4.1 Omorganisering av bompengesektoren

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil vise til Meld. St. 25 (2014–2015) og også Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016), der bompengereformens innretninger spesifiseres.

Det er positivt at regjeringen tar grep for å sikre at de store summene investert gjennom bompengesystemet skal gå målrettet til de vedtatte prosjektene og også sikre en brukervennlig innkreving. Flertallet er opptatt av at regjeringens arbeid med å legge til rette gode rammer for en effektiv innkreving har god fremdrift.

Omorganiseringen av bompengevirksomheten og etableringen av de fem regionale selskapene vil gi et godt grunnlag, og flertallet ønsker å understreke viktigheten av en optimalisering av rolle- og ansvarsfordeling mellom SVVs myndighetsrolle og bompengeselskapenes operative rolle og går ut fra at dette tydeliggjøres i de nye hovedavtalene.

Flertallet har notert seg at regjeringen ser det som en sentral del av bompengereformen at utsteder skilles fra rollen som operatør/bompengeselskap. Flertallet sier seg enige i at rollene skal og bør holdes adskilt og oppfordrer til at det i det videre arbeidet med rammebetingelser for utsteder legges opp iht. pågående utvikling i REETS og EasyGo. Dette for å sikre at Norge tilrettelegger for konkurranse på like vilkår for eksisterende og eventuelle nye aktører, noe som vil kunne bidra til en lavere pris og et bedre produkt for brukerne av bomfinansierte vegprosjekter i Norge.

Flertallet er glad for å se at regjeringen legger opp til en takstharmonisering som vil innebære en betydelig forenkling, og er opptatt av at det i den sammenheng oppfordres lokalt til en harmonisering av takster, rabatter og fritak også i de prosjekter der innkrevingen allerede er startet opp. Flertallet har registrert en utvikling av at næringstransport bærer en større andel av utgiftene med tredobbel takst i enkelte prosjekter, og vil minne om at det er tidligere uttalt at dobbel takst bør være hovedregelen som legges til grunn. Det er som regjeringen viser til viktig at det i denne prosessen ses til at ingen gruppe og/eller bransje kommer dårligere ut ei heller at det går ut over finansieringsgrunnlaget for prosjektet. Flertallet vil også minne om at det ligger og har lagt som en forutsetning at man ved etablering av nye bompengeprosjekter skal utøve en restriktiv holdning til bomplassering på sideveger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til de foreslåtte tiltakene fra regjeringen Stoltenberg i St. Meld. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023, hvor det ble vedtatt flere viktige tiltak for omorganisering av bompengevirksomheten, blant annet etablering av fem regionaleselskap og en omfattende samordning av takst- og rabattsystemer og fritak. Dette vil etter disse medlemmers syn innebære en forenkling av arbeidet i sektoren som kommer både operatører og bilister til gode. Disse medlemmer er glad for at regjeringen følger opp vedtakene fra Nasjonal transportplan 2014–2023.

Disse medlemmer er motstandere av regjeringens forslag til rentekompensasjonsordning for bompengelån, da den ser ut til å være en annen og mer byråkratisk metode for å tilføre mer statlig kapital til veiprosjektene. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke vil bli bygget mer vei for de midlene regjeringen bevilger til denne ordningen. Disse medlemmer mener at den foreslåtte rentekompensasjonsordningen virker kompliserende og at den vil føre til mer byråkrati. Disse medlemmer er opptatt av en mest mulig effektiv innkreving av bompenger, slik at bilistene får mest mulig vei igjen for hver krone de betaler. Disse medlemmer kan ikke se at de vedtatte forslagene i bompengereformen ivaretar dette hensynet.

Disse medlemmer viser til at obligatorisk bombrikke for alle kjøretøy over 3 500 tonn totalvekt som benytter offentlig vei, ble innført fra 1. januar 2015. Ordningen som ble innført mangler krav om forhåndsbetaling knyttet til avtalen om bombrikke. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere metoder for innføring av forhåndsbetaling, krav om betaling pr. kredittkort, dieselkort, bankgaranti eller annen ordning for å sikre betaling av bompassering. Videre mener disse medlemmer at regjeringen burde gått enda lenger i å effektivisere bompengeinnkrevingen, da obligatorisk brikke er det tiltaket som gir størst reduksjon i innkrevingskostnadene. Dette vil også åpne muligheten for differensiert betaling ut fra tid og utslipp. Disse medlemmer mener derfor at innføring av obligatorisk brikke i alle kjøretøy må ha høyeste prioritet, også som betalingsform på fergene.

Disse medlemmer viser til at det lenge har vært en funksjonalitet ved inngåelse av AutoPASS-avtale der kunden kan velge såkalt «sporfri avtale» som sikrer anonymisering. En sporfri avtale innebærer at passeringsdata ikke lenger vil kunne fremskaffes, heller ikke i forbindelse ved eventuell klage. Disse medlemmer mener derfor bilisters personvern og behov for anonymisering er ivaretatt.

Videre mener disse medlemmer at regjeringen må sørge for en optimalisering av rolle- og ansvarsfordeling mellom Statens vegvesens myndighetsrolle og bompengeselskapenes operative rolle i de nye hovedavtalene.

Disse medlemmer mener det kan være et riktig tiltak å skille utsteder fra rollen som operatør-/bompengeselskap, men da med en mulighet for at disse rollene kan videreføres innenfor et og samme holdingselskap eller morselskap. Å skille utstederrollen helt fra operatør-/bompengeselskap kan etter disse medlemmers mening bidra til å duplisere de samme typer oppgaver og gå utover brukervennlighet og kundetilfredshet, og dermed virke mot sin hensikt med omorganisering av bompengevirksomheten.

Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av at man ved etablering av nye bompengeprosjekter skal utøve en restriktiv holdning til bomplassering på sideveger.