Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Eigil Knutsen, Sverre Myrli, fung. leder Eirik Sivertsen
og Karianne O. Tung, fra Høyre, Torill Eidsheim, Nils Aage Jegstad,
Helge Orten og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Tor André
Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og
fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til Prop. 149 L (2014–2015),
der regjeringen har lagt fram forslag til lov om intelligente transportsystemer innenfor
vegtransport mm.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, ser svært positivt på at regjeringen legger frem
forslag til ny lov om intelligente transportsystem.
ITS er et viktig bidrag til å nå transportpolitiske mål,
og flertallet ser at EUs direktiv som ble innlemmet
i EØS-avtalen i 2010, har skissert et godt rammeverk for innføring
av ITS i Europa. Men Samferdselsdepartementet har i særlovgivningen
på vegtransportområdet ikke hatt noen velegnet lovhjemmel til å
gjennomføre de forordninger EU-kommisjonen utarbeider. Flertallet ser
det som viktig å få på plass en lov som vil kunne skape et hjemmelsgrunnlag for
å sikre at ITS-applikasjoner og tjenester skal kunne fungere koordinert
og sammenhengende nasjonalt og også på tvers av grenser i EU.
Det er naturlig at lovens virkeområde blir avgrenset
mot saker som gjelder nasjonal sikkerhet og som er nødvendige av
forsvarshensyn. Komiteen slutter seg til at siden
ITS-lovens hovedhensikt er å sikre gjennomføring i norsk rett av
ITS-direktivet, vil det være hensiktsmessig at også denne utformes
som en rammelov.
Komiteen ser at ITS-direktivet
ikke i seg selv innebærer noen forpliktelser for medlemslandene
til å innføre spesifikke ITS-applikasjoner eller ‑tjenester. For
at man i fremtiden skal nyte godt av det potensialet ITS kan ha
for problemløsning i transportsektoren, er komiteen opptatt
av å sikre en utvikling som bidrar til informasjonsflyt også på
tvers av transportformene, og at det tas høyde for at ITS ikke bare vil
ha et transportteknisk formål.
Et annet flertall i komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, er opptatt av at det legges til rette
for en rask og god implementering av ITS i transportsektoren, og
at ulike aktører på en positiv måte kan bidra til den teknologiske
utviklingen.
Komiteen ser at det
er ulike hensyn som skal ivaretas ved både utvikling og bruk av
ITS, og oppfordrer sterkt til at de pågående diskusjonene i EU vedrørende
utfordringer den digitale politikken nå står overfor, følges tett,
det være seg tjenester over landegrenser, geoblokking, delingsøkonomi,
forenklet VAT, standardisering, opphavsrett og personvern. Komiteen er
opptatt av at man så langt det lar seg gjøre, ligger i forkant med
å fremme norske interesser på de ulike områdene og at det gjøres
vurderinger av hvilke konsekvenser innstillingene i EU vil kunne
få for Norge, også direkte relatert til ITS.
Komiteen vil i denne sammenheng
vise til at elektronisk trafikkovervåkning også har skapt mye personverndebatt
i Norge.
Komiteen vil også vise til at
flere av høringsinstansene påpeker at bruk av ITS innebærer at man
må gjøre en vurdering av personvernhensyn og at i den sammenheng
vil formålsbegrensning være viktig.
Komiteen mener at bruken av rammelov
setter særlige krav til en grundig personvernvurdering når nye ITS-applikasjoner
eller tjenester skal tas i bruk.
Komiteen understreker betydningen
av at personvernet skal veie tungt. Det bør derfor vurderes om formålet
med en tjeneste kan oppnås ved anonyme opplysninger og om tjenester
kan baseres på frivillighet. Komiteen legger til grunn
at behandlingen av personopplysninger i forbindelse med driften
av ITS-programmer og ‑tjenester skal gjennomføres i samsvar med
gjeldende personvernlovgivning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ser flere
fordeler med den løsningen som er nedfelt i ITS-direktivet, all
den tid dette i hovedsak dreier seg om fornuftig teknisk samkjøring. Dette
medlem vil imidlertid minne om at systemet kan ha konsekvenser
på andre felter, siden samkjøringen trolig vil gjøre det enklere
for utenlandske transportører å operere i Norge. Dette kan i sin
tur ha følger for viktige utfordringer som er velkjent i norsk politisk
virkelighet, som «sosial dumping» og kabotasjetransport. Dette
medlem mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget
på en passende måte, hvis det skulle vise seg at ITS-direktivet
får uheldige konsekvenser.