Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Brev fra Nærings- og fiskeridepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 2. juni 2015

Dokument 8:97 S (2014-2015) – Om etablering av grønt investeringsselskap

Jeg viser til brev fra Næringskomiteen av 21. mai om Dokument 8:97 S (2014-2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Kjersti Toppe, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om etablering av grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt karbon). Det er fremmet et konkret forslag som jeg kommenterer nedenfor:

"Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til etablering av et grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter som baserer seg på grønt (fornybart) karbon."

Det er et klart mål for denne regjeringen at to-gradersmålet overholdes. For å nå målet trenger vi teknologiutvikling på mange områder og her spiller forsknings- og innovasjonspolitikken en viktig rolle. I Meld. St. 13 (2014-2015) Ny utslippforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, varsler regjeringen fem prioriterte satsingsområder innen klimapolitikken. "Utvikling av lavutslippsteknologi industrien og ren produksjonsteknologi" er et satsingsområde. Et annet er "Styrket rolle som leverandør av fornybar energi". I omtalen av dette satsingsområdet nevnes utvikling av avanserte biodrivstoff spesielt. Videre skal regjeringen både utarbeide en strategi for bioøkonomi og en strategi for grønn konkurransekraft og det grønne skiftet. Representantforslaget har klar relevans i forhold til dette.

Både gjennom Meld. St. 13 (2014-2015) og eksisterende tiltak i Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova signaliserer vi at statlig risikokapital er nødvendig for å utvikle ny klima- og miljøteknologi. Vi har de siste årene økt bevilgningene til virkemiddelapparatet for å utvikle miljøteknologi og sørge for at de nye løsningene finner fram til markedene. Kapitalen i Klima- og energifondet vil øke til 62,75 mrd. i 2016, i stedet for 50 mrd. som er ambisjonen i klimaforliket.

Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge er mer enn doblet i forhold til Stoltenberg II-regjeringens siste budsjettforslag til 350 mill. kroner i 2015, senest i budsjettavtalen om revidert nasjonalbudsjett for 2015. Gjennom jordbruksoppgjøret 2015 legges det opp til at Bioenergiprogrammet i Innovasjon Norge økes med 7 mill. kroner i 2016. Programmet skal bidra til mer miljøvennlige energiløsninger både i landbruket og i andre sektorer.

Et investeringsselskap som foreslås med teknologiutvikling som formål vil kunne være mulig å opprette, men den detaljerte innretningen må vurderes nærmere. Om vi bør opprette et investeringsselskap kun for grønt karbon som foreslått må vurderes opp mot andre tiltak. Regjeringen vil som nevnt utarbeide en strategi for grønn konkurransekraft og det grønne skiftet, og som et ledd i dette vil det vurderes hvilke strategiske grep og virkemidler som er aktuelle. Jeg vil ikke forskuttere konklusjonene av en slik strategiprosess, men det er naturlig at forslag som dette vurderes i en større sammenheng knyttet til hvilke virkemidler som best stimulerer utvikling av grønn konkurransekraft og det grønne skiftet i næringslivet. Jeg vil likevel påpeke noen mulige svakheter ved forslaget om grønt investeringsselskap.

Forslaget fokuserer kun på grønt karbon. Det vil være svært risikofylt å sette av store midler til kun å fokusere på en type teknologi, ettersom dette kan gi en uheldig innlåsningseffekt og fordi det selv om to-graders målet er svært viktig, vil det være begrensede ressurser til teknologiutvikling til disposisjon. Andre tiltak, eksempelvis riktig karbonprising, vil være viktigere.

De fleste av Innovasjon Norges ordninger er åpne ordninger, hvor de beste og mest lønnsomme teknologiene vil kunne få finansiering. Dette gjelder også Miljøteknologiordningen. I sin satsing på energi- og klimateknologi prioriterer Enova støtte til prosjekter og løsninger med stort spredningspotensial både nasjonalt og internasjonalt. At de beste prosjektene, uavhengig av ressursbase, prioriteres er nødvendig om teknologiene som utvikles i Norge skal kunne tas i bruk internasjonalt. Internasjonal bruk av ny norsk teknologi er en forutsetning for god lønnsomhet og for å være et substansielt bidrag til å løse klimautfordringene. Dette er også en underliggende forutsetning i Meld. St. 13 (2014-2015).

Forslagsstillerne viser til Enovas tilskudd til pilotanlegget for aluminium på Karmøy som et eksempel på et kraftfullt virkemiddel, mens det grønne investeringsselskapet foreslås basert på egenapital og lån. Hydros pilotanlegg på Karmøy er siste fase i teknologiutviklingen, mens investeringsselskapet ut fra beskrivelsen skal kunne bidra i alle faser av teknologiutviklingen. Jeg er dermed og utfra erfaringer med andre virkemidler skeptisk til om det er realistisk å opprette et helt kommersielt selskap med langsiktig konkurransedyktig avkastning som mål.

At regjeringen vil videreføre og videreutvikle virkemidler knyttet til miljø- og klimateknologi er det ingen tvil om. Hvordan må vi imidlertid komme tilbake til gjennom arbeidet med strategi for grønn konkurransekraft og det grønne skiftet og i fremtidige budsjettforslag.