11.1 Sammendrag

Habilitering og rehabilitering har i mange år vært pekt på som et av helse- og omsorgstjenestens svakeste områder. Meldingen fremhever at til tross for dette, og gjentatte tverrpolitiske ønsker og verbale ambisjoner om å løfte disse områdene, har for lite skjedd. Det ønsker regjeringen å gjøre noe med. For å få til en reell styrking av habilitering og rehabilitering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene må en rekke tiltak settes i verk.

Det må klargjøres hva som er nødvendige og forsvarlige habiliterings- og rehabiliteringstjenester for de store målgruppene. Ansvarsdelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten må bli tydelig. Det er et politisk ønske å samle flere rehabiliteringsoppgaver som i dag ivaretas i spesialisthelsetjenesten i større og mer kompetente kommuner i forbindelse med kommunereformen. Tilbud i spesialisthelsetjenesten må imidlertid ikke trappes ned før det er bygget opp i kommunene.

Når behov er avdekket, må ledere og personell i tjenestene vite hvordan disse behovene kan dekkes på en god og kunnskapsbasert måte, og tilbudet må finnes. Det handler både om organisering, arbeidsmetoder og helse- og sosialpersonell med rett kompetanse og tverrsektorielt samarbeid. Opplæring av brukere og pårørende er avgjørende for å mestre livet med sykdom eller funksjonsnedsettelse. Det er nødvendig å tydeliggjøre kommunenes plikt til å sørge for denne opplæringen. Endelig må det sikres at kapasiteten er tilstrekkelig.

Rehabilitering er tjenester og støtte til bruker/pasient i form av strukturerte tiltak over en tidsperiode for å gjenvinne tapte funksjoner.

Habilitering relateres til funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte og tidlig ervervede tilstander. Habilitering består ofte av flere prosesser gjennom hele livsløpet, og starter for mange tidlig i barndommen.

Habilitering og rehabilitering er flere tjenester satt sammen til en helhet. Derfor er dette et krevende område. De ansatte må ha kompetanse på mange felt, evne til å samarbeide med brukere, pårørende, kolleger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten og med andre støttespillere i andre samfunnssektorer. Videre kreves det god organisering av tjenestene og at disse utformes etter brukernes behov, mål og ressurser og ikke den enkeltes diagnose.

Regjeringen vil

• utarbeide en opptrappingsplan for rusfeltet

• etablere en forskrift som regulerer avtalefysioterapeutenes virksomhet, herunder kvalitets- og funksjonskrav

• vurdere å innføre direkte tilgang til fysioterapeut uten henvisning fra lege eller annen henvisende instans når forskrift som regulerer virksomheten er innført

• utrede muligheten for at kommunene kan tildeles fastlønnstilskudd også når fysioterapeuten har driftsavtale med kommunen for å gjøre fysioterapitjenesten mer fleksibel for kommunene

• tydeliggjøre kommunenes ansvar for pasient- og pårørendeopplæring i helse- og omsorgstjenesteloven

• utrede nærmere hvordan en utvidelse av kommunenes ansvar for habilitering og rehabilitering kan gjennomføres som en del av det videre arbeidet med kommunereformen

• videreføre arbeidet med å dokumentere effektene og utvikle og implementere hverdagsrehabilitering i kommunene

• ta sikte på å utarbeide en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering som vil ha sitt hovedfokus rettet mot kommunene

11.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen har varslet at den vil legge frem en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering med hovedvekt på kommunene. Komiteen mener denne også må ha oppmerksomhet på ansvarsavklaringen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, og ikke minst samhandlingen mellom disse. Det vises i meldingen til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2013, som viser at i overkant av 100 kommuner ikke har ergoterapeuter knyttet til sin virksomhet, samtidig som mange kommuner har lang ventetid for å få tjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen jobber med en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, i tråd med samarbeidsavtalen, og det tas sikte på å legge frem planen i løpet av 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringen lenge har bebudet en større satsing på habilitering og rehabilitering. Disse medlemmer vil si seg enig med flere høringsinstanser som peker på at regjeringens formuleringer er for vage og uforpliktende når det meldes at man «tar sikte på» å utarbeide en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at Helsedirektoratet utarbeidet en rapport i 2011 på oppdrag fra regjeringen Stoltenberg II, der et partssammensatt utvalg gjennomgikk habiliterings- og rehabiliteringsområdet med sikte på å beskrive hvordan ansvarsfordelingen bør være mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på dette feltet. Disse medlemmer mener denne rapporten gir et godt grunnlag for konkrete habiliterings- og rehabiliteringstiltak i primærhelsetjenesten. Derfor mener disse medlemmer at regjeringen nå må vise handlekraft og levere politikk i tråd med de forventningene man selv har skapt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til Norges Handikapforbund, som mener at meldingen legger til grunn en svært snever fremstilling av habilitering og rehabilitering og etterlyser et tydeligere samfunnsperspektiv med vekt på mestring av sykdom og nedsatt funksjonsevne, sosial trygghet, bedre levekår for vanskeligstilte og som sikrer at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, med en aktiv tilværelse i fellesskap med andre. Hverdagshabilitering må konkretiseres nærmere.

Disse medlemmer mener at helseforetakene må få et tydeligere ansvar for oppretting av rehabiliteringsplasser i spesialisthelsetjenesten for ungdom, og at det bør lages retningslinjer for god overføring fra barnehabilitering til voksenhabilitering, samarbeidet mellom rehabilitering på kommunenivå og i helseforetakene bør styrkes og informasjonen bli bedre. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre brukermedvirkning fra ungdom både på system- og individnivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke behovet for at en opptrappingsplan retter seg mot kommunene. Etter innføringen av samhandlingsreformen har kommunene tatt imot flere utskrivningsklare pasienter enn før. Hjemmeboende pasienter som trenger avlastning, korttidsplasser eller rehabilitering kan måtte vente for lenge fordi utskrivningsklare pasienter fra sykehusene fyller plassene. Disse medlemmer mener det er viktig at utskrivningspraksisen ikke er for hard, slik at antall reinnleggelser kan gå ned, og at tilbudet i kommunene bygges opp i takt med kommunenes økte ansvar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til Innst. 212 S (2009–2010), hvor flertallet overførte det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter fullt og helt til kommunene fra og med 2012. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet advarte den gangen om at kommunene måtte settes i stand til å kunne ivareta nye oppgaver, hvilket ikke skjedde. Flertallet påpekte da særlig behov for kompetanse og kapasitet til å forebygge, diagnostisere og behandle. Det er man etter flertallets syn godt i gang med gjennom Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.

Flertallet viser til at hovedintensjonen bak samhandlingsreformen var gjennom bredt forlik å få til bedre samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgstjenestene. Det var videre en intensjon at pasienter skulle få tjenester av høyere kvalitet, nær der de bor, og at eldre, skrøpelige pasienter skulle slippe å fraktes til sykehus for helsehjelp som kan utføres i kommunene med oppbygging av kompetanse. Slik ble det ikke, mange kommuner rakk ikke å bygge ut tilstrekkelig kapasitet. Flertallet viser i den forbindelse til NOVA-rapport 6/15 om prosessevaluering av samhandlingsreformen, hvor det fremkommer at samhandlingsreformen har gitt lite økonomisk støtte til langsiktig forebyggingsarbeid i kommunene. Kommuner har altså hatt vansker med å tilfredsstille kravet i samhandlingsreformen om å utforme et planverk som beskriver tiltakene som kan iverksettes innenfor kommunens økonomiske begrensninger. I denne rapporten fremkommer det også at ressursbruken til folkehelsearbeidet ikke har økt vesentlig med Samhandlingsreformen og folkehelseloven, og at alle pengene med samhandlingsreformen har gått til tjenesteyting, behandling og pleie og omsorg i fylkets kommuner, noe som er stikk i strid med reformens intensjoner. Flertallet mener at denne meldingen tar for seg flere av utfordringene som samhandlingsreformen har stått i.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at NOVA-rapporten om prosessevalueringen av samhandlingsreformen burde ført til en grundigere vurdering av innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen rus- og psykiatrifeltet, for å unngå at dette innføres uten at kommunene har fått bygget ut sitt tilbud i forkant.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at selv om det er viktig og riktig at kommunene gis sterkere mulighet til å gjøre godt habiliterings- og rehabiliteringsarbeid, er det vel så vesentlig at ikke spesialiserte tilbud legges ned uten å nøye ha vurdert konsekvensene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene, hvor det blir påpekt at rehabilitering innen spesialisthelsetjenesten ikke kan bygges ned før et tilbud er på plass i kommunene.