3.1 Resultatområde 1 Administrasjon og utvikling

3.1.1 Kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet

Det foreslås bevilget 183,581 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 Tillegg 1 S (2015–2016), mot 180,942 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteenviser til Arbeids- og sosialdepartementets viktige oppgaver når det gjelder sysselsettingspolitikken, tiltak mot ufrivillig deltid, forebygge og redusere sykefraværet, hindre utstøting fra arbeidslivet, samt tilrettelegging av yrkeslivet for de som har utfordringer.

Komiteenviser til at en tiltagende internasjonalisering innen handel, næringsliv og økonomi påvirker det norske arbeidslivet og utfordrer våre etablerte standarder. Sosial dumping skaper ikke bare dårlige arbeidsforhold for dem som er direkte berørt, men kan også undergrave et godt og trygt arbeidsliv for alle. En demografisk utvikling, med blant annet økt arbeidsinnvandring, understreker også Arbeids- og sosialdepartementets viktige oppgaver når det gjelder forvaltning, kunnskapsinnhenting og gjennomføring av viktige tiltak innen norsk arbeidsliv.

Komiteenviser videre til Arbeids- og sosialdepartementets viktige oppgave med å sørge for ytelser til de som er alderspensjonister eller av andre årsaker helt eller delvis står utenfor arbeidslivet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for en nominell videreføring av driftsbevilgningen til Arbeids- og sosialdepartementet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 hvor man reduserte kap. 600 post 1 med 1,5 mill. kroner.

3.1.2 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

Det foreslås bevilget 248,88 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 Tillegg 1 S (2015–2016), mot 247,524 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteenviser til at Arbeids- og sosialdepartementets egne anskaffelser av forsknings- og utredningsvirksomhet har som formål å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og praksis innen departementets forvaltningsområder. Kapittelet skal dekke hele bredden av departementets fagområde, men fokus vil variere over tid avhengig av særlige kunnskapsbehov. Kapittelet finansierer i hovedsak kjøp av kortsiktige forskningsoppdrag, statistikk og analyser av utviklingen på departementets ansvarsområder, herunder evalueringer av virkemidler og tiltak. Kapittelet finansierer også kunnskapsutvikling knyttet til partssamarbeidet om IA-avtalen og deltakelse i kunnskapsprosjekter i regi av internasjonale organisasjoner.

Komiteenunderstreker viktigheten av at det i 2016 er satt av 10,2 mill. kroner til kunnskapsutvikling (evalueringer og forsøk) i regi av IA-avtalen og til en årlig fagpolitisk konferanse om IA-samarbeidet.

Komiteen merker seg at som oppfølging av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet gjennomføres en evaluering av godkjenningsordningen i renholdsbransjen, evaluering av utvidet lokalt og regionalt samarbeid mellom statlige etater i bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, og en utredning av etterlevelse av likebehandlingsregler i vikarbyrådirektivet.

Norges forskningsråd (NFR) er regjeringens viktigste verktøy for gjennomføring av forskningspolitikken. NFR mottar tildeling fra i alt 15 departementer.

Komiteen merker seg at regjeringen har fastsatt nye mål for Forskningsrådet som gjelder fra 2015. Målene er:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• å møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgivning

Komiteen merker seg at regjeringen gir tilskudd på 15,4 mill. kroner til Senter for seniorpolitikk. Tilskuddet går til drift av senteret, til informasjons- og påvirkningsvirksomhet og til forskning for å styrke kunnskapsutvikling om seniorer og arbeid. Komiteen ser dette som en del av regjeringens målsetting om at flere skal stå lenger i arbeidslivet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2016, hvor kap. 601 post 21 økes med 5 mill. kroner for å gjennomføre flere forsøk med likelønnsstandard på flere arbeidsplasser.

Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016, hvor kap. 601 post 50 økes med 50 mill. kroner for å gjennomføre flere forsøk med 6-timersdag.

Ny Post 22 Ufrivillig deltid

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett 2016, hvor man øker kap. 601 post 22 med 75 mill. kroner for å styrke innsatsen mot ufrivillig deltid.

3.2 Resultatområde 2 Arbeid og velferd

3.2.1 Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Det foreslås bevilget 150 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 173,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at regjeringen Solberg planlegger oppstart av prosjekt 2 i IKT-moderniseringen i arbeids- og velferdsetaten i løpet av 2016, men merker seg at det fortsatt er en viss usikkerhet knyttet til om den reviderte tidsplanen holder. Komiteen viser i den forbindelse til Innst. 15 S (2014–2015) til statsbudsjettet for 2015, der en samlet komité viste til de store usikkerhetene knyttet til gjennomføring og kostnader ved de tre delprosjektene innen IKT-moderniseringen. Komiteen uttrykte i den forbindelse bekymring for at målene med Nav-reformen ennå ikke er nådd, spesielt når det gjelder manglende resultater for overgang til arbeid. IKT-moderniseringen er en viktig forutsetning for en bedre måloppnåelse i etaten. Komiteen merker seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter ytterligere kvalitetssikring av prosjekt 2, og at den foreslåtte bevilgningen ikke vil bli disponert før Stortinget har vedtatt en kostnadsramme for prosjektet.

3.2.2 Kap. 605 og kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Det foreslås bevilget 11 748,393 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 Tillegg 1 S (2015–2016), mot 11 655,185 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Likeledes foreslås det 106,090 mill. kroner under kap. 3605 for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) mot 102,844 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2016 foreslår å redusere bevilgningen i 2016 til «Raskere tilbake» med 25 mill. kroner.

Komiteen merker seg at oppfølging av ekspertutvalget som gjennomgikk arbeids- og velferdsforvaltningen, er en av regjeringens hovedprioriteringer i statsbudsjettet for 2016 og gir sin tilslutning til dette. Viktigheten av en arbeids- og velferdsforvaltning som fungerer godt for brukerne, understrekes ytterligere av de økende ledighetstallene i deler av landet og de økte ankomstene av asylsøkere. Komiteen understreker betydningen av at brukerne får god og riktig informasjon i sitt møte med førstelinjen og viser i den forbindelse til enstemmige komitémerknader om dette i Innst. 31 S (2015–2016) til Representantforslag 93 S (2014–2015). Komiteen viser også til Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2014, som ble overlevert Stortinget 21. oktober 2015, der Riksrevisjonen påpeker svakheter blant annet når det gjelder oppfølging av brukere av «Raskere tilbake» og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Riksrevisjonen viser også til at økonomisystemet åpner for utilsiktede feil og misligheter, at Nav fortsatt er for sårbar for manipulasjon og svindel, og at det er manglende sikkerhet ved IKT-systemene. Komiteen merker seg regjeringen Solbergs ambisjon om at forbedringer i Navs kontakt med brukerne skal skje uten at driftsutgiftene økes.

Komiteen viser til komiteens høring torsdag 22. oktober 2015 om statsbudsjettet for 2016. Mange av høringsinstansene, både partene i arbeidslivet og de frivillige organisasjonene, understreket behovet for at Navs oppfølging av brukerne måtte styrkes, og at Nav måtte samarbeide tettere med andre kommunale tjenester, utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Flere vektla behovet for styrket kompetanse i førstelinjen i Nav, bedre oppfølging av personer på arbeidsutprøving og bedre rutiner og veiledning i klagesaker. Komiteen understreker at dette er viktige momenter, som bør inngå i oppfølgingen av ekspertutvalgets forslag til forbedringer i Nav.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2016 der kap. 605 vert auka med 216 mill. kroner til 11 461 024 kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 og Innst. 2 S (2015–2016), der Arbeiderpartiet under post 1 driftsutgifter, foreslår et beløp som ligger 8,5 mill. kroner lavere enn regjeringens forslag. Beløpet fremkommer ved at Arbeiderpartiet i sitt budsjett går mot å bruke 14,5 mill. kroner til ny medisinsk vurdering etter 6 måneder, samtidig som det foreslås å bruke 6 mill. kroner av denne innsparingen til to nye sentre mot arbeidslivskriminalitet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at kap. 605 post 1 i Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2016 vert auka med 244 mill. kroner som følgje av auka løyvingar på kap. 634 post 76 og 77.

Denne medlemen går imot vidareføring av forsøket med ny medisinsk vurdering etter 6 månaders sjukemelding, slik at driftsbudsjettet til arbeids- og velferdsetaten med denne omprioriteringa blir styrka med 14,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene hvor bevilgningen til ordningen tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, også kaldt «Raskere tilbake», blir redusert med 20 mill. kroner for budsjettåret 2016 slik at bevilgningen for 2016 blir på 177 mill. kroner. Dette er på nivå med gjeldende 2015-bevilgning. Det har vært underforbruk på posten de senere årene, og det er derfor rom for å justere bevilgningen uten at det reduserer aktiviteten i særlig grad.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ordningen «Raskere tilbake» har eksistert siden 2006 etter at partene og myndighetene ble enige om å omdisponere midler fra seniorrabatt på arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år. Disse medlemmer er kritiske til at midler fra ordningen omdisponeres uten at partene i arbeidslivet konsulteres. Det bør i det videre være et trepartssamarbeid også i utvikling av tiltak som skal bidra til at personer kommer raskere tilbake i arbeid. Partene og myndighetene har avsatt midler gjennom «Raskere tilbake» til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket i Stortinget mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene ble kuttet ytterligere 20 mill. kroner i «Raskere tilbake». Disse medlemmer viser til de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2016 og går imot ytterligere kutt i «Raskere tilbake» utover det som fremgår av regjeringens forslag på post 70, tilskudd til rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet tidlegare har gått imot norsk deltaking i EaSI-programmets EURES-akse og Progress-akse, jf. høvesvis Innst. 291 S (2013–2014) og Innst. 277 S (2014–2015). Dette reduserer utgiftsbehovet på kap. 605 post 70 med 28 mill. kroner.

3.2.3 Kap. 606 Trygderetten

Det foreslås bevilget 68,923 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 Tillegg 1 S (2015–2016), mot 67,458 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl. jf. lov av 16. desember 1966, nr. 9 om anke til trygderetten.

Komiteen viser til at saksinngangen i 2014 var på 3 631 saker. Dette er en økning i antall saker på 22 pst. Uføresaker står for den største økningen. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2014 var på 3,7 måneder. Dette er en økning på 0,6 måneder siden 2013, men målet om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 4 måneder ble innfridd. Trygderetten forventer at saksinngangen i 2015 vil være på mellom 4 400 til 4 700 saker. At arbeids- og velferdsetaten har gitt høy prioritet til å behandle sine klage- og ankesaker er en vesentlig grunn til at saksinngangen øker. Komiteen merker seg at for første halvår 2015 har produktivitetsveksten vært på ca. 20 pst., og at dette blant annet har vært mulig på grunn av økt bemanning og ved å prioritere avgjøring av saker foran langsiktig utviklingsarbeid.

Komiteen viser til at bevilgningen er foreslått økt for å øke saksbehandlingskapasiteten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser i tillegg til Stortingets behandling av Prop. 139 L (2014–2015) Endringer i lov om anke til Trygderetten (lovrevisjon) der hovedformålet med revisjonen er å modernisere og tilpasse loven til dagens behov, jf. Innst. 77 L (2015–2016). Disse medlemmer støtter der i all hovedsak regjeringens forslag til endringer, med unntak av forslaget om å avvikle ordningen med legmedlemmer.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

3.2.4 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Det foreslås bevilget 345,177 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 Tillegg 1 S (2015–2016), mot 327,096 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen meiner sosiale tenester og sosial inkludering best skjer gjennom arbeid lokalt i kommunane. Difor er det etter komiteen sitt syn avgjerande å oppretthalde og styrkje løyvingane i statsbudsjettet til kommuneretta tilskotsordningar, kompetanse- og utviklingstiltak og prosjekt i kommunane retta mot sosialt og økonomisk vanskelegstilte. Komiteen vil særleg trekke fram det bustadsosiale arbeidet og arbeidet mot fattigdom blant barn og barnefamiliar. Gjennom desse tilskotsordningane får kommunane moglegheita til å styrkje det sosiale og førebyggjande arbeidet slik at oppfølginga av låginntektsfamiliar kan bli betre og meir heilskapleg.

Komiteen vil understreke at når tilskot til utviklingsarbeid i kommunane overfor utsette unge no blir fasa ut, er det svært viktig å evaluere tilskotsordninga grundig. Dette med sikte på å kunne utvikle nye ordningar som skal bidra til å styrkje kommunane sitt arbeid med barn og unge i risikosoner.

Friviljug sektor spelar òg ei viktig rolle i velferdssamfunnet, og komiteen meiner det er viktig at regjeringa held fram med å vidareutvikle samarbeidet med ideelle organisasjonar. Det er ei viktig oppgåve å leggje til rette for eit arbeidsliv som inkluderer flest mogleg, og syte for eit sosialt tryggleiksnett som tek vare på dei som fell utanfor. Særlig viktig er det å setje i verk tiltak som førebyggjer at nye generasjonar vert råka av fattigdom, og arbeide for å løfte fleire ut av fattigdom og gjere kvardagen enklare for dei som i dag er råka.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet har kartlagt Nav-kontorenes involvering i saker som omhandler vold i nære relasjoner jf. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017), punkt 16. Disse medlemmer understreker viktigheten av at denne kunnskapen brukes til å øke kompetansen i Nav-kontorene, både når det gjelder gode tjenester til voldsofre og deres barn og når det gjelder forebygging. I det forebyggende arbeidet er det viktig med et godt tverrfaglig samarbeid med andre etater, som politi, barnevern og helsetjeneste.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene øker posten med 5 millioner kroner, ut over regjeringens forslag. Flertallet viser ellers til at fattigdom er et stort problem også i Norge, tidlig innsats er derfor viktig. Skal vi klare å bekjempe fattigdom i vårt eget land, er det avgjørende å sikre tiltak for utsatte familier slik at barn og unge ikke faller utenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringspartiene i budsjettforliket med Venstre og Kristelig Folkeparti øker post 63 med 5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 med en rekke satsinger på andre kapitler rettet mot sosiale tjenester og sosial inkludering, som for eksempel økning av bostøtten, Groruddalsatsing og tiltak mot barnefattigdom i storbyer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at i dag er det om lag 84 000 barn og unge som lever i fattigdom i Norge. For noen handler det om ikke å ha mulighet til å delta på ulike fritidsaktiviteter, dra på ferie eller gå på kino og kafé. Mens for andre handler det om muligheten til å kunne ha ordentlige boforhold, kjøpe sunn mat, klær, leker, samt mulighet til å gå i barnehage eller delta på skolefritidsordningen. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det ble foreslått å øke tilskuddet til tiltak i kommunen for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge med 20 mill. kroner.

Post 70 Frivillig arbeid

Komiteens medlem fra Venstre viser til det pågående arbeidet med å gjennomgå forslag fra en nordisk arbeidsgruppe under Nordisk ministerråd som har kartlagt innsatser for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon, og vurdere hvordan innsatsen for å legge til rette for sosialt entreprenørskap kan videreutvikles. I dag er det altfor mange mennesker i arbeidsfør alder som befinner seg utenfor arbeidslivet. De fleste mottar et minimum av økonomiske ytelser, og mangler deltakelse i sosiale nettverk. Sosialt entreprenørskap kan bidra med å gi flere mennesker mulighet til å skape et levebrød av sine hjertesaker, samtidig som det offentlige får tilført engasjement, entusiasme, individbaserte tilbud og en fornyelse og kvalitetsheving. Det offentlig kan ikke løse alt alene, og det er ikke bare de ideelle organisasjonene som kan bidra med et verdibasert tilbud. Sosiale entreprenører kan være en skreddersøm som utfyller systemene, og skape gode småskalaløsninger til for eksempel skole, helsevesen, barnevern og kriminalomsorg. I tråd med den kommende nye strategi for sosialt entreprenørskap og for å styrke rammene, kunnskapen og utviklingen på området viser dette medlem til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås 5 mill. kroner i startbevilgning til at det opprettes et nasjonalt senter for sosialt entreprenørskap i 2016.

Dette medlem mener at det er viktig å styrke tiltak for å hindre sosial dumping og viser derfor til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016) hvor det foreslås å styrke Caritas informasjonssenter for arbeidsinnvandrere med 1 mill. kroner.

3.2.5 Kap. 634 og kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Det foreslås bevilget 8 516,078 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 Tillegg 1 S (2015–2016), mot 7 815,240 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Det foreslås 0,202 mill. kroner under kap. 3634 for 2016 mot 0,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at de arbeidsrettede tiltakene utgjør en viktig del av innsatsen for å få flere i arbeid. Tiltakene kan benyttes for å avklare arbeidsevne, å øke mulighetene for overgang til inntektsgivende arbeid, eller å gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser.

Komiteen er svært opptatt av å legge forholdene til rette for funksjonshemmede i arbeidslivet og støtter regjeringens satsing på tiltaket funksjonsassistanse i arbeidslivet som i 2014 ble en permanent ordning og som senere er styrket ytterligere.

Komiteen merker seg at det kan være vanskelig å planlegge et nøyaktig antall tiltaksplasser innenfor en gitt ramme og at utfordringene er spesielt store i perioder med store endringer på arbeidsmarkedet og i tiltaksnivået, men forutsetter at regjeringen følger nøye med på gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene slik at Stortingets mål blir nådd i 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til økt antall oppsigelser og permitteringer som følge av redusert aktivitet i petroleumsnæringen.Flertalleter glad for at regjeringen følger arbeidsmarkedet tett og ber om at tiltaksbehovet vurderes spesielt nøye i de regionene som er mer utsatt for endringene enn andre, muligheter for omstilling og god kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Flertalletstøtter at det blir gitt en bevilgning som vil gi rom for om lag 16 000 tiltaksplasser for ledige og 58 000 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, hvorav 9 400 tiltaksplasser innenfor varig tilrettelagt arbeid. Videre støtter flertallet forsøket der arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger, får tilskudd. Dette utgjør ytterligere 500 tiltaksplasser. Samlet tiltaksnivå for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne er på om lag 74 000 i 2016.

Flertalletstøtter på denne bakgrunn forslaget.

Flertalletmener vekstfremmende tiltak og konkurransedyktige rammevilkår er avgjørende for å skape trygge arbeidsplasser. Flertalletmener i tillegg at det er en lang rekke målrettede tiltak som er avgjørende for å sikre høy sysselsetting og lavest mulig arbeidsledighet.

Flertallethar merket seg at regjeringen fremmet en egen tiltakspakke for å hjelpe ungdom som blir arbeidsledige med rekke virkningsfulle tiltak. Flertalletmener dette er viktige virkemidler for å sikre at unge er i arbeid, arbeidsrettede tiltak eller utdanning. Flertallethar merket seg at ungdom er en prioritert målgruppe for Nav og er tilfreds med dette.

Flertalletshovedprioriteringer for statsbudsjettet 2016 er arbeid, aktivitet og omstilling. Flertalletviser til virkningsfulle prioriteringer under andre rammeområder som skaper aktivitet og bidrar til omstilling av norsk økonomi. I tillegg har flertallet merket seg at regjeringen Solbergs forslag for budsjettåret 2016 gir et høyere samlet tiltaksnivå enn da regjeringen Stoltenberg II gikk av. Flertalletmener det er avgjørende å skape trygge arbeidsplasser, men i tillegg kan tiltaksplasser øke sjansen for å komme tilbake i arbeidslivet.

Flertalletviser i tillegg til at de fleste arbeidsledige er relativt raskt tilbake i arbeid, og at å yte feriepenger som utbetales året etter at den enkelte ble arbeidsledig, fremstår som lite målrettet. Flertalletviser til at andre grupper som har vært utenfor arbeidslivet heller ikke har opptjent feriepenger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er behov for å forsterke tiltakene ut fra den situasjonen som er på arbeidsmarkedet. Ledigheten øker raskt og det er fare for at denne kan bite seg fast. Disse medlemmer foreslår derfor 2 000 flere arbeidsmarkedstiltak, hvorav 500 av disse forbeholdes unge arbeidstakere. Ledigheten i denne gruppa er høy, og Arbeiderpartiet har derfor foreslått en særskilt ungdomspakke i sitt alternative budsjett, hvor det blant annet foreslås at unge under 30 år med dagpenger bør få anledning til å ta utdanning som gir arbeidsrelevant kompetanse. I tillegg foreslår disse medlemmer et forsøk med Nav Ung i de fylker som er hardest rammet av ledighet.

Disse medlemmer merker seg at det i proposisjonen slås fast at tiltak som er mest mulig lik en ordinær jobb gir best overgang til arbeid. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd foreslås omgjort til en permanent ordning slik at flere kan gis et tilbud om arbeid istedenfor uføretrygd. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår å videreføre antallet VTA-plasser på 9 400 plasser, og mener dette tallet er for lavt, og foreslår å øke antall VTA plasser med 250. Disse medlemme viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 hvor man økte kap. 634 med 379,8 mill. kroner.

Disse medlemmerer overrasket over at flertallet nok en gang forverrer situasjonen for de arbeidsledige. I løpet av de to siste årene er det gjort endringer i perioden en arbeidstaker kan få lønn etter en konkurs, i feriepenger for de som får dagpenger, karantetiden for dagpenger utvides, og i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre blir det bestemt å skattlegge sluttvederlaget. Til sammen utgjør disse kuttene nærmere 2 mrd. kroner i ordninger til de som er arbeidsledige. Sammenholdt med prioriteringer av skattelette til de som har mest, viser dette flertallets tydelige prioriteringer.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 hvor man går imot forslaget om å skattlegge sluttvederlag og øke karantenetiden for arbeidsledige som selv har avsluttet sitt arbeidsforhold.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at det i Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2016 blir føreslått ei kraftfull styrking av ulike arbeidsmarknadstiltak samanlikna med budsjettframlegget frå regjeringa. Denne medlemen meiner det er viktig å prioritera tiltak for personar som står svakt i den norske arbeidsmarknaden. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2016 der kap. 634 vert auka med 922 mill. kroner til 9 438 078 000 kroner.

Post 21 Forsøk, utviklingstiltak mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene hvor bevilgningen knyttet til forsøk med tilretteleggingstilskudd innenfor jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne reduseres med 10 mill. kroner slik at bevilgningen for 2016 blir på 16,166 mill. kroner. Det har vært et underforbruk på posten de senere årene, og det er derfor rom for å justere bevilgningen uten at det reduserer aktiviteten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til omtale av Arbeiderpartiets forslag om forsøket Nav Ung under post 76.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen i 2016 vil videreføre forsøket med tilretteleggingstilskudd for rekrutering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne som står utenfor arbeidslivet. Dette medlem mener at dette utviklingstiltaket bør styrkes og viser derfor til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016) hvor det foreslås å styrke tilretteleggingstilskuddet for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne med 25 mill. kroner.

Dette medlem mener at den stigende ungdomsledigheten generelt, og blant ungdom med minoritetsbakgrunn spesielt, er alvorlig. Tall fra Nav fra september 2015 viser at det i dag er det 22 919 arbeidsløse under 30 år. Dette er nær en tredjedel av alle arbeidsledige registrert hos Nav. Iberegner man også unge som ikke er registrert i Nav, som er verken i skole eller jobb, er antallet av FAFO estimert til å være på over 100 000 personer. Utover offentlige virkemidler og tilbud gjennom Nav, mener dette medlem at det offentlige i større grad må støtte opp om ikke-offentlige initiativer og tilbud som er spesielt målrettet mot unge. Ungdom må få tilbud om jobbsøkningskurs og veiledning på et tidlig tidspunkt, for å forebygge ledighet før den inntreffer og supplere Navs tjenester. I dag eksisterer det ikke tilstrekkelig med slike tilbud for å forebygge ungdomsledighet. Man må være registrert arbeidsledig for å få jobbsøkerhjelp fra Nav, og skolepensum gir ikke tilstrekkelig kunnskap på dette feltet. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016) hvor det foreslås at det for 2016 brukes 10 mill. kroner i tilskudd til JobbX – en avdeling ved Stiftelsen Antirasistisk Senter. Tiltaket skal forebygge ungdomsledighet gjennom korte, gratis jobbsøkingskurs, jobbveiledning, veiledning gjennom e-læringsplattformer mm. Dette tiltaket foreslås iverksatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet (kap. 634 post 21) som et nytt utviklingstiltak.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere

Komiteen viser til at det er gjort tilpassinger i regelverket for Bedriftsintern opplæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil øke bedriftenes muligheter til å bruke bedriftsintern opplæring (BIO). For å styrke kompetansen og opplæringsmulighetene til ansatte i bedrifter som er rammet av nedgangskonjunkturen, vil disse medlemmer gjøre det lettere å få støtte til arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring (BIO), og peker i den sammenheng på skriftlig spørsmål om bedriftsintern opplæring Dokument nr. 15:1448 (2014–2015). Disse medlemmer går inn for å endre regelverket slik regjeringen Stoltenberg gjorde i 2009 slik at også bedrifter som blir rammet av markedssvikt på grunn av konjunkturmessige forhold, kan bli innvilget støtte til BIO.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket for bedriftsintern opplæring slik at bedrifter som blir rammet av markedssvikt på grunn av konjunkturmessige forhold, midlertidig kan bli innvilget støtte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ledigheten stiger raskt, og allerede før budsjettet er behandlet er de prognoser som regjeringen har lagt frem for 2016 en realitet. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å øke innsatsen utover de forslag som er lagt frem av regjeringen. Nivået på tiltaksplasser er foreslått på samme nivå som i 2013 til tross for at arbeidsledigheten er høyere. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2016 der det foreslås å øke antall tiltaksplasser med 2 000 der 1 000 plasser rettes inn mot de som har nedsatt arbeidsevne. 250 plasser rettes inn mot ungdom innenfor begge ordninger, ordinær og nedsatt arbeidsevne. For ytterligere å øke innsatsen mot arbeidsledighet blant unge, foreslår disse medlemmer at det settes i gang et forsøksprosjekt med Nav Ung i de fylkene som er hardest rammet. Målet er å få flere ungdommer under 30 år ut i arbeid.

Disse medlemmer mener at unge må få en enda tydeligere prioritering i hele Nav-systemet. Både oppfølgingen, arbeidsmarkedstiltakene og arbeidsformidlingen må styrkes og skreddersys for å få ungdom ut i arbeid. Målet må være at Nav skal kunne greie å snu ungdom i døra. Nav Ung skal ha særskilt kompetanse på ungdommers behov og utfordringer på arbeidsmarkedet, og ha som mål at ungdommer skal inn i jobb eller utdanning innen 3–6 måneder.

Disse medlemmer mener dedikerte ungdomskonsulenter vil gjøre det trygt og forutsigbart for ungdommene å møte det omfattende Nav-systemet alene. Dette skal komme som en styrking av eventuelle allerede eksisterende ungdomsteam. Nav Ung skal også drive oppsøkende og forebyggende arbeid overfor skoleelever i samarbeid med rådgivningstjenesten ved videregående skoler. Forsøksordningen skal innrettes mot Vestlandet, der arbeidsledigheten nå er spesielt stor, og evalueres etter to år for å vurdere en permanent nasjonal ordning. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 hvor det settes av 40 mill. kroner til forsøksordningen.

Disse medlemmer mener Nav Ung er en videreføring av styrkingen av ungdomsgarantiene regjeringen Stoltenberg II foretok i forbindelse med statsbudsjettet for 2013, der man bevilget 30 mill. kroner for å sikre raskere og bedre oppfølging av ungdom i alderen 20–29 i møtet med Nav. Den styrkede garantien, kalt Ungdomsløftet, skulle gi de unge hjelp og bistand skreddersydd ut fra deres situasjon og innen en måned få utarbeidet en aktivitetsplan som viser veien til arbeid. Intensjonen i den nye satsingen var å snu unge i døren hos Nav, og gjennom tettere, raskere og mer relevant oppfølging kunne få dem ut i arbeid og aktivitet, i stedet for lange stønadsperioder. Ungdomsløftet er basert på intensjonen i Nav-reformen om at ingen er like, og at alle trenger tilpasset individuell oppfølging, enten dette er CV-kurs, rusbehandling, medisinsk behandling, arbeidstrening- eller tiltak. De som i dag kan nyttiggjøre seg av arbeidsmarkedstiltak på veien til arbeid, har allerede rett og krav på dette. Ventetidene er for lange og må reduseres, likeså ventetiden i overgangen mellom tiltak.

Disse medlemmer viser til rapporten fra Fafo om mangelfulle resultater når det gjelder ungdomsgarantien og er bekymret for at ungdomsgarantiordningene ikke fungerer tilfredsstillende. Disse medlemmer har derfor foreslått et eget prosjekt – Nav Ung – som skal følge opp ungdom i de fylkene som er hardest rammet av ledighet. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 med en egen ungdomssatsing, samt satsinger på andre områder, der blant annet skolehelsetjenesten styrkes og lærlingtilskuddet økes for å motvirke at ungdom faller ut av skolen.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2016 gjev rom for at 5 000 fleire personar kan delta i arbeidslivet gjennom den nye ordninga med varig lønstilskot til arbeidsgjevar (erstattar TULT frå nyttår). Denne medlemen meiner dette er eit særs viktig tiltak for å hjelpa personar som står svakare på arbeidsmarknaden og prioriterer difor ei kraftfull satsing av denne ordninga samanlikna med budsjettframlegget frå regjeringa. Denne medlemen viser vidare til at budsjettframlegget frå Senterpartiet gjev rom for 2 000 fleire tiltaksplasser for personar med nedsett arbeidsevne. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2016 der kap. 634 post 76 vert auka med 730 mill. kroner til 7 819 910 000 kroner.

Komiteens medlem fra Venstremener at det nå må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse støtes varig ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere som Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene med fordel kan benyttes enda mer i dette arbeidet. Dette medlemvil derfor omprioritere 1 000 tiltaksplasser fra «ordinære plasser» til «varig tilrettelagte» tiltaksplasser. En slik omprioritering vil medføre en merkostnad på ca. 42 mill. kroner. Dette medlemmener at den samlede ramme for varig tilrettelagt arbeid ikke må svekkes. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016) hvor det ble foreslått en økt bevilgning på 42 mill. kroner til dette formålet. Dette medlemstøtter derfor ikke regjeringens forslag om at det gis fullmakt til å omdisponerer inntil 10 pst. av bevilgede midler under kap. 634 post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

Dette medlemmener at lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger er et bra tiltak for at få folk fra arbeidsavklaringspenger til jobb. Dette medlemviser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016) hvor det foreslås en dobling i forsøkene med lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger, det vil si en økning med 500 plasser til totalt 1 000 plasser med samlede kostnader på 53,5 mill. kroner. Dette er dog en provenynøytral ordning innenfor en ramme på 53,5 mill. kroner hvor utbetalingene til arbeidsavklaringspenger reduseres tilsvarende.

Dette medlemviser til endringene i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven, Prop. 39 L (2014–2015), Innst. 208 L (2014–2015), Lovvedtak 54 (2014–2015), hvor flertallet mente at, sitat:

«tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) bør brukes i noe større grad for å øke yrkesdeltakelsen til personer av ulike årsaker ikke kan yte fullt, men likevel ha mye å bidra med i arbeidslivet»

samt at forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) fra 1. januar 2016 blir erstattet av en ny, varig lønnstilskuddsordning som bygger på erfaringene fra forsøket med TULT. Dette medlem viser derfor til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å styrke ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd (ny, varig lønnstilskuddsordning pr. 1. januar 2016) med 500 ekstra plasser i ordning hvilket betyr en økning på 61 mill. kroner. Dette vil sikre flere av dem som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller andre årsaker, og gi mer fleksible muligheter til dem som er ute av arbeidsmarkedet. I forlengelse herav viser dette medlem til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016) hvor det foreslås å utvide ordningen med tidsbestemt lønnstilskudd for å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn ut i arbeidslivet med 27 mill. kroner. Konkret foreslås ordningen å utvides til maksimalt to år, i forhold til ett år i dag, og til 75 pst. lønnstilskudd, i forhold til 50 pst. i dag, for kvinner med innvandrerbakgrunn som ikke har vært i lønnet arbeid de siste to årene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016, hvor man øker kap. 634 post 76 med 300 mill. kroner for å innføre en ny ungdomsgaranti som gir unge under 25 år som ikke er i skole eller arbeid rett til arbeid, kompetansegivende aktivitet, veiledning og/eller utdanning innen tre måneder. Dette medlem vil understreke at det er et stort behov for oppfølging av unge arbeidsledige som følge av at arbeidsledigheten har økt mye det siste året.

Dette medlem mener at den økende arbeidsledigheten også har gitt et større behov for flere tiltaksplasser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016, hvor man øker antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne med 500.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merket seg at det i høringen ble etterlyst flere plasser for varig tilrettelagt arbeid og at det ikke finnes tall for hvor mange som venter på en plass i denne ordningen. Disse medlemmer mener at arbeid er viktig for alle, og det er derfor viktig at vi gir de som har mulighet til å delta i arbeidslivet en slik mulighet. Disse medlemmer foreslår derfor å øke antallet plasser i VTA-ordningen med 250 plasser i sitt alternative statsbudsjett for 2016.

Disse medlemmer mener også det er viktig at VTA-ordningen ses på som andre arbeidsmarkedstiltak og at tiltakene også i fremtiden blir organisert som en statlig ordning.

Disse medlemmerviser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 der kap. 634 post 77 økes med 40,8 mill. kroner.

Disse medlemmer vil også bemerke at en praksis der det overføres midler fra post 77 til post 76 er uheldig og vil derfor stemme imot omdisponeringsfullmaktens romertall III Punkt 2.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet føreslår å auka talet på VTA-plassar med 2 000 i 2016 samanlikna med framlegget frå regjeringa. Denne medlemen meiner det er viktig at fleire får tilbod om VTA-plass. Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016 der kap. 634 post 77 vert auka med 192 mill. kroner til 1 482 840 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at antall plasser for varig tilrettelagt arbeid øker med 500 i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016, hvor man øker kap. 634 post 77 med 81 mill. kroner.

Post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene hvor bevilgningen til tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser blir redusert med 4 mill. kroner slik at bevilgningen for 2016 blir på 57 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes lavere gjennomsnittlige kostnader pr. bruker, og det er derfor fremdeles rom for å justere bevilgningen uten at det reduserer aktiviteten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er ikke enig i en slik nedprioritering.

3.2.6 Kap. 635 og kap. 3635 Ventelønn

Det foreslås bevilget 47 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 60 mill. kroner i saldert budsjett for 2015. Likeledes foreslås det 31,230 mill. kroner under kap. 3635 for 2016 mot 28,491 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen merker seg at den betydelige nedgangen i antall mottakere av ventelønn, som har vært de senere årene, har fortsatt. Nedgangen siste år er 22 pst. Fortsatt er det slik at de fleste mottakere er over 60 år, og det forventes at et fåtall av dem får seg ny jobb før de når alderspensjonsalder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det tidligere har blitt foreslått at ventelønn og vartpenger ikke skal tildeles nye mottakere. Disse ordningene ble etablert for nesten 100 år siden, i henholdsvis 1918 og 1917. Begrunnelsen den gang var at statlig ansatte den gang trengte en inntektssikring hvis de mistet jobben. I dag vil alle ansatte som skulle miste jobben omfattes av andre ordninger. De nye ordningene er oftest mer hensiktsmessige, både for den enkelte og for samfunnet.

Flertallet viser til at det er et tverrpolitisk mål å få flest mulig seniorer til å stå i arbeidslivet. For den enkelte arbeidstaker er det beste å beholde tilknytningen til arbeidslivet og selv tjene til livets opphold. Seniorer er en verdifull ressurs for de fleste virksomheter, og ordningene med ventelønn og vartpenger kan i noen tilfelle bidra til å holde mottakerne utenfor arbeidslivet.

Flertallet viser for øvrig til Prop. 2 L (2015–2016) om endringar i lov om statens tjenestemenn m.m. og lov om Statens pensjonskasse mv. (utfasing av statens ventelønnsordning og vartpengeordninga).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ordningen med ventelønn og vartpenger er viktige virkemidler ved omstilling i statlig sektor. De ansatte som har krav på ventelønn har krav på fortrinnsrett til stilling i staten i tre år. Det er liten grunn til å tro at det å fjerne ordningen vil bidra til at eldre arbeidstakere tas bedre vare på i omstillingsprosesser. Tvert imot bidrar nettopp det at virksomhetene i utgangspunktet skal dekke kostnader til ventelønn til at arbeidstakerne heller blir vurdert til andre arbeidsoppgaver i organisasjonen. Disse medlemmer viser til de respektive partienes merknader til Prop. 2 L (2015–2016) om endringer i lov om statens tjenestemenn mm og lov om Statens pensjonskasse mv (utfasing av statens ventelønnsordning og vartpengeordninga), der Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot endringene.

3.2.7 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Det foreslås bevilget 3 828,1 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 3 620,280 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til regjeringens føringer og understreker at formålet med stønadene i kap. 2620 postene 70–75 er å bidra til at enslige forsørgere skal bli i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen våren 2015 kom med flere forslag til flere endringer i folketrygdlovens kap. 15 stønad til enslig mor eller far for å forenkle regelverket og understøtte målet om selvforsørgelse ved arbeid. Endringene trer i kraft 1. januar 2016, og innebærer blant annet sanksjonsregler om inaktivitet og trygdemisbruk og krav om at utdanning må være vurdert som nødvendig og hensiktsmessig for å komme i arbeid for å oppfylle aktivitetskravet til overgangsstønaden. Regelendringene er ytterligere omtalt i Prop. 115 L (2014–2015), Innst. 353 L (2014–2015) som Stortinget vedtok 18. juni 2015.

Komiteen viser til at om lag 18 500 personer vil motta overgangsstønad i gjennomsnitt i 2015. Antallet mottakere anslås å falle til i gjennomsnitt 18 100 personer i 2016.

Komiteen viser til at sammenliknet med saldert budsjett 2015 bidrar trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 til å øke utgiftsanslaget under posten med til sammen 103 mill. kroner.

Komiteenviser også til at regelendringer omtalt i Prop. 115 L (2014–2015), jf. Innst. 353 L (2014–2015), bidrar til å redusere utgiftene i 2016 med 69,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at regjeringen Solberg nylig foreslo en rekke endringer i overgangsstønaden i Prop. 115 L (2014–2015), jf. Innst. 353 L (2015–2016). Arbeiderpartiet støttet noen av disse, men ikke de med dårlig sosial profil. Det gjaldt blant annet forslaget om å kutte overgangsstønaden når barnet var seks år.

Disse medlemmerminner for øvrig om regjeringens forslag til kutt i uføres barnetillegg i forbindelse med statsbudsjettet for 2015. Forslaget føyer seg inn i rekken av forslag som viser en usosial profil fra regjeringen.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2016 der særfrådraget for einslege forsørgjarar vert auka utover pris- og lønsvekst til 50 800 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader ved behandlingen av Prop. 115 L (2014–2015), jf. innst. 353 L (2014–2015). Dette medlem frykter at flere av endringene som ble vedtatt gjennom denne innstrammingen av regelverket vil kunne gi aleneforsørgere en vanskeligere økonomisk situasjon.

3.2.8 Kap. 2650 Sykepenger

Det foreslås bevilget 40 769,704 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 39 674,820 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at sykepenger bevilges som en overslagsbevilgning og vil dermed justeres etter behovet.

Komiteen viser til at regjeringen har uttrykt at den står fast ved IA-avtalens enighet om at sentrale hovedtrekk i ordningen som kompensasjonsnivå, lengde på sykmeldingsmeldingsperioden og arbeidsgivers medfinansieringsansvar ikke skal foreslås endret, verken for arbeidstakere eller arbeidsgivere, med mindre partene er enige om det.

Komiteen vil arbeide for å redusere sykefraværet og viser til den nye IA-avtalen, innføring av nasjonale mål om økt bruk av gradert sykemelding og tidligere intervensjon i sykemeldingsperioden. Komiteen viser til at arbeidsgiver, arbeids- og velferdsetaten og ikke minst den enkelte har oppfølgings- og aktivitetskrav. Det er viktig at dette følges grundig opp for å videreføre arbeidet med å redusere sykefraværet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at sykefraværet er stabilt over tid. Det bør være et viktig satsingsområde å arbeide for at sykefraværet synker til et lavere nivå. Fravær fra arbeid er ikke bra for den enkelte arbeidstaker, virksomheten eller samfunnet.

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv.

Komiteen viser til at Norge er blant de OECD-landene som har det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Komiteen mener dette er uheldig og vil understreke at arbeidslivet er en viktig arena for å gjennomføre reell likestilling.

Komiteen vil vise til at det fortsatt er vanskeligere for unge kvinner å få jobb enn unge menn og viser til at det er under ett år siden Likestillings- og diskrimineringsombudet meldte at unge kvinner som planlegger å få barn stiller svakere i jobbkøen. Komiteen har registrert at enkelte anbefaler kvinner å få barn før de går inn i arbeidslivet, men komiteen mener en slik tankegang er håpløst gammeldags og vil i stedet iverksette tiltak slik at ikke arbeidsgivere blir belastet unødig når en kvinnelig arbeidstaker blir gravid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at antallet ledige unge menn (15–29 år) har hele det siste året (2015) ligget mellom 20 og 30 pst. høyere enn antallet ledige unge kvinner. Også for de siste fem årene er sysselsettingen blant unge kvinner høyere enn for unge menn.

Disse medlemmer viser til at i behandlingen av interpellasjon nr. 35 (2014–2015) påpekte barne-, likestillings- og inkluderingsministeren at diskrimineringsvernet generelt er sterkt. Samtidig påpekte statsråden at i tillegg til et godt diskrimineringsvern trengs det et sterkt og godt håndhevingsapparat. Regjeringen har startet en utredning av dagens håndhevingsapparat. Utredningen tar sikte på å skille lovhåndheverrollen og pådriverrollen, med siktemål å styrke hele lovhåndhevingen. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette arbeidet vil være et av de viktigste grepene for å minske diskriminering i arbeidslivet, blant annet av unge kvinner som vurderer å bli gravid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at sykefraværet fortsatt er høyere hos kvinner enn hos menn, og det er grunn til å etterlyse enda større innsats for å se på årsakene til dette. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen i år ikke kommer med forslag som svekker sykepengeordningen, men er uenig i at det skal innføres normerte sykemeldingsperioder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser i den forbindelse til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 hvor man reduserte kap. 762 post 70 med 20 mill. kroner, jf. Rammeområde 15 Helse- og omsorg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til interpellasjon nr. 35 (2014–2015) fra stortingsrepresentant Rigmor Aasrud til Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne. Bakgrunnen for interpellasjonen var Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport som viste at svært mange gravide opplevde diskriminering og at de som var midlertidig ansatt opplevde dette mest. Diskrimineringen gjelder ved ansettelser, forbigåelse, endringer i arbeidsoppgaver mm. Det er derfor andre virkemidler som er mer målrettet enn forslaget fra Venstre om at arbeidsgiver slipper å betale sykepenger. Det gjelder blant annet å gi ombudet sanksjonsmyndighet, styrke opplysningsarbeid både hos ombud og tilsyn, samt å gi likestillingssentrene bedre økonomi.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås at styrke sykelønnsordningen tilsvarende 100 mill. kroner ved å frita arbeidsgiver for ansvar for sykepenger (arbeidsgiverperioden) for kvinner ved svangerskap.

Post 71 Sykepenger for selvstendige

Komiteens medlem fra Venstre ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. Ikke bare fordi det er en urimelig forskjellsbehandling, men også fordi det er til hinder for et innovativt og nyskapende næringsliv, som trenger flere gründere og selvstendig næringsdrivende. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dette medlem mener at Venstres gjennomslag i årets statsbudsjett 2015 for å likestille selvstendige næringsdrivende og lønnsmottakere når det dreier seg om omsorgs- og pleiepenger er et skritt i den riktige retning. Dette medlem vil videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan mot full likestilling, viser dette medlem til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås at det gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er dekningsgraden 65 pst. En slik endring vil være viktig for de selvstendig næringsdrivende og har en samlet kostnad på 175 mill. kroner med innføring fra 1. januar 2016.

3.2.9 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Det foreslås bevilget 34 944,8 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 34 110,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at ordningen med arbeidsavklaringspenger erstattet rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra og med 1. mars 2010. Arbeidsavklaringspenger gis til personer som har fått redusert sin arbeidsevne med minst 50 pst. på grunn av sykdom eller skade. Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger var 169 000 i 2012 og 157 000 i 2014. Nedgangen i antall brukere skyldes en reduksjon i antall nye mottakere, og at mange av mottakerne har nådd maksimal grense for hvor lenge man kan motta arbeidsavklaringspenger.

Komiteen mener det er hensiktsmessig å se arbeidsavklaringspenger og uføretrygd i sammenheng. Tiden hvor personer er mottakere av arbeidsavklaringspenger bør i størst mulig grad benyttes konstruktivt for den enkelte, og i minst mulig grad fungere som mellomstasjon på veien til uføretrygd. For den enkelte vil det være positivt å finne muligheter til å benytte seg av restarbeidsevne, heller snarere enn senere.

Komiteen viser for øvrig til at regjeringen har sendt ut høring om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger. Høringsfristen var 30. oktober 2015, og saken forventes fremmet for Stortinget en gang i 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at arbeidsavklaringspenger skal avklare den enkeltes mulighet for å kunne fortsette i arbeid. For noen er det opplagt at uføretrygd er den permanente ordningen og i slike tilfeller er det fornuftig med rask avklaring. Mange som har lang etterbehandling og rehabilitering, etter for eksempel kreftoperasjoner, vil ha behov for lengre tid for å kunne avklares endelig. Muligheten for kombinasjon av arbeid og AFP kan bidra til at flere kommer tilbake i yrkeslivet. Også for ungdom som har falt ut av skole og arbeidsliv er det riktig både for den enkelte og for samfunnet å prøve ut alle muligheter før en blir utdefinert av arbeidslivet. Kostnader ved varig uføretrygd overstiger på sikt kostnader ved å prøve ut forskjellige tiltak for ungdom.

Disse medlemmermener det er viktig at vi har en uføretrygd som gir et anstendig og godt liv, også dersom man blir for syk til å kunne jobbe. Folk som i kortere eller lengre tid ikke klarer å delta i arbeidslivet, må ha ytelser som sikrer et verdig liv. Ingen arbeidsuføre blir friske av å leve i fattigdom.

Komiteens medlem fra Venstre mener at dagens periode på 4 år hvor det er mulig å motta arbeidsavklaringspenger er for lang i forhold til formålet med å få en raskest mulig avklaring og en raskest mulig tilbakeføring til arbeidslivet for flest mulig. Dette medlem viser derfor til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås en reduksjon i maksimal varighet fra 4 til 3 år, hvilket vil ha en netto innsparingseffekt på 2,25 mrd. kroner gitt at om lag den samme andel som går fra arbeidsavklaringspenger til arbeid etter endt periode i dag også gjør det ved en avkortning av perioden det er mulig å motta denne ytelsen. Dette medlem understreker at det i forhold til Venstres forslag fortsatt vil være gode overgangs- og unntaksordninger for dem som åpenbart har behov for mer enn 3 år for å bli avklart mot arbeid, uføretrygd eller annet.

3.2.10. Kap. 2655 Uførhet

Det foreslås bevilget 78 975 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 78 194 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at kapitlet omhandler overslagsbevilgninger og at det således vil justeres i tråd med behovet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at det høye antall uføre er bekymringsverdig og arbeidet med å skape et arbeidsliv som har plass til flere er viktig, og det vises således til en lang rekke mulige tiltak, deriblant styrking av Nav og andre hjelpemidler som kan få flere i arbeid. Det er også slik at den generelle økonomiske situasjonen og temperaturen i arbeidsmarkedet indirekte påvirker andelen uføre blant befolkningen i arbeidsfør alder.

Komiteen viser til viktigheten av å ha en god uføreordning som er et sosialt sikkerhetsnett for mennesker som av forskjellige årsaker ikke kan stå i arbeid lenger. Det er derfor viktig at vi har en uføretrygd som gir et anstendig og godt liv, samtidig som det er viktig at det alltid skal være lønnsomt å jobbe.

Komiteen viser til nye regler for uføreytelser som ble vedtatt 16. desember 2011 etter forslag fra regjeringen Stoltenberg av et enstemmig storting. Disse endringene trådte i kraft 1. januar 2015 og vil være viktig med tanke på at det nå er lettere å kombinere arbeid og uføretrygd og sørger for en skattemessig likebehandling av lønnsinntekt og uføretrygd. Hovedendringene medfører at uføretrygd nå skattlegges som lønn. Dette medfører økt skatt for uføretrygdede, noe som kompenseres av høyere uføretrygd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at de aller fleste kommer mer eller mindre likt ut netto som i dag eller bedre. Noen få tapte på omleggingen da fradraget for gjeldsutgifter også likestilles med resten av befolkningen. For å bidra til en mer smidig overgang for dem som tapte mest som følge av redusert verdi av fradrag for gjeldsutgifter, ble det innført en overgangsordning for denne gruppen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at arbeids- og sosialkomiteen, etter anmodning fra Arbeiderpartiet, ba om at Stortinget gjennomførte en initiativdebatt om virkningene av uførereformen. Debatten fant sted i Stortinget 7. april 2015. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen etter debatten valgte å utvide overgangsordningen for uføre med gjeld fra å omfatte personer som tapte mer enn 6 000 kroner, til å omfatte personer som tapte mer enn 4 000 kroner. Disse medlemmer viser imidlertid til at ordningen er midlertidig og skal fases ut over en treårsperiode. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine merknader i Innst. 15 S (2014–2015) til statsbudsjettet for 2015, om Stortingets forutsetning i Innst. 80 L (2011–2012) til Prop. 130 L (2011–2012) om ny uføretrygd, som var at uføre før 1. januar 2015 ikke skulle komme dårligere ut. Disse medlemmer ba derfor regjeringen snarest mulig komme tilbake med en vurdering av en mer permanent løsning. Det vises i den forbindelse til arbeids- og sosialkomiteens høring til budsjettet for 2015, der flere av høringsinstansene tok opp situasjonen for uføre som har fått mindre utbetalt enn de hadde før omleggingen til ny uføretrygd, i strid med Stortingets forutsetninger.

Komiteen merker seg at de endelige virkningene av uførereformen først vil fremgå når likningen for 2015 foreligger, og ser frem til at regjeringen på egnet måte kommer tilbake til Stortinget med dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen (side 78), der regjeringen opplyser at 60 pst. av uførepensjonistene pr. 31. desember 2014 vil få en høyere nettoinntekt etter omleggingen, mens 127 000 vil oppleve det motsatte. 59 000 er anslått å få en nedgang i nettoinntekt på 4 000 kroner eller mer. Et flertall av disse vil omfattes av overgangsordningen, men 19 000 vil tape mer enn 4 000 kroner uten å være omfattet. I tillegg vil 68 000 få en nedgang i inntekt fra 4 000 kroner og nedover. Disse medlemmer viser til budsjetthøringen, der flere av høringsinstansene etterlyste tiltak for å rette opp utilsiktede konsekvenser.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til innspill i budsjetthøringen fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), som opplyste at de skulle kartlegge situasjonen for uføre med gjeld og uføre med bostøtte og ha tall for dette i løpet av januar 2016. Når det gjelder faren for tapt bostøtte som følge av økt brutto ytelse, viser disse medlemmer til de forsikringene regjeringen har gitt om at uføre skal skjermes for dette gjennom målrettede tiltak, først med en midlertidig løsning for dem som risikerte tap i bostøtte allerede fra 1. januar 2015, deretter gjennom en permanent skjermingsordning fra 1. juli 2016 (se for eksempel Dokument nr. 15:780 (2014–2015)).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016, der det foreslås en økning i bostøtten med 200 mill. kroner utover regjeringens forslag. For øvrig vises til Innst. 16 S (2015–2016) fra kommunal- og forvaltningskomiteen om dette temaet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til statsbudsjettet for 2015 og fremmer forslaget igjen:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av uførereformen for å finne en langsiktig løsning for dem som opplever å få redusert nettoinntekt fra 1. januar 2015.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser videre til at regjeringen i budsjettforslaget for 2015 foreslo omfattende kutt i barnetillegget til uføre. Gjennom budsjettforliket i Stortinget med støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre, ble kuttet begrenset til et tak på 95 pst. av tidligere inntekt. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. 15 S (2014–2015) til statsbudsjettet for 2015, der Arbeiderpartiet gikk imot disse kuttene i det behovsprøvde barnetillegget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at terskelen for personer med uføretrygd til å prøve seg i arbeidslivet blir nå lavere da man har uføretrygden å falle tilbake på hvis man ikke har helse til å jobbe allikevel. Endringene medfører også at flere terskeleffekter i tidligere regelverk, som gjorde det ulønnsomt for uføre å arbeide mer, faller bort og bidrar således til å styrke arbeidslinjen og insentivene for å benytte seg av eventuell restarbeidsevne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at hensikten med den nye uføretrygden er å gjøre det enklere å kombinere trygd og arbeid. For mange uføre med arbeidsevne vil dette medføre en velferdsforbedring. Disse medlemmer viser imidlertid til at mange uføre som gjerne vil jobbe helt eller delvis, opplever å bli utstøtt eller utestengt fra arbeidslivet. 87 000 personer (jf. høringsnotat fra FFO til statsbudsjettet for 2016) med nedsatt funksjonsevne oppgir at de ønsker arbeid, men uten å få det. I den forbindelse vises det til avtalen om et inkluderende arbeidsliv og viktigheten av at avtalepartnerne prioriterer delmål 2, hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016, med en rekke tiltak utover regjeringens forslag, for personer som ufrivillig står utenfor arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 15:554 (2013–2014) med spørsmål fra Arbeiderpartiet om hvor stor andel av de yngre uføre med psykiske lidelser som er ofre for vold i nære relasjoner, og der statsråden svarer at det ikke finnes noen slik oversikt. Det vises i den forbindelse til regjeringens statusrapport for handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017) punkt 12 om styrket forskning rundt helsemessige konsekvenser av vold i nære relasjoner. Disse medlemmer understreker viktigheten av at denne forskningen også ser nærmere på i hvilken grad de helsemessige konsekvensene fører til at ofre og deres barn etter hvert blir uføre som følge av de fysiske og psykiske skadene de påføres av denne volden. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016, der det foreslås en betydelig satsing utover regjeringens forslag til forebygging av vold i nære relasjoner og til oppfølging av ofrene. En samlet oversikt over satsingen på flere departementers budsjetter er tatt inn i justiskomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2016 (jf. Innst. 6 S (2015–2016)).

Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2015–2016). Disse medlemmergår imot å bruke 2,7 mrd. kroner på en generell økning av pensjonene til alle pensjonister, uansett inntektsnivå. I stedet foreslår Arbeiderpartiet en økning på 4 000 kroner pr. år til enslige med minsteytelser, mens budsjettforliket i Stortinget mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene kun omfatter enslige minstepensjonister med alderspensjon. Det vises til nærmere omtale og forslag under kap. 2670 Alderspensjon og i Innst. 106 L (2015–2016) til Prop. 11 L (2015–2016). For uførekapitlet isolert sett, innebærer dette en mindreutgift til uføretrygd for 2016 på 174 mill. kroner, sammenliknet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at uførereformen ble gjennomført på en måte som førte til at mange gikk ned i nettoinntekt. Dette medlem viser til at denne gjennomføringen ikke var i tråd med Stortingets forutsetninger for gjennomføringen av reformen. Man har sett et stort omfang av utilsiktede konsekvenser og personer som går ned i nettoinntekt. Dette medlemmener at det gir behov for en varig kompensasjonsordning for alle som har tapt på omleggingen. Dette medlemviser til Representantforslag 103 S (2014–2015) fra representantene Kirsti Bergstø, Karin Andersen og Snorre Serigstad Valen om å sikre en varig kompensasjonsordning for uføre etter uførereformen og Sosialistisk Venstrepartis merknader i forbindelse med denne saken, jf. Innst. 369 S (2014–2015).

Dette medlemmener barn av uføre skal ha like muligheter som andre barn til å delta på fritidsaktiviteter og reise på ferie. Dette medlemstøttet ikke regjeringens opprinnelige forslag til endringer i barnetillegget i budsjettet for 2015 og viser til at dette vil ført til en drastisk reduksjon i inntekten til mange barnefamilier. De fleste uføre er ikke i stand til å jobbe mer, og det er både urettferdig og feilslått å svekke inntekten for uføre.

Dette medlemstøtter heller ikke det kuttet i barnetillegget som blir gjennomført fra 1. januar 2016 som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i forbindelse med statsbudsjettet for 2015. Denne endringen vil kunne låse de som har en lav inntekt før de blir syke, som for eksempel deltidsarbeidende og studenter, i en veldig vanskelig økonomisk situasjon. Dette medlemviser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016, hvor det bevilges 9 mill. kroner til å reversere dette kuttet.

3.2.11 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Det foreslås bevilget 9 594,44 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 9 274,385 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at tiltak for bedring av funksjonsevnen bidrar til økt livskvalitet for den enkelte, økt arbeidsevne for noen og gevinster for samfunnet som helhet, i form av økt deltakelse fra de gruppene som mottar hjelpemidlene. Disse medlemmer beklager derfor de kuttene som flertallet gjennomførte i ordningene i statsbudsjettet for 2015, og som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte imot.

Disse medlemmer viser til høringen om budsjettet for 2016, der FFO ba om at hjelpemidler fortsatt må være en statlig finansiert ordning med faglig forankring i hjelpemiddelsentralene og støtter dette. Videre vises det til at Norges idrettsforbund ba om å få bli med i ekspertutvalget som skal gjennomgå hjelpemiddelpolitikken, at de anmodet om en justering i støttekontakt-, ledsager-, tolke- og bilordningene og at ordningene også dekker treningsleirer og konkurranser i utlandet.

Post 74 Tilskudd til biler

Komiteen viser til at det ble gjort endringer i bilstønadsordningen ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015, jf. Prop.1 S (2014–2015) og Innst. 15 S (2014–2015). Gruppe 2-ordningen (stønad til spesielt tilpassede kassebiler) ble utvidet til også å omfatte personer med sterkt begrenset gangfunksjon, slik at ordningen ikke bare inkluderer de som er avhengig av å ha med seg elektrisk rullestol og lignende, men også de som har sterkt begrenset gangfunksjon. Tilskuddet til bil i gruppe 1 (stønad til ordinære personbiler) ble begrenset til kun å omfatte personer som har behov for å komme seg til og fra arbeid eller utdanning.

Komiteen viser til at retningslinjene for rett til stønad til bil med firehjulstrekk har vært strenge. Det har i hovedsak tidligere kun vært innvilget stønad til bil med firehjulstrekk til personer som er avhengig av bil for å komme seg til og fra arbeid eller utdanning. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble retningslinjene vedtatt endret fra 1. juli 2015, jf. Prop. 119 S (2014–2015) og Innst. 360 S (2014–2015). Endringen innebærer at personer som står utenfor arbeidslivet, men som har et reelt og betydelig behov for transport i dagliglivet, i større grad enn tidligere skal få stønad til bil med firehjulstrekk. Tiltaket har en budsjetteffekt på 6 mill. kroner i 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at bil i dag har blitt vanlig i befolkningen, og således ikke sies å være et hjelpemiddel i seg selv. Det er ikke urimelig at man dekker utgifter tilsvarende det funksjonsfriske personer har til bilhold. Det er ekstrautgiftene som følge av en funksjonsnedsettelse som skal kompenseres. Det er fortsatt slik at personer med behov for spesialtilpasning/ombygging av bil vil kunne få dette dekket selv om stønaden til bilen ikke lenger gis. At personer med en funksjonsnedsettelse må dekke utgifter tilsvarende det friske mennesker må, kan ikke flertallet se på som et brudd på FN-konvensjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringen om budsjettet for 2016, der Norges Handikapforbund (NHF) fremhevet at statsrådens løfte om ny søknad om firehjulstrekkere til bruk i dagliglivet må holdes, rundskrivet endres, negative holdninger tas ut, og rundskrivet sendes på høring.

Disse medlemmer viser til høringen om statsbudsjettet 2016, der NHF fremhevet at bortfall av bil i gruppe 1 for dem som ikke er i arbeid eller utdanning, er i strid med FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Før kuttet i 2015-budsjettet viste Navs utredning at 85 pst. av alle med stønad til bil (gruppe 1 og 2) fikk det til bruk i dagliglivet. Andelen på uføretrygd var høy, yrkesdeltakelsen lav. NHF ba om at konsekvensene måtte kartlegges. Disse medlemmer støtter dette. NHF fikk støtte fra FFO, som viste til at dette handler om personer som ikke kan benytte annen transport, heller ikke TT-ordningen, og ikke har råd til bil. Når det gjelder TT-ordningen, viser disse medlemmer til at regjeringen foreslår å nedlegge forsøksordningen, noe disse partier går imot. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett 2016 under Samferdselsdepartementets område, der disse partier går imot dette og foreslår at bevilgningen opprettholdes, jf. Innst. 13 S (2015–2016) fra transport- og kommunikasjonskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringspartiene og samarbeidspartiene i budsjettforliket for 2016 har reversert regjeringens forslag til kutt og nå fremmer forslag i samsvar med forslaget fra Arbeiderpartiet. Disse medlemmer er tilfreds med at forslaget til vedtak i Innst. 13 S (2015–2016) fra transport- og kommunikasjonskomiteen nå er i samsvar med forslaget fra Arbeiderpartiet. Disse medlemmer viser videre til forutsetningene i Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2016, der forsøket etter hvert forutsettes omgjort til en landsdekkende permanent ordning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016 blir foreslått en bevilgning på 50 mill. kroner til å opprettholde og utvide TT-ordningen, slik at flere brukere i flere fylker kan nyte godt av ordningen, jf. Innst. 13 S (2015–2016). Bevilgningsforslaget er et ledd i en opptrapping over fem år for å gjøre ordningen landsdekkende for brukere med et spesielt sterkt behov.

Post 79 Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er fornøyd med at regjeringen viderefører ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene hvor bevilgningen til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år reduseres med 12 mill. kroner slik at bevilgningen for 2016 blir 46 mill. kroner. Ordningen ble etablert 1. juli 2014 som en rammestyrt ordning, og det var vanskelig å anslå utgiftene da ordningen ble innført og mindreforbruket har vært stort. Det vil derfor fremdeles være rom for å justere bevilgningen uten at det reduserer aktiviteten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at ordningen i regjeringens forslag til budsjett for 2016 videreføres med en prisøkning på 2,5 pst., som innebærer en bevilgning på 58,4 mill. kroner i 2016, men at posten i budsjettforliket mellom regjerings- og samarbeidspartiene er redusert med 12 mill. kroner.

Disse medlemmer går imot dette kuttet på kap. 2661 post 79.

Disse medlemmerviser til at muligheten til å delta i fysisk aktivitet er viktig for å kunne leve gode, frie liv og at denne ordningen blir stadig mer brukt. Disse medlemmer mener at regjeringens kutt svekker et viktig arbeid for et mer inkluderende samfunn.

Desse medlemeneviser til at fleirtalet i komiteen føreslår at løyvinga til aktivitetshjelpemiddel for personar over 26 år vert redusert med 12 mill. kroner samanlikna med framlegget frå regjeringa. Desse medlemene meiner det er merkeleg at fleirtalet reduserer løyvinga til kap. 2661 post 79 med grunngjeving at det som følgje av at ordninga er rammestyrt og det har vore «vanskelig å anslå utgiftene da ordningen ble innført og mindreforbruket har vært stort.», meiner «Det vil derfor fremdeles være rom for å justere bevilgningen uten at det reduserer aktiviteten». Desse medlemene meiner det gjev eit dårleg signal til potensielle brukarar av ordninga at løyvinga i samband med Stortinget sitt budsjettvedtak i haust vert redusert som følgje av at fleirtalet i komiteen trur behovet vil bli mindre enn løyvinga som er føreslått i regjeringa sitt budsjettframlegg.

Disse medlemmer viser til budsjetthøringen, der NHF ba om involvering av funksjonshemmede organisasjoner i ekstern evaluering, med formål å få flere til å benytte seg av ordningen. Norges Idrettsforbund (NIF) ba om at kriteriet «til bruk i konkurranse» måtte utvides til å omfatte breddeidrettskonkurranser, også der utstyret primært brukes til daglig mosjon. RIO ba om at aktivitetsmidler til personer over 26 år også må omfatte personer med rusproblemer og psykiske lidelser.

3.2.12 Kap. 5701 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 2 029,480 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 1 987,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

3.2.13 Kap. 2541 Dagpenger

Det foreslås bevilget 15 264 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 12 400 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser at sysselsettingssituasjonen har endret seg det siste året og at arbeidsledigheten øker i flere fylker. Denne situasjonen viser at det er viktig med målrettede tiltak i de deler av landet som rammes.

Komiteen registrerer at antall dagpengemottakere var 53 700 i 2013 og at dette har økt til 66 800 i 1. halvår 2015, og at dette skyldes en kombinasjon av flere ledige og at flere av de ledige har rett på dagpenger. Videre registrerer komiteen at utgiftene til dagpenger har økt med 16 pst. fra første halvår 2014 sammenliknet med første halvår 2015, og at utbetalingene for første halvår utgjør 7,2 mrd. kroner.

Et viktig virkemiddel for at bedriftene skal kunne ta vare på kompetansen i sin virksomhet er muligheten til å permittere. Komiteen har merket seg rapporten fra Proba som har sett på alle permitteringer i perioden fra 1993 til 2011. Ifølge denne rapporten kom nær 9 av 10 arbeidstakere tilbake i jobb etter endt permittering. Det er derfor nødvendig å tilpasse permitteringsregelverket den aktuelle situasjonen i arbeidsmarkedet slik at færrest mulig er ute av arbeidslivet på grunn av sysselsettingssituasjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at både Norsk Industri, Norges Rederiforbund, Bedriftsforbundet, Byggenæringen, Unio, Fellesforbundet og LO mener det er nødvendig å forbedre permitteringsregelverket

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen aktivt følger situasjonen i arbeidsmarkedet og tilpasser motkonjunkturvirkemidler etter behov. Flertallethar merket seg at regjeringen er opptatt av at personer som blir arbeidsledige raskt skal finne arbeid, slik at færrest mulig opplever lange ledighetsperioder. Flertalletviser til at i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015 ble arbeidsgiverperioden halvert til å være 10 dager. Flertallet mener dette er et nivå som er tilpasset dagens situasjon i arbeidsmarkedet. Flertallet viser til at arbeidsledigheten øker sterkt i enkelte fylker, særlig på Sør-Vestlandet, mens arbeidsledigheten i en del andre fylker faller. Flertalletmener dagens situasjon vesentlig skiller seg fra situasjonen i arbeidsmarkedet i 2009, fordi det er sterkere geografisk og næringsmessig avgrensning. Flertalletviser i tillegg til at sysselsettingsnivået generelt falt over tid rundt 2009, noe den ikke gjør nå. Flere hensyn må balanseres mener flertallet, blant annet mobilitet av arbeidskraft og bedriftens behov for å beholde kompetent arbeidskraft ved kortvarig aktivitetssvikt. Flertalletmener det er viktig å legge vekt på høy fleksibilitet og mobilitet i arbeidsstyrken for å møte den omstillingen norsk økonomi nå står overfor. Flertallet mener økt dagpengeperiode i dagens situasjon vil gi innelåsingseffekter av arbeidskraft og hindre mobilitet. Flertalletønsker at regjeringen fortsetter å følge situasjonen i arbeidsmarkedet og tilpasse motkonjunkturtiltakene deretter, men mener dagens situasjon ikke taler for ytterligere reduksjon i arbeidsgiverperioden ved permittering og forlengelse av dagpengeperioden ved permittering. Flertalletviser i tillegg til at det i 2016 legges opp til et høyt tiltaksnivå, noe som er langt mer målrettet for områder og næringer som er rammet av økende arbeidsledighet, enn en generell endring av permitteringsregelverket. Flertalletmener i tillegg at statsbudsjettet for 2016 og budsjettenigheten mellom de fire samarbeidspartiene legger opp til en aktiv politikk for arbeid, aktivitet og omstilling.

Flertalletmener det er behov for en gjennomgang rundt regelverket for dagpenger i kombinasjon med utdanning. Flertallet viser til at regjeringen med virkning fra 1. oktober 2015 har endret regelverket for permitterte som mottar dagpenger og kombinerer det med å fortsette påbegynt utdanning. I tillegg er norskopplæring som AMO-kurs godkjent som kombinasjon med dagpenger. Flertallet ber derfor om at departementet så raskt som mulig vurderer enkelte unntak i dagpengeregelverk som gir muligheter for at dagens utdanningstilbud kan kombineres med dagpenger, samtidig som prinsippet om at dagpenger og utdanning ikke kan kombineres, ligger fast. Ved tilbud om arbeid, må utdanningen avbrytes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at permitteringsregelverket må tilpasses den aktuelle sysselsettingssituasjon og viser i den forbindelse til Representantforslag 7 S (2015–2016) der det foreslås å øke permitteringsperioden fra 30 til 52 uker, samt å redusere arbeidsgiverperioden fra 10 til 5 dager, samt å gjelde i permitteringer ned til 40 pst., jf. Innst. 65 S (2015–2016). I høringen ble dette støttet av fagorganisasjonene og Norsk Industri. Rapporten fra Proba viser at permitteringsregelverket i sterk grad gjør at ansatte kommer seg tilbake i jobb. 9 av 10 er tilbake i jobb, 8 av 10 i den bedriften de ble permittert fra. Argumentet som brukes mot en utvidelse av permitteringsordningen er en innløsningseffekt. I høringen presiserte Norsk Industri at mange bedrifter er avhengig av å kunne dokumentere at de har både kompetanse og kapasitet når det skal konkurreres om nye oppdrag og at en utvidet adgang til permitteringer vil sikre at de har ansatte som raskt kan settes inni ordinære arbeidsoppgaver.Disse medlemmer deler denne oppfatningen og mener det er viktig å ta vare på bedrifter som ser muligheter for at ta vare på sine ansatte når det er utsikter til større aktivitet i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det må gis anledning til at dagpengeregelverket praktiseres mer fleksibelt, ved at unge under 30 år som har dagpenger får anledning til å ta utdanning som gir dem arbeidsrelevant kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at regjeringen i statsbudsjettet for 2015 fjernet rettigheten til feriepenger for dagpengemottakere. Regjeringens kutt rammer alle arbeidsledige som har mottatt dagpenger i mer enn 8 uker i løpet av et kalenderår. Disse medlemmer mener dette er nok et eksempel på regjeringens usolidariske politikk der de som er i en vanskelig situasjon straffes for å skape rom for skattekutt til de som allerede har mye. Disse medlemmer mener endringen rammer en allerede sårbar gruppe, og foreslår å gjeninnføre feriepengetillegget for dagpengemottakere på samme nivå som tidligere.

Disse medlemmer viser til forslag om å endre folketrygdloven § 4-14 i Prop. 11 L (2015–2016) der disse medlemmer foreslår å gjeninnføre feriepenger for arbeidsledige, jf. Innst 106 L (2015–2016).

Post 70 Dagpenger

Komiteen registrerer at regjeringen Solberg foreslår strengere sanksjoner ved selvforskyldt ledighet der en ikke tar imot arbeid, samt en økning i perioden en ansatt som sier opp jobben selv blir uten dagpenger. Sanksjonsperioden øker fra 8 til 12 uker. Denne endringen, sammen med ytterligere innstramminger når slike forhold gjentas i løpet av en 12 måneders periode, vil gi en innsparing på 236 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at situasjonen i arbeidsmarkedet har endret seg og at det på utsatte områder er sterkt økende arbeidsledighet. Flertallet mener det derfor må være en økt terskel for å motta dagpenger dersom arbeidstaker selv velger å si opp arbeidsforholdet. Flertallet mener likevel det kan være gode grunner til å avslutte et forhold, som for eksempel trakassering på arbeidsplassen eller andre liknende uholdbare forhold. Flertalletviser til at det derfor vil foreligge «rimelig grunn», og at sanksjon ikke kan ilegges. Flertallet mener dette balanserer både sysselsettingsmessige og personlige forhold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det kan være sammensatte grunner til at arbeidstakere selv velger å si opp jobben sin. Det kan være et krevende arbeidsmiljø som gjør det vanskelig å stå i arbeid som gjør at arbeidstakeren velger å avslutte et arbeidsforhold. I et arbeidsmarked der kravet til mobilitet stadig fremheves som en nødvendighet, vil som regel en av partene i et forhold kunne oppleve at en må si opp jobben for å følge familien til et nytt sted. Det er, etter disse medlemmers oppfatning, ikke riktig å straffe slike forhold med ytterligere økonomiske innstramminger. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 der posten er økt med 22,5 mill. kroner slik at den utvidede sanksjonsperioden ikke omfatter de som sier opp selv, kun de som ikke tar formidlet arbeid.

Disse medlemmerviser til Prop. 11 L (2015–2016) der disse medlemmer går imot økte sanksjoner for de arbeidstakere som velger å si opp jobben selv, jf. Innst 106 L (2015–2016).

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet støttar framlegget om å auka sanksjonsperioden frå 8 til 12 veker, men går imot framlegget om å innføra lik ventetid mellom 2. og 3. sanksjonsbetinga forhold i folketrygdloven § 4-10 og § 4-20. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2016 der kap. 2541 vert auka med 11 mill. kroner til 15 275 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås mer fleksible regler knyttet til dagpenger og utdanning med merkostnader på 50 mill. kroner. Det skal, etter dette medlems mening, gjøres mulig å beholde dagpenger under utdanning som et omstillingstiltak hvilket spesielt gjelder for mange som blir ledige knyttet til nedgangen i oljebransjen og som mangler litt på fullført formell utdannelse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at flere opplever usikkerhet rundt sin arbeidssituasjon. Derfor er det nødvendig med permitteringsregelverk som gir trygghet og tiltaksplasser. Dette medlemviser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016 foreslår å endre arbeidsgiverperioden til ti dager og utvide permitteringsperioden til 52 uker. Da kan flere beholde jobben i usikre tider, uten at bedrifter tømmes for kunnskap og erfaring.

Dette medlemer kritisk til regjeringens utvidelse av sanksjonsperioden ved selvforskyldt ledighet og viser til at det kan være mange gode grunner til at folk må si opp en jobb eller ikke kan takke ja til en jobb i andre landsdeler. For disse gruppene vil regjeringens forslag kun gjøre en vanskelig økonomisk situasjon enda vanskeligere, uten at de får mer hjelp til å komme i ny jobb. Dette medlemmener det er veldig viktig at dette regelverket håndteres med skjønn som tar hensyn til at folk i perioder ikke kan flytte på seg, som for eksempel av hensyn til familierelasjoner, eller at de kan ha gode grunner til å si opp en jobb, for eksempel på grunn av dårlig arbeidsmiljø eller andre vanskelige arbeidsforhold.

3.2.14 Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Det foreslås bevilget 35,5 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 66 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

3.2.15 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Det foreslås bevilget 860 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 710 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen syner til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.

3.2.16 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Det foreslås bevilget 205 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 187 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen syner til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.

3.3 Resultatområde 3 Pensjon

3.3.1 Kap. 611 Pensjon av statskassen

Det foreslås bevilget 18,5 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 13,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at pensjon av statskassen (billighetspensjon) er en særordning som ytes med hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav i. Ordningen omfatter grupper som ikke har tjent opp pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men får utbetalt pensjoner likevel. Ordningen blir administrert i samarbeid med Utenriksdepartementet og pensjonen utbetales gjennom utenrikstjenesten.

Komiteen viser også til at det er blitt vurdert en alternativ pensjonsløsning for disse aktuelle gruppene, men at konklusjonen ble å beholde ordningen fordi Stortinget også i fremtiden bør kunne gi pensjon fra statskassen i særskilte tilfeller.

Komiteen tar denne vurderingen til etterretning, viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.

3.3.2 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 1 0465 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 10 171 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at antallet alderspensjonister har økt de senere årene. Prognosene tilsier en fortsatt økning, som følge av at de store årskullene født etter 2. verdenskrig som går over på alderspensjon, samtidig som levetiden har økt for alderspensjonister. Regjeringen foreslår en økning i tilskuddet til Statens pensjonskasse for å kompensere for økte utgifter til alderspensjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett for 2016, der 6 mill. kroner til å dekke merutgifter ved økt grunnpensjon til gifte og samboende, foreslås strøket.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling 7. desember 2015 av Prop. 156 L (2015–2016) Endringer i lov om Statens pensjonskasse mv. (minstegrense for rett til medlemskap), jf. Innst. 76 L (2015–2016), der disse partier fremmet forslag om å oppheve minstegrensen for rett til medlemskap i de lovbestemte tjenestepensjonsordningene slik det skjedde i tariffområdet der KS er avtalepart etter Arbeidsrettens dom i 2013.

3.3.3 Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Det foreslås bevilget 1 190 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 1 106 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.

3.3.4 Kap. 614 og kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 6 243 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 20 168 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Likeledes foreslås det 17 034 mill. kroner under kap. 3614 for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 9 857 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Forslagene til bevilgning på både kap. 614 og 3614 inkluderer 90 poster som blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet, jf. Innst. 5 S (2015–2016) fra finanskomiteen.

Komiteen viser til at verdien av boliglån i Statens pensjonskasse gradvis er redusert gjennom påslag i normrenta, både etter forslag fra regjeringen, og som ledd i budsjettforlik i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til revidert budsjett for 2015, der anslaget for nye lån er redusert fra 270 til 120 pr. uke, sammenliknet med vedtatt budsjett for 2015, mens tilsvarende anslag for 2016 er 85, dvs. en nedgang på nesten 70 pst. i løpet av to år. Disse medlemmer viser til at regjeringen selv mener at dette har sammenheng med påslag i normrenta til 1,65 prosentenheter fra 1. mars 2015. Disse medlemmer viser til Innst. 15 S (2013–2014) der Arbeiderpartiet gikk imot den opptrappingen av normrenten regjeringen Solberg og samarbeidspartiene i Stortinget startet med allerede i sitt første år med flertall i Stortinget, for å fjerne medlemsfordelene av boliglån i Statens pensjonskasse.

3.3.5 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 1 948 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 3 012 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at det foreslås innført en ny modell for fastsettelse av normrenta, der utgangspunktet for beregningene heretter skal være gjennomsnittet av de fem beste lånetilbudene med landsdekkende markedsområde, i stedet for den effektive renta på statskasseveksler med 0–3 måneders løpetid. Omleggingen forventes å gi mindre forskjell mellom normrenta og markedsrenta over tid. Det forventes ikke at normrenta på overgangstidspunktet 1. mars 2016 vil avvike vesentlig fra det renta ville ha blitt fastsatt til etter eksisterende modell.

3.3.6 Kap. 615 og kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

Det foreslås bevilget 92 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 100 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Likeledes foreslås det 148 mill. kroner under kap. 3615 for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 154 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument nr. 15:910 (2013–2014) og til merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 15 S (2014–2015), der de tre partienes medlemmer i komiteen kritiserte at regjeringen Solberg valgte å trekke Prop. 193 L (2012–2013) Lov om arbeidsskadeforsikring, fra regjeringen Stoltenberg II. I denne proposisjonen fremmes forslag til en ny arbeidsskadeforsikring som er enklere for den enkelte å forholde seg til, bedre tilpasset dagens arbeidsliv og mindre ressurskrevende for samfunnet. Disse medlemmer viser til at ny arbeidsskadeforsikring har vært vurdert helt siden 2001, og ber regjeringen snarest mulig legge forslag om ny arbeidsskadeforsikring frem for Stortinget.

3.3.7 Kap. 616 og kap. 3616 Gruppelivsforsikring

Det foreslås bevilget 189 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 180 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Likeledes foreslås det 105 mill. kroner under kap. 3616 for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 98 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.

3.3.8 Kap. 2470 og kap. 5470 Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 9,438 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), mot 13,591 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Likeledes foreslås det 18,070 mill. kroner under kap. 5470 for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), som er det samme som i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift, jf. § 7 i bevilgningsreglementet. Dette innebærer at Statens pensjonskasses driftsbudsjett er nettobudsjettert. Det er etablert et klart skille mellom pensjons- og forsikringsordningene og det administrative apparatet i virksomheten som forvalter og administrerer ordningene. Regnskapsmessig er det etablert en enhet for pensjons- og forsikringsordningene og en annen enhet for administrasjonsapparatet. Statens pensjonskasse som forvaltningsbedrift har en aktivitetsbasert økonomimodell der virksomheten får betalt for å administrere de ulike ytelsene.

Komiteen viser til at hovedprinsippet innen statsforvaltningen er at bruttobudsjetterte virksomheters arbeidsgiverandel til Statens pensjonskasse dekkes av staten gjennom statsbudsjettets kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett. Komiteen er kjent med at om lag 20 bruttobudsjetterte virksomheter utgjør et unntak fra hovedprinsippet ved at de betaler arbeidsgiverandel til Statens pensjonskasse. Komiteen viser til at det er satt i gang et arbeid med å gjennomgå premiesystemet i Statens pensjonskasse. Gjennomgangen er blant annet knyttet til medlemsvirksomhetenes betaling av arbeidsgiverandel. Arbeidet vil være langsiktig, og Arbeids- og sosialdepartementet vil komme tilbake til saken.

Komiteen viser til den positive måloppnåelsen i Statens pensjonskasse når det gjelder kvalitet på utbetalingene, overholdelse av tidsfrister og nye pensjoner ble utbetalt til rett tid. Komiteen har merket seg at Statens pensjonskasse er svært aktive i forenklingsarbeid og har jobbet med å få et enklere og klarere språk rettet mot kunder og medlemmer, i tillegg til at selvbetjeningsgraden via nettet er økt også i 2014. Komiteen er opptatt av at dette arbeidet fortsetter.

Komiteen viser til at det er foreslått å øke resultatkravet til Statens pensjonskasse med 5 mill. kroner til 22,8 mill. kroner. Bakgrunnen for kuttet er bortfall av merverdiavgift på de utbetalingstjenestene Statens pensjonskasse kjøper av arbeids- og velferdsetaten. I Prop. 1 S (2015–2016) er det lagt til grunn at Statens pensjonskasse skal betale merverdiavgift for de tjenester de kjøper av arbeids- og velferdsetaten. Dette ligger inne i rammen på driftsbevilgningen. Bevilgningen til driftsutgiftene i Statens pensjonskasse kan justeres ned som følge av at merverdiavgift likevel ikke skal betales for tjenestene. I praksis har kuttet ikke betydning for den rammen Statens pensjonskasse og arbeids- og velferdsetaten har til rådighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Arbeids- og sosialdepartementet arbeider med en rapport om nye pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor, som presenteres i løpet av desember 2015. Disse medlemmer viser til budsjetthøringen, der Fagforbundet og Fellesorganisasjonen (FO) ønsket reelle forhandlinger, ikke bare en lovprosess, som oppfølging av rapporten. Kvinners pensjonsrettigheter og situasjonen for personer med særaldersgrenser ble nevnt som viktige temaer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under kap. 612, der disse medlemmer henviser til sitt forslag i Innst. 76 L (2015–2016) til Prop. 156 L (2015–2016) Endringer i lov om Statens pensjonskasse mv. (minstegrense for rett til medlemskap), der Arbeiderpartiet fremmet forslag om å oppheve minstegrensen for rett til medlemskap i de lovbestemte tjenestepensjonsordningene.

Kontantytelser

3.3.9 Kap. 660 Krigspensjon

Det foreslås bevilget 340 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 374 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at hovudføremålet med krigspensjonen er å gje invalidepensjon til personar som har fått mén eller redusert arbeidsevne som følgje av skade eller påkjenningar etter krigsdeltaking, motstandsverksemd, politisk fangenskap eller sjøteneste under andre verdskrig.

Komiteen merkar seg at dei fire lovene som krigspensjonen er heimla i regulerer forhold som ligg mange år tilbake i tid, og at talet på pensjonistar fell. Komiteen merkar seg vidare at hovudprioriteringa framover framleis er å sikra dei krigsskadde og etterlatne etter krigsskadde rett yting til rett tid. Komiteen sluttar seg til denne prioriteringa.

Komiteen viser til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.

3.3.10 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Det foreslås bevilget 62 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 72 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at føremålet med pensjonstrygda for sjømenn er å gje arbeidstakarar på skip mv. førtids alderspensjon frå fylte 60 til 70 år. Ordninga blir forvalta av Pensjonstrygden for sjømenn.

Komiteen merkar seg at staten i perioden 2003–2014, som følgje av garantiansvaret, har gjeve om lag 3,9 mrd. kroner i tilskot for å dekkja dei årlege underskota. I same periode har staten gjeve om lag 1,5 mrd. kroner i tilskot etter § 15 i Lov om pensjonstrygd for sjømenn (sjømannspensjonstrygdloven).

Komiteen merkar seg at Pensjonstrygden for sjømenn frå 2014 har gått med overskot og at trygda venteleg vil gå med overskot dei komande åra. Overskotet skal etter lova leggjast til trygda sitt reguleringsfond.

Komiteen merkar seg vidare at Pensjonstrygden for sjømenn, som i 2015, òg i 2016 vil ha stor merksemd på stabilisering av drifta som følgje av nye IKT-løysingar, og særskilt merksemd på å sikra kvalitet og effektivitet i utbetaling av pensjonar og innkrevjing av avgift.

Komiteen viser til at sjømannspensjon kan ytast fullt ut ved sida av alderspensjon frå folketrygda, og at det ikkje er innført levealdersjustering av sjømannspensjonen.

Komiteen viser vidare til at ei offentleg utval har utgreidd ei framtidig løysing for pensjonsordninga for sjømenn for å tilpassa pensjonsordninga til pensjonsreforma. Utvalet leverte sin rapport NOU 2014:17 Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs 17. desember 2014. Den offentlege utgreiinga har vore på høyring med høyringsfrist 19. juni 2015. Komiteen merkar seg at utvalet føreslår ein ny pensjonsmodell for sjømenn, tilpassa pensjonsreforma og tenestepensjonsordningane i privat sektor. Komiteen merkar seg vidare at departementet, i forlenginga av arbeidet med ny pensjonsordning for arbeidstakarar til sjøs, vil greia ut Pensjonstrygda for sjømenn si tilknytingsform til staten.

Komiteen viser til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.

3.3.11 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Det foreslås bevilget 1 660 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 1 510 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at avtalefesta pensjon (AFP) opphavleg var utforma som ei tidsavgrensa tidlegpensjonsordning fram til fylte 67 år, og formålet var å gi slitne arbeidstakarar med lange yrkeskarrierar høve til å gå av med alderspensjon før dei nådde pensjonsalderen i folketrygda. Frå 1. januar 2011 blei APF-ordningane i privat sektor slått saman til ei felles ordning, og pensjonen er no utforma som eit livsvarig påslag til alderspensjon frå folketrygda. Lågaste pensjonsalder er 62 år. Det er ein føresetnad for å ta ut nytt AFP at ein samstundes tek ut heil eller delvis alderspensjon.

Komiteen viser til at ved utgangen av 2014 fekk 43 253 pensjonistar i privat sektor AFP, av dei var 36 944 under 67 år. I 2014 auka talet på mottakarar i privat sektor med 3 982. Aukinga i antall AFP-pensjonistar dei siste åra kjem av folkeauke, men også at ein høgare del av dei som har høve til det, har tatt ut AFP. Dette heng saman med moglegheita til å kombinere arbeid med nytt AFP utan at pensjonen blir redusert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling av Representanforslag 109 S (2014–2015) fra Sosialistisk Venstreparti om tap av pensjonsrettigheter ved privatisering av offentlige tjenester, jf. Innst. 67 S (2015–2016). Noe av tapet skyldes at ansatte i offentlig sektor risikerer å tape retten til å gå av med AFP på grunn av ulike regler i offentlig og privat sektor. Disse medlemmer viser videre til at nye regler for AFP i privat sektor skal evalueres av partene innen utgangen av 2017 og til den pågående utredningen i Arbeids- og sosialdepartementet av tjenestepensjoner i offentlig sektor.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag hvor Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan motvirkes at bruk av anbud i offentlig sektor, herunder ved virksomhetsoverdragelse og skifte av leverandør, svekker ansattes pensjonsvilkår.

Disse medlemmervil advare mot Venstres forslag om å ikke videreføre AFP-ordningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at Representantforslag 109 S (2014–2015) fikk bred støtte fra alle arbeidstakerorganisasjonene under komiteens høring om forslag, jf. Innst. 67 S (2015–2016). Dette viser at det er gode grunner til å be regjeringen foreslå en lovendring som gjør det mulig å etablere likeverdige pensjonsordninger uavhengig av driftsform eller gir ansatte rett til å beholde minst like gode pensjonsytelser som før ved privatisering av virksomhet i offentlig sektor. Disse medlemmervil fortsette arbeidet for å forhindre at privatisering blir lønnsomt ved at pensjonsnivået til de ansatte dumpes.

Komiteens medlem fra Venstreviser til at et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende å lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer gitt de langsiktige utfordringer Norge står foran. Dette medlem har derfor kommet til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i tråd med disse prinsippene. Skal de velferdstilbudene som eksistere i dag styrkes og videreutvikles, er det nødvendig å prioritere samt å foreta politiske valg. På denne bakgrunn viser dette medlem til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås at det statlige bidraget til AFP-ordningen halveres i 2016 og fases helt ut på sikt. Dette medlem legger til grunn en innsparing på 830 mill. kroner som følge av dette. Staten bruker i dag om lag 4,6 mrd. kroner på AFP-ordningen som i realiteten er et tilskudd og påskudd for å gjøre det motsatte av det som pensjonsreformen legger opp til. Kommunesektoren har også betydelige utgifter knyttet til AFP-ordningen. Og i dag bruker samfunnet over 550 mill. kroner til å utbetale AFP til personer som fortsatt står i jobb. Disse kostnadene vil bare eskalere over tid og binde opp betydelige midler som burde og kunne vært gitt til andre og mer trengende grupper. Dette medlem viser igjen til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det i forlengelse av ovenstående videre foreslås en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år som antas å føre til at det anslagsvis vil bli 2 000 færre AFP-pensjonister i 2016. Den samlede innsparing som følge av Venstres opplegg vil bli på om lag 148 mill. kroner for 2016.

3.3.12 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Det foreslås bevilget 383,7 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 437,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2014–2015) Gjennomgang av ordninga med supplerande stønad til personar over 67 år med kort butid i Noreg, der det redegjøres for erfaringer med ordningen, jf. Innst. 180 S (2014–2015).

Komiteen merker seg at formålet med ordningen med supplerende stønad for personer med kort botid i Norge er å sikre eldre innvandrere eller andre med liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden en inntekt på nivå med minste pensjonsnivå. Stønaden reguleres av lov 29. april 2005 om supplerende stønad til personer med kort botid i Norge og er ikke en folketrygdytelse. De aller fleste mottakere er født utenfor Norge, hovedsakelig i land med lite utbygde sikringssystemer. Om lag to tredjedeler av mottakerne er kvinner. Supplerende stønad er ment å være en minimumsløsning.

Komiteen merker seg at det har vært en jevn økning i antall stønadsmottakere fra 2 400 personer i 2006 til 3 215 personer i 2014, men at andelen mottakere som mottar redusert stønad har økt fra 64,4 pst. i 2006 til om lag 77 pst. i 2014.

Fra og med budsjettåret 2015 ble forsørgingstillegget i ordningen avviklet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at det er mottatt få klager på avviklingen.

Flertallet støtter de foreslåtte endringer i ordningen fra og med budsjettåret 2016. Når det gjelder familiegjenforening med barn/slektninger som allerede bor i Norge, finner flertallet det rimelig at underholdsansvaret strekker seg ut over de tre år som gjelder i dag.

Flertallet støtter også at voksne som deler bolig likestilles med samboende og gifte. Ordningen er ment å være en minimumsløsning, og det er derfor hensiktsmessig å se boforhold som en viktig del av behovsvurderingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer i budsjettbehandlingen for budsjettåret 2015 gikk imot å frata mottakere av supplerende stønad forsørger- og barnetillegg. Disse medlemmer viser videre til sine merknader og forslag i Innst. 106 L (2015–2016) til Prop. 11 L (2015–2016) der disse medlemmer viser til at formålet med supplerende stønad til personer med kort botid i Norge, som trådte i kraft 1. januar 2006, er å garantere en minsteinntekt til personer over 67 år, som har mindre enn 40 års botid i Norge. Begrunnelsen for ordningen var i sin tid todelt, dels å sikre den enkelte en inntekt på linje med minstenivået i folketrygden, dels å avlaste kommunenes sosialhjelpsbudsjett.

Disse medlemmer konstaterer i nevnte innstilling at regjeringen for andre år på rad kutter i stønaden til personer som hører med blant dem som har minst å leve av, og at også dette kuttet har fått tilslutning i budsjettforlik mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre for 2016. For 2015 ble forsørgingstillegget/barnetillegget for mottakere som forsørget ektefeller under 67 år og/eller barn under 18 år opphevet av det samme flertallet. For 2016 foreslås nye kutt i form av å unnta eldre personer som er kommet til Norge ved familiegjenforening med barn/slektninger som er bosatt her, fra ordningen. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett for 2016 og Innst. 15 S (2015–2016), der Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot dette usosiale kuttet.

Disse medlemmer viser til høringen om statsbudsjettet for 2016, der blant annet Pensjonistforbundet viste til at dette kuttet vil føre til at 500 personer vil miste stønaden ved ny stønadsperiode, at forslaget er uverdig, at det vil føre til økt fattigdom og at det er kunstig å lage forskjellige regler for minstepensjonister, avhengig av opprinnelse. Disse medlemmer viser dessuten til stortingsflertallets begrunnelse for å øke pensjonene til gifte/samboende, med at lavere ytelse til disse er å betrakte som en ekstraskatt for gifte/samboende. Disse medlemmer merker seg at flertallet i denne saken argumenterer motsatt. Her heter det at det må være avgjørende for retten til denne minsteytelsen om man har noen å dele boutgiftene med eller ikke, enten stønadsmottakeren er gift/samboende eller enslig. Disse medlemmer støtter ikke den diskrimineringen av enkelte innbyggere over 67 år som Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre her legger opp til.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016, der posten foreslås styrket med 41,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser dessuten til sitt forslag under kap. 2670 om at alle enslige med minsteytelser skal få en økning i sin pensjon med 4 000 kroner pr. år, med virkning fra 1. september 2016. Disse medlemmer viser til at det i budsjettforliket mellom regjerings- og samarbeidspartiene foreslås at dette tillegget kun skal gis til alderspensjonister. Disse medlemmer forutsetter at dette også omfatter alderspensjonister med supplerende stønad.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen foreslår å unnta personer over 67 år fra ordningen med supplerende stønad dersom de er kommet til Norge ved familiegjenforening. Dette medlem viser på denne bakgrunn til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016), og støtter ikke dette forslaget og vil øke bevilgningene med 40 mill. kroner for å videreføre dagens ordning. Som følge av budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene støtter dette medlem likevel endringene i ordningen.

3.3.13 Kap. 2670 Alderdom

Det foreslås bevilget 202 485 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 190 175 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen redegjør for utviklingen i antall pensjonister. Ved utgangen av 2014 var antall alderspensjonister økt til ca. 838 000 personer. Ved utgangen av 3. kvartal 2015 er antallet økt til 861 672 personer (kilde: www.nav.no). Andelen minstepensjonister utgjorde 18 pst. ved utgangen av 2014, en nedgang fra 22 pst. Blant kvinnelige alderspensjonister er andelen minstepensjonister 29,9 pst., mens den for menn er 4,8 pst. Kvinner utgjør 87 pst. av alle minstepensjonister (kilde: www.nav.no). I 2013 var det 55 875 aleneboende minstepensjonister med alderspensjon (kilde: www.ssb.no).

Komiteen viser til proposisjonen for en gjennomgang av tidligere og nåværende regelverk for opptjening av alderspensjon. Fra 1. januar 2011 ble det, som følge av pensjonsforliket i Stortinget, jf. avtale av 21. mars 2007 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mulig å ta ut alderspensjon fleksibelt mellom 62 og 75 år. Det er innført nye regler om levealdersjustering, samt nye regler for regulering av løpende pensjoner, som skal sikre at en del av den årlige lønnsutviklingen også kommer pensjonistene til gode. Fra 2011 og frem til 2015 ga de nye reglene for regulering av pensjoner en høyere realvekst i pensjonene enn en regulering basert på gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Komiteen viser til trygdeoppgjøret for 2015, jf. Prop. 132 S (2014–2015) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Arbeids- og sosialdepartementet (Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv. frå 1. mai 2015) og Innst. 354 S (2014–2015). Regjeringen Solberg viste der til at alderspensjonistene i 2015 kunne få en negativ utvikling i kjøpekraft. For å hindre en utvikling der pensjonistene får negativ kjøpekraft over tid, samtidig som kjøpekraften til lønnstakerne øker, varslet regjeringen at den vil gjennomgå regelverket om regulering av pensjoner og vurdere mulige endringer i god tid før trygdeoppgjøret i 2016. Stortinget ga sin tilslutning til dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at bestemmelsen om særlige forhold ikke kan anvendes på generelt grunnlag. Med særlige forhold menes en lønnsutvikling for enkeltgrupper som ikke bare skyldes et rent lønnstillegg, men også endrede arbeidsoppgaver eller arbeidstid. En slik endring vil medføre at en sammenligning av lønnsutviklingen mellom de årene der forutsetningene ble endret får redusert relevans og derfor bør holdes utenfor ved reguleringen. Når det i trygdeoppgjøret i 2015 var en situasjon som medførte at veksten i alderspensjon under utbetaling var lavere enn prisveksten, faller altså ikke det inn under bestemmelsen om særlige forhold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den muligheten regjeringen har fått gjennom pensjonsforliket, til å vurdere om det foreligger særlige forhold som det bør tas hensyn til, når regjeringen i sine drøftinger med pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner gjennomgår den lønnsveksten som danner grunnlaget for reguleringene (Ot.prp. nr. 37 (2008–2009), blant annet side 133).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Høyre og Fremskrittspartiet mener at bestemmelsen om særlige forhold ikke kan anvendes i situasjoner som kun skyldes et rent lønnstillegg, men at det i tillegg krever situasjoner der det foreligger endrede arbeidsoppgaver eller arbeidstid, og stiller seg uforstående til dette.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til Ot. prp. nr. 37 (2008–2009) og til debatten i Stortinget 1. juni 2015 om trygdeoppgjøret for 2015, der Fremskrittspartiets talsperson uttalte følgende, sitat:

«Da vil jeg minne litt om hva som sto skrevet i proposisjonen til Stortinget – før pensjonsforliket ble inngått – på side 133. Der var man klar på at man skal «foreta en vurdering av om det foreligger særlige forhold som det eventuelt bør tas hensyn til.» Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det at landets pensjonister nå risikerer å få en redusert kjøpekraft, i høyeste grad er et særlig forhold som det bør tas hensyn til.»

Disse medlemmer merker seg at det regjeringspartiet som også styrer Arbeids- og sosialdepartementet, et halvt år etter, ikke lenger vedstår seg disse uttalelsene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til sine merknader i Innst. 354 S (2014–2015). Regjeringen hadde hatt mulighet til å gi ekstraytelser til pensjonistene gjennom egne budsjettvedtak i år da utslaget av pensjonsforliket var at pensjonistene fikk negativ kjøpekraft. Dette medlemviser til forslaget Sosialistisk Venstreparti fremmet i den forbindelse, der man ba regjeringen i revidert statsbudsjett for 2015 sørge for at alderspensjonister ikke taper kjøpekraft i årets trygdeoppgjør.

Komiteen viser til at regjeringen fra og med budsjettåret 2016 har lagt opp til en ny praksis, der anslått effekt av kommende års regulering av folketrygdens grunnbeløp budsjetteres på de relevante kapitlene på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett, i stedet for på kap. 2309 Tilfeldige utgifter under Finansdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at ny budsjetteringsrutine ikke påvirker gjennomføringen av trygdeoppgjøret. Begrunnelsen fra regjeringen er at fra 2011 er reguleringen av grunnbeløpet regulert i lov og forskrift. De nye reguleringsbestemmelsene som er fastsatt i loven, innebærer at grunnbeløpet skal indeksreguleres med lønnsveksten i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at begrunnelsen fra regjeringen er at det ikke lenger er nødvendig å ta høyde for merutgifter som følge av forhandlinger. Disse medlemmer viser til komiteens høring om budsjettet for 2016, der Pensjonistforbundet ba om at tidligere praksis og handlingsrom måtte videreføres. Pensjonistforbundet påpekte at det å legge alle kostnader ved regulering av grunnbeløpet på de enkelte budsjettpostene i stedet for på kap. 2309 Tilfeldige utgifter under Finansdepartementet, kunne bidra til å undergrave drøftingsinstituttet og svekke rollen til organisasjonene.

Disse medlemmer ber regjeringen på denne bakgrunn vurdere denne praksisen på ny ved første anledning.

Post 70 Grunnpensjon

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i budsjettet for 2016 foreslår å øke grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister fra 85 pst. til 90 pst. av grunnbeløpet. Under budsjetthøringen var enkelte av arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene kritiske til forslaget, mens det fikk støtte fra Pensjonistforbundet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har blitt enige om en reduksjon i avkorting i pensjon til gifte og samboende pensjonister, samt å øke pensjonen til enslige minstepensjonister med 4 000 kroner årlig. Flertallet har blitt enige om redusere avkortningen av pensjon til gifte og samboende pensjonister med virkning fra 1. september 2016, slik regjeringen Solberg har foreslått. Endringen innebærer en økning på rundt 4 000 kroner for 650 000 alderspensjonister, uføretrygdede og AFP-pensjonister.

Flertallet har også blitt enige om å øke minstepensjonen til enslige alderspensjonister med 4 000 kroner, også fra 1. september 2016. Tiltaket vil øke pensjonen til de som har minst blant alderspensjonistene, og vil omfatte noe i underkant av 70 000 personer. Det legges til grunn at tiltaket om å øke minstepensjonen til enslige alderspensjonister skal innføres innenfor de samme rammene som tiltaket med å redusere avkortningen for gifte og samboende pensjonister. Det vil si at tiltaket begrenses til dem som omfattes av gammel folketrygd.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene. Flertallet har merket seg at som en følge av dette vil enslige minstepensjonister få en økt pensjon på 4 000 kroner årlig, noe som i 2016 fører til en utgiftsøkning under dette kapittel og denne post på 82 mill. kroner i forhold til Prop. 1 S (2015–2016).

Flertallet merker seg at tiltakene vil føre til økte kostnader de nærmeste årene, men vil ikke påvirke ytelsene i ny alderspensjon i folketrygden, som nå fases inn. Dette vil derfor ikke være merutgifter som påvirker budsjettene i generasjoner fremover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016. Arbeiderpartiet vil prioritere økt pensjon til enslige minstepensjonister, økt bostøtte og bibehold av forsøksordningen med tilrettelagt transport til personer med nedsatt funksjonsevne, som på sikt bør innføres i hele landet, fremfor en ytterligere reduksjon i avkortingen av grunnpensjonen til gifte og samboende. I den forbindelse vises til at begrunnelsen for at en enslig skal ha noe mer, er at det er dyrere for en enslig å bære utgiftene alene, enn det er for to som lever sammen og kan dele på utgiftene. Enslige minstepensjonister er blant dem som har det vanskeligst.

Disse medlemmer viser til forslaget i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 om å bevilge 223 mill. kroner til å øke pensjonen til enslige minstepensjonister med 4 000 kroner pr. år, som er endret fra helårsvirkning 2016 til samme virkningstidspunkt som foreslått i budsjettforliket mellom regjerings- og samarbeidspartiene fra 1. september 2016 og dermed er redusert til 110 mill. kroner i budsjettet for 2016. Disse medlemmer viser til at denne summen dekker samme økning til alle reelle minstepensjonister, uavhengig av ytelse, ikke bare alderspensjonister, slik regjerings- og samarbeidspartiene foreslår. Det vises samtidig til at Arbeiderpartiet går imot å bruke 2,7 mrd. kroner pr. år på økte pensjoner til gifte/samboende, uavhengig av inntektsnivå. Til sammen utgjør dette et forslag til 600 mill. kroner i reduksjon på post 70 Grunnpensjon i forhold til regjeringens forslag. Sammenliknet med flertallspartienes budsjettforlik i Stortinget om å øke minstepensjonen til enslige kun for alderspensjonister, innebærer Arbeiderpartiets forslag en påplussing på 23 mill. kroner for 2016 for at denne økningen i ensliges minstepensjon skal omfatte alle enslige med minsteytelser.

Når det gjelder forslagene om 200 mill. kroner til økt bostøtte og 20 mill. kroner til bibehold av forsøksordningen med tilrettelagt transport, med sikte på en permanent, landsdekkende ordning, vises til nærmere omtale i Innst. 16 S (2015–2016) fra kommunal- og forvaltningskomiteen og til Innst. 13 S (2015–2016) fra transport- og kommunikasjonskomiteen.

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettforliket mellom flertallspartiene, der det er lagt opp til en landsdekkende TT-ordning med halvårsvirkning på 22 mill. kroner for 2016.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til framlegget i Senterpartiets alternative statsbudsjettfor 2016 om å gå imot framlegget om redusert avkorting i grunnpensjonen for gifte og sambuande pensjonistar. Denne medlemen føreslår derimot å styrka økonomien til einslege alderspensjonistar som får minstepensjon med 4 000 kroner årleg med verknad frå 1. september 2016. Denne medlemen viser til at om lag 70 000 personar med dette vil få høgare minstepensjon. Denne medlemen viser til at Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2016 kap. 2670 vert redusert med 628 mill. kroner til 201 857 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til regjeringens forslag om at gifte og samboende får 90 pst. av grunnbeløpet i folketrygden i grunnpensjon, opp fra dagens 85 pst. fra september 2016 med full effekt fra 2017. Dette medlem står inne for samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, men mener både at dette er et helt feil tidspunkt å innfase ordningen på gitt de økonomiske utfordringene Norge står overfor både når det gjelder økende ledighet og økende kostnader knyttet til økte asylankomster. Samlet vil denne endringen binde opp minst 2,7 mrd. kroner i 2017 og øke som følge av flere eldre i årene som kommer. Dette medlem viser til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det fremgår at det etter Venstres synspunkt bør vurderes om det i stedet skal innfases en nedtrapping av avkortning av pensjon for gifte og samboende pensjonister i 2017 dersom de økonomiske rammebetingelser tilsier at det er mulig og fornuftig. Som følge av budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene støtter dette medlem likevel reduksjonen i avkortningen i pensjonen til gifte og samboende pensjonister.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016 der man viderefører dagens grunnpensjon i folketrygden, på grunn av at forslaget fra regjeringen har en uheldig fordelingsprofil som ikke kommer pensjonistene med de laveste inntektene til gode. Sosialistisk Venstreparti og de andre partiene i den rød-grønne regjeringen gjennomførte et løft for minstepensjonistene. Dette medlemviser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2016 prioriterer tiltak som kan bekjempe fattigdom og forskjeller.

3.3.14 Kap. 2680 Etterlatte

Det foreslås bevilget 2 155,4 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 2 253,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen syner til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.

3.3.15 Kap. 2686 Stønad ved gravferd

Det foreslås bevilget 180 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 165,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at dette er en overslagsbevilgning. Komiteen merker seg også at satsen for den behovsprøvde gravferdsstønaden justeres noe opp som følge av prisjustering.

3.4 Resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet

3.4.1 Kap. 640 og kap. 3640 Arbeidstilsynet

Det foreslås bevilget 569,159 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), mot 555,309 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Likeledes foreslås det 42,338 mill. kroner under kap. 3640 for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), mot 41,159 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteenviser til at Arbeidstilsynets verkemiddel i strategisk periode 2013–2016 er tilsyn, rettleiing, samarbeid med andre og premissgjeving. Arbeidstilsynet skal i 2016 auka bruken av informasjon og kunnskapsformidling.

Komiteen viser til at Arbeidstilsynet i strategiperioden 2013–2016 vil prioritera innsatsen mot utsette deler av norsk arbeidsliv. Komiteen merkar seg at Arbeidstilsynet vil samarbeida med skatteetaten, Nav og politiet om å motverka useriøsitet, sosial dumping og kriminalitet i arbeidslivet på ein slik måte at dei ulike etatane sitt verkemiddelapparat i fellesskap kan gje best mogleg effekt. Komiteen merkar seg vidare at Arbeidstilsynet òg vil ha eit aktivt samarbeid med partane i arbeidslivet, særleg i oppfølginga av utsette bransjar. Komiteen viser til at det er sett i gong treparts bransjeprogram innan reinhald, uteliv og transport, der arbeidet blir følgt opp i bransjeprogramgrupper med deltaking frå partane i arbeidslivet og styresmaktene.

Useriøsitet og sosial dumping – arbeidslivskriminalitet

Komiteen meiner arbeidslivskriminalitet er eit alvorleg samfunnsproblem som Arbeidstilsynet saman med andre offentlege etatar må motarbeida. Komiteen merkar seg at førebelse resultat frå samlokaliseringa i Bergen viser at samarbeidet mellom skatteetaten, politiet, kemneren og Arbeidstilsynet om felles risikovurderingar og felles bruk av verkemiddel, har god effekt.

Komiteen merkar seg at arbeidet med å avdekkja arbeidslivskriminalitet er komplekst og særs ressurskrevjande. Komiteen viser til at Arbeidstilsynet erfarer at kriminelle er viljuge til å strekka seg langt for å skjula lovbrot og hindre undersøkingar. Komiteen merkar seg at Arbeidstilsynet av tryggleiksomsyn har utført over halvparten av tilsyna mot sosial dumping med meir enn éin inspektør til stades.

Komiteen vil – i tillegg til auka løyvingar – framheva kor viktig det er at ulike offentlege etatar samarbeider godt i arbeidet for å avdekkja og motarbeida useriøsitet, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i norsk arbeidsliv. Komiteen meiner omfanget av arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i norsk arbeidsliv er særs negativt for finansieringa av fellesskapet. Komiteen vil difor streka under kor viktig det er at styresmaktene prioriterer arbeidet med å avdekkja og motarbeida useriøsitet, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i norsk arbeidsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at evalueringsrapporten bestilt av Arbeids- og sosialdepartementet ikke viser at tilsynet har mangelfull kompetanse på sosial dumping. Flertallet viser til at rapporten derimot refererer til at ansatte i Arbeidstilsynet selv ser behov for styrket kompetanse. Samtidig sier rapporten at dette henger sammen med dreining av tilsynsinnsatsen de siste årene, og at etaten har prioritert ressurser til opplæring på dette området.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti syner til at Arbeidstilsynet har både ei førebyggjande og ei kontrollerande rolle, og i ei tid med stigande arbeidsløyse og auka press på arbeidsmarknaden er det av avgjerande tyding at tilsynet har gode rammevilkår.

Desse medlemene peikar på at regjeringa ved fleire korsvegar har tillagt Arbeidstilsynet nye oppgåver og ansvar, utan tilstrekkeleg finansiering.

Desse medlemene syner vidare til evalueringsrapporten bestilt av Arbeids- og sosialdepartementet som syner at tilsynet har ei rekkje utfordringar, mellom anna mangelfull kompetanse, særleg på sosial dumping. Dette er urovekkjande, og desse medlemene vil understreke behovet for betre leiing og kompetanseheving hjå Arbeidstilsynet, og forventar at regjeringa tek tak i dette snarast.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti syner til at vald og trugsmål i arbeidslivet er ei stor utfordring, der det er behov for tydelege krav til arbeidsgivarar for å leggje til rette for eit tryggare arbeidsmiljø. Desse medlemene minner i denne samanheng om Innst. 174 S (2014–2015), der ein samrøystes komité peikar på at ei forskrift til arbeidsmiljølova om vald og trugsmål kan vere eit viktig verkty for eit tryggare arbeidsmiljø.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,viser til at det opprettes to nye sentre til bekjempelse av arbeidslivskriminalitet og merker seg at kampen mot arbeidslivskriminalitet er meget viktig for regjeringen og at regjeringen i budsjettproposisjonen igjen foreslår å intensivere arbeidet mot arbeidslivskriminalitet, gjennom å styrke Arbeidstilsynet. Flertalletmerker seg at omfanget av arbeidslivskriminalitet er et voksende problem og at det blir stadig grovere og mer sammensatte lovbrudd. Flertalletmerker seg at samlokaliserte sentre er et sentralt virkemiddel i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, som ble utarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet. Flertalletviser til budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene og at disse partiene er enige om ytterligere å forsterke det viktige arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.

Flertalletviser til at det i 2015 ble opprettet tre sentre mot arbeidslivskriminalitet, i Oslo, Stavanger og Bergen. Flertallet viser til gode erfaringer med samlokaliserte sentre mot arbeidslivskriminalitet der Arbeidstilsynet, politiet, skatteetaten og Nav inngår. Flertalletviser til at det med budsjettforliket vil bli opprettet ytterligere to slike sentre. Flertalletmerker seg at regjeringen vil vurdere hvor det har størst effekt og at disse sentrene skal legges der.

Flertalletviser til Innst. 207 (2014–2015) der det samme flertallet gikk inn for å skjerpe straffene for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven. Dette vedtaket hadde virkning fra 1. juli 2015. Flertalleter tilfreds med at man i tillegg nå videre intensiverer arbeidet med å avdekke forhold som er uønsket i norsk arbeidsliv. Dette flertalletvil gjøre det enklere for virksomheter som vil drive seriøst, og vanskeligere for dem som systematisk bryter lover og regler.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet meiner at det i dagens arbeidsmarknadssituasjon er heilt naudsynt å styrkje Arbeidstilsynet. Arbeidarpartiet vil gjere dette gjennom auka økonomiske rammer, og syner til sitt alternative statsbudsjett for 2016, der kap. 640 post 1 blir styrkt med 36 mill. kroner sammenligna med regjeringa Solberg sitt forslag til statsbudsjett. Desse midlane skal fordelast på satsingane: 20 mill. kroner i driftsløyving til Arbeidstilsynet, 5 mill. kroner til regionale verneombud, 5 mill. kroner til arbeid med varsling og 6 mill. kroner til to senter mot arbeidslivskriminalitet. Desse medlemene vil at følgjande tiltak skal prioriterast: fleire tilsyn, fleire umelde tilsyn og forsterka sanksjonar. Vidare vil desse medlemene ha på plass ein tips- og varslingstelefon i regi av Arbeidstilsynet med opningstid 0700–2300. Det er vidare naudsynt med kompetanseheving, særleg på temaet sosial dumping.

Desse medlemene vil understreke at kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet ikkje kan vinnast utan kontinuerleg arbeid med nye tiltak og vidareutvikling av eksisterande. I den samanheng syner desse medlemene til Representantforslag 20 S (2014–2015), jf. Innst. 90 S (2014–2015) om Arbeidarpartiet sin fjerde handlingsplan mot sosial dumping.

Desse medlemene syner til at for å lukkast i kampen mot arbeidslivskriminalitet, er det avgjerande at fleire aktørar jobbar saman. Desse medlemene vil difor opprette fleire senter mot arbeidslivskriminalitet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at omfanget av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet brer om seg. Dette medlemviser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2016 øker støtten til Arbeidstilsynet med 7 mill. kroner og utover dette foreslår å opprette et nytt senter til bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner det er naudsynt med langt sterkare tiltak for å avdekkja grove lovbrot i arbeidsmarknaden som undergrev og utkonkurrerer det seriøse arbeidslivet. Slike lovbrot aukar som følgje av ei rettsutvikling der friast mogleg konkurranse over landegrensene går på kostnad av kontroll og innsyn frå styresmaktene. Denne medlemen viser til at dette igjen har gjort mange arbeidstakarar sårbare for utnytting, og organiserte kriminelle nettverk har fått ei auka utbreiing i Norge.

Denne medlemen ønskjer ikkje eit Noreg med eit stadig større omfang av arbeidslivskriminalitet og der norske løns- og arbeidsvilkår blir pressa i fleire yrkesgrupper. Med arbeidslivskriminalitet er meint ulike former for grove lovbrot i arbeidsmarknaden som undergrev og utkonkurrerer det seriøse arbeidslivet, mellom anna bruk av ulovleg arbeidskraft, sosial dumping og tvangsarbeid, samt fiktiv fakturering, kvitvasking av kriminelt utbytte og kamuflering av straffbare handlingar i legal verksemd. Arbeidslivskriminalitet er brot på lover, forskrifter og reglar som regulerer forhold i arbeids- og næringslivet, eksempelvis brot på arbeidsmiljøloven, utlendingsloven, plan- og bygningslov, skatte- og avgiftslovgjeving mv. Denne medlemen ser det auka omfanget av arbeidslivskriminalitet som svært samfunnsskadeleg.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet arbeider for eit Noreg med jambyrdige forhold mellom ulike yrkesgrupper og der folk har tillit til kvarandre.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet på denne bakgrunn i sitt alternative budsjett foreslår å auka løyvingane til Arbeidstilsynet med 65 mill. kroner. Denne medlemen viser òg til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 prioriterer auka løyvingar til både Nav, skatteetaten og politiet for at styresmaktene på ein langt meir kraftfull måte skal kunna avdekkja og motarbeida arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016 der kap. 640 post 1 vert auka med til saman 65 mill. kroner.

Styrke Arbeidstilsynets innsats knyttet til varsling

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene hvor bevilgningen til Arbeidstilsynet, øremerket en styrket innsats knyttet til varsling, økes med 5 mill. kroner slik at bevilgningen for 2016 på post 1 driftsutgifter blir 564,578 mill. kroner. Denne økningen ligger i tråd med prinsippene og føringene om at Arbeidstilsynets arbeid for varslere skal styrkes, jf. Innst. 207 S (2014–2015) om endringene i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet syner til at dei regionale verneomboda står for viktige bidrag til arbeidet for seriøsitet i mange bransjar. Desse medlemmer vil styrkje dei regionale verneomboda si rolle, og byggje ordninga vidare ut, konkret gjennom å utvide ordninga til å gjelde fleire bransjar, til dømes innafor varehandel og transport. Desse medlemmer syner til Arbeidarpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2016, der det er sett av 5 mill. kroner på kap. 640 til dette føremålet.

3.4.2 Kap. 642 og kap. 3642 Petroleumstilsynet

Det foreslås bevilget 252,994 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), mot 237,961 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Likeledes foreslås det 58,480 mill. kroner under kap. 3642 for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 50,999 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen mener petroleumssektorens viktighet for Norge har kommet tydelig frem i forbindelse med oljeprisfallet. Næringen er en viktig arbeidsgiver, og det er fremdeles mange nordmenn som er sysselsatt i næringen. Komiteen viser til at Petroleumstilsynet skal legge premisser for, og følge opp, at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå på helse, miljø og sikkerhet. Myndighetsansvaret gjelder for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og på enkelte landanlegg, herunder også gasskraftverk.

Komiteen viser til at det har vært en forbedring av sikkerhetsnivået i norsk petroleumsvirksomhet. Nivået på personskader er signifikant lavere i 2014 enn det var i de ti foregående år. Til tross for dette var det i første halvår 2015 flere alvorlige hendelser med personskader på norsk sokkel. Det minner komiteen om hvor viktig sikkerhetsarbeidet på sokkelen er.

Komiteen har merket seg at lavere oljepris og høyt kostnadsnivå har ført til en omstilling i næringen. Komiteen mener det samtidig er viktig at også forbedringer i sikkerhetsnivået prioriteres i næringens omstillingsprosess.

Komiteen vil understreke viktigheten av en sterk og synlig tilsynsmyndighet som kan ivareta et høyt sikkerhetsnivå på norsk sokkel.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at ambisjonen frå regjeringa Stoltenberg II om at Noreg skal vere verdsleiande innafor HMS på sokkelen no også er kommunisert frå regjeringa Solberg. Dette er viktige signal å gje i ei tid der petroleumssektoren har fokus på kostnadskutt, og desse medlemene forventar at regjeringa seier klårt frå til næringa om at behovet for å kutte kostnadar ikkje kan gjere helse, miljø og tryggleik til ein salderingspost.

Desse medlemene syner til at frekvensen for alvorlege personskadar på norsk sokkel synte ei svak auke i 2014, og at det 1. halvår 2015 var fleire alvorlege hendingar med personskadar på norsk sokkel. I proposisjonen blir det framheva at dei siste åra har vist at entreprenørtilsette og innleigde arbeidstakarar er meir risikoutsette, samtidig som dei i mindre grad får tilbod om oppfølging og tilrettelegging. Desse medlemene vil oppmode regjeringa om å ta konkrete grep for å avgrense den auka risikoen som kan følgje av fleire innleigde arbeidstakarar og utvida høve til mellombels tilsetjing.

Desse medlemene er uroa over situasjonen for såkalla prosjektpersonell på fleirbruksfartøy, som utfører arbeid på norsk sokkel. Desse hamnar utanfor norske lov- og tilsynsreglar, og har såleis ikkje Petroleumstilsynet som tilsyn. Desse medlemene vil peike på behovet for å greie ut moglegheitene for i større grad å kunne stille krav til norske arbeidsvilkår ved operasjonar i norske farvatn.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2016 øker bevilgningene til Petroleumstilsynet med 5 mill. kroner for å drive frem oppstart av brønnplugging.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

3.4.3 Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Det foreslås bevilget 117,205 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), mot 114,588 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og helse. Komiteen viser samtidig til det økte behovet for kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse og vektlegger at forskning og kunnskapsoppbygging på disse feltene også krever internasjonalt samarbeid.

Komiteen har merket seg at STAMI skal utarbeide ny strategisk plan i 2016, og instituttets fagråd skal involveres i arbeidet.

Komiteen understreker viktigheten av at STAMI bistår med fagkunnskap til Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, bedriftshelsetjenester og partene i arbeidslivet med faktagrunnlag for politiske beslutninger.

Post 50 Statstilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

3.4.4 Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

Det foreslås bevilget 3,4 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 3,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

3.4.5 Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.

Det foreslås bevilget 23,351 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), mot 23,061 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

3.4.6 Kap. 649 Treparts bransjeprogrammer

Det foreslås bevilget 2,757 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), mot 2,699 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteenviser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet.

Komiteener av den oppfatning at partene i arbeidslivet har en sterk felles interesse i å opprettholde et seriøst og ryddig arbeidsliv. Partene i arbeidslivet spiller en avgjørende rolle for å bekjempe uverdige lønns- og arbeidsforhold og svart arbeid i samarbeid med myndighetene. Spesielt utsatte bransjer er bygg og anlegg, renhold, hotell- og restaurant, fiskeforedling og vei- og transportbransjen.

Komiteenmener at de etablerte bransjeprogrammene kan bidra til å motvirke en uheldig utvikling i de berørte bransjene.

Komiteenregistrerer at bransjer og yrkesgrupper med lav organisasjonsgrad er særlig utsatt for sosial dumping.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er stort behov for å øke innsatsen mot sosial dumping, og at bransjeprogrammene er viktige verktøy i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 hvor man øker bevilgningen på kap. 649 post 21 Spesielle driftsutgifter – treparts bransjeprogram med 5 mill. kroner.

3.5 Kapitler under andre departement

3.5.1 Kap. 872 Nedsatt funksjonsevne

Det foreslås bevilget 239,687 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), mot 233,405 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Post 71 Universell utforming og auka tilgjenge

Komiteen synes det er bra at det satses på målrettede tiltak på tvers av departementer og sektorer som har ansvar for tjenester og tiltak til personer med nedsatt funksjonsevne.

Komiteen viser til at det arbeides med en handlingsplan for universell utforming som skal gjelde for perioden 2015–2019. Planen har et hovedfokus på IKT og velferdsteknologi. Samtidig foregår det et løpende arbeid med å følge opp arbeidet med universell utforming på viktige samfunnsområder, som universell utforming av bygg, planlegging, uteområder og transport. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvar for å koordinere arbeidet med handlingsplanen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forvalter en tilskuddsordning som støtter arbeidet med universell utforming i handlingsplanen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016 øker innsatsen for universell utforming og økt tilgjengelighet med 15 mill. kroner.

Post 72 Funksjonshemma sine levekår og livskvalitet

Komiteen viser til at regjeringen viderefører tilskuddsordningen med en samlet bevilgning på 15 mill. kroner til frivillige organisasjoner og andre aktører som arbeider for å bedre levekårene og livskvaliteten for personer med nedsatt funksjonsevne.

3.5.2 Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

Det foreslås bevilget 85 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 90 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen syner til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.