Det foreslås bevilget 8 516,078 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 Tillegg 1 S (2015–2016), mot 7 815,240 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Det foreslås 0,202 mill. kroner under kap. 3634 for 2016 mot 0,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at de arbeidsrettede tiltakene utgjør en viktig del av innsatsen for å få flere i arbeid. Tiltakene kan benyttes for å avklare arbeidsevne, å øke mulighetene for overgang til inntektsgivende arbeid, eller å gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser.

Komiteen er svært opptatt av å legge forholdene til rette for funksjonshemmede i arbeidslivet og støtter regjeringens satsing på tiltaket funksjonsassistanse i arbeidslivet som i 2014 ble en permanent ordning og som senere er styrket ytterligere.

Komiteen merker seg at det kan være vanskelig å planlegge et nøyaktig antall tiltaksplasser innenfor en gitt ramme og at utfordringene er spesielt store i perioder med store endringer på arbeidsmarkedet og i tiltaksnivået, men forutsetter at regjeringen følger nøye med på gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene slik at Stortingets mål blir nådd i 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til økt antall oppsigelser og permitteringer som følge av redusert aktivitet i petroleumsnæringen.Flertalleter glad for at regjeringen følger arbeidsmarkedet tett og ber om at tiltaksbehovet vurderes spesielt nøye i de regionene som er mer utsatt for endringene enn andre, muligheter for omstilling og god kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Flertalletstøtter at det blir gitt en bevilgning som vil gi rom for om lag 16 000 tiltaksplasser for ledige og 58 000 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, hvorav 9 400 tiltaksplasser innenfor varig tilrettelagt arbeid. Videre støtter flertallet forsøket der arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger, får tilskudd. Dette utgjør ytterligere 500 tiltaksplasser. Samlet tiltaksnivå for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne er på om lag 74 000 i 2016.

Flertalletstøtter på denne bakgrunn forslaget.

Flertalletmener vekstfremmende tiltak og konkurransedyktige rammevilkår er avgjørende for å skape trygge arbeidsplasser. Flertalletmener i tillegg at det er en lang rekke målrettede tiltak som er avgjørende for å sikre høy sysselsetting og lavest mulig arbeidsledighet.

Flertallethar merket seg at regjeringen fremmet en egen tiltakspakke for å hjelpe ungdom som blir arbeidsledige med rekke virkningsfulle tiltak. Flertalletmener dette er viktige virkemidler for å sikre at unge er i arbeid, arbeidsrettede tiltak eller utdanning. Flertallethar merket seg at ungdom er en prioritert målgruppe for Nav og er tilfreds med dette.

Flertalletshovedprioriteringer for statsbudsjettet 2016 er arbeid, aktivitet og omstilling. Flertalletviser til virkningsfulle prioriteringer under andre rammeområder som skaper aktivitet og bidrar til omstilling av norsk økonomi. I tillegg har flertallet merket seg at regjeringen Solbergs forslag for budsjettåret 2016 gir et høyere samlet tiltaksnivå enn da regjeringen Stoltenberg II gikk av. Flertalletmener det er avgjørende å skape trygge arbeidsplasser, men i tillegg kan tiltaksplasser øke sjansen for å komme tilbake i arbeidslivet.

Flertalletviser i tillegg til at de fleste arbeidsledige er relativt raskt tilbake i arbeid, og at å yte feriepenger som utbetales året etter at den enkelte ble arbeidsledig, fremstår som lite målrettet. Flertalletviser til at andre grupper som har vært utenfor arbeidslivet heller ikke har opptjent feriepenger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er behov for å forsterke tiltakene ut fra den situasjonen som er på arbeidsmarkedet. Ledigheten øker raskt og det er fare for at denne kan bite seg fast. Disse medlemmer foreslår derfor 2 000 flere arbeidsmarkedstiltak, hvorav 500 av disse forbeholdes unge arbeidstakere. Ledigheten i denne gruppa er høy, og Arbeiderpartiet har derfor foreslått en særskilt ungdomspakke i sitt alternative budsjett, hvor det blant annet foreslås at unge under 30 år med dagpenger bør få anledning til å ta utdanning som gir arbeidsrelevant kompetanse. I tillegg foreslår disse medlemmer et forsøk med Nav Ung i de fylker som er hardest rammet av ledighet.

Disse medlemmer merker seg at det i proposisjonen slås fast at tiltak som er mest mulig lik en ordinær jobb gir best overgang til arbeid. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd foreslås omgjort til en permanent ordning slik at flere kan gis et tilbud om arbeid istedenfor uføretrygd. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår å videreføre antallet VTA-plasser på 9 400 plasser, og mener dette tallet er for lavt, og foreslår å øke antall VTA plasser med 250. Disse medlemme viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 hvor man økte kap. 634 med 379,8 mill. kroner.

Disse medlemmerer overrasket over at flertallet nok en gang forverrer situasjonen for de arbeidsledige. I løpet av de to siste årene er det gjort endringer i perioden en arbeidstaker kan få lønn etter en konkurs, i feriepenger for de som får dagpenger, karantetiden for dagpenger utvides, og i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre blir det bestemt å skattlegge sluttvederlaget. Til sammen utgjør disse kuttene nærmere 2 mrd. kroner i ordninger til de som er arbeidsledige. Sammenholdt med prioriteringer av skattelette til de som har mest, viser dette flertallets tydelige prioriteringer.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 hvor man går imot forslaget om å skattlegge sluttvederlag og øke karantenetiden for arbeidsledige som selv har avsluttet sitt arbeidsforhold.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at det i Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2016 blir føreslått ei kraftfull styrking av ulike arbeidsmarknadstiltak samanlikna med budsjettframlegget frå regjeringa. Denne medlemen meiner det er viktig å prioritera tiltak for personar som står svakt i den norske arbeidsmarknaden. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2016 der kap. 634 vert auka med 922 mill. kroner til 9 438 078 000 kroner.

Post 21 Forsøk, utviklingstiltak mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene hvor bevilgningen knyttet til forsøk med tilretteleggingstilskudd innenfor jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne reduseres med 10 mill. kroner slik at bevilgningen for 2016 blir på 16,166 mill. kroner. Det har vært et underforbruk på posten de senere årene, og det er derfor rom for å justere bevilgningen uten at det reduserer aktiviteten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til omtale av Arbeiderpartiets forslag om forsøket Nav Ung under post 76.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen i 2016 vil videreføre forsøket med tilretteleggingstilskudd for rekrutering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne som står utenfor arbeidslivet. Dette medlem mener at dette utviklingstiltaket bør styrkes og viser derfor til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016) hvor det foreslås å styrke tilretteleggingstilskuddet for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne med 25 mill. kroner.

Dette medlem mener at den stigende ungdomsledigheten generelt, og blant ungdom med minoritetsbakgrunn spesielt, er alvorlig. Tall fra Nav fra september 2015 viser at det i dag er det 22 919 arbeidsløse under 30 år. Dette er nær en tredjedel av alle arbeidsledige registrert hos Nav. Iberegner man også unge som ikke er registrert i Nav, som er verken i skole eller jobb, er antallet av FAFO estimert til å være på over 100 000 personer. Utover offentlige virkemidler og tilbud gjennom Nav, mener dette medlem at det offentlige i større grad må støtte opp om ikke-offentlige initiativer og tilbud som er spesielt målrettet mot unge. Ungdom må få tilbud om jobbsøkningskurs og veiledning på et tidlig tidspunkt, for å forebygge ledighet før den inntreffer og supplere Navs tjenester. I dag eksisterer det ikke tilstrekkelig med slike tilbud for å forebygge ungdomsledighet. Man må være registrert arbeidsledig for å få jobbsøkerhjelp fra Nav, og skolepensum gir ikke tilstrekkelig kunnskap på dette feltet. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016) hvor det foreslås at det for 2016 brukes 10 mill. kroner i tilskudd til JobbX – en avdeling ved Stiftelsen Antirasistisk Senter. Tiltaket skal forebygge ungdomsledighet gjennom korte, gratis jobbsøkingskurs, jobbveiledning, veiledning gjennom e-læringsplattformer mm. Dette tiltaket foreslås iverksatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet (kap. 634 post 21) som et nytt utviklingstiltak.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere

Komiteen viser til at det er gjort tilpassinger i regelverket for Bedriftsintern opplæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil øke bedriftenes muligheter til å bruke bedriftsintern opplæring (BIO). For å styrke kompetansen og opplæringsmulighetene til ansatte i bedrifter som er rammet av nedgangskonjunkturen, vil disse medlemmer gjøre det lettere å få støtte til arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring (BIO), og peker i den sammenheng på skriftlig spørsmål om bedriftsintern opplæring Dokument nr. 15:1448 (2014–2015). Disse medlemmer går inn for å endre regelverket slik regjeringen Stoltenberg gjorde i 2009 slik at også bedrifter som blir rammet av markedssvikt på grunn av konjunkturmessige forhold, kan bli innvilget støtte til BIO.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket for bedriftsintern opplæring slik at bedrifter som blir rammet av markedssvikt på grunn av konjunkturmessige forhold, midlertidig kan bli innvilget støtte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ledigheten stiger raskt, og allerede før budsjettet er behandlet er de prognoser som regjeringen har lagt frem for 2016 en realitet. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å øke innsatsen utover de forslag som er lagt frem av regjeringen. Nivået på tiltaksplasser er foreslått på samme nivå som i 2013 til tross for at arbeidsledigheten er høyere. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2016 der det foreslås å øke antall tiltaksplasser med 2 000 der 1 000 plasser rettes inn mot de som har nedsatt arbeidsevne. 250 plasser rettes inn mot ungdom innenfor begge ordninger, ordinær og nedsatt arbeidsevne. For ytterligere å øke innsatsen mot arbeidsledighet blant unge, foreslår disse medlemmer at det settes i gang et forsøksprosjekt med Nav Ung i de fylkene som er hardest rammet. Målet er å få flere ungdommer under 30 år ut i arbeid.

Disse medlemmer mener at unge må få en enda tydeligere prioritering i hele Nav-systemet. Både oppfølgingen, arbeidsmarkedstiltakene og arbeidsformidlingen må styrkes og skreddersys for å få ungdom ut i arbeid. Målet må være at Nav skal kunne greie å snu ungdom i døra. Nav Ung skal ha særskilt kompetanse på ungdommers behov og utfordringer på arbeidsmarkedet, og ha som mål at ungdommer skal inn i jobb eller utdanning innen 3–6 måneder.

Disse medlemmer mener dedikerte ungdomskonsulenter vil gjøre det trygt og forutsigbart for ungdommene å møte det omfattende Nav-systemet alene. Dette skal komme som en styrking av eventuelle allerede eksisterende ungdomsteam. Nav Ung skal også drive oppsøkende og forebyggende arbeid overfor skoleelever i samarbeid med rådgivningstjenesten ved videregående skoler. Forsøksordningen skal innrettes mot Vestlandet, der arbeidsledigheten nå er spesielt stor, og evalueres etter to år for å vurdere en permanent nasjonal ordning. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 hvor det settes av 40 mill. kroner til forsøksordningen.

Disse medlemmer mener Nav Ung er en videreføring av styrkingen av ungdomsgarantiene regjeringen Stoltenberg II foretok i forbindelse med statsbudsjettet for 2013, der man bevilget 30 mill. kroner for å sikre raskere og bedre oppfølging av ungdom i alderen 20–29 i møtet med Nav. Den styrkede garantien, kalt Ungdomsløftet, skulle gi de unge hjelp og bistand skreddersydd ut fra deres situasjon og innen en måned få utarbeidet en aktivitetsplan som viser veien til arbeid. Intensjonen i den nye satsingen var å snu unge i døren hos Nav, og gjennom tettere, raskere og mer relevant oppfølging kunne få dem ut i arbeid og aktivitet, i stedet for lange stønadsperioder. Ungdomsløftet er basert på intensjonen i Nav-reformen om at ingen er like, og at alle trenger tilpasset individuell oppfølging, enten dette er CV-kurs, rusbehandling, medisinsk behandling, arbeidstrening- eller tiltak. De som i dag kan nyttiggjøre seg av arbeidsmarkedstiltak på veien til arbeid, har allerede rett og krav på dette. Ventetidene er for lange og må reduseres, likeså ventetiden i overgangen mellom tiltak.

Disse medlemmer viser til rapporten fra Fafo om mangelfulle resultater når det gjelder ungdomsgarantien og er bekymret for at ungdomsgarantiordningene ikke fungerer tilfredsstillende. Disse medlemmer har derfor foreslått et eget prosjekt – Nav Ung – som skal følge opp ungdom i de fylkene som er hardest rammet av ledighet. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 med en egen ungdomssatsing, samt satsinger på andre områder, der blant annet skolehelsetjenesten styrkes og lærlingtilskuddet økes for å motvirke at ungdom faller ut av skolen.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2016 gjev rom for at 5 000 fleire personar kan delta i arbeidslivet gjennom den nye ordninga med varig lønstilskot til arbeidsgjevar (erstattar TULT frå nyttår). Denne medlemen meiner dette er eit særs viktig tiltak for å hjelpa personar som står svakare på arbeidsmarknaden og prioriterer difor ei kraftfull satsing av denne ordninga samanlikna med budsjettframlegget frå regjeringa. Denne medlemen viser vidare til at budsjettframlegget frå Senterpartiet gjev rom for 2 000 fleire tiltaksplasser for personar med nedsett arbeidsevne. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2016 der kap. 634 post 76 vert auka med 730 mill. kroner til 7 819 910 000 kroner.

Komiteens medlem fra Venstremener at det nå må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse støtes varig ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere som Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene med fordel kan benyttes enda mer i dette arbeidet. Dette medlemvil derfor omprioritere 1 000 tiltaksplasser fra «ordinære plasser» til «varig tilrettelagte» tiltaksplasser. En slik omprioritering vil medføre en merkostnad på ca. 42 mill. kroner. Dette medlemmener at den samlede ramme for varig tilrettelagt arbeid ikke må svekkes. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016) hvor det ble foreslått en økt bevilgning på 42 mill. kroner til dette formålet. Dette medlemstøtter derfor ikke regjeringens forslag om at det gis fullmakt til å omdisponerer inntil 10 pst. av bevilgede midler under kap. 634 post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

Dette medlemmener at lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger er et bra tiltak for at få folk fra arbeidsavklaringspenger til jobb. Dette medlemviser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016) hvor det foreslås en dobling i forsøkene med lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger, det vil si en økning med 500 plasser til totalt 1 000 plasser med samlede kostnader på 53,5 mill. kroner. Dette er dog en provenynøytral ordning innenfor en ramme på 53,5 mill. kroner hvor utbetalingene til arbeidsavklaringspenger reduseres tilsvarende.

Dette medlemviser til endringene i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven, Prop. 39 L (2014–2015), Innst. 208 L (2014–2015), Lovvedtak 54 (2014–2015), hvor flertallet mente at, sitat:

«tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) bør brukes i noe større grad for å øke yrkesdeltakelsen til personer av ulike årsaker ikke kan yte fullt, men likevel ha mye å bidra med i arbeidslivet»

samt at forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) fra 1. januar 2016 blir erstattet av en ny, varig lønnstilskuddsordning som bygger på erfaringene fra forsøket med TULT. Dette medlem viser derfor til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å styrke ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd (ny, varig lønnstilskuddsordning pr. 1. januar 2016) med 500 ekstra plasser i ordning hvilket betyr en økning på 61 mill. kroner. Dette vil sikre flere av dem som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller andre årsaker, og gi mer fleksible muligheter til dem som er ute av arbeidsmarkedet. I forlengelse herav viser dette medlem til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016) hvor det foreslås å utvide ordningen med tidsbestemt lønnstilskudd for å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn ut i arbeidslivet med 27 mill. kroner. Konkret foreslås ordningen å utvides til maksimalt to år, i forhold til ett år i dag, og til 75 pst. lønnstilskudd, i forhold til 50 pst. i dag, for kvinner med innvandrerbakgrunn som ikke har vært i lønnet arbeid de siste to årene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016, hvor man øker kap. 634 post 76 med 300 mill. kroner for å innføre en ny ungdomsgaranti som gir unge under 25 år som ikke er i skole eller arbeid rett til arbeid, kompetansegivende aktivitet, veiledning og/eller utdanning innen tre måneder. Dette medlem vil understreke at det er et stort behov for oppfølging av unge arbeidsledige som følge av at arbeidsledigheten har økt mye det siste året.

Dette medlem mener at den økende arbeidsledigheten også har gitt et større behov for flere tiltaksplasser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016, hvor man øker antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne med 500.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merket seg at det i høringen ble etterlyst flere plasser for varig tilrettelagt arbeid og at det ikke finnes tall for hvor mange som venter på en plass i denne ordningen. Disse medlemmer mener at arbeid er viktig for alle, og det er derfor viktig at vi gir de som har mulighet til å delta i arbeidslivet en slik mulighet. Disse medlemmer foreslår derfor å øke antallet plasser i VTA-ordningen med 250 plasser i sitt alternative statsbudsjett for 2016.

Disse medlemmer mener også det er viktig at VTA-ordningen ses på som andre arbeidsmarkedstiltak og at tiltakene også i fremtiden blir organisert som en statlig ordning.

Disse medlemmerviser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 der kap. 634 post 77 økes med 40,8 mill. kroner.

Disse medlemmer vil også bemerke at en praksis der det overføres midler fra post 77 til post 76 er uheldig og vil derfor stemme imot omdisponeringsfullmaktens romertall III Punkt 2.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet føreslår å auka talet på VTA-plassar med 2 000 i 2016 samanlikna med framlegget frå regjeringa. Denne medlemen meiner det er viktig at fleire får tilbod om VTA-plass. Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016 der kap. 634 post 77 vert auka med 192 mill. kroner til 1 482 840 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at antall plasser for varig tilrettelagt arbeid øker med 500 i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016, hvor man øker kap. 634 post 77 med 81 mill. kroner.

Post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene hvor bevilgningen til tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser blir redusert med 4 mill. kroner slik at bevilgningen for 2016 blir på 57 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes lavere gjennomsnittlige kostnader pr. bruker, og det er derfor fremdeles rom for å justere bevilgningen uten at det reduserer aktiviteten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er ikke enig i en slik nedprioritering.