Det foreslås bevilget 202 485 mill. kroner for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016), mot 190 175 mill. kroner i saldert budsjett for 2015.

Komiteen viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen redegjør for utviklingen i antall pensjonister. Ved utgangen av 2014 var antall alderspensjonister økt til ca. 838 000 personer. Ved utgangen av 3. kvartal 2015 er antallet økt til 861 672 personer (kilde: www.nav.no). Andelen minstepensjonister utgjorde 18 pst. ved utgangen av 2014, en nedgang fra 22 pst. Blant kvinnelige alderspensjonister er andelen minstepensjonister 29,9 pst., mens den for menn er 4,8 pst. Kvinner utgjør 87 pst. av alle minstepensjonister (kilde: www.nav.no). I 2013 var det 55 875 aleneboende minstepensjonister med alderspensjon (kilde: www.ssb.no).

Komiteen viser til proposisjonen for en gjennomgang av tidligere og nåværende regelverk for opptjening av alderspensjon. Fra 1. januar 2011 ble det, som følge av pensjonsforliket i Stortinget, jf. avtale av 21. mars 2007 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mulig å ta ut alderspensjon fleksibelt mellom 62 og 75 år. Det er innført nye regler om levealdersjustering, samt nye regler for regulering av løpende pensjoner, som skal sikre at en del av den årlige lønnsutviklingen også kommer pensjonistene til gode. Fra 2011 og frem til 2015 ga de nye reglene for regulering av pensjoner en høyere realvekst i pensjonene enn en regulering basert på gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Komiteen viser til trygdeoppgjøret for 2015, jf. Prop. 132 S (2014–2015) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Arbeids- og sosialdepartementet (Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv. frå 1. mai 2015) og Innst. 354 S (2014–2015). Regjeringen Solberg viste der til at alderspensjonistene i 2015 kunne få en negativ utvikling i kjøpekraft. For å hindre en utvikling der pensjonistene får negativ kjøpekraft over tid, samtidig som kjøpekraften til lønnstakerne øker, varslet regjeringen at den vil gjennomgå regelverket om regulering av pensjoner og vurdere mulige endringer i god tid før trygdeoppgjøret i 2016. Stortinget ga sin tilslutning til dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at bestemmelsen om særlige forhold ikke kan anvendes på generelt grunnlag. Med særlige forhold menes en lønnsutvikling for enkeltgrupper som ikke bare skyldes et rent lønnstillegg, men også endrede arbeidsoppgaver eller arbeidstid. En slik endring vil medføre at en sammenligning av lønnsutviklingen mellom de årene der forutsetningene ble endret får redusert relevans og derfor bør holdes utenfor ved reguleringen. Når det i trygdeoppgjøret i 2015 var en situasjon som medførte at veksten i alderspensjon under utbetaling var lavere enn prisveksten, faller altså ikke det inn under bestemmelsen om særlige forhold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den muligheten regjeringen har fått gjennom pensjonsforliket, til å vurdere om det foreligger særlige forhold som det bør tas hensyn til, når regjeringen i sine drøftinger med pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner gjennomgår den lønnsveksten som danner grunnlaget for reguleringene (Ot.prp. nr. 37 (2008–2009), blant annet side 133).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Høyre og Fremskrittspartiet mener at bestemmelsen om særlige forhold ikke kan anvendes i situasjoner som kun skyldes et rent lønnstillegg, men at det i tillegg krever situasjoner der det foreligger endrede arbeidsoppgaver eller arbeidstid, og stiller seg uforstående til dette.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til Ot. prp. nr. 37 (2008–2009) og til debatten i Stortinget 1. juni 2015 om trygdeoppgjøret for 2015, der Fremskrittspartiets talsperson uttalte følgende, sitat:

«Da vil jeg minne litt om hva som sto skrevet i proposisjonen til Stortinget – før pensjonsforliket ble inngått – på side 133. Der var man klar på at man skal «foreta en vurdering av om det foreligger særlige forhold som det eventuelt bør tas hensyn til.» Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det at landets pensjonister nå risikerer å få en redusert kjøpekraft, i høyeste grad er et særlig forhold som det bør tas hensyn til.»

Disse medlemmer merker seg at det regjeringspartiet som også styrer Arbeids- og sosialdepartementet, et halvt år etter, ikke lenger vedstår seg disse uttalelsene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til sine merknader i Innst. 354 S (2014–2015). Regjeringen hadde hatt mulighet til å gi ekstraytelser til pensjonistene gjennom egne budsjettvedtak i år da utslaget av pensjonsforliket var at pensjonistene fikk negativ kjøpekraft. Dette medlemviser til forslaget Sosialistisk Venstreparti fremmet i den forbindelse, der man ba regjeringen i revidert statsbudsjett for 2015 sørge for at alderspensjonister ikke taper kjøpekraft i årets trygdeoppgjør.

Komiteen viser til at regjeringen fra og med budsjettåret 2016 har lagt opp til en ny praksis, der anslått effekt av kommende års regulering av folketrygdens grunnbeløp budsjetteres på de relevante kapitlene på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett, i stedet for på kap. 2309 Tilfeldige utgifter under Finansdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at ny budsjetteringsrutine ikke påvirker gjennomføringen av trygdeoppgjøret. Begrunnelsen fra regjeringen er at fra 2011 er reguleringen av grunnbeløpet regulert i lov og forskrift. De nye reguleringsbestemmelsene som er fastsatt i loven, innebærer at grunnbeløpet skal indeksreguleres med lønnsveksten i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at begrunnelsen fra regjeringen er at det ikke lenger er nødvendig å ta høyde for merutgifter som følge av forhandlinger. Disse medlemmer viser til komiteens høring om budsjettet for 2016, der Pensjonistforbundet ba om at tidligere praksis og handlingsrom måtte videreføres. Pensjonistforbundet påpekte at det å legge alle kostnader ved regulering av grunnbeløpet på de enkelte budsjettpostene i stedet for på kap. 2309 Tilfeldige utgifter under Finansdepartementet, kunne bidra til å undergrave drøftingsinstituttet og svekke rollen til organisasjonene.

Disse medlemmer ber regjeringen på denne bakgrunn vurdere denne praksisen på ny ved første anledning.

Post 70 Grunnpensjon

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i budsjettet for 2016 foreslår å øke grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister fra 85 pst. til 90 pst. av grunnbeløpet. Under budsjetthøringen var enkelte av arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene kritiske til forslaget, mens det fikk støtte fra Pensjonistforbundet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har blitt enige om en reduksjon i avkorting i pensjon til gifte og samboende pensjonister, samt å øke pensjonen til enslige minstepensjonister med 4 000 kroner årlig. Flertallet har blitt enige om redusere avkortningen av pensjon til gifte og samboende pensjonister med virkning fra 1. september 2016, slik regjeringen Solberg har foreslått. Endringen innebærer en økning på rundt 4 000 kroner for 650 000 alderspensjonister, uføretrygdede og AFP-pensjonister.

Flertallet har også blitt enige om å øke minstepensjonen til enslige alderspensjonister med 4 000 kroner, også fra 1. september 2016. Tiltaket vil øke pensjonen til de som har minst blant alderspensjonistene, og vil omfatte noe i underkant av 70 000 personer. Det legges til grunn at tiltaket om å øke minstepensjonen til enslige alderspensjonister skal innføres innenfor de samme rammene som tiltaket med å redusere avkortningen for gifte og samboende pensjonister. Det vil si at tiltaket begrenses til dem som omfattes av gammel folketrygd.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene. Flertallet har merket seg at som en følge av dette vil enslige minstepensjonister få en økt pensjon på 4 000 kroner årlig, noe som i 2016 fører til en utgiftsøkning under dette kapittel og denne post på 82 mill. kroner i forhold til Prop. 1 S (2015–2016).

Flertallet merker seg at tiltakene vil føre til økte kostnader de nærmeste årene, men vil ikke påvirke ytelsene i ny alderspensjon i folketrygden, som nå fases inn. Dette vil derfor ikke være merutgifter som påvirker budsjettene i generasjoner fremover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016. Arbeiderpartiet vil prioritere økt pensjon til enslige minstepensjonister, økt bostøtte og bibehold av forsøksordningen med tilrettelagt transport til personer med nedsatt funksjonsevne, som på sikt bør innføres i hele landet, fremfor en ytterligere reduksjon i avkortingen av grunnpensjonen til gifte og samboende. I den forbindelse vises til at begrunnelsen for at en enslig skal ha noe mer, er at det er dyrere for en enslig å bære utgiftene alene, enn det er for to som lever sammen og kan dele på utgiftene. Enslige minstepensjonister er blant dem som har det vanskeligst.

Disse medlemmer viser til forslaget i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 om å bevilge 223 mill. kroner til å øke pensjonen til enslige minstepensjonister med 4 000 kroner pr. år, som er endret fra helårsvirkning 2016 til samme virkningstidspunkt som foreslått i budsjettforliket mellom regjerings- og samarbeidspartiene fra 1. september 2016 og dermed er redusert til 110 mill. kroner i budsjettet for 2016. Disse medlemmer viser til at denne summen dekker samme økning til alle reelle minstepensjonister, uavhengig av ytelse, ikke bare alderspensjonister, slik regjerings- og samarbeidspartiene foreslår. Det vises samtidig til at Arbeiderpartiet går imot å bruke 2,7 mrd. kroner pr. år på økte pensjoner til gifte/samboende, uavhengig av inntektsnivå. Til sammen utgjør dette et forslag til 600 mill. kroner i reduksjon på post 70 Grunnpensjon i forhold til regjeringens forslag. Sammenliknet med flertallspartienes budsjettforlik i Stortinget om å øke minstepensjonen til enslige kun for alderspensjonister, innebærer Arbeiderpartiets forslag en påplussing på 23 mill. kroner for 2016 for at denne økningen i ensliges minstepensjon skal omfatte alle enslige med minsteytelser.

Når det gjelder forslagene om 200 mill. kroner til økt bostøtte og 20 mill. kroner til bibehold av forsøksordningen med tilrettelagt transport, med sikte på en permanent, landsdekkende ordning, vises til nærmere omtale i Innst. 16 S (2015–2016) fra kommunal- og forvaltningskomiteen og til Innst. 13 S (2015–2016) fra transport- og kommunikasjonskomiteen.

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettforliket mellom flertallspartiene, der det er lagt opp til en landsdekkende TT-ordning med halvårsvirkning på 22 mill. kroner for 2016.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til framlegget i Senterpartiets alternative statsbudsjettfor 2016 om å gå imot framlegget om redusert avkorting i grunnpensjonen for gifte og sambuande pensjonistar. Denne medlemen føreslår derimot å styrka økonomien til einslege alderspensjonistar som får minstepensjon med 4 000 kroner årleg med verknad frå 1. september 2016. Denne medlemen viser til at om lag 70 000 personar med dette vil få høgare minstepensjon. Denne medlemen viser til at Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2016 kap. 2670 vert redusert med 628 mill. kroner til 201 857 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til regjeringens forslag om at gifte og samboende får 90 pst. av grunnbeløpet i folketrygden i grunnpensjon, opp fra dagens 85 pst. fra september 2016 med full effekt fra 2017. Dette medlem står inne for samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, men mener både at dette er et helt feil tidspunkt å innfase ordningen på gitt de økonomiske utfordringene Norge står overfor både når det gjelder økende ledighet og økende kostnader knyttet til økte asylankomster. Samlet vil denne endringen binde opp minst 2,7 mrd. kroner i 2017 og øke som følge av flere eldre i årene som kommer. Dette medlem viser til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det fremstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det fremgår at det etter Venstres synspunkt bør vurderes om det i stedet skal innfases en nedtrapping av avkortning av pensjon for gifte og samboende pensjonister i 2017 dersom de økonomiske rammebetingelser tilsier at det er mulig og fornuftig. Som følge av budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene støtter dette medlem likevel reduksjonen i avkortningen i pensjonen til gifte og samboende pensjonister.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016 der man viderefører dagens grunnpensjon i folketrygden, på grunn av at forslaget fra regjeringen har en uheldig fordelingsprofil som ikke kommer pensjonistene med de laveste inntektene til gode. Sosialistisk Venstreparti og de andre partiene i den rød-grønne regjeringen gjennomførte et løft for minstepensjonistene. Dette medlemviser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2016 prioriterer tiltak som kan bekjempe fattigdom og forskjeller.