Rettshjelploven § 12 gjelder fritt rettsråd ved utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan. Det følger av § 12 første ledd nr. 2 at fritt rettsråd kan innvilges til den som har fått sitt barn ulovlig bortført fra Norge. Rettshjelp er i disse tilfellene undergitt økonomisk behovsprøving.

Departementet mener at gode grunner taler for å likebehandle barnebortføringssaker fra Norge i rettshjelploven § 12 første ledd nr. 2, slik at bestemmelsen omfatter alle tilfeller av ulovlig bortføring fra Norge.

Det er viktig at søknader om rettshjelp i barnebortføringssaker behandles raskt. Innvilgende myndighet må derfor raskt kunne ta stilling til om saken faller innenfor eller utenfor rettshjelplovens prioriterte saksfelt. Departementet foreslår derfor at det for saker utenfor konvensjonssamarbeidet settes som vilkår for å få fritt rettsråd at politiet har registrert et barn som savnet i en barnebortføringssak, eller at det er opprettet straffesak om barnebortføring etter straffeloven 2005 § 261.

Departementet mener videre det er en klar fordel og en viktig rettssikkerhetsgaranti at gjenværende foreldre har en reell mulighet til å la seg bistå av advokat i barnebortføringssaker i Norge. Departementet foreslår derfor å gjøre barnebortføringssaker til Norge til en prioritert sakstype med behovsprøving på sakførselsstadiet, ved at dette lovfestes i rettshjelploven § 16 annet ledd.