Sammendrag

Rettsgebyret (R) er et grunngebyr som danner utgangspunkt for beregning av betaling for visse tjenester i offentlig virksomhet, herunder i justissektoren (rettspleie mv.). Gebyret som betales for tjenestene er sammensatt av grunngebyret R og en multiplikator.

I proposisjonen fremmer departementet forslag om å øke rettsgebyret med 19,2 pst., fra 860 kroner til 1 025 kroner, i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen fra januar 2006 til november 2014.

Videre foreslår departementet å redusere multiplikatorene for følgende tjenester:

• Mortifikasjon fra 5 R til 0,8 R

• Dødsboskifte fra 25 R til 18 R (fra 12,5 R til 9 R i bo med bobestyrer)

• Utleggsbegjæring fra 1,85 R til 1,7 R

Reduksjonen av multiplikatoren for utleggsbegjæring har sin bakgrunn i regjeringens ønske om å avdempe effekten av gebyrøkningen for svakerestilte grupper.

Lovendringene vil medføre inntekter i samsvar med forslaget til statsbudsjettet i Prop. 1 S (2015–2016), og de foreslås derfor innført med virkning fra 1. januar 2016. Endelig fastsetting av rettsgebyret og multiplikatorer for ulike gebyrer vil avhenge av Stortingets budsjettvedtak for 2016.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Charlotte Spurkeland og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at da rettsgebyret ble innført i 1982, ble det forutsatt at det skulle justeres regelmessig.

Komiteen viser videre til at det av forarbeidene til rettsgebyrloven fremgår at loven opprinnelig la opp til et system hvor gebyrene skulle tilsvare tilnærmet kostnadsdekning for tjenestene hvis grunngebyret ble regelmessig justert.

Komiteen vil peke på at det i forbindelse med behandlingen av ny jordskiftelov ved en inkurie ikke er gjort de nødvendige endringer i rettsgebyrloven.

Komiteen foreslår derfor følgende:

«Rettsgebyrloven § 11 første ledd første punktum skal lyde:

For behandling av skjønn og takster som styres av en dommer ved de alminnelige domstoler, dommer i jordskifteretten eller av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef, betales 5 ganger rettsgebyret for hver dag eller del av dag som skjønnet varer.»

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget il å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i rettsgebyrloven (justering av gebyrer)

I

I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

§ 1 annet ledd annet punktum skal lyde:

Dette utgjør kr 1 025.

§ 9 første punktum skal lyde:

For behandling av mortifikasjonssak betales 0,8 ganger rettsgebyret.

§ 11 første ledd første punktum skal lyde:

For behandling av skjønn og takster som styres av en dommer ved de alminnelige domstoler, dommer i jordskifteretten eller av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef, betales 5 ganger rettsgebyret for hver dag eller del av dag som skjønnet varer.

§ 14 første ledd første punktum skal lyde:

For begjæring om utlegg betales 1,7 ganger rettsgebyret.

§ 16 nr. 1 skal lyde:

For felleseiebo og konkursbo som åpnes av tingretten betales 25 ganger rettsgebyret, eventuelt gebyr etter § 18 tredje ledd. For dødsbo som åpnes av tingretten betales 18 ganger rettsgebyret, eventuelt gebyr etter § 18 tredje ledd.

II

Loven gjelder fra 1. januar 2016.