Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders
Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til representantforslaget om innføring av et gratis skolemåltid
i grunnskolen, Dokument 8:100 S (2014–2015).
Barn og unges helse er viktig, og komiteen mener
det i denne sammenheng er sentralt at barn og unge etablerer gode
kostholdsvaner tidlig i livet. Det er derfor viktig at samfunnet stimulerer
til et sunnere kosthold.
Komiteen vil i denne sammenheng
også peke på at skolemåltidet har en sentral sosial funksjon og
er av betydning for både helse, trivsel og læring.
Helsedirektoratet gir anbefalinger for skolemåltidet
som bygger på at elevene har med matpakke og at det tilbys melk
og frukt eller grønt og minst 20 minutters spisetid. Anbefalingene
er forankret i «Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager
og skoler». Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og
muligheter, understreker betydningen av at helsemyndighetenes anbefalinger
om 20 minutters spisetid følges opp i skolen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at et sunt og riktig kosthold er en viktig forutsetning
både for trivsel, velvære og læring, og at inntak av mat og drikke
i løpet av skoledagen er nødvendig for å opprettholde konsentrasjon
og energinivå. Det er i dag foreldrene som har ansvar for at barna
spiser frokost og har med seg mat på skolen. I rapporten «Hva spiser
elevene på skolen?», publisert av Norges forskningsråd i 2012, kartlegges
matvanene til over 15 000 skoleelever i barneskole, ungdomsskole
og videregående skole. Rapporten viser at totalt 86 pst. av elevene
har med matpakke hjemmefra. For elevene i barneskolen viser den
fylkesvise oversikten at andelen elever som har med seg matpakke
hjemmefra, varierer fra 88 til 100 pst. Rapporten viser også at
de aller fleste spiser brød, rundstykker eller knekkebrød, og at kjøttpålegg,
hvitost og leverpostei er de mest vanlige påleggene. Dette tyder
på at de aller fleste barn spiser normal, sunn mat på skolen, men
det er samtidig bekymringsfullt at 14 pst. av elevene ikke har med
matpakke. Mange av disse må antas ikke å innta mat i løpet av skoledagen.
Flertallet mener at et styrket
samarbeid mellom skole og hjem vil kunne bidra til å bevisstgjøre
foreldrene på det ansvaret de har for barnas kosthold, og på betydningen
av at barna spiser sunt og riktig.
Flertallet har store ambisjoner
for folkehelsearbeidet som blant annet skal bidra til gode kostholdsvaner
hos barn og unge. Flertallet står derfor sammen om
en rekke tiltak som en oppfølging fra behandlingen av Folkehelsemeldingen
«Mestring og muligheter» i juni 2015. Blant annet er det startet
opp et arbeid med å utrede ulike muligheter for samarbeid mellom
det offentlige, frivillige og næringslivet for måltider i skolen.
Som et ledd i dette arbeidet har regjeringen sendt et oppdrag til
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet om å samle inn
erfaringer og eksempler fra skoleeiere og skoler om ulike måter
å organisere, samarbeide og finansiere måltider i skolen på. Resultatene
fra dette arbeidet skal foreligge senest i mars 2016.
Flertallet viser også til Helsedirektoratets
nye faglige retningslinje for skolemåltid som ble lagt frem 1. oktober
2015 og hvor arbeidet som nå er igangsatt mellom Helse- og omsorgsdepartementet
og Kunnskapsdepartementet, skal bidra til å øke andelen skoler som
faktisk følger disse retningslinjene. I en kartlegging fra 2013
ble det nemlig avdekket at andelen skoler som hadde organisert skoledagen
slik at elevene fikk minst 20 minutters spisepause, bare var 55
pst. for barnetrinnet (1.–4. trinn) og 40 pst. for mellomtrinnet (5.–7.
trinn). Sist veilederen for skolemåltidet ble revidert var i 2003,
og med resultatet fra kartleggingen i 2013 er det tydelig at oppfølgingen
av gode skolemåltid ikke har vært tilstrekkelig prioritert over
mange år og at arbeidet ut mot skolene må revitaliseres.
Flertallet viser til at en fornyet
innsats på dette området vil kunne bidra til at flere elever spiser skolemat
inkludert frukt eller grønnsaker og melk, juice eller yoghurt hver
dag. I tillegg vil det øke kunnskapen blant elever og foresatte
om hva et sunt skolemåltid med riktig ernæring skal bestå av, hvorfor
et sunt skolemåltid er viktig, samt at skoleledelse, lærere, elever
og foresatte vet hva som er gode rammer for måltider i skolen. Måltidene
er i seg selv en viktig sosial arena, en arena for trivsel og en
god læringsarena knyttet opp mot kultur, miljø og forbruk. Den nye nasjonale
faglige retningslinjen for mat og måltider vil sendes alle skoler
og følges opp av Helsedirektoratet gjennom en egen kommunikasjonsplan.
Flertallet vil påpeke at en nasjonal
ordning med gratis skolemåltider til alle i grunnskolen i liten
grad tar hensyn til lokale prioriteringer og muligheter, behov ved
den enkelte skole eller hva foreldre og elever etterspør innen rammen av
sunn og ernæringsrik skolemat. I tillegg vil en nasjonal ordning
medføre betydelige investerings- og driftskostnader som kunne gått
til arbeidet med å styrke kvaliteten i skolen.
Flertallet understreker at spørsmålet
om innføring av et gratis skolemåltid for alle elever er et spørsmål
om prioritering av skolens økonomiske og menneskelige ressurser. Flertallet mener
tiltak for å styrke skole/hjem-samarbeidet, heve kvaliteten i undervisningen
og gi lærerne mer tid til hver enkelt elev er en riktigere prioritering
i dagens skole. Tiltak og ressurser for tidlig innsats, satsing
på lærere og skoleledelse, kampen mot mobbing, samt øvrige kvalitetstiltak
har nå fått økt prioritering slik at skoleeiere settes bedre i stand
til at flere elever kan møte en skole hvor flere fullfører og består.
Flertallet vil peke på at den
avgjørende årsaken til sosial ulikhet i helse er knyttet til utdanning og
arbeid. Internasjonal forskning fremhever at et av de viktigste
tiltakene for at barn og unge skal lykkes med å gjennomføre et utdanningsforløp,
er å møte lærere med god kompetanse. Det å satse på muligheten til
å gjennomføre et utdanningsforløp er den faktoren som betyr mest
for sosial utjevning både når det gjelder helse og økonomi.
Flertallet vil også vise til
Helse- og omsorgsdepartementets samarbeid med næringslivsgruppen,
herunder en samling av de som produserer mesteparten av maten Norges
befolkning spiser. Dette konkrete samarbeidet har allerede gitt
seg utslag i forpliktelser på redusert saltinnhold i maten vi kjøper
i dagligvarebutikken, og videre jobber denne gruppen med reduksjon
av mettet fett og sukker. Denne typen universelle tiltak har stor
betydning for både måltid hjemme og matpakken, uavhengig av folks
bevissthet eller tid til å ta kloke valg selv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en innføring
av en skolematordning først og fremst må sees på som et tiltak for
en bedre folkehelse. Disse medlemmer mener derfor
at tiltaket må finansieres på en slik måte at det ikke går ut over
eller settes opp mot ressurser avsatt til skoleformål. Disse medlemmer deler
Folkehelsemeldingens vektlegging av kostholdets betydning for helse
og mestring gjennom livet. Meldingen slår fast at:
«ernæring og kosthold har avgjørende betydning for
vekst og utvikling i fosterliv, spedbarnsalder og barne- og ungdomsårene.
Det er særlig viktig å legge til rette for at barn og ungdom kan
ha et variert og sunt kosthold, fordi kostvanene fra oppveksten
legger grunnlaget for kostvaner senere i livet.»
Meldingen vektlegger også at sosiale forskjeller gjenspeiler
seg i kostholdet.
«For eksempel spiser ungdom fra hjem med lav sosioøkonomisk
status sjeldnere frokost, sjeldnere frukt og grønnsaker og drikker
oftere brus enn ungdom fra hjem med høy sosioøkonomisk status.»
Disse medlemmer mener skolen
har en viktig rolle i folkehelsearbeidet og mener at en innføring
av en skolematordning må sees i sammenheng med dette. Skolen er
den eneste arenaen der alle barn og unge møtes, og økt folkehelseinnsats
i skolen er derfor en unik mulighet for å forebygge helseproblemer
og gi barn og unge gode muligheter til å mestre livet sitt. På 1970-tallet
førte det tette samarbeidet mellom helsemyndighetene og skolen til
at tannhelsen i befolkningen ble dramatisk forbedret, den såkalte
«null hull-generasjonen». I dag står vi overfor andre folkehelseutfordringer
enn tannhelse, men mulighetene for samarbeid mellom skolen og helsemyndighetene
er de samme.
Komiteen viser til
at det i dag er separate abonnementsordninger for melk og frukt
og grønnsaker. Skolemelk subsidieres gjennom omsetningsavgiften,
og abonnementsordning for skolefrukt subsidieres over Helse- og
omsorgsdepartementets budsjett som fra høsten 2014 ble utvidet til
å omfatte skoler med ungdomstrinn. Så langt er ikke tilbudet godt
innarbeidet da det høsten 2014 i snitt bare var 11 pst. av alle
elever, og bare om lag 4 pst. på 8.–10. trinn, som benyttet ordningen.
Skolemelk har en oppslutning på om lag 50 pst. av elevene, men deltakelsen
faller fra barnetrinnet til ungdomstrinnet. På skoler som kun har
ungdomstrinn, er deltakelsen nede på om lag 10 pst., og det er store
regionale forskjeller.
Komiteen viser til at regjeringen
har varslet at Helse- og omsorgsdepartementet skal se på muligheter
for alternativ bruk av midlene som bevilges til abonnementsordningen
for skolefrukt, samtidig som disse midlene skal sees i sammenheng
med andre ressurser på matområdet som kan brukes inn mot skolen,
for å få best mulig effekt av midler og tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slår fast at
frukt og grønt-ordningen i grunnskolen, som ble innført av den rød-grønne
regjeringen i 2007, var et målrettet tiltak for å bidra til et sunnere
kosthold for barn og unge. Da Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti vedtok å fjerne ordningen i 2013, var det
et signal om at folkehelsearbeidet i skolen ble nedprioritert. Selv
om frukt og grønt-ordningen omfattet alle elever på skolene der den
ble innført, var den spesielt viktig for dem som kom fra familier
med usunt kosthold eller dårlige nistevaner. Å fjerne frukt og grønt-ordningen
var derfor et innsparingstiltak med svak sosial helseprofil.
Komiteen støtter opp
under kommunenes innsats for å tilrettelegge rundt gode skolemåltider,
og ser frem til regjeringens gjennomgang av støtteordningene som
skal lede til nye anbefalinger for skolemåltidet. Dette vil danne
et viktig grunnlag for tilbudets utvikling på samme måte som flere
skoler og kommuner har satt i gang ulike måltidsordninger med ulike
former for finansiering, da de ser betydningen av at elevene får i
seg mat, og at tiltakene har en sosial dimensjon som kan bidra positivt
til miljøet på skolen. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk
aktivitet skal samle og formidle gode eksempler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at
det allerede finnes en rekke slike gode eksempler og erfaringer.
Et forskningsprosjekt med skolemåltid på fire nordtrønderske skoler
oppsummerte for eksempel med at både elever, foreldre og lærere
var fornøyde. Elevene får mer energi og blir mindre slitne på slutten
av dagen, rapporterte lærerne etter prosjektet Skolemåltid.
Disse medlemmer viser også til
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, som oppsummerer
med at «usunne levevaner hos barn og ungdom åpenbart er en bekymring
for helse og trivsel, men også kan ha betydning for læring». Oddrunn
Samdal, forsker ved Senter for forskning om helsefremmende arbeid,
miljø og livsstil (HEMIL-senteret) i Bergen, oppsummerer flere utredninger
på feltet med at skolemat gir økt konsentrasjon og yteevne blant
elever. Ulike studier viser at elever som spiser regelmessig og har
et balansert kosthold som inneholder frukt og grønnsaker og passe
mengder fett, gjør det bedre på skolen og fungerer bedre sosialt.
Helsedirektoratet anbefaler på faglig grunnlag at det skal være
et tilbud om gratis melk, frukt og grønnsaker i hele skolen.
Disse medlemmer mener det bør
være et nasjonalt, politisk ansvar å legge til rette for gode kostholdsvaner
blant barn og unge, gjennom sunne måltider i barnehage og skole.
For det første fordi feilernæring, overvekt og konsentrasjonsproblemer
som følge av dårlige matvaner er økende problemer blant norske barn
og unge. Dette vil gi seg utslag i de framtidige helsestatistikkene
ved økende antall mennesker med livsstilsrelaterte sykdommer. For
det andre fordi vi vet at disse folkehelseproblemene rammer sosialt
skjevt og vanskelig kan løses gjennom holdningsskapende arbeid alene.
Å forebygge livsstilssykdommer hos de elevene som kommer fra familier
med usunt kosthold, bør gjøres med målrettede tiltak i skolen. For
det tredje fordi det i dag finnes en lang rekke positive erfaringer
å bygge på, både fra skoler i Norge og fra andre land der skolemåltidet
er en naturlig del av skolens virksomhet. En innføring av et skolemåltid
i Norge bør bygge på erfaringene og kompetansen fra slike skoler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om hvordan innføre et tilbud om et skolemåltid i grunnskolen, finansiert
og begrunnet som et folkehelsetiltak. Saken må peke på ulike alternativer
for finansiering, organisering og innretning av skolemåltidet.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener en felles skolematordning
bør bygge videre på det beste i norske mattradisjoner og sikre alle
sunn, god og næringsrik mat, men at det må være stort rom for lokal
utforming og tilrettelegging av måltidene. Vurderinger av hvorvidt
det skal serveres varm eller kald mat, til hvilken tid på dagen
og av hvem og hvor måltidene skal lages, må være opp til den enkelte
kommune og skolene selv å avgjøre. To forhold må likevel legges
til grunn: Måltidet må være gratis for alle, og det må ikke medføre
vesentlig merarbeid for lærerne.
Disse medlemmer fremmer etter
dette forslaget i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av våren
2016 legge fram en plan med sikte på en gradvis innføring av et
skolemåltid i grunnskolen. Ordningen med skolemat skal finansieres over
Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, som en del av folkehelsearbeidet.»
Komiteen vil peke
på at det ikke har vært tradisjon for servering av mat i norsk skole,
noe som medfører at skolebyggene ikke nødvendigvis er konstruert
og dimensjonert for en utvidelse av tilbudet for skolemat utover
dagens ordninger. Hva dette vil omfatte og hvilke kostnader dette
vil medføre, avhenger blant annet av hvilken type mat elevene skal
få, og av behov for utstyr og lokaler til å lage og servere mat.
Komiteen viser videre til at
det er mulig for skoleeiere å beslutte lokalt hvordan man skal følge
opp anbefalingene fra Helsedirektoratet vedrørende mat i skoletiden.
Dette kan være alt fra å gjennomføre holdningskampanjer overfor foreldre
og elever om betydningen av å ta med matpakker med sunt innhold,
til å innføre ulike ordninger for matservering i skoleeiers regi.
Komiteen viser til at en beregning
fra Finansdepartementet anslår at det vil koste om lag 3,6 mrd.
kroner å gi skolemat til alle elever i alle skoletrinn. Andre og
tidligere estimater har beregnet at servering av et brødmåltid som
elevene selv smører på skolene, vil koste om lag 1,76 mrd. kroner.
Slik matservering og felles tilberedelse vil kreve godkjente lokaliteter
fra Mattilsynet, rutiner for smittekontroll, oppbevaring av matvarer
og kontroll av holdbarhet, noe som vil kreve ulike investeringer
i skolebyggene. Kostnadene for dette er ikke beregnet og kommer
i tillegg for begge estimatene.