Til Stortinget
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Anette Trettebergstuen,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og Ib Thomsen, og
fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, fremmer
i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet
for 2016 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen
på rammeområdene 2 Familie og forbruker og 3 Kultur, ved Stortingets
vedtak 13. oktober 2015, jf. Innst. 1 S (2015–2016) og referat 3. november
2015, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag
under rammeområde 2 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2015–2016) og
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 2
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 (2015–2016) |
| | | |
Utgifter |
Kunnskapsdepartementet |
231 | | Barnehager | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, kan nyttes under post 51 | 419 540 000 |
| 50 | Tilskudd til samiske barnehagetilbud
| 16 114 000 |
| 51 | Forskning, kan
nyttes under post 21 | 8 703 000 |
| 63 | Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen
blant
minoritetsspråklige barn i førskolealder | 138 235 000 |
| 70 | Tilskudd for svømming i barnehagene,
prøveprosjekt frivillige
organisasjoner | 10 290 000 |
Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet |
800 | | Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 163 762 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 761 000 |
840 | | Tiltak mot vold og
overgrep | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 695 000 |
| 61 | Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning | 82 299 000 |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende tiltak
mv., kan nyttes under
kap. 858 post 1 | 43 233 000 |
| 72 | Tilskudd til tiltak for voldsutsatte
barn | 11 834 000 |
841 | | Samliv og konfliktløsning | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning | 13 566 000 |
| 22 | Opplæring, forskning, utvikling mv.
| 6 527 000 |
| 23 | Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning | 7 542 000 |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 1 | 6 752 000 |
842 | | Familievern | |
| 1 | Driftsutgifter,
kan nyttes under post 70 | 280 261 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 29 036 000 |
| 70 | Tilskudd til kirkens familieverntjeneste
mv., kan nyttes under post 1 | 162 556 000 |
843 | | Adopsjonsstøtte | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet, overslagsbevilgning | 13 421 000 |
844 | | Kontantstøtte | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning
| 1 510 000 000 |
845 | | Barnetrygd | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning
| 15 170 000 000 |
846 | | Familie- og oppveksttiltak | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 50 og post 71 | 9 239 000 |
| 50 | Norges forskningsråd,
kan nyttes under post 21 | 3 180 000 |
| 60 | Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres | 28 992 000 |
| 61 | Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, kan nyttes under post 71 | 148 905 000 |
| 62 | Utvikling i kommunene | 80 727 000 |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 121 319 000 |
| 71 | Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21 | 7 225 000 |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid
mv., kan overføres | 10 171 000 |
847 | | EUs ungdomsprogram | |
| 1 | Driftsutgifter,
kan overføres | 8 058 000 |
848 | | Barneombudet | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 636 000 |
853 | | Fylkesnemndene for
barnevern og sosiale saker | |
| 1 | Driftsutgifter | 190 206 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 7 453 000 |
854 | | Tiltak i barne- og
ungdomsvernet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 71 | 66 155 000 |
| 22 | Barnesakkyndig kommisjon | 7 702 000 |
| 50 | Forskning og utvikling | 13 395 000 |
| 60 | Kommunalt barnevern | 653 371 000 |
| 61 | Utvikling i kommunene | 8 894 000 |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak
knyttet til
enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger,
overslagsbevilgning | 1 578 134 000 |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21 | 32 252 000 |
| 72 | Tilskudd til forskning og utvikling
i barnevernet, kan overføres | 71 794 000 |
855 | | Statlig forvaltning
av barnevernet | |
| 1 | Driftsutgifter,
kan nyttes under post 22 og post 60 | 4 266 743 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 20 711 000 |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1 | 1 919 494 000 |
| 60 | Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak, kan nyttes
under post 1 | 204 110 000 |
856 | | Barnevernets omsorgssenter
for enslige, mindreårige asylsøkere | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 392 040 000 |
858 | | Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter,
kan nyttes under kap. 855 post 1 | 254 413 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 018 000 |
860 | | Forbrukerrådet | |
| 50 | Basisbevilgning | 129 342 000 |
| 51 | Markedsportaler | 26 008 000 |
862 | | Positiv miljømerking | |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig stiftelse
for positiv miljømerking | 7 352 000 |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 12 655 000 |
| 70 | Tilskudd | 1 338 000 |
| 79 | EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres | 5 810 000 |
867 | | Sekretariatet for
Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 455 000 |
868 | | Forbrukerombudet | |
| 1 | Driftsutgifter | 23 297 000 |
870 | | Likestillings- og
diskrimineringsnemnda | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 855 000 |
871 | | Likestilling og ikke-diskriminering | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 11 000 000 |
| 70 | Likestilling mellom kjønn mv. | 13 128 000 |
| 72 | Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner
| 10 967 000 |
| 73 | Likestillingssentre | 6 008 000 |
| 79 | Internasjonalt likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeid, kan overføres | 3 449 000 |
873 | | Likestillings- og
diskrimineringsombudet | |
| 50 | Basisbevilgning | 52 910 000 |
Folketrygden |
2530 | | Foreldrepenger | |
| 70 | Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning | 19 330 000 000 |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning | 460 000 000 |
| 72 | Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning | 475 000 000 |
| 73 | Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning | 65 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
2 | 49 914 038 000 |
|
Inntekter |
|
Inntekter under
departementene |
3842 | | Familievern | |
| 1 | Diverse inntekter | 677 000 |
3847 | | EUs ungdomsprogram | |
| 1 | Tilskudd fra Europakommisjonen | 2 300 000 |
3855 | | Statlig forvaltning
av barnevernet | |
| 1 | Diverse inntekter | 14 747 000 |
| 2 | Barnetrygd | 3 959 000 |
| 60 | Kommunale egenandeler | 1 496 745 000 |
3856 | | Barnevernets omsorgssenter
for enslige, mindreårige asylsøkere | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 1 217 476 000 |
3858 | | Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet | |
| 1 | Diverse inntekter | 446 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
2 | 2 736 350 000 |
| | Netto rammeområde
2 | 47 177 688 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. fra 1. januar 2016
blir maksimalprisen for foreldrebetalingen for et heldags ordinært
barnehagetilbud fastsatt til 2 655 kroner per måned og 29 205 kroner
per år, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling
i barnehager § 1.
2. fra 1. august 2016 gis det fritak i
foreldrebetalingen i barnehage for 20 timer per uke til alle 4-
og 5-åringer i husholdninger med skattepliktig kapital- og personinntekt
under 417 000 kroner per år, jf. forskrift 16. desember 2005 nr.
1478 om foreldrebetaling i barnehager § 3.
III
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet i 2016 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 842 post 1 | kap. 3842 post 1 |
kap. 847 post 1 | kap. 3847 post 1 |
kap. 855 post 1 | kap. 3855 postene 1, 2 og 60 |
kap. 856 post 1 | kap. 3856 post 1 |
kap. 858 post 1 | kap. 3858 post 1 |
kap. 868 post 1 | kap. 3868 post 1 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
IV
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2016 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10
kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for
rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad
etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett
til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder
per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3
år vedkommende faktisk forsørger.
V
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2016 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte
til småbarnsforeldre § 7 kan utbetale kontantstøtte med disse beløpene:
Avtalt oppholdstid i barnehage per uke | Kontantstøtte i prosent
av full sats | Kontantstøtte per barn
i alderen 13–23 måneder |
Ikke bruk av barnehageplass | 100 | 6 000 |
Til og med 19 timer | 50 | 3 000 |
20 timer eller mer | 0 | 0 |
VI
Sats for engangsstønad
ved fødsel og adopsjon
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2016 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
§ 14-17 kan utbetale:
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon | 45 295 kroner per barn |
VI
Bufetat kan anmode Statsbygg om å selge eiendommer
som etaten leier av Statsbygg gjennom langsiktige leiekontrakter
og som har stått tomme over tid. Dersom salgssummen er lavere enn
bokførte verdier på noen av eiendommene, samtykker Stortinget i
at tapet dekkes dels av gevinst fra salg av andre eiendommer som
har stått tomme over tid og dels ved at samlet netto tap belastes
Bufetat i 2016 og 2017 opp til et beløp som tilsvarer samlet bortfalt
husleie.
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 2
Kap. | Post | Formål | Gul bok 2016 | Prop. 1 S med
Tillegg 1 |
| | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
231 | | Barnehager | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 449 825 | 419 540
(-30 285) |
| 51 | Forskning | 8 712 | 8 703
(-9) |
800 | | Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 163 925 | 163 762
(-163) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 773 | 11 761
(-12) |
840 | | Tiltak mot vold og
overgrep | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 698 | 26 695
(-3) |
841 | | Samliv og konfliktløsning | | |
| 22 | Opplæring, forskning, utvikling mv. | 6 534 | 6 527
(-7) |
842 | | Familievern | | |
| 1 | Driftsutgifter | 280 536 | 280 261
(-275) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 29 064 | 29 036
(-28) |
846 | | Familie- og oppveksttiltak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 9 243 | 9 239
(-4) |
847 | | EUs ungdomsprogram | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 067 | 8 058
(-9) |
848 | | Barneombudet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 649 | 13 636
(-13) |
853 | | Fylkesnemndene for
barnevern og sosiale saker | | |
| 1 | Driftsutgifter | 190 382 | 190 206
(-176) |
854 | | Tiltak i barne- og
ungdomsvernet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 66 247 | 66 155
(-92) |
| 22 | Barnesakkyndig kommisjon | 7 709 | 7 702
(-7) |
| 50 | Forskning og utvikling | 13 408 | 13 395
(-13) |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak
knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger | 1 696 000 | 1 578 134
(-117 866) |
855 | | Statlig forvaltning
av barnevernet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 271 098 | 4 266 743
(-4 355) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 20 733 | 20 711
(-22) |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester | 1 921 264 | 1 919 494
(-1 770) |
856 | | Barnevernets omsorgssenter
for enslige,
mindreårige asylsøkere | | |
| 1 | Driftsutgifter | 225 241 | 1 392 040
(+1 166 799) |
858 | | Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 247 701 | 254 413
(+6 712) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 031 | 14 018
(-13) |
860 | | Forbrukerrådet | | |
| 50 | Basisbevilgning | 129 491 | 129 342
(-149) |
| 51 | Markedsportaler | 26 026 | 26 008
(-18) |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 660 | 12 655
(-5) |
867 | | Sekretariatet for
Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 465 | 10 455
(-10) |
868 | | Forbrukerombudet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 23 320 | 23 297
(-23) |
870 | | Likestillings- og
diskrimineringsnemnda | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 860 | 5 855
(-5) |
871 | | Likestilling og ikke-diskriminering | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 017 | 11 000
(-17) |
873 | | Likestillings- og
diskrimineringsombudet | | |
| 50 | Basisbevilgning | 52 964 | 52 910
(-54) |
| | Sum utgifter | 48 895 930 | 49 914 038
(+1 018 108) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
3856 | | Barnevernets omsorgssenter
for enslige,
mindreårige asylsøkere | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 164 588 | 1 217 476
(+1 052 888) |
| | Sum inntekter | 1 683 462 | 2 736 350
(+1 052 888) |
| | Sum netto | 47 212 468 | 47 177 688
(-34 780) |
Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2015 er netto
utgiftsramme 2 endelig fastsatt til 47 273 574 000 kroner, jf. Innst.
2 S (2015–2016). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under
rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets
forretningsorden § 43.
Sammenlignende oversikt over regjeringspartienes
og Kristelig Folkepartis forslag innenfor rammen for rammeområde
2 familie og forbruker. Tabellen viser kun kapitler og poster med
avvikende forslag til bevilgning.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1
(2015–2016) | Budsjettforlik, finanskomiteen | H, FrP
og KrF |
| | | | | |
Utgifter rammeområde
2 (i tusen kroner) |
231 | | Barnehager | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 419 540 | 419 255
(-285) | 419 255
(-285) |
| 51 | Forskning | 8 703 | 8 694
(-9) | 8 694
(-9) |
| 70 | Tilskudd for svømming i barnehagene,
prøveprosjekt frivillige organisasjoner | 10 290 | 25 290
(+15 000) | 25 290
(+15 000) |
800 | | Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 163 762 | 163 599
(-163) | 163 599
(-163) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 761 | 11 749
(-12) | 11 749
(-12) |
840 | | Tiltak mot vold og
overgrep | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 695 | 26 692
(-3) | 26 692
(-3) |
| 61 | Tilskudd til incest- og voldtektssentre | 82 299 | 84 299
(+2 000) | 84 299
(+2 000) |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende tiltak
mv. | 43 233 | 46 983
(+3 750) | 46 983
(+3 750) |
| 72 | Tilskudd til tiltak for voldsutsatte
barn | 11 834 | 20 884
(+9 050) | 5 884
(-5 950) |
| 73 | Tilskudd til senter for voldsutsatte
barn | 0 | 0
(0) | 15 000
(+15 000) |
841 | | Samliv og konfliktløsning | | | |
| 22 | Opplæring, forskning, utvikling mv. | 6 527 | 6 520
(-7) | 6 520
(-7) |
842 | | Familievern | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 280 261 | 289 986
(+9 725) | 289 986
(+9 725) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 29 036 | 29 008
(-28) | 29 008
(-28) |
| 70 | Tilskudd til kirkens familieverntjeneste
mv. | 162 556 | 166 556
(+4 000) | 166 556
(+4 000) |
846 | | Familie- og oppveksttiltak | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 9 239 | 9 235
(-4) | 9 235
(-4) |
| 61 | Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom | 148 905 | 163 905
(+15 000) | 163 905
(+15 000) |
847 | | EUs ungdomsprogram | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 058 | 8 049
(-9) | 8 049
(-9) |
848 | | Barneombudet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 636 | 13 623
(-13) | 13 623
(-13) |
853 | | Fylkesnemndene for
barnevern og
sosiale saker | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 190 206 | 190 030
(-176) | 190 030
(-176) |
854 | | Tiltak i barne- og
ungdomsvernet | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 66 155 | 66 063
(-92) | 66 063
(-92) |
| 22 | Barnesakkyndig kommisjon | 7 702 | 7 695
(-7) | 7 695
(-7) |
| 50 | Forskning og utvikling | 13 395 | 13 382
(-13) | 13 382
(-13) |
| 60 | Kommunalt barnevern | 653 371 | 683 371
(+30 000) | 683 371
(+30 000) |
855 | | Statlig forvaltning
av barnevernet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 266 743 | 4 267 388
(+645) | 4 267 388
(+645) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 20 711 | 20 689
(-22) | 20 689
(-22) |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester | 1 919 494 | 1 917 724
(-1 770) | 1 917 724
(-1 770) |
856 | | Barnevernets omsorgssenter
for enslige,
mindreårige asylsøkere | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 392 040 | 1 391 839
(-201) | 1 391 839
(-201) |
858 | | Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 254 413 | 254 125
(-288) | 254 125
(-288) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 018 | 14 005
(-13) | 14 005
(-13) |
860 | | Forbrukerrådet | | | |
| 50 | Basisbevilgning | 129 342 | 129 193
(-149) | 129 193
(-149) |
| 51 | Markedsportaler | 26 008 | 25 990
(-18) | 25 990
(-18) |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 655 | 12 650
(-5) | 12 650
(-5) |
867 | | Sekretariatet for
Markedsrådet og
Forbrukertvistutvalget | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 455 | 10 445
(-10) | 10 445
(-10) |
868 | | Forbrukerombudet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 23 297 | 23 274
(-23) | 23 274
(-23) |
870 | | Likestillings- og
diskrimineringsnemnda | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 855 | 5 850
(-5) | 5 850
(-5) |
871 | | Likestilling og ikke-diskriminering | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 000 | 10 983
(-17) | 10 983
(-17) |
| 73 | Likestillingssentre | 6 008 | 8 008
(+2 000) | 8 008
(+2 000) |
873 | | Likestillings- og
diskrimineringsombudet | | | |
| 50 | Basisbevilgning | 52 910 | 52 856
(-54) | 52 856
(-54) |
2530 | | Foreldrepenger | | | |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon | 460 000 | 468 000
(+8 000) | 468 000
(+8 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
2 | 49 914 038 | 50 009 812
(+95 774) | 50 009 812
(+95 774) |
Inntekter rammeområde
2 (i tusen kroner) |
3856 | | Barnevernets omsorgssenter
for enslige,
mindreårige asylsøkere | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 1 217 476 | 1 217 364
(-112) | 1 217 364
(-112) |
| | Sum inntekter rammeområde
2 | 2 736 350 | 2 736 238
(-112) | 2 736 238
(-112) |
| | Sum netto rammeområde
2 | 47 177 688 | 47 273 574
(+95 886) | 47 273 574
(+95 886) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise til at regjeringen
i dette budsjettet gjør et løft for barn og familier med behov for
hjelp og prioriterer forebyggende familievern, barnevern og sosiale
tiltak rettet mot utsatt barn og ungdom. Flertallet ser
at det gjøres en ekstra satsing for likestillingsutfordringene og
at integrering og bosetting av enslige mindreårige asylsøkere står
i fokus.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) for økt antall asylankomster. Europa opplever nå en
historisk stor tilstrømming av flykninger og migranter. Mange er
på flukt fra krig. Andre er på søken etter et bedre liv. Flertallet påpeker
det viktige arbeidet regjeringen gjør for de enslige mindreårige
asylsøkerne som er de mest sårbare asylsøkerne vi mottar. Flertallet viser
til at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har et lovfestet
ansvar for å gi barn under 15 år som kommer til landet og søker
asyl uten foreldre eller andre med omsorgsansvar, tilbud om opphold
på et omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere. For at Bufetat
skal kunne oppfylle dette ansvaret, foreslås det å øke bevilgningen
til omsorgssentrene med totalt 1 174 mill. kroner. Flertallet understreker
viktigheten av at enslige mindreårige blir bosatt raskt og viser
til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). hvor
man øker det særskilte tilskuddet med 100 000 kroner per enslig
mindreårig flyktning som blir bosatt i 2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser seg tilfreds med arbeidet
denne regjeringen har iverksatt for å styrke likestillingen og mangfoldet
i det norske samfunnet. Flertallet er fornøyd med
regjeringens framleggelse av den nye stortingsmeldingen «Likestilling
i praksis» som utreder problematikken rundt likestilling og integrering.
I stortingsmeldingen løftes satsingen og fokuset på fem problemområder der
det fremdeles er tydelige likestillingsutfordringer: vold og overgrep,
oppvekst og utdanning, arbeidsliv, helse, næringsliv og entreprenørskap. Flertallet påpeker
at regjeringen har som mål at både kvinner og menn skal kunne delta
fullt ut i arbeidslivet og få brukt og utviklet evnene sine på ulike arenaer.
Diskriminering er et brudd på menneskerettighetene som rammer både
den enkelte og hele samfunnet. Flertallet understreker
at likestilling betyr at individer skal ha like rettigheter, plikter
og muligheter på alle områder i livet, uavhengig av kjønn, alder,
etnisitet, religion, seksuell orientering og funksjonsevne. Flertallet påpeker
det faktum at meldingen er et viktig verktøy i integreringsarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, peker på våre tre hovedsatsinger
på barnehagefeltet som er flere barnehageplasser, en bedre sosial
profil på foreldrebetalingen og et kunnskapsløft i barnehagene. Flertallet viser
til at det er et ønske om et mer fleksibelt barnehageopptak, hvor
muligheten til å få plass ikke avhenger av et barns fødselsdato.
For å muliggjøre opptak av flere barn enn dagens såkalte rettighetsbarn
er det nødvendig å opprette flere barnehageplasser i hele landet. Flertallet mener
de nye barnehageplassene vil gi kommunene rom til å tilby et mer fleksibelt
barnehageopptak.
Flertallet ser regjeringens forslag
til videre satsing på nasjonalt minstekrav for redusert foreldrebetaling
for familier med lav inntekt som et viktig tiltak for å sikre at
flere får mulighet til å benytte seg av tilbud om barnehageplass. Flertallet har
merket seg at regjeringen også har foreslått å styrke satsingen
på kompetanseheving i barnehagen, noe som vil gi flere pedagoger,
flere tilbud om etter- og videreutdanning av barnehageansatte og
økt kvalitet.
Flertallet peker på våre tre
hovedsatsinger på barnehagefeltet som er flere barnehageplasser,
en bedre sosial profil på foreldrebetalingen og et kunnskapsløft
i barnehagene.
Flertallet påpeker at maksprisen
for en barnehageplass videreføres med prisjustering i 2016. Flertallet mener
kvalitet i barnehagen er avgjørende for å gjøre barn klare for skolen,
og for å gi barn gode forutsetninger senere i livet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, påpeker at denne regjeringen
har et mål om å komme tidlig inn i utsatte familier og unngå problemutvikling
for å redusere behovet for plassering i fosterhjem og på institusjon. Flertallet vil
uttrykke tilfredshet over regjeringens fokus på bruk av hjelpetiltak
der dette kan hindre omsorgsovertakelser. Flertallet vil samtidig
uttrykke tilfredshet med at regjeringen har igangsatt en rekke gjennomganger
for å bedre rettssikkerheten til barn og familier som er kommet
i kontakt med barnevernet. Flertallet vil særlig
vise til at regjeringen nå gjennomgår barnevernloven, barnevernets
struktur, fylkesnemndene for barnevernssaker og fosterhjemsordningen. Flertallet er
opptatt av å sikre at barn og foreldre blitt møtt med respekt av en
tjeneste med høy kvalitet slik at de får god og nyttig hjelp gjennom
alle tiltak fra barnevernet.
Flertallet påpeker at familievernets
forebyggende arbeid og tilbudet til voldsutsatte familier og familier
med høyt konfliktnivå er styrket vesentlig de senere årene. Satsingen
har økt kapasiteten i familievernet slik at flere kan få tilbud
om hjelp. Flertallet vil fremheve at trygge familier
skaper trygge barn og at målet er å bidra til stabile samliv, bedre foreldrenes
samspill og styrke deres omsorgsevne. Flertallet mener
at en styrking av hjelpetilbudet til familier med høyt konfliktnivå
er viktig for å forebygge konflikter og skadevirkninger av disse
for barna. Barn har rett til å bli hørt etter barneloven, Barnekonvensjonen
og Grunnloven. Flertallet vil derfor fremheve viktigheten
av at det settes av midler for å øke antall barn som får tilbud
om å møte til samtale i forbindelse med mekling ved foreldrenes
samlivsbrudd. Det er en målsetting at økt bruk av det forebyggende
familievernet skal redusere antallet foreldretvister i domstolene. Flertallet mener
videre at et forebyggende familievern kan gi veiledning og råd til
familier som opplever vold, og fungere som et viktig ledd i regjeringens
arbeid med å redusere vold og overgrep i nære relasjoner.
Flertallet ser at regjeringen
vil stille krav til, og legge til rette for, at innvandrere tar
i bruk de muligheter hun eller han har til å forsørge seg selv.
Regjeringen vil på denne måten medvirke til et samfunn der innvandrere
og deres barn har samme levekår og kan delta i samfunnet på linje
med andre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, er tilfreds med regjeringens
fokus på forbrukeren og at forbrukeren må ha en sterk stilling i
markedet. Det er en forutsetning at forbrukeren har gode rammevilkår
og rettigheter. Flertallet understreker viktigheten
av at det eksisterer gode og effektive system for løsning av tvister
mellom kjøper og selger, og at forbrukeren har kunnskap som gjør
det mulig å ta informerte og ansvarlige valg.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1
(2015–2016) | A |
| | | | |
Utgifter rammeområde
2 (i tusen kroner) |
840 | | Tiltak mot vold og
overgrep | | |
| 61 | Tilskudd til incest- og voldtektssentre | 82 299 | 84 299
(+2 000) |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende tiltak
mv. | 43 233 | 46 983
(+3 750) |
| 72 | Tilskudd til tiltak for voldsutsatte
barn | 11 834 | 20 884
(+9 050) |
844 | | Kontantstøtte | | |
| 70 | Tilskudd | 1 510 000 | 755 000
(-755 000) |
846 | | Familie- og oppveksttiltak | | |
| 60 | Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn | 28 992 | 33 992
(+5 000) |
| 61 | Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom | 148 905 | 163 905
(+15 000) |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 121 319 | 131 319
(+10 000) |
854 | | Tiltak i barne- og
ungdomsvernet | | |
| 60 | Kommunalt barnevern | 653 371 | 693 371
(+40 000) |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak
knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger | 1 578 134 | 1 778 134
(+200 000) |
855 | | Statlig forvaltning
av barnevernet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 266 743 | 4 271 743
(+5 000) |
870 | | Likestillings- og
diskrimineringsnemnda | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 855 | 7 855
(+2 000) |
871 | | Likestilling og ikke-diskriminering | | |
| 70 | Likestilling mellom kjønn mv. | 13 128 | 19 128
(+6 000) |
| 72 | Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner | 10 967 | 14 967
(+4 000) |
| 73 | Likestillingssentre | 6 008 | 10 008
(+4 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
2 | 49 914 038 | 49 464 838
(-449 200) |
| | | | |
Inntekter rammeområde
2 (i tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde
2 | 2 736 350 | 2 736 350
(0) |
| | Sum netto rammeområde
2 | 47 177 688 | 46 728 488
(-449 200) |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Norge er et mangfoldig samfunn, og at det er viktig å tilrettelegge
for at alle kan bruke sine ressurser og ta del i et inkluderende
fellesskap. Alle barn har rett til en trygg oppvekst, uavhengig
av foreldrenes bakgrunn og livssituasjon. På samme måte skal alle
ha krav på en hverdag fri for diskriminering. Disse medlemmer vil
minne om at en aktiv fleksibel og moderne likestillingspolitikk
har bidratt til at Norge stadig kåres til verdens beste land for
foreldre og barn.
Disse medlemmer viser til at
en målrettet og moderne likestillingspolitikk har gitt kvinner økonomisk
selvstendighet og likeverdige muligheter i samfunnet. Mødre og fedre
har gjennom velferdsordninger som barnehagetilbud, økt foreldrepermisjon og
egen fedrekvote, fått muligheten til å kombinere omsorgsoppgaver
med arbeid. Disse medlemmer vil understreke at et
familievennlig arbeidsliv krever at familie-, likestillings- og
arbeidslivspolitikken sees i sammenheng.
Fortsatt har ikke kvinner og menn like stor
makt, ikke lik lønn og pensjon, kvinner jobber mer deltid, foreldreansvaret
er ulikt fordelt og vold mot kvinner er et stort og alvorlig problem.
På nett hetses kvinner på seksualisert vis. De fleste likestillingsutfordringer berører
fortsatt kvinner, men også menn opplever likestillingsutfordringer. Disse
medlemmer konstaterer at regjeringen har lagt frem en stortingsmelding
om likestilling, men kan ikke se at verken den eller budsjettet
for 2016 svarer på utfordringene. Regjeringen har – i praksis –
valgt å reversere likestillingen, fremfor å forsterke den. Reduksjon
i fedrepermisjon og svak innsats for barnehager er sammen med regjeringens
egen dårligere likestillingsprofil eksempler på det. Disse
medlemmer vil understreke at likestillingens uløste utfordringer
trenger engasjement og initiativer.
Disse medlemmer viser til behovet for at samfunnet
stiller opp når barn av ulike årsaker sviktes av sine nærmeste.
Målet må være å sikre barna rett hjelp til rett tid, og at det er
tatt kontakt mellom helsestasjon, barnehage, skole og andre som
kan fange opp utfordringer tidlig. Barns beste skal styre innsatsen,
og tiltak skal være kunnskapsbaserte og faglig begrunnet. Barnevernsløftet
ga en øremerket og nødvendig styrking av tilbudet til utsatte barn
med om lag 920 stillinger i det kommunale barnevern. Denne satsingen
må fortsette. Som tidligere vil disse medlemmer gjenta
og understreke behovet for å styrke den flerkulturelle kompetansen. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak om å bedre mulighetene
for ideelle virksomheter, og ser fram til at disse gis økt forutsigbarhet.
Videre ser dissemedlemmer frem til
den bebudede stortingsmeldingen om fosterhjem, i forlengelsen av
Stortingets behandling av representantforslag om samme sak.
Disse medlemmer viser til at
barnehager er bra for barna, godt og trygt for foreldrene og bidrar til
arbeidslinja. Barnehager fremmer dessuten likestilling og bidrar
sterkt til integrering og inkludering. Utdanningsdirektoratets sist
tilgjengelige tall viser at 8 300 barn – av ulike grunner – står
i kø til barnehage. Disse medlemmer viser til at
det i 2014 for første gang er registrert en nedgang i antall barn
i barnehage i Norge med 286 400, mot 287 100 i 2013. Videre at kapasitetsveksten
målt i heltidsplasser var 340 i 2014. Disse medlemmer vil
understreke behovet for å gjøre barnehagetilbudet tilgjengelig for alle,
også gjennom fortsatte moderasjons- og fritaksordninger. Videre
vil disse medlemmer påpeke viktigheten av at kvalitetsarbeidet
følges opp, også gjennom å sørge for faglig kompetanse og nok voksne,
i tråd med Stortingets opptrappingsplan 2020. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen vil ta i bruk nye forskrifter for finansiering
av private barnehager fra og med 2016, og at man har valgt å likestille
finansieringen med kommunale – uten å stille tilsvarende krav om
likeverdighet hva gjelder personale – eksempelvis åpningstilbud
og øvrige krav som følger av å være kommunal barnehage.
Disse medlemmer viser til behovet
for at forbrukernes sterke stilling i samfunnet sikres, og at dette
bl.a. skjer gjennom å tilrettelegge for at den enkelte kan ta informerte
valg. Det er en kjensgjerning at folk både henter informasjon og
også i større grad handler via nett, og at teknologiutviklingen
fortsatt gir økende grunnlag for å kunne gjøre mer informasjon tilgjengelig. Disse
medlemmer vil særskilt vise til Stortingets engasjement
for en handlingsplan for en giftfri hverdag, der våre naboland har
kommet mye lenger i å sette søkelys på gift i hverdagen, ikke minst
for barn og småbarnsforeldre.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å tilrettelegge for det frivillige arbeid i regi av
barne- og ungdomsorganisasjonene, og mener fortsatt at det er viktig
å støtte opp om særskilte ungdomstiltak i større bysamfunn, og å
støtte utviklingstiltak og opplysningsarbeid som kan øke kunnskapen og
bidra til å styrke oppvekstmiljøet for barn og unge. En videreføring
av den nasjonale tilskuddsordning mot barnefattigdom støttes. Disse
medlemmer vil likevel peke på betydningen av arbeidslinja, og
dermed mulighetene til å forsørge seg selv som hovedsatsing mot
barnefattigdom.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 2 økes med 1 210 800 000 kroner i tillegg til regjeringens
forslag.
Dette medlem viser videre til
finansinnstillingen og budsjettforliket som Kristelig Folkeparti har
inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.
Dette medlem viser til at gjennom
budsjettforliket økes bevilgningene til likestillingssentrene på
kap. 871 post 73 med 2 mill. kroner i tillegg til foreslått bevilgning.
Dette medlem viser til at forliket
innebærer en styrking av det kommunale barnevernet med ytterligere
30 mill. kroner på kap. 854 post 60, i tillegg til en styrking av
bevilgningene til rekruttering av fosterhjem med 5 mill. kroner
over post 1 på kap. 855.
Over kap. 846 post 61 økes tilskuddsordningen mot
barnefattigdom med 15 mill. kroner, inkludert 3 mill. kroner til
økt støtte til Røde Kors’ Ferie for alle og 2 mill. kroner til ekstra
tilskudd til Blå Kors’ Barnas stasjon. Kap. 840 post 61 økes med
2 mill. kroner slik at incest- og voldtektssentrene settes bedre
i stand til å dekke behovet for deres tjenester. Dette medlem viser
til at Forandringsfabrikken/proffene gjennom økning på kap. 781
post 79 sikres 4 mill. kroner.
Dette medlem viser til at kap.
2530 post 71 gjennom forliket økes med 8 mill. kroner slik at engangsstønaden
ved fødsel og adopsjon i 2016 økes til 46 000 kroner.
Dette medlem viser videre til
at budsjettavtalen sikrer en kapasitetsøkning i familievernets offentlige
kontorer gjennom at kap. 842 post 1 økes med ytterligere 10 mill.
kroner, samt at post 70 økes med ytterligere 4 mill. kroner til
kapasitetsøkning ved de kirkelige familievernkontorene. Dette medlem viser
til at kap. 840 post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak gjennom
forliket økes slik at stiftelsen Alternativ til vold (ATV) kan utvide
sin kapasitet med 3,75 mill. kroner i tillegg til videreføring av
tilskudd på 2015-nivå. I tillegg er det avtalt at kap. 840 post
72 økes med 9,05 mill. kroner slik at ATV tilføres 1,25 mill. kroner
i tillegg til 2015-nivå for å utvide sitt mandat, samt at 15 mill.
kroner av posten som nå blir på 21,25 mill. kroner kan gå til tilskudd
til drift av senter for voldsutsatte barn.
Dette medlem viser til at budsjettforliket
for 2015 sikret gratis kjernetid for fire- og femåringer i lavinntektsfamilier,
og at forliket for 2016 gjennom en økning av kap. 571 post 60 sikrer
en utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehagen til
også å gjelde treåringer i familier med lav inntekt.
Dette medlem viser til at flere
ettåringer i 2016 skal sikres plass i barnehage når de trenger det ved
at stortingsflertallet i budsjettavtalen er enige om å fremme følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring
i barnehageloven § 12a slik at barn som fyller ett år, senest innen
utgangen av oktober det året det søkes om barnehageplass, etter
søknad har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar
med denne loven med forskrifter. Barn født før 1. september skal
få plass innen utgangen av august som i dag.»
Dette medlem viser til at familien
er samfunnets mest grunnleggende fellesskap. Etter familien følger
de andre fellesskapene som vi slutter oss til, som lokalsamfunn,
organisasjoner, tros- og livssynssamfunn og staten. Dette er alle
nettverk som skaper trygghet og sterke sosiale bånd, og som sammen
bidrar til et sivilt samfunn som en del av velferdssamfunnet vårt. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener mangfoldet
av små og store fellesskap er et mål i seg selv, og at myndighetene
har et ansvar for å legge til rette og beskytte dem. Dette medlem viser
i denne sammenheng til formuleringen i FNs menneskerettighetserklæring
fra 1948 der det slås fast at:
«Familien er den naturlige og grunnleggende enheten
i samfunnet og har krav på samfunnets beskyttelse.»
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti mener samfunnet har et særlig ansvar for å sikre familiene
autonomi og støtte til å fungere. Kravet om autonomi innebærer som
hovedregel at familiene skal ta sine egne valg, og bare dersom familiene
trenger støtte for å fungere, har samfunnet rett og plikt til å
gripe inn og tre støttende til. Foreldrene har ansvaret for å gi
egne barn oppdragelse og omsorg. Samfunnet skal støtte opp og gi
familiene mulighet til å legge opp hverdagen slik det passer barna
og familien best. Dette medlem vil understreke at
det er viktig å legge til rette for at familielivet kan kombineres med
deltakelse i arbeidslivet på en god måte. Dette medlem mener
imidlertid at det også er viktig å anerkjenne at foreldre som bruker
tid sammen med barna gjør en verdifull samfunnsinnsats. Kristelig Folkeparti
ønsker ikke et samfunn der økonomiske interesser og arbeidslivets
behov er det eneste som teller. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti mener at norske barn og familier og
det norske samfunnet trenger god sentrumspolitikk der det ikke er
arbeidslivet og materielle verdier som står i høysetet, men tid,
samarbeid og verdier som betyr aller mest for oss alle.
Dette medlem vil arbeide for
å gi familiene mer tid, fleksibilitet og valgfrihet til å leve sin
hverdag slik de selv ønsker. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkepartis familiepolitikk har som mål å sikre barn
en trygg oppvekst og å sikre gode vilkår for familiene. Trygghet
og tid er viktig for barns oppvekstsvilkår. Kristelig Folkepartis
familiepolitikk bygger på tillit til familien, et ønske om mer tid
og fleksibilitet, at hensynet til familielivet skal gå foran hensynet
til arbeidsliv og produktivitet, gode omsorgsordninger av høy kvalitet
tilpasset hvert enkelt barn, kamp for likestilling og likelønn,
vern om familie, ekteskap, samliv og foreldreskap, samt beskyttelse
mot overgrep og vold.
Dette medlem vil understreke
at behovet for respekt og støtte gjelder alle typer familier. Det
er dessuten viktig å påpeke at noen opplever familien som et utrygt
sted når omsorgssvikt, vold og overgrep skjer innenfor det som skal
være familiens trygge rammer. Dette er dessverre ikke uvanlig. I
tilfeller der barn utsettes for omsorgssvikt eller andre former for
overgrep, må myndighetene gripe inn. Dette medlem vil
understreke at kampen for barn som lever med vold i familien er
noe av det viktigste arbeidet og ansvaret Stortinget, regjering,
kommunene og sivilsamfunnet har.
Tross sin ufullkommenhet er imidlertid familien den
viktigste byggesteinen i samfunnet. Familiefellesskapet gir, når
det fungerer godt, det beste grunnlaget for menneskelig utvikling.
Da er familien den arenaen der barna lærer å leve sammen med andre, utvikler
sosiale ferdigheter og lærer grunnleggende verdier som solidaritet,
fellesskap og toleranse.
Dette medlem viser til at mange
familier trenger støtte fra samfunnet for å fungere godt. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett
for 2016 foreslår å styrke familien med forebyggende arbeid.
Familievernet vedlikeholder samfunnets grunnmur.
Med mer midler kan familievernet gjøre en enda større innsats for
å forebygge familieproblemer, bistå i bruddsituasjoner og bidra
til å senke konfliktnivået. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti vil at alle par som opplever behov, skal
kunne ta kontakt med familievernet og få tilbud om kurs eller terapi
i nær framtid. Dette medlem viser til at det er et mål
for Kristelig Folkeparti at alle førstegangsforeldre skal få tilbud
om et samlivskurs, samt at foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne
i tillegg skal få tilbud om egne kurs.
Dette medlem mener det er behov
for økte midler til familievernet fordi det er store behov og stort
potensial for familievernsarbeid i Norge. Kristelig Folkeparti mener
det bør bevilges mer midler for å muliggjøre mer familievernsarbeid. Dette
medlem vil peke på at det også er økte behov for midler til
familievernet fordi familievernet tillegges stadig flere oppgaver,
som ivaretakelse av foreldre til barn under barnevernets omsorg,
og som arbeidet med vold i nære relasjoner, et arbeid som er svært
ressurskrevende og som er i ferd med å utvikles og opptrappes, jf.
Stortingets vedtak om opptrappingsplan for arbeidet mot vold i nære
relasjoner.
Dette medlem viser til at regjeringen
ifølge Prop. 1 S (2015–2016) legger til grunn at kontor kan slås
sammen for å sikre «meir robuste einingar med større fagleg miljø». Dette
medlem vil vise til at Stortinget de siste årene har økt
bevilgningene til familievernet og gitt tydelig uttrykk for at det
er behov for flere terapeuter og mer familievernsarbeid, både forebyggende
og behandlende, i tiden som kommer. Dette medlem vil
understreke at det er grunnleggende viktig og avgjørende for familieverntilbudet
at det oppleves som et lavterskeltilbud, og at utviklingen skal
gå mot flere kontor og flere ansatte på disse kontorene, ikke det
motsatte. Dette medlem vil advare mot en utvikling
med stadig færre kontorer og et mindre tilgjengelig tilbud der hovedfokus
blir obligatoriske oppgaver og mekling. Dette medlem mener
det er naturlig og viktig at Stortinget som lovgivende og bevilgende
myndighet får en helhetlig sak til behandling om familieverntilbudet
der også dimensjonering er et tema, ikke bare oppgaver og økonomi.
Dette medlem viser til at skilsmisser
ikke alltid er uunngåelig, og at livet for noen barn og voksne blir
bedre etter en skilsmisse. For mange oppleves imidlertid tiden rundt
et samlivsbrudd vanskelig, og konflikt mellom foreldrene er svært
uheldig for barna. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
vil at familier skal få et bedre tilbud før, under og etter samlivsbrudd.
Alt arbeid som bidrar til lavere konfliktnivå mellom foreldre og
bedre samarbeidsklima i familien, er et viktig gode for barn og voksne. Dette
medlem viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen
av Prop. 1 S (2014–2015) vedtok å be regjeringen vurdere å fremme
forslag for Stortinget om at alle barn skal tilbys en egen samtaletime
hos familievernet når foreldrene er inne til mekling etter samlivsbrudd.
Ifølge Prop. 1 S (2015–2016) har andelen barn som høres i meklingssaker
økt noe fra 2013 til 2014, men antallet er fortsatt lavt. Dette
er bakgrunnen for at regjeringen foreslår å øke budsjettet til familievernet
i 2016 med 5 mill. kroner. Dette medlem mener det
er positivt med økt bevilgning til familievernet for å ivareta denne
oppgaven, men vil påpeke at 5 mill. kroner ikke er nok til å nå
målet om at alle barn i mekling skal kunne tilbys egen samtaletime. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett
for 2016 har foreslått en økning på ytterligere 80 mill. kroner
til familievernet utover regjeringens forslag, slik at tjenesten
blant annet skal ha mulighet til å tilby alle barn en egen samtaletime
ved mekling, i tråd med intensjonen i Stortingets enstemmige vedtak
i statsbudsjettet for 2015.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår at bevilgningene
til drift av de offentlige familievernkontorene økes med ytterligere
57,5 mill. kroner, samt at driften ved de kirkelige familievernkontorer
økes med ytterligere 22,5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
er en betydelig svakhet i det norske systemet at det er økonomisk ugunstig
å få barn tidlig i livet. I dag er det slik at vi som samfunn legger
opp til barnefødsler i 30-åra i stedet for i 20-åra. Selv om de
samlet sett vil kunne bidra med like mye til samfunnet og delta
like mange år i arbeidslivet, vil kvinnene som føder på «riktig tidspunkt»
motta kanskje ti ganger så mye støtte som en kvinne som føder på
«feil tidspunkt». Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis mål er å erstatte dagens engangsstønad med en ordning
der alle har rett til foreldrepenger med utgangspunkt i 2 G i folketrygden.
Dette er også i tråd med det rådet Skjeie-utvalget ga regjeringen
i sin likestillingsrapport. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår
at engangsstønaden økes til 1 G fra 1. juli 2016. Dette er en økning
fra 44 190 kroner i 2015 til 90 068 kroner, en økning på 45 773
kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti mener at de som ønsker å være hjemme litt lenger, bør
få kontantstøtte, mens de som velger barnehage skal sikres en god
barnehagehverdag med nok voksne. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti mener det aller viktigste for kvaliteten
på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen. Kristelig
Folkeparti mener at det er altfor sent å innføre krav om bemanning
først innen 2020. Det er uansett nødvendig å begynne på opptrappingen
til flere voksne per barn i 2016. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår
en økning på 300 mill. kroner til økt bemanning og økt pedagogtetthet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti er glad for at fjorårets budsjettforlik sikret gratis
kjernetid for fire- og femåringer i lavinntektsfamilier. Dette medlem
viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016
foreslår at også treåringer i familier med inntekter under 486 750
kroner får rett til gratis kjernetid i barnehagen.
Dette medlem viser til at alle
barn som fødes før 1. september pr. i dag har en lovbestemt rett
til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september
har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak
som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente
nesten et helt år på plass. Dette medlem viser til
at datoregimet for lovfestet rett til barnehageplass synes å påvirke
timingen av barnefødsler på en slik måte at man får høysesong for
barnefødsler på norske sykehus i sommermånedene. Dette er en lite
fleksibel familiepolitikk som griper direkte inn i familieplanleggingen
i de tusen hjem. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer
mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma
i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at enda flere
barn skal få plass i barnehagen når de trenger det, selv om de er født
på «feil» tidspunkt. Dette innebærer at kommunene må bygge ut større
kapasitet (etablere lokaler og ansette personer) fordi det må tilbys
plasser på andre tidspunkter enn i august når det blir ledige plasser
i forbindelse med overgang til skole. Dette medlem viser
til at flere opptak således vil innebære at det i perioder vil være
overkapasitet på barnehageplasser. Dette medlem vil
påpeke at dette er bra for kvaliteten. Dette medlem viser
til at regjeringen foreslår å øke de frie inntektene til kommunene med
om lag 400 mill. kroner, slik at flere plasser kan bygges for mer
fleksible opptaksordninger. Det dekker helårseffekten av budsjettforliket
for 2015. Bevilgningene for 2015 og 2016 gir rom for etablering av
om lag 3 400 flere plasser. Det «legges til grunn» at kommunene
bruker bevilgningen til å gi flere barn plass i barnehage. Regjeringen
vil altså fortsatt ikke bruke virkemidler for å sikre at midlene
går til det de er bevilget til. Og de vil bruke 2015 og 2016 på
å gjennomføre budsjettforlikets mål om 3 400 nye plasser. Kristelig
Folkeparti foreslår at ytterligere 87 mill. kroner anvendes til
formålet i 2016. Det vil gi om lag 1 000 flere barnehageplasser
i 2016 enn regjeringen legger opp til. Dette er nok midler til å
sikre alle som fyller ett år før 1. desember plass fra fylte ett
år.
Dette medlem viser til at formålet
med kontantstøtten er å gi foreldrene mer tid sammen med barna og
mulighet til å velge noe annet enn barnehage mens barnet er ett
år, dersom de ønsker det. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2016 hvor det foreslås
å prisjustere kontantstøtten for 2016 slik at støtten ikke reduseres.
Kristelig Folkeparti mener også at det skal
bli langt enklere å kunne velge kombinasjonsløsninger mellom barnehageplass
og kontantstøtte. Dette medlem vil påpeke at kontantstøtten
er en god ordning for familiene, som gir noen flere familier, som ellers
ikke ville hatt økonomi til det, muligheten til å være hjemme litt
lenger, dersom de mener det er best for barnet og familien.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår en bevilgning på
1 mill. kroner som skal benyttes til arbeid med likelønnspott. Kristelig
Folkeparti foreslår også at 3 mill. kroner bevilges likestillingssentrene
og at 1 mill. kroner bevilges likestillings- og diskrimineringsombudet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti mener det er nødvendig med mer ressurser til barnevernet
for å sikre at alle barn og familier får den hjelpen de trenger.
Per 31. august 2015 ventet i alt 406 barn på
å få plass i fosterhjem, hvorav 282 barn hadde ventet over seks
uker. Dette medlem mener det ikke er akseptabelt
at barn holdes på vent i en så sårbar situasjon, de trenger umiddelbart
god omsorg, trygghet og stabilitet. Kristelig Folkeparti vil ha
økt innsats for rekruttering av fosterhjem. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår ytterligere
10 mill. kroner til dette formålet.
Kristelig Folkeparti vil ha økt kapasitet i
fylkesnemndene slik at barn ikke settes på vent mens fylkesnemndene
behandler saken deres langt ut over fristen. Ventetid for behandling
av barnevernssaker i fylkesnemndene er for lang. Barn må ofte vente
i flere måneder for å få avgjort sin fremtid. Dette er en alvorlig
rettssikkerhetsutfordring. I snitt brukte nemndene 85 dager på saksbehandling
i de ordinære sakene i 2014. Kristelig Folkeparti foreslår ytterligere
10 mill. kroner til fylkesnemndene i budsjettet for 2016.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternativt budsjett foreslår 100 mill. kroner til
flere øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet, økt kompetanse
i det kommunale barnevernet, samt økt støtte til og bedre vilkår
for fosterhjem, og mer søskenplasseringer i barnevernet.
Dette medlem viser til at til
ATV (Alternativ til vold) er en ideell organisasjon som står klar
til å opprette kontorer i flere deler av landet. Kristelig Folkeparti
mener det vil være vel anvendte midler å legge til rette for dette,
også her i spleiselag med kommuner, og Kristelig Folkeparti foreslår
i alternativt budsjett at ATV som tilskudd til voldsforebyggende
tiltak tilføres ytterligere 25 mill. kroner til bedre geografisk
spredning, samt 20 mill. kroner som tilskudd til tiltak for voldsutsatte
barn slik at ATV kan arbeide med utvidet mandat og også behandle
familiene til voldsutøvere og barn som er utsatt for vold.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår ytterligere
5 mill. kroner til incest- og voldtektssentrene.
Kristelig Folkeparti vil at familier som kan
ha god nytte av opphold på og støtte fra familie-/barnesentrene,
skal få tilbud om det. Kirkens bymisjon, Blå Kors, Kirkens sosialtjenester
og to egne stiftelser har barne- og familiesentre med helt unike
tilbud. Kristelig Folkeparti vil at 10 mill. kroner skal bevilges
til ytterligere styrking av disse sentrene, i tillegg til de 35
mill. kronene som regjeringen har videreført fra fjorårets forlik.
Dette medlem vil peke på at disse
sentrene og ATV sammen med en sterk økning i familievernets budsjetter,
økte midler til det kommunale barnevernet og til barnehagene er
blant tiltakene som Kristelig Folkeparti ønsker for å få til en
helhetlig satsing mot vold i nære relasjoner. Dette medlem vil
understreke at det må satses tungt i flere sektorer i dette arbeidet,
og at Kristelig Folkeparti derfor foreslår en betydelig styrking
på feltet også innen helse- og justissektorene.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at støtten til barne-
og ungdomsorganisasjoner økes med 5 mill. kroner. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår ytterligere
5 mill. kroner til Røde Kors’ tilbud om Ferie for alle. Vi foreslår også
at Barnas stasjon bevilges ytterligere 3 mill. kroner.
Det er godt dokumentert at barn som lever i
lavinntektsfamilier har dårligere livssjanser enn andre barn. Fattigdom
er et strukturelt problem som ikke kan avskaffes ved kun å sette
inn tiltak på individnivå. Bekjempelse av fattigdom krever også
en aktiv omfordelingspolitikk og bredspektrede, universelle tiltak.
Komiteen viser til
at regjeringens hovedprioriteringer er å øke det prosentvise tilskuddet
til ikke-kommunale barnehager, å fortsatt løfte kvaliteten i barnehagetilbudet,
og å bevilge 10 mill. kroner gjennom rammetilskuddet til kommunenes
informasjons- og rekrutteringsarbeid som et nytt bidrag til å øke deltakelsen
blant familier med lav inntekt og minoritetsspråklig bakgrunn. Komiteen merker
seg dessuten at det vises til lovnaden om større fleksibilitet i barnehageopptaket,
og at bevilgningene samlet for 2015 (333 mill. kroner) og for 2016
(400 mill. kroner) er ment å gi rom for om lag 3 400 flere småbarnsplasser.
Komiteen registrerer at maksprisen
foreslås videreført på 2015-nivå, og at minstekravet til redusert
foreldrebetaling på maks. 6 pst. av en nærmere definert samlet familieinntekt
videreføres, dette sammen med ordningen med gratis kjernetid for
fire- og femåringer i lavinntektsfamilier.
Komiteen konstaterer at regjeringen
varsler om at den vil gjøre endringer i forskriften om finansiering
av ikke-kommunale barnehager fra 2016, og at en egen stortingsmelding
om innhold og kvalitet vil bli fremlagt våren 2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforlik av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser
til at kap. 521 post 60 gjennom budsjettforliket økes med 24 mill.
kroner for å innføre gratis kjernetid for treåringer. Flertallet viser
til at flere ettåringer i 2016 skal sikres plass i barnehage når
de trenger det ved at stortingsflertallet i budsjettavtalen er enige
om å fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring
i barnehageloven § 12a slik at barn som fyller ett år, senest innen
utgangen av oktober det året det søkes om barnehageplass, etter
søknad har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar
med denne loven med forskrifter. Barn født før 1. september skal
få plass innen utgangen av august som i dag.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, er svært tilfreds med regjeringens
omfattende barnehagesatsing, som fortsetter i forslag til statsbudsjett
for 2016. Flertallet støtter helhjertet regjeringens
innsats for å bygge kunnskapssamfunnet gjennom å fortsette å utvikle
barnehageplasser av høy kvalitet. Alle barn skal få en god start
i livet, og det å være sammen med andre barn og faglig dyktig personale
bidrar etter dette flertallets syn til dette. Det
gjelder spesielt for barn fra ressurssvake familier og fra familier der
det ikke snakkes norsk hjemme.
Dette flertallet ønsker å fremheve
at regjeringen satser mer på kvalitet i barnehagen enn noen tidligere
regjering. I budsjettforslaget for 2016 økes bevilgningene til kvalitetstiltak
med 130 mill. kroner, til et totalbeløp på 410 mill. kroner for
å fremme kvalitet i barnehagen. Dette flertallet vil
påpeke at dette innebærer langt over en dobling siden regjeringen
tiltrådte.
Dette flertallet viser videre
til at regjeringen i budsjettforslaget for 2016 retter opp skjevheten i
finansieringen mellom private og kommunale barnehager. Etableringen
av mange privateide barnehager har vært helt avgjørende for å kunne
gi over 90 pst. av barn over ett år tilbud om barnehageplass, men
disse har ikke mottatt driftskompensasjon på samme nivå som kommunale. Dette
flertallet viser i denne sammenheng til at regjeringen også
har justert grunnlaget for likebehandlingen, for eksempel angående
pensjonskostnader. Dette flertallet mener regjeringen
dermed bidrar til å oppnå et mer rettferdig tilskudd når det foreslås
å gi full kompensasjon i neste års budsjett. Dette flertallet ønsker
å minne om at private barnehager er pålagt å følge nøyaktig de samme
forskrifter om pedagogisk standard og bemanning som de kommunale
barnehagene.
For å tilrettelegge for et mer fleksibelt barnehageopptak
i kommunene, fortsetter regjeringen opptrappingen av overføringene
for etableringen av nye plasser. Dette flertallet viser
til at bevilgningene for 2015 og 2016 gir rom for at kommunene oppretter
3 400 nye småbarnsplasser.
For å gi støtte til økonomisk vanskeligstilte
barn og foreldre viderefører regjeringen ordningen med rimeligere
barnehageplass for familier med lav inntekt, og bevilger ytterligere
160 mill. kroner for å dekke helårsvirkningen av dette tiltaket. Dette flertallet viser
til at denne ordningen sikrer at ingen familier betaler mer enn
6 pst. av samlet inntekt for en barnehageplass. Dette flertallet viser
til at regjeringen samtidig viderefører den nasjonale ordningen
med gratis kjernetid for alle fire- og femåringer i familier med
lav inntekt. For å sikre at flere barn fra familier med lav inntekt
og med minoritetsspråklig bakgrunn benytter seg av et barnehagetilbud,
foreslår regjeringen å bevilge 10 mill. kroner som skal brukes til
å tilrettelegge for kommunalt informasjons- og rekrutteringsarbeid
på barnehagefeltet. Dette flertallet er svært tilfreds
med disse tiltakene som vil bidra til integrering, inkludering,
og avlastning for spesielt trengende familier.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), der regjeringen foreslår å
redusere bevilgningen til kvalitets- og kompetansetiltak i barnehagesektoren
med 30,3 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2016.
Disse medlemmer har merket seg
at det i svar på spørsmål 224 fra finanskomiteen fremgår at antall
barn med plass i barnehage for 2014 er lavere enn for 2013, (286 400
mot 287 100). Videre beskrives kapasitetsveksten målt i antall heltidsplasser
til 340 i 2014, mens om lag 8 300 barn sto i kø. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet foreslår å øke barnehagekapasiteten med om
lag 2 000 plasser utover regjeringens forslag. Slik kan retten til
barnehageplass utvides til barn født før 31. desember, mot dagens
1. september.
Disse medlemmer viser til de
gode erfaringer med gratis kjernetid, og viser til finansinnstillingen
der Arbeiderpartiet utvider ordningen til også å gjelder 3-åringer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring
i barnehageloven, slik at barn som fyller ett år senest innen utgangen
av desember det året det søkes om barnehageplass, etter søknad har
rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar med
denne loven med forskrifter. Barn født før 1. september skal få
plass innen utgangen av august som i dag.»
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å øke tilskuddet til private barnehager fra
98 til 100 pst. av kommunal sats, med en beregnet kostnad på 180
mill. kroner. Gjennom dette vil det gis økonomisk likeverdige tilskudd,
men uten at det stilles tilsvarende krav om likeverdighet i tilbud. Disse medlemmer vil
understreke at private barnehager har vært og er viktige for å nå
målet om full barnehagedekning, og at de gir et godt pedagogisk
tilbud og tilfredse barn og foreldre. Ifølge Telemarksforskning og
regjeringen selv er det imidlertid tydelig at private kommersielle
barnehager allerede i snitt har høyere inntekter og lavere kostnader
– særlig knyttet til personalkostnader. En heving av tilskuddsprosenten
fra 98 til 100 pst. vil således kompensere mange private barnehager
for utgifter de ikke har, og kan derfor bidra til at offentlige
midler kan tas ut i privat utbytte av barnehageeiere. Disse
medlemmer mener full likebehandling av tilskudd forutsetter
muligheter for å stille krav til likebehandling på kvalitet, samt
at utgifter som refunderes skal gjenspeile faktiske utgifter. Med
grunnlag i dette vil disse medlemmer se det som naturlig
at økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager utsettes og sees i
sammenheng med krav til likeverdighet i tilbud og krav til kvalitet. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen
og foreslår at posten reduseres med 360 mill. kroner.
Disse medlemmer viser også til
regjeringens nye forskrift for finansiering av ikke-kommunale barnehager,
som beskrives i Prop. 1 S (2015–2016). Disse medlemmer vil
understreke at en ny forskrift burde bygge på at våre fellesressurser brukes
til beste for barna, at kommunene gis mulighet til å styre og utvikle
sitt barnehagetilbud, og at målene om kvalitet, bemanningsnorm 1:3
og 1:6 innen 2020, og rekruttering av kvalifisert personale, ivaretas.
I tillegg registrerer disse medlemmer at regjeringen
ikke gjør nok for at faktiske utgifter ikke skal overkompenseres,
for eksempel når det gjelder utgifter knyttet til pensjonsordninger.
Disse medlemmer mener ny forskrift
må sørge for at følgende mål oppnås:
Kommunene er forpliktet
til å sikre at barn med rett til plass faktisk får et barnehagetilbud.
Kommunene bør derfor ha reelle muligheter
til å styre barnehageutviklingen, og hvordan ressursene samlet brukes.
Likeverdig tilskudd må innebære likeverdig
tilbud. Dagens lov gir ikke rom for å stille felles krav om innhold,
åpningstider, antall uker barnehagen skal være åpen i året, eller
kvalitet.
Kommunene må kunne kreve samarbeid om kvalitet
og brukerundersøkelser med de ikke-kommunale barnehager.
Reelt samarbeid mellom kommunene og private for
å sikre at barn med rett til barnehageplass, og/eller prioriterte
barn faktisk får plass. (I dag kan private velge å bruke egne vedtekter
til å begrense sin opptakskrets, ta inn barn uten rettigheter og barn
fra andre kommuner. De kan også slik «fravelge» barn med særskilte
utfordringer eks. funksjonshemmede og fremmedspråklige.)
Det må gis sanksjonsmuligheter for kommunene når
det gjelder tilskudd.
I kommuner med overkapasitet må praksisen med
at private plasser automatisk vernes økonomisk framfor kommunale,
opphøre.
Det må fortsatt være mulig for kommuner
å holde driftskostnader som er minimum 25 pst. høyere enn gjennomsnittlig
i tilsvarende kommunale barnehager, utenfor beregningen som brukes
for å gi tilskudd til ikke-kommunale.
Disse medlemmer viser til at
det i budsjettet omtales at det vil bli lagt fram en stortingsmelding om
innhold og kvalitet i barnehagen våren 2016. Disse medlemmer mener
det er et problem at Stortinget ikke inviteres til å drøfte barnehagepolitikken
samlet, og ikke får se forskrift om ny finansieringsordning i sammenheng
med endringer i barnehageloven, og meldingen om innhold og kvalitet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at regjeringen har foreslått å bevilge 10 mill. kroner til kommunene
gjennom rammetilskuddet til informasjons- og rekrutteringsarbeid.
Dette for å øke barnehagedeltakelsen blant barn fra familier med
lav inntekt og barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Disse
medlemmer vil bemerke at regjeringens økning av kontantstøtten
i 2014, sammen med økte barnehagepriser, neppe stimulerte til økt
barnehagedeltakelse fra de gruppene som regjeringen vil nå.
Regjeringen Stoltenbergs St.meld. nr. 41 (2008–2009)
av 29. mai 2009 var i sin helhet viet kvalitet i barnehagen. Disse
medlemmer viser til at denne meldingen viste både til behov,
retning og konkrete forbedringer – særlig hva gjaldt personalet.
Videre at regjeringen Stoltenbergs Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens
barnehage i høy grad også var en «kvalitetsmelding», behandlet så
sent som våren 2013. Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling, og forutsetter at initiativene for å bedre kvaliteten
ikke settes på vent i påvente av nye utredninger og arbeid med ny
stortingsmelding.
Disse medlemmer viser også til
sine merknader og vedtak i Stortinget i Innst. 47 S (2015–2016)
den 14. november d.å. om kompetanseløft i barnehagen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår en økning
i barnehagemidlene, øremerket flere ansatte og flere barnehagelærere, på
300 mill. kroner i 2016. Dette medlem mener det aller
viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne
i barnehagen. Kristelig Folkeparti vil ha bemanningsnorm, og vil
starte opptrappingen mot flere voksne og flere barnehagelærere nå.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti vil at flere familier skal oppleve at de har et reelt
valg når permisjonstiden er over. Det forutsetter at de som ønsker
å være hjemme litt lenger får kontantstøtte, at det blir enklere
å finne kombinasjonsløsninger med noen dager hjemme og noen dager
i barnehage, og det forutsetter at alle som velger barnehage får
plass når de trenger det, til en pris de kan håndtere, med en kvalitet
som sikrer en god barnehagehverdag.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår å bevilge 87 mill.
kroner utover regjeringens forslag til nye barnehageplasser i 2016.
Det vil gi om lag 1 000 flere barnehageplasser enn regjeringen legger
opp til, totalt 4 400 nye plasser. Det er nok plasser til at alle
barn født innen 1. desember (ikke bare 1. september, som i dag),
kan få rett til plass. Kristelig Folkeparti vil at enda flere barn
skal få plass i barnehagen når de trenger det, uansett når på året
de er født. Dette innebærer at kommunene må bygge ut større kapasitet
(etablere lokaler og ansette personer) fordi det må tilbys plasser
på andre tidspunkter enn i august når det blir ledige plasser i
forbindelse med overgang til skole. Det vil således innebære at
det i perioder vil være overkapasitet på barnehageplasser, og det
er bra for kvaliteten. Dette medlem vil understreke
at det er nødvendig at Stortinget bevilger og øremerker midler til utbygging
og drift av de plassene det er behov for.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at KS i sitt høringsinnspill
viser til at det er lagt inn midler til og forventninger om at kommuner
øker kapasiteten på barnehageplasser slik at flere barn uten lovbestemt
rett til barnehageplass kan få plass når de trenger det. Disse
medlemmer viser til at KS understreker at oppfølging av
dette avgjøres av lokale kommunestyrebehandlinger. Disse
medlemmer mener dette understreker behovet for å utvide den
lovbestemte retten til barnehageplass slik at midlene til barnehageutbygging
faktisk benyttes etter hensikten.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Utdanningsforbundet i sin høringsuttalelse til komiteen uttrykker
bekymring for kvaliteten i barnehagene, og de påpeker at regjeringen
selv erkjenner at hovedutfordringen i sektoren er de store forskjellene
i kvaliteten på tilbudet, særlig når det gjelder kompetanse.
Alle barn, uavhengig av foreldrebakgrunn og
bosted, må sikres et godt barnehagetilbud. Tilgjengelighet og pris
er viktig for å sikre dette. Dette medlem viser til
at Utdanningsforbundet mener bevilgningene til økt kompetanse i
barnehagesektoren bør innrettes direkte mot regioner i landet med
lavest andel barnehagelærere.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti mener at alle barn, også barn som lever i familier med
dårlig økonomi, må få gå i barnehagen. Dette medlem viser
til at budsjettforliket for 2015 sikret gratis kjernetid for fire-
og femåringer i lavinntektsfamilier, og at Kristelig Folkeparti
i alternativt budsjett for 2016 foreslår at også treåringer i familier med
lav inntekt får gratis kjernetid i barnehagen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforlik av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser
til at kap. 231 post 70 gjennom budsjettforliket økes med 15 mill.
kroner for å styrke tiltak for svømming i barnehager.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2015–2016) fra regjeringen. Komiteen viser
til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og
gjennomføring av den statlige politikken på integrerings- og mangfoldsområdet,
tiltak for familie, likestilling og ikke-diskriminering, tiltak
for barn og unge og forbrukerområdet. Departementet har også ansvaret
for de statlige ordningene for stønad ved fødsel og adopsjon.
Komiteen viser til
at det er viktig å prioritere tiltak for å forebygge vold og overgrep
og tiltak for å gi gode og tilgjengelige tilbud til de som blir
utsatt for dette. Det er utarbeidet handlingsplaner på dette området.
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner og en god barndom varer
livet ut – tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep
mot barn og ungdom har tiltak som skal følges opp på tvers av budsjettkapitler
og departementer.
Komiteen viser til at regjeringen
ifølge proposisjonen skal arbeide med å følge opp Stortingets enstemmige
vedtak om å fremme en opptrappingsplan som skal redusere forekomsten
av vold i nære relasjoner og styrke omsorgen for barn som er utsatt
for vold og overgrep.
Komiteen viser til Innst. 315
S (2014–2015) der en samlet justiskomité ber regjeringen fremme
en opptrappingsplan:
«med konkrete tiltak og som innebærer langsiktige
planer med økonomiske forpliktelser over flere år, herunder øremerkede
midler for å styrke tilbudet til barn som lever med vold. Opptrappingsplanen
bør ha som siktemål å legge grunnlaget for en utbedring av bristene
som forekommer i alle ledd. Opptrappingsplanen må legge opp til
en styrking av alle ledd i tiltakskjeden. Målet er å skape et helhetlig
og sammenhengende nettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal
stå i fokus. Et viktig siktemål med planen, er å legge til rette
for en planmessig utbygging av tilbudet til barn som lever med vold.
Skal dette lykkes må de økonomiske rammebetingelsene for alle involverte instanser,
være forutsigbare.»
Komiteen vil videre peke på justiskomiteens understreking
av at det er helt avgjørende at tiltakene som iverksettes og utvides
blir gitt en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og målretting
av midler:
«For å sikre faktisk gjennomføring og langsiktige
tiltak, er det avgjørende at tiltakene blir fulgt opp med friske
og målrettede midler.
Komiteen mener opptrappingsplanen
bør gjennomføres etter modell av opptrappingsplan for psykisk helse
som gikk over ti år og ble avsluttet i 2008, jf. St.prp. nr. 63
(1997–1998). (…)
Komiteen vil videre understreke at
opptrappingsplanen som Stortinget i denne innstillingen ber regjeringen
om å fremme, må innebære at det skal investeres for et tallfestet
beløp i løpet av planperioden og at driftsutgiftene skal økes til
et bestemt nivå i løpet av perioden, slik at det synliggjøres hvor
mye mer midler opptrappingen av driftsutgiftene sammen med utgiftene
til investeringer totalt sett vil innebære av økte midler til kampen
mot vold mot barn i løpet av planperioden.
Komiteen
ber om at forslag til opptrappingsplan fremmes senest i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2016.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, bemerker at regjeringen
15. oktober 2015 fattet vedtak om at opptrappingsplanen legges fram
høsten 2016.
Komiteen viser til
at kapittelet har skiftet navn og fått overført midler fra andre
kapitler. Endringene er gjort for å samle midlene Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet har til tiltak mot vold og overgrep.
Komiteen vil fremheve
viktigheten av å ha et godt krisesentertilbud tilgjengelig for alle
som trenger det. Den nylig gjennomførte evalueringen av tilbudet
viste at voldsutsatte som også har problemer knyttet til rus, psykisk
helse, voldsutsatte med funksjonsnedsettinger og voldsutsatte menn
og barna deres, ikke får et godt nok tilbud i mange kommuner. Komiteen viser
til at i oppfølgingen av dette funnet i evalueringen settes det
av 3 mill. kroner til utviklingsprosjekter, som kan styrke dette
tilbudet.
Det har i senere tid vært rettet søkelys mot
saker hvor spesielt volds- og misbruksutsatte barn ikke har fått
hjelp tidsnok. Ofte har flere etater vært inne, men ikke klart å
koordinere seg godt nok til å gi hjelp til barna. Komiteen mener
det er uholdbart at barn skal måtte gjennomgå dette, og det er viktig
at vi alle tar lærdom av disse sakene. Komiteen vil
fremheve viktigheten av at det settes av midler til en ekspertgruppe
som skal analysere alvorlige voldssaker. Komiteen vil
vise til at konklusjonen må brukes til å få et enda bedre vern for
voldsutsatte.
Komiteen merker seg
at det er avsatt 2 mill. kroner til innsats mot radikalisering og
voldelig ekstremisme, noe som er et nødvendig og viktig arbeid. Det
er også nødvendig å arbeide med det holdningsskapende arbeidet,
der synlige samfunnsaktører er retningsgivende og danner folkemeninger. Komiteen mener
at vi som politikere har et spesielt ansvar for hvordan våre holdninger
formidles og oppfattes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til representantforslaget om en bedre kvalitet i krisesentertilbudet,
Innst. 367 S (2014–2015), der det ble foreslått tiltak som skulle
gi et bedre tilbud for de som har behov. Disse medlemmer forventer
at regjeringen følger opp de tiltak den selv varslet i saken.
Komiteen viser til
viktigheten av at personer som blir utsatt for incest, seksuelle
overgrep og voldtekt får et tilbud om hjelp og støtte av høy kvalitet.
Å få hjelp til å bygge opp livet sitt igjen etter å ha blitt utsatt
for overgrep er viktig for det enkelte menneske, men også i et videre
perspektiv for samfunnet som helhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, hvor kap. 840 post 61 økes med 2 mill. kroner
til tiltak mot vold og overgrep: incest- og voldtektssentre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, og foreslår at tilskuddet til incest- og
voldtektssentre økes med 2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår
at tilskuddet til incest- og voldtektssentrene økes med ytterligere
5 mill. kroner for å kunne ivareta målene med tilskuddsordningen
og forventningen som finnes til sentrene. Dette medlem viser
til at finansieringen av sentrene er delt mellom stat og kommune,
og at kommunale tilskudd skal utløse statlig tilskudd. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener tilskuddet
på posten bør økes slik at midler som skal utløses gjennom økt tilskudd
fra kommunene og eventuelle nye bidragskommuner, skal kunne innfris.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende at alle
som utsettes for voldtekt og overgrep søker og får hjelp, og at
det finnes tilgjengelige lavterskeltilbud med hjelp og støtte. Disse medlemmer mener
det er viktig at incest- og voldtektssentrene opprettholder og videreutvikler
dagens tilbud.
Komiteen viser til
at denne tilskuddsordningen skal dekke tilskudd til ulike voldsforebyggende tiltak
og tiltak til å øke kunnskapen om dette feltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforlik av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser
til at kap. 840 post 70 gjennom budsjettforliket økes med 3,75 mill.
kroner for å gi økt tilskudd til voldsforebyggende tiltak: Alternativ
til vold (ATV) i tillegg til videreføring av 2015-nivå, til økt
drift.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, og foreslår at tilskuddet til voldsforebyggende
tiltak økes med 3,75 mill. kroner for å gi rom for økt tilskudd
til Alternativ til vold (ATV).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår
at tilskuddet til voldsforebyggende tiltak økes med 25 mill. kroner, slik
at stiftelsen Alternativ til vold (ATV) kan opprette flere kontorer
og dermed oppnå bedre geografisk spredning på sitt tilbud.
Komiteen vil fremheve
viktigheten av at barn som har blitt utsatt for vold får god hjelp
i ettertid, slik at de kan leve gode barne- og voksenliv. Komiteen viser
i denne sammenheng til at målet med denne tilskuddsordningen er
å støtte tiltak som kan øke livskvaliteten for barn som har blitt
utsatt for vold.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforlik av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteen viser til
at kap. 840 post 72 gjennom budsjettforliket er foreslått økt med
9,05 mill. kroner for å gi Alternativ til vold (ATV) 1,25 mill. kroner
i tillegg til videreføring av 2015-nivå, til utvidet mandat. Komiteen vil
også øremerke 15 mill. kroner til tilskudd til drift av senter for
voldsutsatte barn i tråd med budsjettforliket. Komiteen ser
det som hensiktsmessig at tilskuddet til et slikt tiltak skilles
fra øvrige tiltak for voldsutsatte barn. Komiteen foreslår
derfor at det opprettes en ny budsjettpost, kap. 840 post 73 Tilskudd
til senter for voldutsatte barn og at denne posten gis stikkordet kan overføres. Budsjettrammen for den
nye posten settes til 15 mill. kroner i 2016, mot tilsvarende fratrekk
i kap. 840 post 72.
Komiteen mener det er viktig
med ulike tiltak når det gjelder å øke livskvaliteten hos barn som
har vært utsatt for vold. Barn som har vært utsatt for vold har
større sjanse til å få problemer seinere i livet dersom de ikke
får hjelp. Det er viktig at de som arbeider med barn har kompetanse
for å avdekke, og komiteen viser til den viktige
jobben som gjøres i barnehusene når det gjelder å ivareta barnets
beste i vanskelige situasjoner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår
at tilskuddet til tiltak for voldsutsatte barn økes med 20 mill.
kroner, slik at stiftelsen Alternativ til vold (ATV) kan få utvidet mandat
og også arbeide med familiene til voldsutøver og barn som er utsatt
for vold.
Komiteen er tilfreds
med at Stine Sofie-stiftelsens kompetansesenter for voldsutsatte
barn utvikles nå. Komiteen registrerer at det er
stor interesse for utviklingen av kompetansesenteret og ser at de
vil tilknytte seg andre bidragsytere i lokalsamfunnet. Komiteen ser
på arbeidet med stor forventning.
Se merknad under post 72.
Komiteen viser til
viktigheten av å ha godt kvalifiserte meglere for å kunne gå inn
i høykonfliktsaker og for å kunne samtale med barn. Det er derfor
viktig med god opplæring. Det har vært en økning av antall foreldretvister
som går til domstolene. Komiteen viser til at deler
av post 22 skal gå til kompetansehevende tiltak i domstolene for
å sikre god samhandling og gode samtaler med barn.
Antall høykonfliktsaker etter samlivsbrudd øker. Komiteen mener
derfor det er viktig å sette av midler til tiltak som kan brukes
til å styrke samlivsforhold for på denne måten å forebygge familie-
og samlivsoppløsning.
Komiteen vil vise
til at familien danner rammen rundt livet til de fleste mennesker.
Samfunnsoppdraget til familievernet er å medvirke til gode og trygge
oppvekstsvilkår for barn, og forebygge konflikter i familiene, også
når foreldrene ikke ønsker å holde sammen lenger. Familievernet
skal være et lavterskeltilbud. Arbeidet er rettet mot barnefamilier med
høyt konfliktnivå, familier der det er vold og det forebyggende
arbeidet i familieverntjenesten.
Komiteen viser til at barn og
unge kan ta skade av å leve med foreldre som har store og langvarige konflikter.
Antallet saker hvor konfliktnivået er høyt øker etter samlivsbrudd.
Foreldre som skal gå fra hverandre må gjennom tvungen mekling. Barn
har rett til å bli hørt etter barneloven, Barnekonvensjonen og Grunnloven.
Barn skal få uttale seg og få sin mening vektlagt. Komiteen vil
peke på at det er satt av midler for å øke antall barn som får tilbud
om å møte til samtale i forbindelse med mekling ved foreldrenes
samlivsbrudd, og mener det er viktig at meklingsinstansen gjør foreldrene
oppmerksomme på barnets rett til å bli hørt.
Komiteen viser til at foreldreveiledning
er en viktig del av familievernets forebyggende arbeid. Komiteen mener
det er grunnleggende viktig at familievernet, men også helsestasjonene
og andre kommunale og ideelle instanser, har ressurser til å tilby
foreldreveiledning. Komiteen viser til at Bufdir
har hovedansvaret for å følge opp Program for foreldreveiledning
og at programmet blir gjennomført av ulike tjenester i kommunene.
International Child Development Programme (ICDP) er basisprogrammet
som legger hovedvekt på relasjoner og samspill. Programmet er evaluert
med gode resultater. Det har blitt arbeidet med å utvikle programmet digitalt
og legge til rette for nye målgrupper. I forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2015 ble programmet tilført 2,5 mill. kroner
til arbeid rettet mot foreldre som er urolige for at barnet deres
står i fare for å bli radikalisert og rekruttert inn i ekstremistiske miljø. Komiteen mener
dette er viktig arbeid, men vil understreke at denne typen foreldreveiledningsarbeid
har en mye bredere målgruppe enn dette, og programmet kan være viktig
og nyttig for alle foreldre uansett situasjon og utfordringer.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2014–2015)
vedtok å be regjeringen vurdere å fremme forslag for Stortinget om
at alle barn skal tilbys en egen samtaletime hos familievernet når
foreldrene er inne til mekling etter samlivsbrudd. Ifølge Prop.
1 S (2015–2016) har andelen barn som høres i meklingssaker økt noe
fra 2013 til 2014, men antallet er fortsatt lavt. Dette er bakgrunnen
for at regjeringen foreslår å øke budsjettet til familievernet i
2016 med 5 mill. kroner. Dette medlem mener det er
positivt med økt bevilgning til familievernet for å ivareta denne
oppgaven, men vil påpeke at 5 mill. kroner ikke er nok til å nå
målet om at alle barn i mekling skal kunne tilbys egen samtaletime. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett
for 2016 har foreslått en økning på ytterligere 80 mill. kroner
til familievernet utover regjeringens forslag, slik at tjenesten
blant annet skal ha mulighet til å tilby alle barn en egen samtaletime
ved mekling, i tråd med intensjonen i Stortingets enstemmige vedtak
i statsbudsjettet for 2015.
Dette medlem mener det er behov
for økte midler til familievernet fordi det er store behov og stort
potensial for familievernsarbeid i Norge. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti mener det bør bevilges mer midler for
å muliggjøre mer familievernsarbeid. Dette medlem vil
peke på at det også er økte behov for midler til familievernet fordi
familievernet tillegges stadig flere oppgaver, som ivaretakelse
av foreldre til barn under barnevernets omsorg, og som arbeidet
med vold i nære relasjoner, et arbeid som er svært ressurskrevende
og som er i ferd med å utvikles og opptrappes, jf. Stortingets vedtak
om opptrappingsplan for arbeidet mot vold i nære relasjoner i Innst.
315 S (2014–2015).
Komiteen viser til
at strategien for familievernet i 2016 er at virksomheten skal innrettes
slik at det er god balanse mellom forebyggende innsats og vekt på
behandling og mekling, og at Barne- og likestillingsdepartementet
skal følge opp arbeidet med å få til et nasjonalt likeverdig og
tilgjengelig tilbud til befolkningen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen ifølge Prop. 1 S (2015–2016) legger til grunn
at kontor kan slås sammen for å sikre «meir robuste einingar med
større fagleg miljø». Dette medlem vil vise til at
Stortinget de siste årene har økt bevilgningene til familievernet
og gitt tydelig uttrykk for at det er behov for flere terapeuter
og mer familievernsarbeid, både forebyggende og behandlende, i tiden
som kommer. Dette medlem vil understreke at det er
grunnleggende viktig og avgjørende for familieverntilbudet at det
oppleves som et lavterskeltilbud, og at utviklingen skal gå mot
flere kontor og flere ansatte på disse kontorene, ikke det motsatte. Dette
medlem vil advare mot en utvikling med stadig færre kontorer
og et mindre tilgjengelig tilbud der hovedfokus blir obligatoriske
oppgaver og mekling.
Komiteen mener det
er naturlig og viktig at Stortinget som lovgivende og bevilgende
myndighet får en helhetlig sak til behandling om familieverntilbudet
der også dimensjonering er et tema, ikke bare oppgaver og økonomi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Fellesorganisasjonen
i sin høringsuttalelse til komiteen peker på at dimensjonering,
organisering og strukturering av familievernet må drøftes politisk, samt
at behovet for nærhet og tilgjengelighet i liten grad har vært vurdert
i de pågående prosesser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforlik av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser
til at kap. 842 post 1 gjennom budsjettforliket økes med 10 mill.
kroner for å gi tilskudd til kapasitetsøkning i familievernets offentlige
kontorer.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår
at bevilgningene til drift av de offentlige familievernkontorene
økes med ytterligere 57,5 mill. kroner for å legge til rette for
en kapasitetsøkning i familievernets offentlige kontorer, med hovedvekt
på flere terapeuter på hvert kontor, og herunder meklingssamtale
til alle barn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforlik av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser
til at kap. 842 post 70 gjennom budsjettforliket økes med 4 mill.
kroner for å gi tilskudd til kapasitetsøkning i familievernets kirkelige
kontorer.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår
at bevilgningene til drift av de ideelle familievernkontorene økes
med ytterligere 22,5 mill. kroner for å legge til rette for en kapasitetsøkning
i familievernets offentlige kontorer, med hovedvekt på flere terapeuter
på hvert kontor, og herunder meklingssamtale til alle barn.
Komiteen viser til
at det er høye kostnader knyttet til det å adoptere barn fra utlandet. Komiteen viser
videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet
ble innført i 1992 for å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon
knyttet til foreldrenes økonomi. Komiteen vil understreke
at dette utjevningstiltaket er svært viktig. Komiteen merker
seg at regjeringen foreslår at adopsjonsstøtten settes til 90 068
kroner i 2016, tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden pr. 1. mai
2015, og dermed foreslår en bevilgning på 13,421 mill. kroner for 2016. Komiteen støtter
dette.
Komiteen merker seg
at budsjettforslaget for 2016 bygger på uendrede stønadssatser,
og prognoser for et forventet lavere antall mottakere i året som kommer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at kontantstøtten motvirker integrering og svekker arbeidslinja,
og mener den må avvikles. Familier som har søkt om barnehageplass, kan
motta kontantstøtte fra foreldrepermisjonen tar slutt til barnehageplass
tilbys. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
forslag i finansinnstillingen der en slik omlegging foreslås fra
1. juli 2016, og posten derav foreslås redusert med 755 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at kontantstøtteordningen
gjør at noen flere familier opplever at det er et reelt valg å utsette
barnehagestart noen måneder dersom familien ser at det er riktig
for barnet og familien. Flertallet viser til at det
månedlige gjennomsnittet på andelen barn med kontantstøtte i prosent
av antallet barn i kontantstøttealder ifølge statistikken fra Arbeids-
og velferdsdirektoratet på s. 78 i Prop. 1 S (2015–2016) Barne-
og likestillingsdepartementet i 2014 lå på 42,3 og 35,8, og første
halvår 2015 på 40,8. Det er altså en ganske stor andel av befolkningen
som benytter seg av kontantstøtteordningen i større eller mindre
grad i løpet av barnets andre leveår.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkepartis mål ikke er at flest mulig benytter
seg av kontantstøtteordningen, men at familiene skal oppleve at
de har et valg når permisjonstiden er over, mellom umiddelbar barnehageoppstart
og å være litt lenger hjemme med en av foreldrene. Dette
medlem vil også påpeke at det ser ut til at økningen i kontantstøtte
til 6 000 kroner for alle ettåringer fra 1. august 2014 har ført til
at familier med norsk bakgrunn har brukt kontantstøtten litt mer,
mens bruken av kontantstøtte for ettåringer i familier med innvandrerbakgrunn
har gått noe ned.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti vil at kontantstøtten skal videreføres
på et høyt nivå og ikke svekkes. I alternativt budsjett for 2016
foreslår Kristelig Folkeparti at 38 mill. kroner settes av til at kontantstøtten
prisjusteres fra 1. januar 2016. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti også vil fortsette å arbeide for at
det skal bli enklere å velge kombinasjonsløsninger mellom barnehageplass
og kontantstøtte.
Komiteen merker seg
at det er sendt ut på høring et forslag om innstramminger i retten
til barnetrygd under utenlandsopphold, der forslaget er å avgrense
tidsrammen til tre måneder, mot dagens seks måneder. Komiteen viser
til at dette er for å forhindre tap av skolegang pga. langvarige
opphold i utlandet.
Komiteen påpeker at
kapittelet har skiftet navn og innhold fra Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. til Familie- og oppveksttiltak som følge av ny budsjettstruktur
for 2016. Endringene er gjort fordi departementet ønsker å samle
midlene til tiltak på familie- og oppvekstområdet. Komiteen merker
seg at flyttingen ikke endrer bruken av midlene. Midler som tidligere
har vært knyttet til likestillings- og ikke-diskrimineringstiltak er
flyttet til ny programkategori 11.40.
Komiteen viser til
at posten dekker utgifter til ulike forebyggende tiltak og FoU-tiltak
på familie- og oppvekstområdet.
Komiteen er tilfreds
med formålet om å medvirke til bedre oppvekst- og levevilkår i 23
bykommuner: Oslo (åtte prioriterte bydeler), Bergen, Trondheim,
Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Drammen, Skien, Fredrikstad, Sandnes,
Sarpsborg, Bodø, Sandefjord, Larvik, Ålesund, Arendal, Porsgrunn, Haugesund,
Tønsberg, Halden, Moss, Hamar og Gjøvik.
Komiteen viser til viktigheten
av å forebygge og motarbeide barnefattigdom, og at økt barnefattigdom
ofte er en konsekvens av økende arbeidsledighet. Komiteen mener
en styrking av arbeidet mot barnefattigdom er en naturlig del av
arbeidet for å bekjempe arbeidsledighet og dens alvorlige konsekvenser
for individet og samfunnet i sin helhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, og foreslår
posten styrket med 5 mill. kroner.
Komiteen registrerer
at hele tilskuddet under denne posten er flyttet fra tidligere kap.
857 Barne- og ungdomstiltak, post 61 som følge av forslag til ny budsjettstruktur.
Flyttingen endrer ikke bruken av midlene. Komiteen er
tilfreds med at målet er å gi fattige barn og unge mulighet til
å delta på ferie- og fritidsaktiviteter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforlik av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser
til at kap. 846 post 61 gjennom budsjettforliket økes med 10 mill.
kroner til styrking av tilskuddsordningen mot barnefattigdom.
Flertallet viser til budsjettforlik
av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
846 post 61 gjennom budsjettforliket økes med 5 mill. kroner til
økt støtte til Ferie for alle (3 mill. kroner) og Barnas stasjon
(2 mill. kroner).
Komiteen viser til
organisasjonen MOT sitt arbeid for å skape gode oppvekstmiljø, trygge
lokalsamfunn og forhindre marginalisering. Komiteen mener
MOT sitt arbeid vil være et viktig bidrag til å forebygge barnefattigdom
og foreslår at det øremerkes 2 mill. kroner til drift av organisasjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, og foreslår
posten styrket med 15 mill. kroner, med slik fordeling: Ferie for
alle med 3 mill. kroner, Barnas stasjon med 2 mill. kroner, samt at
tilskudd mot barnefattigdom økes med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår
økt støtte til Ferie for alle på 5 mill. kroner og til Barnas stasjon
på 3 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Barnas
stasjon er et tiltak som skal være et virkemiddel for å sikre at barn,
så langt det er mulig, skal vokse opp med trygge oppvekstsvilkår
og, så langt det er mulig, i eget hjem, og i eget nærmiljø.
Barnas stasjon er et tiltak for familier i sårbare livssituasjoner
grunnet rus- og/eller psykiske helseproblemer med minst ett barn
i alderen null–åtte år, samt gravide. Barnas stasjon er et lavterskeltiltak som
skal sikre barn god utviklingsstøtte og styrke foreldrefunksjonene
gjennom å arbeide med foresattes omsorgskompetanse i et langsiktig
perspektiv. Barnas stasjon tilbyr et trygt møtested for familier der
barnets fysiske og psykiske helse, utvikling og velferd står i fokus. Dette
medlem viser til at alle stasjonene har høyt kvalifiserte
ansatte med spisskompetanse på barn. I tillegg har alle stasjonene
hatt mange frivillige som har bistått og vært en viktig ressurs.
Komiteen viser til
at midlene under denne posten er flyttet fra kapittel 854 tiltak
i barne- og ungdomsvernet, post 61. Komiteen er tilfreds
med at departementet foreslår å samle tilskuddet til utviklingstiltak
i kommunesektoren på familie- og oppvekstområdet under posten. Komiteen merker seg
at bevilgningen dekker tre tilskuddsordninger: støtte til oppfølgings-
og losfunksjoner for ungdom, foreldrestøttende tiltak i kommunene
og utvikling av modeller for identifikasjon og oppfølging av barn
av psykisk syke og barn av foreldre som misbruker rusmidler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Bufdir gjennom tilskuddsordningen
Tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak, gir stimuleringsmidler
til kommunene. Målsettingen med tilskuddsordningen er å stimulere
flere kommuner til å ta i bruk tiltak som er rettet mot å gi barn
tidlig hjelp i hjemmet gjennom foreldreveiledning og andre foreldrestøttende
tiltak. Ifølge proposisjon fikk 17 kommuner av 120 søkere tildelt
støtte i 2014. Det høye antallet søknader vitner om et stort behov
for foreldreveiledningstiltak i kommunene. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med økt fokus og sterkere innsats på dette området.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å øke bevilgningen til programmet Nurse Family
Partnership med 7 mill. kroner. Målet med programmet er å gi ekstra
støtte til utvalgte førstegangsforeldre. Det vektlegges å følge
opp utsatte familier som trenger ekstra støtte over tid gjennom
blant annet hjemmebesøk. Disse medlemmer mener dette
er svært viktig arbeid og at det er nødvendig med økt fokus og ytterligere
forsterket innsats på dette området.
Komiteen viser til
at posten har endret navn og innhold fra tilskudd til Barne- og
ungdomsorganisasjoner som følge av ny budsjettstruktur for 2016. Tilskuddet
under posten blir til tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner. Komiteen er
tilfreds med formålet om å tilrettelegge for barn og ungdoms deltagning
i barne- og ungdomsorganisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at til tross for at det
årlig kommer nye mottakere inn på støtteordningen med nasjonal driftsstøtte,
har den totale potten til fordeling i realiteten stått stille over
flere år. Det betyr at stadig flere organisasjoner skal dele på
det samme tildelte beløpet. Organisasjonene har de siste ti årene
opplevd en medlems-, lokallags- og aktivitetsvekst, uten at staten
har fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen
med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår
økt støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner på 5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at posten er ny. Komiteen er tilfreds med at posten
blir brukt til å støtte utviklings- og opplysningsarbeid som kan
øke kunnskap og medvirke til å styrke oppvekstmiljøet for barn og
ungdom.
Komiteen viser til
at posten har skiftet navn og innhold fra Tilskudd til internasjonalt
familie- og likestillingsarbeid til Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid
mv. som følge av budsjettstrukturen for 2016. Komiteen er
tilfreds med tiltak som stimulerer til internasjonalt samarbeid
på barne- og ungdomsområdet der målgruppen er frivillige barne- og
ungdomsorganisasjoner, enkeltpersoner og grupper av barn og ungdom,
institusjoner som arbeider med barn og ungdom, og offentlige styresmakter
lokalt, regionalt og nasjonalt.
Komiteen viser til
at bevilgningen på posten dekker lønn og utgifter til varer og tjenester
ved det nasjonale kontoret som forvalter EUs ungdomsprogram. Komiteen viser
til regjeringens forslag til bevilgning og støtter dette.
Komiteen viser til
at denne posten avvikles som følge av ny budsjettstruktur, og at
flyttingen ikke endrer bruken av midlene.
Komiteen viser til
at denne posten avvikles som følge av ny budsjettstruktur, og at
flyttingen ikke endrer bruken av midlene.
Komiteen viser til
at denne posten avvikles som følge av ny budsjettstruktur, og at
flyttingen ikke endrer bruken av midlene.
Komiteen viser til
at denne posten avvikles som følge av ny budsjettstruktur, og at
flyttingen ikke endrer bruken av midlene.
Komiteen vil peke
på Barneombudets viktige rolle i å fremme barns interesser overfor
det offentlige og det private, samt å følge med i utviklingen av barns
oppvekstsvilkår. Komiteen vil understreke Barneombudets
uavhengige og selvstendige rolle. Komiteen viser
til regjeringens redegjørelse for Barneombudets arbeid og merker
seg målene og strategiene ombudet vil prioritere i 2016.
Komiteen vil bemerke at Barneombudet
har en stor aktivitet som gjenspeiler behovet det er for et barneombud. Komiteen merker
seg at tvang og makt mot barn i psykiske helsevernsinstitusjoner
har vært hovedtema i 2014, og viser til prosjektrapporten som ble
avlevert i 2015 om dette. Det er viktig å merke seg at det er stor
forskjell på bruken av tvang i de ulike institusjoner, og at rapporten
viser til at det er viktig med mer kompetanse og ressurser for å
redusere bruk av tvang, og at regelverket i lov om psykisk helsevern
ikke er tilpasset barn. Komiteen mener det er viktig
å følge opp rapporten fra Barneombudet når det gjelder dette.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen viser til
at fylkesnemndene har ansvar for å gjøre vedtak i tvangssaker etter
barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven,
men at 90 pst. av sakene som behandles er saker etter barnevernloven. Komiteen viser
til at fylkesnemndene har fått nye oppgaver etter vedtaket i Stortinget.
Se Prop. 72 L (2014–2015) jf. Innst. 332 L (2014–2015) om å kunne
pålegge hjelpetiltak i hjemmet. Dette er anslått til helårseffekt
med en merutgift på 56,4 mill. kroner. Dette er både til fylkesnemndene,
domstolene og til fri rettshjelp. Komiteen viser
til at posten derfor økes med 10.6 mill. kroner for nemndene, da
innføringen er satt til 1. april 2016, og dermed vil få en halvårseffekt.
Komiteen har vært opptatt av
at ventetiden for behandling i fylkesnemndene bør reduseres. Det
ble bevilget 5 mill. kroner i revidert budsjett 2014, noe som har
ført til økt kapasitet og redusert saksbehandlingstid. Komiteen viser
videre til evalueringen som er gjort av nemndene i 2015. Den viser
at disse oppfyller de grunnleggende kravene til rettssikkerhet,
og at fristene i hovedsak holdes i akutt- og klagesaker, mens i
de ordinære sakene samsvarer behandlingstiden ikke med barnevernloven. Komiteen merker
seg at evalueringen samsvarer med de hovedfunn som er gjort av Riksrevisjonen. Komiteen mener
at dette bør følges nøye videre, slik at saksbehandlingstiden kan
gå ytterligere ned.
Komiteen vil bemerke at det er
viktig å følge med på om saksbehandlingstiden øker med grunnlag i
de endringene som er gjort i forbindelse med å pålegge hjelpetiltak
i hjemmet.
Komiteen vil peke
på at Riksrevisjonens undersøkelse viser at alle fylkesnemndene
har betydelige utfordringer med å nå de sentrale krav som er satt til
saksbehandlingstid for de ordinære sakene. Spesielt alvorlig er
det at nesten 30 pst. av de ordinære sakene med forhandlingsmøte
i 2014 hadde en saksbehandlingstid på over fire måneder. Ved en
kortere saksbehandlingstid vil barna og deres pårørende slippe den
store belastningen det er å leve i uvisshet under behandlingen av
deres sak, og kortere saksbehandlingstid vil føre til at færre ordinære
saker blir akuttsaker. Komiteen mener det er nødvendig
at saksbehandlingstiden for de ordinære sakene reduseres slik at
barnevernlovens formål om å sikre at barn og unge får nødvendig
hjelp og omsorg til rett tid, ivaretas.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår
en økning i bevilgningen til fylkesnemndene på 10 mill. kroner for
å sikre raskere saksbehandling.
Komiteen mener at
alle barn og unge skal ha likeverdige tilbud, uavhengig av familiens
sosiale bakgrunn eller bosted, og mener at den opptrappingen som
er gjort de seinere åra bidrar til å gi dette. Komiteen vil
bemerke at ansatte i barnevernet i kommunene hver dag gjør en god
jobb for å sikre barn og unge en god oppvekst, og viser til den
store økningen av barn og unge som trenger bistand til et bedre
liv, og som får det. Det er likevel en utfordring at ikke alle får
god nok hjelp i rett tid av ulike årsaker, og komiteen er
derfor opptatt av at det både er nok ansatte til å gjøre jobben,
og at de har god nok kompetanse til å gi et best mulig tilbud. Komiteen viser
til at erfaringene med øremerkede midler til om lag 920 stillinger
i det kommunale barnevern beskrives som å ha hatt god effekt. I
Prop. 1 S (2015–2016) – Barnevernet – auka kapasitet og kompetanse
i det kommunale barnevernet, står det s. 119:
«I 2015 er det kommunale barnevernet styrkt med ytterlegare
20 mill. kroner, som vil gi 30 nye stillingar. I 2015 er det løyvd
om lag 627 mill. kroner, og om lag 920 stillingar er no øyremerkte
det kommunale barnevernet. Satsinga på det kommunale barnevernet
har ført til betre kapasitet.»
Komiteen forutsetter at det betyr
at øremerkingen av stillinger i det kommunale barnevern fortsetter.
Det er en bred politisk enighet om at barnevernet kan
bli enda bedre for barns beste. Komiteen ser fram
til behandlingen av stortingsmeldingen som er varslet om fosterhjemsomsorgen,
og gjennomgangen av barnevernloven som nå er igangsatt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet
til enslige, mindreårige asylsøkere reduseres med 118 mill. kroner
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteen viser til
forsøksordningen som er tenkt satt i gang der det gis mer ansvar
for hjelpetiltak og fosterhjemstilbud til kommunene. Komiteen er enig
i at Bufetat fremdeles skal være den som har ansvaret for å tilby
institusjonsplasser og beredskapshjem, mens i forsøkskommunene skal
det være mulig å kunne velge og finansiere tiltak for det enkelte
barnet mer enn det er i dag. Det er viktig at forsøket følgeevalueres. Komiteen er
opptatt av at det finnes ulike type tilbud når det gjelder institusjoner
og fosterhjemsplasser, slik at hjelp kan tilbys når det er behov
for det. Det er også viktig, slik komiteen ser det,
at barn og unge med psykiske problemer får gode og tilrettelagte
tilbud, og komiteen er derfor positiv til at det
settes av 2 mill. kroner for å styrke tilbudet om psykisk helsehjelp
for barn i barnevernet.
Komiteen merker seg
at barnesakkyndig kommisjon er evaluert og ventet ferdig oktober
2015. Komiteen vil vurdere anbefalingene når evalueringene
foreligger.
Komiteen merker seg
at hoveddelen av bevilgningen går til å opprettholde stillingene
som ble opprettet i 2011–2015, og at posten økes med 8 mill. kroner
til forsøket med mer kommunalt ansvar for barnevernet. Satsingen
på øremerkete midler i det kommunale barnevernet fra 2011 og fram
til nå har gitt bedre kapasitet, og komiteen merker
seg at det i 2015 var bevilget om lag 627 mill. kroner til om lag 920
stillinger. Dette har ført til at antall barn pr. saksbehandler
har blitt redusert, og en nedgang i fristbrudd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforlik av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser
til at kap. 854 post 60 gjennom budsjettforliket økes med 30 mill.
kroner for å styrke det kommunale barnevernet.
Komiteen er opptatt
av kvaliteten på kompetanse, samt at arbeidsmengden for saksbehandlere
i barnevernet minimeres. Stortinget er tilfreds med at regjeringen
gjennom Fylkesmannen vil følge med på dette området. Komiteen peker
på det faktum at økningen på 8 mill. kroner sammen med tidligere
bevilgninger vil være en forsterkning av barnevernet i sin helhet,
og det er et mål om at antall barn per saksbehandler vil gå ned.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Fellesorganisasjonen
(FO) i sitt høringsinnspill til komiteen påpeker at tall fra SSB
viser at det er vel 16 barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk
i barnevernet, og at nesten 80 pst. av FO-medlemmene i kommunalt
barnevern oppgir at arbeidsmengden de har er for stor, og at de
har ansvar for flere barn og unge enn de klarer å følge opp på en
god måte.
Disse medlemmer viser til at
Fagforbundet i sin høringsuttalelse understreker at den viktigste
årsaken til avvik og lovbrudd i barnevernstjenesten etter deres
syn er manglende bemanning. De påpeker at de ansatte i kommunal
barnevernstjeneste må ha mer tid til planlegging og refleksjon og
mer tid til å bygge relasjoner med barna og familiene deres. Det
må legges til rette for at de ansatte kan ta ansvar for også de sakene
der barn lever med overgrep og alvorlig omsorgssvikt.
Disse medlemmer viser til at
FO og Fagforbundet begge mener at én kontaktperson skal ha ansvar
for mellom ni og femten barn. De mener en norm bør innføres i lov
og/eller forskrift, og at den bør være tett knyttet til barnevernlovens
forsvarlighetskrav.
Disse medlemmer viser til at
også Landsforeningen for barnevernsbarn i sin høringsuttalelse til
komiteen understreker at bemanning i barnevernstjenesten er en avgjørende
faktor for å sikre et faglig forsvarlig barnevern. De mener derfor
det må settes et maksantall for hvor mange barn en kontaktperson
kan ha ansvar for.
Disse medlemmer mener at barnevernets kompetanse
om vold og seksuelle overgrep må styrkes. Det er også avgjørende
at barnevernet og politiet har gode rutiner for samarbeid i kampen
mot vold og overgrep mot barn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, og foreslår at det kommunale barnevern
styrkes med 40 mill. kroner. Beløpet øremerkes stillinger, og rettes
først og fremst til kommunene med størst behov.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår
en økning på 100 mill. kroner til kommunalt barnevern. Det er behov for
flere øremerkede stillinger og økt kompetanse. Dette medlem vil
også understreke behovet for mer søskenplassering i barnevernet
og bedre vilkår for fosterhjem.
Komiteen merker seg
at kommunenes egenandel for å dekke utgifter til barnevernstiltak
til enslige mindreårige asylsøkere øker til 17 100 kroner i tråd
med prisjustering. Kommunenes utgifter som blir refundert fra staten
holdes på 80 pst., mens det særskilte tilskuddet for bosetting av
enslige mindreårige flyktninger økes. Komiteen er
kjent med at det nå er større tilstrømming av asylsøkere enn prognosene
viste, og at regjeringen varsler at den kommer tilbake til Stortinget
med forslag om endringer. Komiteen er opptatt av
at kommunene må settes i stand til å ta imot enslige mindreårige
asylsøkere på en god måte, og kunne gi dem et godt tilbud. Det vil være
mange utfordringer det kommunale barnevernet får ansvar for, og komiteen ser
derfor fram til at regjeringen kommer med tiltak som ivaretar dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det allerede i fjorårets budsjettdebatt ble uttrykt bekymring
for at kommunenes muligheter til å bosette enslige mindreårige flyktninger
ble redusert. Signalene da var at mange kommuner la ned sine tilbud
pga. økonomi fordi refusjonsordningen var satt til 80 pst. Disse
medlemmer viser til at det tar tid å bygge opp igjen gode
og stabile tilbud i den situasjonen som er nå. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet endrer refusjonssatsen
til 90 pst. for å bidra til at kommunene får mulighet til å bosette. Disse medlemmer viser
til at posten nå reduseres med 118 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) fordi refusjonssats for 2016 var satt for høyt.
Disse medlemmer mener det er
viktig at kommunene settes i stand til å motta flere enslige mindreårige
asylsøkere (EMA). Det er viktig at kommunenes generelle økonomi
settes i stand til dette, fordi dette er de mest sårbare barna,
som har traumer, og mange trenger ekstra oppfølging og tilsyn fra
flere instanser. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
der Arbeiderpartiet øker kommunenes frie inntekter med 3 mrd. kroner.
Det er, slik disse medlemmer ser det, positivt at
det satses på flere fosterhjem til denne gruppen, og er enig i at
det er behov for å se om det også er andre muligheter for å bosette
enslige mindreårige asylsøkere (EMA), som kommunene kan benytte
seg av, som å etablere barnebyer og sørge for flere fosterhjem. Disse
medlemmer merker seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)
vil regjeringen utrede en modell der kommunene skal kunne velge
mellom 80 pst. refusjon eller stykkpris, noe disse medlemmer er
skeptiske til. Disse medlemmer mener at dette vil
kunne føre til et mer kommersielt marked enn i dag, fordi mange
kommuner er avhengig av å kjøpe disse tjenestene. Det er nødvendig
med mangfold, men det er viktig, slik disse medlemmer ser
det, at gode offentlige og ideelle aktører brukes først. Disse medlemmer viser
også til at det varsles en gjennomgang av bemanningsnorm og krav
til utforming av bolig, og disse medlemmer påpeker
at dette ikke må bidra til at tilbudet svekkes, men at barn og unge
ivaretas best mulig. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
der Arbeiderpartiet foreslår å øke denne posten med 200 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, er opptatt av enslige mindreårige
asylsøkere (EMA). Flertallet viser til Prop 1 S Tillegg
1 (2015–2016) der regjeringen ser på utfordringen med denne gruppen
asylsøkere. Disse er ofte alene uten sine nærmeste. Flertallet er
tilfreds med den bevissthet som regjeringen legger til grunn for
å hjelpe disse barna på en best mulig egnet måte. Flertallet viser
til at det er Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som har
det lovfestede ansvar for å gi barn under 15 år tilbud om opphold
på omsorgssenter. Derfor er det godt å se at regjeringen øker bevilgningen
til omsorgssentrene og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets
(Bufdir) sine oppgaver knyttet til omsorgssentrene, med totalt 174
mill. kroner. Dette medfører raskere gjennomføring av kapasitetsøkningen. Flertallet påpeker
viktigheten av mangfold i tilbudet, noe private og offentlige tilbydere
sammen bidrar til.
Komiteen merker seg
endringene som gjøres når det gjelder tilskudd til barnevernfaglig
videreutdanning. Komiteen merker seg videre at det
har vært vanskeligheter med å rekruttere studenter til videreutdanninger.
Det er viktig at ansatte innen barnevernet får økt kompetanse, og komiteen håper
at den nye ordningen rekrutterer bedre og at flere kan gjennomføre
barnevernfaglig videreutdanning.
Komiteen mener Forandringsfabrikken
gjør et banebrytende nasjonalt arbeid med å løfte barn og unges
stemmer til nasjonale myndigheter og til fagmiljøene. Dette sikrer
at hjelpetjenester for barn oppleves trygge, verdige og effektive.
I 2016 skal resultatene fra det unike prosjektet «Mitt Liv» implementeres
i barnevernet i hele Norge, for økt faglig kvalitet bygd direkte
på svar fra barn. 150 barnevernstjenester over hele Norge implementerer
nå dette, sammen med Barnevernsproffene og Forandringsfabrikken. Komiteen viser
til at arbeidet i 2016 blir avgjørende, og Barnevernsproffene er
viktige bidragsytere i dette. Å lytte til og løfte fram erfaringer og
innspill fra enslige mindreårige vil være del av dette arbeidet.
Komiteen er tilfreds med at regjeringen
i proposisjonen understreker at Forandringsfabrikken skal få tilskudd
gjennom tilskuddsordningene på kap. 854 post 71.
Komiteen viser til at det er
viktig at bevilgningene på 2 mill. kroner til Forandringsfabrikkens
arbeid med Barnevernsproffene og Mitt Liv videreføres for 2016.
Komiteen viser til
at antall barn som har behov for hjelp i det spesialiserte barnevernet,
øker, og at dette gjelder også behovet for flere fosterhjem. Komiteen er
opptatt av å legge til rette for at barn får en god oppvekst, og
at det settes inn tiltak som ivaretar barns rettigheter og som ser
hele familien. Komiteen er kjent med at det de seinere
år har vært en betydelig omstilling i sektoren for å få til et bedre
tilbud, og at dette har gitt resultater.
Komiteen merker seg at regjeringen
gir Statsbygg i oppdrag å selge eiendommer som ikke er i bruk, og
merker seg at dersom det blir et tap på dette salget må dette dekkes
i 2017. Komiteen vil påpeke at dette ikke må gå utover
tiltak som er direkte rettet mot barn.
Komiteen merker seg at det skal
settes i gang et forsøk på økt kommunalt ansvar for barnevernet
i noen utvalgte kommuner, der kommunene selv i større grad skal
velge å finansiere tiltakene. Komiteen er kjent med
at flere kommuner ønsker å prøve dette, og er tilfreds med at forsøket
skal følgeevalueres. Komiteen merker seg at det er
foreslått å redusere denne posten med 99,4 mill. kroner fordi en
antar redusert etterspørsel etter statlige tiltak i kommuner som
deltar i forsøket, og komiteen mener dette bør følges
nøye, da dette ansees som et usikkert beløp.
Komiteen viser til at det overføres
5 mill. kroner fra kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
til å rekruttere flere fosterhjem, noe komiteen er
kjent med mangler. Komiteen er enig i at det må prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, og foreslår å øke bevilgningen til rekruttering
av fosterhjem med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti merker seg at det foreslås kutt
på 99,4 mill. kroner pga. overføring av mer ansvar til kommunene.
Dette er et beløp som det knyttes stor usikkerhet til, og disse medlemmer mener
at dette bør følges nøye slik at ikke andre tjenester som skal gis
til barn og unge som ikke er med i forsøket, reduseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, har tiltro til at kommunen,
som kjenner det enkelte barn best, også vil gjøre de beste valgene
for barn ved behov for barnevernets tjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Fagforbundet i sin
høringsuttalelse påpeker behovet for styrking av fosterhjemsomsorgen.
Flere hundre barn står i kø og venter på egnet hjem. Fosterhjemmene
må få bedre og tettere faglig oppfølging, råd og opplæring og trygge
økonomiske rammer.
Disse medlemmer viser til at
rundt 10 000 barn bor i fosterhjem i Norge i dag, og hvert år plasseres
flere hundre nye barn i norske fosterhjem. Det er stadig mangel
på fosterhjem, og mange barn venter lenge i uvisshet om hvor de
skal bo.
Samtidig vet vi at altfor mange av fosterhjemsplasseringene
ender i såkalte utilsiktede flyttinger, der flere av barna opplever
å måtte flytte gjentatte ganger i løpet av oppveksten. Mange fosterforeldre føler
at de blir overlatt til seg selv når fosterbarnet har flyttet inn,
og fosterforeldre har i flere år uttrykt et ønske om økt kompetanse
og oppfølging. Disse medlemmer viser til at Norsk
Fosterhjemsforening i sin høringsuttalelse til komiteen skriver
at de det siste året har mottatt mange henvendelser fra fosterforeldre
som beskriver at deres avtaler er satt til side og kompensasjoner
redusert med begrunnelse i stram kommuneøkonomi.
Disse medlemmer mener det er
viktig at fosterfamiliene sikres trygg og god oppfølging både når
det gjelder ressurser og kompetanse. Ekstra økonomisk og faglig
støtte til fosterfamilier er nødvendig.
Disse medlemmer viser til at
SOS-barnebyer Norge i sitt høringsinnspill til komiteen påpekte
at barn i henhold til FNs barnekonvensjon har rett til å vokse opp
sammen med sine søsken. En undersøkelse foretatt av SOS-barnebyer
viser at seks av ti søsken skilles når de plasseres i fosterhjem
i Norge. Mange fosterforeldre ser det som nærmest umulig å skulle
ta imot søsken med dagens system. SOS-barnebyer påpeker at det ikke
er satt av egne budsjettmidler til formålet og at det er lite forskning
på søsken i barnevernet i Norge. De peker på at økt kompetanse om
dette temaet er avgjørende for å lykkes. I tillegg er det behov
for solid forsterkning av de fosterhjemmene som sier seg villige
til å ta imot søsken, og et gjennomgående prinsipp om at søsken
skal holdes sammen i barnevernet, med mindre det kan begrunnes av
andre hensyn til barnets beste at de bør skilles.
Disse medlemmer viser til at
Virke har foreslått at det etableres en referansegruppe til forsøket
med økt kommunalt ansvar for barnevernsbarn, der organisasjoner
som representerer bransjen følger oppstart, gjennomføring og evaluering
av prosjektet. Det er avgjørende at forsøket gjennomføres på en god
måte og gir godt beslutningsgrunnlag for den videre utviklingen
av barnevernet, og det vil være nyttig å få innspill fra bransjen
og berørte parter underveis.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere etablering
av en referansegruppe til forsøket med økt kommunalt ansvar for
barnevernsbarn, der berørte aktører følger oppstart, gjennomføring
og evaluering av prosjektet.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforlik av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser
til at kap. 855 post 1 gjennom budsjettforliket økes med 5 mill. kroner
for å styrke rekrutteringen av fosterhjem.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at per 31. august 2015
ventet i alt 406 barn på å få plass i fosterhjem, hvorav 282 barn
hadde ventet over seks uker. Disse medlemmer mener
det ikke er akseptabelt at barn holdes på vent i en så sårbar situasjon,
de trenger umiddelbart god omsorg, trygghet og stabilitet. Disse
partier vil ha økt innsats for rekruttering av fosterhjem. Det er
spesielt viktig når stadig flere enslige mindreårige flyktninger
kommer til Norge.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår
en økning på ytterligere10 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem.
Komiteen er kjent
med den viktige jobben ideelle og frivillige organisasjoner gjør
som aktører innenfor barnevernet. Komiteen er videre
kjent med at over halvparten av barnevernstjenestene kjøpes hos
ideelle og private, og viser til at kvalitet og stabilitet er viktig
for denne sektoren.
Komiteen merker seg at det bevilges
87 mill. kroner til kjøp av private barnevernstiltak, særlig fosterhjem. Komiteen viser
til at det flyttes 21,6 mill. kroner fra kap. 858 post 1 som skal
gå til kjøp av plasser ved ideelle sentre for foreldre og barn,
noe som komiteen mener er viktige tilbud.
Kontraktene med ideelle og private aktører utløper
mars 2016, og komiteen viser i den forbindelse til
at det gjøres to konkurranser, én for ideelle aktører, og én for
ideelle og kommersielle aktører i tråd med anmodningsvedtak nr.
15 fra Stortinget 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at beløpet til kjøp av private barnevernstjenester øker med
87 mill. kroner og at private aktører i 2014 solgte tjenester for
om lag 2,5 mrd. kroner til det offentlige. Dette er en utvikling disse
medlemmer er skeptiske til. Disse medlemmer er
imidlertid enige i at det er viktig å bruke midler til kjøp av plasser
ved ideelle sentre for foreldre og barn, men er imot at midlene
fører til ytterligere privatisering av barnevernet. Det må være, slik disse
medlemmer ser det, viktig å benytte seg av offentlige og
ideelle plasser før en bruker kommersielle tilbud, for å opprettholde
den kompetansen og mangfoldet det er i de allerede eksisterende tilbud.
Det er også viktig å bygge opp gode offentlige tilbud som er varierte
og kan tilby spesialisert kunnskap der det er behov for dette. Disse
medlemmer er opptatt av at tilbud som gis, skal være likeverdige
og av god kvalitet, og viser til at de kutt som gjøres i forvaltningen,
kan ramme arbeidsintensive virksomheter som barnevernsinstitusjoner
hardt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, er tilfreds med regjeringens
satsing på private barnevernstiltak da det er i tråd med aktivitetsveksten
i barnevernet. De private aktørene er avgjørende for å dekke et økende
behov for barnevernet. Flertallet påpeker det faktum
at private aktører bidrar til økt kvalitet og mangfold. Flertallet er
tilfreds med at departementet foreslår å øke posten med 21, 6 mill.
kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 858 post 1, for å sikre
korrekt postbruk. Flertallet ser at midlene skal
gå til kjøp av plasser ved ideelle sentre for foreldre og barn.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår
en økning på 10 mill. kroner under denne posten for å videreføre
og styrke driften av de ideelle foreldre- og barnesentrene. Dette
medlem viser til at Stortinget forutsetter og føler seg
trygg på at departement og direktorat sikrer at alle de fem ideelle
familiesentrene i 2016 har forutsigbare rammer gjennom kjøp av faste
plasser og utnyttelse av deres fulle kapasitet.
Dette medlem viser til at foreldre-
og barnesentrene er verdifulle tilbud som må styrkes og videreføres. Dette
medlem mener de ideelle sentrene bør styrkes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Virke i sin høringsuttalelse
til komiteen uttrykker bekymring for at den kommunale egenandelen for
opphold i institusjon og foreldre- og barnesentre kan ha ført til
at færre kommuner kjøper institusjonsplasser.
Disse medlemmer peker på at dette
kan innebære at barn som trenger institusjonsplass, ikke får dette
fordi det har blitt en for dyr løsning for kommunen. Denne bekymringen
handler først og fremst om plasseringer etter atferdsparagrafen. Disse medlemmer viser
til at Virke etterspør en evaluering av tiltaket med økte egenandeler
slik det ble varslet da dette ble innført.
Komiteen viser til
at denne bevilgningen skal dekke driften av fire statlige sentre,
kjøp av plasser i private tiltak og til bosetting av enslige mindreårige flyktninger.
Det er nå stor usikkerhet når det gjelder antall barn som kommer,
og komiteen vil anta at dette er noe regjeringa kommer
tilbake til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti er bekymret over at det er et stort
press på bosettingen av enslige mindreårige asylsøkere, og at antall
barn med behov for plass øker. Disse medlemmer merker seg
at det kuttes i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) 188 mill. kroner
på kap. 854 post 65 på grunn av feil prognose i 2015, men at kap.
856 styrkes med 1,167 mill. kroner til drift, kjøp av private og
Bufetats forvaltnings- og tilsynsoppgaver. Disse medlemmer viser
til at dette er en økende gruppe asylsøkere som er i en spesielt
sårbar situasjon, og som trenger ulike tilbud, og at det er viktig
at tilbudene blir best mulig.
Komiteen understreker
at Bufetat har et lovfestet ansvar for å gi barn under 15 år som
kommer til landet og søker asyl uten foreldre eller andre med omsorgsansvar,
tilbud om opphold på et omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, er tilfreds med den foreslåtte
bevilgningen på 225 mill. kroner til omsorgssentre for enslige mindreårige
asylsøkere under 15 år. Flertallet viser til at forslaget
er basert på en prognose for gjennomsnittsbelegg i omsorgssentrene
i 2016 på 100 barn. Prognosen er nå økt til 740 barn. Flertallet påpeker
at det foreslås å øke bevilgningen til omsorgssentrene med 1 167 mill.
kroner, og at midlene på posten skal gå til Bufetats forvaltningsoppgaver
knyttet til omsorgssentrene og barna i sentrene. Flertallet vil
poengter at bakgrunnen for en reduksjon i forvaltningskostnadene
er en forventet innsparing på grunn av stordriftsfordeler.
Komiteen viser til
at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets hovedoppgave er å gi
hjelp og støtte til barn, unge og familier som trenger det. Etaten har
også ansvar for barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige
asylsøkere, samt bosetting av flyktninger. Komiteen merker
seg at regjeringen legger opp til organisatoriske endringer som
skal sørge for en bedre ansvarsdeling og gi kommunene et større
ansvar for barnevernet, og at det fremdeles er behov for nærmere
utredning av det konkrete innholdet i de organisatoriske endringene. Komiteen er tilfreds
med at regjeringen i 2016 vil legge fram en ny fosterhjemsmelding.
Fosterhjem er det mest brukte tiltaket i barnevernet for barn som
ikke kan bo hjemme. Likevel har flere rapporter den senere tid påpekt
at fosterhjemstilbudet er lite oversiktlig og har behov for sterkere
styring. Meldingen skal bidra til en bedre og mer stabil hverdag
både for fosterbarna og fosterfamiliene.
Komiteen viser til
at posten dekker lønnsutgifter og andre driftsutgifter i Bufdir,
som opplæring, leie og drift av lokale og kjøp av varer og tjenester.
Komiteen påpeker at Bufdir skal
sammenligne og formidle forskning og utarbeide gode, faglige dokument
til støtte for utøving av praksis i ulike deler av barnevernets
arbeid. Komiteen viser til at det er vedtatt at Norge
ratifiserer Haag-konvensjonen 1996. Ratifikasjonen forutsetter at
Norge etablerer en sentralstyresmakt for konvensjonen. Komiteen ser
at departementet foreslår å overføre arbeidet med saker etter ekteskapslova
§ 18 a om anerkjenning av utenlandske ekteskap og § 16 om etterfølgende
godkjenning av ugyldige (norske) ekteskap, fra Bufdir til enkelte
fylkesmennsembete. Komiteen viser til at oppgavene
med å koordinere kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting
ble overført fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) til Bufdir
1. september 2015.
Komiteen viser til at under budsjettforhandlingene
for 2015 ble posten økt med 35 mill. kroner for å kjøpe plasser
på fem ideelle sentre for foreldre og barn. Komiteen merker
seg at dette videreføres, og er opptatt av at kapasiteten på disse
sentrene brukes. Det har, etter det komiteen er kjent
med, vært ledig kapasitet ved noen av stedene, mens det har vært
ventelister for å få tilbudet. Det er viktig å sette inn tiltak
tidlig, og dermed bruke den kompetansen som finnes best og raskest
mulig, og det er viktig at tilbud som eksisterer, brukes.
Komiteen merker seg at det i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) gis en økt bevilgning på 7 mill.
kroner til Bufdir pga. økt arbeidsbelastning når det gjelder oppfølging
og styring av de statlige omsorgssentrene.
Komiteen mener det
er viktig å sikre forbrukerne en sterk stilling i markedet. Dette
forutsetter at forbrukerne har gode rammevilkår og rettigheter,
at det finnes gode og effektive systemer for tvisteløsning i konflikter
som oppstår mellom forbrukere og næringsdrivende og at forbrukere
har god kunnskap og oversikt som gjør det mulig å ta informerte
og gode valg.
Komiteen vil i den forbindelse
påpeke at regjeringens hovedsatsinger på forbrukerområdet er utvikling
av informasjonsportaler, i første omgang en ny strømprisportal,
nye moduler i Finansportalen om pensjonsprodukter og personlig økonomi
for ungdom, og styrking av det utenrettslige systemet for løsning
av tvister som forbrukerne har med næringsdrivende om kjøp av varer
og tjenester.
Komiteen merker seg at regjeringen
har startet et arbeid med å vurdere det forbrukerpolitiske virkemiddelapparatet,
hvor det ses nærmere på rollen til Forbrukerrådet, grenseflatene
mellom Forbrukerrådet og Forbrukerombudet, og på hva som eventuelt kan
gjøres for å tydeliggjøre rollen ombudet har som tilsynsorgan.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår at Forbrukerrådet skal stå for arbeidet med en ny markedsportal
for håndverkstjenester som skal samle og formidle kvalitetssikra
informasjon om seriøsiteten til foretak i byggenæringa. I henvendelse
til komiteen, har Byggenæringens Landsforening (BNL) gitt uttrykk
for følgende:
«For BNL er en forutsetning at Modul 2 er lagt inn
i ny sentral godkjenning før en offentlig håndverksportal åpnes.
I Modul 2 sikres seriøsitetskrav og kvalifikasjonskrav. Ved å legge
til rette for oppdatert informasjon i sann tid i ny sentral godkjenning,
vil en håndverksportal kunne hente informasjon fra Modul 2 om disse
forhold, og forbruker vil derved kunne vite at bedriften har kvalifikasjoner
og har betalt sine skatter og avgifter.»
Komiteen vil understreke behovet
for økt innsats når det dreier seg om å sikre vårt seriøse næringsliv.
Sosial dumping og useriøse aktører er en betydelig trussel imot
både seriøse bedrifter og et organisert og godt arbeidsliv. Komiteen vil
understreke at et nytt bidrag gjennom en egen håndverksportal må
utvikles og igangsettes i samarbeid med partene i arbeidslivet. Komiteen støtter
BNLs syn om Modul 2.
Komiteen viser til
at posten dekker lønnsutgifter til faste medarbeidere, godtgjøring
til medlemmene i styret, utgifter til kontordrift og politiske aktiviteter
og husleie i Forbrukerrådet.
Komiteen bemerker at Forbrukerrådet
gir et tilskudd over posten til å dekke utgifter til driften av et
forbrukersekretariat i Standard Norge, og fremhever at Forbrukersekretariatet
er viktig for å få til gode og balanserte standarder. Tiltaket medvirket
til at forbrukerrepresentanter har deltatt i flere nasjonale og internasjonale
standardiseringsprosjekter. Komiteen bemerker videre
at posten også dekker nasjonale utgifter i forbindelse med deltakelse
i «European Consumer Centres»-nettverket.
Komiteen merker seg at det er
foreslått bevilget 3,9 mill. kroner i 2016 for å ivareta helårseffekten av
at Forbrukerrådet fra 1. juli 2015 fikk i oppgave å mekle i de fleste
saker mellom forbrukere og næringsdrivende som ikke omfattes av
andre tvisteløsningstilbud.
Komiteen viser til
at posten dekker kostnadene til drift av Finansportalen, strømprisportalen
og prisportalen for tannhelsetjenester. Komiteen merker
seg at departementet ønsker å utvikle og drifte en prisportal for
dagligvarer og at de ønsker å øke posten med 5,5 mill. kroner i
2016. Videre foreslår departementet å styrke posten med 2 mill.
kroner for å opprette en håndverkerportal.
Komiteen viser til
at Stiftelsen Miljømerking i Norge (Miljømerking) er opprettet for
å forvalte Svanemerket, den fellesnordiske ordningen for positiv
miljømerking av varer og tjenester. Miljømerking er også ansvarlig
organ i Norge for miljømerkeordningen til EU, Blomsten.
Komiteen viser til
at posten dekker tilskudd til administrasjon av den nordiske miljømerkeordningen
og utgifter som følger av rollen som norsk ansvarlig organ for miljømerkeordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til behovet for å gjøre mer
for å forebygge samt bistå mennesker med store økonomiske problemer. Disse
medlemmer er spesielt bekymret over økningen i betalingsanmerkninger
og inkassosaker blant ungdom. Å havne i et økonomisk uføre tidlig
i livet øker sjansene for permanente, og mangfoldige, problemer.
Bekymringer knyttet til gjeldsbetjening gjør det vanskelig å klare
å orientere seg mot utdanning og arbeid, og er således en ond spiral. Disse
medlemmer mener ungdom tidligere må settes i stand til å
ta ansvar for egen økonomi, og mener læreplanens kompetansemål må
etterleves bedre ved å trekke veksler på de ulike programmer finansbransjen
og frivilligheten sammen tilbyr. Disse medlemmer mener
regjeringen må gjøre mer for å stanse aggressiv markedsføring av
lettvint kreditt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
sterkt kritiske til at regjeringen – til tross for forsikringer
om det motsatte – fortsatt ikke har opprettet et gjeldsregister
som ansvarliggjør kredittselskapene, slik regjeringen Stoltenberg
foreslo.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag om å opprette et gjeldsregister.»
Komiteen viser til
at posten blir brukt til å finansiere prosjekter, utgreiinger og
tiltak som har særlig relevans for forbrukerområdet. Den vil også bli
benyttet til arbeid med gjeldsmekling, som utvikling av en nettbasert
hjelpetjeneste for personer med gjeldsproblemer og der kunnskap
om personlig økonomi er særlig prioritert.
Komiteen merker seg at departementet
vil videreføre samarbeidet med Høgskolen i Hedmark, som leder en
rådgivende gruppe for arbeidet med forbrukerundervisning.
Komiteen viser til
at posten skal benyttes til tiltak og enkeltprosjekter som medvirker
til å fremme målene for regjeringens forbrukerpolitikk. Komiteen påpeker
at det foreslås å bevilge 0,5 mill. kroner til Standard Norge i
2016, for å delfinansiere driften av Forbrukersekretariatet i Standard
Norge.
Komiteen er tilfreds med at det
vil bevilges midler til Ungt Entreprenørskap og at det settes av midler
til Matvett AS for å finansiere et samarbeid som skal redusere matsvinn.
Komiteen viser til
at hoveddelen av posten skal dekke kontingentkostnaden ved deltakelse
i EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk. Det flerårige forbrukerprogrammet
til EU fra 2007–2013 videreføres for perioden 2014–2020. Målet er
å medvirke til å verne helsen, tryggheten og de økonomiske interessene
til forbrukerne så vel som arbeidet for rett til forbrukerinformasjon,
utdanning og organisering av forbrukerinteressene.
Komiteen merker seg
at postene er samlet og flyttet som følge av ny budsjettstruktur. Komiteen merker
seg videre at Likestillings- og diskrimineringsnemnda foreslås styrket
for økt saksbehandlingskapasitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser seg tilfreds med arbeidet
denne regjeringen har iverksatt for å styrke likestillingen og mangfoldet
i det norske samfunnet. Flertallet er fornøyd med
regjeringens framleggelse av den nye stortingsmeldingen «Likestilling
i praksis» som utreder problematikken rundt likestilling og integrering.
I stortingsmeldingen løftes satsingen og fokuset på fem problemområder der
det fremdeles er tydelige likestillingsutfordringer: vold og overgrep,
oppvekst og utdanning, arbeidsliv, helse, næringsliv og entreprenørskap. Flertallet påpeker
at regjeringen har som mål at både kvinner og menn skal kunne delta
fullt ut i arbeidslivet og få brukt og utviklet evnene sine på ulike arenaer.
Diskriminering er et brudd på menneskerettighetene som rammer både
den enkelte og hele samfunnet. Flertallet understreker
at likestilling betyr at individer skal ha like rettigheter, plikter
og muligheter på alle områder i livet, uavhengig av kjønn, alder,
etnisitet, religion, seksuell orientering og funksjonsevne. Flertallet påpeker
det faktum at meldingen er et viktig verktøy i integreringsarbeidet.
Komiteen viser til
at midlene på denne posten skal benyttes til prosjekter som er relevante
på områdene likestilling og ikke-diskriminering, samt til finansiering
av driften av det etablerte kjernemiljøet for kjønnslikestilling. Komiteen viser
til at regjeringen foreslår at 11 mill. kroner bevilges til dette
arbeidet i 2016. Hele bevilgningen til denne posten er flyttet fra
kap. 846 post 21 som følge av ny budsjettstruktur. I saldert budsjett
2015 lå bevilgningen på denne posten på 13,646 mill. kroner.
Komiteen støtter regjeringens
forslag til bevilgning.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår
en økning på 1 mill. kroner under denne posten for å legge til rette
for bedre trepartssamarbeid og å forberede en likelønnspott i neste
lønnsoppgjør.
Komiteen viser til
at tilskuddsmidlene under post 70 benyttes til tiltak og prosjekter
for å fremme kjønnslikestilling, samt tilskudd til frivillige organisasjoner.
Bevilgningen skal blant annet sikre drift og skape større aktivitet
blant organisasjoner som arbeider med familie- og likestillingspolitikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at regjeringen foreslår en bevilgning på 13,1 mill. kroner i
2016. Flertallet støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at likestillingsutfordringene fortsatt er store i det norske
samfunnet, og at det er behov for å styrke pådriverarbeidet for
økt likestilling. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 4 mill. kroner.
Komiteen viser til
at bevilgningen går til tilskuddsordningen for bedre levekår og
livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). Komiteen viser
til at regjeringen foreslår en bevilgning på 11 mill. kroner i 2016
og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at LHBT-personer møter diskriminering på en rekke områder, og
at behovet for aktivt likestillingsarbeid med LHBT-fokus er stort. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet
foreslår å øke bevilgningen med 4 mill. kroner.
Komiteen viser til
at bevilgningen under denne posten delfinansierer Likestillingssenteret
som driftes av Kvinneuniversitetet i Hamar og virksomheten ved KUN
– senter for kunnskap og likestilling, som driftes av Kvinneuniversitetet
i Nord. Komiteen viser til at regjeringen foreslår
reduksjon i driftstilskuddene til begge sentrene på 0,2 mill. kroner
hver. Komiteen støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforlik av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser
til at gjennom budsjettforliket økes bevilgningene til likestillingssentrene
på kap. 871 post 73 med 2 mill. kroner i tillegg til foreslått bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at likestillingsutfordringene fortsatt er store i det norske
samfunnet, og at det er behov for å styrke pådriverarbeidet for
økt likestilling. Disse medlemmer mener likestillingssentrene
spiller en viktig rolle i pådriverarbeidet, og viser til regjeringen
Stoltenbergs forslag om å styrke sentrenes status og økonomi, for
å bidra til økt likestilling. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen har skrinlagt disse planene, og går motsatt vei ved
å påføre sentrene kutt i budsjettet også i forslaget for 2016. Disse
medlemmer mener dette er svært uheldig, og er nok et eksempel
på at regjeringens politikk og prioriteringer setter likestillingen
i revers. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen,
hvor Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 6 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår
en økning på 3 mill. kroner under denne posten for å rette opp kutt
og øke tilskuddet til likestillingssentrene.
Komiteen viser til
at bevilgningen på posten dekker Norges deltakelse i EU-programmer
på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets område,
og at departementet fortsatt vil ha utgifter knyttet til både PROGRESS
og Daphne III i 2016. Komiteen viser til regjeringens
forslag til bevilgning og støtter dette.
Komiteen viser til
Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle som håndhever av
eksisterende diskrimineringsvern, og samtidig pådriver for økt likestilling
og antidiskriminering. Komiteen merker seg at ombudets
arbeidsmengde øker. Komiteen mener det er positivt
at ombudet i året som har gått, har økt aktivitet når det gjelder
formidling og opplysning gjennom foredrag og innlegg. Videre merker komiteen seg
at bevilgningen til ombudet er foreslått redusert med om lag 1 mill.
kroner nominelt sammenlignet med 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Likestillings- og diskrimineringsombudets
viktige håndheving- og pådriverrolle i likestillingsarbeidet. Disse
medlemmer mener vi har store likestillingsutfordringer i
det norske samfunnet, at det er langt igjen til kvinner og menn
har reelt samme muligheter, og at det er nødvendig med fortsatt
offensiv likestillingspolitikk for å oppnå endringer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker
også på at regjeringen Solberg fører en politikk som gjennom å kutte
i viktige likestillingstiltak setter likestillingen i revers. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med et sterkere fokus på likestilling generelt
i det offentlige virkemiddelapparatet, og at miljøene som i dag
operativt arbeider med økt likestilling får styrket sin mulighet
til å utøve pådriverrollen. Disse medlemmer peker
på at regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningene til LDO vil måtte
føre til redusert aktivitet på viktige områder, og at dette er stikk
i strid med det vi trenger av styrket likestillingsarbeid. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen og foreslår i tråd
med Arbeiderpartiets forslag å øke posten med 2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår
en økning på 1 mill. kroner under denne posten for å rette opp kuttet
til Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Komiteen vil fremheve
viktigheten av å ha gode ordninger for foreldre som skal være hjemme med
barna sine. Det foreslås ingen endringer i regelverket for foreldrepenger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen kuttet fedrekvoten i foreldrepermisjonen fra
14 til 10 uker. Man valgte å se bort fra alle advarsler fra eksempelvis
tunge høringsinstanser som NHO og LO, men også erfaringer fra Danmark,
som viste at reduksjoner i fars rettigheter fører til redusert permisjonsuttak. Disse medlemmer viser
til at Nav nå bekrefter at fedre tar ut en mindre andel av den totale
foreldrepengeperioden, etter at fedrekvoten ble kuttet. Fra januar
til september i år tok 17 pst. av fedrene ut 14 uker, mens 12,5
pst. tok ut 10 uker. Nav antar at tallet på fedre som tar ut 10
uker vil øke og bli enda tydeligere i statistikken.
Disse medlemmer vil også vise
til svar på spørsmål nr. 438 til finanskomiteen, der det bl.a. fremgår
at regjeringen ikke hadde grunnlag for sin beregnede mindreutgift
på 35 mill. kroner, som følge av redusert fedrekvote fra 14 til
10 uker. Disse medlemmer vil foreslå at fedrekvoten
i foreldrepermisjonen settes til 14 uker, og fremmer forslag i tråd
med dette:
«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som
gir fedre rett til 14 ukers foreldrepermisjon.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforlik av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser
til at kap. 2530 post 71 økes med 8 mill. kroner for å øke engangsstønaden
til fødsel og adopsjon. Flertallet viser at satsen
økes til 46 000 for barn født 1. januar 2016 og senere.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår
en økning på 270 mill. kroner under denne posten for å øke engangsstønaden
til 1 G ved fødsel og adopsjon fra 1. juli 2016. Dette er en økning
fra 44 190 kroner i 2015 til 90 068 kroner, en økning på 45 773
kroner. Dette medlem viser til at det er en betydelig
svakhet og en dyp urettferdighet i det norske systemet at det er så
stor forskjell mellom nivået på engangsstønaden og foreldrepengene. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkepartis mål er å erstatte
dagens engangsstønad med en ordning der alle har rett til foreldrepenger
med utgangspunkt i 2 G i folketrygden. Dette er også i tråd med
det rådet Skjeie-utvalget ga i sin likestillingsrapport.
Komiteen viser til
at posten gjelder tilskudd fra Europakommisjonen til drift av det
nasjonale kontoret for gjennomføring av tiltak innen ungdomspolitisk
samarbeid i programmet Erasmus+. Komiteen viser
til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen viser til
at inntektene her kommer fra forskjellige prosjekter og tiltak og
at inntektene er knyttet til egenandeler i forbindelse med deltakelse
i «Hva med oss?» og i forbindelse med andre samlivstiltak. Størrelsene
på inntektene varierer fra år til år.
Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag
under rammeområde 3 (Kultur) slik de fremkommer i Prop. 1 S (2015–2016)
og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 3
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 (2015–2016) |
| | | |
Utgifter |
Kulturdepartementet |
300 | | Kulturdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 134 775 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 806 000 |
314 | | Kultursamarbeid i
nordområdene og kulturnæring | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 229 000 |
| 71 | Kulturnæringsprosjekter | 7 270 000 |
| 72 | Kultursamarbeid i nordområdene | 3 739 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 12 829 000 |
315 | | Frivillighetsformål | |
| 21 | Forskning og utredning | 5 890 000 |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige
organisasjoner | 1 300 548 000 |
| 71 | Tilskudd til frivilligsentraler | 127 766 000 |
| 72 | Tilskudd til frivillig virksomhet for
barn og unge | 21 435 000 |
| 74 | Frivillighetsregister,
kan overføres | 835 000 |
| 75 | Herreløs arv til frivillige organisasjoner
| 12 200 000 |
| 76 | Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom
| 10 000 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 8 039 000 |
| 79 | Til disposisjon | 3 201 000 |
| 82 | Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging
av idrettsanlegg | 142 919 000 |
| 84 | Ungdoms-OL | 34 313 000 |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 1 | Driftsutgifter | 133 814 000 |
| 21 | Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres | 18 150 000 |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 37 416 000 |
| 52 | Norges forskningsråd | 12 894 000 |
| 53 | Sametinget | 80 487 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 81 256 000 |
| 73 | Nasjonale kulturbygg,
kan overføres | 244 397 000 |
| 75 | EUs program for kultur og audiovisuell
sektor m.m., kan overføres | 50 532 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 34 798 000 |
| 79 | Til disposisjon,
kan nyttes under post 1 | 7 087 000 |
| 82 | Nobels Fredssenter | 30 080 000 |
| 85 | Gaveforsterkningsordning | 45 000 000 |
| 86 | Talentutvikling | 30 570 000 |
321 | | Kunstnerformål | |
| 71 | Statsstipend | 13 114 000 |
| 73 | Kunstnerstipend m.m.,
kan overføres | 159 476 000 |
| 74 | Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning | 126 728 000 |
| 75 | Vederlagsordninger | 182 098 000 |
322 | | Visuell kunst | |
| 1 | Driftsutgifter | 16 436 000 |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 27 578 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 102 618 000 |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur
og design | 287 800 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 57 138 000 |
323 | | Musikkformål | |
| 1 | Driftsutgifter | 164 114 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 314 814 000 |
| 60 | Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge
| 20 338 000 |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 287 547 000 |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 279 271 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 124 264 000 |
324 | | Scenekunstformål | |
| 1 | Driftsutgifter | 72 843 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 60 267 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 138 907 000 |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 1 076 667 000 |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 495 828 000 |
| 73 | Region- og distriktsopera | 55 485 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 188 649 000 |
326 | | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | |
| 1 | Driftsutgifter | 524 447 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 22 288 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 170 765 000 |
| 73 | Språkorganisasjoner | 5 834 000 |
| 74 | Det Norske Samlaget | 15 217 000 |
| 75 | Tilskudd til ordboksarbeid | 15 896 000 |
| 76 | Ibsenpris m.m. | 5 887 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 73 371 000 |
| 80 | Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket
| 58 879 000 |
328 | | Museums- og andre
kulturvernformål | |
| 55 | Norsk kulturfond | 30 174 000 |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 1 170 881 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 18 740 000 |
329 | | Arkivformål | |
| 1 | Driftsutgifter | 333 163 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 17 466 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 8 434 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 8 277 000 |
334 | | Film- og medieformål | |
| 1 | Driftsutgifter | 156 287 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 11 210 000 |
| 50 | Filmfondet | 485 174 000 |
| 51 | Audiovisuelle produksjoner | 11 009 000 |
| 72 | Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres | 45 000 000 |
| 73 | Regional filmsatsing,
kan overføres | 70 471 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 24 980 000 |
335 | | Mediestøtte | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 308 046 000 |
| 73 | Medieforskning og etterutdanning | 21 751 000 |
| 74 | Tilskudd til lokalkringkasting, kan overføres | 13 757 000 |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 25 031 000 |
| 77 | Distribusjonstilskudd til avisene i
Finnmark | 2 048 000 |
337 | | Kompensasjon for kopiering
til privat bruk | |
| 70 | Kompensasjon | 46 215 000 |
339 | | Pengespill, lotterier
og stiftelser | |
| 1 | Driftsutgifter | 66 324 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 7 018 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
3 | 10 672 295 000 |
|
Inntekter |
|
Inntekter under
departementene |
3300 | | Kulturdepartementet | |
| 1 | Ymse inntekter | 79 000 |
3320 | | Allmenne kulturformål | |
| 1 | Ymse inntekter | 1 558 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 8 000 000 |
3322 | | Visuell kunst | |
| 1 | Ymse inntekter | 125 000 |
3323 | | Musikkformål | |
| 1 | Ymse inntekter | 31 374 000 |
3324 | | Scenekunstformål | |
| 1 | Ymse inntekter | 309 000 |
| 2 | Billett- og salgsinntekter m.m. | 23 491 000 |
3326 | | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | |
| 1 | Ymse inntekter | 9 995 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 10 000 000 |
3329 | | Arkivformål | |
| 1 | Ymse inntekter | 6 440 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 18 022 000 |
3334 | | Film- og medieformål | |
| 1 | Ymse inntekter | 6 630 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 11 612 000 |
| 70 | Gebyr | 10 000 000 |
3339 | | Inntekter fra spill,
lotterier og stiftelser | |
| 2 | Gebyr – lotterier | 6 691 000 |
| 4 | Gebyr – stiftelser | 259 000 |
| 7 | Inntekter ved oppdrag | 8 129 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
3 | 152 714 000 |
| | Netto rammeområde
3 | 10 519 581 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2016 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 300 post 1 | kap. 3300 post 1 |
kap. 320 post 1 | kap. 3320 postene 1 og 3 |
kap. 320 post 21 | kap. 3320 post 2 |
kap. 322 post 1 | kap. 3322 post 1 |
kap. 323 post 1 | kap. 3323 post 1 |
kap. 324 post 1 | kap. 3324 post 1 |
kap. 324 post 21 | kap. 3324 post 2 |
kap. 326 post 1 | kap. 3326 post 1 |
kap. 326 post 21 | kap. 3326 post 2 |
kap. 329 post 1 | kap. 3329 post 1 |
kap. 329 post 21 | kap. 3329 post 2 |
kap. 334 post 1 | kap. 3334 post 1 |
kap. 334 post 21 | kap. 3334 post 2 |
kap. 339 post 1 | kap. 3339 postene 2 og 4 |
kap. 339 post 1 | kap. 5568 post 71 |
kap. 339 post 21 | kap. 3339 post 7 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
III
Tilsagnsvlmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2016 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 700,0 mill. kroner |
322 | | Visuell kunst | |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 25,9 mill. kroner |
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2016 kan
inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske
utstillinger i Norge innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt
ansvar som til enhver tid ikke må overstige 12 000 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler
for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler
for 2016:
1. Det ordinære offentlige
driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom
de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst.
på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner
og kap. 324 Scenekunstformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til Festspillene i Bergen fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene
med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål,
post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
3. Det offentlige driftstilskuddet til
region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene
med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 324 Scenekunstformål,
post 73 Region- og distriktsopera.
VI
Fastsetting av gebyrer
og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2016 skal:
1. gebyret for merking
og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg
være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita
for gebyr i visse tilfeller.
2. avgiften pr. videogram for omsetning
i næring være 3,50 kroner.
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være
2 577 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket
betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt
etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting
§ 8-1 andre ledd skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.
VII
Salg av aksjer
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2016 kan selge statens aksjer i Filmparken AS.
VIII
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Norsk kulturråd i
2016 kan omdisponere bevilgningene mellom 55-postene på kapitlene
320, 322, 323, 324, 326 og 328.
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 3
Kap. | Post | Formål | Gul bok 2016 | Prop. 1 S med
Tillegg 1 |
| | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
300 | | Kulturdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 134 910 | 134 775
(-135) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 808 | 1 806
(-2) |
314 | | Kultursamarbeid i
nordområdene og kulturnæring | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 231 | 2 229
(-2) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 21 | Forskning og utredning | 5 901 | 5 890
(-11) |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 133 945 | 133 814
(-131) |
| 21 | Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter | 18 160 | 18 150
(-10) |
| 55 | Norsk kulturfond | 81 556 | 81 256
(-300) |
321 | | Kunstnerformål | | |
| 71 | Statsstipend | 13 130 | 13 114
(-16) |
322 | | Visuell kunst | | |
| 1 | Driftsutgifter | 16 453 | 16 436
(-17) |
| 55 | Norsk kulturfond | 103 018 | 102 618
(-400) |
323 | | Musikkformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 164 278 | 164 114
(-164) |
| 55 | Norsk kulturfond | 316 014 | 314 814
(-1 200) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 72 915 | 72 843
(-72) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 60 327 | 60 267
(-60) |
| 55 | Norsk kulturfond | 139 407 | 138 907
(-500) |
326 | | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 524 963 | 524 447
(-516) |
| 55 | Norsk kulturfond | 171 365 | 170 765
(-600) |
328 | | Museums- og andre
kulturvernformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 30 274 | 30 174
(-100) |
329 | | Arkivformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 333 492 | 333 163
(-329) |
334 | | Film- og medieformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 156 442 | 156 287
(-155) |
| 50 | Filmfondet | 487 074 | 485 174
(-1 900) |
335 | | Mediestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 323 046 | 308 046
(-15 000) |
339 | | Pengespill, lotterier
og stiftelser | | |
| 1 | Driftsutgifter | 66 389 | 66 324
(-65) |
| | Sum utgifter | 10 693 980 | 10 672 295
(-21 685) |
| | | | |
Inntekter (i tusen
kroner) |
| | | | |
| | Sum inntekter | 152 714 | 152 714
(0) |
| | Sum netto | 10 541 266 | 10 519 581
(-21 685) |
Ved Stortingets vedtak 3. desember er netto
utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 10 572 546 000, jf. Innst.
2 S (2015–2016). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under
rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets
forretningsorden § 43.
Sammenlignende oversikt over regjeringspartienes
og Kristelig Folkepartis forslag innenfor rammen for rammeområde
3 Kultur. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag
til bevilgning.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 (2015–2016) | Budsjettforlik,
finanskomiteen | H, FrP og KrF |
| | | | | |
Utgifter rammeområde
3 (i tusen kroner) |
300 | | Kulturdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 134 775 | 134 640
(-135) | 134 640
(-135) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 806 | 1 804
(-2) | 1 804
(-2) |
314 | | Kultursamarbeid i
nordområdene og
kulturnæring | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 229 | 2 227
(-2) | 2 227
(-2) |
315 | | Frivillighetsformål | | | |
| 21 | Forskning og utredning | 5 890 | 5 879
(-11) | 5 879
(-11) |
| 72 | Tilskudd til frivillig virksomhet for
barn og unge | 21 435 | 23 935
(+2 500) | 23 935
(+2 500) |
| 86 | Generell tilskuddspost til internasjonale
sykkelritt i Norge | 0 | 5 000
(+5 000) | 5 000
(+5 000) |
320 | | Allmenne kulturformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 133 814 | 133 683
(-131) | 133 683
(-131) |
| 21 | Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter | 18 150 | 18 140
(-10) | 18 140
(-10) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 34 798 | 37 298
(+2 500) | 37 298
(+2 500) |
| 79 | Til disposisjon | 7 087 | 8 587
(+1 500) | 8 587
(+1 500) |
321 | | Kunstnerformål | | | |
| 71 | Statsstipend | 13 114 | 13 098
(-16) | 13 098
(-16) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 159 476 | 167 876
(+8 400) | 167 876
(+8 400) |
| 74 | Garantiinntekter og langvarige stipend | 126 728 | 127 228
(+500) | 127 228
(+500) |
322 | | Visuell kunst | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 16 436 | 16 419
(-17) | 16 419
(-17) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 57 138 | 58 138
(+1 000) | 57 138
(0) |
323 | | Musikkformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 164 114 | 163 950
(-164) | 163 950
(-164) |
| 55 | Norsk kulturfond | 314 814 | 319 814
(+5 000) | 353 998
(+39 184) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 279 271 | 279 271
(0) | 244 587
(-34 684) |
324 | | Scenekunstformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 72 843 | 72 771
(-72) | 72 771
(-72) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 60 267 | 60 207
(-60) | 60 207
(-60) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 495 828 | 498 328
(+2 500) | 498 328
(+2 500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 188 649 | 191 149
(+2 500) | 191 649
(+3 000) |
326 | | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 524 447 | 523 931
(-516) | 523 931
(-516) |
| 55 | Norsk kulturfond | 170 765 | 178 265
(+7 500) | 178 265
(+7 500) |
328 | | Museums- og andre
kulturvernformål | | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 1 170 881 | 1 171 881
(+1 000) | 1 173 881
(+3 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 18 740 | 21 490
(+2 750) | 20 490
(+1 750) |
329 | | Arkivformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 333 163 | 337 834
(+4 671) | 337 834
(+4 671) |
334 | | Film- og medieformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 156 287 | 156 132
(-155) | 156 132
(-155) |
335 | | Mediestøtte | | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 308 046 | 313 046
(+5 000) | 313 046
(+5 000) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 25 031 | 27 031
(+2 000) | 27 031
(+2 000) |
339 | | Pengespill, lotterier
og stiftelser | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 66 324 | 66 259
(-65) | 66 259
(-65) |
| | Sum utgifter rammeområde
3 | 10 672 295 | 10 725 260
(+52 965) | 10 725 260
(+52 965) |
| | | | | |
Inntekter rammeområde
3 (i tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde
3 | 152 714 | 152 714
(0) | 152 714
(0) |
| | Sum netto rammeområde
3 | 10 519 581 | 10 572 546
(+52 965) | 10 572 546
(+52 965) |
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre
og Fremskrittspartiet, mener kulturpolitikken skal bidra
til å gi mennesker mulighet til å delta i og oppleve et mangfoldig
kulturliv av høy kvalitet. Et rikt kulturliv ivaretas best gjennom
en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget av frihet og
integritet. Flertallet mener en god kulturpolitikk
tar utgangspunkt i den unike egenverdien kultur har for den enkelte.
Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelse og
tilhørighet til samfunnets ulike fellesskap. I en tid med stor sosial
endring er kulturlivet med på å gi enkeltmenneske identitet, forankring,
innsikt, og dannelse for deltagelse og utfoldelse i det moderne
demokratiske samfunn.
Flertallet fremhever at regjeringens
kulturpolitikk bygger på ønsket om et sterkt og selvstendig kulturliv,
og at dette sikrer maktspredning, uavhengighet og fremmer kvalitet.
Et kulturliv som vokser nedenfra forutsetter en politikk som legger
til rette for entreprenørskap i kultursektoren, og samarbeid mellom
staten og private aktører. Kulturlivet må være fritt og i minst
mulig grad avhengig av politisk styring, og skal ikke brukes som
redskap for å oppnå politiske mål på andre områder. Flertallet påpeker
samtidig at regjeringen og Stortinget skal bidra til å opprettholde
viktige kulturtilbud som ikke kan klare seg uten offentlig støtte,
og at Norge bør ha et kulturliv av høy kvalitet, med kulturuttrykk
som holder internasjonal standard. Flertallet vil
påpeke at det offentlige ansvaret for kulturlivet bør starte der
frivilligheten, publikum, private aktører og markedet ikke strekker
til. Flertallet mener derfor at man også i årene
som kommer må sørge for offentlig deltagelse i finansieringen av
kulturlivet, men ser at dette bør kombineres med en kontinuerlig
forbedring, tilrettelegging og forenkling av det offentlige byråkrati
for å stimulere til private initiativ.
Flertallet er tilfreds med at
regjeringen fortsetter arbeidet med maktspredning og stimulering
til vekst og idéskaping nedenfra på kulturfeltet, med et overordnet
mål om økt kulturbruk og høyere kvalitet. Flertallet viser
også til regjeringens ønske om å styrke sivilsamfunnet gjennom tiltak
rettet mot idrett og frivillighet, ved å skape stabile rammebetingelser for
den frivillige innsatsen. Flertallet viser til hvordan
statsbudsjettet overordnet sett fortsetter regjeringens arbeid med
vekt på forenkling og lokal tilpasning på kultur- og frivillighetsfeltet. Flertallet merker
seg at gaveforsterkningsordningen regjeringen lanserte i 2014, og
opptrappet i 2015, har vært en suksess som blir ytterligere styrket
i neste års budsjett. Gaveforsterkningsordningen stimulerer til
økt privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver, og flertallet stiller
seg positive til at regjeringen stimulerer til en bredere finansiering
av kulturen og frivilligheten gjennom slike ordninger. Flertallet vil
peke på ytterligere økning av den nye gaveforsterkningsordningen
som viktig for å gi kulturinstitusjonene en bredere finansiering,
og en utvidelse av ordningen til også å gjelde gaver til musikk-,
litteratur- og scenekunstfeltet, i tillegg til visuell kunst og
kulturbygg. Flertallet vil i denne sammenheng også
trekke frem at regjeringen fortsetter sin satsing på Talent Norge,
hvor privat og statlig kapital tilfører viktige bidrag til talentsatsingen
i norsk kulturliv. Sammen med tiltak for å forenkle de administrative
kravene for frivillig innsats er denne ordningen med på å spre oppslutning,
finansiering og deltagelse på kulturfeltet.
Flertallet vil peke på at statsbudsjettet
gir frivilligheten et nødvendig løft gjennom tilskudd til momskompensasjon
for lokallag og frivillige organisasjoner, og følger opp sin frivillighetserklæring
ved å gi frivillighetspolitikken en overordnet omtale i kulturbudsjettet
for første gang. Flertallet vil i denne sammenheng
også fremheve satsingen på folkebibliotekene som et viktig grep
for å øke mulighetene for det lokale kulturelle engasjementet i
hele landet. Sammen med økningen i merverdiavgiftskompensasjon for
frivillige organisasjoner er det flertallets syn
at det frivillige og lokale feltet tilføres betydelige løft.
Flertallet fremhever at regjeringen
følger opp sine løfter om omlegginger i mediepolitikken. Forslag
om innføring av felles nullmoms for nyhetsjournalistikk i statsbudsjettet
varsler et ønske om å stimulere til nødvendige omstillinger i pressenæringen
fra regjeringens side.
Etter flere år med en ustrukturert spillpolitikk
er det etter flertallets oppfatning viktig med en grundig
gjennomgang av hele det norske spillmarkedet, med sikte på å sikre
Norsk Tippings enerettsmodell og bekjempelse av spillavhengighet. Flertallet ser
i den anledning frem til regjeringens varslede stortingsmelding
om spillpolitikk, som er ventet å fremlegges for Stortinget høsten
2016.
Flertallet viser til at regjeringen
vil fornye, forenkle og forbedre. I forslaget til statsbudsjett
for 2016 fortsettes arbeidet med forenkling og effektive ressursbruk
i alle budsjettposter og tilskuddsposter under Kulturdepartementets
budsjett. Flertallet fremhever at Kulturdepartementet
i 2016 vil fortsette forenklingsarbeidet for frivilligheten, og
legge til rette for å forenkle og effektivisere tilskuddsforvaltningen
i Norsk kulturråd, spesielt gjennom en omlegging av festivalstøtten
ved å avvikle knutepunktordningen.
Flertallet merker seg at flere
bevilgninger på ulike kapitler i forslag til statsbudsjett for 2016,
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2014–2015), er foreslått redusert, som
følge av uforutsette utgifter knyttet til den ekstraordinært store
tilstrømningen av flyktninger og migranter til Norge. Flertallet vil
understreke at alle samfunnsområder må være beredt på å bidra i den
situasjonen landet befinner seg i, og er tilfreds med at det allikevel
i så stor grad har vært mulig å skåne satsingen på kultur.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 (2015-2016) | A |
| | | | |
Utgifter rammeområde
3 (i tusen kroner) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige
organisasjoner | 1 300 548 | 1 400 548
(+100 000) |
| 71 | Tilskudd til frivilligsentraler | 127 766 | 147 766
(+20 000) |
| 72 | Tilskudd til frivillig virksomhet for
barn og unge | 21 435 | 25 935
(+4 500) |
| 73 | Idrettsanlegg etterslep | 0 | 200 000
(+200 000) |
| 82 | Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging
av idrettsanlegg | 142 919 | 197 919
(+55 000) |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 50 | Ny | 0 | 50 000
(+50 000) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 244 397 | 254 397
(+10 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 34 798 | 47 298
(+12 500) |
| 79 | Til disposisjon | 7 087 | 8 587
(+1 500) |
| 85 | Gaveforsterkningsordning | 45 000 | 0
(-45 000) |
| 86 | Talentutvikling | 30 570 | 0
(-30 570) |
321 | | Kunstnerformål | | |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 159 476 | 167 976
(+8 500) |
| 74 | Garantiinntekter og langvarige stipend | 126 728 | 127 228
(+500) |
| 76 | Ny | 0 | 6 000
(+6 000) |
323 | | Musikkformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 314 814 | 319 814
(+5 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 124 264 | 126 264
(+2 000) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 138 907 | 140 907
(+2 000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 495 828 | 508 328
(+12 500) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 55 485 | 60 485
(+5 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 188 649 | 193 649
(+5 000) |
326 | | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 000 | 40 000
(+30 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 170 765 | 178 265
(+7 500) |
328 | | Museums- og andre
kulturvernformål | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 1 170 881 | 1 226 881
(+56 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 18 740 | 6 490
(-12 250) |
329 | | Arkivformål | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 8 434 | 23 434
(+15 000) |
334 | | Film- og medieformål | | |
| 50 | Filmfondet | 485 174 | 495 174
(+10 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 24 980 | 26 980
(+2 000) |
335 | | Mediestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 308 046 | 332 746
(+24 700) |
| 73 | Medieforskning og etterutdanning | 21 751 | 24 751
(+3 000) |
| 74 | Tilskudd til lokalkringkasting | 13 757 | 16 757
(+3 000) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 25 031 | 27 031
(+2 000) |
| 77 | Distribusjonstilskudd til avisene i
Finnmark | 2 048 | 2 448
(+400) |
| | Sum utgifter rammeområde
3 | 10 672 295 | 11 238 075
(+565 780) |
| | | | |
Inntekter rammeområde
3 (i tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde
3 | 152 714 | 152 714
(0) |
| | Sum netto rammeområde
3 | 10 519 581 | 11 085 361
(+565 780) |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Kulturløftet som ble lansert i 2005, og som hadde store ambisjoner
på vegne av kulturlivet. Det profesjonelle skulle styrkes, vi ville bygge
opp det frivillige, og dessuten gjøre kulturtilbud tilgjengelig
for alle. Viktige løft ble tatt på område etter område, og betydningsfulle
signaler ble gitt om tillitsskapende og utvidede rammevilkår, som ga
grunnlag for selvtillit og tro på framtida. Regjeringens skrinlegging
av Kulturløftet og målet om 1 pst. av statsbudsjettet gir mindre
forutsigbarhet og dårligere rammevilkår for kultursektoren. Ambisjonene er
erstattet av tro på sponsing og privatisert styring av tilbud.
Regjeringens fjerning av Den kulturelle spaserstokken,
og manglende interesse for å følge opp bevilgningen som er overført
til fylkeskommunene, illustrerer utviklingen godt. Både den kulturelle grunnmuren
og statlige satsinger må styrkes for å bidra til vekst og utvikling.
Skjevfordelingen av bruk av kulturtilbud er beskrevet med tyngde
senest i kulturutredningen, og det trengs bevisste grep for å endre
på dette. Betydningen av et tilgjengelig bibliotek-, litteratur-
og språktilbud kan neppe overvurderes i vårt flerkulturelle samfunn. Disse
medlemmer vil understreke at et sterkt og dynamisk kulturliv, med
et mangfold av kulturuttrykk, er en sentral del av et inkluderende
og moderne samfunn.
Disse medlemmer vil understreke
frivillighetens uvurderlige bidrag til mangfold, kultur, politikk
og demokratiske holdninger. Som kanal for engasjement, innflytelse
og samfunnsdeltakelse bidrar frivilligheten og organisasjonene til
gode oppvekstvilkår, fellesskap og livskvalitet. Frivilligheten
trenger gode økonomiske rammer, lokaler/arealer og frihet til å
dyrke sin egenart. Frivillig innsats er verdt nesten 77 mrd. kroner,
og det frivillige arbeid utgjør nærmere 140 000 årsverk ifølge en
fersk oversikt fra SSB.
Disse medlemmer viser til at
idretten er vår største frivillige organisasjon. Med sine drøyt
1,8 millioner medlemmer gir den aktiviteter og sosialt fellesskap
til folk i alle aldre og over hele landet så vel i bygd som i by.
Idrettens organisasjoner bidrar også med organisasjonskunnskap,
og gjør et uvurderlig holdningsskapende arbeid. Idrett er folkehelse,
og gjennom å skape engasjement og begeistring bidrar den til å gi
økt livskvalitet, trivsel og gode oppvekstvilkår for barn og unge.
Regjeringen har ikke fulgt opp med økt anleggssatsing, slik man
kunne få inntrykk av var alternativet til en norsk OL-søknad. Det trengs
et «idrettsløft» til anlegg for å møte etterslepet, og – som for
2015 – vil vi følge opp med en flerårlig økonomisk plan i 2016.
Momskompensasjonsordningen må dessuten endres fra rammestyrt til
regelstyrt, og slik sikre full refusjon for godkjente prosjekter.
Slik vil idrettslag og kommuner få likere vilkår når godkjente anlegg
skal bygges. Det vil gi forutsigbarhet og bedre arbeidsvilkår for
lokale lag og foreninger landet over.
Disse medlemmer viser til mediepolitikkens
store betydning for å sikre ytringsfrihet, mangfold, norsk språk
og kultur. Disse medlemmer styrker mediestøtten først
og fremst for å støtte opp om et reelt mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier av
høy kvalitet, og uavhengig journalistikk på alle plattformer. Dessuten
for å bidra til forskning og innovasjon på området. De tradisjonelle
medier står oppe i en voldsom omstillingsutfordring. Det er en ambisjon
at støtten skal bidra til at flest mulig lykkes i overgangen til
nye plattformer og finansieringsmodeller. NRK er en av våre viktigste
kulturinstitusjoner, og et svært viktig mediepolitisk virkemiddel. NRK
har videreført sin sterke posisjon som allmennkringkaster, og i
2014 brukte 87 pst. av befolkningen minst ett av deres tilbud daglig.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens stortingsmelding om film ligger til behandling i Stortinget,
og vil uttrykke tilfredshet med at det nå ser ut til endelig å kunne
realiseres en insentivordning.
Disse medlemmer viser til at
målet for spillpolitikken må være å forebygge spilleproblemer, å
ivareta hensynet til spilleavhengige, og å sikre at inntektene går
uavkortet til samfunnsnyttig humanitært arbeid, idrett og kultur
i hele landet. I tråd med dette målet er det behov for en samla
gjennomgang av området, og det vises i den sammenheng til fremlagt
representantforslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne
og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i
hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige
ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag
for kommende generasjoner. Kultur og åndsliv er helt grunnleggende
i menneskets tilværelse, og det er en viktig offentlig oppgave å
benytte kulturpolitiske virkemidler for å sikre vekst og utvikling
i norsk kulturliv. Dette medlem mener staten har
et stort og viktig ansvar for å bidra til både kvalitativ og kvantitativ
vekst i kulturlivet.
Dette medlem legger kunstens
og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil
ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet
og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra
til et mangfoldig tilbud. Dette medlem vil føre en
kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som
vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener
kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og
det frivillige kulturlivet.
Dette medlem viser til at mediene
i Norge er i kraftig omstilling. Fallende opplagstall på papirprodukter
og økt digitalisering krever aktiv mediepolitikk. Derfor mener dette
medlem det er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk
styrker mediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet omstilling. Dette
medlem viser til at pressestøtten er viktig for en rekke
papiraviser over hele landet.
Dette medlem viser til at samiske
aviser er viktige både med tanke på informasjonsformidling og identitetsutvikling,
men også for demokratiet i det samiske samfunnet. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås
å øke tilskuddet til samiske aviser med 2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at målet
på kringkastingsområdet er å opprettholde et godt allmennkringkastingstilbud,
og at NRK derfor må sikres forutsigbare rammevilkår. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å øke NRK-lisensen med 50 kroner utover regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at det
er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det
profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv
er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige
kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på
alle nivå i norsk kulturliv.
Dette medlem vil understreke
at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats
og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette
medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og
lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette
medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og vil særlig
understreke betydningen av frivillig barne- og ungdomsarbeid på
lokalt nivå. Dette medlem mener derfor det er viktig
å styrke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene, slik
det foreslås i Kristelig Folkepartis alternative budsjett under
rammeområde 2.
Dette medlem viser til at korbevegelsen
er den største folkebevegelsen etter idretten, og det er viktig
både å bevare og fornye den nasjonale verdien som ligger i korkunsten.
Derfor foreslår dette medlem å styrke ensemblestøtten
i Norsk kulturråd for å gi et løft til kor og musikkensembler i
det frie kulturfeltet. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen
til Norsk kulturråds ordning for tilskudd til musikkensembler med
20 mill. kroner.
Dette medlem viser til kunstnerundersøkelsen
som har vist at det er et sterkt behov for å bedre kunstnernes økonomi.
Satsing på kunstnerstipendene, sammen med en rekke andre virkemidler
og statlige ordninger, er svært viktige for å få dette til. Dessverre
har stipendene over lang tid hatt en realnedgang. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å øke satsene i stipendet gjennom økte bevilgninger på totalt 8,9
mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
også ble foreslått å innføre en ny kunstnerassistentordning for
unge, nyutdannede billedkunstnere, med 6 mill. kroner. Ordningen
vil bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte
og nyutdannede kunstnere. Dette medlem legger til
grunn at innretning for en slik ordning etableres i tett dialog
med kunstnerorganisasjonene, herunder Unge Kunstneres Samfund.
Dette medlem viser til at formålet
til Skuespiller- og danseralliansen AS er å sikre de tilsatte dansere
og skuespillere rettigheter og inntekter mellom eksterne tilsettingsforhold
og oppdrag, samt legge til rette for ekstern sysselsetting og arbeide
for kompetanseoppbygging og kunnskap om scenekunstens vilkår. Dette
medlem har merket seg at evalueringer har kunnet dokumentere
svært positiv effekt av tiltaket. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å øke bevilgningen med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag,
for å kunne ansette enda flere skuespillere og dansere.
Dette medlem viser til at Operaen
i Østfold gjennom flere år har vært underfinansiert. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å øke bevilgningen med 4 mill. kroner for å rette opp i dette.
Dette medlem viser til at Fortidsminneforeningen
gjennom mange år har drevet et viktig frivillig arbeid for å bevare
noen av våre viktigste «kulturelle arvesmykker». Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å bevilge 5 mill. kroner i driftsstøtte som museum til Fortidsminneforeningen
for å kunne profesjonalisere deler av virksomheten. Gjennom driftsstøtte
vil de blant annet kunne styrke formidlingsarbeidet, vedlikehold
og istandsetting, gjenstandsforvaltning og forskningsvirksomhet.
Dette medlem ønsker videre å
blant annet styrke formidlingsarbeidet ved en rekke andre museer og
institusjoner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge, utover regjeringens
forslag, 1 mill. kroner til Lysbuen museum, 1 mill. kroner til Jødisk
museum i Oslo, 0,75 mill. kroner til Jødisk museum i Trondheim,
0,5 mill. kroner til Gulating, og 1 mill. kroner til Outsider Art.
Dette medlem viser til Vedtak
nr. 74 (2013–2014) av 4. desember 2013:
«Stortinget ber regjeringen stadfeste lokalisering av
nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset,
forutsatt at fullført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag
tilsier bygging av et eventuelt nybygg.»
Dette medlem viser til at regjeringen
har gått for en annen løsning med digitalisering på Tynset og fysisk
arkiv andre steder. Dette medlem mener imidlertid
at digitalisering og arkivbygg bør ligge på samme sted og at dette
bør være på Tynset. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge
10 mill. kroner i oppstartsbevilgning til bygging av Arkivverkets sentraldepot
og Norsk helsearkiv på Tynset.
Dette medlem har merket seg at
det ikke er satt av direkte midler til synstolkning av film. Blinde og
svaksynte har et ønske om å se film og få med seg innholdet.
Dette medlem viser videre til
at det er problematisk for barn med nedsatt hørsel eller for hørselshemmede
som har med barn på kino å forstå hva som blir sagt når filmen ikke
er tekstet. Teksting er derfor et viktig virkemiddel for å gjøre
film tilgjengelig for alle.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det på denne bakgrunn ble foreslått
å bevilge 1 mill. kroner til teksting av dubbede barnefilmer og
0,3 mill. kroner til synsteksting av film.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2015–2016) fra regjeringen. Komiteen viser
til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og
gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, idretts-
og frivillighetsfeltet. Komiteen viser til at departementet
også har det samlede ansvaret for tros- og livssynssaker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen utfordrer
spilleoverskuddet til Norsk Tipping gjennom sin liberalisering,
samtidig som man foreslår å overføre stadig nye formål til spillemiddeloverskuddet.
Parallelt med dette tydeliggjøres det at konkurransesituasjonen
på spillmarkedet blir stadig mer krevende, slik det også er redegjort
for av Norsk Tipping i høringer. Disse medlemmer mener
at regjeringens politikk på dette området er svært urovekkende,
og viser til at tilskudd fra tippemiddeloverskuddet er av avgjørende
betydning for norsk idrett, store deler av norsk frivillighet, kultur,
samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.
Disse medlemmer er kjent med
at regjeringen nå har startet en prosess knyttet til fremtidig fordeling
av overskuddet som tildeles samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.
I den sammenheng vil disse medlemmer understreke
det behov organisasjonene har for forutsigbarhet og gode rammevilkår.
Komiteen viser til
målsettingen om å legge til rette for kultursamarbeid over grensene
i nordområdene, kulturell og kreativ næringsutvikling og kunnskapsutvikling
om kultur som næring. Komiteen påpeker viktigheten
av å styrke det nordlige kultursamarbeidet spesielt innen film,
journalistikk, teater og litteratur.
Komiteen mener frivilligheten
har en selvstendig stilling og er en del av selve grunnlaget i samfunnet
vårt. Verdien frivilligheten representerer, både materielt og immaterielt,
kan ikke overvurderes. Gitt frivillighetens natur og begrepets innhold
er det naturlig at organisasjoner og deltakere selv definerer virksomhetene
og at størst mulig uavhengighet tjener frivilligheten best.
Det er komiteens mening at frivillig
sektor tilfører et uvurderlig bidrag til samfunnet i dag og samfunnets
utvikling. Engasjement og deltakelse, fellesskap og livskvalitet,
integrering og gode oppvekstvillkår, trygge lokalsamfunn og personlig
utvikling – kort sagt, ønsket om å delta og gleden ved å bidra,
er kjennetegn for frivilligheten i Norge.
Frivilligheten er limet i samfunnet vårt, i
storsamfunnet, men spesielt i det nære og lokale hverdagslivet vårt. Komiteen merker
seg at målet er at frivillig sektor skal ha rammebetingelser som
bidrar til bred aktivitet og deltakelse, samtidig som forenkling
og forutsigbarhet skal prege samarbeidet mellom myndigheter og frivilligheten. Komiteen bifaller
dette og merker seg også at politikken skal være kunnskapsbasert.
Komiteen ser at forskningsprogram
på sivilsamfunn og frivillig sektor videreføres. Det er komiteens mening
at forskningen på frivillighet kan gi grunnlag for ytterligere avbyråkratisering
og forenkling. Frivillig innsats bør i størst mulig grad kunne konsentreres
til formålet og i minst mulig grad gå til rapportering og dokumentasjon. Komiteen ønsker
å gjenta at arbeidet skal ende med at frivilligheten opplever faktisk
forbedring i det byråkratiske møtet med myndighetene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at flere organisasjoner i komiteens budsjetthøring påpekte at
momskompensasjonsordningen fortsatt er langt fra målet om å dekke de
reelle utgiftene til moms som frivilligheten betaler inn. I 2015
er den samlede søknadssummen over 100 mill. kroner høyere enn i
2014. LNU opplyste i høring at man forventer at avkortingen øker
fra 17 pst. i 2014 til ca. 20 pst. i 2015, og at regjeringens forslag til
bevilgning for 2016 innebærer at avkortingen trolig vil være på
22 pst. i 2016. Dermed vil regjeringen bevege seg bort fra målet
om en reell kompensasjon, krone for krone. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen
på posten med 100 mill. kroner.
Komiteen viser til
at formålet med bevilgningen er å støtte opp under etablering og
drift av frivilligsentraler. Frivilligsentralene skal være lokalt
forankret og drives ut fra lokale forutsetninger og behov. Aktivitetene
skal bygge på frivillig innsats, bidra til å skape sosiale møteplasser
og legge til rette for lokal frivillig virksomhet. Komiteen mener
det er særlig behov for å styrke dette arbeidet i møtet med økte
asylankomster, og mener frivilligheten har særlig gode forutsetninger
for å lykkes med integrering i lokalsamfunn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
gjenta sin sterke skepsis mot å flytte bevilgningen fra kulturbudsjettet,
og viser for øvrig til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet
foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.
Komiteen mener den
frivillige virksomheten for barn og unge er et viktig element i
utviklingen til barn og unge. Den menneskelige utviklingen fra barnsben
av til gagns menneske og demokratisk borger består av mange elementer.
Barne- og ungdomsorganisasjonene aktiviserer og er en viktig del
i denne utviklingen over hele landet. Komiteen viser
til at tilskuddet fordeles til støtteordningene Frifond og LNU Kultur.
Komiteen viser til at formålet
er å stimulere barn og unges aktivitet og deltagelse lokalt, og
at rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers
virke på lokalt nivå skal bedres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
315 post 72 gjennom budsjettforliket økes med 2,5 mill. kroner for
å gi tilskudd for utgifter til politi ved idrettsarrangementer for
barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen i sitt forslag har redusert bevilgningen med
34,1 mill. kroner, og at dette skal kompenseres ved å legge inn
mer midler over tippenøkkelen. Disse medlemmer ønsker
å styrke satsingen på Frifond over statsbudsjettet, og viser til
finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen
med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer støtter dessuten
budsjettavtalen, der det gis tilskudd i forbindelse med idrettsarrangementer
for barn og unge med 2,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det er viktig å tilrettelegge for fysisk aktivitet i hele landet.
Ordningen med overskuddet fra Norsk Tipping har bidratt til at det bygges
ut anlegg til breddeidretten i alle landets kommuner, samtidig som
vi har anlegg som kan huse arrangement for toppidretten. I de seinere
årene har anlegg som også retter seg mot den uorganiserte idretten
blitt delfinansiert av spillemidler, det samme gjelder for eksempel
fjell- og sjøhytter i regi av Den Norske Turistforening.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det er langt flere søknader som er godkjent for å få utbetalt
spillemidler enn tilgjengelige midler, og at det er et betydelig
etterslep som varierer mellom fylkene.
Disse medlemmer viser til at mange av disse idrettsanleggene
er eid av idrettslag og andre frivillige organisasjoner og bygget
med en betydelig dugnadsinnsats. Etterslepet for utbetaling av tilskudd gjør
at eierne må mellomfinansiere anleggene med banklån. Etterslepet
er betydelig, og dissemedlemmer viser
til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, og foreslår
bevilget 200 mill. kroner, for å bidra til å tette etterslepet.
Komiteen merker seg
at tilskuddet til Frivillighet Norge foreslås økt med 2 mill. kroner
for å støtte opp om organisasjonens arbeid for å rekruttere flere
og nye frivillige, og ser dette i sammenheng med det komiteen tidligere
har anført om frivillighetens uvurderlige plass i samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslaget om å flytte bevilgningen til Innsamlingsregisteret
fra faste tiltak til disposisjonspost 79. I komitéhøring uttrykte
Innsamlingskontrollen betydelig bekymring rundt dette. Disse medlemmer støtter
regjeringens syn på at bevilgningen skal være knyttet til innsamlingsorganisasjonenes
arbeid for å opprettholde og øke givernes tillit, hvilket åpenbart
er av stor betydning. Disse medlemmer støtter Innsamlingskontrollens
syn, og mener at det statlige bidraget fortsatt bør gis som et fast tiltak,
og bevilges under post 78 Ymse faste tiltak.
Komiteen viser til
at denne posten «skal kompensere for kostnader som idrettslag og
foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg» (Prop.
1 S (2015–2016)).
Komiteen merker seg at det etter
revidert nasjonalbudsjett for 2015 er et gap mellom kompensasjonen
og den faktiske merverdiavgiften som foreningslivet ble avkrevet
til bygging av idrettsanlegg.
Det er fortsatt komiteens mening
at regjeringen bør se på måter å gjøre ordningen mer forutsigbar
på.
Komiteen viser til at regjeringen
i saldert budsjett for 2015 har bevilget de manglende 48,1 mill. kroner
slik at alle får 100 pst. refusjon.
Komiteen viser til at ordningen
med merverdiavgiftskompensasjon for idrettsanlegg bygd i regi av
lag og foreninger har virket etter hensikten siden den ble innført. Komiteen mener
ordningen har bidratt til samhold og engasjement, også ut over idrettsaktiviteten
i seg selv. Erfaring viser at det gjennom dette i tillegg skapes
samhold for å ta vare på anleggene. Dette gir god samfunnsøkonomi.
At bygging i slik regi også utløser dugnadsinnsats som reduserer
kostnadene, gir et gunstig regnestykke både for staten og for byggherrene. Komiteen viser
til at alternativet i mange tilfeller vil være at kommunene bygger
anleggene uten samme mulighet til å redusere kostnadene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser videre til at regjeringen
de to siste år har sørget for å gi tilleggsbevilgninger til ordningen
slik at ingen av de refusjonsberettigede søkerne har måttet oppleve
avkorting. Flertallet viser til at rammen for ordningen er
foreslått økt med 42,9 mill. kroner for neste års budsjett, og at
søknadsfrist er flyttet til 1. mars. Det er vanskelig å forutsi
behovet år for år, men flertallets syn er at flytting
av søknadsdato og økning i rammen vil danne et godt grunnlag for
full kompensasjon også i 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets anmodningsvedtak
nr. 534 av 5. mai 2015:
«1. Stortinget vil be regjeringen vurdere om ordningen
for merverdiavgiftskompensasjon for idrettsanlegg kan gjøres mer
forutsigbar, herunder en endring fra rammestyrt til regelstyrt ordning,
og melde tilbake til Stortinget på egnet måte, senest i regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2016.»
I svar på spørsmål nr. 225 til finanskomiteen
begrunnes manglende oppfølging med bl.a.:
«I ny saldering av statsbudsjettet høsten 2014 ble det
gitt en tilleggsbevilgning på 48,9 mill. kroner, jf. Prop. 36 S
(2014-2015) og Innst. 87 S (2014-2015), som sikret full innvilgelse
av alle godkjente søknader. Regjeringen har slik vist at den prioriterer
å gjøre ordningen mer forutsigbar.»
Disse medlemmer vil peke på at
Stortingets vedtak ble gjort i mai 2015 og dermed flere måneder etter
regjeringens vedtak om å foreta en bevilgning i samband med ny saldering
av budsjettet for 2014. Ingenting tydet på at Stortinget ville slutte
seg til en såkalt forutsigbarhet knyttet til ny saldering av årlige statsbudsjett.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen vil beholde en rammestyrt ordning og stiller seg undrende
til at man ikke legger fram en vurdering av hvordan kompensasjonsordningen
kan gjøres mer forutsigbar, slik Stortinget ba om.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Norges Idrettsforbund i høring i høst ga uttrykk for bekymring
over den manglende kompensasjon med tilsvarende avkorting. Den fylkesvise
lista som i etterkant ble oversendt finanskomiteen, beskriver med
all tydelighet hvilke utfordringer lag og foreninger landet over
står overfor som følge av redusert tilbakebetaling.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
hvor Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 55 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til pressemelding av 20. november 2015, hvor regjeringen foreslår
en tilleggsbevilgning på 48,1 mill. kroner til kompensasjon av merverdiavgift
ved bygging av idrettsanlegg. Dette forutsettes å bety full innvilgelse
av godkjente søknadsbeløp. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringen har valgt å skape uforutsigbarhet blant idrettslag
landet rundt i månedsvis, for deretter for annet år på rad å bli
presset til å gå bort fra sitt budsjettforslag om avkorting. Disse
medlemmer gjentar derfor sitt forslag om en regelstyrt ordning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak der ordningen
med merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg gjøres
om til en regelstyrt ordning.»
Komiteen viser til
at det statlige tilskudd til Ungdoms-OL skal bidra til gjennomføring
av lekene i Lillehammer, Hamar, Gjøvik, Øyer og Oslo fra 12.–21. februar
2016. I tillegg til idretten er det vektlagt fokus på kultur og
læring, og 2 500 frivillige skal være delaktige i gjennomføringen.
Ungdom involveres i alle deler av arrangementet, og tilbudene til
deltakerne er mange og varierte. Komiteen ser på Ungdoms-OL
som et viktig bidrag også til læring og holdninger, og derigjennom
som en god investering for framtida.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
315 post 86 gjennom budsjettforliket gis 5 mill. kroner til internasjonale
sykkelritt i Norge.
Komiteen støtter opp
om at bevilgningene til allmenne kulturformål i 2016 skal legge
til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike kunstuttrykk.
Komiteen merker seg at det settes
i gang ny oppføring av nasjonale kulturbygg eller bygg med landsomfattende
funksjon og/eller viktige landsdelsfunksjoner.
Komiteen er enig i at det behøves
mer kulturforskning og vektlegger også behovet for et mangfold av
forskningsinstitusjoner innen kulturfeltet.
Det er også viktig, slik komiteen ser
det, at internasjonalt samarbeid styrkes og opprettholdes på kulturfeltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til regjeringens beslutning om å avvikle knutepunktordningen slik
vi kjenner den i dag. Gjennom evaluering, innspillsmøter og lang
tids arbeid er det konkludert med at den 20 år gamle ordningen avvikles
og at festivalstøtte etter endring legges til Norsk kulturfond og
dermed håndtert av Norsk kulturråd. Flertallet støtter
endringen, men mener det gjenstår et viktig arbeid for å sikre hensikt
og treffsikkerhet i den nye ordningen.
Flertallet har merket seg at
Kortfilmfestivalen i Grimstad er flyttet fra knutepunktordningen
til NFI, og mener dette er naturlig i og med at støtte til kortfilmfestivalen
dermed blir behandlet av et filmfaglig miljø. Flertallet er
derimot ikke enig i at Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge fortsatt
er beholdt som egne poster på statsbudsjettet. Disse institusjonene
bør få samme muligheter og behandles etter samme kriterier som de
øvrige knutepunktinstitusjonene som flyttes til Kulturrådet. Dette vil
også være prinsipielt riktig og legge til rette for likebehandling. Flertallet foreslår
derfor at Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge flyttes fra
kap. 323 post 71 til kap. 323 post 55 Norsk kulturfond.
Flertallet er videre opptatt
av å være en del av prosessen ved omleggingen av festivalstøtteordningen,
samt sikre god overgang for de som har vært knutepunktinstitusjoner
i dag. Flertallet vil derfor be departementet ta
påfølgende innspill fra flertallet med i den videre dialog med Kulturrådet
for å etablere gode og bærekraftige kriterier for den nye festivalstøtteordningen
i tillegg til den grunnleggende kvalitetsvurderingen på innhold
og arrangement:
Ordningen må ivareta,
legge til rette for og bidra til utvikling av spydspisser både innenfor
sjangere og regioner.
Ordningen må kunne skape forutsigbarhet
gjennom flerårige tilskudd og samtidig være så fleksibel at dette
kan tilpasses den enkelte søker eller søkergruppes spesielle behov
for å kunne gjennomføre innholdet i søknaden.
Regional forankring og lokal og regional
medfinansiering skal gi prioritet i søknadsbehandlingen.
Ordningen skal målrettet brukes for å åpne
for mangfold i festivaltilbudet.
Det skal tilstrebes en god geografisk spredning
i tildelingene, dog ikke som eget overstyrende kriterium.
Det skal etableres gode rutiner for evaluering
av tilskuddene i ordningen.
Det er viktig å skape en god overgang for
de institusjonene som har vært del av knutepunktordningen. Flertallet forutsetter
derfor at de enkelte får opprettholdt sitt tilskudd for 2016, og
at forberedelser til 2017 også blir ivaretatt på en god måte.
Flertallet vil videre påpeke
betydningen festivalene har, både som kulturnæringsaktører og for lokal
frivillighet, og legger videre til grunn at Kulturrådet også vil
ivareta og verdsette bidrag på disse feltene, i utviklingen av festivalstøtteordningen. Flertallet ber
departementet meddele kriteriene for den nye festivalstøtteordningen
til Stortinget så raskt som mulig, fortrinnsvis i forbindelse med
revidert budsjett for 2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, påpeker at kulturen i Norge
har hatt en stor vekst de siste årene. Flertallet vil
anbefale at en også må knytte til seg både private og offentlige
samarbeidspartnere og ikke minst sponsorer, og i tillegg må en ha
økt fokus på besøkstallet ved kulturinstitusjonene.
Flertallet mener at målet må
være at kulturlivet blir mindre avhengig av staten, og at kulturinstitusjonene
og deres ledelse må få bruke tiden på å være kreative og skape rom
for opplevelse, refleksjon og innsikt, ikke på å overbevise politikerne
om behovet for økonomiske midler. Flertallet ser
at debatten rundt egeninntjening for kulturinstitusjoner har pågått
i norske medier den siste tiden, hvor flere kulturinstitusjoner
ser gode muligheter til egeninntjening, og at i resten av Europa
kan man hente inn eksempler der kulturinstitusjoner skaffer hovedinntekter
fra fond og private sponsorer samtidig som man får inn midler fra
billettsalg, arrangement, butikker, cafe- og restaurantdrift. Flertallet mener selvfølgelig
at staten burde legge til rette for et yrende kulturliv, men det
yrende kulturlivet skapes ikke ved at kulturinstitusjoner er 100
prosent statlig finansiert.
Flertallet ser behovet for vesentlige
statlige bidrag til kulturfeltet og har ingen ambisjoner om reduserte
bevilgninger, men mener det er sunt å se på hvordan museer og kulturinstitusjoner
kan driftes best mulig med mest mulig sikkerhet og forutsigbarhet. Flertallet ønsker
mer debatt om kunstens innhold og ser at en fleksibel økonomi med
flere finansieringskilder kan styrke kunstens funksjon i samfunnet,
mens det at kulturinstitusjoner blir for ensidig avhengig av staten,
kan virke hemmende for kunstfeltets samlede utvikling. Flertallet viser
i denne sammenheng til Kulturutredningen, NOU 2013:4, som påpekte
at det er ønskelig med en økt finansiering av kulturlivet fra private
kilder, at flere finansieringskilder bidrar til å sikre kulturlivet
faglig uavhengighet og fremmer mangfold i kunst- og kulturproduksjonen,
og at utvidet finansiering av kulturlivet i tillegg til bevilgningene
fra offentlige myndigheter bidrar til økt kunst- og kulturproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det ved behandling av statsbudsjettet for 2015 ble stor debatt
rundt regjeringens forslag om å fjerne bevilgningen til Den kulturelle spaserstokken.
Ordningen ble innført av regjeringen Stoltenberg II i 2007 og bygger
på tanken om at eldre mennesker eller andre som ikke så lett kan
oppsøke ordinære kulturtilbud, har like stort behov for – og rett
til – kunstneriske og kulturelle opplevelser som alle andre. I 2014
var rammen for ordningen 30,8 mill. kroner, med 15,4 mill. kroner
fra helse- og omsorgsbudsjettet og samme beløp fra Kulturdepartementet.
Disse medlemmer var svært kritisk
til at regjeringen i budsjettet for 2015 foreslo å avvikle denne
viktige ordningen. Disse medlemmer merket seg at
midlene etter stort press fra ulikt hold ble tatt inn igjen, men
kun innlemmet i den generelle rammen til fylkeskommunene. Disse
medlemmer merker seg imidlertid at regjeringen nå har fjernet rapporteringsplikten
for bruk av midlene. Den tiltenkte bruken av midlene er dermed svært
usikker, og disse medlemmer mener sjansen er stor
for at pengene kan bli benyttet til andre formål.
Disse medlemmer er glad for at
Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 styrker Den kulturelle
spaserstokken med 50 pst., dvs. 15,4 mill. kroner. Disse
medlemmer mener at det må være rapporteringsplikt for tildelingen,
slik at man sikrer at midlene brukes til det som er formålet med
Den kulturelle spaserstokken, å gi gode kunstneriske og kulturelle
opplevelser til eldre mennesker.
Komiteen mener det
er viktig å løfte frem kunstprosjekter av høy kvalitet som har vist
seg å ha positiv effekt på integrering og motvirke fremmedfrykt. Komiteen vil
spesielt fremheve Fargespill som er et kunstnerisk prosjekt som
lager forestillinger med barn og unge fra hele verden, inkludert
Norge. De fleste er flyktninger og asylsøkere. Forestillingene består
utelukkende av det disse har med seg av kulturskatter fra sine hjemland,
satt inn i en profesjonell ramme med musikere, lyd, lys og de beste
konserthus. De har utviklet en egen metodikk og verktøy basert på
kraften i kunstens uttrykksform og den universelle metoden med møte
mellom mennesker, mobilisering av egne ressurser og talent, samt
det å gjøre hverandre gode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Enger-utredningen og ser behovet for å styrke den kulturelle
grunnmuren. Disse medlemmer viser til ordninger som
Den kulturelle spaserstokken, Den kulturelle skolesekken, kultur i
fengsel (Ny), kultur i barnehage, fritidsklubber for ungdom og kulturkort
for ungdom, og vil styrke dette arbeidet og disse ordninger i tråd
med Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen slik:
Film som sjanger i Den kulturelle skolesekken: | 5 mill. kroner |
Kultur i fengsel: | 5 mill. kroner |
Kultur i barnehage: | 5 mill. kroner |
Kultur i fritidsklubber og
ungdomshus: | 15 mill. kroner |
Kulturkort for ungdom: | 15 mill. kroner |
Ungdommens Kulturmønstring økes med: | 5 mill. kroner |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) kuttes det med 0,3 mill.
kroner.
Komiteen merker seg
at det i Prop. 1 S (2015–2016) inngår en særskilt tiltakspakke for
økt sysselsetting. Bevilgningen er på 64,1 mill. kroner som engangstilskudd
til nybygg og ekstraordinært vedlikehold av kulturhistoriske bygninger
på Vestlandet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og øker bevilgningen med 10 mill. kroner
til museumsformål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringens budsjett for 2016, der det står at forprosjekt
for Saemien Sijte fortsetter i 2016. Disse medlemmer forventer
en snarest mulig tilbakemelding til Stortinget, når plan for framdrift
og bevilgning foreligger, med tanke på oppstartsbevilgning.
Komiteen er kjent
med Telemark Museums planer om nybygg i Skien. Telemark Museums nedslagsfelt
dekker tre fjerdedeler av fylkets befolkning, men mangler et helårsåpent
tilbud til befolkningen. Komiteen vil videre vise
til at det mangler også tilfredsstillende arbeidsforhold for de
ansatte, på grunn av gamle, umoderne og uisolerte bygninger. Telemark
Museum var tidlig ute med å følge opp konsolideringsoppdraget fra
staten. Komiteen er kjent med behovet for et nytt
helårsåpent museum i Skien, og er positiv til planene som foreligger.
Komiteen vil vise til at nybygget
skal inkludere utstillingsareal, publikumsfunksjoner, arkiv og verksted,
som er et svar på samfunnsoppdraget museumssektoren er gitt av staten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Telemark Museums planer om nybygg i Skien, for å dekke en stor
del av fylkets befolkning med et helårsåpent tilbud. Et nybygg vil også
bidra til å bedre arbeidsforholdene, som i dag er preget av gamle
og uisolerte bygninger. Disse medlemmer ser positivt
på planene, og foreslår i tråd med finansinnstillingen at det bevilges
15 mill. kroner.
Komiteen ser at utviklingen
av byggeprosjektet som skal sikre trygg oppbevaring av Norges Banks
myntverkssamling og verdens største samling av trådsølv på Norsk
Bergverksmuseum er kommet langt. Statsbygg overleverte i desember
2013 et gjennomarbeidet forprosjekt for nytt sikkerhetsbygg ved Norsk
Bergverksmuseum på Kongsberg til sin oppdragsgiver Kulturdepartementet.
Arbeidet med plan- og designkonkurranse, skisseprosjekt og forprosjekt pågikk
i fem år og ble fullfinansiert over statsbudsjettet med i alt 25.
mill. kroner. Nybygget/tilbygget skal sikre museets særdeles verdifulle
og verdens største samling av trådsølv og Norges Banks samling av mynter,
medaljer og produksjonsutstyr. Komiteen ser også
at disse samlingene stiller store krav til sikkerhet, både klimatisk
og i forhold til brann, tyveri og skadeverk. Det er av stor betydning
for en trygg forvaltning og formidlingen av disse nasjonalskattene.
Komiteen viser til
at det under denne posten er ført opp tilskudd til henholdsvis Foreningen
Norden med 5,1 mill. kroner, Nordisk informasjonskontor i Nord-Norge
med 0,8 mill. kroner og Nordisk informasjonskontor i Sør-Norge med
0,3 mill. kroner.
Komiteen viser til at informasjonskontorene for
nordisk samarbeid i en årrekke har arbeidet for økt og tettere samarbeid
mellom de nordiske landene. Det samme gjør Foreningen Norden, som
også er en viktig koordinator inn mot Nordisk råd. Komiteen er
opptatt av forenkling og effektiv forvaltning av offentlige midler
og foreslår derfor å samle tilskuddene til nordisk fremme gjennom
Foreningen Norden.
Komiteen viser til
budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Komiteen viser til at kap.
320 post 78 gjennom budsjettforliket bevilges 2,5 mill. kroner til
drift av Melahuset i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til evaluering av Musikkutstyrsordningen (MUO) og støtter forslaget
om å gjøre ordningen sjangerfri, og utvide med kor, korps og klassisk.
I tråd med Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen foreslår dissemedlemmer en
økning til MUO på 10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
og foreslår støtte til drift av Melahuset med 2,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
320 post 79 gjennom budsjettforliket bevilges 1,5 mill. kroner til
Kristiansund kirke-, kunst- og kulturfestival.
Flertallet registrerer at komiteens
behandling av budsjettet der alle festivaler er flyttet fra egne
poster på budsjettet til Kulturfondet for behandling av Kulturrådet,
ikke er fanget opp i arbeidet med budsjettforliket. Det er således
ikke i henhold til dette prinsippet når Kristiansund kirke-, kunst-,
og kulturfestival nå er plassert på denne posten. Flertallet ber
departementet følge opp dette slik at alle festivaler kan behandles
av samme instans.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og foreslår at Kristiansund Kirkes kunst-
og kulturfestival gis tilskudd på 1,5 mill. kroner.
Komiteen vil fremheve
arbeidet som gjøres på freds- og menneskerettighetssentrene, spesielt
i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme er det
vesentlig at barn og unge får kunnskap og innsikt i erfaringene
fra annen verdenskrig, kunnskap om norsk krigshistorie, holocaust
og den nasjonalsosialistiske ideologien. Freds- og menneskerettighetssentrene
fremstår som viktige læringsarenaer og utgjør et verdifullt bidrag
til dette arbeidet.
Komiteen merker seg
at gaveforsterkningsordningen styrkes med 15 mill. kroner til totalt
45 mill. kroner i 2016 for å omfatte større deler av kultursektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til ordningen med gaveforsterkning. Disse medlemmer viser
til at denne ordningen treffer uten å måle kunstnerisk kvalitet,
geografiske tildelinger og heller ikke etter prinsippet om en rettferdig
fordeling av statlige kroner. Disse medlemmer støtter
ikke ordningen der private aktører styrer hvor de statlige kroner
skal gå til deler av kulturlivet, og er bekymret for utviklingen. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen, og foreslår at bevilgningen reduseres med
45 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til talentordningen Talent Norge AS som ble etablert i 2015. Formålet
med ordningen er å bidra til et kulturliv på høyt internasjonalt
nivå.
Disse medlemmer viser til ordningen
med Talent Norge AS som pr. i dag i all hovedsak knytter til seg
talent innen den klassiske sjanger. Disse medlemmer støtter
ikke ordningen. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
og Arbeiderpartiets forslag om at bl.a. UKM innenfor sin ramme kan
gi stipend og støtte til å jobbe videre for talent i alle kunsteristiske
sjangre. Disse medlemmer foreslår i tråd med Arbeiderpartiets
forslag i finansinnstillingen å redusere posten med 30,57 mill.
kroner.
Komiteen merker seg
at mål for 2016 er å lette etablering og stimulere utvikling av
profesjonelt kunstnerisk virke og sikre opphavsmenn vederlag for offentlig
bruk av åndsverk.
Komiteen merker seg at post 1
foreslås avviklet og overført til post 71 (Ny).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at regjeringens
utredning om kunstnerøkonomi dokumenterer at kunstnere tjener mindre
på det de skaper nå enn før kulturløftet, til tross for at statlige bevilgninger
til kultur omtrent ble doblet i samme periode. Flertallet vil
understreke at offentlig støtte til kunst og kultur representerer
viktige investeringer i ny og annerledes tenkning som utvikler og beriker
samfunnet. Derfor skal det offentlige fortsatt yte vesentlig støtte
til kunst og kultur.
Flertallet er derfor tilfredse
med at det også for 2016 er foreslått styrking av stipendordningene for
å bidra til at flere kunstnere kan leve av det de skaper. Det foreslås
500 ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte
kunstnere. Dette er en økning på 5 stipender. Flertallet ser
at utvalget for statens kunstnerstipend vurderer antall kvoter fordelt
mellom ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte
kunstnere. Arbeidsstipendet foreslås økt fra 210 000 kroner til
215 000 kroner. Flertallet har merket seg at forslag
til økning nå utgjør større andelsmessig vekst enn den statlige
lønnsjusteringen.
Komiteen har tidligere
tatt til orde for en kunstnerassistentordning, og mener at en slik
ordning kan bidra til å fange opp og utvikle nye talenter innen
billedkunstfeltet. Komiteen viser til at en kunstnerassistentordning
kan bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte
og nyutdannede kunstnere, og at den kan bidra til å profesjonalisere
og øke produksjonsmulighetene for begge parter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til høring og innspill om behovet for en kunstnerassistentordning,
som kan bidra til tett samarbeid mellom nyutdannede og etablerte
kunstnere. Disse medlemmer støtter opprettelse av en
slik ordning, og viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen
foreslår 6 mill. kroner til dette.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett ble foreslått
å innføre en ny kunstnerassistentordning for unge, nyutdannede billedkunstnere,
med 6 mill. kroner. Ordningen vil bidra til erfarings- og kompetanseoverføring
mellom etablerte og nyutdannede kunstnere. Dette medlem legger
til grunn at innretning for en slik ordning etableres i tett dialog
med kunstnerorganisasjonene, herunder Unge Kunstneres Samfund.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
321 post 73 gjennom budsjettforliket økes med 8,4 mill. kroner for
å styrke kunstnerstipend.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til levekårsundersøkelsen for kunstnere, og følger opp de anbefalinger
som gis med å styrke kunstnerstipend. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen
med 9,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til kunstnerundersøkelsen som har vist at det er et sterkt behov
for å bedre kunstnernes økonomi. Satsing på kunstnerstipendene, sammen
med en rekke andre virkemidler og statlige ordninger, er svært viktige
for å få dette til. Dessverre har stipendene over lang tid hatt
en realnedgang. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen
med 8,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
321 post 74 gjennom budsjettforliket økes med 0,5 mill. kroner som
skal gå til kunstnerstipend.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til levekårsundersøkelsen for kunstnere, og følger opp med å styrke
garantiinntekter og langvarige stipend. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen
med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til kunstnerundersøkelsen som har vist at det er et sterkt behov
for å bedre kunstnernes økonomi. Satsing på kunstnerstipendene, sammen
med en rekke andre virkemidler og statlige ordninger, er svært viktige
for å få dette til. Dessverre har stipendene over lang tid hatt
en realnedgang. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen
med 0,4 mill. kroner.
Komiteen mener det
er viktig å sikre et tilbud av visuell kunst av høy kvalitet til
flest mulig. Videre mener komiteen det er viktig
med økt oppmerksomhet, økt publikumsoppslutning over hele landet, økt
profesjonalisering, samt at opphavsmenn skal sikres vederlag for
offentlig bruk av åndsverk. Komiteen vil vise til
at kunstscenen i Norge er et mangfold av kunstuttrykk. Mange institusjoner
og formidlingsarenaer er spredt over hele landet. Komiteen mener
det er svært viktig med dette mangfoldet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) reduseres bevilgningen
til visuell kunst med 0,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at KOROs registreringsprosjekt fra 2013 når det gjelder tilstand,
plassering og eierskap for kunst i statlige bygg, pekte på et etterslep på
ivaretakelse av kunstverk i disse bygningene. Disse medlemmer er
opptatt av tiltak som ivaretar dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at KORO er evaluert, og at det nå settes i gang en gjennomgang
av tilskuddsordningene. Evalueringen viste at KORO oppfylte sitt samfunnsansvar,
og disse medlemmer merker seg at konklusjonen er
at ordningen vanskelig lar seg erstatte av andre aktører. Disse
medlemmer mener derfor det er viktig at KORO ikke svekkes,
men heller styrkes i den gjennomgangen som nå skal gjøres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
328 post 78 gjennom budsjettforliket bevilges 1 mill. kroner til
museumspedagog ved Kunstmuseet i Namsos.
Flertallet viser til at museet
Midt IKS får sine bevilgninger over kap. 320 post 70, og flytter
ekstrabevilgningen dit.
Komiteen merker seg
at mål for 2016 er å legge til rette for musikkproduksjon, musikkformidling og
etterspørsel av ulike musikkuttrykk.
Komiteen merker seg at bevilgningen
til tidligere knutepunktordning som ble gitt under post 72 nå er
flyttet til post 55 Norsk kulturfond.
Komiteen merker seg at i Prop.
1 S (2015–2016) er det foreslått at Festspillene i Bergen og Nord-Norge
legges på post 71 for region- og landsdelsinstitusjoner.
Komiteen merker seg også at det
statlige bidraget til Rock City er foreslått avviklet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Kulturdepartementet,
på oppdrag fra familie- og kulturkomiteen, jf. Innst. 14 S (2014–2015),
har gjennomført en evaluering av Musikkutstyrsordningen.
Flertallet registrerer at dagens
brukere er godt fornøyd, og at rapporten anbefaler at ordningen utvides
til alle musikksjangre. Flertallet har samtidig merket
seg at det har samlet seg opp store summer i ubrukte midler, og
at rapporten anbefaler at stiftelsens egenkapital bygges ned. Evalueringen
anbefaler videre at det ikke bør gis støtte til tiltak som gjennomføres
uavhengig av tilskudd fra Musikkutstyrsordningen, og særlig i regi
av virksomheter med erverv som formål.
Flertallet er tilfreds med at
ordningen har fungert tilfredsstillende for brukerne, og mener det
er viktig å utvide ordningen til alle sjangre. Flertallet vil
samtidig understreke at Musikkutstyrsordningen bør innrette tildelingspraksis
og regnskapspraksis i tråd med god forvaltning av offentlige tilskuddsmidler,
eventuelle ubenyttede tilskuddsmidler må inngå i den løpende rapporteringen
til departementet. Flertallet vil også påpeke betydningen
av at administrasjons- og forvaltningskostnadene holdes lave, slik
at mest mulig av midlene kan nå ut til brukerne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
323 post 55 gjennom budsjettforliket økes med 5 mill. kroner som
bevilges musikkensembler og kor i det frie kulturfelt, for å styrke
kor på høyt nivå ytterligere.
Flertallet foreslår at for å
sikre likebehandling og forutsigbarhet flyttes Festspillene i Bergen
og Festspillene i Nord-Norge fra kap. 323 post 71 til kap. 323 post
55, og blir således en del av den nye festivalstøtteordningen som
skal administreres av Kulturrådet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) kuttes det med 1,2 mill.
kroner.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen,
og foreslår økt tilskudd til musikkensembler og kor i det frie feltet
med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet
og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv
er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige
kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på
alle nivå i norsk kulturliv.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten,
og det er viktig både å bevare og fornye den nasjonale verdien som ligger
i korkunsten. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti å styrke ensemblestøtten
i Norsk kulturråd for å gi et løft til kor og musikkensembler i
det frie kulturfeltet. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen
til Norsk kulturråds ordning for tilskudd til musikkensembler med
20 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til flertallets ønske om å sikre gjøglerteateret
Stella Polaris fortsatt drift i 2016. Flertallet foreslår
på denne bakgrunn å gi Stella Polaris en tilleggstildeling på 0,5
mill. kroner via kap. 324 post 78. I kap. 323 post 55 Musikkensembler
og kor i det frie kulturfeltet, reduseres økningen i budsjettforliket
tilsvarende med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Kulturdepartementet startet opp evaluering av knutepunktordningen
i 2010, og konstaterer at regjeringen nå foreslår en avvikling. Dette
med unntak av Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge,
samt Kortfilmfestivalen i Grimstad som fortsatt skal motta sine
tilskudd over statsbudsjettet.
Disse medlemmer vil uttrykke
undring over at knutepunktordningen foreslås avviklet gjennom et statsbudsjettforslag,
og uten at Stortinget har fått mulighet til å drøfte alternative
måter å ivareta rollen knutepunktordningen var ment som for de ulike
sjangre.
For å sikre at vi får ivaretatt den funksjon
ordningen var ment å ha, og samtidig vurdert konsekvensene av en
avvikling, vil disse medlemmer foreslå at endringen
utsettes, og at Stortinget får gjennomgått status og muligheter
i en egen sak.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utsette avviklingen av
knutepunktordningen.»
«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget
om mulighetene for å ivareta knutepunktordningens formål og konsekvensene
av en eventuell avvikling.»
Komiteen viser til
at kapitlet blant annet omfatter den statlige virksomheten til Riksteatret,
avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale
institusjoner, 14 region-/landsdelsinstitusjoner, åtte region- og
distriktsoperatiltak og en rekke andre faste tiltak.
Komiteen har merket seg at post
72 Knutepunktinstitusjoner er foreslått avviklet og bevilgningen
lagt inn under post 55 Norsk kulturfond.
Komiteen viser til
at Riksteatret har et bredt repertoar med en rekke oppsetninger
årlig på faste spillesteder over hele landet. Komiteen vil
understreke behovet for et bredt samarbeid – formelt og uformelt
– mellom Riksteateret, andre teatre og frie grupper. Komiteen understreker
Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt
peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre
om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette er etter komiteens mening
positivt og bidrar til god utnyttelse av de samlede ressurser på
scenekunstfeltet.
Komiteen viser til
regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond skal nyttes
til ordningene for fri scenekunst – teater og dans, basisfinansiering
av frie scenekunstgrupper, forprosjekt, formidling av scenekunst,
regionale dansemiljøer, arrangørstøtte og andre scenekunsttiltak
m.m. Komiteen viser videre til at midlene fordeles
på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger og kan nyttes både
til enkeltstående og flerårige prosjekter, samt til tiltak av mer
varig karakter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) kuttes det med 0,5 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Den
Norske Opera & Ballett, Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og
Nationaltheatret.
Komiteen viser til
at posten gjelder driftstilskudd til enkelte institusjonsteatre. Komiteen merker
seg at tilskuddene til enkelte institusjoner er foreslått økt for
å styrke produksjon, formidling og etterspørsel av ulike scenekunstuttrykk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
324 post 71 gjennom budsjettforliket bevilges 2,5 mill. kroner til
Hordaland Teater.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker
å styrke den kulturelle grunnmuren og sørge for videre utbygging
og drift av viktige kulturinstitusjoner i hele landet. Disse
medlemmer registrerer at det jobbes videre med fylkessceneprosjektet
for Østfold i Fredrikstad.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen,
og foreslår et tilskudd til Hordaland Teater med 2,5 mill. kroner.
Disse medlemmer er bekymret for
videre drift av de frie teatrene, og mener at regjerningen må komme
med løsninger for framtidig drift, da Kulturrådet melder at de ikke
støtter denne typen kultur i framtiden. Disse medlemmer er
kjent med at det er ulik behandling, når det gjelder å gi støtte,
som f.eks. mellom Stella Polaris og Grenland Friteater, og mener
dette må ryddes opp i.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for en plan
for hvordan frie teater skal driftes i framtiden.»
Komiteen mener region-
og distriktsoperaene gjennom et utstrakt samarbeid mellom profesjonelle og
amatører er med på å bygge den kulturelle grunnmuren rundt i Norge. Komiteen merker
seg at departementet legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet
til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles
mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30
pst. på regionen, jf. forslag til vedtak V, nr. 3.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og øker bevilgningen med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer er kjent med
planene om nytt kultur- og operahus i Kristiansund, og at dette
er ment å gi et løft til det lokale og regionale kulturliv, men
også å være et bidrag til den nasjonale operasatsing. Disse
medlemmer har merket seg at både kommune og fylkeskommune
prioriterer prosjektet, viser til finansinnstillingen, og foreslår
en bevilgning på 3 mill. kroner til dette.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Operaen i Østfold gjennom flere år har vært underfinansiert. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor
det ble foreslått å øke bevilgningen med 4 mill. kroner for å rette
opp i dette.
Komiteen har merket
seg at Skuespiller- og danseralliansen legger til rette for at frilanskunstnerne
kan opprettholde og videreutvikle talent, kompetanse og kunstnerskap
i et arbeidsmarked hvor kortvarige midlertidige ansettelser og oppdrag
er hovedregelen. Alliansen imøtekommer den dynamikk og fleksibilitet
som arbeidsmarkedet etterspør innen scenekunst, TV og film, med
tilgang til skuespillere og dansere med høy kunstnerisk kvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
324 post 78 gjennom budsjettforliket bevilges 2,5 mill. kroner til
Avant Garden i Trondheim.
Flertallet har merket seg at
Norsk kulturråd vil stoppe drifts- og prosjektstøtte til Stella
Polaris i 2016. Flertallet er redd for at dette kan
bety slutten på gjøglerteateret som har en historie fra 1985. Flertallet viser
til at gjøglerteateret har gledet mange både i inn- og utland gjennom
disse årene. Flertallet foreslår på denne bakgrunn
å gi Stella Polaris et tilskudd på 0,5 mill. kroner via kap. 324 post
78. Kap. 323, post 55 Musikkensembler og kor i det frie kulturfeltet,
reduseres økningen tilsvarende med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet opprettholder
i tråd med Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, det statlige
bidraget til Rock City med 2 mill. kroner. Dette for å følge opp
Stortingets vedtak i Innst. 14 S (2014–2015).
Disse medlemmer ser behov for
å styrke regionsatsingen i Nord-Norge innen dans, og styrker i tråd
med finansinnstillingen posten med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til evalueringen
av Skuespiller- og danseralliansen, og vil i tråd med Arbeiderpartiets
forslag i finansinnstillingen styrke ordningen med 5 mill. kroner
for å ta inn flere kunstnere i sitt program.
Disse medlemmer er kjent med
at Norsk kulturråd stopper drift og prosjektstøtte til Stella Polaris
i 2016. Dette betyr trolig slutten på gjøglerteateret med historie
fra 1985, og som har gledet mange i inn og utland. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets
forslag om å bevilge 1 mill. kroner til driften.
Disse medlemmer viser til befaring
og informasjon om at Avant Garden skal flytte over i nye lokaler. Disse
medlemmer ser behovet for økt driftstilskudd, viser til
Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen og foreslår en økning
på 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til viktigheten
av levende regionteatre, og merker seg suksessen Teater Innlandet
hittil har hatt som teater for innlandsregionen. Videre merker disse
medlemmer seg at Teater Innlandet har få ansatte og ressurser,
og ønsker å styrke teaterets muligheter til å turnere og produsere i
2016. Disse medlemmer foreslår i tråd med Arbeiderpartiets
forslag i finansinnstillingen, å øke bevilgningen med 1 mill. kroner.
Komiteen viser til
at formålet til Skuespiller- og danseralliansen AS er å sikre de
tilsatte dansere og skuespillere rettigheter og inntekter mellom
eksterne tilsettingsforhold og oppdrag, samt legge til rette for ekstern
sysselsetting og arbeide for kompetanseoppbygging og kunnskap om
scenekunstens vilkår. Komiteen har merket seg at
evalueringer har kunnet dokumentere svært positiv effekt av tiltaket.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å øke bevilgningen med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag,
for å kunne ansette enda flere skuespillere og dansere.
Komiteen slutter seg
til de overordnede målene for 2016, og vil særlig understreke at
bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle
kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en
del av demokratiet. Komiteen har merket seg at post
72 Knutepunktinstitusjoner er foreslått avviklet og bevilgningen
lagt inn under post 55 Norsk kulturfond.
Komiteen er opptatt av at flere
skal få mulighet til å gjøre seg kjent med poesi og litteratur.
Det er, slik komiteen ser det, viktig at dette gjøres
mer tilgjengelig og synlig for alle, og at det finnes gode ideer
rundt om i landet som bidrar til dette.
Komiteen har merket seg at det
i Larvik er utviklet en poesipark, der byen er brukt som arena for over
50 installasjoner med dikt og kjente uttrykk. Dette er, slik komiteen mener,
et godt bidrag til å gjøre diktarven bedre kjent, føre til bedre
språkforståelse og gi leseglede i offentlige rom.
Komiteen oppfatter
det som en viktig kulturpolitisk og næringspolitisk satsing at Norge
blir hovedland under Bokmessen i Frankfurt i 2019. Dette er etter komiteen mening
viktig for videre internasjonalisering og økt eksport av norsk litteratur
og kultur. Det er også en sentral del av det operative programmet
knyttet til Tysklandsstrategien. Komiteen viser til
NORLA og bokbransjens arbeid for å realisere dette i et samarbeid
mellom det offentlige og private interesser. Komiteen anser
det som positivt at regjeringen legger til grunn at dette initiativet skal
støttes med statlige midler.
Komiteen forutsetter en løpende
og fleksibel vurdering av forholdet mellom statlige midler og private
midler slik at for rigide krav til prosentandel private midler ikke
medvirker til at slik søknad ikke kan sendes.
Komiteen viser til
at Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste kildene til kunnskap
om Norge, nordmenn og norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil
understreke at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene
er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre
denne mer tilgjengelig.
Komiteen merker seg at tilskuddet
til Offentlig utvalg for punktskrift som forvaltes av Norsk lyd- og
blindeskriftbibliotek, foreslås videreført på samme nivå som 2015.
Komiteen peker på at Norge er
et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press.
Det er behov for en offensiv språkpolitikk, og Språkrådet må arbeide
for at norsk også i fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle
deler av norsk samfunnsliv.
Komiteen vil understreke at skriftkulturen
er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv. Komiteen vil
videre peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to
norske skriftkulturer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til bibliotekenes nye hverdag som debattarena og møteplass. Disse
medlemmer viser til behovet for kompetansehevende tiltak
for ansatte, viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen
og øker posten med 30 mill. kroner.
Komiteen viser til
at posten gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer, særlig knyttet
til oppgraderinger og utskiftinger av den tekniske infrastrukturen,
inkludert digitalt sikringsmagasin. Komiteen viser
til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen viser til
at tilskuddet går til Norsk kulturråds støtteordninger til litteraturformål,
for å stimulere til nyskaping, bredde og spredning av norsk skjønnlitteratur
og sakprosa. Komiteen merker seg at som oppfølging
av utredningen om kunstnerøkonomi Kunstens autonomi og kunstens økonomi
(2015), foreslås en styrking av forfatterhonoraret under innkjøpsordningene
for litteratur med 1,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
326 post 55 gjennom budsjettforliket bevilges 7,5 mill. kroner til
Norsk kulturfond, litteraturformål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til utredningen om kunstnerøkonomi, viser til Arbeiderpartiets forslag
i finansinnstillingen og styrker forfatterhonorar med 3 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til finansinnstillingen, og foreslår at posten til litteraturformål
for øvrig styrkes med 4,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at denne posten skal være en samlepost for alle språkorganisasjoner
som skal tildeles tilskudd, det vil si Noregs Mållag, Riksmålsforbundet
og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
Komiteen viser til
det viktige arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk
språk, litteratur og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på
nynorsk. Komiteen viser til at det er bred enighet
om å styrke innsatsen innenfor disse områdene.
Komiteen merker seg at Det Norske
Samlaget er blitt bevilget en økning på 0,5 mill. kroner i neste års
budsjett.
Komiteen viser til
at arbeidet med Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB), etter oppdaterte planer
og private finansieringstilsagn fra en rekke private bidragsytere,
nå ligger an til at verket kan publiseres som gratis, digital ordbok
på Internett i 2017.
Komiteen merker seg at prosjektet
Norsk Ordbok 2014 ferdigstilles i 2015.
Komiteen viser til
at Den internasjonale Ibsenprisen skal honorere en person, institusjon
eller organisasjon som har tilført verdensdramatikken eller teatret
nye kunstneriske dimensjoner.
Komiteen vil understreke den
betydningen Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon.
Komiteen viser til
at det i posten er innarbeidet 100 000 kroner til prisen «Årets
nynorskkommune». Prisen har tidligere vært forvaltet av Kommunal-
og moderniseringsdepartementet.
Komiteen merker seg videre at
det som følge av endringer i stedsnavnloven foreslås økt tilskudd
til Sentralt stedsnavnregister (SSR) i 2016. Midlene skal benyttes
til nødvendige oppdateringer i registeret.
Komiteen viser til
at posten gjelder tilskudd til ymse bibliotek- og litteraturrelaterte
tiltak. Nasjonalbiblioteket forvalter bevilgningen og fastsetter
den endelige fordelingen av tilskuddene på posten etter en faglig
vurdering.
Komiteen vil understreke
viktigheten av å ta vare på vår kulturarv. Museene er viktige nasjonale, regionale
og lokale institusjoner der frivillige entusiaster, fagfolk og myndigheter
i fellesskap tar vare på kulturarven. Komiteen mener
det er viktig at det offentlige legger til rette for det lokale
arbeidet med bevilgninger til drift og investeringer i anlegg.
Samspillet mellom kultur og næring er viktig
i det lokale og det regionale utviklingsarbeidet. Offentlige samlinger
bør i større grad rette seg mot publikum, slik at samlingene blir
tatt mer i bruk. Økt bruk vil inspirere enkeltmennesker, styrke
norsk kultur og gi glede til mange. Komiteen vil
stimulere til et utstrakt og åpent samarbeid mellom våre museale institusjoner
og private samlere med tanke på utstillinger og bruk. Museenes kapasitet
til anskaffelse og oppbevaring av samtidsobjekter bør styrkes med
tanke på et større fremtidig utvalg av historiske objekter. Komiteen merker
seg at regjeringens overordnede mål for bevilgningene til museumssektoren
er å bidra til utvikling av museene på følgende områder:
Fornying. Museene
skal være profesjonelle og aktuelle og ha en aktiv samfunnsrolle.
Formidling. Museene skal legge til rette
for kunnskap og opplevelser.
Forvaltning. Museenes samlinger skal sikres
og bevares best mulig og gjøres tilgjengelige.
Forskning. Museene skal forestå forskning
og ut vikle ny kunnskap.
Komiteen viser til at kunnskap
om mennesker som levde før oss gir oss verdifull innsikt i vår egen identitet
og bidrar til å hjelpe oss med å forstå samtiden. I en tid med stor
mobilitet er denne kunnskapen viktigere enn noen gang. På grunn
av sin egenart er immateriell kulturarv gjerne usynlig i forhold
til den materielle. Komiteen viser til at flere av
kulturvernorganisasjonene samlet sett mottar svært begrenset med
midler, og at enkelte av disse faller utenfor ordninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen satser på gaver og sponsorinntekter for å bedre
museenes inntekter. Disse medlemmer viser til at
dette utgjorde om lag 85 mill. kroner, noe som er 11,8 pst. av de
totale egeninntektene. Disse medlemmer er derfor skeptisk
til enda mer vektlegging av denne form for driftstilskudd, da det
er uforutsigbart og tilfeldig hvem som får.
Komiteen viser til
at det fremdeles er et arbeid å gjøre når det gjelder universell
utforming, da kun 64 pst. av museene kan melde at de har tilrettelagt
for blindeskrift, tegnspråk og lettlest informasjon, og kun 43 pst.
melder at deres nettsteder følger Web Accessibility Initiative (WAI),
som er en standard for universelt tilgjengelig nettsteder. Komiteen er opptatt
av at museene skal være tilgjengelig for alle, og derfor er det
viktig at dette arbeidet prioriteres.
Komiteen merker seg at kun 71
pst. av museene har innsamlingsplaner og planer for bevaring og katalogisering
av samlingene. Dette er et viktig arbeid å gjøre for å sikre kunnskap
for ettertiden.
Det er grunn til bekymring når oppbevaringsforholdene
til kun 64 pst. av de kunsthistoriske, 53 pst. av de kulturhistoriske
gjenstandene og 67 pst. av det fotografiske materialet er godt nok. Komiteen er kjent
med at det gjøres en innsats i museene, og forutsetter at dette
arbeidet fortsetter.
Komiteen mener at det er for
liten andel av museenes gjenstander som er tilgjengelig på nett,
da kun 5 pst. er publisert på Internett. Dette bør, slik komiteen mener,
øke de neste åra.
Komiteen viser til at 70 pst.
av museene har vedtatte planer for sikring, og at dette er en nedgang med
15 pst., noe som skyldes strengere definisjon av planene. Komiteen viser
til at det tross dette var en nedgang i søknader til den statlige
ordningen, og mener at selv om det er et lavt antall brann og tyverier, får
det store konsekvenser når det først skjer. Komiteen viser
til brannen på Ringve museum, der det forelå gode planer, noe som
minimaliserte skaden og omfanget.
Komiteen viser til at kun 59
pst. av museene rapporterer at de har en forskingsplan. Museene
er en viktig arena for kunnskapsformidling, har arkivsamlinger,
og er gode arenaer for forskning.
Komiteen viser til
at det i 2030 er tid for nok et stort, nasjonalt jubileumsår, og
at hendelsene i 1030 gjør Stiklestad nasjonale senter til en sentral
aktør i dette jubileet. Komiteen mener det er viktig
å involvere flest mulig relevante organisasjoner og kulturminner,
ikke minst de historiske tingstedene rundt i hele landet i forarbeidet
og aktiviteter både i forkant og under selve jubileet. Komiteen er
kjent med at noe nettverksbygging omkring dette allerede er i gang,
og anerkjenner betydningen av dette arbeidet.
Komiteen er godt kjent med Stiklestad
Nasjonale Kultursenters (SNK) målrettede arbeid mot nasjonaljubileet
i 2030. Komiteen poengterer betydningen av at dette
blir et samlet nasjonalt løft, at prosessen mot 2030 er inkluderende
og at utvikling av ny kunnskap mot 2030 er nødvendig. Komiteen vil
også peke på Stiklestads betydning for stat, monarki og kirke og
på den nasjonale oppgaven SNK har med å forvalte og formidle denne
delen av vår historie. Komiteen understreker at SNK
må få muligheter til å starte et koordinerende arbeid mot 2030 og
til å videreutvikle framtidsrettet formidling basert på sin kjernehistorie.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
drøftinger med Stiklestad Nasjonale Kultursenter om arbeidet med
nasjonaljubileet i 2030.»
Komiteen nevner i
tillegg at Grini-museet i Bærum også har et museumstilbud, men siden
det har vært avhengig av frivillig innsats fra tidligere fanger, står
museets framtid i fare om ikke offentlige myndigheter tar et større
ansvar. Komiteen viser til at det er etablert freds-
og menneskerettighetssentre i flere deler av landet. I tillegg til
sentre og museer drevet av offentlige myndigheter, er det etablert
sentre som er eiet og drevet av private organisasjoner. Disse sentrene
er organisert som private stiftelser, og arbeider på ulike måter
med dokumentasjon, forskning og formidling innenfor områdene demokrati,
fred og menneskerettigheter, fangehistorie og folkemord. Komiteen viser
til enstemmig vedtak i kirke-, utdannings- og forskningskomiteens
Innst. 21 S (2015–2016):
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
statens innsats hva gjelder freds-, dokumentasjons- og formidlingsarbeidet,
samt retningslinjer for statens finansielle bidrag til stiftelsene
som arbeider med dette og mottar støtte.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil i denne sammenheng
påpeke at regjeringen for 2016, nettopp for å ivareta Grinimuseet,
har foreslått å øke bevilgningene til Akershusmuseet.
Komiteen viser til
at det legges fram en sysselsettingspakke for å møte den vanskelige
situasjonen på Vestlandet, som gir til sammen 57 mill. kroner til
museene i Rogaland og Hordaland til vedlikehold av bygningsmassen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
328 post 70 gjennom budsjettforliket bevilges 1 mill. kroner til
Lysbuen museum.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
bevilgning til Lysbuen museum med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til økt
behov for driftstilskudd ved museum, viser til Arbeiderpartiets forslag
i finansinnstillingen og øker posten med 15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
støtte opp om virksomheten ved Lysbuen museum og viser til at det
nå er særlig behov for å styrke formidlingen av norsk industrihistorie. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det ble foreslått å bevilge, utover regjeringens forslag, 1
mill. kroner til Lysbuen museum.
Komiteen har merket
seg at Trastad Samlinger ved Sør-Troms museum har bygget opp et
nasjonalt og internasjonalt nettverk innenfor arbeidet med Outsider
Art-kunstnere. Komiteen mener institusjonen vil kunne
virke som et nav i nettverket og arbeidet for å gi Outsider Art-kunstnere
og deres støtteapparat en faglig arena i Norge.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at for å kunne videreutvikle dette viktige arbeidet foreslås
det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett å bevilge 1 mill.
kroner i driftstilskudd til Outsider Art.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at Kunstmuseet Nord-Trøndelag har en viktig rolle for formidling
av kunst i fylket, og ser at man ikke har museumspedagog til å utføre denne
svært viktige og essensielle oppgaven. Kunstmuseet ble konsolidert
enhet i Museet Midt IKS i 2010 etter museumsreformen, og kunstmuseet
er i dag det eneste regionale utstillingsstedet i Norge som står
uten en fast museumspedagog/formidlerstilling. Disse medlemmer beklager
dette, og ser at dette betyr svekket formidling og et forringet
kunsttilbud til beboerne i regionen. Dette er en stilling som disse
medlemmer mener er nødvendig for at museet skal kunne utføre
sin faglige plikt og ansvar som museum. Gjennom 27 år med utstillingsvirksomhet
har museet opparbeidet seg en kunstsamling på rundt 2 000 verk gjennom
egne innkjøp, samt gjennom forvaltningsansvar, som arven etter Johs
Rian. Kunstmuseet har også gjennom sin rolle fylkesansvar for kvalitetssikring
av produksjoner innen visuell kunst i Den kulturelle skolesekken. Disse
medlemmer ser at museet ikke har mulighet til å lage eller
tilby produksjoner fra egen aktivitet og samling grunnet mangel
på museumspedagog. Dette betyr at barnehager og skoler i regionen
ikke får gode skreddersydde kunsttilbud nært seg verken i utstillingene
eller i institusjonene. Dette gjelder også for produksjoner innen
spaserstokken rettet mot eldre. Disse medlemmer ser
at kunstmuseet er avhengig av en museumspedagog som kan tilrettelegge
formidlingen etter ønske og mål for den enkelte gruppe uavhengig
av alder, bakgrunn, spesielle behov og andre utfordringer. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen, og foreslår å øke
bevilgningen med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og foreslår et tilskudd til Sunnmøre museum
på 1 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
328 post 78 bevilges følgende: 1 mill. kroner til Jødisk museum
i Oslo og 0,75 mill. kroner til Jødisk museum i Trondheim. Forliket
bevilget også 1 mill. kroner til Sunnmøre museum på denne posten. Beløpet
flyttes til kap. 328 post 70 der Sunnmøre museum får sine bevilgninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til den viktige kulturarven skværriggerne har. Dissemedlemmer viser
til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, vil starte opptrapping
for å vedlikeholde skipene og bevilger 20 mill. kroner. Disse
medlemmer viser videre til at Skibladner, «Mjøsas hvite
svane», som verdens eldste hjuldamper som fortsatt er i rutegående
trafikk, er et særdeles viktig fredet kulturminne. Disse medlemmer merker
seg Skibladners utfordringer knyttet til restaurering og vedlikehold,
og ønsker å bidra til et løft. Det vises til Arbeiderpartiets forslag i
finansinnstillingen og foreslås 2 mill. kroner ekstra.
Komiteen merker seg
at det nå gis tilskudd til formidlingsarbeid ved Astrup Fearnley
Museet, som er et privat museum. Komiteen viser videre
til at tilskuddet til Kistefos-museet styrkes, og mener det er bra
at kunst- og industrihistorien ivaretas og videreutvikles.
Komiteen vil berømme
de over 230 000 frivillige som jobber for å bevare kulturarven vår,
alt fra stavkirker til lokalhistorie. Komiteen er
kjent med at mye av arbeidet er i samarbeid med museer og historielag,
og også med internasjonale nettverk, men det er lite offentlig støtte
til organisasjonene som driver dette arbeidet. Det er derfor grunn
til å ha et godt samarbeid med organisasjonene for å finne gode
løsninger som ivaretar vår felles kulturarv på en god måte.
Kulturminnevernet er fragmentert, der kulturdepartementet
har ansvar for «løse» og immaterielle kulturminner, mens Klima-
og miljøverndepartementet har ansvar for de faste kulturminner,
noe komiteen ser kan være vanskelig å forholde seg
til. Komiteen mener det er viktig å ha et bedre samarbeid
mellom departementene i dette, dersom ikke ansvaret skal samles
i ett departement.
Komiteen vil minne fylkeskommunene
på det store ansvar de har som regional kulturminneforvalter, noe
som har stor betydning for kulturminnepolitikken og forvaltningen
av denne. Komiteen mener det er viktig at kommunene
følger opp med egne kulturminneplaner, og følger opp arbeidet med
kulturminner og kulturmiljøer i egen kommune.
Komiteen viser til
at Fortidsminneforeningen gjennom mange år har drevet et viktig
frivillig arbeid for å bevare noen av våre viktigste «kulturelle
arvesmykker».
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å bevilge 5 mill. kroner i driftsstøtte som museum til Fortidsminneforeningen
for å kunne profesjonalisere deler av virksomheten. Gjennom driftsstøtte
vil de blant annet kunne styrke formidlingsarbeidet, vedlikehold
og istandsetting, gjenstandsforvaltning og forskningsvirksomhet.
Komiteen viser til
det viktige arbeidet mot antisemittisme som drives ved Jødisk museum
i Oslo og Trondheim.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti ønsker å støtte opp om dette viktige
arbeidet og viser til disse partiers alternative budsjett hvor det
ble foreslått å bevilge henholdsvis 1 mill. kroner til Jødisk museum i
Oslo og 0,75 mill. kroner til Jødisk museum i Trondheim.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
understreke Gulatingets historiske betydning for demokratiutviklingen
i Norge. Dette medlem viser til at Gulatinget er
tusenårsstedet i Sogn og Fjordane og at fylket og kommunen samarbeider
om midler til utvikling av stedet som en formidlingsarena. Dette
medlem viser til at det blant annet er planer om et formidlingsbygg. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å bevilge 0,5 mill. kroner til Gulating,
Komiteen merker seg
at kapittelet bygger opp under regjeringens overordnede mål om å
samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv. Målene for
bevilgningene til Arkivverket er å:
For Norsk lokalhistorisk institutt er målet
å fremme lokal- og stedshistorisk arbeid i hele landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
329 post 1 bevilges 5 mill. kroner til Skeivt arkiv i Bergen.
Komiteen viser til
at slektsforskning er en viktig del av vår immaterielle kulturarv.
Den norske kulturarven representerer store verdier og er med på
å gi nasjonen og innbyggerne identitet og fellesskapsfølelse. Kunnskap
om og opplevelse av vår egen kulturarv styrker identitetsfølelsen
og gir samfunnsmessig tilhørighet. Kunnskap om egen kultur gir trygghet og
gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en raus og
konstruktiv måte.
Komiteen viser til at DIS-Norge,
Slekt og Data har et landsdekkende organisasjonsapparat som gjør
at de kan dele og spre kunnskap nedover og utover hele landet på
en effektiv måte. Komiteen viser til at den frivillige
organisasjonen DIS-Norge, Slekt og data tilrettelegger og stimulerer
til at slekts- og personhistorie blir funnet, bevart og formidlet
og at de i så måte bidrar til å bevare vår immaterielle kulturarv. Komiteen viser
til at DIS-Norges medlemmer bidrar til å avlaste de statlige arkivene
med veiledning, de skanner og transkriberer kilder og sørger for
at person- og familiehistorier ikke går tapt.
Flere lag og foreninger kan melde at det er
vanskelig å rekruttere, og komiteen er bekymret for
at kunnskap kan gå tapt dersom ildsjeler slutter. Spesielt gjelder
dette historielag og lokalarkiv som har viktig dokumentasjon for
ettertiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, legger vekt på digitaliseringen
av arkiver, og setter pris på at dette nå er konkretisert gjennom
igangsettelse av forprosjekt for etablering av en digitaliseringsavdeling
på Tynset. Flertallet viser til at dette vil utgjøre
et sentralt kompetansemiljø i den videre utviklingen av arkivverket
i Norge. Prosjektet på Tynset innrettes slik at de mest arbeidskraftsintensive
funksjonene vil bli gjennomført her. Flertallet viser
til at denne fordelingen utgjør en effektiv løsning, som samtidig ivaretar
lokalisering av viktige arbeidsplasser på Tynset.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at arkivloven som trådte
i kraft i 1999 og arkivforskriften som begge er laget før digitalisering
og bruk av data. Disse medlemmer mener derfor at
loven nå bør revideres, og at dette settes i gang.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang og
revisjon av arkivloven som trådte i kraft i 1999.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og revidere
arkivforskriften.»
Komiteen viser til
at posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Arkivverket og
Norsk lokalhistorisk institutt. Komiteen merker seg
at posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket
og Norsk lokalhistorisk institutt får i merinntekter under kap.
3329.
Komiteen viser til
at bevilgningene under denne posten skal dekke utgiftene til Arkivverkets oppdragsvirksomhet.
Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det skaffes inntekter
fra oppdragsvirksomheten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet påpeker
at arbeidet med opprettelsen av helsearkivet på Tynset har pågått
siden 2006 og har omfattet helsearkivet, og senere sentraldepot
for Arkivverket på Tynset. Dette har vært støttet av brede allianser
av politikere og næringsliv, er kvalitetssikret i flere runder og
har til nå fått tverrpolitisk støtte fra alle parti, også i Stortinget. Disse
medlemmer viser til at Tynset kommune har lagt ned mye arbeid
med reguleringsplaner, eiendomsovertakelser og vegsystemer knyttet
til etableringen, totalt ca. 40 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at det ikke er faglige eller økonomiske grunner til å splitte opp
den planlagte arkivsatsingen som skulle lokaliseres til Tynset og
som ble lagt fram til vedtak med oppstartsfinansiering i budsjettet
for 2014 fra forrige regjering, og som sittende regjering tok ut
av sitt første budsjett. Disse medlemmer viser til
at den alternative, ufinansierte løsningen regjeringen skisserer
i forslaget til budsjettet for 2016, splitter arkiv og digitalisering
på en faglig uhensiktsmessig måte som bryter tvert med helheten
i arkivsatsingen.
Disse medlemmer slår fast at
den skissen som presenteres i budsjettet, ikke er den nasjonale
og helhetlige løsningen som et samlet storting har gått inn for
og som fagetatene har bedt om. Tvert imot er dette en faglig svak
og ubegrunnet løsning, med spredd og uhensiktsmessig lokalisering,
totalt uavklarte rammer, og det er heller ikke lagt inn midler til å
realisere den foreslåtte modellen.
Disse medlemmer mener Stortinget
må stå fast ved sine tidligere vedtak i saken, og foreslår derfor
at regjeringen snarest igangsetter og realiserer den nye og helhetlige
arkivsatsingen på Tynset slik det var planlagt, og setter derfor
i tråd med finansinnstillingen av 10 mill. kroner til oppstart av
prosjektet, og forventer at regjeringen foretar de nødvendige avklaringer
for å få til oppstart av dette i 2016. På denne bakgrunn foreslås
følgende:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at etableringen
av den helhetlige arkivsatsingen på Tynset gjennomføres, i henhold
til gjennomført forprosjekt fra Statsbygg.»
Komiteen mener det
er et nasjonalt ansvar å sikre dokumentasjon om samfunnets utvikling
og håndtering av LHBT-historien. Komiteen mener det
haster med å samle inn skeiv historie i Norge, og at det er viktig
å dokumentere fortellinger og materiale som kan dokumentere LHBT-historien
før det går tapt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet bevilger 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Vedtak nr. 74 (2013–2014)
av 4. desember 2013:
«Stortinget ber regjeringen stadfeste lokalisering av
nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset,
forutsatt at fullført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag
tilsier bygging av et eventuelt nybygg.»
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har gått for en annen løsning med digitalisering på Tynset
og fysisk arkiv andre steder. Disse medlemmer mener
imidlertid at digitalisering og arkivbygg bør ligge på samme sted
og at dette bør være på Tynset.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å bevilge 10 mill. kroner i oppstartsbevilgning til bygging av Arkivverkets
sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset.
Komiteen viser til
at kapitlet omfatter driftstilskudd til de statlige virksomhetene
Medietilsynet og Norsk filminstitutt (NFI). Kapitlet omfatter også tilskudd
til audiovisuelle produksjoner, filmformidling og tilgjengeliggjøring,
regional filmsatsing og andre tiltak på filmområdet.
Komiteen viser videre til at
regjeringens overordnede mål for bevilgningene til filmformål er
å legge til rette for
et bredt og variert
filmtilbud av høy kvalitet
god formidling og tilgjengeliggjøring for
publikum
solid publikumsoppslutning
en profesjonell filmbransje med sunn økonomi
Komiteen viser til
at bevilgningen skal dekke lønns- og driftsmidler til Medietilsynet
og Norsk filminstitutt (NFI). Videre finansierer bevilgningen nasjonale
eksperter til kreativt Europa, jf. kap. 320 post 75. Deler av driften
i Medietilsynet er knyttet til oppdragsvirksomhet som finansieres
av eksterne midler. Tidligere har dette vært ført under post 1. Komiteen viser
til at regjeringen, som følge av at oppdragsvirksomheten nå er gitt
mer varig karakter, foreslår at utgiftene som finansieres av eksterne
midler føres på post 21. Dette innebærer at post 1 reduseres med
2,2 mill. kroner og at post 21 økes tilsvarende.
Komiteen viser for øvrig til
regjeringens forslag og slutter seg til dette.
Komiteen viser til
at bevilgningen under denne posten omfatter oppdragsvirksomhet ved
Norsk filminstitutt og Medietilsynet, og at post 21 foreslås økt
med 2,2 mill. kroner i 2016, jf. omtale under post 1.
Komiteen viser for øvrig til
regjeringens forslag og slutter seg til dette.
Komiteen viser til
at utgifter under posten hører til de statlige tilskuddsordningene
til audiovisuelle produksjoner. Ordningene forvaltes av Norsk filminstitutt
i henhold til gjeldende forskrifter. Komiteen viser
videre til at regjeringen i Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet
filmpolitikk har foreslått å endre innretningen på tilskuddsordningene.
Komiteen viser til at bevilgningen
under posten foreslås økt med 43,7 mill. kroner, for blant annet å
dekke utgiftene ved ny tilskuddsordning for filmformidling. Disse
tilskuddene har tidligere dels vært dekket av inntekter fra film-
og videogramavgiften som Film & Kino har forvaltet, og dels
vært budsjettert under egen post 71, jf. omtale ovenfor.
Komiteen merker seg at regjeringens
forslag innebærer at den nye tilskuddsordningen for filmformidling
skal ivareta en helhetlig nasjonal filmformidlingspolitikk. Under
ordningen vil blant annet tilskudd til tiltak som filmfestivaler,
cinematek og film i Den kulturelle skolesekken bli videreført.
Komiteen viser til at det under
posten også er innarbeidet øremerkede midler til Kortfilmfestivalen i
Grimstad, som tidligere var budsjettert under post 78. Endringen
følger av at knutepunktordningen er foreslått avviklet, jf. omtale
under programkategori 08.20.
Komiteen viser videre til at
posten foreslås redusert med om lag 5,2 mill. kroner som følge av
forslaget i filmmeldingen om å fordele midler til regionale filmtiltak
for barn og unge på de regionale filmsentrene og Internasjonalt
Samisk Filminstitutt, og at midlene foreslås overført til post 73
og post 78.
Komiteen slutter seg til at tilskudd
til utvikling av dataspill fortsatt skal være et viktig område som
skal prioriteres. Komiteen merker seg at Kulturdepartementet,
Norsk filminstitutt og Innovasjon Norge i 2016 etablerer programmet
«Spill ut i verden» som et pilotprosjekt. Programmet skal støtte norske
dataspillvirksomheter som har internasjonale ambisjoner og vekstpotensial
med kunnskap og kapital, og vil bli utviklet i samarbeid med bransjen. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteen støtter seg til regjeringens
mål om at tilskuddssystemet gjennom statlig støtte til filmproduksjoner
bør bidra til at norsk film i størst mulig grad er tilgjengelig
for alle. Komiteen mener det er viktig å gi alle
grupper i samfunnet like muligheter til gode kunst- og kulturopplevelser. Komiteen viser
i denne sammenheng til Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet
filmpolitikk, hvor regjeringen foreslår at det innføres et krav
om synstolking av filmer i forskriften om tilskudd til audiovisuelle
produksjoner, og støtter dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at det ikke er satt
av direkte midler til synstolking av film. Blinde og svaksynte har
et ønske om å se film og få med seg innholdet. Disse medlemmer viser
videre til at det er problematisk for barn med nedsatt hørsel eller
for hørselshemmede som har med barn på kino å forstå hva som blir
sagt når filmen ikke er tekstet. Teksting er derfor et viktig virkemiddel
for å gjøre film tilgjengelig for alle.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det på denne
bakgrunn ble foreslått å bevilge 1 mill. kroner til teksting av
dubbede barnefilmer og 0,3 mill. kroner til synsteksting av film.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) hvor regjeringen foreslår å
redusere bevilgningen til posten med 1,9 mill. kroner.
Disse medlemmer slutter seg ikke
til regjeringens forslag om å avvikle knutepunktordningen, og slutter
seg derfor heller ikke til regjeringens forslag om å flytte tilskudd
til Kortfilmfestivalen i Grimstad fra post 78. Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, og reduserer post
50 med 3 mill. kroner. Tilskudd til Kortfilmfestivalen i Grimstad
flyttes til post 78.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i Meld. St. 30 (2014–2015) foreslår betydelige endringer
som medfører uklarhet om hvorvidt den foreslåtte bevilgningen er
tilstrekkelig for å ivareta alle oppgavene som ligger under posten. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen
til med 10 mill. kroner, for å bidra til at de viktige tiltakene
under posten ikke blir skadelidende som følge av regjeringens forslag
til endringer. Disse medlemmer mener videre at Arbeiderpartiets
forslag til økning gir rom for økte tilskudd til synstolking av
filmer i 2016, teksting av dubbede barnefilmer, en økning i coproduksjonsmidler,
samt ivaretakelse av den nasjonale filmkommisjonen.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og slutter seg til dette.
Komiteen viser til
at regjeringen i Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk
foreslår å opprette en insentivordning med virkning fra og med 2016. Komiteen viser
videre til Prop. 1 S (2015–2016) hvor regjeringen foreslår å sette
av 45 mill. kroner til en refusjonsbasert insentivordning for internasjonale
og nasjonale produksjoner.
Komiteen merker seg at regjeringen
videre foreslår at tilskudd fra insentivordningen ikke skal kunne
kombineres med produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt (NFI),
men skal kunne kombineres med henholdsvis før-produksjonstilskudd
og etter-produksjonstilskudd fra NFI, og tilskudd fra regionale
filmfond.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Meld. St. 30
(2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk, og partienes merknader
i Innst. 83 S (2015–2016).
Komiteen viser til
at bevilgningen omfatter tilskudd til ulike regionale filmtiltak,
og at den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale
filmpolitikken. Komiteen viser videre til at tilskuddene
til de regionale filmsentrene og filmfondene forvaltes av Norsk
filminstitutt, og ikke kan nyttes til drift.
Komiteen viser til
at de regionale filmsentrene skal benytte de statlige tilskuddene
til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, utvikling av
dataspill, kompetansetiltak lokalt og tiltak for barn og unge, og
at et regionalt filmsenter må ha et etablert filmmiljø i regionen
og lokal og regional politisk oppslutning.
Komiteen viser til at regjeringen
i filmmeldingen foreslår at det utarbeides en ny beregningsmodell for
regionale filmsentre som skal tre i kraft fra og med 2016. Norsk
filminstitutt (NFI) og de regionale filmsentrene har på oppdrag
fra departementet skissert en ny kriteriemodell, men det er blant
annet behov for å utrede nærmere hvordan beregningsmodellen vil
slå ut for de enkelte filmsentrene. NFI og FilmReg anbefaler å utsette
innføringen av nye beregningsregler til 2017. Regjeringen foreslår
derfor at ny beregningsmodell iverksettes fra og med 2017. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteen viser til at regjeringen,
som oppfølging av filmmeldingen, foreslår følgende endringer:
Tilskudd til Internasjonalt
Samisk Filminstitutt flyttes fra post 73 til post 78 fra og med
2016.
Midlene til regionale filmtiltak for barn
og unge fordeles direkte til de regionale filmsentrene og Internasjonalt
Samisk Filminstiutt, jf. omtale under post 50.
Komiteen slutter seg til dette.
Komiteen merker seg
at regjeringen foreslår at dagens prøveordning med tilskudd til
regionale filmfond avvikles, og at det samtidig opprettes en ny tilskuddsordning
som gir tilskudd til to til tre konsoliderte filmfond. Komiteen viser
videre til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til regionale filmfond
med 8,8 mill. kroner, slik at det totalt bevilges 20 mill. kroner
til regionale filmfond i 2016.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår at tilskuddet til de regionale fondene består av et grunntilskudd
og et aktivitetsbasert tilskudd, og at grunntilskuddet foreslås
å utgjøre 13 mill. kroner av bevilgningen til regionale filmfond. Komiteen viser videre
til at det aktivitetsbaserte tilskuddet vil baseres på en vurdering
av oppnådde resultater i regionen samt realistiske planer for det
konsoliderte nye fondet, og at regjeringen foreslår at denne delen
av tilskuddet skal utgjøre 7 mill. kroner i 2016. Komiteen merker
seg at kravene om matchingsmidler videreføres.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår å bevilge et tilskudd på 0,8 mill. kroner
til Filmveksthuset Tvibit i 2016 under post 73. Filmveksthuset Tvibit
gjennomførte i perioden 2011 til 2013 et pilotprosjekt innen talentutvikling
og rekruttering til filmbransjen i Nord-Norge. Prosjektet mottok
over denne treårsperioden 2,2 mill. kroner i tilskudd fra Kulturdepartementet.
Pilotprosjektet ble utvidet til 2015 og 2016 for å sikre en varig
forankring og finansiering av satsingen. Filmveksthuset har bygd
opp et regionalt kompetanse- og ressurssenter for ungdomsfilm og
har, gjennom samarbeid med Nordnorsk filmsenter, en helhetlig satsing
på barn, unge, talentutvikling og bransjeutvikling med aktiviteter
i hele Nord-Norge. Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteen viser til
at bevilgningen på posten dekker ulike faste tiltak innenfor film-
og medieområdet, blant annet medlemskap i internasjonale programmer.
Komiteen viser videre til at
posten foreslås økt med om lag 3,3 mill. kroner som følge av at
tilskudd til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) foreslås
flyttet fra post 73. I tillegg foreslår departementet at bevilgningen
til ISFI økes ytterligere med om lag 0,6 mill. kroner som skal gå
til filmtiltak for barn og unge, jf. omtale under post 50. Tilskudd
til ISFI kan ikke benyttes til drift. Komiteen slutter seg
til dette.
Komiteen merker seg at posten
foreslås redusert med om lag 3 mill. kroner som følge av regjeringens
forslag om at tilskudd til Kortfilm-festivalen i Grimstad foreslås
flyttet til post 50, jf. omtale under post 50.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
ikke forslaget fra regjeringen om å avvikle knutepunktordningen,
og å flytte tilskudd til Kortfilmfestivalen i Grimstad til post
50. Disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningen
til post 78 økes med 3 mill. kroner, jf. finansinnstillingen og
Arbeiderpartiets merknad under post 50.
Disse medlemmer viser til høring
og behovet for videreutvikling og innovasjon for Den norske filmfestival. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen og foreslår at det
bevilges 2 mill. kroner til formålet.
Komiteen viser til
at kapitlet omfatter midler til produksjonstilskudd til nyhets-
og aktualitetsmedier, lokalkringkasting, medieforskning og etterutdanning,
tilskudd til samiske aviser og samiskspråklige sider i andre aviser
og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark.
Komiteen viser videre til at
bevilgningen på kap. 335 skal legge til rette for
et mangfold av nyhets-
og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig
journalistikk på alle plattformer
forskning på medieområdet for å oppnå økt kunnskap
om medienes betydning for samfunnsutviklingen
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke behovet for
å modernisere dagens mediestøtte. Flertallet har
merket seg at over 5 mill. kroner av produksjonstilskuddet for nyhets-
og aktualitetsmedier i 2015 ble trukket tilbake og omfordelt fordi
en rekke aviser har oppnådd en høyere driftsmargin enn regelverket
for produksjonstilskudd tillater. Flertallet har
videre merket seg at gunstige lønns- og pensjonsavtaler hos mottagere
av produksjonstilskudd har vakt offentlig oppmerksomhet.
Flertallet vil påpeke betydningen
av at statlige midler effektivt stimulerer til mediemangfold der behovet
er størst, og mener det er betimelig at Mediemangfoldsutvalget nå
vurderer hva statens mål for mediemangfoldet bør være, hvordan statens
økonomiske virkemiddelapparat best innrettes for å stimulere til
et mangfoldig medietilbud, og samtidig vurderer behov, omfang og
offentlig finansiering av allmennkringkasting og nyhets- og aktualitetsmedier.
Komiteen viser til
at produksjonstilskuddet er den mest sentrale ordningen for direkte
mediestøtte. Det skal bidra til å opprettholde et mangfold av nyhets-
og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig
journalistikk, inkludert medier i markeder som er for små til å
være bærekraftige og alternativer til de ledende mediene i større
markeder.
Komiteen viser videre til at
Stortinget 10. desember 2013 vedtok en anmodning om å vurdere å flytte
forvaltningen av tilskudd til ukeaviser fra Norsk kulturfonds ordning
for periodiske publikasjoner til Medietilsynet, og at regjeringen
derfor foreslår å flytte 14,8 mill. kroner fra kap. 326 post 55
til kap. 335 post 71.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at forslaget fra regjeringen ikke er justert for pris- og lønnsvekst,
noe som i realiteten betyr kutt i produksjonstilskuddet. Forslaget fra
regjeringen innebærer dermed nok et år med reell nedgang for de
mediene som er omfattet av denne støtten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)
hvor regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til posten med
15 mill. kroner.
Disse medlemmer stiller seg kritiske
til at regjeringen nok en gang foreslår kutt i produksjonstilskuddet,
denne gang med flyktningsituasjonen som påskudd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen hvor bevilgningen
foreslås økt med 24,7 mill. kroner, og slik representerer en reell
økning. Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere
å heve nivået for de minste mottakerne i ordningen, slik at ordningen
med produksjonstilskudd i større grad kommer de minste lokalavisene
til gode.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å heve nivået for
de minste mottakerne i ordningen, slik at produksjonstilskudd i
større grad kommer de minste lokalavisene til gode.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
335, post 71 Produksjonstilskudd, økes med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at bevilgningen på posten går til medieforskning og etterutdanning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Landslaget for lokalaviser (LLA) har søkt om støtte til å
samordne innovasjonstiltak for de minste lokalavisene. Disse
medlemmer viser til at lokalavisene på papir er en internasjonal
suksess, og at de trenger ekstra støtte til å lykkes enda bedre
– også digitalt. Disse medlemmer støtter forslaget
fra LLA, og viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen
der posten foreslås økt med 3 mill. kroner til støtte til innovasjon for
lokalaviser.
Komiteen viser til
at bevilgningen under posten omfatter tilskudd til lokalkringkastingsformål. Komiteen viser
videre til at Stortinget i behandlingen av Meld. St. 24 (2014–2015)
Rammevilkår for lokalradio i samband med digitaliseringa av radiomediet,
vedtok å øremerke halvparten av midlene på post 74 til støtte til
digitalisering av lokalradio.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker
å bidra til at flere lokalradioer får mulighet til å få tilgang
på slike midler, og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet
foreslår 3 mill. kroner til økt støtte til digitalisering av lokalradio.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen ønsker å øremerke omtrent halvparten av bevilgningen
på dagens støtteordning for lokalkringkasting til å støtte overgang
til DAB for lokalradiostasjoner. Dette medlem er
uenig i dette. Dette medlem viser til at dagens tilskudd
blant annet går til tilskudd til forbundene, programvirksomhet,
kompetansehevende prosjekter og utviklingsprosjekter. Dette
medlem er bekymret for om disse viktige oppgavene kan opprettholdes
dersom halvparten øremerkes. Dette medlem viser til
Innst. 370 S (2014–2015) hvor dette medlem fremmet
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere både om beløpet
er tilstrekkelig og om støtterordningen kan finansieres på en annen
måte enn å bruke støtteordningen for lokalkringkasting, og fremme
sak for Stortinget på egnet måte.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap.
335, post 75 Samiske aviser, økes med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at forslaget fra regjeringen ikke er justert for pris- og lønnsvekst,
noe som i realiteten betyr kutt i tilskuddet til samiske aviser. Disse
medlemmer viser til at bevilgningen ikke har vært indeksregulert
siden 2014, og er bekymret for at regjeringens politikk vil svekke
mulighetene for samisk dagspresse. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke posten
med 2 mill. kroner for å sikre en økning i tilskuddet til samiske
aviser.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at samiske aviser er viktig både med tanke på informasjonsformidling
og identitetsutvikling, men også for demokratiet i det samiske samfunnet. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å øke tilskuddet til samiske aviser med 2 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at forslaget fra regjeringen ikke er justert for pris- og lønnsvekst,
noe som i realiteten betyr kutt i distribusjonstilskuddet til avisene i
Finnmark. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
der Arbeiderpartiet foreslår en økt bevilgning på 0,4 mill. kroner
for å justere posten for pris- og lønnsvekst.
Komiteen viser til
at NRK er en av Norges viktigste kulturinstitusjoner og et sentralt
mediepolitisk virkemiddel. Målet på kringkastingsområdet er å opprettholde
et sterkt NRK ved siden av en sunn privat og kommersiell sektor.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår at kringkastingsavgiften øker med 25 kroner
til 2 577 kroner ekskl. merverdiavgift, jf. forslag til vedtak VI, nr.
3. Forslaget innebærer en økning på om lag 1 pst. fra 2015. Komiteen merker
seg at regjeringen i tillegg foreslår å øke den lave merverdiavgiftssatsen som
bl.a. gjelder for allmennkringkasting, fra 8 til 10 pst., jf. Prop.
1 LS (2015–2016). Kringkastingsavgiften inkludert 10 pst. merverdiavgift
vil etter forslaget utgjøre 2 834,7 kroner i 2016, som er en økning
på 78,5 kroner.
Komiteen viser til at 87 pst.
av befolkningen i 2014 brukte minst ett av NRKs tilbud daglig. NRKs TV-kanaler
hadde en andel på totalt 37,6 pst. av TV-seingen, mens radiokanalenes
samlede andel av total lytting i 2014 var 66 pst. Tallene tyder
på at NRK og kringkastingsavgiften har høy oppslutning og legitimitet
i befolkningen som helhet. Samtidig er det grunn til å merke seg
at andelen som ikke har TV og ikke betaler lisens i aldersgruppen
15–29 år, har økt fra 2 til 11 pst. på 3 år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringens forslag til kringkastingsavgift medfører behov
for besparelser på 100–150 mill. kroner for NRK. Disse medlemmer vil
minne om at NRK allerede har nedbemannet med 300 stillinger siden
dagens regjering tok over. Disse medlemmer er meget
kritiske til at regjeringen på denne måten er i ferd med å gjennomføre
betydelige endringer i NRKs virksomhet før Stortinget har fått anledning
til å ta stilling til NRKs fremtid gjennom behandlingen av Meld.
St. 38 (2014–2015). Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett hvor kringkastingsavgiften foreslås økt
med 70 kroner i forhold til 2015, 45 kroner mer enn regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et godt allmennkringkastingstilbud,
og at NRK derfor må sikres forutsigbare rammevilkår. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å øke NRK-lisensen med 50 kroner utover regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at fordelingen av kompensasjonen skjer gjennom et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen
Norwaco. Beløpet fordeles også til rettighetshavere innen EØS-området
i henhold til utvekslingsavtaler.
Det er komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, sitt syn at det føres
en politikk som ivaretar hensynet til spilleavhengige. Det er derfor
viktig å ha et forsvarlig lotteri- og spilltilbud i Norge. Flertallet peker
videre på viktigheten av å sikre at overskudd fra pengespill og
lotterier skal tilfalle ideelle formål. Flertallet er
også av den grunn opptatt av at de ulike tilbyderne driver kostnadseffektivt
og at det foretas jevnlige vurderinger av driftsformer og administrasjoner
for å sikre dette. Flertallet antar at det finnes
relevant sammenligningsgrunnlag hos tilbydere i andre land når det
gjelder administrasjon og kostnader ved drift av lotterier og pengespill.
Videre peker flertallet på at Lotteri- og stiftelsestilsynet
sørger for fordelingen av inntekter (overskudd), forvaltningen av
stiftelser samt forvaltningen av ordningen for merverdiavgiftskompensasjon
ved bygging av idrettsanlegg (kap. 315 post 82).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at målet for spillpolitikken
er å forebygge spilleproblemer, å ivareta hensynet til spilleavhengige,
og å sikre at inntektene fra spill går uavkortet til samfunnsnyttig
humanitært arbeid, idrett og kultur i hele landet. I tråd med dette
målet er det behov for en samla gjennomgang, slik det også fremgår
av innstillingen til Dokument 8:102 S (2014–2015) fra stortingsrepresentantene
Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Aasrud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, peker på den verdien inntektene
fra bingospill har for lokale lag og foreninger over hele Norge. Flertallet er
kjent med at det i 2010 ble innført begrensninger for norsk bingovirksomhet
for å sikre sosial ansvarlighet. Flertallet er videre
kjent med at en svekkelse av det økonomiske driftsgrunnlaget til
norske bingohaller kan ha sammenheng med den kraftige etableringen
av dette spilltilbudet på det norske markedet. Flertallet mener
at regjeringen bør se nærmere på rammevilkårene for bingo i Norge,
da bransjens omsetning stadig synker og nærmer seg et kritisk punkt hvor
avvikling kan bli realitet.
Under behandlingen av Prop. 98 L (2010–2011) anførte
Stortinget at en for stram regulering av bingobransjen ville føre
til en betydelig reduksjon i overføringene til lokale lag og foreninger.
Flertallet viser til at i henhold
til dagens regelverk for bingospill skal det gå minimum 30 sekunder
fra et spill er ferdig til ny trekning kan finne sted. Resultatet
er at det oppstår en lang pause i spillet. Erfaringene viser at
spillet dermed mister mye av sin attraktivitet, og bingobransjen
taper omsetning. Dette går derfor utover inntektene til lokale lag
og foreninger, og brukerne velger andre spill.
Av hensyn til betydningen bingoinntektene har for
lokale lag og foreninger, mener flertallet derfor
at regjeringen bør se nærmere på rammevilkårene for bingo i Norge.
Flertallet mener derfor at trekningsreglene for
bingo bør vurderes endret slik at det skal gå minimum 30 sekunder
fra et spill starter til neste spill starter. Det vil da fortsatt
være kun én trekning per 30 sekunder, slik at man ikke etablerer
et lynspill som kan være avhengighetsskapende, samtidig som man unngår
dødtid som stopper spillet.
Det er flertallets syn at dette
bør drøftes grundig, senest i den varslede stortingsmeldingen om spill
(2016).
Flertallet ber regjeringen om
at trekningsreglene for bingo vurderes, særlig når det gjelder den såkalte
«30-sekundersregelen». En regelendring for bingospill må skje uten
at den ansvarlige spillpolitikken med tanke på spillavhengighet
utfordres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til statsbudsjettet, der det
fremgår at utbetalingen til bingoformål har vært relativt stabil
de siste tre år. Disse medlemmer ser i likhet med
regjeringen ingen grunn til å gjøre endringer i ansvarlighetskravene.
Komiteen merker seg
at posten gjelder salg- og husleieinntekter i Arkivverket og inntekter
fra ulike samarbeidsprosjekter og konsulenttjenester i Arkivverket
og Norsk lokalhistorisk institutt.
Komiteen viser til
at posten gjelder oppdragsinntekter til arkivet, jf. kap. 329 post
21. Størsteparten av oppdragsinntektene gjelder overføringer for
å finansiere driften av interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at posten gjelder inntekter fra salg og distribusjon av film, video
og DVD, inntekter fra Cinemateket i Oslo og Filmmuseet, samt inntekter
knyttet til mediedesken i EUs program for kultur og audiovisuell
sektor, Kreativt Europa. I tillegg omfatter posten inntekter fra
egenandeler for kurs og diverse andre inntekter ved Norsk filminstitutt
samt Medietilsynets inntekter knyttet til Trygg bruk-prosjektet. Komiteen viser
videre til at posten foreslås redusert med 2 mill. kroner, som følge
av at Norsk filminstitutts inntekter ved DVD-salg er redusert.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og har ingen merknader.
Komiteen merker seg
at stadig større andel av spill foregår online, og at andelen landbasert
spill er synkende. Norsk Tipping leverer fortsatt tilfredsstillende
resultater. Komiteen vil like fullt uttrykke bekymring
for Norsk Tippings fremtidige inntekter, all den tid Norsk Tippings
andel av online-spill er utfordret. Det er grunn til å tro at mye
over halvparten av alt online-spill foregår hos utenlandske aktører. Om
man fremskriver denne trenden (økende online-spill, fallende andel
for Norsk Tipping), vil sammensetningen av spillmarkedet endre seg
betraktelig i fremtiden, og komiteen ber regjeringen
komme tilbake til dette i sin stortingsmelding om spill som er varslet
i 2016.
5.1 Rammeområde 2 (Familie
og forbruker)
Forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen vurdere etablering
av en referansegruppe til forsøket med økt kommunalt ansvar for
barnevernsbarn, der berørte aktører følger oppstart, gjennomføring
og evaluering av prosjektet.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til
endring i barnehageloven, slik at barn som fyller ett år senest
innen utgangen av desember det året det søkes om barnehageplass,
etter søknad har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett
år i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn født før 1. september
skal få plass innen utgangen av august som i dag.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag om å opprette et gjeldsregister.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som
gir fedre rett til 14 ukers foreldrepermisjon.
5.2 Rammeområde 3 (Kultur)
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang og
revisjon av arkivloven som trådte i kraft i 1999.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen gjennomgå og revidere arkivforskriften.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen legge frem sak der
ordningen med merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg
gjøres om til en regelstyrt ordning.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen utsette avviklingen
av knutepunktordningen.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget
om mulighetene for å ivareta knutepunktordningens formål og konsekvensene
av en eventuell avvikling.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen sørge for en plan
for hvordan frie teater skal driftes i framtiden.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen sørge for at etableringen
av den helhetlige arkivsatsingen på Tynset gjennomføres, i henhold
til gjennomført forprosjekt fra Statsbygg.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen vurdere å heve nivået for
de minste mottakerne i ordningen, slik at produksjonstilskudd i
større grad kommer de minste lokalavisene til gode.
Komiteens tilråding for rammeområde 2 og 3 fremmes av komiteens
medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
A
Rammeområde 2
(Familie og forbruker)
I
I statsbudsjettet for 2016 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | Kroner |
| | | | |
Utgifter |
231 | | Barnehager | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, kan nyttes
under post 51 | 419 255 000 | |
| 50 | Tilskudd til samiske barnehagetilbud
| 16 114 000 | |
| 51 | Forskning, kan
nyttes under post 21 | 8 694 000 | |
| 63 | Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen
blant
minoritetsspråklige barn i førskolealder | 138 235 000 | |
| 70 | Tilskudd for svømming i barnehagene,
prøveprosjekt
frivillige organisasjoner | 25 290 000 | |
800 | | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 163 599 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 749 000 | |
840 | | Tiltak mot vold og overgrep | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 692 000 | |
| 61 | Tilskudd til incest- og voldtektssentre,
overslagsbevilgning | 84 299 000 | |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende tiltak
mv.,
kan nyttes under kap. 858 post 1 | 46 983 000 | |
| 72 | Tilskudd til tiltak for voldsutsatte
barn | 5 884 000 | |
| 73 | Tilskudd til senter for voldsutsatte
barn, kan overføres | 15 000 000 | |
841 | | Samliv og konfliktløsning | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse,
overslagsbevilgning | 13 566 000 | |
| 22 | Opplæring, forskning, utvikling mv.
| 6 520 000 | |
| 23 | Refusjon av utgifter til DNA-analyser,
overslagsbevilgning | 7 542 000 | |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes
under kap. 858 post 1 | 6 752 000 | |
842 | | Familievern | | |
| 1 | Driftsutgifter,
kan nyttes under post 70 | 289 986 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 29 008 000 | |
| 70 | Tilskudd til kirkens familieverntjeneste
mv.,
kan nyttes under post 1 | 166 556 000 | |
843 | | Adopsjonsstøtte | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet,
overslagsbevilgning | 13 421 000 | |
844 | | Kontantstøtte | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 1 510 000 000 | |
845 | | Barnetrygd | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 15 170 000 000 | |
846 | | Familie- og oppveksttiltak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes
under post 50 og post 71 | 9 235 000 | |
| 50 | Norges forskningsråd,
kan nyttes under post 21 | 3 180 000 | |
| 60 | Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn,
kan overføres | 28 992 000 | |
| 61 | Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom,
kan nyttes under post 71 | 163 905 000 | |
| 62 | Utvikling i kommunene | 80 727 000 | |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 121 319 000 | |
| 71 | Utviklings- og opplysningsarbeid mv.,
kan nyttes under post 21 | 7 225 000 | |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid
mv.,
kan overføres | 10 171 000 | |
847 | | EUs ungdomsprogram | | |
| 1 | Driftsutgifter,
kan overføres | 8 049 000 | |
848 | | Barneombudet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 623 000 | |
853 | | Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | | |
| 1 | Driftsutgifter | 190 030 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 7 453 000 | |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 71 | 66 063 000 | |
| 22 | Barnesakkyndig kommisjon | 7 695 000 | |
| 50 | Forskning og utvikling | 13 382 000 | |
| 60 | Kommunalt barnevern | 683 371 000 | |
| 61 | Utvikling i kommunene | 8 894 000 | |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak
knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger,
overslagsbevilgning | 1 578 134 000 | |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid mv.,
kan nyttes under post 21 | 32 252 000 | |
| 72 | Tilskudd til forskning og utvikling
i barnevernet,
kan overføres | 71 794 000 | |
855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | | |
| 1 | Driftsutgifter,
kan nyttes under post 22 og post 60 | 4 267 388 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 20 689 000 | |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes
under post 1 | 1 917 724 000 | |
| 60 | Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak,
kan nyttes under post 1 | 204 110 000 | |
856 | | Barnevernets omsorgssenter for enslige,
mindreårige
asylsøkere | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 391 839 000 | |
858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter,
kan nyttes under kap. 855 post 1 | 254 125 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 005 000 | |
860 | | Forbrukerrådet | | |
| 50 | Basisbevilgning | 129 193 000 | |
| 51 | Markedsportaler | 25 990 000 | |
862 | | Positiv miljømerking | | |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig stiftelse
for positiv miljømerking | 7 352 000 | |
865 | | Forbrukerpolitiske tiltak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 12 650 000 | |
| 70 | Tilskudd | 1 338 000 | |
| 79 | EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk,
kan overføres | 5 810 000 | |
867 | | Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 445 000 | |
868 | | Forbrukerombudet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 23 274 000 | |
870 | | Likestillings- og diskrimineringsnemnda | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 850 000 | |
871 | | Likestilling og ikke-diskriminering | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 10 983 000 | |
| 70 | Likestilling mellom kjønn mv. | 13 128 000 | |
| 72 | Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner
| 10 967 000 | |
| 73 | Likestillingssentre | 8 008 000 | |
| 79 | Internasjonalt likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeid, kan overføres | 3 449 000 | |
873 | | Likestillings- og diskrimineringsombudet | | |
| 50 | Basisbevilgning | 52 856 000 | |
2530 | | Foreldrepenger | | |
| 70 | Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning | 19 330 000 000 | |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon,
overslagsbevilgning | 468 000 000 | |
| 72 | Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning | 475 000 000 | |
| 73 | Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning | 65 000 000 | |
| | Totale utgifter | | 50 009 812 000 |
Inntekter |
3842 | | Familievern | | |
| 1 | Diverse inntekter | 677 000 | |
3847 | | EUs ungdomsprogram | | |
| 1 | Tilskudd fra Europakommisjonen | 2 300 000 | |
3855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | | |
| 1 | Diverse inntekter | 14 747 000 | |
| 2 | Barnetrygd | 3 959 000 | |
| 60 | Kommunale egenandeler | 1 496 745 000 | |
3856 | | Barnevernets omsorgssenter for enslige,
mindreårige
asylsøkere | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 1 217 364 000 | |
3858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | | |
| 1 | Diverse inntekter | 446 000 | |
| | Totale inntekter | | 2 736 238 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. fra 1. januar 2016
blir maksimalprisen for foreldrebetalingen for et heldags ordinært
barnehagetilbud fastsatt til 2 655 kroner per måned og 29 205 kroner
per år, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling
i barnehager § 1.
2. fra 1. august 2016 gis det fritak i
foreldrebetalingen i barnehage for 20 timer per uke til alle 3-,
4- og 5-åringer i husholdninger med skattepliktig kapital- og personinntekt
under 417 000 kroner per år, jf. forskrift 16. desember 2005 nr.
1478 om foreldrebetaling i barnehager § 3.
III
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2016 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 842 post 1 | kap. 3842 post 1 |
kap. 847 post 1 | kap. 3847 post 1 |
kap. 855 post 1 | kap. 3855 postene 1, 2 og 60 |
kap. 856 post 1 | kap. 3856 post 1 |
kap. 858 post 1 | kap. 3858 post 1 |
kap. 868 post 1 | kap. 3868 post 1 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
IV
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Arbeids-
og velferdsdirektoratet for 2016 i medhold av lov 8. mars 2002 nr.
4 om barnetrygd § 10 kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per
barn per år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for
rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad
etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett
til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder
per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3
år vedkommende faktisk forsørger.
V
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Arbeids-
og velferdsdirektoratet for 2016 i medhold av lov 26. juni 1998
nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan utbetale kontantstøtte
med disse beløpene:
Avtalt oppholdstid i barnehage per uke | Kontantstøtte i prosent
av full sats | Kontantstøtte per barn
i alderen 13–23 måneder |
Ikke bruk av barnehageplass | 100 | 6 000 |
Til og med 19 timer | 50 | 3 000 |
20 timer eller mer | 0 | 0 |
VI
Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon
Stortinget samtykker i at Arbeids-
og velferdsdirektoratet for 2016 i medhold av lov 28. februar 1997
nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan utbetale:
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon | 46 000 kroner per barn |
VII
Bufetat kan anmode Statsbygg om
å selge eiendommer som etaten leier av Statsbygg gjennom langsiktige
leiekontrakter og som har stått tomme over tid. Dersom salgssummen
er lavere enn bokførte verdier på noen av eiendommene, samtykker
Stortinget i at tapet dekkes dels av gevinst fra salg av andre eiendommer
som har stått tomme over tid og dels ved at samlet netto tap belastes
Bufetat i 2016 og 2017 opp til et beløp som tilsvarer samlet bortfalt
husleie.
B
Rammeområde 3
(Kultur)
I
På statsbudsjettet for 2016 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | Kroner |
| | | | |
Utgifter |
300 | | Kulturdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 134 640 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 804 000 | |
314 | | Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 227 000 | |
| 71 | Kulturnæringsprosjekter | 7 270 000 | |
| 72 | Kultursamarbeid i nordområdene | 3 739 000 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 12 829 000 | |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 21 | Forskning og utredning | 5 879 000 | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige
organisasjoner | 1 300 548 000 | |
| 71 | Tilskudd til frivilligsentraler | 127 766 000 | |
| 72 | Tilskudd til frivillig virksomhet for
barn og unge | 23 935 000 | |
| 74 | Frivillighetsregister,
kan overføres | 835 000 | |
| 75 | Herreløs arv til frivillige organisasjoner
| 12 200 000 | |
| 76 | Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom
| 10 000 000 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 8 039 000 | |
| 79 | Til disposisjon | 3 201 000 | |
| 82 | Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging
av
idrettsanlegg | 142 919 000 | |
| 84 | Ungdoms-OL | 34 313 000 | |
| 86 | Generell tilskuddspost til internasjonale
sykkelritt
i Norge | 5 000 000 | |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 133 683 000 | |
| 21 | Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 18 140 000 | |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 37 416 000 | |
| 52 | Norges forskningsråd | 12 894 000 | |
| 53 | Sametinget | 80 487 000 | |
| 55 | Norsk kulturfond | 81 256 000 | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg,
kan overføres | 244 397 000 | |
| 75 | EUs program for kultur og audiovisuell
sektor m.m.,
kan overføres | 50 532 000 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 37 298 000 | |
| 79 | Til disposisjon,
kan nyttes under post 1 | 8 587 000 | |
| 82 | Nobels Fredssenter | 30 080 000 | |
| 85 | Gaveforsterkningsordning | 45 000 000 | |
| 86 | Talentutvikling | 30 570 000 | |
321 | | Kunstnerformål | | |
| 71 | Statsstipend | 13 098 000 | |
| 73 | Kunstnerstipend m.m.,
kan overføres | 167 876 000 | |
| 74 | Garantiinntekter og langvarige stipend,
overslagsbevilgning | 127 228 000 | |
| 75 | Vederlagsordninger | 182 098 000 | |
322 | | Visuell kunst | | |
| 1 | Driftsutgifter | 16 419 000 | |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 27 578 000 | |
| 55 | Norsk kulturfond | 102 618 000 | |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur
og design | 287 800 000 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 57 138 000 | |
323 | | Musikkformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 163 950 000 | |
| 55 | Norsk kulturfond | 353 998 000 | |
| 60 | Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge
| 20 338 000 | |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 287 547 000 | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 244 587 000 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 124 264 000 | |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 72 771 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 60 207 000 | |
| 55 | Norsk kulturfond | 138 907 000 | |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 1 076 667 000 | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 498 328 000 | |
| 73 | Region- og distriktsopera | 55 485 000 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 191 649 000 | |
326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 523 931 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 000 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 22 288 000 | |
| 55 | Norsk kulturfond | 178 265 000 | |
| 73 | Språkorganisasjoner | 5 834 000 | |
| 74 | Det Norske Samlaget | 15 217 000 | |
| 75 | Tilskudd til ordboksarbeid | 15 896 000 | |
| 76 | Ibsenpris m.m. | 5 887 000 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 73 371 000 | |
| 80 | Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket
| 58 879 000 | |
328 | | Museums- og andre kulturvernformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 30 174 000 | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 1 173 881 000 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 490 000 | |
329 | | Arkivformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 337 834 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 17 466 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 8 434 000 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 8 277 000 | |
334 | | Film- og medieformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 156 132 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 11 210 000 | |
| 50 | Filmfondet | 485 174 000 | |
| 51 | Audiovisuelle produksjoner | 11 009 000 | |
| 72 | Insentivordning for film- og tv-produksjoner,
kan overføres | 45 000 000 | |
| 73 | Regional filmsatsing,
kan overføres | 70 471 000 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 24 980 000 | |
335 | | Mediestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 313 046 000 | |
| 73 | Medieforskning og etterutdanning | 21 751 000 | |
| 74 | Tilskudd til lokalkringkasting, kan overføres | 13 757 000 | |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 27 031 000 | |
| 77 | Distribusjonstilskudd til avisene i
Finnmark | 2 048 000 | |
337 | | Kompensasjon for kopiering til privat
bruk | | |
| 70 | Kompensasjon | 46 215 000 | |
339 | | Pengespill, lotterier og stiftelser | | |
| 1 | Driftsutgifter | 66 259 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 7 018 000 | |
| | Totale utgifter | | 10 725 260 000 |
Inntekter |
3300 | | Kulturdepartementet | | |
| 1 | Ymse inntekter | 79 000 | |
3320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 1 | Ymse inntekter | 1 558 000 | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 8 000 000 | |
3322 | | Visuell kunst | | |
| 1 | Ymse inntekter | 125 000 | |
3323 | | Musikkformål | | |
| 1 | Ymse inntekter | 31 374 000 | |
3324 | | Scenekunstformål | | |
| 1 | Ymse inntekter | 309 000 | |
| 2 | Billett- og salgsinntekter m.m. | 23 491 000 | |
3326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | | |
| 1 | Ymse inntekter | 9 995 000 | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 10 000 000 | |
3329 | | Arkivformål | | |
| 1 | Ymse inntekter | 6 440 000 | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 18 022 000 | |
3334 | | Film- og medieformål | | |
| 1 | Ymse inntekter | 6 630 000 | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 11 612 000 | |
| 70 | Gebyr | 10 000 000 | |
3339 | | Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser | | |
| 2 | Gebyr – lotterier | 6 691 000 | |
| 4 | Gebyr – stiftelser | 259 000 | |
| 7 | Inntekter ved oppdrag | 8 129 000 | |
| | Totale inntekter | | 152 714 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2016 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 300 post 1 | kap. 3300 post 1 |
kap. 320 post 1 | kap. 3320 postene 1 og 3 |
kap. 320 post 21 | kap. 3320 post 2 |
kap. 322 post 1 | kap. 3322 post 1 |
kap. 323 post 1 | kap. 3323 post 1 |
kap. 324 post 1 | kap. 3324 post 1 |
kap. 324 post 21 | kap. 3324 post 2 |
kap. 326 post 1 | kap. 3326 post 1 |
kap. 326 post 21 | kap. 3326 post 2 |
kap. 329 post 1 | kap. 3329 post 1 |
kap. 329 post 21 | kap. 3329 post 2 |
kap. 334 post 1 | kap. 3334 post 1 |
kap. 334 post 21 | kap. 3334 post 2 |
kap. 339 post 1 | kap. 3339 postene 2 og 4 |
kap. 339 post 1 | kap. 5568 post 71 |
kap. 339 post 21 | kap. 3339 post 7 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2016 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 700,0 mill. kroner |
322 | | Visuell kunst | |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 25,9 mill. kroner |
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen
i 2016 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større
utenlandske utstillinger i Norge innenfor en samlet ramme for nytt
og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 12 000 mill.
kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende
fordelingsnøkler for 2016:
1. Det ordinære offentlige
driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom
de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst.
på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner
og kap. 324 Scenekunstformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til Festspillene i Bergen fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene
med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål,
post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
3. Det offentlige driftstilskuddet til
region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene
med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 324 Scenekunstformål,
post 73 Region- og distriktsopera.
VI
Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for
2016 skal:
1. gebyret for merking
og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg
være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita
for gebyr i visse tilfeller.
2. avgiften pr. videogram for omsetning
i næring være 3,50 kroner.
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være
2 577 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket
betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt
etter reglene i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1
andre ledd skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.
VII
Salg av aksjer
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2016
kan selge statens aksjer i Filmparken AS.
VIII
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Norsk kulturråd i 2016 kan
omdisponere bevilgningene mellom 55-postene på kapitlene 320, 322,
323, 324, 326 og 328.
IX
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til drøftinger
med Stiklestad Nasjonale Kultursenter om arbeidet med nasjonaljubileet
i 2030.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den
4. desember 2015
| Svein Harberg leder og ordf. for kap. 300, 800 og 3300 | |
| | |
Geir Jørgen Bekkevold ordf. for kap. 324, 326, 337, 843, 847, 848, 3324
og 3326 | Arild Grande ordf. for kap. 334, 335 og 3334 | Hege Haukeland Liadal ordf. for kap. 314, 320, 321, 323, 867, 868, 3320
og 3323 |
| | |
Kårstein Eidem Løvaas ordf. for kap. 315, 339 og 3339 | Sonja Mandt ordf. for kap. 845, 853, 854, 855, 856, 3855 og
3856 | Laila Marie Reiertsen ordf. for kap. 846, 858, 860, 862, 865 og 3858 |
| | |
Ib Thomsen ordf. for kap. 322, 328, 329, 3322 og 3329 | Mette Tønder ordf. for kap. 840, 841, 842, 2530 og 3842 | Anette Trettebergstuen ordf. for kap. 231, 844, 870 og 873 |