Det foreslås bevilget 15 264 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 12 400 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser at sysselsettingssituasjonen har endret seg det siste året og at arbeidsledigheten øker i flere fylker. Denne situasjonen viser at det er viktig med målrettede tiltak i de deler av landet som rammes.

Komiteen registrerer at antall dagpengemottakere var 53 700 i 2013 og at dette har økt til 66 800 i 1. halvår 2015, og at dette skyldes en kombinasjon av flere ledige og at flere av de ledige har rett på dagpenger. Videre registrerer komiteen at utgiftene til dagpenger har økt med 16 pst. fra første halvår 2014 sammenliknet med første halvår 2015, og at utbetalingene for første halvår utgjør 7,2 mrd. kroner.

Et viktig virkemiddel for at bedriftene skal kunne ta vare på kompetansen i sin virksomhet er muligheten til å permittere. Komiteen har merket seg rapporten fra Proba som har sett på alle permitteringer i perioden fra 1993 til 2011. Ifølge denne rapporten kom nær 9 av 10 arbeidstakere tilbake i jobb etter endt permittering. Det er derfor nødvendig å tilpasse permitteringsregelverket den aktuelle situasjonen i arbeidsmarkedet slik at færrest mulig er ute av arbeidslivet på grunn av sysselsettingssituasjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at både Norsk Industri, Norges Rederiforbund, Bedriftsforbundet, Byggenæringen, Unio, Fellesforbundet og LO mener det er nødvendig å forbedre permitteringsregelverket

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen aktivt følger situasjonen i arbeidsmarkedet og tilpasser motkonjunkturvirkemidler etter behov. Flertallethar merket seg at regjeringen er opptatt av at personer som blir arbeidsledige raskt skal finne arbeid, slik at færrest mulig opplever lange ledighetsperioder. Flertalletviser til at i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015 ble arbeidsgiverperioden halvert til å være 10 dager. Flertallet mener dette er et nivå som er tilpasset dagens situasjon i arbeidsmarkedet. Flertallet viser til at arbeidsledigheten øker sterkt i enkelte fylker, særlig på Sør-Vestlandet, mens arbeidsledigheten i en del andre fylker faller. Flertalletmener dagens situasjon vesentlig skiller seg fra situasjonen i arbeidsmarkedet i 2009, fordi det er sterkere geografisk og næringsmessig avgrensning. Flertalletviser i tillegg til at sysselsettingsnivået generelt falt over tid rundt 2009, noe den ikke gjør nå. Flere hensyn må balanseres mener flertallet, blant annet mobilitet av arbeidskraft og bedriftens behov for å beholde kompetent arbeidskraft ved kortvarig aktivitetssvikt. Flertalletmener det er viktig å legge vekt på høy fleksibilitet og mobilitet i arbeidsstyrken for å møte den omstillingen norsk økonomi nå står overfor. Flertallet mener økt dagpengeperiode i dagens situasjon vil gi innelåsingseffekter av arbeidskraft og hindre mobilitet. Flertalletønsker at regjeringen fortsetter å følge situasjonen i arbeidsmarkedet og tilpasse motkonjunkturtiltakene deretter, men mener dagens situasjon ikke taler for ytterligere reduksjon i arbeidsgiverperioden ved permittering og forlengelse av dagpengeperioden ved permittering. Flertalletviser i tillegg til at det i 2016 legges opp til et høyt tiltaksnivå, noe som er langt mer målrettet for områder og næringer som er rammet av økende arbeidsledighet, enn en generell endring av permitteringsregelverket. Flertalletmener i tillegg at statsbudsjettet for 2016 og budsjettenigheten mellom de fire samarbeidspartiene legger opp til en aktiv politikk for arbeid, aktivitet og omstilling.

Flertalletmener det er behov for en gjennomgang rundt regelverket for dagpenger i kombinasjon med utdanning. Flertallet viser til at regjeringen med virkning fra 1. oktober 2015 har endret regelverket for permitterte som mottar dagpenger og kombinerer det med å fortsette påbegynt utdanning. I tillegg er norskopplæring som AMO-kurs godkjent som kombinasjon med dagpenger. Flertallet ber derfor om at departementet så raskt som mulig vurderer enkelte unntak i dagpengeregelverk som gir muligheter for at dagens utdanningstilbud kan kombineres med dagpenger, samtidig som prinsippet om at dagpenger og utdanning ikke kan kombineres, ligger fast. Ved tilbud om arbeid, må utdanningen avbrytes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at permitteringsregelverket må tilpasses den aktuelle sysselsettingssituasjon og viser i den forbindelse til Representantforslag 7 S (2015–2016) der det foreslås å øke permitteringsperioden fra 30 til 52 uker, samt å redusere arbeidsgiverperioden fra 10 til 5 dager, samt å gjelde i permitteringer ned til 40 pst., jf. Innst. 65 S (2015–2016). I høringen ble dette støttet av fagorganisasjonene og Norsk Industri. Rapporten fra Proba viser at permitteringsregelverket i sterk grad gjør at ansatte kommer seg tilbake i jobb. 9 av 10 er tilbake i jobb, 8 av 10 i den bedriften de ble permittert fra. Argumentet som brukes mot en utvidelse av permitteringsordningen er en innløsningseffekt. I høringen presiserte Norsk Industri at mange bedrifter er avhengig av å kunne dokumentere at de har både kompetanse og kapasitet når det skal konkurreres om nye oppdrag og at en utvidet adgang til permitteringer vil sikre at de har ansatte som raskt kan settes inni ordinære arbeidsoppgaver.Disse medlemmer deler denne oppfatningen og mener det er viktig å ta vare på bedrifter som ser muligheter for at ta vare på sine ansatte når det er utsikter til større aktivitet i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det må gis anledning til at dagpengeregelverket praktiseres mer fleksibelt, ved at unge under 30 år som har dagpenger får anledning til å ta utdanning som gir dem arbeidsrelevant kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at regjeringen i statsbudsjettet for 2015 fjernet rettigheten til feriepenger for dagpengemottakere. Regjeringens kutt rammer alle arbeidsledige som har mottatt dagpenger i mer enn 8 uker i løpet av et kalenderår. Disse medlemmer mener dette er nok et eksempel på regjeringens usolidariske politikk der de som er i en vanskelig situasjon straffes for å skape rom for skattekutt til de som allerede har mye. Disse medlemmer mener endringen rammer en allerede sårbar gruppe, og foreslår å gjeninnføre feriepengetillegget for dagpengemottakere på samme nivå som tidligere.

Disse medlemmer viser til forslag om å endre folketrygdloven § 4-14 i Prop. 11 L (2015–2016) der disse medlemmer foreslår å gjeninnføre feriepenger for arbeidsledige, jf. Innst 106 L (2015–2016).

Post 70 Dagpenger

Komiteen registrerer at regjeringen Solberg foreslår strengere sanksjoner ved selvforskyldt ledighet der en ikke tar imot arbeid, samt en økning i perioden en ansatt som sier opp jobben selv blir uten dagpenger. Sanksjonsperioden øker fra 8 til 12 uker. Denne endringen, sammen med ytterligere innstramminger når slike forhold gjentas i løpet av en 12 måneders periode, vil gi en innsparing på 236 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at situasjonen i arbeidsmarkedet har endret seg og at det på utsatte områder er sterkt økende arbeidsledighet. Flertallet mener det derfor må være en økt terskel for å motta dagpenger dersom arbeidstaker selv velger å si opp arbeidsforholdet. Flertallet mener likevel det kan være gode grunner til å avslutte et forhold, som for eksempel trakassering på arbeidsplassen eller andre liknende uholdbare forhold. Flertalletviser til at det derfor vil foreligge «rimelig grunn», og at sanksjon ikke kan ilegges. Flertallet mener dette balanserer både sysselsettingsmessige og personlige forhold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det kan være sammensatte grunner til at arbeidstakere selv velger å si opp jobben sin. Det kan være et krevende arbeidsmiljø som gjør det vanskelig å stå i arbeid som gjør at arbeidstakeren velger å avslutte et arbeidsforhold. I et arbeidsmarked der kravet til mobilitet stadig fremheves som en nødvendighet, vil som regel en av partene i et forhold kunne oppleve at en må si opp jobben for å følge familien til et nytt sted. Det er, etter disse medlemmers oppfatning, ikke riktig å straffe slike forhold med ytterligere økonomiske innstramminger. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 der posten er økt med 22,5 mill. kroner slik at den utvidede sanksjonsperioden ikke omfatter de som sier opp selv, kun de som ikke tar formidlet arbeid.

Disse medlemmerviser til Prop. 11 L (2015–2016) der disse medlemmer går imot økte sanksjoner for de arbeidstakere som velger å si opp jobben selv, jf. Innst 106 L (2015–2016).

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet støttar framlegget om å auka sanksjonsperioden frå 8 til 12 veker, men går imot framlegget om å innføra lik ventetid mellom 2. og 3. sanksjonsbetinga forhold i folketrygdloven § 4-10 og § 4-20. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2016 der kap. 2541 vert auka med 11 mill. kroner til 15 275 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås mer fleksible regler knyttet til dagpenger og utdanning med merkostnader på 50 mill. kroner. Det skal, etter dette medlems mening, gjøres mulig å beholde dagpenger under utdanning som et omstillingstiltak hvilket spesielt gjelder for mange som blir ledige knyttet til nedgangen i oljebransjen og som mangler litt på fullført formell utdannelse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at flere opplever usikkerhet rundt sin arbeidssituasjon. Derfor er det nødvendig med permitteringsregelverk som gir trygghet og tiltaksplasser. Dette medlemviser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016 foreslår å endre arbeidsgiverperioden til ti dager og utvide permitteringsperioden til 52 uker. Da kan flere beholde jobben i usikre tider, uten at bedrifter tømmes for kunnskap og erfaring.

Dette medlemer kritisk til regjeringens utvidelse av sanksjonsperioden ved selvforskyldt ledighet og viser til at det kan være mange gode grunner til at folk må si opp en jobb eller ikke kan takke ja til en jobb i andre landsdeler. For disse gruppene vil regjeringens forslag kun gjøre en vanskelig økonomisk situasjon enda vanskeligere, uten at de får mer hjelp til å komme i ny jobb. Dette medlemmener det er veldig viktig at dette regelverket håndteres med skjønn som tar hensyn til at folk i perioder ikke kan flytte på seg, som for eksempel av hensyn til familierelasjoner, eller at de kan ha gode grunner til å si opp en jobb, for eksempel på grunn av dårlig arbeidsmiljø eller andre vanskelige arbeidsforhold.