Det er ikke behov for å foreslå realitetsendring eller
redaksjonell endring når det gjelder den ankende part i prosessen.
Bestemmelsen i loven § 12 nr. 2 første punktum om
hvem som skal være ankemotpart, foreslås omformulert og flyttet
til § 11 første ledd første punktum.
Gjeldende lov har skapt noe usikkerhet om det
er arbeids- og velferdsetaten eller Nav Klageinstans som er formell
ankemotpart i ankesakene. Som en konsekvens av forslaget til lovendring vil
arbeids- og velferdsetaten være ankemotpart uavhengig av hvilket
organ innen etaten som har fattet vedtaket som er gjenstand for
anke.
Siden det er arbeids- og velferdsetaten som
enhet som betraktes som ankemotpart, vil også Arbeids- og velferdsdirektoratet
kunne opptre i ankesaken for Trygderetten. Bestemmelsen i § 12 nr. 2
andre punktum om at Arbeids- og velferdsdirektoratet skal være ankemotpart
i visse saker etter andre lover enn folketrygdloven og barnetrygdloven,
foreslås opphevet som overflødig etter dette.
Det foreslås å ta inn en bestemmelse om prosessdyktighet
og stedfortredere i trygderettsloven, jf. § 18 første ledd i lovforslaget.
Den gjeldende bestemmelsen om prosessfullmektiger
i § 18 foreslås videreført og tatt inn som paragrafens andre ledd.
Et spørsmål som nylig har aktualisert seg i
Trygderetten er interesseorganisasjoners adgang til å tre inn som
partshjelper. I sivile saker for de alminnelige domstoler er det
på visse vilkår en adgang til å tre inn som partshjelper (tidligere hjelpeintervensjon).
Den sentrale bestemmelsen er tvisteloven § 15-7. Trygderettsloven
har ingen regler om partshjelp, og det er heller ingen generell
henvisningsbestemmelse til tvisteloven.
Trygderetten kan, i motsetning til de alminnelige domstoler,
ta hensyn til skriftlige dokumenter som innkommer i tilknytning
til saken fra ulike interesseorganisasjoner. Avgjørelsesgrunnlaget i
Trygderetten er ikke begrenset til det grunnlag som følger av tvisteloven
§ 11-1 (behandling i muntlig rettsmøte), eventuelt supplert med skriftlig
innlegg etter § 15-8. I motsetning til for de alminnelige domstoler
er det derfor ikke nødvendig for en interesseorganisasjon å opptre
som partshjelper for å kunne fremføre og få vurdert sine argumenter
i en sak for Trygderetten.
En partshjelper vil med hjemmel i tvisteloven § 14-1
tredje ledd få innsyn i sakens dokumenter. Opplysninger i saksdokumenter
for Trygderetten er underlagt lovbestemt taushetsplikt med rett
til innsyn for partene etter trygderettsloven § 17. Dette skiller
Trygderetten fra de alminnelige domstoler. Innsynsretten i taushetsbelagte opplysninger
kan tale mot å innføre partshjelp i saker for Trygderetten. Videre
vil en partshjelper kunne forsinke saksbehandlingen for Trygderetten.
Det er derfor ikke et tilsvarende behov i Trygderetten,
som for de alminnelige domstoler, til å ha en egen bestemmelse om
interesseorganisasjoners mulighet til å gå inn som partshjelper.
Det vises til lovforslaget, trygderettsloven
§§ 11, 12 og 18.