10.1 Sammendrag

Å legge til rette for gode oppvekstvilkår for barn og unge er blant de viktigste oppgavene i samfunnet. Meldingen viser til at gode oppvekstvilkår er et mål i seg selv samtidig som det legger grunnlaget for en god helse gjennom livet. Å investere i barn og unges helse er avgjørende i et samfunnsøkonomisk perspektiv; en bærekraftig samfunnsutvikling fordrer en oppvoksende generasjon med god helse. Å forebygge, avdekke og avverge tidlig og å følge opp de barna, ungdommene og familiene som sliter, er derfor avgjørende for dem det gjelder og for samfunnets bærekraft. Regjeringen har derfor bl.a. igangsatt et tverrdepartementalt arbeid rettet mot utsatte barn og unge (0–24-samarbeidet), med overordnet mål om å redusere utenforskap og frafall i videregående opplæring.

Regjeringen vil bedre det forebyggende og helsefremmende helsetilbudet til barn og unge i kommunene. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal styrkes og videreutvikles ved å øke antallet årsverk, skape mer flerfaglighet og å tydeliggjøre tjenestens kjerneoppgaver. I 2014 ble helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket gjennom en økning av de frie inntektene med 180 mill. kroner. Tjenesten er styrket med ytterligere 270 mill. kroner i 2015 gjennom vekst i kommunenes frie inntekter, til sammen 455 mill. 2015-kroner. Styrkingen i 2015 innebærer om lag 400–450 årsverk, dersom alle midlene ble brukt til økt årsverksinnsats i tjenestene.

Den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PP-tjenesten) er en kommunal eller fylkeskommunal rådgivende tjeneste. Tjenesten skal gi skoler råd og veiledning for å tilrettelegge for barn og unge voksne som trenger det, og bistå skoler for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov. For å nå den politiske målsettingen om økt satsing på systemrettet arbeid i PP-tjenesten er det iverksatt en satsing på etter- og videreutdanning av ansatte i tjenesten for perioden 2013–2018. Formålet er å styrke ansattes kompetanse, og bidra til mer innsats innen systemrettet arbeid. Målgruppen for satsingen er ansatte og ledere i PP-tjenesten. I 2015 er det satt av 38 mill. kroner til satsingen.

Risikoutsatte barn og unge har ofte behov for flerfaglige tjenester, herunder psykologtjenester. Regjeringen har videreført tilskuddsordningen til psykologer i kommunene med 100 mill. kroner i 2015. Flertallet av psykologer som er rekruttert, arbeider med barn og unge. Det er viktig at disse etablerer et godt samarbeid med kommunens øvrige helsetjeneste, PP-tjenesten og sosialpedagogiske rådgivere på skolene, ikke minst for å redusere frafallet av elever fra videregående skole. Regjeringen vil lovfeste en plikt for kommunene til å ha psykologkompetanse.

Regjeringen vil

• revidere forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten

• utarbeide en ungdomshelsestrategi

• utarbeide en samlet strategi for seksuell helse

• videreutvikle samarbeidet om utsatte barn og unge mellom 0 og 24 år

• legge fram en strategi mot barnefattigdom og konsekvenser av fattigdom for barn og ungdom våren 2015

• gjennomføre et arbeid overfor barn og unge, som skal løfte regjeringens satsinger på barn og unge generelt og satsinger rettet spesielt mot utsatte barn og unge

10.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at psykiske plager er en av de store samfunns- og folkehelseutfordringene blant dagens barn og unge i Norge. Plager som angst, depresjoner og atferdsproblemer er de hyppigst forekommende lidelsene i barne- og ungdomsårene. Dette er plager som går utover barn og unges trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre.

Komiteen viser til at barn som pårørende kan møte utfordringer de ikke er i stand til, eller ikke bør håndtere på grunn av sin unge alder. Dette gjelder blant annet barn som har foreldre/foresatte, søsken eller andre nære omsorgspersoner med psykiske lidelser, rusproblemer eller annen alvorlig og langvarig sykdom, eller barn som opplever stort konfliktnivå i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd.

Komiteen viser til at flere unge oppgir at de har behov for å benytte seg av fastlegen sin, men at de opplever tjenesten som lite tilgjengelig. Dette er begrunnet i flere forhold som åpningstider, kostnad, at det er vanskelig å bestille time, eller at tjenesten ikke passer for deres problemstillinger og utfordringer. Komiteen viser i denne sammenhengen til at det for de fleste unge er den helsefremmende og forebyggende tjenestene og den tidlige innsatsen som ytes gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten som er den viktigste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti mener at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er viktige lavterskeltilbud for barn og unge. Stortinget har i de to siste statsbudsjett økt tilskuddet til skolehelsetjenesten for å styrke tilbudet, men lokalpolitikerne har i for liten grad fulgt opp med å bruke pengene til formålet. I en opptrappingsfase vil disse medlemmer derfor øremerke midlene til skolehelsetjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det er etablert stadig flere helsestasjoner som har samlet ulike profesjoner under ett tak. Det vil etter flertallets syn være lite hensiktsmessig å straffe de kommunene som har etablert gode ordninger og rutiner, ved å øremerke midler. Dersom kommunepolitikere deler synet om behov for å styrke helsestasjonstjenesten, har flertallet tillit til at dette vil bli prioritert i kommunebudsjettene, på bakgrunn av midlene de tildeles. Flertallet påpeker at vi er på rett vei. KOSTRA-tall fra juni 2015 viser til flere årsverk i tjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at fastlegen er en viktig del av det samlede helsetilbudet for barn og unge. Sammen med helsesøster har de ofte fulgt barn og ungdom fra de var spedbarn og har god kjennskap til familien. Disse medlemmer mener at denne kunnskapen gjør at barn og unge i risikosonen kan fanges opp på et tidlig tidspunkt.

Disse medlemmer mener at primærhelsetjenesten bør ta hensyn til at ungdom er i en sårbar alder i overgang til voksen. I tillegg til kroppslige endringer kan det være utfordrende å flytte hjemmefra og ta et større ansvar for eget liv. En ventetid på uker og måneder for å få legetime eller behandling får ofte større negativ virkning på ungdom. Mange ungdommer vil vegre seg for å kontakte fastlegen, enten på grunn av økonomi eller at legen kjenner den unges familie, og at det er usikkerhet hos de unge om hvorvidt taushetsplikten overholdes. Ungdom trenger informasjon om det totale helsetilbudet.

Disse medlemmer mener derfor at alle ungdommer som fyller 16 år, bør få et informasjonsskriv om fastlegetilbudet; hvem som er fastlegen, kontaktinfo, taushetsplikt, retten til å skifte fastlege og andre relevante helsetilbud i kommunen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til følgende flertallsmerknad i fra Innst. 380 S (2014–2015) Folkehelsemeldingen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at ifølge Helsedirektoratet mangler det mellom 560 og 800 mill. kroner for å nå opp til minste bemanning som direktoratet anbefaler, og Barneombudet mener det er behov for minst 1 500 stillinger for å ha en forsvarlig tjeneste. Tilsvarende tall fra Helsedirektoratet er at det er behov for 1 200 nye stillinger. Flertallet støtter derfor opp om en nasjonal opptrapping av skolehelsetjenesten, med mål om raskest mulig å sikre en tilgjengelig og forsvarlig skolehelsetjeneste.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det neste store helseløftet i Norge må være en tverrfaglig opptrappingsplan for forebygging og tidlig innsats for psykisk helse, spesielt blant barn og unge.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser også til Senterpartiets representantforslag om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, Dokument 8:41 S (2013–2014), jf. Innst. 271 S (2013–2014), der det blant annet slås fast at:

«En kommunal opptrappingsplan for psykisk helse må ha stor oppmerksomhet på barn og unge. (…) Forslagsstillerne mener at en kommunal opptrappingsplan for psykisk helse særlig må omhandle en forpliktende styrking av helsestasjonen og skolehelsetjenesten.»

Komiteen understreker viktigheten av at personer med psykiske plager får hjelp tidlig. Barn og unge er spesielt sårbare, og psykisk sykdom i barne- og ungdomsår øker risikoen for å oppleve psykiske plager og lidelser også i voksen alder. Komiteen påpeker viktigheten av at psykologer i kommunene er delaktige og bidrar til utvikling av det forebyggende arbeidet blant barn og unge i kommunen. Det bør tilrettelegges for at flere psykologer ansettes direkte i skolehelsetjenesten og studenthelsetjenesten eller ved at det etableres et tett samarbeid mellom kommunepsykologene. Komiteen viser til Innst. 315 S (2014–2015), jf. Dokument 8:54 S (2014–2015) om tiltak for å bekjempe vold mot barn, hvor en samlet justiskomité ber regjeringen utrede en bindende minimumsnorm for skolehelsetjenesten. Komiteen forventer at regjeringen følger opp dette arbeidet for å sikre en skole- og studenthelsetjeneste med tilstrekkelig antall ansatte for å sørge for en tilgjengelig tjeneste av høy kvalitet – med tid til den enkelte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti mener at midler til skolehelsetjenesten må øremerkes i en opptrappingsfase, for å sikre et offensivt løft for dette tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser at det er dokumentert, gjentatte ganger, at regjeringens såkalte satsing på helsestasjoner og skolehelsetjeneste ikke fører til den styrkingen som er lovet. Disse medlemmer mener denne kunnskapen må føre til at midlene øremerkes.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil øremerke penger til en ny opptrappingsplan for psykisk helse i kommunene som også vil inkludere tjenester for barn og unge, i stedet for en isolert opptrappingsplan for skolehelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i meldingen skriver at de vil bedre det forebyggende og helsefremmende helsetilbudet til barn og unge i kommunene. Disse medlemmer vil understreke at kosthold og fysisk aktivitet da er viktige tiltak. Disse medlemmer mener det må innføres én times fysisk aktivitet hver dag i skolen, og at ordningen med gratis frukt og grønt igjen bør bli et tilbud i grunnskolen. Disse medlemmer mener også at det bør satses mye sterkere på utvikling av skolemåltidet.