Ved Stortingets vedtak 3. desember er netto
utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 10 572 546 000, jf. Innst.
2 S (2015–2016). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under
rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets
forretningsorden § 43.
Sammenlignende oversikt over regjeringspartienes
og Kristelig Folkepartis forslag innenfor rammen for rammeområde
3 Kultur. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag
til bevilgning.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 (2015–2016) | Budsjettforlik,
finanskomiteen | H, FrP og KrF |
| | | | | |
Utgifter rammeområde
3 (i tusen kroner) |
300 | | Kulturdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 134 775 | 134 640
(-135) | 134 640
(-135) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 806 | 1 804
(-2) | 1 804
(-2) |
314 | | Kultursamarbeid i
nordområdene og
kulturnæring | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 229 | 2 227
(-2) | 2 227
(-2) |
315 | | Frivillighetsformål | | | |
| 21 | Forskning og utredning | 5 890 | 5 879
(-11) | 5 879
(-11) |
| 72 | Tilskudd til frivillig virksomhet for
barn og unge | 21 435 | 23 935
(+2 500) | 23 935
(+2 500) |
| 86 | Generell tilskuddspost til internasjonale
sykkelritt i Norge | 0 | 5 000
(+5 000) | 5 000
(+5 000) |
320 | | Allmenne kulturformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 133 814 | 133 683
(-131) | 133 683
(-131) |
| 21 | Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter | 18 150 | 18 140
(-10) | 18 140
(-10) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 34 798 | 37 298
(+2 500) | 37 298
(+2 500) |
| 79 | Til disposisjon | 7 087 | 8 587
(+1 500) | 8 587
(+1 500) |
321 | | Kunstnerformål | | | |
| 71 | Statsstipend | 13 114 | 13 098
(-16) | 13 098
(-16) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 159 476 | 167 876
(+8 400) | 167 876
(+8 400) |
| 74 | Garantiinntekter og langvarige stipend | 126 728 | 127 228
(+500) | 127 228
(+500) |
322 | | Visuell kunst | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 16 436 | 16 419
(-17) | 16 419
(-17) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 57 138 | 58 138
(+1 000) | 57 138
(0) |
323 | | Musikkformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 164 114 | 163 950
(-164) | 163 950
(-164) |
| 55 | Norsk kulturfond | 314 814 | 319 814
(+5 000) | 353 998
(+39 184) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 279 271 | 279 271
(0) | 244 587
(-34 684) |
324 | | Scenekunstformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 72 843 | 72 771
(-72) | 72 771
(-72) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 60 267 | 60 207
(-60) | 60 207
(-60) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 495 828 | 498 328
(+2 500) | 498 328
(+2 500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 188 649 | 191 149
(+2 500) | 191 649
(+3 000) |
326 | | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 524 447 | 523 931
(-516) | 523 931
(-516) |
| 55 | Norsk kulturfond | 170 765 | 178 265
(+7 500) | 178 265
(+7 500) |
328 | | Museums- og andre
kulturvernformål | | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 1 170 881 | 1 171 881
(+1 000) | 1 173 881
(+3 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 18 740 | 21 490
(+2 750) | 20 490
(+1 750) |
329 | | Arkivformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 333 163 | 337 834
(+4 671) | 337 834
(+4 671) |
334 | | Film- og medieformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 156 287 | 156 132
(-155) | 156 132
(-155) |
335 | | Mediestøtte | | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 308 046 | 313 046
(+5 000) | 313 046
(+5 000) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 25 031 | 27 031
(+2 000) | 27 031
(+2 000) |
339 | | Pengespill, lotterier
og stiftelser | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 66 324 | 66 259
(-65) | 66 259
(-65) |
| | Sum utgifter rammeområde
3 | 10 672 295 | 10 725 260
(+52 965) | 10 725 260
(+52 965) |
| | | | | |
Inntekter rammeområde
3 (i tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde
3 | 152 714 | 152 714
(0) | 152 714
(0) |
| | Sum netto rammeområde
3 | 10 519 581 | 10 572 546
(+52 965) | 10 572 546
(+52 965) |
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre
og Fremskrittspartiet, mener kulturpolitikken skal bidra
til å gi mennesker mulighet til å delta i og oppleve et mangfoldig
kulturliv av høy kvalitet. Et rikt kulturliv ivaretas best gjennom
en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget av frihet og
integritet. Flertallet mener en god kulturpolitikk
tar utgangspunkt i den unike egenverdien kultur har for den enkelte.
Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelse og
tilhørighet til samfunnets ulike fellesskap. I en tid med stor sosial
endring er kulturlivet med på å gi enkeltmenneske identitet, forankring,
innsikt, og dannelse for deltagelse og utfoldelse i det moderne
demokratiske samfunn.
Flertallet fremhever at regjeringens
kulturpolitikk bygger på ønsket om et sterkt og selvstendig kulturliv,
og at dette sikrer maktspredning, uavhengighet og fremmer kvalitet.
Et kulturliv som vokser nedenfra forutsetter en politikk som legger
til rette for entreprenørskap i kultursektoren, og samarbeid mellom
staten og private aktører. Kulturlivet må være fritt og i minst
mulig grad avhengig av politisk styring, og skal ikke brukes som
redskap for å oppnå politiske mål på andre områder. Flertallet påpeker
samtidig at regjeringen og Stortinget skal bidra til å opprettholde
viktige kulturtilbud som ikke kan klare seg uten offentlig støtte,
og at Norge bør ha et kulturliv av høy kvalitet, med kulturuttrykk
som holder internasjonal standard. Flertallet vil
påpeke at det offentlige ansvaret for kulturlivet bør starte der
frivilligheten, publikum, private aktører og markedet ikke strekker
til. Flertallet mener derfor at man også i årene
som kommer må sørge for offentlig deltagelse i finansieringen av
kulturlivet, men ser at dette bør kombineres med en kontinuerlig
forbedring, tilrettelegging og forenkling av det offentlige byråkrati
for å stimulere til private initiativ.
Flertallet er tilfreds med at
regjeringen fortsetter arbeidet med maktspredning og stimulering
til vekst og idéskaping nedenfra på kulturfeltet, med et overordnet
mål om økt kulturbruk og høyere kvalitet. Flertallet viser
også til regjeringens ønske om å styrke sivilsamfunnet gjennom tiltak
rettet mot idrett og frivillighet, ved å skape stabile rammebetingelser for
den frivillige innsatsen. Flertallet viser til hvordan
statsbudsjettet overordnet sett fortsetter regjeringens arbeid med
vekt på forenkling og lokal tilpasning på kultur- og frivillighetsfeltet. Flertallet merker
seg at gaveforsterkningsordningen regjeringen lanserte i 2014, og
opptrappet i 2015, har vært en suksess som blir ytterligere styrket
i neste års budsjett. Gaveforsterkningsordningen stimulerer til
økt privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver, og flertallet stiller
seg positive til at regjeringen stimulerer til en bredere finansiering
av kulturen og frivilligheten gjennom slike ordninger. Flertallet vil
peke på ytterligere økning av den nye gaveforsterkningsordningen
som viktig for å gi kulturinstitusjonene en bredere finansiering,
og en utvidelse av ordningen til også å gjelde gaver til musikk-,
litteratur- og scenekunstfeltet, i tillegg til visuell kunst og
kulturbygg. Flertallet vil i denne sammenheng også
trekke frem at regjeringen fortsetter sin satsing på Talent Norge,
hvor privat og statlig kapital tilfører viktige bidrag til talentsatsingen
i norsk kulturliv. Sammen med tiltak for å forenkle de administrative
kravene for frivillig innsats er denne ordningen med på å spre oppslutning,
finansiering og deltagelse på kulturfeltet.
Flertallet vil peke på at statsbudsjettet
gir frivilligheten et nødvendig løft gjennom tilskudd til momskompensasjon
for lokallag og frivillige organisasjoner, og følger opp sin frivillighetserklæring
ved å gi frivillighetspolitikken en overordnet omtale i kulturbudsjettet
for første gang. Flertallet vil i denne sammenheng
også fremheve satsingen på folkebibliotekene som et viktig grep
for å øke mulighetene for det lokale kulturelle engasjementet i
hele landet. Sammen med økningen i merverdiavgiftskompensasjon for
frivillige organisasjoner er det flertallets syn
at det frivillige og lokale feltet tilføres betydelige løft.
Flertallet fremhever at regjeringen
følger opp sine løfter om omlegginger i mediepolitikken. Forslag
om innføring av felles nullmoms for nyhetsjournalistikk i statsbudsjettet
varsler et ønske om å stimulere til nødvendige omstillinger i pressenæringen
fra regjeringens side.
Etter flere år med en ustrukturert spillpolitikk
er det etter flertallets oppfatning viktig med en grundig
gjennomgang av hele det norske spillmarkedet, med sikte på å sikre
Norsk Tippings enerettsmodell og bekjempelse av spillavhengighet. Flertallet ser
i den anledning frem til regjeringens varslede stortingsmelding
om spillpolitikk, som er ventet å fremlegges for Stortinget høsten
2016.
Flertallet viser til at regjeringen
vil fornye, forenkle og forbedre. I forslaget til statsbudsjett
for 2016 fortsettes arbeidet med forenkling og effektive ressursbruk
i alle budsjettposter og tilskuddsposter under Kulturdepartementets
budsjett. Flertallet fremhever at Kulturdepartementet
i 2016 vil fortsette forenklingsarbeidet for frivilligheten, og
legge til rette for å forenkle og effektivisere tilskuddsforvaltningen
i Norsk kulturråd, spesielt gjennom en omlegging av festivalstøtten
ved å avvikle knutepunktordningen.
Flertallet merker seg at flere
bevilgninger på ulike kapitler i forslag til statsbudsjett for 2016,
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2014–2015), er foreslått redusert, som
følge av uforutsette utgifter knyttet til den ekstraordinært store
tilstrømningen av flyktninger og migranter til Norge. Flertallet vil
understreke at alle samfunnsområder må være beredt på å bidra i den
situasjonen landet befinner seg i, og er tilfreds med at det allikevel
i så stor grad har vært mulig å skåne satsingen på kultur.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 (2015-2016) | A |
| | | | |
Utgifter rammeområde
3 (i tusen kroner) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige
organisasjoner | 1 300 548 | 1 400 548
(+100 000) |
| 71 | Tilskudd til frivilligsentraler | 127 766 | 147 766
(+20 000) |
| 72 | Tilskudd til frivillig virksomhet for
barn og unge | 21 435 | 25 935
(+4 500) |
| 73 | Idrettsanlegg etterslep | 0 | 200 000
(+200 000) |
| 82 | Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging
av idrettsanlegg | 142 919 | 197 919
(+55 000) |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 50 | Ny | 0 | 50 000
(+50 000) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 244 397 | 254 397
(+10 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 34 798 | 47 298
(+12 500) |
| 79 | Til disposisjon | 7 087 | 8 587
(+1 500) |
| 85 | Gaveforsterkningsordning | 45 000 | 0
(-45 000) |
| 86 | Talentutvikling | 30 570 | 0
(-30 570) |
321 | | Kunstnerformål | | |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 159 476 | 167 976
(+8 500) |
| 74 | Garantiinntekter og langvarige stipend | 126 728 | 127 228
(+500) |
| 76 | Ny | 0 | 6 000
(+6 000) |
323 | | Musikkformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 314 814 | 319 814
(+5 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 124 264 | 126 264
(+2 000) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 138 907 | 140 907
(+2 000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 495 828 | 508 328
(+12 500) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 55 485 | 60 485
(+5 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 188 649 | 193 649
(+5 000) |
326 | | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 000 | 40 000
(+30 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 170 765 | 178 265
(+7 500) |
328 | | Museums- og andre
kulturvernformål | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 1 170 881 | 1 226 881
(+56 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 18 740 | 6 490
(-12 250) |
329 | | Arkivformål | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 8 434 | 23 434
(+15 000) |
334 | | Film- og medieformål | | |
| 50 | Filmfondet | 485 174 | 495 174
(+10 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 24 980 | 26 980
(+2 000) |
335 | | Mediestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 308 046 | 332 746
(+24 700) |
| 73 | Medieforskning og etterutdanning | 21 751 | 24 751
(+3 000) |
| 74 | Tilskudd til lokalkringkasting | 13 757 | 16 757
(+3 000) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 25 031 | 27 031
(+2 000) |
| 77 | Distribusjonstilskudd til avisene i
Finnmark | 2 048 | 2 448
(+400) |
| | Sum utgifter rammeområde
3 | 10 672 295 | 11 238 075
(+565 780) |
| | | | |
Inntekter rammeområde
3 (i tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde
3 | 152 714 | 152 714
(0) |
| | Sum netto rammeområde
3 | 10 519 581 | 11 085 361
(+565 780) |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet som ble lansert i 2005, og som hadde store ambisjoner
på vegne av kulturlivet. Det profesjonelle skulle styrkes, vi ville bygge
opp det frivillige, og dessuten gjøre kulturtilbud tilgjengelig
for alle. Viktige løft ble tatt på område etter område, og betydningsfulle
signaler ble gitt om tillitsskapende og utvidede rammevilkår, som ga
grunnlag for selvtillit og tro på framtida. Regjeringens skrinlegging
av Kulturløftet og målet om 1 pst. av statsbudsjettet gir mindre
forutsigbarhet og dårligere rammevilkår for kultursektoren. Ambisjonene er
erstattet av tro på sponsing og privatisert styring av tilbud.
Regjeringens fjerning av Den kulturelle spaserstokken,
og manglende interesse for å følge opp bevilgningen som er overført
til fylkeskommunene, illustrerer utviklingen godt. Både den kulturelle grunnmuren
og statlige satsinger må styrkes for å bidra til vekst og utvikling.
Skjevfordelingen av bruk av kulturtilbud er beskrevet med tyngde
senest i kulturutredningen, og det trengs bevisste grep for å endre
på dette. Betydningen av et tilgjengelig bibliotek-, litteratur-
og språktilbud kan neppe overvurderes i vårt flerkulturelle samfunn. Disse
medlemmer vil understreke at et sterkt og dynamisk kulturliv, med
et mangfold av kulturuttrykk, er en sentral del av et inkluderende
og moderne samfunn.
Disse medlemmer vil understreke
frivillighetens uvurderlige bidrag til mangfold, kultur, politikk
og demokratiske holdninger. Som kanal for engasjement, innflytelse
og samfunnsdeltakelse bidrar frivilligheten og organisasjonene til
gode oppvekstvilkår, fellesskap og livskvalitet. Frivilligheten
trenger gode økonomiske rammer, lokaler/arealer og frihet til å
dyrke sin egenart. Frivillig innsats er verdt nesten 77 mrd. kroner,
og det frivillige arbeid utgjør nærmere 140 000 årsverk ifølge en
fersk oversikt fra SSB.
Disse medlemmer viser til at
idretten er vår største frivillige organisasjon. Med sine drøyt
1,8 millioner medlemmer gir den aktiviteter og sosialt fellesskap
til folk i alle aldre og over hele landet så vel i bygd som i by.
Idrettens organisasjoner bidrar også med organisasjonskunnskap,
og gjør et uvurderlig holdningsskapende arbeid. Idrett er folkehelse,
og gjennom å skape engasjement og begeistring bidrar den til å gi
økt livskvalitet, trivsel og gode oppvekstvilkår for barn og unge.
Regjeringen har ikke fulgt opp med økt anleggssatsing, slik man
kunne få inntrykk av var alternativet til en norsk OL-søknad. Det trengs
et «idrettsløft» til anlegg for å møte etterslepet, og – som for
2015 – vil vi følge opp med en flerårlig økonomisk plan i 2016.
Momskompensasjonsordningen må dessuten endres fra rammestyrt til
regelstyrt, og slik sikre full refusjon for godkjente prosjekter.
Slik vil idrettslag og kommuner få likere vilkår når godkjente anlegg
skal bygges. Det vil gi forutsigbarhet og bedre arbeidsvilkår for
lokale lag og foreninger landet over.
Disse medlemmer viser til mediepolitikkens
store betydning for å sikre ytringsfrihet, mangfold, norsk språk
og kultur. Disse medlemmer styrker mediestøtten først
og fremst for å støtte opp om et reelt mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier av
høy kvalitet, og uavhengig journalistikk på alle plattformer. Dessuten
for å bidra til forskning og innovasjon på området. De tradisjonelle
medier står oppe i en voldsom omstillingsutfordring. Det er en ambisjon
at støtten skal bidra til at flest mulig lykkes i overgangen til
nye plattformer og finansieringsmodeller. NRK er en av våre viktigste
kulturinstitusjoner, og et svært viktig mediepolitisk virkemiddel. NRK
har videreført sin sterke posisjon som allmennkringkaster, og i
2014 brukte 87 pst. av befolkningen minst ett av deres tilbud daglig.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens stortingsmelding om film ligger til behandling i Stortinget,
og vil uttrykke tilfredshet med at det nå ser ut til endelig å kunne
realiseres en insentivordning.
Disse medlemmer viser til at
målet for spillpolitikken må være å forebygge spilleproblemer, å
ivareta hensynet til spilleavhengige, og å sikre at inntektene går
uavkortet til samfunnsnyttig humanitært arbeid, idrett og kultur
i hele landet. I tråd med dette målet er det behov for en samla
gjennomgang av området, og det vises i den sammenheng til fremlagt
representantforslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne
og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i
hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige
ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag
for kommende generasjoner. Kultur og åndsliv er helt grunnleggende
i menneskets tilværelse, og det er en viktig offentlig oppgave å
benytte kulturpolitiske virkemidler for å sikre vekst og utvikling
i norsk kulturliv. Dette medlem mener staten har
et stort og viktig ansvar for å bidra til både kvalitativ og kvantitativ
vekst i kulturlivet.
Dette medlem legger kunstens
og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil
ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet
og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra
til et mangfoldig tilbud. Dette medlem vil føre en
kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som
vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener
kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og
det frivillige kulturlivet.
Dette medlem viser til at mediene
i Norge er i kraftig omstilling. Fallende opplagstall på papirprodukter
og økt digitalisering krever aktiv mediepolitikk. Derfor mener dette
medlem det er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk
styrker mediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet omstilling. Dette
medlem viser til at pressestøtten er viktig for en rekke
papiraviser over hele landet.
Dette medlem viser til at samiske
aviser er viktige både med tanke på informasjonsformidling og identitetsutvikling,
men også for demokratiet i det samiske samfunnet. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås
å øke tilskuddet til samiske aviser med 2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at målet
på kringkastingsområdet er å opprettholde et godt allmennkringkastingstilbud,
og at NRK derfor må sikres forutsigbare rammevilkår. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å øke NRK-lisensen med 50 kroner utover regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at det
er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det
profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv
er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige
kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på
alle nivå i norsk kulturliv.
Dette medlem vil understreke
at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats
og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette
medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og
lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette
medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og vil særlig
understreke betydningen av frivillig barne- og ungdomsarbeid på
lokalt nivå. Dette medlem mener derfor det er viktig
å styrke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene, slik
det foreslås i Kristelig Folkepartis alternative budsjett under
rammeområde 2.
Dette medlem viser til at korbevegelsen
er den største folkebevegelsen etter idretten, og det er viktig
både å bevare og fornye den nasjonale verdien som ligger i korkunsten.
Derfor foreslår dette medlem å styrke ensemblestøtten
i Norsk kulturråd for å gi et løft til kor og musikkensembler i
det frie kulturfeltet. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen
til Norsk kulturråds ordning for tilskudd til musikkensembler med
20 mill. kroner.
Dette medlem viser til kunstnerundersøkelsen
som har vist at det er et sterkt behov for å bedre kunstnernes økonomi.
Satsing på kunstnerstipendene, sammen med en rekke andre virkemidler
og statlige ordninger, er svært viktige for å få dette til. Dessverre
har stipendene over lang tid hatt en realnedgang. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å øke satsene i stipendet gjennom økte bevilgninger på totalt 8,9
mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
også ble foreslått å innføre en ny kunstnerassistentordning for
unge, nyutdannede billedkunstnere, med 6 mill. kroner. Ordningen
vil bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte
og nyutdannede kunstnere. Dette medlem legger til
grunn at innretning for en slik ordning etableres i tett dialog
med kunstnerorganisasjonene, herunder Unge Kunstneres Samfund.
Dette medlem viser til at formålet
til Skuespiller- og danseralliansen AS er å sikre de tilsatte dansere
og skuespillere rettigheter og inntekter mellom eksterne tilsettingsforhold
og oppdrag, samt legge til rette for ekstern sysselsetting og arbeide
for kompetanseoppbygging og kunnskap om scenekunstens vilkår. Dette
medlem har merket seg at evalueringer har kunnet dokumentere
svært positiv effekt av tiltaket. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å øke bevilgningen med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag,
for å kunne ansette enda flere skuespillere og dansere.
Dette medlem viser til at Operaen
i Østfold gjennom flere år har vært underfinansiert. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å øke bevilgningen med 4 mill. kroner for å rette opp i dette.
Dette medlem viser til at Fortidsminneforeningen
gjennom mange år har drevet et viktig frivillig arbeid for å bevare
noen av våre viktigste «kulturelle arvesmykker». Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å bevilge 5 mill. kroner i driftsstøtte som museum til Fortidsminneforeningen
for å kunne profesjonalisere deler av virksomheten. Gjennom driftsstøtte
vil de blant annet kunne styrke formidlingsarbeidet, vedlikehold
og istandsetting, gjenstandsforvaltning og forskningsvirksomhet.
Dette medlem ønsker videre å
blant annet styrke formidlingsarbeidet ved en rekke andre museer og
institusjoner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge, utover regjeringens
forslag, 1 mill. kroner til Lysbuen museum, 1 mill. kroner til Jødisk
museum i Oslo, 0,75 mill. kroner til Jødisk museum i Trondheim,
0,5 mill. kroner til Gulating, og 1 mill. kroner til Outsider Art.
Dette medlem viser til Vedtak
nr. 74 (2013–2014) av 4. desember 2013:
«Stortinget ber regjeringen stadfeste lokalisering av
nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset,
forutsatt at fullført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag
tilsier bygging av et eventuelt nybygg.»
Dette medlem viser til at regjeringen
har gått for en annen løsning med digitalisering på Tynset og fysisk
arkiv andre steder. Dette medlem mener imidlertid
at digitalisering og arkivbygg bør ligge på samme sted og at dette
bør være på Tynset. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge
10 mill. kroner i oppstartsbevilgning til bygging av Arkivverkets sentraldepot
og Norsk helsearkiv på Tynset.
Dette medlem har merket seg at
det ikke er satt av direkte midler til synstolkning av film. Blinde og
svaksynte har et ønske om å se film og få med seg innholdet.
Dette medlem viser videre til
at det er problematisk for barn med nedsatt hørsel eller for hørselshemmede
som har med barn på kino å forstå hva som blir sagt når filmen ikke
er tekstet. Teksting er derfor et viktig virkemiddel for å gjøre
film tilgjengelig for alle.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det på denne bakgrunn ble foreslått
å bevilge 1 mill. kroner til teksting av dubbede barnefilmer og
0,3 mill. kroner til synsteksting av film.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2015–2016) fra regjeringen. Komiteen viser
til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og
gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, idretts-
og frivillighetsfeltet. Komiteen viser til at departementet
også har det samlede ansvaret for tros- og livssynssaker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen utfordrer
spilleoverskuddet til Norsk Tipping gjennom sin liberalisering,
samtidig som man foreslår å overføre stadig nye formål til spillemiddeloverskuddet.
Parallelt med dette tydeliggjøres det at konkurransesituasjonen
på spillmarkedet blir stadig mer krevende, slik det også er redegjort
for av Norsk Tipping i høringer. Disse medlemmer mener
at regjeringens politikk på dette området er svært urovekkende,
og viser til at tilskudd fra tippemiddeloverskuddet er av avgjørende
betydning for norsk idrett, store deler av norsk frivillighet, kultur,
samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.
Disse medlemmer er kjent med
at regjeringen nå har startet en prosess knyttet til fremtidig fordeling
av overskuddet som tildeles samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.
I den sammenheng vil disse medlemmer understreke
det behov organisasjonene har for forutsigbarhet og gode rammevilkår.
Komiteen viser til
målsettingen om å legge til rette for kultursamarbeid over grensene
i nordområdene, kulturell og kreativ næringsutvikling og kunnskapsutvikling
om kultur som næring. Komiteen påpeker viktigheten
av å styrke det nordlige kultursamarbeidet spesielt innen film,
journalistikk, teater og litteratur.
Komiteen mener frivilligheten
har en selvstendig stilling og er en del av selve grunnlaget i samfunnet
vårt. Verdien frivilligheten representerer, både materielt og immaterielt,
kan ikke overvurderes. Gitt frivillighetens natur og begrepets innhold
er det naturlig at organisasjoner og deltakere selv definerer virksomhetene
og at størst mulig uavhengighet tjener frivilligheten best.
Det er komiteens mening at frivillig
sektor tilfører et uvurderlig bidrag til samfunnet i dag og samfunnets
utvikling. Engasjement og deltakelse, fellesskap og livskvalitet,
integrering og gode oppvekstvillkår, trygge lokalsamfunn og personlig
utvikling – kort sagt, ønsket om å delta og gleden ved å bidra,
er kjennetegn for frivilligheten i Norge.
Frivilligheten er limet i samfunnet vårt, i
storsamfunnet, men spesielt i det nære og lokale hverdagslivet vårt. Komiteen merker
seg at målet er at frivillig sektor skal ha rammebetingelser som
bidrar til bred aktivitet og deltakelse, samtidig som forenkling
og forutsigbarhet skal prege samarbeidet mellom myndigheter og frivilligheten. Komiteen bifaller
dette og merker seg også at politikken skal være kunnskapsbasert.
Komiteen ser at forskningsprogram
på sivilsamfunn og frivillig sektor videreføres. Det er komiteens mening
at forskningen på frivillighet kan gi grunnlag for ytterligere avbyråkratisering
og forenkling. Frivillig innsats bør i størst mulig grad kunne konsentreres
til formålet og i minst mulig grad gå til rapportering og dokumentasjon. Komiteen ønsker
å gjenta at arbeidet skal ende med at frivilligheten opplever faktisk
forbedring i det byråkratiske møtet med myndighetene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at flere organisasjoner i komiteens budsjetthøring påpekte at
momskompensasjonsordningen fortsatt er langt fra målet om å dekke de
reelle utgiftene til moms som frivilligheten betaler inn. I 2015
er den samlede søknadssummen over 100 mill. kroner høyere enn i
2014. LNU opplyste i høring at man forventer at avkortingen øker
fra 17 pst. i 2014 til ca. 20 pst. i 2015, og at regjeringens forslag til
bevilgning for 2016 innebærer at avkortingen trolig vil være på
22 pst. i 2016. Dermed vil regjeringen bevege seg bort fra målet
om en reell kompensasjon, krone for krone. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen
på posten med 100 mill. kroner.
Komiteen viser til
at formålet med bevilgningen er å støtte opp under etablering og
drift av frivilligsentraler. Frivilligsentralene skal være lokalt
forankret og drives ut fra lokale forutsetninger og behov. Aktivitetene
skal bygge på frivillig innsats, bidra til å skape sosiale møteplasser
og legge til rette for lokal frivillig virksomhet. Komiteen mener
det er særlig behov for å styrke dette arbeidet i møtet med økte
asylankomster, og mener frivilligheten har særlig gode forutsetninger
for å lykkes med integrering i lokalsamfunn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
gjenta sin sterke skepsis mot å flytte bevilgningen fra kulturbudsjettet,
og viser for øvrig til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet
foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.
Komiteen mener den
frivillige virksomheten for barn og unge er et viktig element i
utviklingen til barn og unge. Den menneskelige utviklingen fra barnsben
av til gagns menneske og demokratisk borger består av mange elementer.
Barne- og ungdomsorganisasjonene aktiviserer og er en viktig del
i denne utviklingen over hele landet. Komiteen viser
til at tilskuddet fordeles til støtteordningene Frifond og LNU Kultur.
Komiteen viser til at formålet
er å stimulere barn og unges aktivitet og deltagelse lokalt, og
at rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers
virke på lokalt nivå skal bedres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
315 post 72 gjennom budsjettforliket økes med 2,5 mill. kroner for
å gi tilskudd for utgifter til politi ved idrettsarrangementer for
barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen i sitt forslag har redusert bevilgningen med
34,1 mill. kroner, og at dette skal kompenseres ved å legge inn
mer midler over tippenøkkelen. Disse medlemmer ønsker
å styrke satsingen på Frifond over statsbudsjettet, og viser til
finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen
med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer støtter dessuten
budsjettavtalen, der det gis tilskudd i forbindelse med idrettsarrangementer
for barn og unge med 2,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det er viktig å tilrettelegge for fysisk aktivitet i hele landet.
Ordningen med overskuddet fra Norsk Tipping har bidratt til at det bygges
ut anlegg til breddeidretten i alle landets kommuner, samtidig som
vi har anlegg som kan huse arrangement for toppidretten. I de seinere
årene har anlegg som også retter seg mot den uorganiserte idretten
blitt delfinansiert av spillemidler, det samme gjelder for eksempel
fjell- og sjøhytter i regi av Den Norske Turistforening.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det er langt flere søknader som er godkjent for å få utbetalt
spillemidler enn tilgjengelige midler, og at det er et betydelig
etterslep som varierer mellom fylkene.
Disse medlemmer viser til at mange av disse idrettsanleggene
er eid av idrettslag og andre frivillige organisasjoner og bygget
med en betydelig dugnadsinnsats. Etterslepet for utbetaling av tilskudd gjør
at eierne må mellomfinansiere anleggene med banklån. Etterslepet
er betydelig, og dissemedlemmer viser
til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, og foreslår
bevilget 200 mill. kroner, for å bidra til å tette etterslepet.
Komiteen merker seg
at tilskuddet til Frivillighet Norge foreslås økt med 2 mill. kroner
for å støtte opp om organisasjonens arbeid for å rekruttere flere
og nye frivillige, og ser dette i sammenheng med det komiteen tidligere
har anført om frivillighetens uvurderlige plass i samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslaget om å flytte bevilgningen til Innsamlingsregisteret
fra faste tiltak til disposisjonspost 79. I komitéhøring uttrykte
Innsamlingskontrollen betydelig bekymring rundt dette. Disse medlemmer støtter
regjeringens syn på at bevilgningen skal være knyttet til innsamlingsorganisasjonenes
arbeid for å opprettholde og øke givernes tillit, hvilket åpenbart
er av stor betydning. Disse medlemmer støtter Innsamlingskontrollens
syn, og mener at det statlige bidraget fortsatt bør gis som et fast tiltak,
og bevilges under post 78 Ymse faste tiltak.
Komiteen viser til
at denne posten «skal kompensere for kostnader som idrettslag og
foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg» (Prop.
1 S (2015–2016)).
Komiteen merker seg at det etter
revidert nasjonalbudsjett for 2015 er et gap mellom kompensasjonen
og den faktiske merverdiavgiften som foreningslivet ble avkrevet
til bygging av idrettsanlegg.
Det er fortsatt komiteens mening
at regjeringen bør se på måter å gjøre ordningen mer forutsigbar
på.
Komiteen viser til at regjeringen
i saldert budsjett for 2015 har bevilget de manglende 48,1 mill. kroner
slik at alle får 100 pst. refusjon.
Komiteen viser til at ordningen
med merverdiavgiftskompensasjon for idrettsanlegg bygd i regi av
lag og foreninger har virket etter hensikten siden den ble innført. Komiteen mener
ordningen har bidratt til samhold og engasjement, også ut over idrettsaktiviteten
i seg selv. Erfaring viser at det gjennom dette i tillegg skapes
samhold for å ta vare på anleggene. Dette gir god samfunnsøkonomi.
At bygging i slik regi også utløser dugnadsinnsats som reduserer
kostnadene, gir et gunstig regnestykke både for staten og for byggherrene. Komiteen viser
til at alternativet i mange tilfeller vil være at kommunene bygger
anleggene uten samme mulighet til å redusere kostnadene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser videre til at regjeringen
de to siste år har sørget for å gi tilleggsbevilgninger til ordningen
slik at ingen av de refusjonsberettigede søkerne har måttet oppleve
avkorting. Flertallet viser til at rammen for ordningen er
foreslått økt med 42,9 mill. kroner for neste års budsjett, og at
søknadsfrist er flyttet til 1. mars. Det er vanskelig å forutsi
behovet år for år, men flertallets syn er at flytting
av søknadsdato og økning i rammen vil danne et godt grunnlag for
full kompensasjon også i 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets anmodningsvedtak
nr. 534 av 5. mai 2015:
«1. Stortinget vil be regjeringen vurdere om ordningen
for merverdiavgiftskompensasjon for idrettsanlegg kan gjøres mer
forutsigbar, herunder en endring fra rammestyrt til regelstyrt ordning,
og melde tilbake til Stortinget på egnet måte, senest i regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2016.»
I svar på spørsmål nr. 225 til finanskomiteen
begrunnes manglende oppfølging med bl.a.:
«I ny saldering av statsbudsjettet høsten 2014 ble det
gitt en tilleggsbevilgning på 48,9 mill. kroner, jf. Prop. 36 S
(2014-2015) og Innst. 87 S (2014-2015), som sikret full innvilgelse
av alle godkjente søknader. Regjeringen har slik vist at den prioriterer
å gjøre ordningen mer forutsigbar.»
Disse medlemmer vil peke på at
Stortingets vedtak ble gjort i mai 2015 og dermed flere måneder etter
regjeringens vedtak om å foreta en bevilgning i samband med ny saldering
av budsjettet for 2014. Ingenting tydet på at Stortinget ville slutte
seg til en såkalt forutsigbarhet knyttet til ny saldering av årlige statsbudsjett.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen vil beholde en rammestyrt ordning og stiller seg undrende
til at man ikke legger fram en vurdering av hvordan kompensasjonsordningen
kan gjøres mer forutsigbar, slik Stortinget ba om.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Norges Idrettsforbund i høring i høst ga uttrykk for bekymring
over den manglende kompensasjon med tilsvarende avkorting. Den fylkesvise
lista som i etterkant ble oversendt finanskomiteen, beskriver med
all tydelighet hvilke utfordringer lag og foreninger landet over
står overfor som følge av redusert tilbakebetaling.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
hvor Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 55 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til pressemelding av 20. november 2015, hvor regjeringen foreslår
en tilleggsbevilgning på 48,1 mill. kroner til kompensasjon av merverdiavgift
ved bygging av idrettsanlegg. Dette forutsettes å bety full innvilgelse
av godkjente søknadsbeløp. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringen har valgt å skape uforutsigbarhet blant idrettslag
landet rundt i månedsvis, for deretter for annet år på rad å bli
presset til å gå bort fra sitt budsjettforslag om avkorting. Disse
medlemmer gjentar derfor sitt forslag om en regelstyrt ordning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak der ordningen
med merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg gjøres
om til en regelstyrt ordning.»
Komiteen viser til
at det statlige tilskudd til Ungdoms-OL skal bidra til gjennomføring
av lekene i Lillehammer, Hamar, Gjøvik, Øyer og Oslo fra 12.–21. februar
2016. I tillegg til idretten er det vektlagt fokus på kultur og
læring, og 2 500 frivillige skal være delaktige i gjennomføringen.
Ungdom involveres i alle deler av arrangementet, og tilbudene til
deltakerne er mange og varierte. Komiteen ser på Ungdoms-OL
som et viktig bidrag også til læring og holdninger, og derigjennom
som en god investering for framtida.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
315 post 86 gjennom budsjettforliket gis 5 mill. kroner til internasjonale
sykkelritt i Norge.
Komiteen støtter opp
om at bevilgningene til allmenne kulturformål i 2016 skal legge
til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike kunstuttrykk.
Komiteen merker seg at det settes
i gang ny oppføring av nasjonale kulturbygg eller bygg med landsomfattende
funksjon og/eller viktige landsdelsfunksjoner.
Komiteen er enig i at det behøves
mer kulturforskning og vektlegger også behovet for et mangfold av
forskningsinstitusjoner innen kulturfeltet.
Det er også viktig, slik komiteen ser
det, at internasjonalt samarbeid styrkes og opprettholdes på kulturfeltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til regjeringens beslutning om å avvikle knutepunktordningen slik
vi kjenner den i dag. Gjennom evaluering, innspillsmøter og lang
tids arbeid er det konkludert med at den 20 år gamle ordningen avvikles
og at festivalstøtte etter endring legges til Norsk kulturfond og
dermed håndtert av Norsk kulturråd. Flertallet støtter
endringen, men mener det gjenstår et viktig arbeid for å sikre hensikt
og treffsikkerhet i den nye ordningen.
Flertallet har merket seg at
Kortfilmfestivalen i Grimstad er flyttet fra knutepunktordningen
til NFI, og mener dette er naturlig i og med at støtte til kortfilmfestivalen
dermed blir behandlet av et filmfaglig miljø. Flertallet er
derimot ikke enig i at Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge fortsatt
er beholdt som egne poster på statsbudsjettet. Disse institusjonene
bør få samme muligheter og behandles etter samme kriterier som de
øvrige knutepunktinstitusjonene som flyttes til Kulturrådet. Dette vil
også være prinsipielt riktig og legge til rette for likebehandling. Flertallet foreslår
derfor at Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge flyttes fra
kap. 323 post 71 til kap. 323 post 55 Norsk kulturfond.
Flertallet er videre opptatt
av å være en del av prosessen ved omleggingen av festivalstøtteordningen,
samt sikre god overgang for de som har vært knutepunktinstitusjoner
i dag. Flertallet vil derfor be departementet ta
påfølgende innspill fra flertallet med i den videre dialog med Kulturrådet
for å etablere gode og bærekraftige kriterier for den nye festivalstøtteordningen
i tillegg til den grunnleggende kvalitetsvurderingen på innhold
og arrangement:
Ordningen må ivareta,
legge til rette for og bidra til utvikling av spydspisser både innenfor
sjangere og regioner.
Ordningen må kunne skape forutsigbarhet
gjennom flerårige tilskudd og samtidig være så fleksibel at dette
kan tilpasses den enkelte søker eller søkergruppes spesielle behov
for å kunne gjennomføre innholdet i søknaden.
Regional forankring og lokal og regional
medfinansiering skal gi prioritet i søknadsbehandlingen.
Ordningen skal målrettet brukes for å åpne
for mangfold i festivaltilbudet.
Det skal tilstrebes en god geografisk spredning
i tildelingene, dog ikke som eget overstyrende kriterium.
Det skal etableres gode rutiner for evaluering
av tilskuddene i ordningen.
Det er viktig å skape en god overgang for
de institusjonene som har vært del av knutepunktordningen. Flertallet forutsetter
derfor at de enkelte får opprettholdt sitt tilskudd for 2016, og
at forberedelser til 2017 også blir ivaretatt på en god måte.
Flertallet vil videre påpeke
betydningen festivalene har, både som kulturnæringsaktører og for lokal
frivillighet, og legger videre til grunn at Kulturrådet også vil
ivareta og verdsette bidrag på disse feltene, i utviklingen av festivalstøtteordningen. Flertallet ber
departementet meddele kriteriene for den nye festivalstøtteordningen
til Stortinget så raskt som mulig, fortrinnsvis i forbindelse med
revidert budsjett for 2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, påpeker at kulturen i Norge
har hatt en stor vekst de siste årene. Flertallet vil
anbefale at en også må knytte til seg både private og offentlige
samarbeidspartnere og ikke minst sponsorer, og i tillegg må en ha
økt fokus på besøkstallet ved kulturinstitusjonene.
Flertallet mener at målet må
være at kulturlivet blir mindre avhengig av staten, og at kulturinstitusjonene
og deres ledelse må få bruke tiden på å være kreative og skape rom
for opplevelse, refleksjon og innsikt, ikke på å overbevise politikerne
om behovet for økonomiske midler. Flertallet ser
at debatten rundt egeninntjening for kulturinstitusjoner har pågått
i norske medier den siste tiden, hvor flere kulturinstitusjoner
ser gode muligheter til egeninntjening, og at i resten av Europa
kan man hente inn eksempler der kulturinstitusjoner skaffer hovedinntekter
fra fond og private sponsorer samtidig som man får inn midler fra
billettsalg, arrangement, butikker, cafe- og restaurantdrift. Flertallet mener selvfølgelig
at staten burde legge til rette for et yrende kulturliv, men det
yrende kulturlivet skapes ikke ved at kulturinstitusjoner er 100
prosent statlig finansiert.
Flertallet ser behovet for vesentlige
statlige bidrag til kulturfeltet og har ingen ambisjoner om reduserte
bevilgninger, men mener det er sunt å se på hvordan museer og kulturinstitusjoner
kan driftes best mulig med mest mulig sikkerhet og forutsigbarhet. Flertallet ønsker
mer debatt om kunstens innhold og ser at en fleksibel økonomi med
flere finansieringskilder kan styrke kunstens funksjon i samfunnet,
mens det at kulturinstitusjoner blir for ensidig avhengig av staten,
kan virke hemmende for kunstfeltets samlede utvikling. Flertallet viser
i denne sammenheng til Kulturutredningen, NOU 2013:4, som påpekte
at det er ønskelig med en økt finansiering av kulturlivet fra private
kilder, at flere finansieringskilder bidrar til å sikre kulturlivet
faglig uavhengighet og fremmer mangfold i kunst- og kulturproduksjonen,
og at utvidet finansiering av kulturlivet i tillegg til bevilgningene
fra offentlige myndigheter bidrar til økt kunst- og kulturproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det ved behandling av statsbudsjettet for 2015 ble stor debatt
rundt regjeringens forslag om å fjerne bevilgningen til Den kulturelle spaserstokken.
Ordningen ble innført av regjeringen Stoltenberg II i 2007 og bygger
på tanken om at eldre mennesker eller andre som ikke så lett kan
oppsøke ordinære kulturtilbud, har like stort behov for – og rett
til – kunstneriske og kulturelle opplevelser som alle andre. I 2014
var rammen for ordningen 30,8 mill. kroner, med 15,4 mill. kroner
fra helse- og omsorgsbudsjettet og samme beløp fra Kulturdepartementet.
Disse medlemmer var svært kritisk
til at regjeringen i budsjettet for 2015 foreslo å avvikle denne
viktige ordningen. Disse medlemmer merket seg at
midlene etter stort press fra ulikt hold ble tatt inn igjen, men
kun innlemmet i den generelle rammen til fylkeskommunene. Disse
medlemmer merker seg imidlertid at regjeringen nå har fjernet rapporteringsplikten
for bruk av midlene. Den tiltenkte bruken av midlene er dermed svært
usikker, og disse medlemmer mener sjansen er stor
for at pengene kan bli benyttet til andre formål.
Disse medlemmer er glad for at
Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 styrker Den kulturelle
spaserstokken med 50 pst., dvs. 15,4 mill. kroner. Disse
medlemmer mener at det må være rapporteringsplikt for tildelingen,
slik at man sikrer at midlene brukes til det som er formålet med
Den kulturelle spaserstokken, å gi gode kunstneriske og kulturelle
opplevelser til eldre mennesker.
Komiteen mener det
er viktig å løfte frem kunstprosjekter av høy kvalitet som har vist
seg å ha positiv effekt på integrering og motvirke fremmedfrykt. Komiteen vil
spesielt fremheve Fargespill som er et kunstnerisk prosjekt som
lager forestillinger med barn og unge fra hele verden, inkludert
Norge. De fleste er flyktninger og asylsøkere. Forestillingene består
utelukkende av det disse har med seg av kulturskatter fra sine hjemland,
satt inn i en profesjonell ramme med musikere, lyd, lys og de beste
konserthus. De har utviklet en egen metodikk og verktøy basert på
kraften i kunstens uttrykksform og den universelle metoden med møte
mellom mennesker, mobilisering av egne ressurser og talent, samt
det å gjøre hverandre gode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Enger-utredningen og ser behovet for å styrke den kulturelle
grunnmuren. Disse medlemmer viser til ordninger som
Den kulturelle spaserstokken, Den kulturelle skolesekken, kultur i
fengsel (Ny), kultur i barnehage, fritidsklubber for ungdom og kulturkort
for ungdom, og vil styrke dette arbeidet og disse ordninger i tråd
med Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen slik:
Film som sjanger i Den kulturelle skolesekken: | 5 mill. kroner |
Kultur i fengsel: | 5 mill. kroner |
Kultur i barnehage: | 5 mill. kroner |
Kultur i fritidsklubber og
ungdomshus: | 15 mill. kroner |
Kulturkort for ungdom: | 15 mill. kroner |
Ungdommens Kulturmønstring økes med: | 5 mill. kroner |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) kuttes det med 0,3 mill.
kroner.
Komiteen merker seg
at det i Prop. 1 S (2015–2016) inngår en særskilt tiltakspakke for
økt sysselsetting. Bevilgningen er på 64,1 mill. kroner som engangstilskudd
til nybygg og ekstraordinært vedlikehold av kulturhistoriske bygninger
på Vestlandet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og øker bevilgningen med 10 mill. kroner
til museumsformål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringens budsjett for 2016, der det står at forprosjekt
for Saemien Sijte fortsetter i 2016. Disse medlemmer forventer
en snarest mulig tilbakemelding til Stortinget, når plan for framdrift
og bevilgning foreligger, med tanke på oppstartsbevilgning.
Komiteen er kjent
med Telemark Museums planer om nybygg i Skien. Telemark Museums nedslagsfelt
dekker tre fjerdedeler av fylkets befolkning, men mangler et helårsåpent
tilbud til befolkningen. Komiteen vil videre vise
til at det mangler også tilfredsstillende arbeidsforhold for de
ansatte, på grunn av gamle, umoderne og uisolerte bygninger. Telemark
Museum var tidlig ute med å følge opp konsolideringsoppdraget fra
staten. Komiteen er kjent med behovet for et nytt
helårsåpent museum i Skien, og er positiv til planene som foreligger.
Komiteen vil vise til at nybygget
skal inkludere utstillingsareal, publikumsfunksjoner, arkiv og verksted,
som er et svar på samfunnsoppdraget museumssektoren er gitt av staten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Telemark Museums planer om nybygg i Skien, for å dekke en stor
del av fylkets befolkning med et helårsåpent tilbud. Et nybygg vil også
bidra til å bedre arbeidsforholdene, som i dag er preget av gamle
og uisolerte bygninger. Disse medlemmer ser positivt
på planene, og foreslår i tråd med finansinnstillingen at det bevilges
15 mill. kroner.
Komiteen ser at utviklingen
av byggeprosjektet som skal sikre trygg oppbevaring av Norges Banks
myntverkssamling og verdens største samling av trådsølv på Norsk
Bergverksmuseum er kommet langt. Statsbygg overleverte i desember
2013 et gjennomarbeidet forprosjekt for nytt sikkerhetsbygg ved Norsk
Bergverksmuseum på Kongsberg til sin oppdragsgiver Kulturdepartementet.
Arbeidet med plan- og designkonkurranse, skisseprosjekt og forprosjekt pågikk
i fem år og ble fullfinansiert over statsbudsjettet med i alt 25.
mill. kroner. Nybygget/tilbygget skal sikre museets særdeles verdifulle
og verdens største samling av trådsølv og Norges Banks samling av mynter,
medaljer og produksjonsutstyr. Komiteen ser også
at disse samlingene stiller store krav til sikkerhet, både klimatisk
og i forhold til brann, tyveri og skadeverk. Det er av stor betydning
for en trygg forvaltning og formidlingen av disse nasjonalskattene.
Komiteen viser til
at det under denne posten er ført opp tilskudd til henholdsvis Foreningen
Norden med 5,1 mill. kroner, Nordisk informasjonskontor i Nord-Norge
med 0,8 mill. kroner og Nordisk informasjonskontor i Sør-Norge med
0,3 mill. kroner.
Komiteen viser til at informasjonskontorene for
nordisk samarbeid i en årrekke har arbeidet for økt og tettere samarbeid
mellom de nordiske landene. Det samme gjør Foreningen Norden, som
også er en viktig koordinator inn mot Nordisk råd. Komiteen er
opptatt av forenkling og effektiv forvaltning av offentlige midler
og foreslår derfor å samle tilskuddene til nordisk fremme gjennom
Foreningen Norden.
Komiteen viser til
budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Komiteen viser til at kap.
320 post 78 gjennom budsjettforliket bevilges 2,5 mill. kroner til
drift av Melahuset i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til evaluering av Musikkutstyrsordningen (MUO) og støtter forslaget
om å gjøre ordningen sjangerfri, og utvide med kor, korps og klassisk.
I tråd med Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen foreslår dissemedlemmer en
økning til MUO på 10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
og foreslår støtte til drift av Melahuset med 2,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
320 post 79 gjennom budsjettforliket bevilges 1,5 mill. kroner til
Kristiansund kirke-, kunst- og kulturfestival.
Flertallet registrerer at komiteens
behandling av budsjettet der alle festivaler er flyttet fra egne
poster på budsjettet til Kulturfondet for behandling av Kulturrådet,
ikke er fanget opp i arbeidet med budsjettforliket. Det er således
ikke i henhold til dette prinsippet når Kristiansund kirke-, kunst-,
og kulturfestival nå er plassert på denne posten. Flertallet ber
departementet følge opp dette slik at alle festivaler kan behandles
av samme instans.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og foreslår at Kristiansund Kirkes kunst-
og kulturfestival gis tilskudd på 1,5 mill. kroner.
Komiteen vil fremheve
arbeidet som gjøres på freds- og menneskerettighetssentrene, spesielt
i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme er det
vesentlig at barn og unge får kunnskap og innsikt i erfaringene
fra annen verdenskrig, kunnskap om norsk krigshistorie, holocaust
og den nasjonalsosialistiske ideologien. Freds- og menneskerettighetssentrene
fremstår som viktige læringsarenaer og utgjør et verdifullt bidrag
til dette arbeidet.
Komiteen merker seg
at gaveforsterkningsordningen styrkes med 15 mill. kroner til totalt
45 mill. kroner i 2016 for å omfatte større deler av kultursektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til ordningen med gaveforsterkning. Disse medlemmer viser
til at denne ordningen treffer uten å måle kunstnerisk kvalitet,
geografiske tildelinger og heller ikke etter prinsippet om en rettferdig
fordeling av statlige kroner. Disse medlemmer støtter
ikke ordningen der private aktører styrer hvor de statlige kroner
skal gå til deler av kulturlivet, og er bekymret for utviklingen. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen, og foreslår at bevilgningen reduseres med
45 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til talentordningen Talent Norge AS som ble etablert i 2015. Formålet
med ordningen er å bidra til et kulturliv på høyt internasjonalt
nivå.
Disse medlemmer viser til ordningen
med Talent Norge AS som pr. i dag i all hovedsak knytter til seg
talent innen den klassiske sjanger. Disse medlemmer støtter
ikke ordningen. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
og Arbeiderpartiets forslag om at bl.a. UKM innenfor sin ramme kan
gi stipend og støtte til å jobbe videre for talent i alle kunsteristiske
sjangre. Disse medlemmer foreslår i tråd med Arbeiderpartiets
forslag i finansinnstillingen å redusere posten med 30,57 mill.
kroner.
Komiteen merker seg
at mål for 2016 er å lette etablering og stimulere utvikling av
profesjonelt kunstnerisk virke og sikre opphavsmenn vederlag for offentlig
bruk av åndsverk.
Komiteen merker seg at post 1
foreslås avviklet og overført til post 71 (Ny).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at regjeringens
utredning om kunstnerøkonomi dokumenterer at kunstnere tjener mindre
på det de skaper nå enn før kulturløftet, til tross for at statlige bevilgninger
til kultur omtrent ble doblet i samme periode. Flertallet vil
understreke at offentlig støtte til kunst og kultur representerer
viktige investeringer i ny og annerledes tenkning som utvikler og beriker
samfunnet. Derfor skal det offentlige fortsatt yte vesentlig støtte
til kunst og kultur.
Flertallet er derfor tilfredse
med at det også for 2016 er foreslått styrking av stipendordningene for
å bidra til at flere kunstnere kan leve av det de skaper. Det foreslås
500 ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte
kunstnere. Dette er en økning på 5 stipender. Flertallet ser
at utvalget for statens kunstnerstipend vurderer antall kvoter fordelt
mellom ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte
kunstnere. Arbeidsstipendet foreslås økt fra 210 000 kroner til
215 000 kroner. Flertallet har merket seg at forslag
til økning nå utgjør større andelsmessig vekst enn den statlige
lønnsjusteringen.
Komiteen har tidligere
tatt til orde for en kunstnerassistentordning, og mener at en slik
ordning kan bidra til å fange opp og utvikle nye talenter innen
billedkunstfeltet. Komiteen viser til at en kunstnerassistentordning
kan bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte
og nyutdannede kunstnere, og at den kan bidra til å profesjonalisere
og øke produksjonsmulighetene for begge parter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til høring og innspill om behovet for en kunstnerassistentordning,
som kan bidra til tett samarbeid mellom nyutdannede og etablerte
kunstnere. Disse medlemmer støtter opprettelse av en
slik ordning, og viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen
foreslår 6 mill. kroner til dette.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett ble foreslått
å innføre en ny kunstnerassistentordning for unge, nyutdannede billedkunstnere,
med 6 mill. kroner. Ordningen vil bidra til erfarings- og kompetanseoverføring
mellom etablerte og nyutdannede kunstnere. Dette medlem legger
til grunn at innretning for en slik ordning etableres i tett dialog
med kunstnerorganisasjonene, herunder Unge Kunstneres Samfund.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
321 post 73 gjennom budsjettforliket økes med 8,4 mill. kroner for
å styrke kunstnerstipend.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til levekårsundersøkelsen for kunstnere, og følger opp de anbefalinger
som gis med å styrke kunstnerstipend. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen
med 9,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til kunstnerundersøkelsen som har vist at det er et sterkt behov
for å bedre kunstnernes økonomi. Satsing på kunstnerstipendene, sammen
med en rekke andre virkemidler og statlige ordninger, er svært viktige
for å få dette til. Dessverre har stipendene over lang tid hatt
en realnedgang. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen
med 8,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
321 post 74 gjennom budsjettforliket økes med 0,5 mill. kroner som
skal gå til kunstnerstipend.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til levekårsundersøkelsen for kunstnere, og følger opp med å styrke
garantiinntekter og langvarige stipend. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen
med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til kunstnerundersøkelsen som har vist at det er et sterkt behov
for å bedre kunstnernes økonomi. Satsing på kunstnerstipendene, sammen
med en rekke andre virkemidler og statlige ordninger, er svært viktige
for å få dette til. Dessverre har stipendene over lang tid hatt
en realnedgang. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen
med 0,4 mill. kroner.
Komiteen mener det
er viktig å sikre et tilbud av visuell kunst av høy kvalitet til
flest mulig. Videre mener komiteen det er viktig
med økt oppmerksomhet, økt publikumsoppslutning over hele landet, økt
profesjonalisering, samt at opphavsmenn skal sikres vederlag for
offentlig bruk av åndsverk. Komiteen vil vise til
at kunstscenen i Norge er et mangfold av kunstuttrykk. Mange institusjoner
og formidlingsarenaer er spredt over hele landet. Komiteen mener
det er svært viktig med dette mangfoldet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) reduseres bevilgningen
til visuell kunst med 0,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at KOROs registreringsprosjekt fra 2013 når det gjelder tilstand,
plassering og eierskap for kunst i statlige bygg, pekte på et etterslep på
ivaretakelse av kunstverk i disse bygningene. Disse medlemmer er
opptatt av tiltak som ivaretar dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at KORO er evaluert, og at det nå settes i gang en gjennomgang
av tilskuddsordningene. Evalueringen viste at KORO oppfylte sitt samfunnsansvar,
og disse medlemmer merker seg at konklusjonen er
at ordningen vanskelig lar seg erstatte av andre aktører. Disse
medlemmer mener derfor det er viktig at KORO ikke svekkes,
men heller styrkes i den gjennomgangen som nå skal gjøres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
328 post 78 gjennom budsjettforliket bevilges 1 mill. kroner til
museumspedagog ved Kunstmuseet i Namsos.
Flertallet viser til at museet
Midt IKS får sine bevilgninger over kap. 320 post 70, og flytter
ekstrabevilgningen dit.
Komiteen merker seg
at mål for 2016 er å legge til rette for musikkproduksjon, musikkformidling og
etterspørsel av ulike musikkuttrykk.
Komiteen merker seg at bevilgningen
til tidligere knutepunktordning som ble gitt under post 72 nå er
flyttet til post 55 Norsk kulturfond.
Komiteen merker seg at i Prop.
1 S (2015–2016) er det foreslått at Festspillene i Bergen og Nord-Norge
legges på post 71 for region- og landsdelsinstitusjoner.
Komiteen merker seg også at det
statlige bidraget til Rock City er foreslått avviklet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Kulturdepartementet,
på oppdrag fra familie- og kulturkomiteen, jf. Innst. 14 S (2014–2015),
har gjennomført en evaluering av Musikkutstyrsordningen.
Flertallet registrerer at dagens
brukere er godt fornøyd, og at rapporten anbefaler at ordningen utvides
til alle musikksjangre. Flertallet har samtidig merket
seg at det har samlet seg opp store summer i ubrukte midler, og
at rapporten anbefaler at stiftelsens egenkapital bygges ned. Evalueringen
anbefaler videre at det ikke bør gis støtte til tiltak som gjennomføres
uavhengig av tilskudd fra Musikkutstyrsordningen, og særlig i regi
av virksomheter med erverv som formål.
Flertallet er tilfreds med at
ordningen har fungert tilfredsstillende for brukerne, og mener det
er viktig å utvide ordningen til alle sjangre. Flertallet vil
samtidig understreke at Musikkutstyrsordningen bør innrette tildelingspraksis
og regnskapspraksis i tråd med god forvaltning av offentlige tilskuddsmidler,
eventuelle ubenyttede tilskuddsmidler må inngå i den løpende rapporteringen
til departementet. Flertallet vil også påpeke betydningen
av at administrasjons- og forvaltningskostnadene holdes lave, slik
at mest mulig av midlene kan nå ut til brukerne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
323 post 55 gjennom budsjettforliket økes med 5 mill. kroner som
bevilges musikkensembler og kor i det frie kulturfelt, for å styrke
kor på høyt nivå ytterligere.
Flertallet foreslår at for å
sikre likebehandling og forutsigbarhet flyttes Festspillene i Bergen
og Festspillene i Nord-Norge fra kap. 323 post 71 til kap. 323 post
55, og blir således en del av den nye festivalstøtteordningen som
skal administreres av Kulturrådet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) kuttes det med 1,2 mill.
kroner.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen,
og foreslår økt tilskudd til musikkensembler og kor i det frie feltet
med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet
og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv
er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige
kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på
alle nivå i norsk kulturliv.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten,
og det er viktig både å bevare og fornye den nasjonale verdien som ligger
i korkunsten. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti å styrke ensemblestøtten
i Norsk kulturråd for å gi et løft til kor og musikkensembler i
det frie kulturfeltet. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen
til Norsk kulturråds ordning for tilskudd til musikkensembler med
20 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til flertallets ønske om å sikre gjøglerteateret
Stella Polaris fortsatt drift i 2016. Flertallet foreslår
på denne bakgrunn å gi Stella Polaris en tilleggstildeling på 0,5
mill. kroner via kap. 324 post 78. I kap. 323 post 55 Musikkensembler
og kor i det frie kulturfeltet, reduseres økningen i budsjettforliket
tilsvarende med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Kulturdepartementet startet opp evaluering av knutepunktordningen
i 2010, og konstaterer at regjeringen nå foreslår en avvikling. Dette
med unntak av Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge,
samt Kortfilmfestivalen i Grimstad som fortsatt skal motta sine
tilskudd over statsbudsjettet.
Disse medlemmer vil uttrykke
undring over at knutepunktordningen foreslås avviklet gjennom et statsbudsjettforslag,
og uten at Stortinget har fått mulighet til å drøfte alternative
måter å ivareta rollen knutepunktordningen var ment som for de ulike
sjangre.
For å sikre at vi får ivaretatt den funksjon
ordningen var ment å ha, og samtidig vurdert konsekvensene av en
avvikling, vil disse medlemmer foreslå at endringen
utsettes, og at Stortinget får gjennomgått status og muligheter
i en egen sak.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utsette avviklingen av
knutepunktordningen.»
«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget
om mulighetene for å ivareta knutepunktordningens formål og konsekvensene
av en eventuell avvikling.»
Komiteen viser til
at kapitlet blant annet omfatter den statlige virksomheten til Riksteatret,
avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale
institusjoner, 14 region-/landsdelsinstitusjoner, åtte region- og
distriktsoperatiltak og en rekke andre faste tiltak.
Komiteen har merket seg at post
72 Knutepunktinstitusjoner er foreslått avviklet og bevilgningen
lagt inn under post 55 Norsk kulturfond.
Komiteen viser til
at Riksteatret har et bredt repertoar med en rekke oppsetninger
årlig på faste spillesteder over hele landet. Komiteen vil
understreke behovet for et bredt samarbeid – formelt og uformelt
– mellom Riksteateret, andre teatre og frie grupper. Komiteen understreker
Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt
peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre
om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette er etter komiteens mening
positivt og bidrar til god utnyttelse av de samlede ressurser på
scenekunstfeltet.
Komiteen viser til
regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond skal nyttes
til ordningene for fri scenekunst – teater og dans, basisfinansiering
av frie scenekunstgrupper, forprosjekt, formidling av scenekunst,
regionale dansemiljøer, arrangørstøtte og andre scenekunsttiltak
m.m. Komiteen viser videre til at midlene fordeles
på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger og kan nyttes både
til enkeltstående og flerårige prosjekter, samt til tiltak av mer
varig karakter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) kuttes det med 0,5 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Den
Norske Opera & Ballett, Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og
Nationaltheatret.
Komiteen viser til
at posten gjelder driftstilskudd til enkelte institusjonsteatre. Komiteen merker
seg at tilskuddene til enkelte institusjoner er foreslått økt for
å styrke produksjon, formidling og etterspørsel av ulike scenekunstuttrykk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
324 post 71 gjennom budsjettforliket bevilges 2,5 mill. kroner til
Hordaland Teater.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker
å styrke den kulturelle grunnmuren og sørge for videre utbygging
og drift av viktige kulturinstitusjoner i hele landet. Disse
medlemmer registrerer at det jobbes videre med fylkessceneprosjektet
for Østfold i Fredrikstad.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen,
og foreslår et tilskudd til Hordaland Teater med 2,5 mill. kroner.
Disse medlemmer er bekymret for
videre drift av de frie teatrene, og mener at regjerningen må komme
med løsninger for framtidig drift, da Kulturrådet melder at de ikke
støtter denne typen kultur i framtiden. Disse medlemmer er
kjent med at det er ulik behandling, når det gjelder å gi støtte,
som f.eks. mellom Stella Polaris og Grenland Friteater, og mener
dette må ryddes opp i.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for en plan
for hvordan frie teater skal driftes i framtiden.»
Komiteen mener region-
og distriktsoperaene gjennom et utstrakt samarbeid mellom profesjonelle og
amatører er med på å bygge den kulturelle grunnmuren rundt i Norge. Komiteen merker
seg at departementet legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet
til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles
mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30
pst. på regionen, jf. forslag til vedtak V, nr. 3.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og øker bevilgningen med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer er kjent med
planene om nytt kultur- og operahus i Kristiansund, og at dette
er ment å gi et løft til det lokale og regionale kulturliv, men
også å være et bidrag til den nasjonale operasatsing. Disse
medlemmer har merket seg at både kommune og fylkeskommune
prioriterer prosjektet, viser til finansinnstillingen, og foreslår
en bevilgning på 3 mill. kroner til dette.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Operaen i Østfold gjennom flere år har vært underfinansiert. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor
det ble foreslått å øke bevilgningen med 4 mill. kroner for å rette
opp i dette.
Komiteen har merket
seg at Skuespiller- og danseralliansen legger til rette for at frilanskunstnerne
kan opprettholde og videreutvikle talent, kompetanse og kunstnerskap
i et arbeidsmarked hvor kortvarige midlertidige ansettelser og oppdrag
er hovedregelen. Alliansen imøtekommer den dynamikk og fleksibilitet
som arbeidsmarkedet etterspør innen scenekunst, TV og film, med
tilgang til skuespillere og dansere med høy kunstnerisk kvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
324 post 78 gjennom budsjettforliket bevilges 2,5 mill. kroner til
Avant Garden i Trondheim.
Flertallet har merket seg at
Norsk kulturråd vil stoppe drifts- og prosjektstøtte til Stella
Polaris i 2016. Flertallet er redd for at dette kan
bety slutten på gjøglerteateret som har en historie fra 1985. Flertallet viser
til at gjøglerteateret har gledet mange både i inn- og utland gjennom
disse årene. Flertallet foreslår på denne bakgrunn
å gi Stella Polaris et tilskudd på 0,5 mill. kroner via kap. 324 post
78. Kap. 323, post 55 Musikkensembler og kor i det frie kulturfeltet,
reduseres økningen tilsvarende med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet opprettholder
i tråd med Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, det statlige
bidraget til Rock City med 2 mill. kroner. Dette for å følge opp
Stortingets vedtak i Innst. 14 S (2014–2015).
Disse medlemmer ser behov for
å styrke regionsatsingen i Nord-Norge innen dans, og styrker i tråd
med finansinnstillingen posten med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til evalueringen
av Skuespiller- og danseralliansen, og vil i tråd med Arbeiderpartiets
forslag i finansinnstillingen styrke ordningen med 5 mill. kroner
for å ta inn flere kunstnere i sitt program.
Disse medlemmer er kjent med
at Norsk kulturråd stopper drift og prosjektstøtte til Stella Polaris
i 2016. Dette betyr trolig slutten på gjøglerteateret med historie
fra 1985, og som har gledet mange i inn og utland. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets
forslag om å bevilge 1 mill. kroner til driften.
Disse medlemmer viser til befaring
og informasjon om at Avant Garden skal flytte over i nye lokaler. Disse
medlemmer ser behovet for økt driftstilskudd, viser til
Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen og foreslår en økning
på 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til viktigheten
av levende regionteatre, og merker seg suksessen Teater Innlandet
hittil har hatt som teater for innlandsregionen. Videre merker disse
medlemmer seg at Teater Innlandet har få ansatte og ressurser,
og ønsker å styrke teaterets muligheter til å turnere og produsere i
2016. Disse medlemmer foreslår i tråd med Arbeiderpartiets
forslag i finansinnstillingen, å øke bevilgningen med 1 mill. kroner.
Komiteen viser til
at formålet til Skuespiller- og danseralliansen AS er å sikre de
tilsatte dansere og skuespillere rettigheter og inntekter mellom
eksterne tilsettingsforhold og oppdrag, samt legge til rette for ekstern
sysselsetting og arbeide for kompetanseoppbygging og kunnskap om
scenekunstens vilkår. Komiteen har merket seg at
evalueringer har kunnet dokumentere svært positiv effekt av tiltaket.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å øke bevilgningen med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag,
for å kunne ansette enda flere skuespillere og dansere.
Komiteen slutter seg
til de overordnede målene for 2016, og vil særlig understreke at
bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle
kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en
del av demokratiet. Komiteen har merket seg at post
72 Knutepunktinstitusjoner er foreslått avviklet og bevilgningen
lagt inn under post 55 Norsk kulturfond.
Komiteen er opptatt av at flere
skal få mulighet til å gjøre seg kjent med poesi og litteratur.
Det er, slik komiteen ser det, viktig at dette gjøres
mer tilgjengelig og synlig for alle, og at det finnes gode ideer
rundt om i landet som bidrar til dette.
Komiteen har merket seg at det
i Larvik er utviklet en poesipark, der byen er brukt som arena for over
50 installasjoner med dikt og kjente uttrykk. Dette er, slik komiteen mener,
et godt bidrag til å gjøre diktarven bedre kjent, føre til bedre
språkforståelse og gi leseglede i offentlige rom.
Komiteen oppfatter
det som en viktig kulturpolitisk og næringspolitisk satsing at Norge
blir hovedland under Bokmessen i Frankfurt i 2019. Dette er etter komiteen mening
viktig for videre internasjonalisering og økt eksport av norsk litteratur
og kultur. Det er også en sentral del av det operative programmet
knyttet til Tysklandsstrategien. Komiteen viser til
NORLA og bokbransjens arbeid for å realisere dette i et samarbeid
mellom det offentlige og private interesser. Komiteen anser
det som positivt at regjeringen legger til grunn at dette initiativet skal
støttes med statlige midler.
Komiteen forutsetter en løpende
og fleksibel vurdering av forholdet mellom statlige midler og private
midler slik at for rigide krav til prosentandel private midler ikke
medvirker til at slik søknad ikke kan sendes.
Komiteen viser til
at Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste kildene til kunnskap
om Norge, nordmenn og norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil
understreke at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene
er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre
denne mer tilgjengelig.
Komiteen merker seg at tilskuddet
til Offentlig utvalg for punktskrift som forvaltes av Norsk lyd- og
blindeskriftbibliotek, foreslås videreført på samme nivå som 2015.
Komiteen peker på at Norge er
et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press.
Det er behov for en offensiv språkpolitikk, og Språkrådet må arbeide
for at norsk også i fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle
deler av norsk samfunnsliv.
Komiteen vil understreke at skriftkulturen
er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv. Komiteen vil
videre peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to
norske skriftkulturer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til bibliotekenes nye hverdag som debattarena og møteplass. Disse
medlemmer viser til behovet for kompetansehevende tiltak
for ansatte, viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen
og øker posten med 30 mill. kroner.
Komiteen viser til
at posten gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer, særlig knyttet
til oppgraderinger og utskiftinger av den tekniske infrastrukturen,
inkludert digitalt sikringsmagasin. Komiteen viser
til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen viser til
at tilskuddet går til Norsk kulturråds støtteordninger til litteraturformål,
for å stimulere til nyskaping, bredde og spredning av norsk skjønnlitteratur
og sakprosa. Komiteen merker seg at som oppfølging
av utredningen om kunstnerøkonomi Kunstens autonomi og kunstens økonomi
(2015), foreslås en styrking av forfatterhonoraret under innkjøpsordningene
for litteratur med 1,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
326 post 55 gjennom budsjettforliket bevilges 7,5 mill. kroner til
Norsk kulturfond, litteraturformål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til utredningen om kunstnerøkonomi, viser til Arbeiderpartiets forslag
i finansinnstillingen og styrker forfatterhonorar med 3 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til finansinnstillingen, og foreslår at posten til litteraturformål
for øvrig styrkes med 4,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at denne posten skal være en samlepost for alle språkorganisasjoner
som skal tildeles tilskudd, det vil si Noregs Mållag, Riksmålsforbundet
og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
Komiteen viser til
det viktige arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk
språk, litteratur og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på
nynorsk. Komiteen viser til at det er bred enighet
om å styrke innsatsen innenfor disse områdene.
Komiteen merker seg at Det Norske
Samlaget er blitt bevilget en økning på 0,5 mill. kroner i neste års
budsjett.
Komiteen viser til
at arbeidet med Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB), etter oppdaterte planer
og private finansieringstilsagn fra en rekke private bidragsytere,
nå ligger an til at verket kan publiseres som gratis, digital ordbok
på Internett i 2017.
Komiteen merker seg at prosjektet
Norsk Ordbok 2014 ferdigstilles i 2015.
Komiteen viser til
at Den internasjonale Ibsenprisen skal honorere en person, institusjon
eller organisasjon som har tilført verdensdramatikken eller teatret
nye kunstneriske dimensjoner.
Komiteen vil understreke den
betydningen Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon.
Komiteen viser til
at det i posten er innarbeidet 100 000 kroner til prisen «Årets
nynorskkommune». Prisen har tidligere vært forvaltet av Kommunal-
og moderniseringsdepartementet.
Komiteen merker seg videre at
det som følge av endringer i stedsnavnloven foreslås økt tilskudd
til Sentralt stedsnavnregister (SSR) i 2016. Midlene skal benyttes
til nødvendige oppdateringer i registeret.
Komiteen viser til
at posten gjelder tilskudd til ymse bibliotek- og litteraturrelaterte
tiltak. Nasjonalbiblioteket forvalter bevilgningen og fastsetter
den endelige fordelingen av tilskuddene på posten etter en faglig
vurdering.
Komiteen vil understreke
viktigheten av å ta vare på vår kulturarv. Museene er viktige nasjonale, regionale
og lokale institusjoner der frivillige entusiaster, fagfolk og myndigheter
i fellesskap tar vare på kulturarven. Komiteen mener
det er viktig at det offentlige legger til rette for det lokale
arbeidet med bevilgninger til drift og investeringer i anlegg.
Samspillet mellom kultur og næring er viktig
i det lokale og det regionale utviklingsarbeidet. Offentlige samlinger
bør i større grad rette seg mot publikum, slik at samlingene blir
tatt mer i bruk. Økt bruk vil inspirere enkeltmennesker, styrke
norsk kultur og gi glede til mange. Komiteen vil
stimulere til et utstrakt og åpent samarbeid mellom våre museale institusjoner
og private samlere med tanke på utstillinger og bruk. Museenes kapasitet
til anskaffelse og oppbevaring av samtidsobjekter bør styrkes med
tanke på et større fremtidig utvalg av historiske objekter. Komiteen merker
seg at regjeringens overordnede mål for bevilgningene til museumssektoren
er å bidra til utvikling av museene på følgende områder:
Fornying. Museene
skal være profesjonelle og aktuelle og ha en aktiv samfunnsrolle.
Formidling. Museene skal legge til rette
for kunnskap og opplevelser.
Forvaltning. Museenes samlinger skal sikres
og bevares best mulig og gjøres tilgjengelige.
Forskning. Museene skal forestå forskning
og ut vikle ny kunnskap.
Komiteen viser til at kunnskap
om mennesker som levde før oss gir oss verdifull innsikt i vår egen identitet
og bidrar til å hjelpe oss med å forstå samtiden. I en tid med stor
mobilitet er denne kunnskapen viktigere enn noen gang. På grunn
av sin egenart er immateriell kulturarv gjerne usynlig i forhold
til den materielle. Komiteen viser til at flere av
kulturvernorganisasjonene samlet sett mottar svært begrenset med
midler, og at enkelte av disse faller utenfor ordninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen satser på gaver og sponsorinntekter for å bedre
museenes inntekter. Disse medlemmer viser til at
dette utgjorde om lag 85 mill. kroner, noe som er 11,8 pst. av de
totale egeninntektene. Disse medlemmer er derfor skeptisk
til enda mer vektlegging av denne form for driftstilskudd, da det
er uforutsigbart og tilfeldig hvem som får.
Komiteen viser til
at det fremdeles er et arbeid å gjøre når det gjelder universell
utforming, da kun 64 pst. av museene kan melde at de har tilrettelagt
for blindeskrift, tegnspråk og lettlest informasjon, og kun 43 pst.
melder at deres nettsteder følger Web Accessibility Initiative (WAI),
som er en standard for universelt tilgjengelig nettsteder. Komiteen er opptatt
av at museene skal være tilgjengelig for alle, og derfor er det
viktig at dette arbeidet prioriteres.
Komiteen merker seg at kun 71
pst. av museene har innsamlingsplaner og planer for bevaring og katalogisering
av samlingene. Dette er et viktig arbeid å gjøre for å sikre kunnskap
for ettertiden.
Det er grunn til bekymring når oppbevaringsforholdene
til kun 64 pst. av de kunsthistoriske, 53 pst. av de kulturhistoriske
gjenstandene og 67 pst. av det fotografiske materialet er godt nok. Komiteen er kjent
med at det gjøres en innsats i museene, og forutsetter at dette
arbeidet fortsetter.
Komiteen mener at det er for
liten andel av museenes gjenstander som er tilgjengelig på nett,
da kun 5 pst. er publisert på Internett. Dette bør, slik komiteen mener,
øke de neste åra.
Komiteen viser til at 70 pst.
av museene har vedtatte planer for sikring, og at dette er en nedgang med
15 pst., noe som skyldes strengere definisjon av planene. Komiteen viser
til at det tross dette var en nedgang i søknader til den statlige
ordningen, og mener at selv om det er et lavt antall brann og tyverier, får
det store konsekvenser når det først skjer. Komiteen viser
til brannen på Ringve museum, der det forelå gode planer, noe som
minimaliserte skaden og omfanget.
Komiteen viser til at kun 59
pst. av museene rapporterer at de har en forskingsplan. Museene
er en viktig arena for kunnskapsformidling, har arkivsamlinger,
og er gode arenaer for forskning.
Komiteen viser til
at det i 2030 er tid for nok et stort, nasjonalt jubileumsår, og
at hendelsene i 1030 gjør Stiklestad nasjonale senter til en sentral
aktør i dette jubileet. Komiteen mener det er viktig
å involvere flest mulig relevante organisasjoner og kulturminner,
ikke minst de historiske tingstedene rundt i hele landet i forarbeidet
og aktiviteter både i forkant og under selve jubileet. Komiteen er
kjent med at noe nettverksbygging omkring dette allerede er i gang,
og anerkjenner betydningen av dette arbeidet.
Komiteen er godt kjent med Stiklestad
Nasjonale Kultursenters (SNK) målrettede arbeid mot nasjonaljubileet
i 2030. Komiteen poengterer betydningen av at dette
blir et samlet nasjonalt løft, at prosessen mot 2030 er inkluderende
og at utvikling av ny kunnskap mot 2030 er nødvendig. Komiteen vil
også peke på Stiklestads betydning for stat, monarki og kirke og
på den nasjonale oppgaven SNK har med å forvalte og formidle denne
delen av vår historie. Komiteen understreker at SNK
må få muligheter til å starte et koordinerende arbeid mot 2030 og
til å videreutvikle framtidsrettet formidling basert på sin kjernehistorie.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
drøftinger med Stiklestad Nasjonale Kultursenter om arbeidet med
nasjonaljubileet i 2030.»
Komiteen nevner i
tillegg at Grini-museet i Bærum også har et museumstilbud, men siden
det har vært avhengig av frivillig innsats fra tidligere fanger, står
museets framtid i fare om ikke offentlige myndigheter tar et større
ansvar. Komiteen viser til at det er etablert freds-
og menneskerettighetssentre i flere deler av landet. I tillegg til
sentre og museer drevet av offentlige myndigheter, er det etablert
sentre som er eiet og drevet av private organisasjoner. Disse sentrene
er organisert som private stiftelser, og arbeider på ulike måter
med dokumentasjon, forskning og formidling innenfor områdene demokrati,
fred og menneskerettigheter, fangehistorie og folkemord. Komiteen viser
til enstemmig vedtak i kirke-, utdannings- og forskningskomiteens
Innst. 21 S (2015–2016):
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
statens innsats hva gjelder freds-, dokumentasjons- og formidlingsarbeidet,
samt retningslinjer for statens finansielle bidrag til stiftelsene
som arbeider med dette og mottar støtte.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil i denne sammenheng
påpeke at regjeringen for 2016, nettopp for å ivareta Grinimuseet,
har foreslått å øke bevilgningene til Akershusmuseet.
Komiteen viser til
at det legges fram en sysselsettingspakke for å møte den vanskelige
situasjonen på Vestlandet, som gir til sammen 57 mill. kroner til
museene i Rogaland og Hordaland til vedlikehold av bygningsmassen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
328 post 70 gjennom budsjettforliket bevilges 1 mill. kroner til
Lysbuen museum.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
bevilgning til Lysbuen museum med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til økt
behov for driftstilskudd ved museum, viser til Arbeiderpartiets forslag
i finansinnstillingen og øker posten med 15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
støtte opp om virksomheten ved Lysbuen museum og viser til at det
nå er særlig behov for å styrke formidlingen av norsk industrihistorie. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det ble foreslått å bevilge, utover regjeringens forslag, 1
mill. kroner til Lysbuen museum.
Komiteen har merket
seg at Trastad Samlinger ved Sør-Troms museum har bygget opp et
nasjonalt og internasjonalt nettverk innenfor arbeidet med Outsider
Art-kunstnere. Komiteen mener institusjonen vil kunne
virke som et nav i nettverket og arbeidet for å gi Outsider Art-kunstnere
og deres støtteapparat en faglig arena i Norge.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at for å kunne videreutvikle dette viktige arbeidet foreslås
det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett å bevilge 1 mill.
kroner i driftstilskudd til Outsider Art.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at Kunstmuseet Nord-Trøndelag har en viktig rolle for formidling
av kunst i fylket, og ser at man ikke har museumspedagog til å utføre denne
svært viktige og essensielle oppgaven. Kunstmuseet ble konsolidert
enhet i Museet Midt IKS i 2010 etter museumsreformen, og kunstmuseet
er i dag det eneste regionale utstillingsstedet i Norge som står
uten en fast museumspedagog/formidlerstilling. Disse medlemmer beklager
dette, og ser at dette betyr svekket formidling og et forringet
kunsttilbud til beboerne i regionen. Dette er en stilling som disse
medlemmer mener er nødvendig for at museet skal kunne utføre
sin faglige plikt og ansvar som museum. Gjennom 27 år med utstillingsvirksomhet
har museet opparbeidet seg en kunstsamling på rundt 2 000 verk gjennom
egne innkjøp, samt gjennom forvaltningsansvar, som arven etter Johs
Rian. Kunstmuseet har også gjennom sin rolle fylkesansvar for kvalitetssikring
av produksjoner innen visuell kunst i Den kulturelle skolesekken. Disse
medlemmer ser at museet ikke har mulighet til å lage eller
tilby produksjoner fra egen aktivitet og samling grunnet mangel
på museumspedagog. Dette betyr at barnehager og skoler i regionen
ikke får gode skreddersydde kunsttilbud nært seg verken i utstillingene
eller i institusjonene. Dette gjelder også for produksjoner innen
spaserstokken rettet mot eldre. Disse medlemmer ser
at kunstmuseet er avhengig av en museumspedagog som kan tilrettelegge
formidlingen etter ønske og mål for den enkelte gruppe uavhengig
av alder, bakgrunn, spesielle behov og andre utfordringer. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen, og foreslår å øke
bevilgningen med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og foreslår et tilskudd til Sunnmøre museum
på 1 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
328 post 78 bevilges følgende: 1 mill. kroner til Jødisk museum
i Oslo og 0,75 mill. kroner til Jødisk museum i Trondheim. Forliket
bevilget også 1 mill. kroner til Sunnmøre museum på denne posten. Beløpet
flyttes til kap. 328 post 70 der Sunnmøre museum får sine bevilgninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til den viktige kulturarven skværriggerne har. Dissemedlemmer viser
til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, vil starte opptrapping
for å vedlikeholde skipene og bevilger 20 mill. kroner. Disse
medlemmer viser videre til at Skibladner, «Mjøsas hvite
svane», som verdens eldste hjuldamper som fortsatt er i rutegående
trafikk, er et særdeles viktig fredet kulturminne. Disse medlemmer merker
seg Skibladners utfordringer knyttet til restaurering og vedlikehold,
og ønsker å bidra til et løft. Det vises til Arbeiderpartiets forslag i
finansinnstillingen og foreslås 2 mill. kroner ekstra.
Komiteen merker seg
at det nå gis tilskudd til formidlingsarbeid ved Astrup Fearnley
Museet, som er et privat museum. Komiteen viser videre
til at tilskuddet til Kistefos-museet styrkes, og mener det er bra
at kunst- og industrihistorien ivaretas og videreutvikles.
Komiteen vil berømme
de over 230 000 frivillige som jobber for å bevare kulturarven vår,
alt fra stavkirker til lokalhistorie. Komiteen er
kjent med at mye av arbeidet er i samarbeid med museer og historielag,
og også med internasjonale nettverk, men det er lite offentlig støtte
til organisasjonene som driver dette arbeidet. Det er derfor grunn
til å ha et godt samarbeid med organisasjonene for å finne gode
løsninger som ivaretar vår felles kulturarv på en god måte.
Kulturminnevernet er fragmentert, der kulturdepartementet
har ansvar for «løse» og immaterielle kulturminner, mens Klima-
og miljøverndepartementet har ansvar for de faste kulturminner,
noe komiteen ser kan være vanskelig å forholde seg
til. Komiteen mener det er viktig å ha et bedre samarbeid
mellom departementene i dette, dersom ikke ansvaret skal samles
i ett departement.
Komiteen vil minne fylkeskommunene
på det store ansvar de har som regional kulturminneforvalter, noe
som har stor betydning for kulturminnepolitikken og forvaltningen
av denne. Komiteen mener det er viktig at kommunene
følger opp med egne kulturminneplaner, og følger opp arbeidet med
kulturminner og kulturmiljøer i egen kommune.
Komiteen viser til
at Fortidsminneforeningen gjennom mange år har drevet et viktig
frivillig arbeid for å bevare noen av våre viktigste «kulturelle
arvesmykker».
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å bevilge 5 mill. kroner i driftsstøtte som museum til Fortidsminneforeningen
for å kunne profesjonalisere deler av virksomheten. Gjennom driftsstøtte
vil de blant annet kunne styrke formidlingsarbeidet, vedlikehold
og istandsetting, gjenstandsforvaltning og forskningsvirksomhet.
Komiteen viser til
det viktige arbeidet mot antisemittisme som drives ved Jødisk museum
i Oslo og Trondheim.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti ønsker å støtte opp om dette viktige
arbeidet og viser til disse partiers alternative budsjett hvor det
ble foreslått å bevilge henholdsvis 1 mill. kroner til Jødisk museum i
Oslo og 0,75 mill. kroner til Jødisk museum i Trondheim.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
understreke Gulatingets historiske betydning for demokratiutviklingen
i Norge. Dette medlem viser til at Gulatinget er
tusenårsstedet i Sogn og Fjordane og at fylket og kommunen samarbeider
om midler til utvikling av stedet som en formidlingsarena. Dette
medlem viser til at det blant annet er planer om et formidlingsbygg. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å bevilge 0,5 mill. kroner til Gulating,
Komiteen merker seg
at kapittelet bygger opp under regjeringens overordnede mål om å
samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv. Målene for
bevilgningene til Arkivverket er å:
For Norsk lokalhistorisk institutt er målet
å fremme lokal- og stedshistorisk arbeid i hele landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
329 post 1 bevilges 5 mill. kroner til Skeivt arkiv i Bergen.
Komiteen viser til
at slektsforskning er en viktig del av vår immaterielle kulturarv.
Den norske kulturarven representerer store verdier og er med på
å gi nasjonen og innbyggerne identitet og fellesskapsfølelse. Kunnskap
om og opplevelse av vår egen kulturarv styrker identitetsfølelsen
og gir samfunnsmessig tilhørighet. Kunnskap om egen kultur gir trygghet og
gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en raus og
konstruktiv måte.
Komiteen viser til at DIS-Norge,
Slekt og Data har et landsdekkende organisasjonsapparat som gjør
at de kan dele og spre kunnskap nedover og utover hele landet på
en effektiv måte. Komiteen viser til at den frivillige
organisasjonen DIS-Norge, Slekt og data tilrettelegger og stimulerer
til at slekts- og personhistorie blir funnet, bevart og formidlet
og at de i så måte bidrar til å bevare vår immaterielle kulturarv. Komiteen viser
til at DIS-Norges medlemmer bidrar til å avlaste de statlige arkivene
med veiledning, de skanner og transkriberer kilder og sørger for
at person- og familiehistorier ikke går tapt.
Flere lag og foreninger kan melde at det er
vanskelig å rekruttere, og komiteen er bekymret for
at kunnskap kan gå tapt dersom ildsjeler slutter. Spesielt gjelder
dette historielag og lokalarkiv som har viktig dokumentasjon for
ettertiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, legger vekt på digitaliseringen
av arkiver, og setter pris på at dette nå er konkretisert gjennom
igangsettelse av forprosjekt for etablering av en digitaliseringsavdeling
på Tynset. Flertallet viser til at dette vil utgjøre
et sentralt kompetansemiljø i den videre utviklingen av arkivverket
i Norge. Prosjektet på Tynset innrettes slik at de mest arbeidskraftsintensive
funksjonene vil bli gjennomført her. Flertallet viser
til at denne fordelingen utgjør en effektiv løsning, som samtidig ivaretar
lokalisering av viktige arbeidsplasser på Tynset.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at arkivloven som trådte
i kraft i 1999 og arkivforskriften som begge er laget før digitalisering
og bruk av data. Disse medlemmer mener derfor at
loven nå bør revideres, og at dette settes i gang.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang og
revisjon av arkivloven som trådte i kraft i 1999.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og revidere
arkivforskriften.»
Komiteen viser til
at posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Arkivverket og
Norsk lokalhistorisk institutt. Komiteen merker seg
at posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket
og Norsk lokalhistorisk institutt får i merinntekter under kap.
3329.
Komiteen viser til
at bevilgningene under denne posten skal dekke utgiftene til Arkivverkets oppdragsvirksomhet.
Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det skaffes inntekter
fra oppdragsvirksomheten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet påpeker
at arbeidet med opprettelsen av helsearkivet på Tynset har pågått
siden 2006 og har omfattet helsearkivet, og senere sentraldepot
for Arkivverket på Tynset. Dette har vært støttet av brede allianser
av politikere og næringsliv, er kvalitetssikret i flere runder og
har til nå fått tverrpolitisk støtte fra alle parti, også i Stortinget. Disse
medlemmer viser til at Tynset kommune har lagt ned mye arbeid
med reguleringsplaner, eiendomsovertakelser og vegsystemer knyttet
til etableringen, totalt ca. 40 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at det ikke er faglige eller økonomiske grunner til å splitte opp
den planlagte arkivsatsingen som skulle lokaliseres til Tynset og
som ble lagt fram til vedtak med oppstartsfinansiering i budsjettet
for 2014 fra forrige regjering, og som sittende regjering tok ut
av sitt første budsjett. Disse medlemmer viser til
at den alternative, ufinansierte løsningen regjeringen skisserer
i forslaget til budsjettet for 2016, splitter arkiv og digitalisering
på en faglig uhensiktsmessig måte som bryter tvert med helheten
i arkivsatsingen.
Disse medlemmer slår fast at
den skissen som presenteres i budsjettet, ikke er den nasjonale
og helhetlige løsningen som et samlet storting har gått inn for
og som fagetatene har bedt om. Tvert imot er dette en faglig svak
og ubegrunnet løsning, med spredd og uhensiktsmessig lokalisering,
totalt uavklarte rammer, og det er heller ikke lagt inn midler til å
realisere den foreslåtte modellen.
Disse medlemmer mener Stortinget
må stå fast ved sine tidligere vedtak i saken, og foreslår derfor
at regjeringen snarest igangsetter og realiserer den nye og helhetlige
arkivsatsingen på Tynset slik det var planlagt, og setter derfor
i tråd med finansinnstillingen av 10 mill. kroner til oppstart av
prosjektet, og forventer at regjeringen foretar de nødvendige avklaringer
for å få til oppstart av dette i 2016. På denne bakgrunn foreslås
følgende:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at etableringen
av den helhetlige arkivsatsingen på Tynset gjennomføres, i henhold
til gjennomført forprosjekt fra Statsbygg.»
Komiteen mener det
er et nasjonalt ansvar å sikre dokumentasjon om samfunnets utvikling
og håndtering av LHBT-historien. Komiteen mener det
haster med å samle inn skeiv historie i Norge, og at det er viktig
å dokumentere fortellinger og materiale som kan dokumentere LHBT-historien
før det går tapt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet bevilger 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Vedtak nr. 74 (2013–2014)
av 4. desember 2013:
«Stortinget ber regjeringen stadfeste lokalisering av
nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset,
forutsatt at fullført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag
tilsier bygging av et eventuelt nybygg.»
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har gått for en annen løsning med digitalisering på Tynset
og fysisk arkiv andre steder. Disse medlemmer mener
imidlertid at digitalisering og arkivbygg bør ligge på samme sted
og at dette bør være på Tynset.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å bevilge 10 mill. kroner i oppstartsbevilgning til bygging av Arkivverkets
sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset.
Komiteen viser til
at kapitlet omfatter driftstilskudd til de statlige virksomhetene
Medietilsynet og Norsk filminstitutt (NFI). Kapitlet omfatter også tilskudd
til audiovisuelle produksjoner, filmformidling og tilgjengeliggjøring,
regional filmsatsing og andre tiltak på filmområdet.
Komiteen viser videre til at
regjeringens overordnede mål for bevilgningene til filmformål er
å legge til rette for
et bredt og variert
filmtilbud av høy kvalitet
god formidling og tilgjengeliggjøring for
publikum
solid publikumsoppslutning
en profesjonell filmbransje med sunn økonomi
Komiteen viser til
at bevilgningen skal dekke lønns- og driftsmidler til Medietilsynet
og Norsk filminstitutt (NFI). Videre finansierer bevilgningen nasjonale
eksperter til kreativt Europa, jf. kap. 320 post 75. Deler av driften
i Medietilsynet er knyttet til oppdragsvirksomhet som finansieres
av eksterne midler. Tidligere har dette vært ført under post 1. Komiteen viser
til at regjeringen, som følge av at oppdragsvirksomheten nå er gitt
mer varig karakter, foreslår at utgiftene som finansieres av eksterne
midler føres på post 21. Dette innebærer at post 1 reduseres med
2,2 mill. kroner og at post 21 økes tilsvarende.
Komiteen viser for øvrig til
regjeringens forslag og slutter seg til dette.
Komiteen viser til
at bevilgningen under denne posten omfatter oppdragsvirksomhet ved
Norsk filminstitutt og Medietilsynet, og at post 21 foreslås økt
med 2,2 mill. kroner i 2016, jf. omtale under post 1.
Komiteen viser for øvrig til
regjeringens forslag og slutter seg til dette.
Komiteen viser til
at utgifter under posten hører til de statlige tilskuddsordningene
til audiovisuelle produksjoner. Ordningene forvaltes av Norsk filminstitutt
i henhold til gjeldende forskrifter. Komiteen viser
videre til at regjeringen i Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet
filmpolitikk har foreslått å endre innretningen på tilskuddsordningene.
Komiteen viser til at bevilgningen
under posten foreslås økt med 43,7 mill. kroner, for blant annet å
dekke utgiftene ved ny tilskuddsordning for filmformidling. Disse
tilskuddene har tidligere dels vært dekket av inntekter fra film-
og videogramavgiften som Film & Kino har forvaltet, og dels
vært budsjettert under egen post 71, jf. omtale ovenfor.
Komiteen merker seg at regjeringens
forslag innebærer at den nye tilskuddsordningen for filmformidling
skal ivareta en helhetlig nasjonal filmformidlingspolitikk. Under
ordningen vil blant annet tilskudd til tiltak som filmfestivaler,
cinematek og film i Den kulturelle skolesekken bli videreført.
Komiteen viser til at det under
posten også er innarbeidet øremerkede midler til Kortfilmfestivalen i
Grimstad, som tidligere var budsjettert under post 78. Endringen
følger av at knutepunktordningen er foreslått avviklet, jf. omtale
under programkategori 08.20.
Komiteen viser videre til at
posten foreslås redusert med om lag 5,2 mill. kroner som følge av
forslaget i filmmeldingen om å fordele midler til regionale filmtiltak
for barn og unge på de regionale filmsentrene og Internasjonalt
Samisk Filminstitutt, og at midlene foreslås overført til post 73
og post 78.
Komiteen slutter seg til at tilskudd
til utvikling av dataspill fortsatt skal være et viktig område som
skal prioriteres. Komiteen merker seg at Kulturdepartementet,
Norsk filminstitutt og Innovasjon Norge i 2016 etablerer programmet
«Spill ut i verden» som et pilotprosjekt. Programmet skal støtte norske
dataspillvirksomheter som har internasjonale ambisjoner og vekstpotensial
med kunnskap og kapital, og vil bli utviklet i samarbeid med bransjen. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteen støtter seg til regjeringens
mål om at tilskuddssystemet gjennom statlig støtte til filmproduksjoner
bør bidra til at norsk film i størst mulig grad er tilgjengelig
for alle. Komiteen mener det er viktig å gi alle
grupper i samfunnet like muligheter til gode kunst- og kulturopplevelser. Komiteen viser
i denne sammenheng til Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet
filmpolitikk, hvor regjeringen foreslår at det innføres et krav
om synstolking av filmer i forskriften om tilskudd til audiovisuelle
produksjoner, og støtter dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at det ikke er satt
av direkte midler til synstolking av film. Blinde og svaksynte har
et ønske om å se film og få med seg innholdet. Disse medlemmer viser
videre til at det er problematisk for barn med nedsatt hørsel eller
for hørselshemmede som har med barn på kino å forstå hva som blir
sagt når filmen ikke er tekstet. Teksting er derfor et viktig virkemiddel
for å gjøre film tilgjengelig for alle.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det på denne
bakgrunn ble foreslått å bevilge 1 mill. kroner til teksting av
dubbede barnefilmer og 0,3 mill. kroner til synsteksting av film.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) hvor regjeringen foreslår å
redusere bevilgningen til posten med 1,9 mill. kroner.
Disse medlemmer slutter seg ikke
til regjeringens forslag om å avvikle knutepunktordningen, og slutter
seg derfor heller ikke til regjeringens forslag om å flytte tilskudd
til Kortfilmfestivalen i Grimstad fra post 78. Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, og reduserer post
50 med 3 mill. kroner. Tilskudd til Kortfilmfestivalen i Grimstad
flyttes til post 78.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i Meld. St. 30 (2014–2015) foreslår betydelige endringer
som medfører uklarhet om hvorvidt den foreslåtte bevilgningen er
tilstrekkelig for å ivareta alle oppgavene som ligger under posten. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen
til med 10 mill. kroner, for å bidra til at de viktige tiltakene
under posten ikke blir skadelidende som følge av regjeringens forslag
til endringer. Disse medlemmer mener videre at Arbeiderpartiets
forslag til økning gir rom for økte tilskudd til synstolking av
filmer i 2016, teksting av dubbede barnefilmer, en økning i coproduksjonsmidler,
samt ivaretakelse av den nasjonale filmkommisjonen.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og slutter seg til dette.
Komiteen viser til
at regjeringen i Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk
foreslår å opprette en insentivordning med virkning fra og med 2016. Komiteen viser
videre til Prop. 1 S (2015–2016) hvor regjeringen foreslår å sette
av 45 mill. kroner til en refusjonsbasert insentivordning for internasjonale
og nasjonale produksjoner.
Komiteen merker seg at regjeringen
videre foreslår at tilskudd fra insentivordningen ikke skal kunne
kombineres med produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt (NFI),
men skal kunne kombineres med henholdsvis før-produksjonstilskudd
og etter-produksjonstilskudd fra NFI, og tilskudd fra regionale
filmfond.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Meld. St. 30
(2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk, og partienes merknader
i Innst. 83 S (2015–2016).
Komiteen viser til
at bevilgningen omfatter tilskudd til ulike regionale filmtiltak,
og at den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale
filmpolitikken. Komiteen viser videre til at tilskuddene
til de regionale filmsentrene og filmfondene forvaltes av Norsk
filminstitutt, og ikke kan nyttes til drift.
Komiteen viser til
at de regionale filmsentrene skal benytte de statlige tilskuddene
til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, utvikling av
dataspill, kompetansetiltak lokalt og tiltak for barn og unge, og
at et regionalt filmsenter må ha et etablert filmmiljø i regionen
og lokal og regional politisk oppslutning.
Komiteen viser til at regjeringen
i filmmeldingen foreslår at det utarbeides en ny beregningsmodell for
regionale filmsentre som skal tre i kraft fra og med 2016. Norsk
filminstitutt (NFI) og de regionale filmsentrene har på oppdrag
fra departementet skissert en ny kriteriemodell, men det er blant
annet behov for å utrede nærmere hvordan beregningsmodellen vil
slå ut for de enkelte filmsentrene. NFI og FilmReg anbefaler å utsette
innføringen av nye beregningsregler til 2017. Regjeringen foreslår
derfor at ny beregningsmodell iverksettes fra og med 2017. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteen viser til at regjeringen,
som oppfølging av filmmeldingen, foreslår følgende endringer:
Tilskudd til Internasjonalt
Samisk Filminstitutt flyttes fra post 73 til post 78 fra og med
2016.
Midlene til regionale filmtiltak for barn
og unge fordeles direkte til de regionale filmsentrene og Internasjonalt
Samisk Filminstiutt, jf. omtale under post 50.
Komiteen slutter seg til dette.
Komiteen merker seg
at regjeringen foreslår at dagens prøveordning med tilskudd til
regionale filmfond avvikles, og at det samtidig opprettes en ny tilskuddsordning
som gir tilskudd til to til tre konsoliderte filmfond. Komiteen viser
videre til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til regionale filmfond
med 8,8 mill. kroner, slik at det totalt bevilges 20 mill. kroner
til regionale filmfond i 2016.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår at tilskuddet til de regionale fondene består av et grunntilskudd
og et aktivitetsbasert tilskudd, og at grunntilskuddet foreslås
å utgjøre 13 mill. kroner av bevilgningen til regionale filmfond. Komiteen viser videre
til at det aktivitetsbaserte tilskuddet vil baseres på en vurdering
av oppnådde resultater i regionen samt realistiske planer for det
konsoliderte nye fondet, og at regjeringen foreslår at denne delen
av tilskuddet skal utgjøre 7 mill. kroner i 2016. Komiteen merker
seg at kravene om matchingsmidler videreføres.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår å bevilge et tilskudd på 0,8 mill. kroner
til Filmveksthuset Tvibit i 2016 under post 73. Filmveksthuset Tvibit
gjennomførte i perioden 2011 til 2013 et pilotprosjekt innen talentutvikling
og rekruttering til filmbransjen i Nord-Norge. Prosjektet mottok
over denne treårsperioden 2,2 mill. kroner i tilskudd fra Kulturdepartementet.
Pilotprosjektet ble utvidet til 2015 og 2016 for å sikre en varig
forankring og finansiering av satsingen. Filmveksthuset har bygd
opp et regionalt kompetanse- og ressurssenter for ungdomsfilm og
har, gjennom samarbeid med Nordnorsk filmsenter, en helhetlig satsing
på barn, unge, talentutvikling og bransjeutvikling med aktiviteter
i hele Nord-Norge. Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen viser til
at bevilgningen på posten dekker ulike faste tiltak innenfor film-
og medieområdet, blant annet medlemskap i internasjonale programmer.
Komiteen viser videre til at
posten foreslås økt med om lag 3,3 mill. kroner som følge av at
tilskudd til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) foreslås
flyttet fra post 73. I tillegg foreslår departementet at bevilgningen
til ISFI økes ytterligere med om lag 0,6 mill. kroner som skal gå
til filmtiltak for barn og unge, jf. omtale under post 50. Tilskudd
til ISFI kan ikke benyttes til drift. Komiteen slutter seg
til dette.
Komiteen merker seg at posten
foreslås redusert med om lag 3 mill. kroner som følge av regjeringens
forslag om at tilskudd til Kortfilm-festivalen i Grimstad foreslås
flyttet til post 50, jf. omtale under post 50.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
ikke forslaget fra regjeringen om å avvikle knutepunktordningen,
og å flytte tilskudd til Kortfilmfestivalen i Grimstad til post
50. Disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningen
til post 78 økes med 3 mill. kroner, jf. finansinnstillingen og
Arbeiderpartiets merknad under post 50.
Disse medlemmer viser til høring
og behovet for videreutvikling og innovasjon for Den norske filmfestival. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen og foreslår at det
bevilges 2 mill. kroner til formålet.
Komiteen viser til
at kapitlet omfatter midler til produksjonstilskudd til nyhets-
og aktualitetsmedier, lokalkringkasting, medieforskning og etterutdanning,
tilskudd til samiske aviser og samiskspråklige sider i andre aviser
og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark.
Komiteen viser videre til at
bevilgningen på kap. 335 skal legge til rette for
et mangfold av nyhets-
og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig
journalistikk på alle plattformer
forskning på medieområdet for å oppnå økt kunnskap
om medienes betydning for samfunnsutviklingen
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke behovet for
å modernisere dagens mediestøtte. Flertallet har
merket seg at over 5 mill. kroner av produksjonstilskuddet for nyhets-
og aktualitetsmedier i 2015 ble trukket tilbake og omfordelt fordi
en rekke aviser har oppnådd en høyere driftsmargin enn regelverket
for produksjonstilskudd tillater. Flertallet har
videre merket seg at gunstige lønns- og pensjonsavtaler hos mottagere
av produksjonstilskudd har vakt offentlig oppmerksomhet.
Flertallet vil påpeke betydningen
av at statlige midler effektivt stimulerer til mediemangfold der behovet
er størst, og mener det er betimelig at Mediemangfoldsutvalget nå
vurderer hva statens mål for mediemangfoldet bør være, hvordan statens
økonomiske virkemiddelapparat best innrettes for å stimulere til
et mangfoldig medietilbud, og samtidig vurderer behov, omfang og
offentlig finansiering av allmennkringkasting og nyhets- og aktualitetsmedier.
Komiteen viser til
at produksjonstilskuddet er den mest sentrale ordningen for direkte
mediestøtte. Det skal bidra til å opprettholde et mangfold av nyhets-
og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig
journalistikk, inkludert medier i markeder som er for små til å
være bærekraftige og alternativer til de ledende mediene i større
markeder.
Komiteen viser videre til at
Stortinget 10. desember 2013 vedtok en anmodning om å vurdere å flytte
forvaltningen av tilskudd til ukeaviser fra Norsk kulturfonds ordning
for periodiske publikasjoner til Medietilsynet, og at regjeringen
derfor foreslår å flytte 14,8 mill. kroner fra kap. 326 post 55
til kap. 335 post 71.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at forslaget fra regjeringen ikke er justert for pris- og lønnsvekst,
noe som i realiteten betyr kutt i produksjonstilskuddet. Forslaget fra
regjeringen innebærer dermed nok et år med reell nedgang for de
mediene som er omfattet av denne støtten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)
hvor regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til posten med
15 mill. kroner.
Disse medlemmer stiller seg kritiske
til at regjeringen nok en gang foreslår kutt i produksjonstilskuddet,
denne gang med flyktningsituasjonen som påskudd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen hvor bevilgningen
foreslås økt med 24,7 mill. kroner, og slik representerer en reell
økning. Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere
å heve nivået for de minste mottakerne i ordningen, slik at ordningen
med produksjonstilskudd i større grad kommer de minste lokalavisene
til gode.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å heve nivået for
de minste mottakerne i ordningen, slik at produksjonstilskudd i
større grad kommer de minste lokalavisene til gode.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
335, post 71 Produksjonstilskudd, økes med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at bevilgningen på posten går til medieforskning og etterutdanning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Landslaget for lokalaviser (LLA) har søkt om støtte til å
samordne innovasjonstiltak for de minste lokalavisene. Disse
medlemmer viser til at lokalavisene på papir er en internasjonal
suksess, og at de trenger ekstra støtte til å lykkes enda bedre
– også digitalt. Disse medlemmer støtter forslaget
fra LLA, og viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen
der posten foreslås økt med 3 mill. kroner til støtte til innovasjon for
lokalaviser.
Komiteen viser til
at bevilgningen under posten omfatter tilskudd til lokalkringkastingsformål. Komiteen viser
videre til at Stortinget i behandlingen av Meld. St. 24 (2014–2015)
Rammevilkår for lokalradio i samband med digitaliseringa av radiomediet,
vedtok å øremerke halvparten av midlene på post 74 til støtte til
digitalisering av lokalradio.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker
å bidra til at flere lokalradioer får mulighet til å få tilgang
på slike midler, og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet
foreslår 3 mill. kroner til økt støtte til digitalisering av lokalradio.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen ønsker å øremerke omtrent halvparten av bevilgningen
på dagens støtteordning for lokalkringkasting til å støtte overgang
til DAB for lokalradiostasjoner. Dette medlem er
uenig i dette. Dette medlem viser til at dagens tilskudd
blant annet går til tilskudd til forbundene, programvirksomhet,
kompetansehevende prosjekter og utviklingsprosjekter. Dette
medlem er bekymret for om disse viktige oppgavene kan opprettholdes
dersom halvparten øremerkes. Dette medlem viser til
Innst. 370 S (2014–2015) hvor dette medlem fremmet
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere både om beløpet
er tilstrekkelig og om støtterordningen kan finansieres på en annen
måte enn å bruke støtteordningen for lokalkringkasting, og fremme
sak for Stortinget på egnet måte.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
335, post 75 Samiske aviser, økes med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at forslaget fra regjeringen ikke er justert for pris- og lønnsvekst,
noe som i realiteten betyr kutt i tilskuddet til samiske aviser. Disse
medlemmer viser til at bevilgningen ikke har vært indeksregulert
siden 2014, og er bekymret for at regjeringens politikk vil svekke
mulighetene for samisk dagspresse. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke posten
med 2 mill. kroner for å sikre en økning i tilskuddet til samiske
aviser.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at samiske aviser er viktig både med tanke på informasjonsformidling
og identitetsutvikling, men også for demokratiet i det samiske samfunnet. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å øke tilskuddet til samiske aviser med 2 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at forslaget fra regjeringen ikke er justert for pris- og lønnsvekst,
noe som i realiteten betyr kutt i distribusjonstilskuddet til avisene i
Finnmark. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
der Arbeiderpartiet foreslår en økt bevilgning på 0,4 mill. kroner
for å justere posten for pris- og lønnsvekst.
Komiteen viser til
at NRK er en av Norges viktigste kulturinstitusjoner og et sentralt
mediepolitisk virkemiddel. Målet på kringkastingsområdet er å opprettholde
et sterkt NRK ved siden av en sunn privat og kommersiell sektor.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår at kringkastingsavgiften øker med 25 kroner
til 2 577 kroner ekskl. merverdiavgift, jf. forslag til vedtak VI, nr.
3. Forslaget innebærer en økning på om lag 1 pst. fra 2015. Komiteen merker
seg at regjeringen i tillegg foreslår å øke den lave merverdiavgiftssatsen som
bl.a. gjelder for allmennkringkasting, fra 8 til 10 pst., jf. Prop.
1 LS (2015–2016). Kringkastingsavgiften inkludert 10 pst. merverdiavgift
vil etter forslaget utgjøre 2 834,7 kroner i 2016, som er en økning
på 78,5 kroner.
Komiteen viser til at 87 pst.
av befolkningen i 2014 brukte minst ett av NRKs tilbud daglig. NRKs TV-kanaler
hadde en andel på totalt 37,6 pst. av TV-seingen, mens radiokanalenes
samlede andel av total lytting i 2014 var 66 pst. Tallene tyder
på at NRK og kringkastingsavgiften har høy oppslutning og legitimitet
i befolkningen som helhet. Samtidig er det grunn til å merke seg
at andelen som ikke har TV og ikke betaler lisens i aldersgruppen
15–29 år, har økt fra 2 til 11 pst. på 3 år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringens forslag til kringkastingsavgift medfører behov
for besparelser på 100–150 mill. kroner for NRK. Disse medlemmer vil
minne om at NRK allerede har nedbemannet med 300 stillinger siden
dagens regjering tok over. Disse medlemmer er meget
kritiske til at regjeringen på denne måten er i ferd med å gjennomføre
betydelige endringer i NRKs virksomhet før Stortinget har fått anledning
til å ta stilling til NRKs fremtid gjennom behandlingen av Meld.
St. 38 (2014–2015). Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett hvor kringkastingsavgiften foreslås økt
med 70 kroner i forhold til 2015, 45 kroner mer enn regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et godt allmennkringkastingstilbud,
og at NRK derfor må sikres forutsigbare rammevilkår. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å øke NRK-lisensen med 50 kroner utover regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at fordelingen av kompensasjonen skjer gjennom et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen
Norwaco. Beløpet fordeles også til rettighetshavere innen EØS-området
i henhold til utvekslingsavtaler.
Det er komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, sitt syn at det føres
en politikk som ivaretar hensynet til spilleavhengige. Det er derfor
viktig å ha et forsvarlig lotteri- og spilltilbud i Norge. Flertallet peker
videre på viktigheten av å sikre at overskudd fra pengespill og
lotterier skal tilfalle ideelle formål. Flertallet er
også av den grunn opptatt av at de ulike tilbyderne driver kostnadseffektivt
og at det foretas jevnlige vurderinger av driftsformer og administrasjoner
for å sikre dette. Flertallet antar at det finnes
relevant sammenligningsgrunnlag hos tilbydere i andre land når det
gjelder administrasjon og kostnader ved drift av lotterier og pengespill.
Videre peker flertallet på at Lotteri- og stiftelsestilsynet
sørger for fordelingen av inntekter (overskudd), forvaltningen av
stiftelser samt forvaltningen av ordningen for merverdiavgiftskompensasjon
ved bygging av idrettsanlegg (kap. 315 post 82).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at målet for spillpolitikken
er å forebygge spilleproblemer, å ivareta hensynet til spilleavhengige,
og å sikre at inntektene fra spill går uavkortet til samfunnsnyttig
humanitært arbeid, idrett og kultur i hele landet. I tråd med dette
målet er det behov for en samla gjennomgang, slik det også fremgår
av innstillingen til Dokument 8:102 S (2014–2015) fra stortingsrepresentantene
Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Aasrud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, peker på den verdien inntektene
fra bingospill har for lokale lag og foreninger over hele Norge. Flertallet er
kjent med at det i 2010 ble innført begrensninger for norsk bingovirksomhet
for å sikre sosial ansvarlighet. Flertallet er videre
kjent med at en svekkelse av det økonomiske driftsgrunnlaget til
norske bingohaller kan ha sammenheng med den kraftige etableringen
av dette spilltilbudet på det norske markedet. Flertallet mener
at regjeringen bør se nærmere på rammevilkårene for bingo i Norge,
da bransjens omsetning stadig synker og nærmer seg et kritisk punkt hvor
avvikling kan bli realitet.
Under behandlingen av Prop. 98 L (2010–2011) anførte
Stortinget at en for stram regulering av bingobransjen ville føre
til en betydelig reduksjon i overføringene til lokale lag og foreninger.
Flertallet viser til at i henhold
til dagens regelverk for bingospill skal det gå minimum 30 sekunder
fra et spill er ferdig til ny trekning kan finne sted. Resultatet
er at det oppstår en lang pause i spillet. Erfaringene viser at
spillet dermed mister mye av sin attraktivitet, og bingobransjen
taper omsetning. Dette går derfor utover inntektene til lokale lag
og foreninger, og brukerne velger andre spill.
Av hensyn til betydningen bingoinntektene har for
lokale lag og foreninger, mener flertallet derfor
at regjeringen bør se nærmere på rammevilkårene for bingo i Norge.
Flertallet mener derfor at trekningsreglene for
bingo bør vurderes endret slik at det skal gå minimum 30 sekunder
fra et spill starter til neste spill starter. Det vil da fortsatt
være kun én trekning per 30 sekunder, slik at man ikke etablerer
et lynspill som kan være avhengighetsskapende, samtidig som man unngår
dødtid som stopper spillet.
Det er flertallets syn at dette
bør drøftes grundig, senest i den varslede stortingsmeldingen om spill
(2016).
Flertallet ber regjeringen om
at trekningsreglene for bingo vurderes, særlig når det gjelder den såkalte
«30-sekundersregelen». En regelendring for bingospill må skje uten
at den ansvarlige spillpolitikken med tanke på spillavhengighet
utfordres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til statsbudsjettet, der det
fremgår at utbetalingen til bingoformål har vært relativt stabil
de siste tre år. Disse medlemmer ser i likhet med
regjeringen ingen grunn til å gjøre endringer i ansvarlighetskravene.
Komiteen merker seg
at posten gjelder salg- og husleieinntekter i Arkivverket og inntekter
fra ulike samarbeidsprosjekter og konsulenttjenester i Arkivverket
og Norsk lokalhistorisk institutt.
Komiteen viser til
at posten gjelder oppdragsinntekter til arkivet, jf. kap. 329 post
21. Størsteparten av oppdragsinntektene gjelder overføringer for
å finansiere driften av interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at posten gjelder inntekter fra salg og distribusjon av film, video
og DVD, inntekter fra Cinemateket i Oslo og Filmmuseet, samt inntekter
knyttet til mediedesken i EUs program for kultur og audiovisuell
sektor, Kreativt Europa. I tillegg omfatter posten inntekter fra
egenandeler for kurs og diverse andre inntekter ved Norsk filminstitutt
samt Medietilsynets inntekter knyttet til Trygg bruk-prosjektet. Komiteen viser
videre til at posten foreslås redusert med 2 mill. kroner, som følge
av at Norsk filminstitutts inntekter ved DVD-salg er redusert.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og har ingen merknader.
Komiteen merker seg
at stadig større andel av spill foregår online, og at andelen landbasert
spill er synkende. Norsk Tipping leverer fortsatt tilfredsstillende
resultater. Komiteen vil like fullt uttrykke bekymring
for Norsk Tippings fremtidige inntekter, all den tid Norsk Tippings
andel av online-spill er utfordret. Det er grunn til å tro at mye
over halvparten av alt online-spill foregår hos utenlandske aktører. Om
man fremskriver denne trenden (økende online-spill, fallende andel
for Norsk Tipping), vil sammensetningen av spillmarkedet endre seg
betraktelig i fremtiden, og komiteen ber regjeringen
komme tilbake til dette i sin stortingsmelding om spill som er varslet
i 2016.