Sammendrag

Forslagsstillerne mener det er behov for et grønt investeringsselskap med følgende innretning og mandat:

• Investeringsselskapet skal investere i selskaper som tar en ledende og strategisk rolle i utvikling av nye løsninger og teknologier basert på grønt karbon.

• Investeringsselskapets inntreden må være utløsende for at utviklingsarbeidet kan gjennomføres.

• Investeringsselskapet skal investere i virksomheter som kan skape konkurransedyktig avkastning i et langsiktig perspektiv.

• Investeringsselskapets investeringskapital må være betydelig. For at selskapet skal evne å være med på de store prosjektene, er 10 mrd. kroner nødvendig i første fase.

• Investeringsselskapet bør kunne stille til rådighet egenkapital, langsiktige lån og kombinasjoner av dette (inkl. ansvarlig lån).

• Investeringsselskapets eierandel i bedriftene vil være mellom en tredjedel og 50 pst.

• Bedriftene skal ha teknologiutvikling og kommersialisering av nye produkter som formål. Organisering av selskaper, der investeringsselskapet skal delta, må ivareta at selskapets formål er teknologiutvikling.

• Investeringsselskapet etableres med en liten, kompetent og målrettet administrasjon underlagt et styre/en investeringskomité.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til etablering av et grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter som baserer seg på grønt (fornybart) karbon.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad, viser til Dokument 8:97 S (2015–2016) om etablering av grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt karbon) og til brev fra næringsministeren av 2. juni 2015 (vedlagt). Forslaget om et nytt heleid statlig investeringsselskap er begrunnet i at utvikling av nye løsninger for hvordan biomasse – eller det fornybare og grønne karbonet – i større grad kan utnyttes, krever meget store investeringer med stor risiko. Dette krever at bedrifter som satser på grønt karbon, må strekke sin risikovilje langt. Forslagsstillerne mener det offentlige må bidra til satsing på grønt karbon gjennom støtte til og risikoavlastning for slike bedrifter, slik at Norge kan innta en ledende posisjon innen bioøkonomi og nå togradersmålet for reduksjon av klimagasser.

Komiteen viser til at det er et klart tverrpolitisk mål at togradersmålet overholdes. Komiteen mener teknologiutvikling på mange områder behøves for å nå dette målet og at forsknings- og innovasjonspolitikken spiller en viktig rolle i så måte. Komiteen er enig med forslagsstillerne i at Norge må innta en ledende posisjon innen bioøkonomi og i arbeidet med å utvikle løsninger basert på det grønne karbonet. Komiteen mener dette er viktig, ikke bare for miljøet og for klimaet, men for å opprettholde norske bedrifters konkurransekraft i årene som kommer og for å sikre fremtidig, norsk verdiskaping. Komiteen mener norsk bioøkonomi må være kommersielt bærekraftig og at grønne investeringer skal ha et kommersielt mål.

Komiteen viser til at virkemiddelapparatet for å utvikle miljøteknologi og sørge for at de nye løsningene finner frem til markedene, har fått økte bevilgninger de siste årene. Komiteen viser samtidig til at tall fra SSB publisert den 22. oktober 2015 viser en formidabel vekst i FoU-aktivitet i næringslivet sammenlignet med 2013. Tallene viser at næringslivet utførte FoU for om lag 24,8 mrd. kroner i 2014, en økning på 10 pst. siden 2013. Tallene viser i tillegg at det i 2014 ble utført nesten 18 100 FoU-årsverk, som også er en økning på 10 pst. siden 2013. Samlet FoU-innsats for Norge i 2014, inkludert den på universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, var på 53,8 mrd. kroner i 2014. Det tilsvarer 1,71 pst. av bruttonasjonalproduktet. Til sammenligning var samlet FoU-innsats for Norge i 2013 1,65 pst. av nasjonalproduktet.

Komiteen viser til at regjeringen, gjennom Meld. St. 13 (2014–2015) og gjennom eksisterende tiltak i Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova, signaliserer at statlig risikokapital er nødvendig for å utvikle ny klima- og miljøteknologi.

Komiteen viser til Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, hvor regjeringen varslet fem prioriterte satsingsområder innen klimapolitikken. Av meldingen fremgår det at to av satsingsområdene er «Utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi» og «Styrket rolle som leverandør av fornybar energi». Utvikling av avanserte biodrivstoff er spesielt nevnt i meldingen. Meldingen følges opp blant annet ved at det nå utarbeides en strategi for bioøkonomi og en strategi for grønn konkurransekraft og det grønne skiftet. Hvordan staten kan tilrettelegge for å gjøre det bedriftsøkonomisk lønnsomt å satse på det grønne karbonet, er et spørsmål av stor relevans for de kommende strategiene. Regjeringen arbeider samtidig med en industrimelding hvor grønn innovasjon og utvikling vil bli et viktig tema.

Komiteen viser til Dokument 8:97 S (2014–2015) Representantforslag om etablering av grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt karbon). Komiteen mener at omlegging til grønne investeringer er viktig i det grønne skiftet i Norge, dersom de er lønnsomme. Komiteen har merket seg at bioøkonomi trekkes frem som et viktig satsingsområde, og ser fram til regjeringens bioøkonomistrategi og melding om industri. Komiteen er enig i at bioøkonomi er et viktig satsingsområde som vil spille en sentral rolle i det grønne skiftet, samt legge grunnlaget for nye industrier og arbeidsplasser. Komiteen mener bioøkonomi bør løftes frem som et viktig satsingsområde for norsk industri.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at hovedlinjene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 er arbeid, aktivitet og omstilling. Forslaget tar sikte på en grønn omstilling hvor forskning, utvikling og innovasjon, også innen bioøkonomi, er prioriterte områder. Flertallet viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 styrker bevilgningen til næringsrettet forskning og utvikling (FoU) med i overkant av 2,2 mrd. kroner mer enn i 2013. Bevilgningene til miljøteknologi, blant annet gjennom Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), styrkes, muliggjørende teknologier (fellesbegrep for IKT, nanoteknologi og bioteknologi) styrkes, og miljøteknologiordningen styrkes. Flertallet viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 også bedrer bedrifters tilgang på kapital i tidlig fase, blant annet gjennom å styrke pre-såkornfondordningen og etablerertilskuddsordningen. Flertallet påpeker at regjeringen også legger opp til å øke det offentliges bidrag i form av både støtte og risikoavlastning gjennom styrking av SkatteFunn-ordningen og reduksjoner i den generelle bedriftsbeskatningen. I tillegg styrkes Nasjonalt program for leverandørutvikling for å bidra til at offentlig innkjøp blir en sterkere drivkraft for innovasjon og gründerskap, samtidig som regelverket for offentlige innkjøp forenkles. Flertallet viser videre til at kapitalen i Klima- og energifondet vil øke til 62,75 mrd. kroner i 2016, i stedet for 50 mrd. kroner som er ambisjonen i klimaforliket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen har avviklet virkemidler og ordninger som skal bygge opp under utvikling av nye løsninger for hvordan biomasse i større grad kan utnyttes i næringsutviklingen. Det første som ble gjort, var å fjerne energiflisordningen i budsjettet for 2014. I statsbudsjettet for 2015 ble det marine verdiskapingsprogrammet i Innovasjon Norge avviklet. I årets forslag til statsbudsjett foreslås det å avvikle det trebaserte innovasjonsprogrammet, som er det siste råvarebaserte programmet i Innovasjon Norges bioøkonomisatsing. Disse medlemmer viser til at Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), på spørsmål fra Arbeiderpartiet, opplyser at det er foreslått å bevilge 5 mill. kroner til Innovasjon Norges bioøkonomisatsing over NFDs budsjett neste år. Disse medlemmer mener dette vitner om liten vilje til å satse på dette viktige området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at omstillingen til et klimavennlig samfunn gir store muligheter for ny næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil bevilge en milliard kroner til miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge, fordelt over fire år. I Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2016 innebærer dette en bevilgning på 116 mill. kroner mer enn regjeringen.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en kraftfull bioøkonomisatsing på 125 mill. kroner. Disse medlemmer ser det som viktig at Stortinget har bedt regjeringen om å legge fram en bioøkonomistrategi i 2015, men registrerer at denne foreløpig ikke foreligger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det trengs en komplett kjede med virkemidler for å bidra til å få frem ny teknologi og nye produkter som muliggjør et skifte fra fossilt til fornybart karbon. Dette medlem viser til at det i representantforslaget fremmes forslag om å etablere et statlig grønt investeringsselskap. Dette medlem viser til at investeringsselskapet skal investere i selskaper som tar en ledende og strategisk rolle i utvikling av nye løsninger og teknologier basert på grønt karbon.

For å lykkes med omleggingen av næringslivet i en grønn retning kreves det flere ulike typer virkemidler, innen forskning, utvikling, testfase og kommersialisering. Felles for virkemidlene i alle deler av utviklingskjeden er at de må være kraftfulle nok. Dette medlem mener at vi ikke har gode nok virkemidler når det kommer til fullskala satsing for bedriftene. Tilgangen på risikovillig kapital må styrkes, og i tråd med Senterpartiets merknader i eierskapsmeldingen, jf. Innst. 140 S (2014–2015), er det rett å bruke statlig kapital for å få på plass norske bedriftsetableringer.

Om investeringsselskap

Komiteen viser til at forslagsstillerne mener det statlige investeringsselskapet Investinor AS opererer med investeringskriterier som medfører at selskapet ikke kan ta den rollen som forslagsstillerne her mener er nødvendig. Investinor AS bidrar med egenkapital til norske selskaper i en tidlig vekstfase, øremerket investeringer i skogindustri. Komiteen viser samtidig til at det nå pågår en prosess for å evaluere Investinor AS.

Komiteen er kjent med at kun omtrent 10 pst. av rammen til Investinor AS på rundt 500 mill. kroner er benyttet til slik investering. Komiteen mener en evaluering av Investinors vilkår er klokt og ser frem til at evalueringen legges frem. Komiteen mener det kan være aktuelt å endre innretningen og mandatet til Investinor AS.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det foreslås opprettelse av et grønt investeringsselskap. Disse medlemmer mener at grønne investeringer er viktige for oppfyllelse av målet om kutt i utslipp av klimagasser. Disse medlemmer mener det er viktig at statens samlede virkemidler innen investeringer og støtteordninger gjennomgås før opprettelse av nye investeringsselskaper. Disse medlemmer viser til at det alt finnes investeringsselskap som Investinor som investerer i etablerte selskaper og andre virkemidler som støtter nye selskaper i oppstartsfasen. Disse medlemmer mener at en grønn omstilling krever at den totale virkemiddelbruken må underbygge en grønn omstilling. Disse medlemmer mener regjeringen må gjennomgå den totale virkemiddelbruken før det eventuelt opprettes nye spesialiserte investeringsselskap.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge og presentere en samlet oversikt for Stortinget over hvordan staten kan bidra økonomisk til utvikling og kommersialisering av ny teknologi.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at det statlige investeringsselskapet Investinor bidrar med egenkapital til norske selskaper i en tidlig vekstfase. Selskapet har fått øremerket 500 mill. kroner til investeringer innen skogsektoren, men disse midlene er foreløpig lite utnyttet. Disse medlemmer minner om at Arbeiderpartiet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 foreslo at Investinors mandat må justeres, for å bidra til at disse midlene kan investeres både i tidlig fase, ekspansjonsfase og i moden fase.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan Investinor kan bidra på eiersiden og/eller utvikle nye teknologibedrifter som baserer seg på grønt karbon, og legge fram forslag for det i den varslede industrimeldingen, eventuelt senest i revidert nasjonalbudsjett for 2016.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å satse på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet som handler om å legge til rette for grønn vekst. Derfor vil disse medlemmer styrke de ordningene som bidrar til teknologiutvikling og som sikrer tilgang på risikovillig kapital til store innovative prosjekter innenfor de nye grønne sektorene. Det er viktig å ha ordninger som sikrer tilstrekkelig støtte også utover utviklingsfasen. Mye av problemet til næringsaktørene har vært at det er forholdsvis enkelt å få støtte til teknologi- og produktutvikling, men at byrden med å få nye løsninger til markedet ikke støttes. Disse medlemmer ønsker å bruke det statlige virkemiddelapparat til å fremme grønne vekstkraftige bedrifter. Til denne oppgaven må det derfor etter disse medlemmers synspunkt blant annet skje endringer i mandat og oppgaver for bl.a. Innovasjon Norge, Siva og Argentum som en del av arbeidet med det grønne skifte. I dag investerer disse tre selskapene på vegne av den norske stat store summer i norsk næringsliv. Felles for alle tre er at det er en for liten andel som brukes til å stimulere grønn vekst. For hver krone Argentum investerer i fond med miljøprofil, investeres 10 kroner i fond relatert til fossile brensler, eller i rene tall er det tale om hhv. 550 mill. kroner som er plassert i fond med en definert miljøprofil og 5,2 mrd. kroner som er plassert i fond relatert til fossile brensler. Det er allerede flere bedrifter på Vestlandet som har brukt høyt kvalifisert arbeidskraft i regionen på å omstille seg til innovative grønne teknologiløsninger og produkter. Slike innovative bedrifter må Norge ha flere av for å skape nye arbeidsplasser og for å øke den norske konkurranseevnen. Det er disse medlemmers synspunkt at en større del av de statsfinansierte midler som investeres gjennom Argentum, må rettes mot den tidlige fase der hvor kapitaltørken er størst. Verdien av Argentums investeringer er beregnet til 7,2 mrd. kroner ved utgangen av 2013. Disse medlemmers mål er at innen 2030 skal minst 50 pst. av den kapital som stilles til rådighet i Investinor, Argentum og Innovasjon Norge, brukes på grønn næringsvirksomhet, på grønn vekst.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det i forslaget trekkes opp en rekke føringer for et grønt investeringsselskap og understreker at det legges opp til en statlig eierandel på mellom en tredjedel og en halvpart. Dette understreker at det er en forutsetning at bedriftene skal ha betydelige private eierinteresser. Det er selskapene og det private initiativ som skal utvikle selskapene. Statens primære rolle skal være å bidra med utløsende kapital.

Dette medlem viser til at investeringsselskapet er tiltenkt å skulle investere i en rekke ulike bransjer. For å lykkes med en grønn omlegging av økonomien og for å nå de utslippsmål som er satt må det være vilje til å bruke nye kraftfulle virkemidler. Et grønt investeringsselskap vil kunne bidra til både å få ned utslippene av klimagasser samt å sikre fremtidige lønnsomme arbeidsplasser for landet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til etablering av et grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter som baserer seg på grønt (fornybart) karbon.»

Komiteens medlem fra Venstre deler forslagsstillerne fra Senterpartiet sin motivasjon for å stille et slikt forslag om etablering av et grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter som baserer seg på grønt (fornybart) karbon. Men dette medlem kan likevel ikke støtte forslaget da det ikke er nok kun å satse på grønt (fornybart) karbon hvis staten skal etablere et slikt fond. Et nytt investeringsselskap må kunne satse bredere mot flere typer grønne teknologiutviklinger og sektorer. Dette medlem peker derfor på to tiltak som foreslås i Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016) for å stimulere til økt grønn teknologiutvikling. Det første forslaget er at det etableres et statlig risikokapitalfond for norske selskaper som investerer i fullskala anlegg og teknologiutvikling i ny fornybar energi som havvind, solkraft, hydrogen og energi/CO2-lagring. Fondet må kunne investere lån og egenkapital i selskaper og teknologier som vil være muliggjørende for det grønne skiftet og som vil oppleve vekst og lønnsomhet i den nye økonomien. Det vil likevel være behov for nærmere utredning om rammene for et slikt fond. Det er spesielt viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital til investeringer i tidlig fase gjennom det offentlige virkemiddelapparat. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 slik det framstår i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås at det opprettes to nye såkornfond øremerket hhv. miljøteknologi og bioøkonomi/fornybar energi for å stimulere til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen kartlegge og presentere en samlet oversikt for Stortinget over hvordan staten kan bidra økonomisk til utvikling og kommersialisering av ny teknologi.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan Investinor kan bidra på eiersiden og/eller utvikle nye teknologibedrifter som baserer seg på grønt karbon, og legge fram forslag for det i den varslede industrimeldingen, eventuelt senest i revidert nasjonalbudsjett for 2016.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til etablering av et grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter som baserer seg på grønt (fornybart) karbon.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å fatte følgende

vedtak:

Dokument 8:97 S (2014–2015) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Kjersti Toppe, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om etablering av grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt karbon) – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Nærings- og fiskeridepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 2. juni 2015

Dokument 8:97 S (2014-2015) – Om etablering av grønt investeringsselskap

Jeg viser til brev fra Næringskomiteen av 21. mai om Dokument 8:97 S (2014-2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Kjersti Toppe, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om etablering av grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt karbon). Det er fremmet et konkret forslag som jeg kommenterer nedenfor:

"Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til etablering av et grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter som baserer seg på grønt (fornybart) karbon."

Det er et klart mål for denne regjeringen at to-gradersmålet overholdes. For å nå målet trenger vi teknologiutvikling på mange områder og her spiller forsknings- og innovasjonspolitikken en viktig rolle. I Meld. St. 13 (2014-2015) Ny utslippforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, varsler regjeringen fem prioriterte satsingsområder innen klimapolitikken. "Utvikling av lavutslippsteknologi industrien og ren produksjonsteknologi" er et satsingsområde. Et annet er "Styrket rolle som leverandør av fornybar energi". I omtalen av dette satsingsområdet nevnes utvikling av avanserte biodrivstoff spesielt. Videre skal regjeringen både utarbeide en strategi for bioøkonomi og en strategi for grønn konkurransekraft og det grønne skiftet. Representantforslaget har klar relevans i forhold til dette.

Både gjennom Meld. St. 13 (2014-2015) og eksisterende tiltak i Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova signaliserer vi at statlig risikokapital er nødvendig for å utvikle ny klima- og miljøteknologi. Vi har de siste årene økt bevilgningene til virkemiddelapparatet for å utvikle miljøteknologi og sørge for at de nye løsningene finner fram til markedene. Kapitalen i Klima- og energifondet vil øke til 62,75 mrd. i 2016, i stedet for 50 mrd. som er ambisjonen i klimaforliket.

Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge er mer enn doblet i forhold til Stoltenberg II-regjeringens siste budsjettforslag til 350 mill. kroner i 2015, senest i budsjettavtalen om revidert nasjonalbudsjett for 2015. Gjennom jordbruksoppgjøret 2015 legges det opp til at Bioenergiprogrammet i Innovasjon Norge økes med 7 mill. kroner i 2016. Programmet skal bidra til mer miljøvennlige energiløsninger både i landbruket og i andre sektorer.

Et investeringsselskap som foreslås med teknologiutvikling som formål vil kunne være mulig å opprette, men den detaljerte innretningen må vurderes nærmere. Om vi bør opprette et investeringsselskap kun for grønt karbon som foreslått må vurderes opp mot andre tiltak. Regjeringen vil som nevnt utarbeide en strategi for grønn konkurransekraft og det grønne skiftet, og som et ledd i dette vil det vurderes hvilke strategiske grep og virkemidler som er aktuelle. Jeg vil ikke forskuttere konklusjonene av en slik strategiprosess, men det er naturlig at forslag som dette vurderes i en større sammenheng knyttet til hvilke virkemidler som best stimulerer utvikling av grønn konkurransekraft og det grønne skiftet i næringslivet. Jeg vil likevel påpeke noen mulige svakheter ved forslaget om grønt investeringsselskap.

Forslaget fokuserer kun på grønt karbon. Det vil være svært risikofylt å sette av store midler til kun å fokusere på en type teknologi, ettersom dette kan gi en uheldig innlåsningseffekt og fordi det selv om to-graders målet er svært viktig, vil det være begrensede ressurser til teknologiutvikling til disposisjon. Andre tiltak, eksempelvis riktig karbonprising, vil være viktigere.

De fleste av Innovasjon Norges ordninger er åpne ordninger, hvor de beste og mest lønnsomme teknologiene vil kunne få finansiering. Dette gjelder også Miljøteknologiordningen. I sin satsing på energi- og klimateknologi prioriterer Enova støtte til prosjekter og løsninger med stort spredningspotensial både nasjonalt og internasjonalt. At de beste prosjektene, uavhengig av ressursbase, prioriteres er nødvendig om teknologiene som utvikles i Norge skal kunne tas i bruk internasjonalt. Internasjonal bruk av ny norsk teknologi er en forutsetning for god lønnsomhet og for å være et substansielt bidrag til å løse klimautfordringene. Dette er også en underliggende forutsetning i Meld. St. 13 (2014-2015).

Forslagsstillerne viser til Enovas tilskudd til pilotanlegget for aluminium på Karmøy som et eksempel på et kraftfullt virkemiddel, mens det grønne investeringsselskapet foreslås basert på egenapital og lån. Hydros pilotanlegg på Karmøy er siste fase i teknologiutviklingen, mens investeringsselskapet ut fra beskrivelsen skal kunne bidra i alle faser av teknologiutviklingen. Jeg er dermed og utfra erfaringer med andre virkemidler skeptisk til om det er realistisk å opprette et helt kommersielt selskap med langsiktig konkurransedyktig avkastning som mål.

At regjeringen vil videreføre og videreutvikle virkemidler knyttet til miljø- og klimateknologi er det ingen tvil om. Hvordan må vi imidlertid komme tilbake til gjennom arbeidet med strategi for grønn konkurransekraft og det grønne skiftet og i fremtidige budsjettforslag.