Det foreslås bevilget 34 944,8 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 34 110,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at ordningen med arbeidsavklaringspenger erstattet rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra og med 1. mars 2010. Arbeidsavklaringspenger gis til personer som har fått redusert sin arbeidsevne med minst 50 pst. på grunn av sykdom eller skade. Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger var 169 000 i 2012 og 157 000 i 2014. Nedgangen i antall brukere skyldes en reduksjon i antall nye mottakere, og at mange av mottakerne har nådd maksimal grense for hvor lenge man kan motta arbeidsavklaringspenger.

Komiteen mener det er hensiktsmessig å se arbeidsavklaringspenger og uføretrygd i sammenheng. Tiden hvor personer er mottakere av arbeidsavklaringspenger bør i størst mulig grad benyttes konstruktivt for den enkelte, og i minst mulig grad fungere som mellomstasjon på veien til uføretrygd. For den enkelte vil det være positivt å finne muligheter til å benytte seg av restarbeidsevne, heller snarere enn senere.

Komiteen viser for øvrig til at regjeringen har sendt ut høring om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger. Høringsfristen var 30. oktober 2015, og saken forventes fremmet for Stortinget en gang i 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at arbeidsavklaringspenger skal avklare den enkeltes mulighet for å kunne fortsette i arbeid. For noen er det opplagt at uføretrygd er den permanente ordningen og i slike tilfeller er det fornuftig med rask avklaring. Mange som har lang etterbehandling og rehabilitering, etter for eksempel kreftoperasjoner, vil ha behov for lengre tid for å kunne avklares endelig. Muligheten for kombinasjon av arbeid og AFP kan bidra til at flere kommer tilbake i yrkeslivet. Også for ungdom som har falt ut av skole og arbeidsliv er det riktig både for den enkelte og for samfunnet å prøve ut alle muligheter før en blir utdefinert av arbeidslivet. Kostnader ved varig uføretrygd overstiger på sikt kostnader ved å prøve ut forskjellige tiltak for ungdom.

Disse medlemmermener det er viktig at vi har en uføretrygd som gir et anstendig og godt liv, også dersom man blir for syk til å kunne jobbe. Folk som i kortere eller lengre tid ikke klarer å delta i arbeidslivet, må ha ytelser som sikrer et verdig liv. Ingen arbeidsuføre blir friske av å leve i fattigdom.

Komiteens medlem fra Venstre mener at dagens periode på 4 år hvor det er mulig å motta arbeidsavklaringspenger er for lang i forhold til formålet med å få en raskest mulig avklaring og en raskest mulig tilbakeføring til arbeidslivet for flest mulig. Dette medlem viser derfor til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås en reduksjon i maksimal varighet fra 4 til 3 år, hvilket vil ha en netto innsparingseffekt på 2,25 mrd. kroner gitt at om lag den samme andel som går fra arbeidsavklaringspenger til arbeid etter endt periode i dag også gjør det ved en avkortning av perioden det er mulig å motta denne ytelsen. Dette medlem understreker at det i forhold til Venstres forslag fortsatt vil være gode overgangs- og unntaksordninger for dem som åpenbart har behov for mer enn 3 år for å bli avklart mot arbeid, uføretrygd eller annet.