samferdselssatsingen i Norge. Komiteen er
derfor glad for at regjeringen følger opp de omtalte tiltakene i
Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Komiteen registrerer
videre behovet for fortsatt å følge opp Meld. St. 26 (2012–2013)
Nasjonal transportplan 2014–2023 ytterligere for 2017 slik at de omtalte
tiltak skal kunne ferdigstilles.
Komiteen vil understreke nødvendigheten
av å sikre både planmidler, oppstartsmidler og innfasing av penger
til prosjektene omtalt i Nasjonal transportplan 2014–2023 slik at
rasjonell fremdrift sikres. Flaskehalser må særskilt prioriteres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene inngått 23. november
2015, og foreslår å redusere post 30 med 225 mill. kroner, ved at
grunnerverv på E18 Lysaker–Ramstadsletta reduseres med 100 mill.
kroner, fornying av riksveinettet reduseres med 150 mill. kroner og
gang- og sykkelveier på riksveinettet økes med 25 mill. kroner.
Flertallet viser til Innst. 13
S (2014–2015) der et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre understreket betydningen av sammenhengende
og effektiv utbygging av rv. 9. Flertallet viser
til at det i gjeldende NTP er lagt opp til å videreføre utbedringen
av rv. 9 i Setesdal. Flertallet peker på at forutsetningen
om lokale tilskudd til videre utbygging av rv. 9 må være til stede. Flertallet viser
til behovet for oppstartsmidler til Skomedal i 2016 og at parsellen
Bjørnarå–Optestøyl kan eventuelt fremskyndes blant annet som et
ekstraordinært tiltak for økt sysselsetting. Oppstart kan skje under
forutsetning av at det finnes ledige statlige midler ved mindreforbruk
på prosjekter innenfor rv. 9, Setesdal, og lokal finansering (konsesjonskraftmidler).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til budsjettforliket mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det foreslås
et kutt på 100 mill. kroner til grunnerverv på E18 Lysaker–Ramstadsletta. Disse
medlemmer registrerer med forundring forslaget til kutt
i posten Planlegging og grunnerverv, da spesielt Høyre ved flere
anledninger høsten 2015 har påpekt viktigheten av å følge opp den
foreslåtte bevilgningen til E18 Lysaker–Ramstadsletta. Disse
medlemmer mener det er viktig å holde fremdriften i prosjektet
og viser til sine alternative budsjetter hvor opprinnelig bevilgning
på 1 844,5 mill. kroner til planlegging og grunnerverv m.m. i 2016
opprettholdes.
Disse medlemmer viser til vedtak
i Meld. St. (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 angående
store prosjekt på riksvegnettet i veitransportkorridorene 1–8, hvor
viktigheten av at sammenhengende strekninger over hele landet skal
ha god standard er slått fast. Disse medlemmer er
glad for at regjeringen stiller seg bak samferdselssatsingen og
vedtakene i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Disse
medlemmer vil imidlertid påpeke at regjeringens forslag
til bevilgning for post 30 riksveginvesteringer ligger godt under
oppfyllingsgraden (66 pst.) for gjennomsnittlig NTP-ramme pr. år
for perioden 2014–2017, og spesielt er dette langt under det nivå
som Fremskrittspartiet foreslo i opposisjon. Disse medlemmer ber
derfor regjeringen sikre tilstrekkelig bevilgning til å nå ambisjonen
i Nasjonal transportplan 2014–2023 på statsbudsjettet for 2017.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår
en bevilgning på 390 mill. kroner for å fjerne «flaskehalser» på
veinettet – en problemstilling som særlig angår næringstransporten
generelt og tømmertransporten spesielt. Dette medlem understreker
at bevilgningsforslaget omfatter alle de tre veiklassene (riksveier,
fylkesveier og kommuneveier). Dette medlem mener
det er særlig viktig å nytte bevilgningen til å utløse potensielle
synergier av det store apparatet for veibygging og -vedlikehold som
er i virksomhet på mange steder i landet i 2016.
Dette medlem viser i tillegg
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår
å øke bevilgningen til riksveiinvesteringer med 120 mill. kroner.
Dette gjør det mulig å forsere planlegging/oppstart på viktige veistrekninger
som E39 Byrkjelo–Sandane (Sogn og Fjordane), E6 Grong–Nordland grense
(Nord-Trøndelag), E39 Betna–Stormyra (Møre og Romsdal), E16 Øye–Turtnes
(Oppland).
Komiteen viser til
at det i Prop. 1 S (2015–2016) foreslås å bevilge 8 103,7 mill.
kroner til store prosjekter i 2016, og at dette gir en oppfølging
på 67 pst. av rammen i første fireårsperiode i Nasjonal transportplan
2014–2023. Komiteen har videre merket seg at det
i tillegg er lagt til grunn 8 215 mill. kroner i ekstern finansiering.
Komiteen registrerer at de statlige
midlene i hovedsak vil bli benyttet til å følge opp vedtatte riksvegprosjekter,
og at det videre bevilges midler for forberedende arbeider og anleggsstart
i 2016 for flere prosjekter. Komiteen har merket
seg at det også for 2016 er lagt til grunn bruk av statlige midler
til forberedende arbeider og anleggsstart for prosjekter som er
forbeholdt Stortingets kommende behandling og godkjenning av bompengeopplegg.
Komiteen viser til
at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) foreslås bevilget 2 452,2 mill.
kroner til tiltak innenfor programområdene i 2016. Videre er det
i tillegg lagt til grunn om lag 530 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen har
merket seg at det ved inngangen til 2016 er vesentlige bindinger
og et høyt aktivitetsnivå for programområdene hvor store deler av
den foreslåtte rammen vil gå til å sikre rasjonell anleggsdrift
for allerede igangsatte prosjekter i tråd med Nasjonal transportplan
2014–2023. Komiteen registrerer videre at følgende
områder foreslås gitt bevilgninger innenfor programområdene for 2016:
Det foreslås 300
mill. kroner til bymiljøavtaler i 2016. I tillegg til disse midlene
foreslås det 100 mill. kroner til Fornebubanen over kap. 1330 post
63 Særskilte tilskudd til Fornebubanen. Samlet statlig bidrag er
derfor 400 mill. kroner. Tilskuddet forutsetter inngåelse av bymiljøavtaler.
Det foreslås 543 mill. kroner til utbedringstiltak
i 2016. I tillegg er det lagt til grunn om lag 165 mill. kroner
i ekstern finansiering. Komiteen registrerer at utbedringstiltak
er mindre tiltak for å forbedre vegens funksjonalitet, og at midlene
i hovedsak vil bli benyttet til breddeutvidelse, tiltak i tunneler,
forsterkning av bruer, utbedring av kurver og andre mindre oppgraderinger
av riksvegnettet. Komiteen har merket seg at posten utbedringstiltak
må sees i sammenheng med underposten fornying i kap. 1320 post 30
Riksveginvesteringer.
Det foreslås 600 mill. kroner til tiltak
som legger til rette for gående og syklende i 2016. I tillegg er det
lagt til grunn om lag 220 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen registrerer
at midlene i hovedsak vil bli benyttet til å etablere sammenhengende
sykkelvegnett i byer og tettsteder, og å bygge ut strekninger knyttet
til skoleveger.
Det foreslås 808 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak
i 2016. I tillegg er det lagt til grunn om lag 90 mill. kroner i
ekstern finansiering. Komiteen registrerer at midlene
i hovedsak vil bli benyttet til tiltak for å hindre de alvorligste
ulykkene som møteulykker og utforkjøringsulykker. Bygging av midtrekkverk
er prioritert.
Det foreslås 111,7 mill. kroner til miljø
og servicetiltak i 2016. Komiteen registrerer at
midlene i hovedsak vil bli benyttet til støyskjermingstiltak og
tiltak for å følge opp Statens vegvesens forpliktelser etter vannforskriften
og for å ivareta biologisk mangfold.
Det foreslås 89,5 mill. kroner til kollektivtiltak og
tiltak for universell utforming i 2016. I tillegg er det lagt til
grunn om lag 55 mill. kroner i ekstern finansiering. Komiteen registrerer
at midlene i hovedsak vil bli brukt til å oppgradere holdeplasser
og knutepunkter. Videre er det også prioritert midler til å bygge
kollektivfelt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der gang- og
sykkelveger på riksveg økes med 25 mill. kroner.
Flertallet mener at klimaforliket
skal følges opp innenfor transportfeltet. Flertallet mener
derfor at utbygging av gang- og sykkelveier er et viktig element
i å nå dette målet. Særlig er dette viktig rundt de store byene,
hvor det er et mål at trafikkøkningen skal tas ved hjelp av kollektiv,
sykkel og gange.
Komiteen viser til
at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) foreslås 1 822,6 mill. kroner
til fornyingstiltak i 2016. Komiteen merker seg videre
at forslag til bevilgningen for posten fornying i regjeringens framlegg
i Prop. 1 S tillegg 1 S (2015–2016) er redusert med 139 mill. kroner. Komiteen merker
seg at bevilgning for posten fornying dermed er 1 683,6 mill. kroner. Komiteen registrerer
at midlene i hovedsak vil bli benyttet til å tilfredsstille kravene
i tunnelsikkerhets- og elektroforskriften. Videre er det satt av
midler til rehabilitering av bruer samt drens- og avløpssystemer. Komiteen merker
seg videre at vedlikehold av tunneler også prioriteres gjennom bevilgninger
til post 23 Drift og vedlikehold av riksveger. Komiteen er
her fornøyd med at regjeringen følger opp vedtatte tiltak i Nasjonal transportplan
2014–2023 med bevilgninger i Prop. 1 S (2014–2015).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettavtalen innebærer at budsjettet til fornying
settes til 1533,6 mill. kroner, noe som er 289 mill. kroner lavere
enn regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett, Prop. 1
S (2015–2016) og 150 mill. kroner lavere enn i Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016). Flertallet viser til at dette vil
redusere fornyelsen av tunneler og bruer sammenlignet med regjeringens forslag,
men at det totalt sett fortsatt settes av betydelige midler til
bedret tunnelsikkerhet for 2015. Flertallet har merket
seg at den samlede bevilgningen til fornying og utbedring av tunneler
på post 30 etter budsjettavtalen er 92,4 pst. høyere enn i 2015. Flertallet er
svært fornøyd med at denne regjeringen tar vedlikeholdsetterslepet
på riksvegnettet, som i 2013 som grunnlag for Nasjonal transportplan
2014–2023 ble beregnet til 30–45 mrd. kroner, på alvor, og at det
for andre år på rad blir redusert, etter flere tiår med neglisjering. Flertallet viser
til at budsjettet til fornying av riksvei er økt kraftig etter regjeringsskiftet,
og at dette har sørget for at vedlikeholdsetterslepet på riksvei
for første gang ble redusert i 2015, og at med budsjettenigheten
for 2016 reduseres etterslepet med rundt 1,4 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har med forundring registrert at budsjettavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer
at posten Fornying foreslås redusert med hele 289 mill. kroner sammenlignet
med forslaget i Prop. 1 S (2015–2016) og 150 mill. kroner sammenlignet
med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Disse medlemmer mener
kuttet blir enda mer alvorlig ved at det videre også kuttes i kap.
1320 post 23 Drift og vedlikehold med 440 mill. kroner, hvorav 100 mill.
kroner til tunnelsikring. Dette medfører et reelt kutt for oppgradering
og vedlikehold av tunneler på 389 mill. kroner sammenlignet med
Prop. 1 S (2015–2016). Disse medlemmer mener disse
kuttene bidrar til å forsinke prosessen med å oppfylle kravene i
tunnelsikkerhets- og elektroforskriften, og er bekymret for konsekvensene
dette vil få for enkelte prosjekter, slik departementet svarer bekreftende
på spørsmål fra transportkomiteen:
«Budsjettforliket i Stortinget medfører at veksten i
bevilgningene blir noe lavere enn regjeringen opprinnelig hadde
lagt opp til. Dermed vil noen av tunneltiltakene som opprinnelig
var prioritert innenfor underposten ferdigstilles på et senere tidspunkt
enn ønsket».
Disse medlemmer er opptatt av
å sørge for nødvendig vedlikehold og oppgradering av tunnelene på
vegnettet i henhold til vedtatt Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets og
Senterpartiets alternative budsjetter hvor det foreslås en bevilgning
på 1 822,6 mill. kroner til fornyingstiltak i 2016, noe som er 289
mill. kroner mer enn budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringen startet tidenes samferdselsløft og at inneværende
NTP legges til grunn for store investeringer i samferdselssektoren
i perioden 2014–2023. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen Solberg følger opp ambisjonene om at behovet for
å ta igjen manglende vedlikehold skulle tas inn i de første årene
av planperioden, slik regjeringen Stoltenberg II la opp til.
Komiteen viser til
at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) foreslås bevilget 1 844,5 mill.
kroner til planlegging og grunnerverv m.m. i 2016. Komiteen merker
seg at det i tillegg er lagt til grunn om lag 240 mill. kroner i
ekstern finansiering. Komiteen registrerer videre
at regjeringen mener midlene avsatt til planlegging vil bidra til
tilstrekkelige planavklaringer for prioriterte prosjekter i Nasjonal
transportplan 2014–2023, noe komiteen mener er avgjørende
for å holde takten i oppfølgingen av Nasjonal transportplan 2014–2023.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen i 2014 la grunnlaget for å fremskynde en
utbygging av E18 ved å tillate grunnerverv med bakgrunn i kommunedelplan,
i stedet for reguleringsplan. Pågått grunnerverv på denne strekningen
er dermed med bakgrunn i den. Flertallet legger til
grunn at byggestart for prosjektet ikke forsinkes som følge av redusert
grunnerverv i 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til budsjettforliket mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det foreslås
et kutt på 100 mill. kroner til grunnerverv på E18 Lysaker–Ramstadsletta. Disse
medlemmer registrerer med forundring forslaget til kutt
i posten Planlegging og grunnerverv, da spesielt Høyre ved flere
anledninger høsten 2015 har påpekt viktigheten av å følge opp den
foreslåtte bevilgningen til E18 Lysaker–Ramstadsletta. Disse
medlemmer mener det er viktig å holde fremdriften i prosjektet
og viser til sine alternative budsjetter hvor opprinnelig bevilgning
på 1 844,5 mill. kroner til planlegging og grunnerverv m.m. i 2016
opprettholdes.
Komiteen viser til
at det gjennom forslag til Prop. 1 S (2015–2016) foreslås 655 mill.
kroner til ikke rutefordelte midler i 2016. Komiteen har merket
seg at den foreslåtte bevilgningen er foreslått nyttet til følgende
områder:
Det foreslås 175
mill. kroner til nasjonale turistveger i 2016.
Det foreslås 380 mill. kroner til felles
etatsutgifter for Vegdirektoratet i 2016.
Det foreslås 30 mill. kroner for 2016 til
videre arbeid med prosjektet Ferjefri E39, hovedsakelig forskning
på bl.a. tekniske løsninger for fjordkryssing og samfunnsutvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
registrerer at det gjennom vedtak om innføring av tidsdifferensierte bompenger
i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune er demonstrert tydelig
lokalpolitisk vilje til å gjennomføre restriktive tiltak mot personbiltransporten
for å bedre luftkvaliteten i Bergen. Flertallet merker
seg at de lokale prosessene har vist utålmodighet etter å få tilgang
på ytterligere virkemidler som trekker i samme retning, som for
eksempel hjemmel til å innføre miljødifferensierte bompenger og
lavutslippssoner. Flertallet vil peke på Innst. 159
S (2014–2015), og ber videre regjeringen så raskt som mulig følge
opp vedtakene i Innst. 159 S (2014–2015).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at Arbeiderpartiet i sine merknader ramser opp alle
de prosjektene som storbyene har på sitt arbeidsprogram. Det er
stor enighet om nødvendigheten av at de største byene får gjennomført
store kollektivtiltak.
Flertallet er imidlertid opptatt
av at det er en sammenheng mellom planprosessene og tidspunktet for
bevilgningene. Flertallet vil i denne sammenheng
peke på at selv med et stort statlig bidrag, vil det være en utfordring
for kommunene og fylkene å finne dekning for sin del av finansieringen.
Det viktige er at de store byene kan fortsette sine planprosesser
i forvissning om at det er en stor grad av forutsigbarhet i finansieringen. Flertallet vil
derfor understreke viktigheten av at regjeringspartiene og Kristelig
Folkeparti og Venstre allerede i sitt første budsjett forpliktet
seg på et 50 pst. tilskudd til store kollektivtiltak i de store
byene. Flertallet har merket seg at i budsjettet
for 2016 er det satt av midler til at en kan inngå de første bymiljøavtalene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at klimautfordringene er blant vår tids store utfordringer,
både globalt og nasjonalt. Det haster derfor med å få iverksatt
de store og nødvendige kollektivtiltakene i storbyene. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen kun har satt av 300 mill. kroner til bymiljøavtaler
for 2016. Dette beløpet er langt under den gjennomsnittlige NTP-rammen
pr. år for 2014–2017 på 825,7 mill. kroner. Disse medlemmer vil
vise til at Arbeiderpartiet ønsker å gjennomføre et nasjonalt investeringsløft
for utbygging og drift av kollektivtransporten i og rundt storbyområdene,
samtidig som en også legger bedre til rette for sykkel og gange,
samt redusere forurensende biltrafikk. Disse medlemmer vil
også understreke viktigheten av at både privatbilisme og nyttetransport
foregår mest mulig rasjonelt og miljøvennlig. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet vil øke bevilgningen til bymiljøavtaler med
én mrd. kroner hvert år i en tiårsperiode, i tillegg til de 26,1
mrd. kroner som er vedtatt i Nasjonal transportplan. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative
budsjett øker bevilgningen til bymiljøavtaler med 700 mill. kroner
for 2016 slik at den samlede bevilgningen til bymiljøavtaler inkludert
bevilgning til Fornebubanen over kap. 1330 post 63 blir på 1100
mill. kroner.
Dette betyr at man i 2016 kan inngå bymiljøavtaler
for de store byene, og videre kan starte arbeidet med nødvendige
og aktuelle kollektivtiltak i Oslo som T-banetunnelen gjennom Oslo
indre by og tverrforbindelse i Groruddalen, Fornebubanen, baneløsning
fra Oslo til Akershus universitetssykehus (Ahus) og videre til Lillestrøm
og Kjeller (Romeriksbanen), som bybanen i Bergen, Superbussprosjektet
i Trondheim og bussveiprosjektet i Stavanger. Disse medlemmer vil
samtidig understreke at 100 mill. kroner av bymiljøavtalemidlene
skal brukes til gang- og sykkelvegtiltak.
Disse medlemmer vil videre vise
til at Arbeiderpartiet mener staten må ta opptil 70 pst. av investeringene
for disse prosjektene, mot at kommunene forplikter seg til omfattende
bolig- og næringsutvikling nær traseene og kollektivknutepunktene. Disse
medlemmer vil samtidig også peke på viktigheten av at utbygging
av jernbanen i storbyområdene koordineres med, og ses i sammenheng
med disse viktige kollektivprosjektene.
Disse medlemmer vil videre understreke
at milliarden til bymiljøavtaler for 2016 bare er en begynnelse
på helt nødvendige investeringer til kollektiv, sykkel og gange
i storbyene.
Disse medlemmer vil også understreke
viktigheten av på sikt å etablere flere bymiljøavtaler med byer
i Norge for å sikre god kollektivtrafikk og viktige gang- og sykkelveitiltak
for å oppnå målet om nullvekst i klimaforliket.
Disse medlemmer viser til at
det er statens ansvar å sette kommunene og fylkeskommunene i stand
til å løse de oppgaver de blir pålagt. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjett for kommunesektoren hvor kommunene
blir styrket med 4 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener klimaforliket
på Stortinget må oppfylles. Derfor viser dette medlem til
Venstres alternative budsjett som prioriterer tiltakene som går
til å oppfylle disse målene i Nasjonal transportplan. Dette
medlem mener at vegprosjektene skal gjennomføres, men viser
til at Venstre foreslår mer samlet på riksveginvesteringer enn det
som ble budsjettert for i 2015. Dette medlem viser
til at Venstre prioriterer å bygge prosjekter innenfor miljø, kollektivtrafikk,
sykkel/gange og jernbane først. Dette medlem peker
på at Venstre i sitt alternative budsjett vil omprioritere 1,5 mrd.
kroner av riksveginvesteringene til andre riksveginvesteringer og
kollektivtrafikk, sykkel og gange.
Komiteen har merket
seg at Samferdselsdepartementets forslag til investeringsprogram
for 2016 er basert på prioriteringene i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal
transportplan 2014–2023 og Stortingets behandling av meldingen,
jf. Innst. 450 S (2012–2023), og tidligere budsjettvedtak. Komiteen er
derfor fornøyd med at regjeringen forholder seg til, og følger opp
satsingene i Nasjonal transportplan 2014–2015 i sitt forslag i Prop.
1 S (2015–2016).
Komiteen viser til det store
behovet for å etablere en trygg og effektiv infrastruktur som binder landsdeler
sammen. En godt utbygget infrastruktur er bærebjelken i attraktive
bo- og arbeidsmarkeder. Komiteen viser til at det
er et mål å utvikle moderne og framtidsrettede transportsystem som
gjør trafikkavviklingen sikrere, enklere og raskere over hele landet.
Dette vil styrke næringslivets konkurransekraft, bedre bymiljøer
og fremme regional utvikling. Komiteen er videre
opptatt av å bedre trafikksikkerheten og utvikle transportsystemet
slik at de miljøskadelige virkningene blir begrenset.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er tilfreds med at regjeringen følger opp investeringsprogrammet,
har fokus på å redusere planleggingstiden og fremskynder prosjekter
der det er mulig.
Flertallet registrerer at Arbeiderpartiet
foreslår å overføre 1 000 mill. kroner fra veiselskapet til post
30 riksveginvesteringer, øke bymiljøavtalene med 700 mill. kroner
og overføre 163 mill. kroner til post 31. Flertallet viser
til at dette reelt sett gir mindre penger til riksveiprosjekter
innenfor de respektive korridorene, så lenge de heller ikke varsler at noen
prosjekter skal utsettes. Flertallet merker seg at
Arbeiderpartiet ber regjeringen om å fremskynde prosjekter i forhold
til Nasjonal transportplan, samt å øke bevilgningene. Flertallet mener at
Arbeiderpartiet da gir inntrykk av å kunne gjøre mer enn de har
rom for i sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås 16 305,5
mill. kroner til posten Riksveginvesteringer. Disse medlemmer vil
understreke at dette utgjør 1 566,5 mill. kroner mer enn hva budsjettforliket
til Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre legger opp
til. Dette representerer en betydelig mersatsing spesielt på bymiljøavtaler
på 700 mill. kroner og en overføring av midler fra utbyggingsselskapet
for veg på 1 000 mill. kroner til store prosjekter. I tillegg foreslås
det 30 mill. kroner til å stryke kommunens egenandelskrav i forbindelse
med ferdigstillelsen av Hålogalandsbrua. Arbeiderpartiet foreslår
videre å overføre 163 mill. kroner til post 31 Skredsikring på riksveger,
noe som også kan nyttes under post 30, jf. forslag i Prop. 1 S (2015–2016). Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet også foreslår 163,5 mill.
kroner mer enn samarbedispartiene og regjeringen på post 31, som
vi mener må sees i sammenheng med post 30. Disse medlemmer finner
det derfor merkelig når samarbeidspartiene påstår at Arbeiderpartiet
kutter i riksveginvesteringer. Disse medlemmer mener
påstanden er direkte feil.
Komiteen viser til
at korridor 1 er Norges hovedåre for landbasert transport til/fra
utlandet, hvor E6 Riksgrensen/Svinesund–Oslo med tilknytninger utgjør
hovedåren. Korridoren omfatter også rv. 22. Komiteen har
merket seg at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås
en ramme på 296,8 mill. kroner for 2016. I tillegg er det forutsatt
274 mill. kroner i bompenger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at ny firefelts veg på rv. 22
mellom Lillestrøm og Fetsund åpnet i desember 2015, og er svært
tilfreds med at denne viktige vegen nå er ferdig. Disse medlemmer viser
til at dagens Fetsund bru over Glomma har for liten kapasitet og
er en stor flaskehals for trafikken på rv. 22. Det medfører store
problemer for trafikk fra østre deler av Romerike og fra deler av Hedmark
og Østfold. Etter disse medlemmers syn er det viktig
å få fortgang i planene for ny bru over Glomma ved Fetsund – ny
Glommakryssing. Disse medlemmer har registrert at
det så langt har vært signalisert at ny bru kan stå ferdig i 2024.
Etter disse medlemmers oppfatning bør det ses nærmere
på om det er mulig å få ny bru ferdigstilt raskere. Disse
medlemmer er kjent med at det i dag er store trafikale problemer
i området og ber om at planarbeidet for ny Glommakryssing intensiveres, slik
at prosjektet kan startes opp i henhold til Nasjonal transportplan
2014–2023.
Komiteen viser til
at korridor 2 er en viktig transportkorridor, med stor betydning
for godstransporten øst-vest mellom Norge og Sverige. Korridoren
omfatter også deler av E18 og E16.
Komiteen har merket seg at det
gjennom forslag til Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme
på 425 mill. kroner for 2016 til tiltak på E18 Riksgrensen/Ørje–Oslo.
I tillegg er det forutsatt 490 mill. kroner i forskudd og bompenger.
Komiteen registrerer at det gjennom
forslag til Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 387,2
mill. kroner for 2016 til tiltak på E16 Riksgrensen/Riksåsen–Hønefoss
og rv. 35 Hønefoss–Hokksund med tilknytninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at etter at ny veg på E16 sto
ferdig mellom Slomarka og Kongsvinger, gjenstår nå strekningen Nybakk–Slomarka
før det er sammenhengende veg med motorvegstandard på E16 mellom
Kløfta og Kongsvinger. Etter disse medlemmers oppfatning
er det nå viktig å komme videre med utbyggingen gjennom Nes og Sør-Odal,
slik at E16 kan få motorvegstandard hele strekningen Kløfta–Kongsvinger, noe
det har vært bred politisk tilslutning til. Disse medlemmer har
registrert at forslag til reguleringsplan for E16 gjennom Nes er
forsinket og at begrunnelsen er kvikkleire i området. Disse
medlemmer ber om at regjeringen bidrar til at Statens vegvesen
får fortgang i planarbeidet slik at trasé for ny veg gjennom Nes,
og senere Sør-Odal, kan fastsettes.
Komiteen viser til
at korridor 3 dekker en befolkningstett region fra Oslo til Stavanger,
og at E18 og E39 har en høy andel tungtrafikk og er sterkt trafikk-
og ulykkesbelastet. Korridoren omfatter også rv. 41, rv. 42, rv. 23,
rv. 509 og rv. 510.
Komiteen har merket seg at det
gjennom forslag til Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme
på 2 067,1 mill. kroner for 2016 til tiltak på E18 Oslo–Kristiansand
og E39 Kristiansand med tilknytninger. I tillegg er det forutsatt
1 870 mill. kroner i forskudd og bompenger. Komiteen viser
videre til at det over post 35 i forslag til Prop. 1 S (2015–2016)
foreslås en statlig ramme på 25,7 mill. kroner til Vegutbygging
i Bjørvika.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til strekningen E18 Rugtvedt–Dørdal,
og er bekymret for forsinkelsen av oppstarten med prosjektet. Disse medlemmer ber
regjeringen legge frem en stortingsproposisjon om utbygging og finansiering
av strekningen for Stortinget, senest innen vårsesjonen 2016, slik
at E18 Rugtvedt–Dørdal kan startes opp som planlagt i 2016.
Disse medlemmer viser videre
til strekningen E18 Tvedestrand–Arendal, og ber regjeringen vurdere
hvorvidt prosjektet skal forlenges med ca. 1,5 km fra Harebakk til
Stoa. Disse medlemmer har merket seg at uenighet
om trasévalg rundt Kristiansand, mot vest, har ført til at saken
nå skal avgjøres i departementet. Disse medlemmer forventer
en rask avklaring, slik at veiutbyggingen ikke forsinkes.
Komiteen viser til
at korridor 4 er den sentrale ferdselsåren langs kysten, og at den
omfatter de tre største byområdene utenfor Oslo; Bergen, Trondheim
og Stavanger.
Komiteen har merket seg at det
gjennom forslag til Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme
på 1 278,2 mill. kroner for 2016 til tiltak på E39 Stavanger–Bergen–Ålesund
med tilknytninger. I tillegg er det forutsatt 1 052 mill. kroner
i bompenger og tilskudd. Komiteen merker seg videre
at det over post 31 i forslag til Prop. 1 S (2015–2016) foreslås
en statlig ramme på 20 mill. kroner til restfinansiering av skredsikringen
av E39 i Romarheimsdalen.
Komiteen registrerer at det gjennom
forslag til Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 296,7
mill. kroner for 2016 til tiltak på E39 Ålesund–Trondheim med tilknytninger. Komiteen registrerer
at det innenfor denne rammen hovedsakelig foreslås midler til strekningen
E39 Harangen–Høgkjølen.
Komiteen har videre merket seg
at det gjennom forslag til Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås
en ramme på 150 mill. kroner til tiltak på rv. 9 Kristiansand–Haukeligrend
og rv. 13/rv. 55 Jøsendal–Voss–Hella–Sogndal.
Komiteen har merket seg behovet
for utbedring av strekningen Sandane–Byrkjelo på E39. Komiteen ber
regjeringen arbeide for at planarbeidet ferdigstilles slik at utbedringen
av flaskehalser kan igangsettes. Komiteen ber regjeringen
vurdere å prioritere midler til planlegging av prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til strekningen rv. 9 Setesdal, og vil understreke viktigheten av
å sikre rasjonell framdrift av prosjektet. For å opprette plan om
sammenhengende utbygging av rv. 9 ber disse medlemmer regjeringen
sørge for oppstart av Skomedal i 2016.
Disse medlemmer viser til strekningen
E39 Skei–Bjørset, og vil påpeke viktigheten av å se på muligheten
for at delstrekningen E39 Byrkjelo–Sandane blir opprustet før strekningen
endrer status. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere
bevilgning til planlegging av utbedring av flaskehalsen på Sandane–Fløtre.
Disse medlemmer viser til strekningen
E39 Betna–Stormyra, og vil understreke viktigheten av å komme i
gang med forberedende arbeider på strekningen i 2016. I 2016 legges
det opp til blant annet prosjektering og grunnerverv på Klettelva–Stormyra og
reguleringsplan på Betna–Klettelva. Det legges opp til anleggsstart
på prosjektet i 2017. Disse medlemmer ber regjeringen
bevilge midler til prosjektet i samsvar med handlingsprogrammet
for riksveger 2014–2017.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
svært opptatt av å få i gang opprustning av E39 gjennom Gloppen
kommune (Sandane–Byrkjelo). Dette medlem viser til
at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 har satt av
120 mill. kroner i økte bevilgninger til riksveiinvesteringer blant
annet med tanke på planlegging/oppstart, hvor Sandane–Byrkjelo er
én av fire strekninger som er eksplisitt tilgodesett. Dette
medlem minner om at behovet for å ruste opp strekningen
er stort, siden Sandane–Byrkjelo har mye trafikk, og mye tungtrafikk.
Det er særlig grunn til å legge vekt på at det er flere såkalte «flaskehalser»
på strekningen. Dette medlem ser seg nødt til å påpeke
at budsjettforhandlingene mellom samarbeidspartiene har vært resultatløse
når det gjelder denne strekningen, og finner grunn til å minne om
at de fire partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti i fellesskap må bære ansvar for dette.
Dette medlem viser også til at
det er et stort behov for utbedringer på E39 på strekningen Betna–Stormyra
i Møre og Romsdal. Dette medlem mener det kunne vært
klokt å sette av midler til grunnerverv og prosjektering på strekningen
Klettelva–Stormyra og reguleringsplan på strekninga Betna–Klettelva
i 2016 med tanke på å få til en oppstartsbevilgning i 2017. Dette
medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett
for 2016 har satt av 120 mill. kroner i økte bevilgninger til riksveiinvesteringer
blant annet med tanke på planlegging/oppstart, hvor Betna–Stormyra
er én av fire strekninger som er eksplisitt tilgodesett.
Endelig vil dette medlem minne
om at det er klart behov for rasjonell framdrift på arbeidene på
rv. 9 gjennom Setesdal i Aust-Agder.
Komiteens medlem fra Venstre er
opptatt av å sikre et høyt tempo i opprustningen av kyststamveien
E39 gjennom Sogn og Fjordane. Dette medlem vil fremskynde
byggestart for strekningen E39 Sandane–Byrkjelo. Dette medlem vil
på denne bakgrunn vise til Venstres alternative budsjett som foreslår
5 mill. kroner til planleggingsmidler til dette prosjektet.
Komiteen viser til
at korridor 5 med E134, E16, rv. 7, rv. 52, rv. 36 og rv. 41 knytter
Vestlandet, Sørlandet og Østlandet sammen.
Komiteen har merket seg at det
gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 756,1 mill.
kroner for 2016 til tiltak på strekningen E134 Drammen–Haugesund
med tilknytninger. I tillegg er det forutsatt 2 189 mill. kroner
i bompenger.
Komiteen viser videre til at
det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 261,7 mill.
kroner for 2016 til tiltak på strekningen rv. 7 Hønefoss–Bu og rv. 52
Gol–Borlaug.
Komiteen registrerer også at
det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 837,5
mill. kroner for 2016 til tiltak på strekningen E16 Sandvika–Bergen
med tilknytninger. I tillegg er det forutsatt 523 mill. kroner i
bompenger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet registrerer at det 1 1/2 år etter fremleggelse
av KVU for fellesprosjektet E16/Vossebanen på strekningen Arna–Voss
enda ikke fra regjeringens side er konkludert med valg av konsept. Disse
medlemmer er bekymret for fremdriften for dette viktige
fellesprosjektet, og forventer at regjeringen snarlig legger fram
sin konklusjon. Disse medlemmer registrerer at lokale
og regionale instanser har pekt på en løsning med parallell utbygging
av veg og bane, og etappevis utbygging innenfor K5-alternativet.
Disse medlemmer viser til strekningen
E16 Bjørum–Skaret. Alle lokale og regionale vedtak er fattet for
å klargjøre prosjektet. Disse medlemmer mener det
er viktig at regjeringen igangsetter arbeidet med denne strekningen
for at prosjektet skal kunne påbegynnes i 2016.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner det oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet,
som aldri fikk fastlagt noen utbyggingsplan for E16 og Vossabanen
i løpet av åtte år i regjering, plutselig har blitt bekymret for
denne strekningen. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet signaliserte heller ikke vilje til å foreta utbygging
av denne strekningen i NTP for perioden 2014–2023. Den rød-grønne
regjeringen bidro i beskjeden grad med rassikringsmidler til strekningen. Disse
medlemmer finner det helt naturlig at regjeringen bruker
noe tid på å komme frem til rett utbyggingsstrategi for strekningen
Arna-Voss. Disse medlemmer merker seg for øvrig at
Arbeiderpartiet, i all sin utålmodighet, fremdeles ikke vil signalisere
hvilket omfang av utvikling partiet ser for seg på strekningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til strekningen rv. 36 Skyggestein–Skjelbredstrand,
og vil understreke viktigheten av at regjeringen kommer i gang med
arbeidet med en revisjon av KVU Grenland i 2016. Dette for å sikre
at arbeidet med bypakke Grenland fase 2 ikke blir forsinket. Disse
medlemmer forutsetter derfor at Revisjon av KVU Grenland
startes opp i 2016. Disse medlemmer legger videre
til grunn at det innenfor forslag i Prop. 1 S (2015–2016) er avsatt
midler slik at viktige, mindre tiltak på rv. 36 i Grenland kan gjennomføres
for å lette framkommelighet for næringstrafikk og nytten av andre
statlige investeringer.
Disse medlemmer viser til strekningen E134
Saggrenda–Gvammen, og vil understreke viktigheten av at arbeidet
med oppstart av kommunedelplan for Saggrenda–Gvammen kommer i gang
i 2016 for å sikre god framdrift i prosjektet. Disse medlemmer har
videre merket seg at det er avsatt 25 mill. kroner til videre planlegging
av Haukelitunnelene på E134. Disse medlemmer legger
til grunn at E134 blir prioritert som en svært viktig Øst-Vest forbindelse. Disse
medlemmer forutsetter at den videre planleggingen gjennomføres
med høy prioritet blant annet med å igangsette planlegging av strekningen
Saggrenda–Gvammen på E134 i 2016.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen har sagt at det skal gjennomføres en revisjon av
KVU for Grenland før arbeidet med Bypakke Grenland fase 2 igangsettes.
Komiteen viser til
at korridor 6 har stor betydning, da den knytter den nordlige og
sørlige delen av landet vårt sammen. Korridoren er videre en viktig forbindelse
mellom Nord-Vestlandet og Sørøst Norge.
Komiteen har merket seg at det
gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 4 179,2
mill. kroner for 2016 til tiltak på strekningen E6 Oslo–Trondheim
med tilknytninger. I tillegg er det forutsatt 1 544 mill. kroner
i bompenger.
Komiteen viser videre til at
det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 132,3 mill.
kroner for 2016 til tiltak på strekningen rv. 15 Otta–Måløy.
Komiteen registrerer også at
det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 307,5
mill. kroner for 2016 til tiltak på strekningen E136 Dombås–Ålesund
med tilknytninger. I tillegg er det forutsatt 27 mill. kroner i
bompenger.
Videre vil komiteen bemerke at
det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 69,9
mill. kroner for 2016 til tiltak på strekningen rv. 70 Oppdal–Kristiansund
med tilknytninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til strekningen E6 Kolomoen–Lillehammer,
og vil understreke viktigheten av at utbyggingen av strekningen starter
opp i 2016 og ferdigstilles, inkludert ny Mjøsbru, senest i 2023.
Disse medlemmer viser til strekningen
rv. 3/25 Hamar–Elverum, og vil understreke viktigheten av å avsette
midler til forberedende arbeider for gjennomføring av prosjektet
på strekningen Løten–Elverum. Dette må påbegynnes i 2016 og sluttføres
i 2018. Det er videre viktig at det igangsettes planarbeid for strekningen
Løten–Hamar, slik at denne bygges ut i perioden 2018–2021.
Disse medlemmer viser til strekningen
E6 Melhus–Ulsberg, og vil understreke viktigheten av å komme i gang
med arbeidene for å sikre helhetlig og rasjonell framgang som planlagt. Disse
medlemmer registrerer at strekningen E6 Vindåsliene–Korporals
bru er tatt ut av porteføljen til utbyggingsselskapet for veg og
overført tilbake til Statens vegvesen. Disse medlemmer er
bekymret for forsinkelser for resten av strekningen E6 Melhus–Ulsberg
da denne strekningen ikke er pekt på som et av oppstartsprosjektene
for «Nye Veier AS», utbyggingsselskapet for vei, i 2016.
Disse medlemmer viser til strekningen
E6 Sentervegen–Jaktøya, og vil påpeke at strekningen i vedtak i
Prop. 1 S (2014–2015) fikk en underbevilgning på 50 mill. kroner
sammenlignet med handlingsplanen til Statens vegvesen. Disse
medlemmer kan ikke se at denne bevilgningen er med i regjeringens
forslag til Prop. 1 S (2015–2016) og ber regjeringen bevilge midler
til prosjektet i samsvar med handlingsprogrammet for riksveger 2014–2017.
Komiteen vil påpeke
at korridor 7 er en transportkorridor mellom Nord-Norge og Sør-Norge
med flere utenlandsforbindelser mot Sverige (E14 og E12).
Komiteen viser til at det gjennom
Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 719,1 mill. kroner
for 2016 til tiltak på strekningen E6 Trondheim–Fauske med tilknytninger.
I tillegg er det forutsatt 755 mill. kroner i bompenger og tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til strekningen E6 Ranheim–Værnes
for firefelts motorvei og doble tunnelløp. Disse medlemmer er
kjent med at igangsatt planlegging tar sikte på anleggsstart tidligst
i 2018 og vil presisere behovet for at dette følges opp i kommende
budsjetter.
Disse medlemmer viser til strekningene
E6 Kvithammar–Åsen og E6 Åsen–Steinkjer. Disse medlemmer viser
til den felles KVU-en for veg og bane som er gjennomført for strekningen.
Det er foretatt konseptvalg for strekningen som krever felles planlegging
mellom de to etatene JBV og SVV, og disse medlemmer understreker
viktigheten av samtidig planlegging selv om investeringene ikke er
planlagt realisert samtidig. Disse medlemmer er bekymret
for forsinkelser for begge disse strekningene sett i lys av prioriteringene
gjort i Nasjonal transportplan 2014–2023.
Disse medlemmer mener også det
er uhensiktsmessig å stykke opp strekning E6 Trondheim–Steinkjer
som har vært helhetlig planlagt med felles KVU, og gi oppdraget
til to ulike byggherrer, Statens vegvesen og selskapet Nye Veier
AS. Disse medlemmer vil påpeke at disse prosjektene
ikke er pekt på som oppstartsprosjekter for Nye Veier AS, utbyggingsselskapet
for vei, i 2016.
Disse medlemmer viser også til
at det er satt av midler til planlegging av E6 Grong–Nordland grense
i budsjettet og at det i siste periode av Nasjonal transportplan
er satt av 300 mill. kroner til strekningen. Disse medlemmer vil
vise til at Namdalen region i Nord-Trøndelag led samme skjebne som Nord-Norge
ved regelendringen for differensiert arbeidsgiveravgift, uten at
dette er kompensert. Disse medlemmer legger til grunn
at regjeringen i oppfølgingen av Nasjonal transportplan legger opp
til økte bevilgninger for utbedring av dette området som kompensasjon
for næringslivets økte kostnader slik det er gjort for resten av
området som fikk negative konsekvenser av endringene i bestemmelser
om regional arbeidsgiveravgift.
Disse medlemmer viser til strekningen
E6 Helgeland Nord (Hemnes–Saltfjellet). Her er arbeid igangsatt. Disse
medlemmer registrerer at det i forbindelse med anbudsåpningen
nå ligger an til en kostnadsøkning på om lag 450 mill. kroner i
forhold til fastsatt kostnadsramme, gitt at prosjektet skal gjennomføres
i uendret omfang. Disse medlemmer merker seg at departementet
vil komme tilbake til Stortinget om dette. Disse medlemmer mener
det er viktig at opprinnelig omfang og fremdrift på utbyggingen
opprettholdes.
Disse medlemmer viser til vedtak
om strekningen E6 Helgeland Sør med oppstart av vegutviklingskontrakt
høsten 2016. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten
av at man snarest kommer i gang med strekningen Kapskarmo–Brattåsen–Lien
for å kunne holde framdriften med ferdigstillelse i 2020.
Disse medlemmer viser til vedtak
ang. Bypakke Bodø i Prop. 131 S (2013–2014) hvor Stortinget ber
regjeringen ta initiativ til at det åpnes for lokale forhandlinger
med Bodø kommune om hvordan deler av det økte økonomiske handlingsrom
for Bodøpakken skal benyttes, herunder utbygging av ny adkomst til
Bodø havn.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
svært opptatt av å få i gang opprusting av E6 fra Grong til Nordland
grense. Dette medlem viser til at Senterpartiet i
sitt alternative budsjett for 2016 har satt av 120 mill. kroner
i økte bevilgninger til riksveiinvesteringer blant annet med tanke
på planlegging/oppstart, hvor denne strekningen er én av fire som
er eksplisitt tilgodesett. Dette medlem minner videre
om at Senterpartiet også har foreslått å sette av 390 mill. kroner
til utbedringer av flaskehalser på vegnettet. Dette medlem vil
minne om at utbyggingen av E6 på Helgeland fører med seg at det er
et stort apparat tilgjengelig i området nord for fylkesgrensen,
og mener derfor at det burde vært mulig å kunne forsere arbeidet
med utbedringer, og særlig da flaskehalser, på strekningen Grong–Nordland grense
i 2016.
Komiteen viser til
at korridor 8 er i et område hvor det er store transportavstander,
og at korridoren har stor betydning for næringslivet i Nord-Norge med
tilknytning til det svenske, finske og russiske vegnettet.
Komiteen har merket seg at det
gjennom Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 1 053,1
mill. kroner for 2016 til tiltak på strekningen E6 Fauske–Nordkjosbotn
med tilknytninger. I tillegg er det forutsatt 256 mill. kroner i
bompenger og tilskudd. Komiteen registrerer videre
at det også gjennom Prop. 1 S (2015–2016) foreslås en ramme på 77
mill. kroner over post 31 for 2016 til prosjektet E10 Trældal–Leirvik.
Komiteen viser til at det gjennom
Prop. 1 S (2015–2016) post 30 foreslås en ramme på 411 mill. kroner
for 2016 til tiltak på strekningen E6 Nordkjosbotn–Kirkenes med
tilknytninger. Videre registrerer komiteen at det
i tillegg gjennom Prop. 1 S (2015–2016) foreslås 328 mill. kroner
over post 31 i 2016 til strekningen E6 Indre Nordnes–Skardalen. Komiteen har
også merket seg at det gjennom Prop. 1 S (2015–2016) foreslås en
ramme på 357,6 mill. kroner i 2016 over post 37 til strekningen
E6 vest for Alta.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til strekningen E8 Breivika og adkomst
til stamnetthavna. Disse medlemmer vil påpeke at
dette prosjektet allerede skulle vært igangsatt, og ber regjeringen
bevilge midler til prosjektet i samsvar med handlingsprogrammet
for riksveger 2014–2017.
Disse medlemmer viser til strekningen
E8 Halsebakken–Skibotn, og vil understreke viktigheten av at del
2 av tiltakene i Skibotn får oppstartsmidler slik at det blir samtidighet
i utbyggingen på en av de viktigste vegkorridorene i nord.
Disse medlemmer viser til strekningen
E6 Brannvoll–Heia, og registrerer at planleggingsmidler for strekningen
ikke er inne i forslag til Prop. 1 S (2015–2016). Disse medlemmer ber
regjeringen bevilge midler til prosjektet i samsvar med handlingsprogrammet
for riksveger 2014–2017.
Disse medlemmer viser til strekningen
E6/E8 Nordkjosbotn–Hatteng, og vil understreke viktigheten av at
planleggingsmidler for strekningen bevilges i 2016.
Disse medlemmer viser til strekningen
E6 rundkjøring Nordkjosbotn, og registrerer at det mangler finansiering
på 30 mill. kroner til oppstart i 2016. Disse medlemmer ber
regjeringen bevilge midler til prosjektet i samsvar med handlingsprogrammet
for riksveger 2014–2017.
Disse medlemmer viser til strekningen Tana
bru og vil understreke viktigheten av en oppstartsbevilgning til
prosjektet for å sikre framdrift i henhold til vedtakene i Nasjonal
transportplan 2014–2015.
Disse medlemmer viser til strekningen
E6 Alta vest og E105 Hesseng–Elvenes bru. Disse medlemmer ber
regjeringen bevilge midler til prosjektene i samsvar med handlingsprogrammet
for riksveger 2014–2017.
Komiteen viser til
at det foreslås bevilget 662,7 mill. kroner til skredsikringstiltak
på riksvegnettet i 2016. Dette gir en oppfølging på 73,1 pst. av rammen
for første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023 etter
tre år. I tillegg er det lagt til grunn om lag 50 mill. kroner i
ekstern finansiering.
Komiteen viser videre til at
aktivitetsnivået ved inngangen av 2016 er høyt. Med foreslått bevilgning
vil allerede vedtatte prosjekter kunne drives rasjonelt. I tillegg
legges det opp til anleggsstart for prosjektet E136 Dølsteinfonna
og Fantebrauta i Rauma kommune i Møre og Romsdal.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil peke på at det må være en målsetting
at alle offentlige veger i Norge må være sikret mot skred. Klimaendringene tyder
på at vi vil få et større sikringsbehov for skred i fremtida. Disse
medlemmer vil derfor understreke nødvendigheten av at det
satses på nødvendig skredsikring på riksveger i årene som kommer.
Disse medlemmer viser til at
i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 blir midlene til skredsikring
av riksveg redusert med 262 mill. kroner sammenlignet med saldert
budsjett for 2015.
Disse medlemmer mener dette er
en stor reduksjon når man samtidig ser de store sikringsbehovene
som finnes på vegnettet pr. i dag og de ekstra utfordringene som
forventes som følge av klimaendringer. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen dermed ligger under den gjennomsnittlige rammen pr.
år for oppfyllelse av NTP i perioden 2014–2017.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett, og foreslår en økning på 163,5 mill. kroner til skredsikring
på riksveg.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016, hvor det
foreslås å øke bevilgningene til skredsikring på riksveger med 200
mill. kroner. Totalt foreslår Senterpartiet å styrke sikringen mot
skred langs veiene med 400 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det er foreslått bevilget 339,9 mill. kroner som kompensasjon
for økt arbeidsgiveravgift som ble innført 1. juli 2014. Tiltakene
vil bidra til å redusere transportkostnadene for næringslivet som
bruker vegen. Komiteen har merket seg at tiltakene
kommer i tillegg til Nasjonal transportplan 2014–2023.
Komiteen slutter seg til de prioriteringene
regjeringen har gjort og er fornøyd med at midlene blir benyttet
til viktige utbedringer av vegnettet i Nordland, Troms og Finnmark.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener en generell påplussing til vegformål
i nord er bra, men vil påpeke at dette tiltaket ikke er treffsikkert
nok for de bedriftene som har fått en kraftig avgiftsøkning i arbeidsgiveravgiften.
For sjøtransporten, som har flere aktører lokalisert med hovedkontorfunksjoner
i landsdelen, vil ikke mange av de foreslåtte tiltak regnes som
avbøtende tiltak. Disse medlemmer vil også påpeke
at Namdalen region i Nord-Trøndelag led akkurat samme skjebne som
Nord-Norge ved regelendringen for differensiert arbeidsgiveravgift, uten
at denne regionen er kompensert.
Komiteen støtter regjeringens
forslag.
Komiteen ser at det
foreslås bevilget 540 mill. kroner til prosjektet i 2016. Komiteen er
opptatt av at finansieringen legger til rette for raskest mulig
prosjektering, planlegging og gjennomføring, noe som vil redusere
kostnadene på lang sikt. Komiteen merker seg at strekningen
Øye–Eidsbru er foreslått startet opp og planlagt åpnet for trafikk
i 2018, mens strekningen Varpe bru–Otrøosen–Smedalsosen er planlagt
åpnet for trafikk i 2017, i tillegg til at det er satt av midler
til restfinansiering til prosjektet Smedalsosen–Maristova–Borlaug.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er svært tilfreds med at det er planlagt
anleggsstart på E16 Øye–Eidsbru i 2016. Disse medlemmer viser
videre til at forslag til reguleringsplan for E16 Turtnes–Øye ble lagt
fram i november 2015, og at det forventes godkjenning av denne våren
2016. Disse medlemmer er gjort kjent med at Statens
vegvesen har beregnet at det vil gi en stor besparelse å bygge disse strekningene
samtidig (Øye–Eidsbru og Turtnes–Øye). Videre har disse medlemmer merket
seg at det ifølge budsjettproposisjonen for 2016 vil bli en betydelig
besparelse på E16 Filefjellprosjektet. Disse medlemmer ber
departementet vurdere å bruke besparelsen på Filefjellprosjektet
(Øye–Borlaug) til strekningen Turtnes–Øye, slik at strekningene
Øye–Eidsbru og Turtnes–Øye kan bygges samtidig for dermed å spare
betydelige midler.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 har satt
av 120 mill. kroner i økte bevilgninger til riksveiinvesteringer
blant annet med tanke på planlegging/oppstart, hvor E16 Turtnes–Øye
er én av fire strekninger som er eksplisitt tilgodesett.
Det foreslås bevilget 192,5 mill. kroner på
post 61.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at rentekompensasjonsordningen for
transporttiltak i fylkene har som formål å styrke fylkeskommunenes
handlingsrom for å investere i infrastruktur. Flertallet viser
til at ordningen ble innført fra 2010 med en årlig låneramme på
2 mrd. kroner. For 2015 er lånerammen utvidet til 3 mrd. kroner
og flertallet støtter at dette nivået videreføres
for 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at regjeringen viderefører
rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene, og i
tillegg har økt de statlige tilskuddene til vei- og tunnelvedlikehold
til fylkeskommunene i tråd med forslagene til den rød-grønne regjeringen
vedtatt i Nasjonal transportplan 2014–2023.
Disse medlemmer er skeptisk når
det gjelder regjeringens beskrivelse av rentekompensasjonsordningen,
da den ser ut til å være en annen og mer byråkratisk metode for
å tilføre mer statlig kapital til fylkesveiprosjektene. Disse
medlemmer mener den foreslåtte rentekompensasjonsordningen
virker kompliserende og at den vil føre til mer byråkrati og høyere
gjeldsbyrde for fylkeskommunene.
Disse medlemmer vil understreke
at fylkesveiene bygges, eies og driftes av fylkeskommunene, og at
det aller meste av statlig finansiering er indirekte, gjennom overføringene
i inntektssystemet. Overføringene i inntektssystemet er etter disse
medlemmers syn minst like viktig for å sikre satsing på investeringer,
drift og vedlikehold av fylkesveier. Disse medlemmer vil
vise til at det er bred faglig og politisk enighet om at det er
mer effektivt og formålstjenlig å overføre penger til fylkeskommunene
som rammetilskudd.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at et stort flertall av fylkeskommunene taper inntekter etter at
regjeringens nye inntektssystem for fylkeskommunene omfordeler fylkeskommunens
økonomiske ramme. Disse medlemmer mener fylkeskommunenes
økonomi er avgjørende for å ruste opp det offentlige veinettet hvor
fylkesveiene utgjør størsteparten og for å følge opp Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer kan ikke se at
regjeringen sørger for gode nok økonomiske rammebetingelser gjennom
overføringene i inntektssystemet til fylkeskommunene, slik at de
vil være i stand til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier
innen rimelig tid. Disse medlemmer er bekymret for virkningene
det vil gi på fylkesvegstandarden over hele landet, og etter hvert
den økende standardforskjellen mellom riksvegnettet og fylkesvegnettet. Disse
medlemmer mener regjeringen bidrar til å øke denne forskjellen.
Disse medlemmer viser til opplysninger
fra Norsk Skogeierforbund om at kun 25 pst. av fylkesvegnettet pr.
1. oktober 2015 er åpen for 60 tonn. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre et eget
program for å oppgradere bruer til en kapasitet på 60 tonn i forbindelse
med forslaget til ny Nasjonal transportplan.»
Komiteen har merket seg at det
systematiske arbeidet som er gjennomført de siste årene har bidratt til
at 88 pst. av riksvegnettet fra 1. oktober 2015 er åpnet for transporter
på inntil 60 tonn. Komiteen noterer seg med glede
at store besparelser er oppnådd for næringslivet med relativt beskjedne
investeringer og en målrettet innsats. Komiteen vil
understreke viktigheten av et systematisk arbeid for å fjerne de viktigste
flaskehalsene for effektive næringstransporter også i fylkesvegnettet,
og imøteser regjeringens vurdering av dette når kartleggingsarbeidet
er gjennomført.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er svært fornøyd med at regjeringen viderefører rentekompensasjonsordningen
for transporttiltak i fylkene på samme nivå i 2016 som i 2015 med
en ramme på 3 mrd. kroner. Flertallet vil påpeke
at det er vanlig at fylkeskommunene finansierer deler av samferdselssatsingen
med lånte midler, og at en rentekompensasjonsordning vil bidra til
at flere prosjekter blir realisert.
Flertallet er forundret over
Arbeiderpartiets vinglete politikk på dette området. Fra å etablere
ordningen som et viktig virkemiddel for fylkeskommunene når de fikk
overført store deler av veinettet gjennom forvaltningsreformen i
2010, ble ordningen foreslått avviklet i Meld. St. 26 (2012–2013)
Nasjonal transportplan 2014–2023, og i Prop. 1 S (2013–2014), fremmet
av den rød-grønne regjeringen.
Flertallet registrerer at det
var regjeringen Solberg og samarbeidspartiene som sørget for å gjeninnføre
rentekompensasjonsordningen i statsbudsjettet for 2014 og har styrket
ordningen i budsjettene for 2015 og 2016. Dette gir forutsigbarhet
for fylkeskommunene. Flertallet er kritisk til Arbeiderpartiets
budsjettforslag for 2016, der de foreslår å fjerne hele bevilgningen
til ordningen. Hadde det blitt gjennomført, ville det hatt negativ
betydning ikke bare for nye fylkeskommunale prosjekter, men det
ville også ha tilbakevirkende kraft på allerede gjennomførte prosjekter. Flertallet er
glad for at det er annet flertall i Stortinget og at fylkeskommunene
kan ha den nødvendige forutsigbarhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor en foreslår å stryke
bevilgningen på kap. 1320 post 61. Videre viser disse medlemmer til
Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor en foreslår 600 mill.
kroner i styrking til fylkeskommunene og en forsterket tapskompensasjon
for fylkeskommuner som taper stort på regjeringens omlegging av
inntektssystemet.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett der de frie inntektene til fylkeskommunene øker med
600 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S med Tillegg
1–2 (2015–2016). Disse medlemmer viser til at dette
vil gi en bedre økonomisk situasjon for alle fylkeskommuner og gi
rom for blant annet styrking av videregående opplæring og utbedring
av fylkesveinettet.
Disse medlemmer ønsker en tapskompensasjonsordning
utover regjeringens opplegg og avsetter 70 mill. kroner av veksten
i de frie inntektene i tapskompensasjon. Disse medlemmer viser
for øvrig til Innst. 16 S (2014–2015) for ytterligere omtale av
innretning på kompensasjonsordningen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet minner
om at omleggingen av inntektssystemet for fylkeskommunene, de såkalte
fylkesnøklene, var ett av de store spørsmål i debatten om statsbudsjett
høsten 2014. Dette medlem understreker at Senterpartiet
ikke støttet regjeringens forslag til ny inntektsmodell fordi kriteriene
var dårlig utredet og ga store utslag. Noen fylker kom særlig dårlig
ut, først og fremst de som hadde en stor andel båt- og ferjedrift
og lavere folketall, store utfordringer med geografi/topografi og
spredt bosetting: Nordland, Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane. Dette medlem viser
videre til at et samlet storting har erkjent disse problemene og
har innført en tapskompensasjonsordning for fylkene som kommer dårligst ut.
Denne gir imidlertid ikke tilstrekkelig kompensasjon, og Senterpartiet
har i sitt alternative budsjett styrket fylkeskommunenes rammer
med 1,1 mrd. kroner, blant annet for å øke bevilgningene til båt-
og ferjedrift og å gi en bedre tapskompensasjonsordning.
Komiteen viser til
at det foreslås bevilget 596,0 mill. kroner i 2016 på post 62 Skredsikring
fylkesveger. Dette gir en oppfølging på 64,4 pst. av rammen for
første fireårsperiode av Nasjonal transportplan 2014–2023 etter
tre år. Statlige midler til skredsikringstiltak på fylkesvegnettet
tildeles som tilskudd til fylkeskommunene. Dette innebærer at fylkeskommunene
vil være ansvarlig for finansieringen av de prosjektene som tilskuddet
bidrar til, inkludert kostnadsøkninger. Komiteen viser
videre til at Samferdselsdepartementet har fastsatt nytt tilskuddsprogram
for 2014–2017, der fylkesfordelingen er fastsatt. Komiteen viser
videre til at midlene kan omdisponeres mellom prosjekter i et fylke
og midlertidig mellom fylker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er bekymret for at mange bilister i dag må leve med svært skredutsatte veier.
Det er en belasting for den enkelte og fører til mye utrygghet i
hverdagen. Flertallet vil styrke satsingen på skredsikring
ytterligere og viser til budsjettforliket hvor bevilgingen til skredsikring
av fylkesveier økes med 75 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil peke på at det må være en målsetting
at alle offentlige veger i Norge må være sikret mot skred. Klimaendringene tyder
på at vi vil få et større sikringsbehov for skred i fremtida. Disse
medlemmer vil derfor understreke nødvendigheten av at det
satses på nødvendig skredsikring i årene som kommer.
Disse medlemmer viser til at
i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 blir midlene til skredsikring
av riksveg og fylkesveg samlet sett redusert med 262 mill. kroner
sammenlignet med saldert budsjett for 2015. Disse medlemmer registrerer
at foreslått bevilgning for 2016 til skredsikring av fylkesveger
er lik bevilgningen gitt for 2015, noe disse medlemmer vil
påpeke betyr en realnedgang. Disse medlemmer registrerer
videre at regjeringen dermed ligger langt under den prosentmessige
oppfølgingsgraden av Nasjonal transportplan for perioden 2014–2017
med en oppfølging av NTP på 64,4 pst. etter tre år. Disse
medlemmer forutsetter at regjeringen kommer tilbake med
tilstrekkelig midler for skredsikring av fylkesveger på statsbudsjettet
2017 for å nå ambisjonen i Nasjonal transportplan 2014–2023.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor det foreslås en styrking av skredsikringsmidler
til fylkesveger med 75 og 163,5 mill. kroner til skredsikring på
riksveg sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og primærforslaget
hvor det ble foreslått å bevilge 150 mill. kroner til ytterligere
skredsikring av fylkesveier ut over regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker
at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått
å øke bevilgningen til skredsikring på fylkesveier med 200 mill.
kroner – like mye som er foreslått i økning i skredsikringsinnsatsen
på riksveiene. Dette medlem minner om at mange fylker
med store utfordringer knyttet til skred sliter med svekket økonomi
som følge av regjeringens mangelfulle distriktspolitikk. Dette
medlem er derfor redd for at arbeid knyttet til skredsikring,
som i sin alminnelighet er svært krevende, kan ende med å bli nedprioritert. Dette
medlem vil understreke at dette i så fall primært bærer
bud om manglende statlige bevilgninger til «tunge samferdselsfylker»
i distriktene.
Komiteens medlem fra Venstre vil peke
på at gode veier er viktig for god fremkommelighet mellom regionene
for økt verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter og for
å dekke næringslivets transportbehov. Dette medlem mener
både fylkesveinettet og stamveinettet må få høyere standard. For
å få ned tallet på antall drepte og skadede i trafikken, er det
nødvendig å innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker
atferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring. Dette
medlem viser til at jordskred forårsaker store forsinkelser
og problemer for transporten og næringslivet over hele landet. Dette
medlem viser derfor til Venstres alternative forslag hvor
det foreslås å øke bevilgningene til skredsikring langs fylkesveiene
med 100 mill. kroner.
Komiteen viser til
at kommuner og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å sikre
gode forhold for syklistene, blant annet i arealplanleggingen og
ved å bygge sammenhengende nett av gang- og sykkelveier. Komiteen er
derfor positiv til at det er opprettet en statlig belønningsordning
for gang- og sykkelveier. Komiteen viser til at ordningen
skal ha som formål å påvirke transportplanleggingen i kommuner og
fylkeskommuner, og fungere som et insentiv for bedre tilrettelegging
for gående og syklende.
Komiteen mener det ligger et
stort potensial i sykkelen som transportmiddel. Komiteen mener det
er viktig å legge til rette for mer bruk av sykkel ved sammenhengende
hovednett for syklister i byer og tettsteder. Komiteen viser
til at det er bred politisk enighet om å øke sykkelandelen. For
å nå dette målet er det nødvendig med god koordinering og godt samarbeid
mellom stat, fylker og kommuner. Komiteen er bekymret
for en utvikling hvor sykkelandelen går ned. Tilrettelegging for
økt sykkeltrafikk og en økt sykkelandel har store samfunnsøkonomiske
gevinster når det gjelder miljø, trafikkavvikling og folkehelse.
Erfaringer fra norske byer som har satset på sykkel over flere år
viser at det er mulig for byer i Norge å ha sykkelandeler opp mot
10 pst.
Komiteen viser til at den statlige
tilskuddsordningen for gang- og sykkelveier er opprettet etter modell
fra den statlige belønningsordningen for kollektivtrafikk, og formålet
med ordningen skal være å stimulere til at flere reisende kan velge
sykkel som fremkomstmiddel. Komiteen mener belønningsordningen
for flere og bedre gang- og sykkelveier potensielt kan ha positiv
effekt på sykkelandelen i Norge. Komiteen viser til
at alle kommuner og fylkeskommuner i utgangspunktet skal kunne søke
om midler fra ordningen. Komiteen viser til at ordningen
betinger en egenandel på minimum 50 pst. fra tilskuddsmottaker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
peker på at kommuner og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for
å legge til rette for trafikksikre løsninger for gående og syklende. Flertallet er
derfor tilfreds med at samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre har etablert en belønningsordning
for gang- og sykkelveier. Flertallet viser til at
den statlige bevilgningen til ordningen i 2016 økes med 75 mill.
kroner ut over regjeringens forslag som følge av budsjettavtalen
mellom de fire partiene, til 162,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet ønsker å gjennomføre et nasjonalt investeringsløft
for utbygging og drift av kollektivtransporten i og rundt storbyområdene,
samtidig som en også legger bedre til rette for sykkel og gange,
samt redusere forurensende biltrafikk. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en økt
bevilgning til bymiljøavtaler med 700 mill. kroner. Disse
medlemmer vil understreke at 100 mill. kroner av bymiljøavtalemidlene
skal brukes til gang- og sykkelvegtiltak, slik at total bevilgning
til posten vil være 187,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og primærforslaget
hvor det ble foreslått å bevilge ytterligere 50 mill. kroner til
belønningsordningen for gang- og sykkelveier, ut over regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre prioriterer å bygge prosjekter innenfor miljø, kollektivtrafikk,
sykkel/gange og jernbane først. Dette medlem ønsker
økt overføring til sykling og gange velkommen, og viser til Venstres alternative
budsjett hvor det foreslås en belønningsordning hvor staten bidrar
med 50 pst. eller tilsvarende 500 000 kroner per million kommunene
bruker på nye gang- og sykkelveier, og øker derfor overføringene
til belønningsordningen for sykkel med 400 mill. kroner. Dette
medlem viser videre til at regjeringen ikke følger opp NTPs
ambisjoner for gang- og sykkelvei, kollektivtransport og holdeplasser
og miljø- og servicetiltak. Dette medlem viser derfor
til Venstres alternative budsjett som styrker dette arbeidet med
255 mill. kroner, inkludert 25 mill. kroner til nasjonale sykkelturistveier.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til bevilgning på 983,6 mill. kroner, som
er en økning på 289,1 mill. kroner fra saldert budsjett 2015. Dette tilsvarer
en økning på 41,6 pst.
Komiteen har merket seg at økningen
er knyttet til oppstart av en ny kontraktsperiode for de fire sambandene
rv. 13 Lauvik–Oanes og rv. 13 Hjelmeland–Nesvik i Rogaland og rv. 5
Mannheller–Fodnes og rv. 55/rv. 13 Hella–Vangsnes–Dragsvik i Sogn
og Fjordane. I tillegg er helårsvirkningen av kapasitetsøkningen
i sambandene E39 Halsa–Kanestraum og E39 Molde–Vestnes i Møre og
Romsdal innarbeidet. Komiteen registrerer at det
også er tatt hensyn til nye myndighetskrav som skal kompenseres
i henhold til kontrakt.
Komiteen merker seg den sterke
kostnadsveksten i kjøp av riksvegfergetjenester og er fornøyd med
at regjeringen har satt i gang et arbeid for å utrede og vurdere
tiltak for å bidra til å utvikle ferjemarkedet på lengre sikt. Komiteen er
opptatt av at dette arbeidet også må omfatte de fylkeskommunale
ferjesambandene.
Komiteen er fornøyd med at regjeringen
bruker riksvegferjedriften for å fremme utviklingen av miljøvennlige
løsninger i den maritime næringen. Verdens første batteridrevne
bilferje ble satt i drift i sambandet E39 Lavik–Oppedal i 2015. Komiteen slutter
seg til strategien som innebærer at det i kommende riksvegferjeutlysninger
vil bli stilt minimumskrav til miljø for å sikre lav- og nullutslippsteknologi
på ferjene.
Komiteen er samtidig bekymret
for om fylkeskommunene klarer å følge opp med en tilsvarende offensiv
miljøstrategi, og ber regjeringen ta hensyn til dette i det igangsatte
utredningsarbeidet.
Komiteen merker seg at arbeidet
med å få på plass betaling med AutoPass-brikke i riksvegferjedriften
fortsetter. Dette vil lette trafikkavviklingen og gjøre betalingen
enklere. Komiteen viser til det nye AutoPass-regulativet
og er tilfreds med at AutoPass vil bli innført ved oppstart av nye
riksvegferjekontrakter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen, hvor avgiften på svovelavgiften økes,
og at post 72 økes med 0,7 mill. kr for å kompensere for dette slik
at ferjetilbudet ikke rammes.
Flertallet er fornøyd med at
regjeringen stiller krav om lav- eller nullutslippsteknologi i nye
fergeanbud. Flertallet merker seg at Arbeiderpartiet mener
det er fornuftig å fremskynde anbud, uten å vurdere konsekvensene
av et slikt forslag. Fergedriften er bundet i langsiktige kontrakter,
og en fremskynding vil bety at kontrakter må termineres og betydelige
kostnader vil påløpe. Flertallet mener det vil være
en dårlig ressursbruk. Flertallet er opptatt av at
omleggingen til lav- og nullutslippsteknologi blir innfaset i tråd
med at nye anbud utlyses, og at det vil bety en gradvis innfasing
av ny teknologi og en fornyelse av fergeflåten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg den sterke kostnadsveksten i
kjøp av riksvegfergetjenester, og er bekymret for den videre utviklingen. Dette
gjelder også kostnadsutviklingen på fylkesfergesamband. Disse
medlemmer mener det er avgjørende at departementet følger
opp kostnadsutviklingen og kommer tilbake til Stortinget på egnet
måte med forslag til tiltak for å redusere kostnadsveksten.
Disse medlemmer mener Norge har
en spesiell forutsetning for å kunne ta en verdensledende rolle
innenfor null- og lavutslippsteknologi i den maritime delen av transportsektoren. Disse
medlemmer viser til at den norske maritime kompetansen kan
utnyttes til å innta en verdensledende posisjon i null- og lavutslippsteknologi
innenfor skipsfarten.
Disse medlemmer mener staten
i større grad kan bidra til at nullutslippsteknologi kan benyttes
i kommende fergeanbud, og at disse anbudene bør fremskyndes i tid. Disse
medlemmer mener dette også omfatter statens rolle og bidrag
overfor fylkeskommuner og kommuner som benytter ferger.
Disse medlemmer mener på bakgrunn
av lavkonjunkturen som foreligger innenfor petroleumsnæringen og
den maritime sektoren, at det er viktig å stimulere til utvikling
som kan gi bedre grunnlag for framtidig posisjon. Disse medlemmer mener
derfor det bør innføres et større program for teknologiutvikling
innenfor lav- og nullutslippsteknologi i skipsfarten, herunder ferger
og nærskipsfart, slik at norsk maritim sektor kan videreutvikle
en ledende posisjon internasjonalt på dette området. Spesielt bør erfaringene
innenfor hydrogen og elektrisk framdrift vektlegges.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås 50 mill.
kroner til nullutslippsteknologi på ferger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Stortinget nylig behandlet et forslag om bruk av nullutslippsteknologi
i fergetransporten og bruk av ny teknologi i nærskipsfarten (Innst.
78 S (2015–2016), jf. Dokument 8:126 S (2014–2015)). Her ble det
vedtatt en rekke forslag som bidrar til klimaomstilling innenfor
en viktig sektor. Dette medlem støtter initiativet,
men vil særlig minne om at de fylker og kommuner som har tunge utfordringer
på feltet, vil få det svært krevende når nødvendige investeringer
må på plass. Dette medlem mener derfor at det burde
vært innført en egen tilskuddsordning for å dekke merkostnadene
de aktuelle fylkeskommunene kommer til å få på dette feltet. Dette
medlem vil også særlig minne om at Norges maritime miljøer
har en lang tradisjon for både samarbeid og innovasjon, og at det
er store muligheter for synergier og raskere omstilling dersom staten og
fylkene i fellesskap legger forholdene til rette og staten stiller
de nødvendige ressurser til rådighet.
Komiteens medlem fra Venstre mener det
finnes store muligheter for å erstatte fossile ferger og båter med
hydrogen. Dette medlem mener staten må dekke en stor
del av utviklingskostnadene for et slikt prosjekt, og viser til
Venstres alternative budsjett hvor det foreslås 12 mill. kroner
til et slikt utviklingsprosjekt.
Dette medlem mener det er helt
nødvendig med en miljømessig fornyelse av fergeflåten og at det må
stilles krav til nullutslippsteknologi ved alle nye fergeanbud og
kjøp av riksvegfergetjenester fra 1. januar 2016.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett hvor det foreslås følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det settes krav
om nullutslippsteknologi ved alle nye fergeanbud og kjøp av riksvegfergetjenester
fra 1. januar 2016.»
Komiteen er kjent
med at det er usikkerhet knyttet til inntektene. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag til bevilgning på 183,3 mill. kroner,
herunder videreføring av merinntektsfullmakten.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag om at det budsjetteres med 358 mill. kroner,
herunder videreføringen av merinntektsfullmakten. Komiteen vil
understreke viktigheten av prinsippet om kostnadsriktighet og imøteser
regjeringens gjennomgang av gebyrene.
Komiteen er innforstått
med at det er vanskelig å anslå omfanget av forsikringsskader og
at dette kan variere fra år til år. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag om at det budsjetteres med 102,8 mill.
kroner, herunder videreføringen av merinntektsfullmakten.
Kapittelet er nytt i 2016 og er knyttet til
interimselskapet Nye Veger AS. Selskapets styre skal ha et operativt
selskap på plass fra årsskiftet 2015/2016. Det foreslås bevilget
1 300 mill. kroner på kapittelet, fordelt med 675 mill. kroner på
post 70 (tilskudd utbyggingsselskap for veg), 25 mill. kroner på
post 71 (netto utgifter – overføring av eiendeler og forpliktelser
fra Statens vegvesen) og 600 mill. kroner på post 75 (tilskudd til
egenkapital).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at etablering av et eget utbyggingsselskap for vei er
en viktig del av transportreformen. Veiselskapet vil endre måten vi
bygger og prioriterer utbyggingen av våre viktigste hovedveier på. Flertallet viser
til at det tidligere har vært bygget ut hovedveier stykkevis og
delt, mens flertallet vil legge til rette for at
Nye Veier AS skal få rammebetingelser som gjør en sammenhengende
utbygging av transportkorridorer mulig. Helhetlig utbygging vil
spare både tid og kostnader, og det skal være en tydeligere prioritering
av samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved valg av rekkefølgen på utbyggingene. Flertallet viser
til at Nye Veier AS sin oppstartsportefølje er definert i Meld. St.
25 (2014–2015) På rett vei – Reformer i veisektoren.
Flertallet merker seg at selskapet
skal være operativt med planlegging og utbygging av prosjekter snarest
mulig etter oppstart. Det er flere utbyggingsprosjekter på E18 og
E6 der planarbeidet har kommet så langt i regi av Statens vegvesen
at selskapet kan komme raskt i gang med bygging. Flertallet understreker
at det er selskapets styre som avgjør hvilke prosjekter som prioriteres,
og når disse vil få oppstart. Flertallet merker seg
at selskapet skal være operativt fra årsskiftet 2015/2016.
Flertallet viser til Prop. 1
S Tillegg 2 (2015–2016), hvor regjeringen fremlegger en mer detaljert beskrivelse
av oppkapitaliseringen av Nye Veier AS, og at dette medfører noen
endringer i forhold til Prop. 1 S (2015–2016).
Flertallet merker seg at den
foreslåtte oppkapitaliseringen fortsatt innebærer at selskapet vil
totalt ha tilgang til 1 300 mill. kroner til å drifte selskapet og
bygge vei for, fordelt på 675 mill. kroner i tilskudd, 25 mill.
kroner i pensjonsforpliktelser og 600 mill. kroner i tilført egenkapital
for 2016.
Flertallet mener dette sikrer
Nye Veier AS gode rammevilkår for sitt første driftsår, og støtter forslaget.
Flertallet registrerer at Arbeiderpartiet
i sitt alternative statsbudsjett velger å si nei til effektiv og helhetlig
utbygging av transportkorridorer ved at veiselskapet skal avvikles.
Konsekvensen av en slik politikk vil være å fortsette den særnorske
modellen med stykkevis og delt veiutbygging og at Norge også i fremtiden
vil ha et av Europas svakest utbygde hovedveinett.
Flertallet mener at valget med
å ikke ta i bruk moderne metoder for hovedveiutbygging vil bety dårligere
fremkommelighet, høyere utslipp og svekket sikkerhet på veiene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet registrerer at Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Arbeiderpartiets motstand
til etableringen av veiselskapet ifølge partiene vil føre til dramatiske
konsekvenser.
Disse medlemmer vil derfor påpeke
at samarbeidspartiene har slått fast at hovedandelen av planlegging
og utbygging av veistrekninger i Norge fortsatt skal skje gjennom
Statens vegvesen, også etter at samarbeidspartiene har etablert
vegselskapet. Disse medlemmer mener derfor det fremstår som
svært merkelig at de samme partiene mener deres eget hovedverktøy
for planlegging og utbygging av veg vil medføre dårligere fremkommelighet,
høyere utslipp og svekket sikkerhet på veiene. Disse medlemmer vil
også påpeke at samarbeidspartiene heller ikke har foreslått tiltak
for å bedre de nevnte utfordringene samarbeidspartiene selv peker
på.
Disse medlemmer er imot etableringen
av utbyggingsselskapet «Nye Veier», og viser til at veiselskapets
forespeilede portefølje tar utgangspunkt i prosjekter som er prioritert
i NTP 2014–2024. Disse medlemmer mener derfor at
Statens vegvesen i stedet må kunne porteføljestyre flere prosjekter
i egen prosjektorganisasjon og forhandle med regjering og Storting
om rekkefølge og framdrift etter samme logikk som ordningen med
Særskilt prioriterte veiprosjekt, med egne romertallsvedtak, egne
prosjektorganisasjoner og forpliktelser over flere år. Etter disse
medlemmers syn vil gevinstene ved en porteføljestyring kunne
oppnås uten å etablere et nytt selskap, splitte opp fagmiljø og
konkurrere om begrenset veikompetanse, ingeniører og planleggere.
Disse medlemmer vil også vise
til uklarhet om hvordan drift og vedlikehold skal gjennomføres og
faren for at dette stykkes opp og blir utført mindre helhetlig. Disse
medlemmer registrerer videre at regjeringen i forslag til
Prop. 1 S (2015–2016) foreslår å ta strekningen E6 Vindåsliene–Korporals bru
ut av porteføljen til utbyggingsselskapet. Disse medlemmer må
anta at dette skyldes anerkjennelse av opposisjonens bekymring for
en utsettelse av prosjektet når det ble lagt som en av strekningene
i utbyggingsselskapet, og således også manglende rasjonell framdrift
av hele strekningen E6 Melhus–Ulsberg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett angående regjeringens
foreslåtte bevilgning til utbyggingsselskapet for veg «Nye Veier»
på totalt 1 300 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår følgende
1 000 mill. kroner omdisponert til kap. 1320, post 30 Riksveginvesteringer:
675 mill. kroner fra post 70 (tilskudd utbyggingsselskap for vei),
25 mill. kroner fra post 71 (netto utgifter – overføring av eiendeler
og forpliktelser fra Statens vegvesen) og 300 mill. kroner fra post
75 (tilskudd til egenkapital), totalt 1 000 mill. kroner. Øvrige
midler foreslått i Prop. 1 S (2015–2016) og Tillegg 1 og 2 S (2015–2016),
tilsvarende regjeringens opprinnelige forslag på driftskreditt på
300 mill. kroner, foreslås omdisponert til andre tiltak.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre prioriterer å bygge prosjekter innenfor miljø, kollektivtrafikk,
sykkel/gange og jernbane først. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås en reduksjon
på 250 mill. kroner som prioriteres tiltak for økt kollektivandel, sykkel
og gange.
Utbyggingen av Svinesundsforbindelsen er finansiert
ved statlige lån, og Svinesundsforbindelsen AS skal betale avdrag
(jf. kap. 4322 post 90) og renter (jf. kap. 5624 post 80) på det
statlige lånet.
Komiteen viser til
at 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdet. Komiteen registrerer
at rentene på det statlige lånet er budsjettert til 28 mill. kroner
i 2016 og at bompengeselskapet har inngått en fastrenteavtale ut
2016.
Det er foreslått bevilget 2 368,7 mill. kroner
på kapittelet. Bevilgningen foreslås fordelt på postene særskilte
tilskudd til kollektivtransport (nasjonal reiseplanlegger og elektronisk
billettering), belønningsordningen for bedre kollektivtransport
mv. i byområdene (9 byområder), særskilt tilskudd til Fornebubanen
(jf. Oslopakke 3), kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen
Bergen–Kirkenes (Hurtigruten ASA) og rentekompensasjon for bompengelån.
Rentekompensasjon for bompengelån (post 75) er
ny post på 2016-budsjettet. Det er foreslått bevilget 400 mill.
kroner til posten.
Tilskuddsordningen for økt tilgjengelighet for kollektivtransporten
i kommuner og fylkeskommuner er avviklet fra 2015.
Komiteen har merket
seg at arbeidet med en nasjonal reiseplanlegger nå er i gang. For
å sikre søkeresultater basert på objektive kriterier, skal staten også
sikre at det finnes en nasjonal, konkurransenøytral nettportal. Komiteen er
tilfreds med at en tar sikte på å begynne å ta i bruk en nasjonal,
konkurransenøytral reiseplanlegger i løpet av 2016. Komiteen har
merket seg at det foreslås å bevilge 32,2 mill. kroner til nasjonal
reiseplanlegger og elektronisk billettering i 2016 og slutter seg
til dette.
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår å innføre en veibruksavgift på naturgass
fra 1. januar 2016, jf. Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter
og toll. Behovet for en midlertidig tilskuddsordning til fylkeskommunene
faller derfor bort. Komiteen slutter seg til dette
og tar til etterretning at det ikke er foreslått en bevilgning til
videreføring av tilskuddet i 2016.
Komiteen viser til at det i Prop.
1 S (2015–2016) foreslås å innføre en veibruksavgift på naturgass
og LPG, noe som medfører en økning i fylkeskommunenes utgifter i
tilknytning til inngåtte avtaler om persontransport. Komiteen har
merket seg at regjeringen har foreslått å kompensere fylkeskommunene
gjennom en økning i rammetilskuddet på 90 mill. kroner. Komiteen viser
til at bruken av naturgass til bussformål varierer til dels sterkt
mellom fylkene. En fordeling av de kompenserende midlene etter ordinære
kriterier vil medføre til dels betydelig underkompensasjon for fylker
med høy bruk av gass, og tilsvarende overkompensasjon av fylker
som ikke i samme grad benytter gass. Komiteen mener
avgiftskompensasjonen i større grad bør baseres på dokumenterte
merkostnader. Komiteen viser til at veibruksavgift
på de nevnte gasstypene også er begrunnet med ønske om å fremskynde
bruk av enda mer klimavennlige former for gass til transportformål.
Komiteen mener derfor regjeringen
må vurdere om midlene kan fordeles på en slik måte at ordningen
blir mer målrettet, og videre komme med forslag til ny fordeling
for 2016 i kommuneproposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at det samme prinsippet må legges
til for å kompensere økte kostnader knyttet til båt- og fergeruter,
og imøteser at regjeringen snarest konkluderer på nye delkostnadsnøkler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Transporttjenesten (TT-ordningen) er ment for dem som ikke
kan benytte ordinær kollektivtransport som alternativ til kollektivreiser
og egen bil. For synshemmede og andre med sansenedsettelse er TT-ordningen
viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. Flertallet viser
til at Samferdselsdepartementet i 2012 igangsatte et forsøk rettet
mot TT-brukerne med særlige behov. Forsøket skulle opprinnelig vare
i to år, til 1. april 2014, men er senere forlenget, senest ut 2015
i påvente av evalueringen av ordningen. Det er bevilget i alt 39
mill. kroner til ordningen i perioden 2012–2015. Flertallet viser til
at formålet med forsøket har vært å gi et forbedret tilbud til TT-brukere
med særlige behov og å få økt kunnskap om organisering og kostnader
knyttet til dette. Midlene skulle komme i tillegg til fylkeskommunenes
egne midler til TT-ordningen. Flertallet viser til
at brukerne betaler en egenandel for tjenesten i samsvar med fylkeskommunenes
eget regelverk. Flertallet har merket seg at forsøkene
er gjennomført i samarbeid med brukerorganisasjonene, og midler
ble tildelt fylkeskommunene Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Østfold.
Flertallet viser til budsjettforliket
hvor det er enighet om en bevilgning på 22 mill. kroner (44 mill. kroner
påløpt) til opprettelse av en nasjonal TT-ordning for brukere med
særlige behov. Flertallet legger til grunn at erfaringene
fra forsøksordningen vil kunne danne et godt grunnlag for videre
utvikling av en ny nasjonal TT-ordning. Flertallet forutsetter
at kriterier og innretning for den nye ordningen utarbeides i dialog
med brukerorganisasjoner og berørte parter. Flertallet forutsetter
at ordningen som brukergruppene i de tre fylkene Østfold, Møre og
Romsdal og Nord-Trøndelag har, og som gjelder ut 2015, blir videreført
fram til ny ordning kan implementeres i 2016.
Flertallet har merket seg de
gode erfaringene fra forsøksordningen i Møre og Romsdal med hensyn til
frekvens, egenbetaling og fleksibilitet. Flertallet viser
til at økt bevilgning som følge av budsjettforliket vil gi eksisterende
brukere i de tre forsøksfylkene et fortsatt tilbud, samt at det
legges et grunnlag for at brukere i nye fylker kan legges til, i
en ny og forbedret ordning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringen i forslag til
Prop. 1 S (2015–2016) kap. 1330 post 60 foreslår å stryke bevilgningen
til forsøket med en nasjonal TT-ordning. Disse medlemmer er
sterkt kritisk til den virkning dette vil få for livskvaliteten
til mennesker som er avhengig av en god transporttjeneste. Transporttjenesten
(TT-ordningen) er ment for dem som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport,
som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede
og andre funksjonshemmede er TT-ordningen viktig for å kunne leve
et normalt aktivt hverdagsliv. Disse medlemmer har
merket seg at det er store variasjoner fylkene imellom, og mange
opplever ordningen mangelfull. Disse medlemmer vil
utvide forsøksordningen til flere fylker og på sikt innføre en nasjonal
TT-ordning for brukere med særlige behov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en bevilgning
på 20 mill. kroner til TT-ordningen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og primærforslaget
hvor det ble foreslått å bevilge 125 mill. kroner (halvårsvirkning)
til en nasjonalt TT-ordning for brukere med særlige behov.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en bevilgning
på 50 mill. kroner til å opprettholde og utvide TT-ordningen, slik
at flere brukere i flere fylker kan nyte godt av den. Bevilgningsforslaget
er et ledd i en opptrapping over fem år for å gjøre ordningen landsdekkende
for brukere med spesielt sterkt behov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forslag til ny
Nasjonal transportplan innføre en nasjonal TT-ordning for brukere
med særlige behov.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, har merket seg at det ikke settes av egne midler til
ordningen og at det legges til grunn at det nå blir opp til fylkene
å innarbeide tiltakene i sitt ordinære kollektivtilbud. Tiltak som
særlig har vist seg å gi resultater, er satsingen på knutepunktutvikling,
bestillingstransport og bedre erfarings- og informasjonsutveksling
mellom fylkeskommuner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er imot å avvikle tilskuddsordningen «Kollektivtiltak
i distriktene» (KID) slik regjeringen nå gjør i sitt forslag til
Prop. 1 S (2015–2016). Disse medlemmer ønsker å følge
opp målsettingene i Nasjonal transportplan 2014–2023 og klimaforliket
om økt kollektivsatsing for å oppnå mer klimavennlig og effektiv
persontransport over hele landet. Disse medlemmer vil
presisere at behovet for kollektivtransport må finne sin løsning
i alle kanter av landet selv om behovene åpenbart er størst og lettest
å organisere i de mest befolkningstette områdene. Disse medlemmer vil
holde fram de gode erfaringene med tilskuddsordningen (KID) som
har utviklet nye og forbedrede modeller for kollektivtilbud i områder
med mer spredt bosetting. Disse medlemmer mener det
vil være helt feil å avvikle en ordning som stimulerer til økt samarbeid
mellom forvaltningsnivåer og transportaktører, nettopp for å gjøre
kollektivtransporten i distriktene mer effektiv, mer klimavennlig
og gi et bedre tilbud for de reisende. Disse medlemmer kan
ikke se at regjeringen har kommet med konkrete tiltak for satsing
på kollektivtransport i distriktene for 2016.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
forslag til ny Nasjonal transportplan foreslå en ordning som ivaretar
kollektivtilbudet i distriktet tilsvarende KID-ordningen.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 har
foreslått å bevilge 25 mill. kroner til ordningen i 2016. Dette
medlem presiserer at Senterpartiets bevilgningsforslag er
ment å danne grunnlag for en tilskuddsordning hvor fylkeskommunene kan
søke penger til forsøksprosjekter og igangsettingstiltak.
Komiteen har merket
seg at det ikke settes av øremerkede midler til denne type tiltak. Komiteen vil
imidlertid påpeke at universell utforming er lovpålagt og fortsatt
skal ivaretas.
Komiteens medlem fra Venstre peker på
at bybanesatsinger i de store byene skal ha en statlig finansiering
på 50 pst. Det er avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte
store prosjekter i norske byer, slik at byene settes i stand til
å løse trafikkutfordringen på en miljøvennlig måte. Dette gir rom
for at storbyer kan øke satsingen på kollektivtrafikk. Dette
medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det
foreslås å øke overføringene til dette formålet med 415 mill. kroner,
og vil inkludere planleggingsmidler også til T-bane til Ahus og
T-baneutvidelse i Bærum.
Dette medlem vil videreføre den
nasjonale forsøksordningen med TT-reiser også i 2016, og viser til
Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 11 mill.
kroner til dette formålet.
Komiteen vil påpeke
at postene 61 og 63 må sees i sammenheng. Til sammen er det foreslått
å bevilge 1,1 mrd. kroner til ordningen i regjeringens budsjettforslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at dette er mer enn tilstrekkelig til å følge opp
inngåtte avtaler.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom samarbeidspartiene der denne posten økes med 275 mill. kroner.
Det økte handlingsrommet kan benyttes til mer planlegging, der T-bane
til Ahus og ny T-banetunnel i Oslo er aktuelle. Handlingsrommet
kan også benyttes til ITS-løsninger som fremmer bruken av kollektivtransport,
sykkel og gange.
Komiteen viser til
at Bymiljøavtalene og Belønningsordningen skal bli en ordning, og
at når byene inngår bymiljøavtaler, vil belønningsmidlene bli innlemmet
i den nye avtalen. Videre legger komiteen til grunn
at belønningsmidlene videreføres i bymiljøavtalene med de samme
bruksområdene som tidligere, slik at disse midlene fortsatt vil
kunne brukes til drift av kollektivtransport.
Komiteen viser til at fylkeskommuner
med stor befolkningsvekst vil ha økt finansieringsbehov knyttet
til kollektivtrafikk. Komiteen viser til at langt
over halvparten av all lokal kollektivtransport foretas i Oslo og
Akershus. Komiteen mener at et godt og forutsigbart
finansieringsgrunnlag er viktig for å sikre en fortsatt positiv
utvikling for kollektivtransporten, og alle berørte fylker har et
særskilt behov for et løft.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og primærforslaget
hvor det ble foreslått å bevilge ytterligere 100 mill. kroner til
belønningsordningen for kollektivtransport i byene, ut over regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at belønningsordningen er en insentivordning som skal stimulere
til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyregionene, ved
å dempe veksten i persontransport og øke antallet kollektivreiser på
bekostning av reiser med privatbil. Videre viser dette medlem til
Senterpartiets alternative budsjett der en foreslår at belønningsordningen
styrkes med 50 mill. kroner slik at flere mellomstore og mindre
byer kan komme inn i ordningen. Dette medlem minner
også om Senterpartiets forslag om handlingsplan for innfartsparkering
i de fire største byregionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, hvor
Senterpartiet i 2016 har foreslått en bevilgning på 15 mill. kroner
til konkret planlegging.
Komiteen viser til
at ny T-bane til Fornebu fra Majorstuen via Lysaker, Vækerø og Skøyen
vil gi en kapasitetssterk, punktlig og attraktiv kollektivbetjening
av Fornebu, som har potensial for å ta framtidig trafikkvekst, bidra
til å redusere trafikkbelastningen på overflatenettet i Oslo og
samtidig legge til rette for byutvikling langs traseen mellom Lysaker
og Majorstuen. Komiteen har merket seg at dagens
bussbaserte betjening har nådd kapasitetsgrensen og vil ikke kunne
dekke framtidige økte behov som følge av planlagt byutvikling på
Fornebu. Komiteen mener en god kollektivløsning vil
bedre kollektivtilbudet på Fornebu, Lysaker, Vækerø og Skøyen, samt
knytte disse områdene til resten av T-banesystemet og bidra til
høyere kollektivandel.
Komiteen vil påpeke at staten
skal dekke 50 pst. av kostnadene for prosjektet. I 2016 foreslås
det 100 mill. kroner i statlig tilskudd til den videre planleggingen.
Forutsetningen for et slikt tilskudd er at det blir inngått en helhetlig
bymiljøavtale for Oslo og Akershus. Midlene utbetales først etter
at det er inngått en bymiljøavtale med Oslo og Akershus.
Komiteen viser til at Fornebubanen
er en del av Oslopakke 3. Reguleringsplanen for strekningen gjennom
Bærum til Lysaker ble vedtatt 1. juni 2015, og det er ventet at
reguleringsplanen for Lysaker stasjon vedtas før jul 2015. For strekningen
gjennom Oslo ventes reguleringsplanen vedtatt før sommeren 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er tilfreds med at statens særskilte tilskudd
til Fornebubanen fremkommer som en egen post i statsbudsjettet,
og vil henstille regjeringen om å gjøre det samme med statens særskilte
tilskudd til baneløsning fra Oslo til Akershus universitetssykehus
(Ahus) – den såkalte Romeriksbanen.
Komiteen vil peika
på kor viktig det er med eit godt sjøtransporttilbod på strekninga
Bergen–Kirkenes, der statleg kjøp i avtalen med selskapet er knytt til
å sikra tilbodet for distansereisande og godstransport nord og aust
for Tromsø. Komiteen har merka seg at Kystruta Bergen–Kirkenes
i 2014 oppnådde ein regularitet på 96,9 pst. Komiteen har
også merka seg at lokaltrafikk og gods har auka i 2014, etter fleire
år med nedgang. Komiteen viser til gjeldande avtale
med Hurtigruten ASA for perioden 2012–2019, der den totale avtalesummen
er på 5 120 mill. 2011-kroner i heile kontraktsperioden, og der det
er avtalt større godtgjering i starten av avtaleperioden med gradvis
nedtrapping over resten av avtaleperioden. Komiteen oppfattar
forslaget til å vera i tråd med avtalen. Komiteen sluttar
seg til forslaget til løyving.
Komiteen registrerer med glede
at Fosen Yard, etter ein internasjonal anbodskonkurranse, no skal
utføra ombygging av reiarlaget sine skip frå 1990-talet og det nyinnkjøpte
ekspedisjonsskipet MS Spitsbergen. Avtalen med verftet i Rissa i
Sør-Trøndelag har ein verdi på rundt 550 mill. kroner, og sikrar
vidare drift ved verftet.
Komiteen viser til
at bompengereformen inneholder flere elementer som omtalt i Meld
St. 25 (2014–2015) På rett vei – Reformer i veisektoren. Komiteen vil
fremheve at antallet bompengeselskaper skal reduseres. Det vil være
fem bompengeselskap som skal ha ansvaret for bompengeinnkrevingen
i fremtiden, jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016). I tillegg skal
rollen som utsteder rendyrkes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene inngått 23. november
2015, som foreslo å redusere post 75 med 300 mill. kroner.
Flertallet viser videre til avtaleteksten,
hvor det fremgår at
«Stortinget ber regjeringen omdanne rentekompensasjonsordningen
for bompengeselskaper for 2016 til en rentetilskuddsordning til
de prosjektene som har vært gjennom lokalpolitisk behandling og/eller
stortingsbehandling etter Prop. 119 S (2013–2014) om bl.a. overgangsordning
for rentekompensasjonsordningen. Regjeringen bes snarest mulig og senest
i statsbudsjettet for 2017 vurdere andre alternative innretninger
for å oppnå lavere finansierings- og innkrevingskostnader i tråd
med intensjonen i bompengereformen. Grunnlaget for å redusere beregningsteknisk
rente og en vurdering av statlige lån til etablerte og nye bompengeprosjekter
inngår i vurderingen. Rentetilskuddsordningen vil for 2016 dermed
gjelde for prosjekter som er fremlagt for Stortinget fra Prop. 119S
(2013-2014) til 21.11.15. Nye bompengeproposisjoner må baseres på
vurdering ovenfor.»
Flertallet viser til det forslag
som er fremmet i finansinnstillingen om dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016) kap. 1330, post 75 Rentekompensasjon og til Meld.
St. 25 (2014–2015) På Rett Vei. Disse medlemmer er skeptiske
til regjeringens forslag til rentekompensasjonsordning, da den ser
ut til å være en annen og mer byråkratisk metode for å tilføre mer
statlig kapital til veiprosjektene. Disse medlemmer vil
påpeke at det ikke vil bli bygget mer vei for de midlene regjeringen
bevilger til denne ordningen. Disse medlemmer mener
at den foreslåtte rentekompensasjonsordningen virker kompliserende
og at den vil føre til mer byråkrati. Disse medlemmer er
opptatt av en mest mulig effektiv innkreving av bompenger, slik
at bilistene får mest mulig vei igjen for hver krone de betaler. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets og Senterpartiets alternative
budsjetter hvor bevilgningene til kap. 1330 post 75 foreslås strøket.
Disse medlemmer har registrert
at Fremskrittspartiet, som har hevdet overfor velgerne at de er
imot bompenger, nå i regjering gjennom forslag i Prop. 1 S (2015–2016)
binder opp bompengeinnkreving for mange tiår inn i framtida.
Disse medlemmer viser til at
obligatorisk bombrikke for alle kjøretøy over 3 500 tonn totalvekt som
benytter offentlig vei, ble innført fra 1. januar 2015. Ordningen
som ble innført mangler krav om forhåndsbetaling knyttet til avtalen
om bombrikke. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere
metoder for innføring av forhåndsbetaling, krav om betaling per
kredittkort, dieselkort, bankgaranti eller annen ordning for å sikre
betaling av bompassering. Videre mener disse medlemmer at
regjeringen burde gått enda lenger i å effektivisere bompengeinnkrevingen,
da obligatorisk brikke er det tiltaket som gir størst reduksjon
i innkrevingskostnadene. Dette vil også åpne muligheten for differensiert
betaling ut fra tid og utslipp. Disse medlemmer mener
derfor at innføring av obligatorisk brikke i alle kjøretøy må ha
høyeste prioritet, også som betalingsform på fergene.
Disse medlemmer viser til at
det lenge har vært en funksjonalitet ved inngåelse av AutoPASS-avtale
der kunden kan velge såkalt «sporfri avtale» som sikrer anonymisering.
En sporfri avtale innebærer at passeringsdata ikke lenger vil kunne
fremskaffes, heller ikke i forbindelse ved eventuell klage. Disse
medlemmer mener derfor bilisters personvern og behov for
anonymisering er ivaretatt.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
i denne forbindelse minne om at mange bedrifter sliter med å opprettholde
lønnsomheten i forlengelse av den svake utviklingen i norsk oljenæring,
særlig på Sør- og Vestlandet. Dette medlem mener
det er helt nødvendig å stimulere norsk næringsliv i en periode
med svak utvikling, og viser til Senterpartiets alternative budsjett
hvor det foreslås en halvering av bompengesatsene for tunge kjøretøy
fra 1. februar 2016. Dette medlem minner også om
at Senterpartiet foreslår at staten skal dekke inntektstapet for bompengeselskapene.
Komiteens medlem fra Venstre peker på
at Venstre i sitt alternative budsjett vil omprioritere 400 mill.
kroner til rentekompensasjon for bompengelån som Stortinget stemte
ned så sent som i juni 2015, fra større veiinvesteringer til andre
riksveiinvesteringer og kollektivtrafikk, sykkel og gange.
Det foreslås bevilget 30 mrd. kroner i kapitalinnskudd
i infrastrukturfondet. I perioden 2013–2015 er det bevilget i alt
70 mrd. kroner til fondet. Avkastningen av fondet er 1,6 mrd. kroner
i 2016, jf. kap. 4331 post 85. Under post 85 foreslås det hvordan
avkastningen skal brukes i 2016.
Komiteen er positiv
til regjeringens etablering av et infrastrukturfond for å sikre
en mer varig og forutsigbar finansiering av infrastruktur. Komiteen har
merket seg at bevilgningstakten på oppbygging av infrastrukturfondet
er hittil raskere enn det regjeringsplattformen legger opp til,
og at det med budsjettforslaget vil være satt av totalt 100 mrd.
kroner i fondet i 2016. Komiteen har videre merket
seg at regjeringens ambisjon er at det skal settes av 100 mrd. kroner
i fondet i løpet av fem år, og registrerer med tilfredshet at dette
målet er oppnådd i løpet av fire år.
Komiteen har merket
seg at innskuddet i infrastrukturfondet for 2013–2015 på i alt 70
mrd. kroner gir i 2016 en avkastning på 1,6 mrd. kroner.
Komiteen vil peke på den økte
forutsigbarheten dette gir for investering i infrastruktur og at
av disse 1 579 mill. kroner er 1 032 mill. kroner, eller om lag
to tredjedeler av fondet, foreslått benyttet til vedlikehold, mens
om lag en fjerdedel benyttes til veiselskapet og om lag en tiendedel
benyttes til kystformål.
Det foreslås bevilget 17,8 mrd. kroner på kap. 1350.
Dette er en nedgang fra saldert budsjett for 2015. Kutt som følge
av Tillegg 1 foreslås tatt på postene 23 Drift og vedlikehold og
post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen. Postene 23 får likevel en
økning sammenliknet med saldert budsjett 2015.
Til investeringspostene 30 og 31 foreslås det også
en budsjettmessig reduksjon i bevilgning sammenliknet med saldert
budsjett. Årsaken er at behovet for bevilgninger til å gjennomføre
de store pågående jernbaneprosjektene går ned i 2016. Rasjonell anleggsdrift,
planlegging og gjennomføring av programområdetiltak er foreslått
prioritert.
Komiteen viser til
at jernbanen de siste ti årene har vært et satsingsområde med betydelig
økning i bevilgningene. Komiteen viser til de overordnede
målene for jernbanen slik de er trukket opp i Nasjonal transportplan
2014–2023. Dersom målene om mer passasjertrafikk på jernbanen og
økning i godstrafikken på jernbanen skal nås, må det satses ytterligere
i årene som kommer. For å sikre driftsstabiliteten er det viktig
med et høyt nivå på bevilgningene til drift og vedlikehold, i tillegg
til at det må satses på investeringer i nye baner og strekninger.
Komiteen viser til at det er
foreslått bevilget totalt 17,8 mrd. kroner til Jernbaneverket i
2016, noe som er en reduksjon fra 2015. Til post 23 Drift og vedlikehold
er det foreslått bevilget 7,9 mrd. kroner. Til investeringer i ny
jernbaneinfrastruktur (postene 30 og 31) er det foreslått bevilget
9,7 mrd. kroner, noe som er en reduksjon fra 2015.
Komiteen viser til
at det er foreslått bevilget 7,9 mrd. kroner til drift og vedlikehold
av jernbanen i 2016, og at dette er en økning fra 2015. Komiteen mener
det er riktig å øke bevilgningene til både korrektivt vedlikehold,
forebyggende vedlikehold og til fornying av anlegg. I tillegg støtter komiteen at det
er satt av betydelige midler til ERTMS-prosjektet (European Rail
Traffic Management System), og at det er tatt høyde for en eventuell
forsering av prosjektet.
Komiteen ser positivt på at det
er foreslått en økning til fornying i 2016, og at blant annet følgende banestrekninger
og områder er prioritert:
Bergensbanen/Vossebanen:
330 mill. kroner
Dovrebanen: 340 mill. kroner
Sørlandsbanen/Jærbanen: 355 mill. kroner
Østfoldbanen: 90 mill. kroner
Rørosbanen: 70 mill. kroner
Nordlandsbanen: 170 mill. kroner
Ofotbanen: 40 mill. kroner
Oslo-området: 340 mill. kroner
Godsterminaler: 150 mill. kroner
Arbeidsmaskiner: 160 mill. kroner
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at vedlikeholdsetterslepet på jernbaneinfrastruktur har
bygget seg opp over flere år. Flertallet mener dette
er en uholdbar situasjon, og at det derfor er viktig å iverksette
tiltak for å redusere etterslepet. Flertallet viser
til at budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene i 2015 for første
gang på flere år sørget for å redusere vedlikeholdsetterslepet på
jernbanestrukturen.
Flertallet viser til budsjettavtalen
for 2016 som styrker vedlikeholdet ytterligere med 150 mill. kroner,
som medfører at vedlikeholdsetterslepet på jernbane reduseres med
om lag en halv milliard, fra 17,7 til 17,2 mrd. 2016-kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag for rammeområde
17 der det foreslås å styrke jernbanevedlikeholdet med 200 mill.
kroner ut over forslaget i budsjettproposisjonen.
Komiteens medlem fra Venstre er
bekymret for vedlikeholdet av jernbanen, og de forsinkelsene som
dette vil medføre på togtrafikken. Dette medlem vil
legge jernbaneverkets innspill til NTP 2014–2023 for vedlikehold
og opprusting av jernbanen til grunn for sin politikk, og viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås en økning i
vedlikeholdet på jernbanen med 100 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det er foreslått bevilget 140,3 mill. kroner til drift og vedlikehold
av Gardermobanen i 2016, og slutter seg til dette.
Komiteen viser til
at det for 2016 er foreslått bevilget til sammen 9,6 mrd. kroner
på de to investeringspostene 30 og 31, og at dette er en reduksjon
på om lag 1,6 mrd. kroner fra 2015. På post 30 er det foreslått
bevilget 5,5 mrd. kroner, noe som er en reduksjon på om lag 2,6
mrd. kroner fra 2015.
Komiteen har merket seg at de
største investeringsprosjektene i 2016 vil være:
Vestfoldbanen: Barkåker–Tønsberg
(25 mill. kroner)
Vestfoldbanen: Holm–Holmestrand–Nykirke (955
mill. kroner)
Vestfoldbanen: Farriseidet–Porsgrunn (970
mill. kroner)
Dovrebanen: Langset–Kleverud (172 mill.
kroner)
Trønderbanen/Meråkerbanen: Hell–Værnes
(170 mill. kroner)
Vossebanen: Bergen–Arna (363 mill. kroner)
Komiteen har videre merket seg
at det er satt av totalt 835 mill. kroner til planlegging av de
fire InterCity-strekningene på Østlandet i 2016. Komiteen støtter
dette og viser i tillegg til Nasjonal transportplan 2014–2023 og
de målsettinger og prioriteringer for InterCity-utbyggingen som
der er slått fast.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å komme i gang med arbeidet med utbygging og utvikling av Alnabru
godsterminal. En velfungerende Alnabru godsterminal er helt avgjørende
for å nå målet om mer gods fra veg til bane. Komiteen ber
om at arbeidet med å finne løsninger for Alnabru godsterminal intensiveres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen inngått av samarbeidspartiene, som øker
denne posten med 275 mill. kroner. Dette bidrar til at blant annet
arbeidet med InterCity-prosjektet kan intensiveres, flere investeringer
i innfartsparkeringsplasser (herunder skilting) og publikumsrettede
kollektivtiltak i byområdene.
Flertallet mener at tiltak som
Sørumsand stasjon, tiltak for nye tog på Vossebanen, økt tilgjengelighet
på Skøyen stasjon, sykkel og innfartsparkering, Internettdekning
på tog, kapasitetsøkende tiltak i Oslo-området som togtunnel, Heggstadmoen
containerterminal, elektrifisering av Bratsbergbanen og planleggingsmidler
til blant annet krysningsspor Reinsvoll/Gjøvikbanen, dobbeltspor
på Ofotbanen, sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen, vendespor
i Asker og hensettingsspor er gode tiltak som også vil øke kollektivandelen
inn mot de store byene, og derfor bør prioriteres.
Flertallet viser til at kryssingen
ved Holstad er første byggetrinn for E18 Retvet–Vinterbro. Jernbaneverket
har gjort det klart at eventuelle arbeider med kryssing av Østfoldbanens
vestre linje ved Holstad kan gjennomføres i korte perioder i 2017
og 2018. Neste planlagte stengning kan først skje i 2026, og gi
vesentlige forsinkelser for prosjektet. Flertallet ber
derfor regjeringen legge til rette for prosjektering og gjennomføring.
Flertallet mener det er viktig
å støtte opp under tiltak som kan bidra til godsoverføring fra vei
til sjø og bane, herunder å knytte jernbanen til fergeterminalen
i Kristiansand, som er et eksempel på et prosjekt som knytter sammen
flere transportformer på en god måte i tråd med nasjonale mål.
Flertallet mener det er behov
for en raskere og bedre utbygging av jernbanenettet, og mener derfor
at regjeringens reform for jernbanesektoren, kombinert med effektivisering
av planproduksjon og nye utbyggingsstrategier slik som OPS, er gode
tiltak som vil bidra til at man lettere når de ambisiøse målene
om bedre infrastruktur.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag for rammeområde
17 der det foreslås å styrke jernbaneinvesteringene med 300 mill.
kroner ut over regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016). Disse
medlemmer viser videre til svar fra finansministeren på
spørsmål nummer 552 fra Arbeiderpartiets fraksjon i finanskomiteen
om jernbaneinvesteringer.
Disse medlemmer mener på bakgrunn
av svaret fra finansministeren at følgende prosjekter og satsinger
er aktuelle for økte bevilgninger ved en økning av Jernbaneverkets
investeringsbudsjett:
Heggstadmoen containerterminal
(Trondheim)
Sørumsand stasjon på Kongsvingerbanen
(mulig byggestart i 2016)
Tiltak på Vossebanen
Tiltak for klargjøring av dobbeltspor
på strekningen Drammen–Hokksund
Kapasitetsøkende tiltak i Oslo-området
Mobilnett og Internett i tog + GSM-R
Kundeinformasjonssystemer
Sykkel- og innfartsparkeringsplasser
Tilgjengelighetstiltak ved Skøyen stasjon
Rassikring
Sikring og sanering av planoverganger
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 har
foreslått å styrke bevilgningene til jernbaneverket med 235 mill.
kroner slik at det kan iverksettes en satsing på bygging av krysningsspor. Dette
medlem mener dette ville kunne innebære store forbedringer
for både gods- og persontrafikken på jernbanen, særlig med tanke
på regulariteten på jernbanen.
Dette medlem viser videre til
at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 har foreslått
å bevilge 15 mill. kroner til en handlingsplan for innfartsparkering
i de fire største byregionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Dette medlem viser til at Stortinget,
da gjeldende Nasjonal transportplan (2014–2023) ble behandlet i
2013, gikk inn for at Jernbaneverket skulle utrede elektrifisering
av alle jernbanestrekninger i Norge. Etter elektrifiseringen av
strekningene Trondheim–Steinkjer (Trønderbanen/Nordlandsbanen) og Meråkerbanen
vil følgende strekninger ikke være elektrifisert: Kongsvinger–Elverum
(Solørbanen), Hamar–Røros–Støren (Rørosbanen), Steinkjer–Bodø (Nordlandsbanen)
og Dombås–Åndalsnes (Raumabanen). Senterpartiet støttet vedtaket
i 2013, og ser elektrifisering av de gjenværende banestrekningene
som ett av de store spørsmålene som må behandles i forbindelse med
kommende Nasjonal transportplan.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er helt påkrevet å få gjennomført
dobbeltsporutbyggingen Sandbukta–Moss–Såstad, inkludert ny stasjon
i Moss, og at prosjektet bør igangsettes så raskt som mulig. Deretter
må det bygges nytt dobbeltspor videre retning Fredrikstad og Halden.
Etter disse medlemmers oppfatning må målet være at
dobbeltspor er ferdigstilt til Fredrikstad senest i 2024 og til
Halden senest i 2030.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at de aller fleste personreiser
med tog foretas i Oslo-området. For å nå de politiske målsettingene
om økt transportvolum på skinner – både hva gjelder persontransport
og godstransport – er et velfungerende jernbanenett i Oslo-området
helt avgjørende. Etter disse medlemmers oppfatning
har det vært helt nødvendig med en kraftig opprusting av jernbanens
infrastruktur i Oslo-området. Det er imidlertid behov for videre
satsing i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet anser Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen som
to viktige banestrekninger på Østlandet. Etter disse medlemmers oppfatning
er det mulig uten altfor store investeringer å utvikle disse banestrekningene
til å kunne frakte større transportvolum enn hva situasjonen er
i dag. Disse medlemmer er kjent med at passasjertallet
på begge banestrekningene har økt de siste årene, til tross for
at det er investert relativt begrenset med midler. På begge banestrekningene
er det behov for flere kryssingsspor og annen generell opprusting. Etter disse
medlemmers oppfatning må målet være å få reisetida Gjøvik–Oslo
ned i halvannen time og timesavganger begge veier, og på Kongsvingerbanen
må målet være å få bygget ut banen slik at det er mulig å kjøre
tog med halvtimesfrekvens, i alle fall på strekningen Årnes–Oslo.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 der bevilgninger
til jernbaneformål ble økt med 500 mill. kroner ut over regjeringens
forslag. En slik bevilgningsøkning ville kunne muliggjort at utbyggingsarbeidene
på Sørumsand stasjon på Kongsvingerbanen kunne startet opp i 2016. Disse
medlemmer viser til arbeidet med å få bygget nytt krysningsspor
på Reinsvoll på Gjøvikbanen, og vil henstille til regjeringen om
at planarbeidet for nytt dobbeltspor kan startes opp i 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener Vestfoldbanen er en svært viktig
banestrekning med stort trafikkpotensial. Det er derfor positivt
at det legges opp til betydelige utbygginger i 2016, der de største
prosjektene er på strekningene Holm–Holmestrand–Nykirke og Farriseidet–Porsgrunn.
Etter disse medlemmers oppfatning må målet være at
dobbeltspor er ferdigstilt til Tønsberg senest i 2024 og til Skien senest
i 2030.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Bratsbergbanen er elektrifisert
fram til Notodden stasjon, men ikke på den korte strekningen fra
Notodden stasjon til Notodden kollektivterminal. Disse medlemmer mener
den aktuelle strekningen på 850 meter snarest bør elektrifiseres
og henstiller til regjeringen om å intensivere dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til Innst. 13 S (2014–2015) der en
enstemmig komité uttalte:
«Komiteen ber regjeringen se på muligheten for en
sammenkobling mellom Ålgårdsbanen og Jærbanen, og at en slik sammenkobling
utredes i den allerede pågående utredningen av videreføring av dobbeltsporet
på Jærbanen fra Sandnes og sørover.»
Disse medlemmer legger fortsatt
dette til grunn.
Disse medlemmer vil peke på behovet
for opprusting av Sørlandsbanen, spesielt gjennom Drangsdalen.
Disse medlemmer mener det må
bygges en sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen, og ber
om at planarbeidet for en slik sammenkobling intensiveres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil understreke viktigheten av planleggingen
av Ringeriksbanen. Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen nå arbeider ut fra anleggsstart i 2019. Disse medlemmer viser
i så måte til behandlingen av gjeldende Nasjonal transportplan der
en tok sikte på at bygging av denne viktige IC-strekningen kunne startes
opp i 2018, og vil henstille til regjeringen om å intensivere planleggingen
av Ringeriksbanen.
Disse medlemmer vil også peke
på behovet for opprustning av Bergensbanen, spesielt bygging av
flere krysningsspor. Etter disse medlemmers oppfatning
er det svært gledelig og helt nødvendig at det nå bygges ny tunnel
gjennom Ulriken og at det planlegges bygget nytt dobbeltspor mellom
Bergen stasjon og Fløen. Når prosjektene på strekningen Bergen–Arna
er gjennomført, er det etter disse medlemmers oppfatning
nødvendig å gå videre med planene for ny jernbanetrasé mellom Voss
og Arna, og at dette gjennomføres som fellesprosjekt med ny E16.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ser med bekymring på driftssituasjonen
for Dovrebanen de senere år. Disse medlemmer mener
at en stabil driftssituasjon på Dovrebanen vil være et av de viktigste bidragene
for å opprettholde andelen gods på bane mellom Oslo og Trondheim. Disse
medlemmer vil henstille om at de økte bevilgningene til
vedlikehold på jernbane prioriteres på strekninger som best ivaretar
et samlet stortings målsetting om mer gods på bane.
Videre er disse medlemmer opptatt
av at når det nye dobbeltsporet Langset–Kleverud er ferdigstilt,
er det viktig å komme videre med dobbeltsporutbyggingen på strekningene
Venjar–Langset og Kleverud–Sørli, og videre nordover gjennom Hamar og
fram til Lillehammer. Disse medlemmer vil henstille
til regjeringen om å bidra til at det finnes løsninger for framføring
av det nye dobbeltsporet gjennom Hamar by som er gjennomførbare
og forsvarlige – både teknisk og økonomisk sett. Disse medlemmer vil
på det sterkeste henstille til at det ikke oppstår forsinkelser
eller utsettelser slik at målet om dobbeltspor til Hamar senest
i 2024 og til Lillehammer senest i 2030 kan realiseres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til Innst. 450 S (2012–2013) Nasjonal
transportplan 2014–2023 der en samlet komité understreker betydningen av
at det samlede elektrifiserings- og moderniseringsprosjektet for
Trønderbanen og Meråkerbanen igangsettes så raskt som mulig, og
at videre planlegging av prosjektet tar utgangspunkt i at alle deler
av prosjektet samordnes. Disse medlemmer vil understreke
at det er gjennomført felles KVU for veg og bane mellom Trondheim
og Steinkjer og at det er foretatt konseptvalg for strekningen som
krever felles planlegging mellom de to etater. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig at planleggingen av prosjektet gjennomføres
så raskt og koordinert som mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til Innst. 450 S (2012–2013) Nasjonal
transportplan 2014–2023 der en samlet komité understreket at Rana
Gruber er den tyngste brukeren av Nordlandsbanen, at malmfrakten
økes, og at det er behov for å forsterke linjen for å tåle større
malmvogner. Disse medlemmer er kjent med at Jernbaneverket
er i gang med planarbeidet for oppgradering av Nordlandsbanens delstrekning
Ørtfjell–Mo i Rana (Dunderlandsbanen) fra 24 til 30 tonns aksellast.
Tiltaket er prioritert inn i Jernbaneverkets handlingsprogram 2014–2017
med følgende ambisjon og forbehold:
«Gitt at tiltaket ikke har for omfattende kostnader og
at en får på plass en finansieringsløsning, vil Jernbaneverket anbefale
at dette forsøkes innplassert i første planperiode.»
Disse medlemmer mener at å oppgradere toglinjen
for å tåle en aksellast på 30 tonn er en forutsetning for å nå produksjonsmålet.
Det vil også gi Rana Grubers malmtrafikk en lik vektstandard som dagens
malmtrafikk på Ofotbanen. Disse medlemmer ber om
at arbeidet med strekningen Ørtfjell–Mo i Rana intensiveres,
Disse medlemmer mener videre
det er viktig å øke frekvens og tilbudet på Saltenpendelen og mener
at dette er et viktig tiltak for å øke kollektivandelen i Bodø og
Salten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil peke på behovet for kapasitetsutvidelse
på Ofotbanen, og at det også bør tas høyde for å etablere dobbeltspor
på hele strekningen. Disse medlemmer ber derfor regjeringen
iverksette nødvendig planlegging av kapasitetsutvidelse på Ofotbanen
med dobbeltspor, slik at en eventuell mulig byggestart kan skje
i neste NTP-periode.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen planlegge kapasitetsøkning
med dobbeltspor på Ofotbanen, slik at det er mulig å prioritere
midler til utbygging i Nasjonal transportplan 2018–2029.»
Komiteens medlem fra Venstre viser videre
til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)
foreslår å redusere de samlede bevilgningene til jernbanevedlikehold
med 193,3 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke
dette forslaget og viser til Venstres alternative budsjett hvor det
foreslås å reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem viser til at det
er mulig å investere mer i jernbanen i 2016. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett hvor det settes av midler til
blant annet Sørumsand Stasjon, tiltak for nye tog på Vossebanen,
økt tilgjengelighet på Skøyen stasjon, sykkel og innfartsparkering,
kapasitetsøkende tiltak i Oslo-området, Heggstad container-terminal
og planleggingsmidler til blant annet krysningsspor Reinsvoll/Gjøvikbanen,
dobbeltspor på Ofotbanen, sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen
og vendespor på Asker stasjon.
Dette medlem mener både Solørbanen
og Rørosbanen er viktige for gods- og tømmertransporten for sentrale
deler av landet. Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett hvor man ber regjeringen planlegge for elektrifisering
av Solørbanen og Rørosbanen.
Dette medlem mener den lille
strekningen på Bratsbergbanen bør elektrifiseres, og viser til Venstres
budsjett hvor man ber regjeringen planlegge for elektrifisering
av Bratsbergbanen.
På bakgrunn av dette vil dette medlem vise til
Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke investeringene
til jernbane med 515 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det for 2016 er foreslått bevilget 4,1 mrd. kroner i 2016 til
nytt dobbeltspor Oslo–Ski (Follobanen), noe som er en betydelig
økning fra 2015. Bevilgningen skal gå til gjenstående grunnerverv,
hovedarbeider for innføring til Oslo S, arbeider med tunnelen, dagstrekningen
mot Ski og Ski stasjon.
Komiteen er av den oppfatning
at Follobanen er helt sentral for jernbanetrafikken i Oslo-området. Etter komiteens oppfatning
er Follobanen viktig både for lokaltrafikken fra Follo og Østfold
til Oslo, for InterCity-trafikken fra østfoldbyene og for togtrafikk
fra Europa. Således er Follobanen en svært viktig brikke i InterCity-satsingen
på Østlandet.
Komiteen har merket
seg at det for 2016 er foreslått 31 mill. kroner på posten og har
ingen ytterligere merknader.
Komiteen har merket
seg at det for 2016 er foreslått til sammen 700,5 mill. kroner på
de ulike inntektspostene under kap. 4350. Komiteen har ingen
ytterligere merknader.
Det foreslås bevilget 3,2 mrd. kroner. Dette
er en budsjettmessig nedgang sammenliknet med saldert budsjett for
2015. Nedgangen har i hovedsak sammenheng med avtalt årlig vederlag
i Trafikkavtalen med NSB AS for perioden 2012–2017.
Komiteen viser til
at det for 2016 er foreslått bevilget 3,2 mrd. kroner til statlig
kjøp av persontransporttjenester med tog, noe som er en liten reduksjon
fra 2015. Komiteen legger til grunn at denne reduksjonen
er av teknisk og/eller beregningsmessig art og forutsetter at volumet
på de persontransporttjenestene med tog som staten kjøper i 2016,
blir på minst samme nivå som i 2015.
Komiteen viser til den betydelige
økningen i persontransport med tog som har funnet sted de siste årene.
Dette kombinert med en del gammelt togmateriell, gjør at NSB sårt
trenger mer nytt materiell. Komiteen vil derfor gi
sin tilslutning til at staten medvirker til at NSB kan gå til anskaffelse
av 26 nye togsett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil i denne sammenheng vise til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene
der det omtales at NSB får restverdigaranti for enda flere tog.
Flertallet viser til vedtaket
i Innst. 2 S (2015–2016):
«Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet,
for det materiellet som inngår i statens trafikkavtale med NSB AS,
i 2016 kan:
1. Gi NSB AS en restverdigaranti for bokførte verdier
på inntil 6 162 mill. kroner.
2. Gi NSB AS ytterligere
restverdigaranti på oppgraderinger og nyinvesteringer innenfor en
ramme på inntil 2 620 mill. kroner knyttet til Gjøvikbanen, Vossabanen
og kapasitetsøkning Østlandet, Trønderbanen, Eidangerparsellen og
ERTMS. Det legges til grunn 75 pst. restverdigaranti.»
Flertallet viser til budsjettavtalen
hvor prisen på månedskort og årskort på NSB reduseres med 20 pst.,
i første omgang til områder hvor det ikke er et eksisterende takstsamarbeid
mellom kommunale eller fylkeskommunale kollektivselskap og NSB,
anslått til 41,4 mill. kroner. Flertallet viser til
de gode erfaringene fra Oslo og Akershus der de samme partier i
2008 reduserte prisen på månedskort for kollektivtrafikken. Flertallet mener
at all økt persontrafikk i og rundt de store byene skal tas med
kollektiv, sykkel og gange, og at en redusert pris på månedskort
og årskort vil være et viktig virkemiddel for å nå denne målsettingen.
Flertallet ber videre regjeringen
i forbindelse med RNB vurdere å legge til rette for at reduksjonen i
prisen på månedskort og årskort også omfatter områder der det er
et eksisterende takstsamarbeid mellom kommunale eller fylkeskommunale
kollektivselskap og NSB, med intensjon om å få en løsning på plass.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor prisen på månedskort og årskort
på NSB reduseres med 20 pst. innenfor en estimert ramme på 41,4
mill. kroner. Disse medlemmer mener at all økt persontrafikk
i og rundt de store byene skal tas med kollektivtransport, sykkel
og gange, og at en redusert pris på månedskort vil være et viktig
virkemiddel for å nå denne målsettingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at staten nå skal bidra til at
NSB kan utløse opsjon for kjøp av 26 nye togsett og støtter helhjertet
opp om dette. Disse medlemmer er kjent med at NSB
hadde opsjon på kjøp av til sammen 150 togsett av typen «Flirt»
og at hele opsjonen foreløpig ikke er benyttet. Disse medlemmer ber
om at staten bidrar til at hele opsjonen kan utløses. Disse
medlemmer peker på behovet for flere tog i de sterkest trafikkerte områdene
og til behovet for nytt materiell på Vossebanen og Gjøvikbanen.
Disse medlemmer viser til at
ifølge oppslag i flere medier kan avtalen om billett- og takstsamarbeid
mellom NSB og Ruter i Oslo og Akershus nå være i fare. Disse
medlemmer vil på det sterkeste be regjeringen om å bidra
til å finne løsninger slik at det kundevennlige felles billett-
og takstsamarbeidet i Oslo og Akershus kan videreføres. Det ville
etter disse medlemmers oppfatning være et stort nederlag
for arbeidet med felles nasjonalt billettsystem dersom det felles
billettsystemet i Oslo og Akershus som har eksistert i 40 år ikke
skulle bli videreført.
Statens jernbanetilsyn er et forvaltningsorgan. Det
utøver kontroll- og tilsynsmyndighet for jernbanevirksomheten, herunder
trikk og T-bane, og for taubaner og for park- og tivolivirksomhet.
Komiteen viser til
at det for 2016 er foreslått bevilget til sammen 78,5 mill. kroner
til Statens jernbanetilsyn, noe som er en liten reduksjon fra 2015. Komiteen forutsetter
at bevilgningsreduksjonen ikke medfører en svekkelse av jernbanetilsynet
og dets viktige kontroll- og tilsynsfunksjon.
Komiteens medlem fra Venstre mener all
transportvekst i og mellom de største byene i Sør-Norge i fremtiden
bør skje med jernbane og kollektivtrafikk. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 41,4
mill. kroner til å redusere prisen på månedskort hos NSB med 20
pst. Dette medlem viser til Venstres alternative
budsjett hvor det foreslås å øke studentrabatten fra 25 til 40 pst.
på enkeltbilletter tilsvarende rabatten på månedskort. Dette vil
koste 24 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at det for 2016 er foreslått til sammen 13,7 mill. kroner på
de ulike inntektspostene under kap. 4354. Komiteen har
ingen ytterligere merknader.
Det foreslås bevilget 100 000 kroner i aksjekapital
til et infrastrukturforetak for jernbane. Regjeringen planlegger
at selskapet skal være operativt 1. januar 2017, og den foreslåtte
bevilgningen på kapittelet blir egenkapital for interimforetaket.
Komiteen viser til
Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016) hvor regjeringen legger frem flere
detaljer i det pågående reformarbeidet innen jernbane og vei. Komiteen legger
til grunn Stortingets vedtak i Innst. 386 S (2014–2015) om ny organisering
av jernbanesektoren. Komiteen har merket seg at departementet
tar sikte på at både jernbanedirektoratet og infrastrukturforetaket
vil være operative fra 1. januar 2017. Komiteen slutter
seg til forslaget om å avsette 100 000 kroner til egenkapital til
interimforetaket på nytt kap. 1356 Infrastrukturforetak jernbane, post
96 Aksjekapital.
Komiteen har merket seg at departementet
ber om fullmakt til å utgiftsføre utgifter på nytt kap. 1356, post
70 Tilskudd til drift mot tilsvarende innsparing på kap. 1350 Jernbaneverket,
post 23 Drift- og vedlikehold og slutter seg til dette.
Komiteen har videre merket seg
at det foreslås å etablere en interimsorganisasjon for jernbanedirektoratet
og at driftsutgifter til denne organisasjonen utgiftsføres på nytt
kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 1 Driftsutgifter. Komiteen slutter
seg til forslaget om å gi departementet fullmakt til å utgiftsføre utgifter
på nytt kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 1 Driftsutgifter mot
tilsvarende innsparing på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift
og vedlikehold.
Komiteen har merket seg departementets
forsikring om at omdisponeringene ikke skal få konsekvenser for
arbeidet med sikkerhet, drift og vedlikehold i Jernbaneverket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til behandlingen av Meld. St. 27
(2014–2015) På rett spor – reform av jernbanesektoren, jf. Innst.
386 S (2014–2015), og sine merknader i den forbindelse. Disse medlemmer registrerer
at den såkalte jernbanereformen vil kreve store administrative ressurser,
og ser med stor skepsis på det store administrative apparatet som
vil bli etablert. Disse medlemmer er ikke enig i
det stortingsflertallet har vedtatt, og ville i stedet for full
konkurranseutsetting og privatisering ha brukt ressurser på å bedre
jernbanens infrastruktur for å bygge en mer moderne jernbane rustet
for framtida.
Det foreslås bevilget 2,6 mrd. kroner til kap. 1360.
Dette er noe lavere enn saldert budsjett for 2015. Nedgangen gjelder
særlig post 21 Særlige driftsutgifter, på grunn av et lavere behov
for midler til U-864 i 2016. Forslaget til bevilgning innebærer
at 64,7 pst. av NTP-rammen til Kystverket vil være oppfylt etter
tre år av planperioden.
I budsjettet for 2016 er det foreslått bevilget
49,3 mill. kroner som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (jf.
post 34) og 10,3 mill. kroner i tilskudd til havnesamarbeid (jf.
post 71).
Komiteen vil peika
på at Noreg har ei langstrekt kystline der tilhøva ligg svært godt
til rette for sjøtransport. Komiteen meiner at sjøtransport er
ein viktig del av norsk samferdsle, og vil peika på at sjøen, i
motsetnad til veg og jernbane, er ei gratis transportåre utan trong
for store investeringar og vedlikehaldsutgifter. Komiteen viser
likevel til at sjøtransport stiller høge krav til effektive hamner
og godt utbygd landbasert infrastruktur. Komiteen meiner
det er viktig å flytta ein større del av godstransporten frå veg
til sjø og bane der dette er føremålstenleg og kostnadseffektivt. Komiteen viser til
at auka sjøtransport også kan bidra til auka trafikktryggleik på
vegnettet. Komiteen vil i den samanhengen peika på
at i NTP 2014–2023 er den gjennomsnittlege ramma til sjøtransport
og maritim infrastruktur auka med 55 pst. samanlikna med saldert budsjett
2013. Komiteen merkar seg at framlagde forslag til
løyvingar innan verkeområdet til Kystverket inneber at 64,7 pst.
av NTP-planramma vil vera oppfylt etter tre år av planperioden 2014–2017.
Komiteen merkar seg at det på
post 21 Spesielle driftsutgifter blir foreslått 69,5 mill. kroner
mindre enn i saldert budsjett, og at dette skuldast mindre behov
for midlar til U-864 i 2016. Komiteen registrerer
at det på post 71 Tilskudd til havnesamarbeid blir foreslått sett
av 10,3 mill. kroner. Komiteen merkar seg at forslag
til løyving på post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, 20,5 mill.
kroner, utelukkande dreiar seg om å innfri tilsagn som er gitt no i
2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil legge til rette for en god utvikling av Borg havn i Østfold,
og viser til budsjettforliket hvor det bevilges 10 mill. kroner
til nødvendig vedlikeholdsmudring i havnen. Flertallet er
tilfreds med at Borg havn nå kan igangsette arbeidet med denne vedlikeholdsmudringen
som følge av budsjettforliket mellom samarbeidspartiene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget
med farledsprosjektet Borg havn Røsvikrenna (Borg1). Disse
medlemmer viser til at Fredrikstad og Sarpsborg kommune
samt Østfold Fylkeskommune peker på den store betydningen Borg havn
har for næringslivet i regionen og i fylket. Disse medlemmer viser
til at farledsprosjektet Borg havn Røsvikrenna, består av to elementer,
en utvidelse av farleden samt vedlikeholdsmudring av farleden. Siste
gang farleden ble vedlikeholdsmudret var i 1996. Borg havn ligger
ved utløpet av Glomma og er derfor utsatt for en betydelig oppgrunning
på grunn av avrenning og elveerosjon. Disse medlemmer viser
til at det har vært arbeidet med dette prosjektet over lang tid
og at behovet for vedlikeholdsmudring og følgelig omfang på prosjektet
øker for hvert år som går. Disse medlemmer peker
på at behovet for vedlikeholdsmudring er påtrengende på grunn av
en betydelig oppgrunning, og at vedlikeholdsmudringen må komme i
gang for at ikke prosjektet skal øke ytterligere i omfang. På denne
bakgrunn foreslår disse medlemmer at det bevilges
10 mill. kroner til oppstart av vedlikeholdsmudringen i Borg havn.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det ble
foreslått å bevilge 10 mill. kroner til nødvendig vedlikeholdsmudring
av Borg havn.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår
å bevilge 50 mill. kroner til Borg havn i Østfold, som må mudres
og utbedres. Tiltakene er viktige, både for å ivareta næringslivet
og arbeidsplassene i regionen rundt nedre Glomma – og det er dette
medlems klare oppfatning at denne havnen må fungere, hvis
målsettingen om nasjonal satsing på godstrafikk på skip skal nås.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene,
og foreslår å redusere post 1 Slepebåtberedskap med 18,0 mill. kroner,
med bakgrunn i at gjennomført anbudskonkurranse viser et mindre
behov enn først antatt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene, og foreslår
å redusere post 21 U-864 med 10,0 mill. kroner, med bakgrunn i at
gjennomføringen av miljøløsningen for ubåten U-864 utenfor Fedje
ser ut til å bli forsinket sammenlignet med opprinnelig antatt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er svært skuffet over at budsjettavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
innebærer en reduksjon i post 21 U-864 med 10,0 mill. kroner, og det
gir grunn til stor bekymring når budsjettkuttet blir begrunnet med
at gjennomføringen av miljøløsningen for U-864 og kvikksølvlasten
ser ut til å bli forsinket sammenlignet med opprinnelig antatt.
Disse medlemmer støtter derfor
det opprinnelige bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2015–2016) der
50 mill. kroner vil benyttes til videre arbeider med miljøtiltak
for U-864 utenfor Fedje, og det forventes at regjeringen holder
god fremdrift for å iverksette de miljømessig beste tiltakene.
Disse medlemmer vil også minne
om at de nåværende regjeringspartiene både i sine komitémerknader
og forslag, og i tale og i TV-opptredener, i sin tid var svært kritiske
til forrige regjerings håndtering av saken, både når det gjaldt
fremdrift og metode. Det er etter over to år med regjeringsmakt
ikke mye å kjenne igjen av hverken retorikk eller handlingsrettet
politikk fra de samme partienes side.
Komiteen viser til
at sprengning av Håøyflua vil gi betydelig sikrere innseiling for
skip til Farsund. Komiteen mener det er viktig å
fjerne hindringen i innseilingen, både for å bidra til økt havneaktivitet og
flere arbeidsplasser, men også for å gi større forutsigbarhet for
næringslivet slik at det kan tas inn båter uten begrensninger og
fordyrende tiltak som slepebåter og venting på riktige værforhold. Komiteen viser
til at fjerning av hindringen kan åpne for anløp av større fartøy. Komiteen viser
til at bortsprengning av Håøyflua er vedtatt som farledstiltak i
Nasjonal transportplan i siste del av planperioden 2014–2023. Komiteen ber
regjeringen vurdere en mulig fremskynding av prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at nordområdene, medregnet Svalbard,
er blant de områder i verden som er under størst påvirkning av klimaendringer,
og områdene er samtidig generelt preget av økt aktivitet. Mindre
is gjør området lettere tilgjengelig for ferdsel og annen virksomhet.
Utviklingen de senere år viser at skipstrafikken til de arktiske områdene
øker både i antall og omfang, og dette gjelder særlig cruisetrafikken.
Disse medlemmer mener at ved
større kommersiell og industriell aktivitet i Polhavet, vil Longyearbyen
måtte påregne å få økt betydning som base for rednings- og forurensningsberedskap,
og som base for tilbud av maritime tjenester. I den sammenheng vil
eksisterende kunnskap og kompetanse om arktisk teknologi og logistikk
som finnes i ulike miljøer i Longyearbyen, kunne være en ressurs
som kan videreutvikles. En økende maritim aktivitet i området vil
også stille krav til en styrking av rednings- og beredskapsarbeidet
på øygruppen og i tilstøtende havområder.
Disse medlemmer viser til at
det er en akutt og prekær situasjon i Longyearbyen som følge av
reduksjonen i kullprisen. Disse medlemmer er opptatt
av å bidra til ny aktivitet i 2016 og å utvikle nye langsiktige
muligheter Longyearbyen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
på denne bakgrunn forsere oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur
i Longyearbyen, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan
2014–2023. Disse medlemmer viser til sitt alternative
budsjett hvor det er satt av 100 mill. kroner til dette for 2016.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
legge til rette for mer gods på sjø, og mener at nærskipsfartsstrategien
som ble lagt fram i tilknytning til Meld. St. 26 (2012–2013) i for
liten grad er fulgt opp fra regjeringen. Videre mener dette medlem at
det fortsatt skal gis tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg
over statsbudsjettet. Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett og foreslår følgende økte bevilgninger på kap.
1360 slik:
Videre mener dette medlem at
nærskipsfartstrategien skal følges opp, og foreslår i Senterpartiets alternative
budsjett at det etableres en egen insentivordning for godstransport
på sjø. Den innrettes slik at det gis en «økobonus» til transportkjøpere
som bruker sjøtransport i gitte transportkorridorer. Til dette har
Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 satt av 50 mill.
kroner som en oppstartsbevilgning.
Dette medlem mener at det er
nødvendig med bedre koblinger mellom havner og veg/jernbane. Derfor
foreslår dette medlem en handlingsplan for bedre
intermodalitet, for å lette godstransportens overgang mellom veg/bane
og havn. Dette medlem viser til at det i Senterpartiets
alternative budsjett er satt av 50 mill. kroner for å komme i gang med
dette arbeidet.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en egen
insentivordning for godstransport til sjøs for å stimulere en overgang
av godstransport fra vei til sjø, og som innrettes slik at det gis
en 'økobonus' til transportkjøpere som bruker sjøtransport i gitte
transportkorridorer.»
«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak
om en handlingsplan for bedre intermodalitet, for å lette godstransportens
overgang mellom veg/bane og havn.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at stadig mer gods kjøres på vei, og ikke på sjø og bane. Dette
medlem mener det er et stort behov og potensial for å få
mer gods over fra vei til sjø, og viser til Venstres alternative
budsjett hvor det foreslås å bevilge 50 mill. kroner for å få fortgang
i dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil støtte opp om bosettingen og fiskerinæringen langs kysten. Havressursene
skal kunne utnyttes på en god og trygg måte. Tilskuddsordningen
til kommunale fiskerihavner er et viktig tiltak for å sikre fiskerinæringens
infrastruktur og for å redde liv. Flertallet viser
til budsjettavtalen hvor tilskudd til kommunale fiskerihavner styrkes
med 40 mill. kroner.
Flertallet viser til regjeringens
havnestrategi der det legges til grunn en vurdering av organiserings-
og finansieringsmodellene for fiskerihavner. Flertallet vil
anmode regjeringen om å foreta en gjennomgang av de samlede tilskudds-
og finansieringsordningene til fiskerihavner og foreslå en ordning
som i større grad enn i dag sikrer en målrettet utbygging av fiskerihavner
der næringens behov er størst. Flertallet er opptatt
av at en finansieringsordning er fleksibel, men at den samtidig
setter krav til lokal medvirkning. Flertallet vil
be regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til løsninger så
raskt som mulig og på egnet måte.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av de samlede tilskudds- og finansieringsordningene til fiskerihavner.
På bakgrunn av dette bes det om en vurdering av grunnlaget for en
ordning med mer målrettet utbygging av fiskerihavner der næringens
behov er størst og at regjeringen kommer tilbake til stortinget
med dette på egnet måte.»
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet viser til at tilskott til lokale fiskerihamner
i ei årrekkje har bidrege sterkt til å fornya mange hamneanlegg.
Desse medlemene vil understreka
at stadig auka tryggleiks- og miljøkrav har blitt ein føresetnad for
modernisering av lokale hamner. Eit lokalt og statleg spleiselag
har her bidrege til betre fasilitetar for handtering av sjømat og
til trygging av fiskarane sine arbeidsvilkår.
Desse medlemene stiller seg uforståande
til at regjeringa føreslår å kutta tilskottsordninga frå og med
2016, og at det berre blir løyvd midlar til å dekka tilsegn som
er gitt i 2015. Dette inneber at fleire hamner som har lagt planar
og søkt om tilskott, nå må reversera desse, og ein går glipp av
naudsynt oppgradering til tenleg fiskerihamnstandard.
Desse medlemene viser til regjeringa
sin framlagde «Nasjonal havnestrategi», der det blir vurdert å endra
verkemiddelbruken og forvaltningsansvaret ved m.a. å gjera fiskerihamnene
til eit reint kommunalt ansvarsområde. Som første ledd i dette arbeidet
føreslår regjeringa no å avvikla tilskottsordninga retta mot kommunale
fiskerihamntiltak.
Desse medlemene vil visa til
at fiskerinæringa gjennom fleire tiår har avgitt kompetanse og arbeidskraft
inn mot ei stadig veksande olje- og gassnæring. No er det mykje
som tyder på at den næringa er noko på hell, samstundes med at fiskerinæringa
er veksande. Det vil difor vera ekstra viktig i tida framover å
sikra og utvikla moderne og tenlege fiskerihamneanlegg som er tilpassa
ein moderne fiskeflåte, som m.a. er kjenneteikna ved lengre, breiare
og djupare fartøy, og som også stiller andre krav til landarealet
i bakkant av sjølve kaia.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett, der tilskottsposten
blir auka med 43,5 mill. kroner for 2016 ut over regjeringa sitt
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke
den statlige tilskuddsordningen til fiskerihavnanlegg med 70 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det ble
foreslått å bevilge 40 mill. kroner ekstra i tilskudd til kommunale
fiskerihavner.
Komiteen viser til
at budsjettposten omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne,
samt inntekter knyttet til statens beredskap mot akutt forurensning.
Komiteen slutter seg til forslaget
til bevilgning.
Kap. 1361 omfatter driften av Samfunnet Jan Mayen
og investerings- og driftsutgifter for navigasjonssystemet Loran-C.
Det forslås bevilget 61,75 mill. kroner.
Komiteen viser til
at navigasjonssystemet Loran-C på grunn av svært få brukere legges
ned fra 1. januar 2016, da satellittnavigasjonssystemet har overtatt
de mest sentrale hjelpemidlene for elektronisk navigasjon. Komiteen har
videre merket seg at regjeringen vil opprettholde norsk tilstedeværelse på
Jan Mayen også etter nedleggelsen av Loran-C-stasjonen på øya.
Det foreslås 403 mill. kroner. Behovet for statlig kjøp
av post- og banktjenester for 2016, jf. post 70, bygger på beregninger
fra Posten Norge AS og er basert på gjeldende prinsipper for slik
beregning.
Komiteen viser til
at det foreslås bevilget 403 mill. kroner til kjøp av post- og banktjenester
for 2016, og komiteen slutter seg til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til den nye postloven som vil tre i kraft fra 1. januar 2016. Flertallet er
oppmerksomme på at det vil ta noe tid å inngå avtaler og utpeke
en leveringspliktig tilbyder, slik at den nye ordningen ikke vil
tre i kraft før 1. juli 2016. Flertallet er opptatt
av at fremdriften holdes og at innsparingen ved å avvikle lørdagsomdeling
av post kan tas ut fra denne datoen. Flertallet merker
seg at kostnaden ved lørdagsomdeling av post for første halvår er
beregnet til 185 mill. kroner, og at helårseffekten av besparelsen
kan forventes å være minimum det doble.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at regjeringen trolig ikke
rekker å inngå avtale eller utpeke en leveringspliktig tilbyder
tidlig nok til at den nye ordningen kan gjelde før 1. juli 2016. Disse
medlemmer har videre merket seg at man legger opp til en
halvårseffekt på kostnadene for avisomdeling på lørdager beregnet
til 40 mill. kroner. Disse medlemmer er tvilende
til at dette er tilstrekkelig for å opprettholde avisomdeling for
alle på lørdager slik som i dag. Disse medlemmer forutsetter
at man legger opp til at beløpet ikke setter begrensninger på avisomdeling
på lørdagene og at man kommer tilbake med endelig beløp når anbudskonkurransen
er avsluttet.
Disse medlemmer viser til Prop.
109 L (2014–2015) (postloven) som ble behandlet i Stortinget juni
2015. Der var en av forutsetningene med å innføre ny postlov å spare
400 mill. kroner i året, i budsjettet for 2016 ser vi kun en besparelse
på 15 mill. kroner fra saldert budsjett 2015, som er langt fra en
halvårseffekt på 200 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at det
er viktig med et likeverdig posttilbud over hele landet også når det
gjelder masseutsendelser. Disse medlemmer mener det
vil være viktig for både offentlig og privat virksomhet at det ikke
er ulik pris på masseutsendelser forskjellige steder i landet. En
prisdifferanse for masseutsendelser vil etter disse medlemmers syn
være konkurransevridende til fordel for byer og sentrale strøk,
der det vil være størst marked for konkurranse. Disse medlemmer er
opptatt av å sikre at næringsaktører i distriktskommuner, og andre
som har behov for masseutsendelser til og fra distriktskommuner,
kommer like godt ut som resten av landet. Disse medlemmer ber
regjeringen vurdere tiltak som kan iverksettes dersom det oppstår prismessige
geografiske forskjeller som må utjevnes. Disse medlemmer vil
peke på at en tilskuddsordning kan være et egnet virkemiddel for
å sikre et likeverdig tilbud over hele landet også for masseutsendelser.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Stortinget har vedtatt å avvikle støtten til ombæring av lørdagspost
fra 1. januar 2016. Denne avviklingen vil regjeringen nå utsette
til 1. juli fordi staten trolig ikke rekker å inngå avtaler eller
utpeke en leveringspliktig tilbyder tidlig nok. Dette medlem vil ikke
akseptere denne sendrektigheten som koster 185 mill. kroner og viser
til Venstres alternative budsjett som foreslår å kutte bevilgningene
med tilsvarende beløp.
Det foreslås bevilget 308,9 mill. kroner på
kap. 1380. De to tilskuddsordningene på kapittelet er tilskudd til
telesikkerhet og -beredskap (post 70) og tilskudd til bredbåndsutbygging
(post 71).
Nasjonal kommunikasjonsmyndighets utgifter er i
hovedsak forutsatt dekket ved gebyrinntekter, jf. kap. 4380 post
1.
Komiteen vil fremheve
viktigheten av å forske på elektronisk kommunikasjon som sikrer
brukerne gode, rimelige og framtidsrettede ekomtjenester i hele
landet. Komiteen viser til at programmet IKTPLUSS
fra 2015 har overtatt for VERDIKT-programmet, og at programmet skal
ivareta forskningsbehov som ikke er dekket opp av den kommersielle forskningen. Komiteen vil
fremheve viktigheten av Simula@UiB som vil være en viktig kilde
til nasjonal kunnskap om informasjonssikkerheten i ekomnett og ekomtjenester
med tanke på cyberkriminalitet, overvåkning og industrispionasje.
Komiteen viser til
at Nasjonal kommunikasjonsmyndighets hovedoppgaver er å føre tilsyn
med markedene for post og elektronisk kommunikasjon og føre kontroll
med at regelverket på området etterleves, samt utøve markedskontroll
av radio- og terminalutstyr og utføre løpende oppgaver i forbindelse med
sikkerhet og beredskap på ekommarkedet.
Komiteen viser til at driften
av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er selvfinansierende, med unntak
av utgifter til drift av Radiostøykontrollen og utgifter til tilskuddsordningene. Komiteen vil
understreke betydningen av at selvfinansierende tilsynsoppgaver
må utføres så effektivt som mulig innenfor det lovverket tilsynet
er satt til å håndheve.
Komiteen slutter seg
til den foreslåtte bevilgningen på 78 mill. kroner for 2016. Komiteen vil understreke
behovet for å styrke beredskapsevnen og øke robustheten i ekomnettene
i en tid med mer ekstremvær og økt avhengighet av elektronisk kommunikasjon. Komiteen vil
påpeke verdien av tilrettelegging for samhandling, slik at alle
gode krefter kan bidra til en styrket sikkerhet og beredskap.
Komiteen vil fremheve det nye
nasjonale senteret CCIS på HiG, for forskning, utdanning og trening
i å håndtere kritiske situasjoner knyttet til informasjonssikkerhet
hvor sentrale aktører innen politiet, forsvaret, næringsliv og akademia
har gått sammen i et tett samarbeid for å møte framtidens trusler
i cyberspace.
Komiteen er opptatt
av å bidra til utbygging av bredbånd i geografiske områder der det
ennå ikke er kommersielt grunnlag for investeringer. Komiteen viser
til at dette kan gjøres på flere måter, både ved at det blir lagt
til rette for en så kostnadseffektiv utbygging som mulig og ved
å gi tilskudd til utbyggingsprosjekter i områder der det er begrenset
kommersiell interesse. Komiteen viser til at det
er satt av 51,5 mill. kroner til tilskuddsordningen for 2016.
Komiteen viser til at tilskuddsordning
for bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander og virksomheter
i Norge et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. Komiteen mener
at målet skal være å sikre tilgang til høyhastighetsbredbånd i hele
landet, med mål om hastighet på 100 mbps, og viser i den sammenheng
til Nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon, som Stortinget
har bestilt, jf. Innst. 164 S (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ønsker at tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og
mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok, i
tråd med tildelingskriteriene fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Flertallet viser
til budsjettavtalen der det bevilges 75 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Flertallet vil påpeke at det
er over 20 år siden Internett slo igjennom, og samfunnsutviklingen knyttes
i stadig økende grad opp mot tilgang på elektronisk kommunikasjon.
I 2013 pekte den rød-grønne regjeringen, gjennom Digital Agenda,
på at man sto foran store utfordringer og at svært mange av tiltakene
i meldingen dreide seg om å vurdere behovet for og utformingen av
eventuelle politikkendringer. Flertallet stiller
seg undrende til om det den gang i tilstrekkelig grad ble lagt til
rette for den utbyggingstakten av bredbånd Norge faktisk har hatt
behov for.
Flertallet ser positivt på at
dagens regjering arbeider aktivt for å ta alle virkemidler i bruk
også ut over tilskuddsordningen. Flertallet ønsker
å trekke frem behovet for å se på innretningen av tilskuddet, om
den kan spisses mer og gjerne også vurdere om det finnes bedre insentiv
for at alle ulike aktører kan bidra til utbygging i de mest utfordrende
dekningsområdene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at regjeringen også for
2016 har kuttet i bredbåndsbevilgningen over Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjett, for 2016 kuttes det med om lag 60 mill. kroner. Disse
medlemmer er svært kritisk til dette kuttet, og vil understreke
at tilgangen til digital infrastruktur for alle er en grunnleggende infrastruktur
som alle skal ha, og at dette er et viktig bidrag til vekst og sysselsetting
i hele landet.
Videre viser disse medlemmer til
søknadssummen for 2015 på hele 654 mill. kroner, som tilsvarer seks
ganger summen som var bevilget i 2015. Dette viser tydelig behovet
for å øke rammen i årene fremover for å unngå det «digitale klasseskillet»
som i dag finnes mellom dem som har gode bredbåndsløsninger og dem
som ikke har det.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett og foreslår en økning
på 100 mill. kroner til post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging,
slik at total bevilgning er på 151,5 mill. kroner i 2016.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett for 2016 hvor det foreslås
å styrke bevilgningen med 210 mill. kroner.
Dette medlem minner om at det
er store utfordringer knyttet til mobildekningen langs hovedferdselsårene,
blant annet langs toglinjene. Mobildekning langs toglinjene, i tunneler
og på viktige ferjeruter er viktig for å gjøre arbeid under reise
mulig, samtidig som det vil gjøre det mer attraktivt å velge toget
som reisemiddel over lengre strekk. Dette medlem viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår
å sette av 150 mill. kroner til å bedre mobildekningen langs hovedferdselsårene.
Dette medlem ber også om at regjeringen kommer
tilbake til Stortinget med et forslag om å etablere en støtteordning
til investeringer for å legge fiberkabler til utlandet når kraftkabler
likevel skal bygges. Det må være i norsk interesse å få lagt fiberkabler
på denne måten fra Norge til Tyskland (Tonstad, Vest-Agder, til
Wilster) og fra Norge til Storbritannia (Kvilldal, Rogaland, til
Blyth). Siktetpunktet med ordningen må etter dette medlems mening
være å finansiere gapet mellom det som er kommersielt lønnsomt og
totalkostnad – og å utnytte de muligheter for synergieffekter som
åpner seg i samband med Statnetts legging av strømkabler til utlandet. Dette medlem minner
om at slike fiberkabler kan bety mye for datasenterindustrien i
Norge fordi man blir bedre rustet til å møte internasjonal konkurranse, samtidig
som investeringene vil ha gunstige konsekvenser for norsk beredskap.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram sak for Stortinget
om en særlig tilskuddsordning som kan stimulere til at fiberkabler
blir lagt når det skal bygges nye kraftkabler til utlandet.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at tilskuddsordning for bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander
i Norge et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. Dette
medlem mener at målet må være at 100 pst. av landets husstander de
nærmeste årene skal få et godt bredbåndstilbud. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett hvor det fremmes forslag om at
tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og mobildekningen
i områder der markedet ikke fungerer godt nok. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke denne
satsingen med 140 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det ble
foreslått å bevilge ytterligere 62 mill. kroner i tilskudd til bredbåndsutbygging,
ut over regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil vise til Meld. St. 25 (2014–2015) og også Prop. 1 S Tillegg
2 (2015–2016), der bompengereformens innretninger spesifiseres.
Det er positivt at regjeringen tar grep for
å sikre at de store summene investert gjennom bompengesystemet skal
gå målrettet til de vedtatte prosjektene og også sikre en brukervennlig
innkreving. Flertallet er opptatt av at regjeringens
arbeid med å legge til rette gode rammer for en effektiv innkreving har
god fremdrift.
Omorganiseringen av bompengevirksomheten og
etableringen av de fem regionale selskapene vil gi et godt grunnlag,
og flertallet ønsker å understreke viktigheten av
en optimalisering av rolle- og ansvarsfordeling mellom SVVs myndighetsrolle
og bompengeselskapenes operative rolle og går ut fra at dette tydeliggjøres
i de nye hovedavtalene.
Flertallet har notert seg at
regjeringen ser det som en sentral del av bompengereformen at utsteder skilles
fra rollen som operatør/bompengeselskap. Flertallet sier
seg enige i at rollene skal og bør holdes adskilt og oppfordrer
til at det i det videre arbeidet med rammebetingelser for utsteder
legges opp iht. pågående utvikling i REETS og EasyGo. Dette for
å sikre at Norge tilrettelegger for konkurranse på like vilkår for
eksisterende og eventuelle nye aktører, noe som vil kunne bidra
til en lavere pris og et bedre produkt for brukerne av bomfinansierte
vegprosjekter i Norge.
Flertallet er glad for å se at
regjeringen legger opp til en takstharmonisering som vil innebære
en betydelig forenkling, og er opptatt av at det i den sammenheng
oppfordres lokalt til en harmonisering av takster, rabatter og fritak
også i de prosjekter der innkrevingen allerede er startet opp. Flertallet har registrert
en utvikling av at næringstransport bærer en større andel av utgiftene
med tredobbel takst i enkelte prosjekter, og vil minne om at det
er tidligere uttalt at dobbel takst bør være hovedregelen som legges
til grunn. Det er som regjeringen viser til viktig at det i denne
prosessen ses til at ingen gruppe og/eller bransje kommer dårligere
ut ei heller at det går ut over finansieringsgrunnlaget for prosjektet. Flertallet vil
også minne om at det ligger og har lagt som en forutsetning at man
ved etablering av nye bompengeprosjekter skal utøve en restriktiv
holdning til bomplassering på sideveger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til de foreslåtte tiltakene fra regjeringen
Stoltenberg i St. Meld. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023, hvor
det ble vedtatt flere viktige tiltak for omorganisering av bompengevirksomheten,
blant annet etablering av fem regionaleselskap og en omfattende samordning
av takst- og rabattsystemer og fritak. Dette vil etter disse
medlemmers syn innebære en forenkling av arbeidet i sektoren
som kommer både operatører og bilister til gode. Disse medlemmer er
glad for at regjeringen følger opp vedtakene fra Nasjonal transportplan
2014–2023.
Disse medlemmer er motstandere
av regjeringens forslag til rentekompensasjonsordning for bompengelån,
da den ser ut til å være en annen og mer byråkratisk metode for
å tilføre mer statlig kapital til veiprosjektene. Disse medlemmer vil
påpeke at det ikke vil bli bygget mer vei for de midlene regjeringen
bevilger til denne ordningen. Disse medlemmer mener
at den foreslåtte rentekompensasjonsordningen virker kompliserende
og at den vil føre til mer byråkrati. Disse medlemmer er opptatt
av en mest mulig effektiv innkreving av bompenger, slik at bilistene
får mest mulig vei igjen for hver krone de betaler. Disse
medlemmer kan ikke se at de vedtatte forslagene i bompengereformen ivaretar
dette hensynet.
Disse medlemmer viser til at
obligatorisk bombrikke for alle kjøretøy over 3 500 tonn totalvekt som
benytter offentlig vei, ble innført fra 1. januar 2015. Ordningen
som ble innført mangler krav om forhåndsbetaling knyttet til avtalen
om bombrikke. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere
metoder for innføring av forhåndsbetaling, krav om betaling pr.
kredittkort, dieselkort, bankgaranti eller annen ordning for å sikre
betaling av bompassering. Videre mener disse medlemmer at
regjeringen burde gått enda lenger i å effektivisere bompengeinnkrevingen,
da obligatorisk brikke er det tiltaket som gir størst reduksjon
i innkrevingskostnadene. Dette vil også åpne muligheten for differensiert
betaling ut fra tid og utslipp. Disse medlemmer mener
derfor at innføring av obligatorisk brikke i alle kjøretøy må ha
høyeste prioritet, også som betalingsform på fergene.
Disse medlemmer viser til at
det lenge har vært en funksjonalitet ved inngåelse av AutoPASS-avtale
der kunden kan velge såkalt «sporfri avtale» som sikrer anonymisering.
En sporfri avtale innebærer at passeringsdata ikke lenger vil kunne
fremskaffes, heller ikke i forbindelse ved eventuell klage. Disse
medlemmer mener derfor bilisters personvern og behov for
anonymisering er ivaretatt.
Videre mener disse medlemmer at
regjeringen må sørge for en optimalisering av rolle- og ansvarsfordeling
mellom Statens vegvesens myndighetsrolle og bompengeselskapenes
operative rolle i de nye hovedavtalene.
Disse medlemmer mener det kan
være et riktig tiltak å skille utsteder fra rollen som operatør-/bompengeselskap,
men da med en mulighet for at disse rollene kan videreføres innenfor
et og samme holdingselskap eller morselskap. Å skille utstederrollen
helt fra operatør-/bompengeselskap kan etter disse medlemmers mening
bidra til å duplisere de samme typer oppgaver og gå utover brukervennlighet
og kundetilfredshet, og dermed virke mot sin hensikt med omorganisering
av bompengevirksomheten.
Disse medlemmer vil videre understreke betydningen
av at man ved etablering av nye bompengeprosjekter skal utøve en
restriktiv holdning til bomplassering på sideveger.
Det foreslås bevilget 13 mill. kroner.
Post 70 Tilskudd til samordning av IKT-politikken
er ny post på 2016-budsjettet. Bevilgningen på posten skal bidra
til å nå hovedmålene for IKT-politikken. Posten foreslås nyttet
til flere tilskuddsordninger som det gjøres rede for i proposisjonen.
Komiteen ser at innbyggernes
forventning til digitale tjenester har endret seg raskt de senere
år, og det er i økende grad viktig med tilrettelegging for samfunnsnyttig
anvendelse av IKT og for en høy grad av digital deltakelse i samfunnet.
Myndighetene må koordinere innsatsen i utviklingen slik at fellesløsninger
kan tas i bruk på en god måte der innbyggere og næringsliv møter
en effektiv og brukervennlig elektronisk forvaltning.
Komiteen vil peke på at Norge
har flere ledende IKT- og teknologiforetak som kan bidra med de beste
løsningene innenfor sine områder, og komiteen ser
det som viktig at det legges til rette for en sterk, nyskapende
og konkurransedyktig IKT-næring i Norge. Komiteen ser
derfor positivt på at regjeringen iverksetter tiltak for styrket
samordning av digitaliseringen i offentlig sektor, bedre tilgang
på IKT-kompetanse og økt tilgang på offentlige data, samt en bedre
informasjonsforvaltning i offentlig sektor.
Komiteen vil påpeke at den digitale
informasjonsflyten i årene som kommer vil stille stadig sterkere
krav til samordning og samvirke mellom myndigheter, tjenesteutøvere
og andre interessenter. Hensynet til effektiv ressursbruk vil øke
behovet for mer samordnende tilnærminger til utvikling, forvaltning
og drift av nye systemløsninger. De kommende årene vil bruk av og
riktige investeringer i IKT potensielt være det største enkeltbidraget
til effektivisering og brukerretting av offentlig sektor.
Komiteen har merket seg at regjeringen
våren 2016 vil legge frem en stortingsmelding om «Digital agenda
for Norge» og at Nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon vil
inngå som en selvstendig del av stortingsmeldingen. Komiteen mener
at en slik plan vil kunne danne et bedre grunnlag for en målrettet
utvikling innen IKT. Komiteen imøteser løsninger
som både sikrer tilgang over hele landet og som øker bredbåndshastigheten
der bredbåndstilbudet er for dårlig. Teknologien og bredbåndsmarkedet er
i rask utvikling, derfor ser komiteen det som svært
viktig at det legges til rette for en god konkurranse mellom ulike
teknologier, tilbydere og forretningsmodeller.
Komiteen vil peke på at Norge
er blant de land i verden som har høyest digital deltakelse og kompetanse
i befolkningen. Til tross for dette ser vi at utviklingen går svært
raskt, og det er viktig at det ikke skapes et klasseskille mellom
de som har tilegnet seg slik digital kompetanse med mulighet for
deltakelse og de som blir stående utenfor. Komiteen ser
derfor svært positivt på tiltak som kan bidra til styrking av nødvendige
digital basiskompetanse og ønsker i den sammenheng å trekke frem
regjeringens «tilskuddsordning for digital deltakelse og kompetanse» som
skal bidra til at eksterne aktører gir opplæring og kunnskapsheving
hos innbyggere med lav digital deltakelse og kompetanse.
Komiteen vil påpeke at ny og
bedre teknologi stadig gir nye muligheter og at utviklingen går
raskt. IKT i samferdselssektoren benevnes i dag vanligvis som ITS
– Intelligente transportsystemer. Komiteen ser positivt
på regjeringens arbeid med en helhetlig gjennomgang av ITS, der
ITS-loven er et viktig premiss for en god tilrettelegging for at
ny teknologi og forskning skal kunne hjelpe oss til å nå definerte mål
innen sikkerhet, framkommelighet, miljø og tilgjengelighet, jf.
Prop. 149 L (2014–2015).
Komiteen mener at ITS bør inkluderes
som en naturlig del av planlegging og investeringsgrunnlag i alle
samferdselsprosjekter.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
understreke at det må være en nasjonal målsetting at alle skal kunne
ta del i den nye digitale virkeligheten – og at Norge er inne i
en investeringsfase hvor grunnlaget for dette skal legges. Tilgang
til moderne ekomtjenester som mobil og bredbånd er blitt en nødvendighet,
både for privatpersoner og bedrifter. Dette gjelder også i områder
hvor det i dag ikke er lønnsomt å bygge ut høyhastighetsbredbånd
til brukerne. Dette medlem minner om at regjeringen
i forslaget til statsbudsjett for 2016 foreslår å kutte bevilgningen
som bidrar til bedre bredbåndsdekning i områder hvor det kommersielle
potensialet vurderes til å være for svakt, fra 110 mill. kroner
til 51,5 mill. kroner, men at dette kuttet blir reversert i budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre – og
posten forsiktig styrket. Dette medlem mener dette
er utilstrekkelig, og viser til Senterpartiets alternative budsjett
for 2016 hvor det foreslås å styrke bevilgningen med 210 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 42,5 mill. kroner.
Komiteen ser det som
viktig at Norge er internasjonalt orientert og deltar i det omfattende
europeiske samarbeidet på IKT-området. Norges innsats er særlig
rettet mot EU og OECD, og det ligger et viktig arbeid med å tilpasse
regelverk, finne gode felles løsninger og strategier, der det tilrettelegges
for vektleggingen av IKT som driver av bærekraftig økonomisk vekst,
innovasjon og jobbskaping. Komiteen viser til at
fremveksten av felleseuropeiske elektroniske løsninger i offentlig
forvaltning er et viktig bidrag i modernisering og fornying av offentlig
sektor.
Komiteen merker seg at det legges
opp til deltakelse i programmet Connecting Europe Facility (CEF
Digital). Komiteen ser det som viktig at aktiv deltakelse
i den digitale agendaen opprettholdes og at norsk næringsliv og
norske fagmiljøer får dra nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer
og får internasjonal eksponering. Komiteen vil påpeke
verdien av en god koordinering av de ulike norske aktører og politiske
ansvarsområder innen internasjonalt IKT-samarbeid, og vil oppfordre
til en aktiv bruk av ulike fora som kan bidra til økt samhandling.
Det foreslås bevilget 1,1 mrd. kroner. Den foreslåtte
bevilgningen nyttes til driftsutgifter og større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold for Direktoratet for nødkommunikasjon. Av store anskaffelser
inngår utstyr til utbyggingen av trinn 2 av Nødnett.
Komiteen viser til
at utbyggingen av Nødnett blir ferdigstilt i løpet av 2015 i tråd
med planene og at de samlede utgiftsrammene blir redusert i budsjettet
for 2016. Komiteen registrerer at kostnader til drift
av Nødnett inkluderer kostnader til leie av datalinjer og innplassering
av nytt utstyr i eksisterende basestasjoner i tillegg til betaling
av leverandør for drift og vedlikehold av nettet. Komiteen viser
til Stortingets vedtak fra 2013 om innføring av Nødnett til de frivillige
organisasjonene, og er fornøyd med at det er satt av tilstrekkelig
med midler til håndtering av radioterminaler til disse.
Komiteen merker seg at større
utstyrsanskaffelser omfatter investering i radionett, utstyr til
nødetatenes kommunikasjonssentraler og radioterminaler knyttet til
utbygging av trinn 2 av Nødnett. Nødnett ferdigstilles i 2015 og
bevilgningen til post 45 Større utstyrsanskaffelser reduseres med
740,1 mill. kroner i 2016.
Komiteen har merket seg at kostnadene
til drift av Nødnett øker som følge av at en stadig større del av
nødnettet blir satt i drift, og at Stortinget har sluttet seg til
at disse kostnadene skal dekkes gjennom brukerbetaling innenfor
de enkelte etatenes gjeldende budsjettrammer. Komiteen viser
til at dette er i tråd med planene for innfasing av Nødnett i hele
landet, og at det påhviler Direktoratet for nødkommunikasjon å sørge
for at Nødnett driftes kostnadseffektivt og sikkert.
Komiteen viser til at en rekke
tunneler mangler nødnett, blant annet der kravene til lengde eller ÅDT
ikke er oppfylt. Komiteen mener det er nødvendig
å vurdere kriteriene for utbygging av nødnett i tunneler, slik at
nødnett kan installeres også i kortere tunneler og i tunneler med
lavere ÅDT.
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med et forslag om å bidra til en etablering av en felles
løsning for Norsk Kjøretøyhistorisk Museum og Norsk vegmuseum.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utrede en insentivløsning
for andre transportformer etter inspirasjon fra NOx-fondet
for å redusere utslipp.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen innføre et eget program
for å oppgradere bruer til en kapasitet på 60 tonn i forbindelse
med forslaget til ny Nasjonal transportplan.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen i forslag til ny
Nasjonal transportplan innføre en nasjonal TT-ordning for brukere
med særlige behov.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
forslag til ny Nasjonal transportplan foreslå en ordning som ivaretar
kollektivtilbudet i distriktet tilsvarende KID-ordningen.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen planlegge kapasitetsøkning
med dobbeltspor på Ofotbanen, slik at det er mulig å prioritere
midler til utbygging i Nasjonal transportplan 2018–2029.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen etablere en egen
insentivordning for godstransport til sjøs for å stimulere en overgang
av godstransport fra vei til sjø, og som innrettes slik at det gis
en «økobonus» til transportkjøpere som bruker sjøtransport i gitte
transportkorridorer.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen legge fram en sak
om en handlingsplan for bedre intermodalitet, for å lette godstransportens
overgang mellom veg/bane og havn.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen legge fram sak for Stortinget
om en særlig tilskuddsordning som kan stimulere til at fiberkabler
blir lagt når det skal bygges nye kraftkabler til utlandet.
Forslag fra Venstre:
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen sikre at det settes
krav om nullutslippsteknologi ved alle nye fergeanbud og kjøp av
riksvegfergetjenester fra 1. januar 2016.
Komiteen viser til
proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A
Rammeområde 17
(Transport og kommunikasjon)
I
På statsbudsjettet for 2016 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 566 311 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 549 588 000 | | |
541 | | IKT-politikk | | | |
| 22 | Samordning av IKT-politikken, kan overføres,
kan nyttes under kap. 541 post 70 | 7 075 000 | | |
| 70 | Tilskudd til samordning av IKT-politikken,
kan nyttes under kap. 541 post 22 | 5 896 000 | | |
542 | | Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 636 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale program, kan overføres | 36 900 000 | | |
1300 | | Samferdselsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 173 354 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter – utredninger,
modernisering
av transportsektoren | 24 276 000 | | |
| 30 | Miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen
| 21 100 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner
| 42 800 000 | | |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | 54 100 000 | | |
| 72 | Tilskudd til samferdselsberedskap | 3 000 000 | | |
| 74 | Tilskudd til Redningsselskapet | 83 500 000 | | |
1301 | | Forskning og utvikling mv. | | | |
| 21 | Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet
mv. | 20 660 000 | | |
| 50 | Samferdselsforskning,
kan overføres | 140 026 000 | | |
1310 | | Flytransport | | | |
| 70 | Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres,
kan nyttes under kap. 1311 post 71 | 811 400 000 | | |
1311 | | Tilskudd til regionale flyplasser | | | |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres,
kan nyttes under kap. 1310 post 70 | 28 500 000 | | |
1313 | | Luftfartstilsynet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 194 112 000 | | |
1314 | | Statens havarikommisjon for transport | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 63 374 000 | | |
1320 | | Statens vegvesen | | | |
| 23 | Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant-
og
kjøretøytilsyn m.m., kan overføres, kan nyttes
under
post 29, post 30, post 31 og post 72 | 10 502 030 000 | | |
| 26 | Vegtilsyn | 16 768 000 | | |
| 29 | Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres,
kan nyttes under post 23 og post 30 | 458 100 000 | | |
| 30 | Riksveginvesteringer,
kan overføres, kan nyttes
under post 23, post 29, post 31 og post 72 | 14 514 000 000 | | |
| 31 | Skredsikring riksveger,
kan overføres, kan nyttes
under post 30 | 662 700 000 | | |
| 34 | Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift,
kan overføres | 339 900 000 | | |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika,
kan overføres | 25 700 000 | | |
| 36 | E16 over Filefjell,
kan overføres | 540 000 000 | | |
| 37 | E6 vest for Alta,
kan overføres | 357 600 000 | | |
| 61 | Rentekompensasjon for transporttiltak
i fylkene | 192 500 000 | | |
| 62 | Skredsikring fylkesveger,
kan overføres | 671 000 000 | | |
| 63 | Tilskudd til gang- og sykkelveger, kan overføres | 162 500 000 | | |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres,
kan nyttes under post 23 og post 30 | 984 300 000 | | |
1321 | | Utbyggingsselskap for veg | | | |
| 70 | Tilskudd til utbyggingsselskap for veg
| 675 000 000 | | |
| 71 | Netto utgifter – overføring av eiendeler
og forpliktelser fra Statens vegvesen | 25 000 000 | | |
| 75 | Tilskudd til egenkapital | 600 000 000 | | |
1330 | | Særskilte transporttiltak | | | |
| 60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport, kan overføres | 54 200 000 | | |
| 61 | Belønningsordningen for bedre kollektivtransport
mv.
i byområdene, kan overføres | 1 380 000 000 | | |
| 63 | Særskilt tilskudd til Fornebubanen | 100 000 000 | | |
| 70 | Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen
Bergen–Kirkenes | 731 500 000 | | |
| 75 | Rentekompensasjon for bompengelån | 100 000 000 | | |
1350 | | Jernbaneverket | | | |
| 23 | Drift og vedlikehold,
kan overføres, kan nyttes under
post 30 | 8 093 094 000 | | |
| 25 | Drift og vedlikehold av Gardermobanen,
kan overføres | 140 050 000 | | |
| 30 | Investeringer i linjen,
kan overføres, kan nyttes under post 23 | 5 824 600 000 | | |
| 31 | Nytt dobbeltspor Oslo–Ski, kan overføres | 4 113 300 000 | | |
| 34 | Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift,
kan overføres | 31 000 000 | | |
1351 | | Persontransport med tog | | | |
| 70 | Kjøp av persontransport med tog, kan overføres | 3 249 900 000 | | |
1354 | | Statens jernbanetilsyn | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 61 976 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter – tilsyn med
tau- og kabelbaner
og tivoli og fornøyelsesparker | 16 466 000 | | |
1360 | | Kystverket | | | |
| 1 | Driftsutgifter,
kan nyttes under post 45 | 1 709 430 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 51 736 000 | | |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres | 553 200 000 | | |
| 34 | Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift,
kan overføres | 49 300 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres, kan nyttes under post 1 | 197 300 000 | | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres | 60 500 000 | | |
| 71 | Tilskudd til havnesamarbeid | 10 300 000 | | |
1361 | | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 61 708 000 | | |
1370 | | Posttjenester | | | |
| 70 | Kjøp av post- og banktjenester | 403 000 000 | | |
1380 | | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 168 576 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 10 700 000 | | |
| 70 | Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap,
kan overføres | 78 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til bredbåndsutbygging, kan overføres | 126 500 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 60 935 042 000 |
Kapnr. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Inntekter |
3456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon | | | |
| 1 | Brukerbetaling | 311 701 000 | | |
| 2 | Variable refusjoner | 11 562 000 | | |
| 3 | Faste refusjoner | 29 936 000 | | |
4300 | | Samferdselsdepartementet | | | |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 2 594 000 | | |
4313 | | Luftfartstilsynet | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 129 446 000 | | |
4320 | | Statens vegvesen | | | |
| 1 | Salgsinntekter m.m. | 183 300 000 | | |
| 2 | Diverse gebyrer | 357 300 000 | | |
| 3 | Refusjoner fra forsikringsselskaper
| 102 800 000 | | |
4331 | | Infrastrukturfond | | | |
| 85 | Avkastning infrastrukturfond | 1 579 000 000 | | |
4350 | | Jernbaneverket | | | |
| 1 | Kjørevegsavgift | 44 000 000 | | |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester mv. | 271 900 000 | | |
| 3 | Betaling for bruk av godsterminaler
| 11 100 000 | | |
| 6 | Videresalg av elektrisitet til togdrift
| 233 200 000 | | |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen | 140 050 000 | | |
4354 | | Statens jernbanetilsyn | | | |
| 1 | Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner
og tivoli og fornøyelsesparker | 13 674 000 | | |
4360 | | Kystverket | | | |
| 2 | Andre inntekter | 11 378 000 | | |
4361 | | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | | | |
| 7 | Refusjoner og andre inntekter | 5 490 000 | | |
4380 | | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | | | |
| 1 | Diverse gebyrer | 177 876 000 | | |
5619 | | Renter av lån til Oslo Lufthavn AS | | | |
| 80 | Renter | 74 000 000 | | |
5624 | | Renter av Svinesundsforbindelsen AS | | | |
| 80 | Renter | 28 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 3 718 307 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2016 kan:
1.
overskride bevilgningen på | mot tilsvarende merinntekt under |
| |
kap. 1313 post 1 | kap. 4313 post 2 |
kap. 1320 postene 23, 30 og 72 | kap. 4320 postene 1, 2 og 3 |
kap. 1350 post 23 | kap. 4350 postene 1, 2, 3 og 6 |
kap. 1350 post 25 | kap. 4350 post 7 |
kap. 1350 post 30 | kap. 4350 postene 2 og 37 |
kap. 1354 post 21 | kap. 4354 post 1 |
kap. 1360 postene 1 og 45 | kap. 4360 post 2 og kap. 5577 post 74 |
kap. 1361 post 1 | kap. 4361 post 7 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal også dekke
merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også
kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår
i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen
av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter
fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner under kap. 4360 post
2 til følgende formål under kap. 1360 post 30:
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2016 kan overskride bevilgningen under kap. 1360 Kystverket, post
21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 70 mill. kroner pr. aksjon
dersom det er nødvendig å sette i verk tiltak mot akutt forurensning
uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.
IV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2016 kan bestille materiell utover gitte bevilgninger, likevel
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 23, 25 og 30 | Drift, vedlikehold og investeringer | 1 000 mill. kroner |
1360 | | Kystverket | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 88 mill. kroner |
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2016 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik
at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 30 | Investeringer i linjen | 10 mill. kroner |
VI
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2016 kan inngå avtaler om forskuttering av midler utover gitt
bevilgning inntil følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Ramme for samlede, løpende refusjonsforpliktelser |
| | | |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 30, 31, 36 og 37 | Investeringer, riksveg | 3 500 mill. kroner |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 30 | Investeringer i linjen | 200 mill. kroner |
VII
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2016 kan:
1.
starte opp disse investeringsprosjektene: | innenfor en kostnadsramme på: |
| |
Rv. 36 Skyggestein–Skjelbredstrand | 639 mill. kroner |
E16 Øye–Eidsbru | 772 mill. kroner |
Rv. 77 Tjernfjellet | 555 mill. kroner |
E6 Tana bru | 636 mill. kroner |
Fullmaktene gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår,
innenfor kostnadsrammen for det enkelte prosjekt. Samferdselsdepartementet
gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.
2.
gjennomføre dette tidligere godkjente
investeringsprosjektet: | innenfor en endret kostnadsramme på: |
| |
E105 Elvenes–Hesseng | 724 mill. kroner |
Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår,
innenfor kostnadsrammen for prosjektet. Samferdselsdepartementet gis
fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.
3. pådra forpliktelser som inngås i senere
budsjettår innenfor det enkelte prosjekts kostnadsramme for prosjekter
som har startet opp før 2016 og er omtalt i Prop. 1 S. Samferdselsdepartementet
gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.
4. forplikte staten for framtidige budsjettår
utover gitt bevilgning for prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme
overfor Stortinget inntil følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser |
| | | |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 30, 31, 34, 36 og 37 | Investeringer, riksveg | 4 800 mill. kroner |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 30 og 34 | Investeringer | 1 000 mill. kroner |
| 30 | Planlegging av nye prosjekter | 2 400 mill. kroner |
1360 | | Kystverket | |
| 30 og 34 | Investeringer | 450 mill. kroner |
VIII
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret
for drifts- og vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2016 kan forplikte staten for framtidige budsjettår ut over gitt
bevilgning inntil følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme for gamle
og nye forpliktelser | Ramme for forpliktelser
som forfaller hvert år |
| | | | |
1320 | | Statens vegvesen | | |
| 23 og 34 | Drift og vedlikehold | 5 900 mill. kroner | 2 500 mill. kroner |
1350 | | Jernbaneverket | | |
| 23, 25 og 34 | Drift og vedlikehold | 6 000 mill. kroner | 2 400 mill. kroner |
IX
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for riksvegferjedriften
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2016 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester,
slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger
12 650 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert
år ikke overstiger 1 700 mill. kroner.
X
Fullmakt til å inngå avtale med utbyggingsselskapet for
veg
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2016 kan opprette utbyggingsselskapet for veg og inngå avtale
med selskapet om utbygging av fastsatt oppstartsportefølje.
XI
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for
utbyggingsselskapet for veg
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2016 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1321 Utbyggingsselskap for veg, post 70 Tilskudd
til utbyggingsselskap for veg, likevel slik at samlet ramme for forpliktelser
ikke overstiger 20 000 mill. kroner og årlige forpliktelser ikke
overstiger 5 000 mill. kroner.
XII
Salg og bortfeste av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2016 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50
mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.
XIII
Investeringsramme for transporttiltak i fylkene
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2016 kan gi tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme
på 3 000 mill. kroner over kap. 1320 Statens vegvesen, post 61 Rentekompensasjon
for transporttiltak i fylkene.
XIV
Oslopakke 3
Stortinget samtykker i at Fjellinjen AS i 2016
får fullmakt til å ta opp lån på inntil 400 mill. kroner i tråd
med vilkårene i omtalen under programkategori 21.30 Vegformål i
Prop. 1 S (2015–2016).
XV
Endring i statlige eierposter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2016 gjennom salg av aksjer eller ved industrielle transaksjoner
kan redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.
XVI
Overføringer til og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2016 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Nasjonal
kommunikasjonsmyndighets reguleringsfond.
XVII
Innkreving av bompenger
1. Stortinget
samtykker i at bompengeselskapet kan kreve inn bompenger til delvis
bompengefinansiering av Bergensprogrammet i Hordaland i tråd med
vilkårene i denne proposisjonen.
2. Samferdselsdepartementet får fullmakt
til å inngå tilleggsavtale med bompengeselskapet for Bergensprogrammet
og fastsette nærmere regler for innkrevingen.
XVIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2016 kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
| |
Kap. 456 post 1 | Kap. 3456 post 2 |
Kap. 456 post 45 | Kap. 3456 post 2 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal også dekke
merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også
kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår
i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen
av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
XIX
Fullmakt til å aktivere tilskudd til egenkapital
til utbyggingsselskapet for veg i statens
kapitalregnskap
Stortinget samtykker i at tilskudd til egenkapital til
utbyggingsselskapet for veg aktiveres i statens kapitalregnskap.
XX
Fastsettelse av endelig balanse
Stortinget samtykker i at Kongen i statsråd får fullmakt
til å fastsette endelig fordeling av bevilgningene til egenkapital
og overføring av eiendeler og forpliktelser fra Statens vegvesen
vedrørende oppkapitalisert balanse for Nye Veier AS, jf. kap. 1321, postene
71 og 75. Den endelige fordelingen fastsettes på grunnlag av oppdatert
og bekreftet beregning av pensjonsforpliktelse og verdivurdering
av eventuelle eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overdras
til selskapet.
XXI
Takster og rabatter for bompengeprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
kan endre takster og rabatter i bompengeprosjekter som er behandlet
i Stortinget. Endringen skal være i samsvar med prinsippene for
rentekompensasjonsordningen, samt nye retningslinjer for takst og rabatt
som fastlegges gjennom behandlingen av denne proposisjonen.
XXII
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2016 kan:
Gjennomføre disse tidligere godkjente
prosjektene | Innenfor en endret kostnadsramme på: |
| |
E18 Riksgrensen–Ørje | 884 mill. kroner |
Rv. 4 Lunner grense–Jaren og Lygna sør | 2 783 mill. kroner |
Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår,
innenfor kostnadsrammen for prosjektet. Samferdselsdepartementet
gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.
XXIII
Regnskapsføring av utgifter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i statsregnskapet for 2016 kan utgiftsføre uten bevilgning:
1. driftsutgifter for
et jernbanedirektorat under kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post
1 Driftsutgifter og
2. tilskudd til driftsutgifter i interimsfasen
for infrastrukturforetak på jernbane under kap. 1356 Infrastrukturforetak
jernbane, post 70 Tilskudd til drift,
mot tilsvarende innsparing av bevilgningen i statsbudsjettet
for 2016 under kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehold.
B
Rammeuavhengige vedtak
I
Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økte
bevilgninger til Redningsselskapet i revidert nasjonalbudsjett 2016.
II
Stortinget ber regjeringen vurdere en samordning av
arbeidet med tungbilkontroll etter modell av andre europeiske land
for en styrket innsats mot transportkriminalitet.
III
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av
de samlede tilskudds- og finansieringsordningene til fiskerihavner.
På bakgrunn av dette bes det om en vurdering av grunnlaget for en
ordning med mer målrettet utbygging av fiskerihavner der næringens
behov er størst og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget
med dette på egnet måte.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den
9. desember 2015
| Linda C. Hofstad Helleland leder og ordf. for kap. 1331, 1361,
4331 og 4361 | |
| | |
Torill Eidsheim ordf. for kap. 541, 542, 1314 og
1320 post 36 | Hans Fredrik Grøvan ordf. for kap. 1300 post 74 og
kap. 4360 | Nils Aage Jegstad ordf. for kap. 1330 postene 60 og
61 og kap. 1356 |
| | |
Tor André Johnsen ordf. for kap. 1320 postene 23 og 26
og kap. 1330 post 75 | Kjell-Idar Juvik ordf. for kap. 1313 og 4313 | Åse Michaelsen ordf. for kap. 1310, 1311, 1321,
4312 og 5619 |
| | |
Are Helseth ordf. for kap. 1350, 1351, 1354,
4350 og 4354 | Janne Sjelmo Nordås ordf. for kap. 1320 postene 31 og
62 og kap. 1370 | Helge Orten ordf. for kap. 456, 1320 postene 34, 35
og 37, kap. 1380, 3456, 4320, 4322,
4380 og 5624 |
| | |
Abid Q. Raja ordf. for kap. 1301 og 1330
post 63 | Magne Rommetveit ordf. for kap. 1330 post 70 og
kap. 1360 | Eirik Sivertsen ordf. for kap. 1320 post 29 |
| | |
Morten Stordalen ordf. for kap. 1300 og 4300 | Karianne O. Tung ordf. for kap. 1320 post 30 | |