Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad, viser til at EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 102/2015 av 30. april 2015 å endre EØS-avtalen vedlegg X (Generelle tjenester) og protokoll 31 (Om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter) ved å innlemme Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1024/2012 om forvaltningssamarbeid gjennom informasjonssystemet for det indre marked og om oppheving av kommisjonsvedtak 2008/49/EF («IMI-forordningen»).

Komiteen har merket seg at de aktuelle myndighetene med IMI som verktøy effektivt kan utveksle informasjon om vilkårene for utøvelsen av økonomiske og næringsrelaterte aktiviteter i de respektive EØS-statene, og at Norge har vært bruker av systemet fra starten. IMI så langt har fungert på ulovfestet grunnlag, og erfaringene med IMI så langt har vært gode.

Komiteen har merket seg at forordning 1024/2012 innebærer en videreføring av det eksisterende europeiske informasjonssystemet for det indre marked, som Norge allerede er en del av.

Komiteen har merket seg at forordningen utgjør det rettslige grunnlaget for administrativt samarbeid gjennom informasjonssystemet for det indre marked, og legger til rette for at systemet kan benyttes på flere områder. Gjennomføring av forordningen krever lovendring. Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning er derfor nødvendig etter Grunnloven § 26 annet ledd.

Komiteen viser til at forordningen gir nærmere regler som skal sikre effektiv bruk, personvern og datasikkerhet, samt prosesser for videreutvikling av systemet slik at det kan anvendes på andre områder der dette er formålstjenlig.

Komiteen har merket seg at forordningens materielt sett viktigste regler gjelder utveksling og vern av personopplysninger, samt at det skal tilrettelegges for at IMI kan utvides til å omfatte nye områder.

Komiteen har merket seg at Norge alt i dag bidrar til finansieringen av IMI gjennom et årlig bidrag til EUs budsjettlinjer for utvikling og gjennomføring av det indre marked, og at forordningen ikke medfører noen endringer på dette punkt. Innføring og gjennomføring av forordningen er dermed ikke ventet å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.