Jeg viser til brev fra Næringskomiteen av 21. mai om
Dokument 8:97 S (2014-2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Per Olaf Lundteigen, Kjersti Toppe, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold
Vedum om etablering av grønt investeringsselskap for utvikling av
teknologibedrifter (grønt karbon). Det er fremmet et konkret forslag
som jeg kommenterer nedenfor:
"Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til etablering
av et grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter
som baserer seg på grønt (fornybart) karbon."
Det er et klart mål for denne regjeringen at
to-gradersmålet overholdes. For å nå målet trenger vi teknologiutvikling
på mange områder og her spiller forsknings- og innovasjonspolitikken
en viktig rolle. I Meld. St. 13 (2014-2015) Ny utslippforpliktelse
for 2030 – en felles løsning med EU, varsler regjeringen fem prioriterte
satsingsområder innen klimapolitikken. "Utvikling av lavutslippsteknologi
industrien og ren produksjonsteknologi" er et satsingsområde. Et annet
er "Styrket rolle som leverandør av fornybar energi". I omtalen
av dette satsingsområdet nevnes utvikling av avanserte biodrivstoff
spesielt. Videre skal regjeringen både utarbeide en strategi for
bioøkonomi og en strategi for grønn konkurransekraft og det grønne
skiftet. Representantforslaget har klar relevans i forhold til dette.
Både gjennom Meld. St. 13 (2014-2015) og eksisterende
tiltak i Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova signaliserer
vi at statlig risikokapital er nødvendig for å utvikle ny klima-
og miljøteknologi. Vi har de siste årene økt bevilgningene til virkemiddelapparatet
for å utvikle miljøteknologi og sørge for at de nye løsningene finner
fram til markedene. Kapitalen i Klima- og energifondet vil øke til
62,75 mrd. i 2016, i stedet for 50 mrd. som er ambisjonen i klimaforliket.
Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge er mer
enn doblet i forhold til Stoltenberg II-regjeringens siste budsjettforslag
til 350 mill. kroner i 2015, senest i budsjettavtalen om revidert
nasjonalbudsjett for 2015. Gjennom jordbruksoppgjøret 2015 legges det
opp til at Bioenergiprogrammet i Innovasjon Norge økes med 7 mill.
kroner i 2016. Programmet skal bidra til mer miljøvennlige energiløsninger
både i landbruket og i andre sektorer.
Et investeringsselskap som foreslås med teknologiutvikling
som formål vil kunne være mulig å opprette, men den detaljerte innretningen
må vurderes nærmere. Om vi bør opprette et investeringsselskap kun
for grønt karbon som foreslått må vurderes opp mot andre tiltak.
Regjeringen vil som nevnt utarbeide en strategi for grønn konkurransekraft
og det grønne skiftet, og som et ledd i dette vil det vurderes hvilke strategiske
grep og virkemidler som er aktuelle. Jeg vil ikke forskuttere konklusjonene
av en slik strategiprosess, men det er naturlig at forslag som dette vurderes
i en større sammenheng knyttet til hvilke virkemidler som best stimulerer
utvikling av grønn konkurransekraft og det grønne skiftet i næringslivet. Jeg
vil likevel påpeke noen mulige svakheter ved forslaget om grønt
investeringsselskap.
Forslaget fokuserer kun på grønt karbon. Det
vil være svært risikofylt å sette av store midler til kun å fokusere
på en type teknologi, ettersom dette kan gi en uheldig innlåsningseffekt
og fordi det selv om to-graders målet er svært viktig, vil det være
begrensede ressurser til teknologiutvikling til disposisjon. Andre tiltak,
eksempelvis riktig karbonprising, vil være viktigere.
De fleste av Innovasjon Norges ordninger er åpne
ordninger, hvor de beste og mest lønnsomme teknologiene vil kunne
få finansiering. Dette gjelder også Miljøteknologiordningen. I sin
satsing på energi- og klimateknologi prioriterer Enova støtte til
prosjekter og løsninger med stort spredningspotensial både nasjonalt
og internasjonalt. At de beste prosjektene, uavhengig av ressursbase,
prioriteres er nødvendig om teknologiene som utvikles i Norge skal kunne
tas i bruk internasjonalt. Internasjonal bruk av ny norsk teknologi
er en forutsetning for god lønnsomhet og for å være et substansielt
bidrag til å løse klimautfordringene. Dette er også en underliggende forutsetning
i Meld. St. 13 (2014-2015).
Forslagsstillerne viser til Enovas tilskudd
til pilotanlegget for aluminium på Karmøy som et eksempel på et
kraftfullt virkemiddel, mens det grønne investeringsselskapet foreslås
basert på egenapital og lån. Hydros pilotanlegg på Karmøy er siste
fase i teknologiutviklingen, mens investeringsselskapet ut fra beskrivelsen
skal kunne bidra i alle faser av teknologiutviklingen. Jeg er dermed
og utfra erfaringer med andre virkemidler skeptisk til om det er
realistisk å opprette et helt kommersielt selskap med langsiktig konkurransedyktig
avkastning som mål.
At regjeringen vil videreføre og videreutvikle virkemidler
knyttet til miljø- og klimateknologi er det ingen tvil om. Hvordan
må vi imidlertid komme tilbake til gjennom arbeidet med strategi
for grønn konkurransekraft og det grønne skiftet og i fremtidige
budsjettforslag.