Komiteen viser til at forslagsstillerne mener det statlige investeringsselskapet Investinor AS opererer med investeringskriterier som medfører at selskapet ikke kan ta den rollen som forslagsstillerne her mener er nødvendig. Investinor AS bidrar med egenkapital til norske selskaper i en tidlig vekstfase, øremerket investeringer i skogindustri. Komiteen viser samtidig til at det nå pågår en prosess for å evaluere Investinor AS.

Komiteen er kjent med at kun omtrent 10 pst. av rammen til Investinor AS på rundt 500 mill. kroner er benyttet til slik investering. Komiteen mener en evaluering av Investinors vilkår er klokt og ser frem til at evalueringen legges frem. Komiteen mener det kan være aktuelt å endre innretningen og mandatet til Investinor AS.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det foreslås opprettelse av et grønt investeringsselskap. Disse medlemmer mener at grønne investeringer er viktige for oppfyllelse av målet om kutt i utslipp av klimagasser. Disse medlemmer mener det er viktig at statens samlede virkemidler innen investeringer og støtteordninger gjennomgås før opprettelse av nye investeringsselskaper. Disse medlemmer viser til at det alt finnes investeringsselskap som Investinor som investerer i etablerte selskaper og andre virkemidler som støtter nye selskaper i oppstartsfasen. Disse medlemmer mener at en grønn omstilling krever at den totale virkemiddelbruken må underbygge en grønn omstilling. Disse medlemmer mener regjeringen må gjennomgå den totale virkemiddelbruken før det eventuelt opprettes nye spesialiserte investeringsselskap.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge og presentere en samlet oversikt for Stortinget over hvordan staten kan bidra økonomisk til utvikling og kommersialisering av ny teknologi.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at det statlige investeringsselskapet Investinor bidrar med egenkapital til norske selskaper i en tidlig vekstfase. Selskapet har fått øremerket 500 mill. kroner til investeringer innen skogsektoren, men disse midlene er foreløpig lite utnyttet. Disse medlemmer minner om at Arbeiderpartiet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 foreslo at Investinors mandat må justeres, for å bidra til at disse midlene kan investeres både i tidlig fase, ekspansjonsfase og i moden fase.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan Investinor kan bidra på eiersiden og/eller utvikle nye teknologibedrifter som baserer seg på grønt karbon, og legge fram forslag for det i den varslede industrimeldingen, eventuelt senest i revidert nasjonalbudsjett for 2016.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å satse på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet som handler om å legge til rette for grønn vekst. Derfor vil disse medlemmer styrke de ordningene som bidrar til teknologiutvikling og som sikrer tilgang på risikovillig kapital til store innovative prosjekter innenfor de nye grønne sektorene. Det er viktig å ha ordninger som sikrer tilstrekkelig støtte også utover utviklingsfasen. Mye av problemet til næringsaktørene har vært at det er forholdsvis enkelt å få støtte til teknologi- og produktutvikling, men at byrden med å få nye løsninger til markedet ikke støttes. Disse medlemmer ønsker å bruke det statlige virkemiddelapparat til å fremme grønne vekstkraftige bedrifter. Til denne oppgaven må det derfor etter disse medlemmers synspunkt blant annet skje endringer i mandat og oppgaver for bl.a. Innovasjon Norge, Siva og Argentum som en del av arbeidet med det grønne skifte. I dag investerer disse tre selskapene på vegne av den norske stat store summer i norsk næringsliv. Felles for alle tre er at det er en for liten andel som brukes til å stimulere grønn vekst. For hver krone Argentum investerer i fond med miljøprofil, investeres 10 kroner i fond relatert til fossile brensler, eller i rene tall er det tale om hhv. 550 mill. kroner som er plassert i fond med en definert miljøprofil og 5,2 mrd. kroner som er plassert i fond relatert til fossile brensler. Det er allerede flere bedrifter på Vestlandet som har brukt høyt kvalifisert arbeidskraft i regionen på å omstille seg til innovative grønne teknologiløsninger og produkter. Slike innovative bedrifter må Norge ha flere av for å skape nye arbeidsplasser og for å øke den norske konkurranseevnen. Det er disse medlemmers synspunkt at en større del av de statsfinansierte midler som investeres gjennom Argentum, må rettes mot den tidlige fase der hvor kapitaltørken er størst. Verdien av Argentums investeringer er beregnet til 7,2 mrd. kroner ved utgangen av 2013. Disse medlemmers mål er at innen 2030 skal minst 50 pst. av den kapital som stilles til rådighet i Investinor, Argentum og Innovasjon Norge, brukes på grønn næringsvirksomhet, på grønn vekst.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det i forslaget trekkes opp en rekke føringer for et grønt investeringsselskap og understreker at det legges opp til en statlig eierandel på mellom en tredjedel og en halvpart. Dette understreker at det er en forutsetning at bedriftene skal ha betydelige private eierinteresser. Det er selskapene og det private initiativ som skal utvikle selskapene. Statens primære rolle skal være å bidra med utløsende kapital.

Dette medlem viser til at investeringsselskapet er tiltenkt å skulle investere i en rekke ulike bransjer. For å lykkes med en grønn omlegging av økonomien og for å nå de utslippsmål som er satt må det være vilje til å bruke nye kraftfulle virkemidler. Et grønt investeringsselskap vil kunne bidra til både å få ned utslippene av klimagasser samt å sikre fremtidige lønnsomme arbeidsplasser for landet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til etablering av et grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter som baserer seg på grønt (fornybart) karbon.»

Komiteens medlem fra Venstre deler forslagsstillerne fra Senterpartiet sin motivasjon for å stille et slikt forslag om etablering av et grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter som baserer seg på grønt (fornybart) karbon. Men dette medlem kan likevel ikke støtte forslaget da det ikke er nok kun å satse på grønt (fornybart) karbon hvis staten skal etablere et slikt fond. Et nytt investeringsselskap må kunne satse bredere mot flere typer grønne teknologiutviklinger og sektorer. Dette medlem peker derfor på to tiltak som foreslås i Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016) for å stimulere til økt grønn teknologiutvikling. Det første forslaget er at det etableres et statlig risikokapitalfond for norske selskaper som investerer i fullskala anlegg og teknologiutvikling i ny fornybar energi som havvind, solkraft, hydrogen og energi/CO2-lagring. Fondet må kunne investere lån og egenkapital i selskaper og teknologier som vil være muliggjørende for det grønne skiftet og som vil oppleve vekst og lønnsomhet i den nye økonomien. Det vil likevel være behov for nærmere utredning om rammene for et slikt fond. Det er spesielt viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital til investeringer i tidlig fase gjennom det offentlige virkemiddelapparat. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås at det opprettes to nye såkornfond øremerket hhv. miljøteknologi og bioøkonomi/fornybar energi for å stimulere til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter.