5.1 Kap. 541 IKT-politikk

Det foreslås bevilget 13 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til samordning av IKT-politikken er ny post på 2016-budsjettet. Bevilgningen på posten skal bidra til å nå hovedmålene for IKT-politikken. Posten foreslås nyttet til flere tilskuddsordninger som det gjøres rede for i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen ser at innbyggernes forventning til digitale tjenester har endret seg raskt de senere år, og det er i økende grad viktig med tilrettelegging for samfunnsnyttig anvendelse av IKT og for en høy grad av digital deltakelse i samfunnet. Myndighetene må koordinere innsatsen i utviklingen slik at fellesløsninger kan tas i bruk på en god måte der innbyggere og næringsliv møter en effektiv og brukervennlig elektronisk forvaltning.

Komiteen vil peke på at Norge har flere ledende IKT- og teknologiforetak som kan bidra med de beste løsningene innenfor sine områder, og komiteen ser det som viktig at det legges til rette for en sterk, nyskapende og konkurransedyktig IKT-næring i Norge. Komiteen ser derfor positivt på at regjeringen iverksetter tiltak for styrket samordning av digitaliseringen i offentlig sektor, bedre tilgang på IKT-kompetanse og økt tilgang på offentlige data, samt en bedre informasjonsforvaltning i offentlig sektor.

Komiteen vil påpeke at den digitale informasjonsflyten i årene som kommer vil stille stadig sterkere krav til samordning og samvirke mellom myndigheter, tjenesteutøvere og andre interessenter. Hensynet til effektiv ressursbruk vil øke behovet for mer samordnende tilnærminger til utvikling, forvaltning og drift av nye systemløsninger. De kommende årene vil bruk av og riktige investeringer i IKT potensielt være det største enkeltbidraget til effektivisering og brukerretting av offentlig sektor.

Komiteen har merket seg at regjeringen våren 2016 vil legge frem en stortingsmelding om «Digital agenda for Norge» og at Nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon vil inngå som en selvstendig del av stortingsmeldingen. Komiteen mener at en slik plan vil kunne danne et bedre grunnlag for en målrettet utvikling innen IKT. Komiteen imøteser løsninger som både sikrer tilgang over hele landet og som øker bredbåndshastigheten der bredbåndstilbudet er for dårlig. Teknologien og bredbåndsmarkedet er i rask utvikling, derfor ser komiteen det som svært viktig at det legges til rette for en god konkurranse mellom ulike teknologier, tilbydere og forretningsmodeller.

Komiteen vil peke på at Norge er blant de land i verden som har høyest digital deltakelse og kompetanse i befolkningen. Til tross for dette ser vi at utviklingen går svært raskt, og det er viktig at det ikke skapes et klasseskille mellom de som har tilegnet seg slik digital kompetanse med mulighet for deltakelse og de som blir stående utenfor. Komiteen ser derfor svært positivt på tiltak som kan bidra til styrking av nødvendige digital basiskompetanse og ønsker i den sammenheng å trekke frem regjeringens «tilskuddsordning for digital deltakelse og kompetanse» som skal bidra til at eksterne aktører gir opplæring og kunnskapsheving hos innbyggere med lav digital deltakelse og kompetanse.

Komiteen vil påpeke at ny og bedre teknologi stadig gir nye muligheter og at utviklingen går raskt. IKT i samferdselssektoren benevnes i dag vanligvis som ITS – Intelligente transportsystemer. Komiteen ser positivt på regjeringens arbeid med en helhetlig gjennomgang av ITS, der ITS-loven er et viktig premiss for en god tilrettelegging for at ny teknologi og forskning skal kunne hjelpe oss til å nå definerte mål innen sikkerhet, framkommelighet, miljø og tilgjengelighet, jf. Prop. 149 L (2014–2015).

Komiteen mener at ITS bør inkluderes som en naturlig del av planlegging og investeringsgrunnlag i alle samferdselsprosjekter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at det må være en nasjonal målsetting at alle skal kunne ta del i den nye digitale virkeligheten – og at Norge er inne i en investeringsfase hvor grunnlaget for dette skal legges. Tilgang til moderne ekomtjenester som mobil og bredbånd er blitt en nødvendighet, både for privatpersoner og bedrifter. Dette gjelder også i områder hvor det i dag ikke er lønnsomt å bygge ut høyhastighetsbredbånd til brukerne. Dette medlem minner om at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2016 foreslår å kutte bevilgningen som bidrar til bedre bredbåndsdekning i områder hvor det kommersielle potensialet vurderes til å være for svakt, fra 110 mill. kroner til 51,5 mill. kroner, men at dette kuttet blir reversert i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre – og posten forsiktig styrket. Dette medlem mener dette er utilstrekkelig, og viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2016 hvor det foreslås å styrke bevilgningen med 210 mill. kroner.

5.2 Kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

Det foreslås bevilget 42,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen ser det som viktig at Norge er internasjonalt orientert og deltar i det omfattende europeiske samarbeidet på IKT-området. Norges innsats er særlig rettet mot EU og OECD, og det ligger et viktig arbeid med å tilpasse regelverk, finne gode felles løsninger og strategier, der det tilrettelegges for vektleggingen av IKT som driver av bærekraftig økonomisk vekst, innovasjon og jobbskaping. Komiteen viser til at fremveksten av felleseuropeiske elektroniske løsninger i offentlig forvaltning er et viktig bidrag i modernisering og fornying av offentlig sektor.

Komiteen merker seg at det legges opp til deltakelse i programmet Connecting Europe Facility (CEF Digital). Komiteen ser det som viktig at aktiv deltakelse i den digitale agendaen opprettholdes og at norsk næringsliv og norske fagmiljøer får dra nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer og får internasjonal eksponering. Komiteen vil påpeke verdien av en god koordinering av de ulike norske aktører og politiske ansvarsområder innen internasjonalt IKT-samarbeid, og vil oppfordre til en aktiv bruk av ulike fora som kan bidra til økt samhandling.