Det foreslås bevilget 78 975 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 78 194 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at kapitlet omhandler overslagsbevilgninger og at det således vil justeres i tråd med behovet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at det høye antall uføre er bekymringsverdig og arbeidet med å skape et arbeidsliv som har plass til flere er viktig, og det vises således til en lang rekke mulige tiltak, deriblant styrking av Nav og andre hjelpemidler som kan få flere i arbeid. Det er også slik at den generelle økonomiske situasjonen og temperaturen i arbeidsmarkedet indirekte påvirker andelen uføre blant befolkningen i arbeidsfør alder.

Komiteen viser til viktigheten av å ha en god uføreordning som er et sosialt sikkerhetsnett for mennesker som av forskjellige årsaker ikke kan stå i arbeid lenger. Det er derfor viktig at vi har en uføretrygd som gir et anstendig og godt liv, samtidig som det er viktig at det alltid skal være lønnsomt å jobbe.

Komiteen viser til nye regler for uføreytelser som ble vedtatt 16. desember 2011 etter forslag fra regjeringen Stoltenberg av et enstemmig storting. Disse endringene trådte i kraft 1. januar 2015 og vil være viktig med tanke på at det nå er lettere å kombinere arbeid og uføretrygd og sørger for en skattemessig likebehandling av lønnsinntekt og uføretrygd. Hovedendringene medfører at uføretrygd nå skattlegges som lønn. Dette medfører økt skatt for uføretrygdede, noe som kompenseres av høyere uføretrygd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at de aller fleste kommer mer eller mindre likt ut netto som i dag eller bedre. Noen få tapte på omleggingen da fradraget for gjeldsutgifter også likestilles med resten av befolkningen. For å bidra til en mer smidig overgang for dem som tapte mest som følge av redusert verdi av fradrag for gjeldsutgifter, ble det innført en overgangsordning for denne gruppen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at arbeids- og sosialkomiteen, etter anmodning fra Arbeiderpartiet, ba om at Stortinget gjennomførte en initiativdebatt om virkningene av uførereformen. Debatten fant sted i Stortinget 7. april 2015. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen etter debatten valgte å utvide overgangsordningen for uføre med gjeld fra å omfatte personer som tapte mer enn 6 000 kroner, til å omfatte personer som tapte mer enn 4 000 kroner. Disse medlemmer viser imidlertid til at ordningen er midlertidig og skal fases ut over en treårsperiode. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine merknader i Innst. 15 S (2014–2015) til statsbudsjettet for 2015, om Stortingets forutsetning i Innst. 80 L (2011–2012) til Prop. 130 L (2011–2012) om ny uføretrygd, som var at uføre før 1. januar 2015 ikke skulle komme dårligere ut. Disse medlemmer ba derfor regjeringen snarest mulig komme tilbake med en vurdering av en mer permanent løsning. Det vises i den forbindelse til arbeids- og sosialkomiteens høring til budsjettet for 2015, der flere av høringsinstansene tok opp situasjonen for uføre som har fått mindre utbetalt enn de hadde før omleggingen til ny uføretrygd, i strid med Stortingets forutsetninger.

Komiteen merker seg at de endelige virkningene av uførereformen først vil fremgå når likningen for 2015 foreligger, og ser frem til at regjeringen på egnet måte kommer tilbake til Stortinget med dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen (side 78), der regjeringen opplyser at 60 pst. av uførepensjonistene pr. 31. desember 2014 vil få en høyere nettoinntekt etter omleggingen, mens 127 000 vil oppleve det motsatte. 59 000 er anslått å få en nedgang i nettoinntekt på 4 000 kroner eller mer. Et flertall av disse vil omfattes av overgangsordningen, men 19 000 vil tape mer enn 4 000 kroner uten å være omfattet. I tillegg vil 68 000 få en nedgang i inntekt fra 4 000 kroner og nedover. Disse medlemmer viser til budsjetthøringen, der flere av høringsinstansene etterlyste tiltak for å rette opp utilsiktede konsekvenser.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til innspill i budsjetthøringen fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), som opplyste at de skulle kartlegge situasjonen for uføre med gjeld og uføre med bostøtte og ha tall for dette i løpet av januar 2016. Når det gjelder faren for tapt bostøtte som følge av økt brutto ytelse, viser disse medlemmer til de forsikringene regjeringen har gitt om at uføre skal skjermes for dette gjennom målrettede tiltak, først med en midlertidig løsning for dem som risikerte tap i bostøtte allerede fra 1. januar 2015, deretter gjennom en permanent skjermingsordning fra 1. juli 2016 (se for eksempel Dokument nr. 15:780 (2014–2015)).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016, der det foreslås en økning i bostøtten med 200 mill. kroner utover regjeringens forslag. For øvrig vises til Innst. 16 S (2015–2016) fra kommunal- og forvaltningskomiteen om dette temaet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til statsbudsjettet for 2015 og fremmer forslaget igjen:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av uførereformen for å finne en langsiktig løsning for dem som opplever å få redusert nettoinntekt fra 1. januar 2015.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser videre til at regjeringen i budsjettforslaget for 2015 foreslo omfattende kutt i barnetillegget til uføre. Gjennom budsjettforliket i Stortinget med støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre, ble kuttet begrenset til et tak på 95 pst. av tidligere inntekt. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. 15 S (2014–2015) til statsbudsjettet for 2015, der Arbeiderpartiet gikk imot disse kuttene i det behovsprøvde barnetillegget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at terskelen for personer med uføretrygd til å prøve seg i arbeidslivet blir nå lavere da man har uføretrygden å falle tilbake på hvis man ikke har helse til å jobbe allikevel. Endringene medfører også at flere terskeleffekter i tidligere regelverk, som gjorde det ulønnsomt for uføre å arbeide mer, faller bort og bidrar således til å styrke arbeidslinjen og insentivene for å benytte seg av eventuell restarbeidsevne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at hensikten med den nye uføretrygden er å gjøre det enklere å kombinere trygd og arbeid. For mange uføre med arbeidsevne vil dette medføre en velferdsforbedring. Disse medlemmer viser imidlertid til at mange uføre som gjerne vil jobbe helt eller delvis, opplever å bli utstøtt eller utestengt fra arbeidslivet. 87 000 personer (jf. høringsnotat fra FFO til statsbudsjettet for 2016) med nedsatt funksjonsevne oppgir at de ønsker arbeid, men uten å få det. I den forbindelse vises det til avtalen om et inkluderende arbeidsliv og viktigheten av at avtalepartnerne prioriterer delmål 2, hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016, med en rekke tiltak utover regjeringens forslag, for personer som ufrivillig står utenfor arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 15:554 (2013–2014) med spørsmål fra Arbeiderpartiet om hvor stor andel av de yngre uføre med psykiske lidelser som er ofre for vold i nære relasjoner, og der statsråden svarer at det ikke finnes noen slik oversikt. Det vises i den forbindelse til regjeringens statusrapport for handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017) punkt 12 om styrket forskning rundt helsemessige konsekvenser av vold i nære relasjoner. Disse medlemmer understreker viktigheten av at denne forskningen også ser nærmere på i hvilken grad de helsemessige konsekvensene fører til at ofre og deres barn etter hvert blir uføre som følge av de fysiske og psykiske skadene de påføres av denne volden. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016, der det foreslås en betydelig satsing utover regjeringens forslag til forebygging av vold i nære relasjoner og til oppfølging av ofrene. En samlet oversikt over satsingen på flere departementers budsjetter er tatt inn i justiskomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2016 (jf. Innst. 6 S (2015–2016)).

Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2015–2016). Disse medlemmergår imot å bruke 2,7 mrd. kroner på en generell økning av pensjonene til alle pensjonister, uansett inntektsnivå. I stedet foreslår Arbeiderpartiet en økning på 4 000 kroner pr. år til enslige med minsteytelser, mens budsjettforliket i Stortinget mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene kun omfatter enslige minstepensjonister med alderspensjon. Det vises til nærmere omtale og forslag under kap. 2670 Alderspensjon og i Innst. 106 L (2015–2016) til Prop. 11 L (2015–2016). For uførekapitlet isolert sett, innebærer dette en mindreutgift til uføretrygd for 2016 på 174 mill. kroner, sammenliknet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at uførereformen ble gjennomført på en måte som førte til at mange gikk ned i nettoinntekt. Dette medlem viser til at denne gjennomføringen ikke var i tråd med Stortingets forutsetninger for gjennomføringen av reformen. Man har sett et stort omfang av utilsiktede konsekvenser og personer som går ned i nettoinntekt. Dette medlemmener at det gir behov for en varig kompensasjonsordning for alle som har tapt på omleggingen. Dette medlemviser til Representantforslag 103 S (2014–2015) fra representantene Kirsti Bergstø, Karin Andersen og Snorre Serigstad Valen om å sikre en varig kompensasjonsordning for uføre etter uførereformen og Sosialistisk Venstrepartis merknader i forbindelse med denne saken, jf. Innst. 369 S (2014–2015).

Dette medlemmener barn av uføre skal ha like muligheter som andre barn til å delta på fritidsaktiviteter og reise på ferie. Dette medlemstøttet ikke regjeringens opprinnelige forslag til endringer i barnetillegget i budsjettet for 2015 og viser til at dette vil ført til en drastisk reduksjon i inntekten til mange barnefamilier. De fleste uføre er ikke i stand til å jobbe mer, og det er både urettferdig og feilslått å svekke inntekten for uføre.

Dette medlemstøtter heller ikke det kuttet i barnetillegget som blir gjennomført fra 1. januar 2016 som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i forbindelse med statsbudsjettet for 2015. Denne endringen vil kunne låse de som har en lav inntekt før de blir syke, som for eksempel deltidsarbeidende og studenter, i en veldig vanskelig økonomisk situasjon. Dette medlemviser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016, hvor det bevilges 9 mill. kroner til å reversere dette kuttet.