Det vises i meldingen til Stortinget til at regjeringen er opptatt av å føre en politikk som legger til rette for verdiskaping og sysselsetting i alle deler av norsk økonomi.

Gjennom sine virkemiddelordninger bidrar Sametinget til vekst og utvikling, blant annet innen primærnæringene, kulturnæringene og samisk reiseliv. I 2014 tildelte Sametinget totalt 34,2 mill. kroner til ulike næringsformål.

Analyser utført av Telemarksforsking på oppdrag fra Sametinget viser at antallet ansatte i primærnæringene, industrien og tekniske tjenester i Norge har sunket med 17 prosent siden år 2000. Marine næringer, reindrift og jordbruk er viktige kulturbærere og utgjør en sentral del av næringslivet i samiske områder. Sametinget er derfor spesielt bekymret for nedgangen innenfor primærnæringene. I 2014 tildelte Sametinget 10,8 mill. kroner til tiltak som bidrar til å bevare og utvikle primærnæringene.

De samiske kulturnæringene har, etter Sametingets vurdering, potensial for å bli en av de viktigste næringsveiene i fremtiden. Sametinget har derfor i 2014 satset spesielt på kompetanseheving, nettverksbygging og lønnsomhet i utviklingen av kulturnæringer. Et eget bedriftsutviklingsprogram for kulturnæringsbransjen er også blitt igangsatt. I 2014 tildelte Sametinget 14,4 mill. kroner til ulike tiltak som kan stimulere til flere samiske kunst- og kulturbaserte arbeidsplasser.

I 2014 tildelte Sametinget 4,3 mill. kroner til ulike regionale utviklingstiltak.

Sametinget er gitt myndighet til å fremme innsigelser i planforslag som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse. I meldingen omtales flere planer der Sametinget har fremmet innsigelser.

Mineralnæringen er et viktig satsingsområde for regjeringen. Samtidig er det i Sundvolden-erklæringen gjort klart at regjeringen vil ta vare på samisk kultur og de tradisjonelle samiske næringene. Det går frem av meldingen at det derfor vil være behov for dialog med samiske interesser og Sametinget ved mineralvirksomhet i samiske områder.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjente i mars 2014 reguleringsplan for Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune i Finnmark. Departementet legger til grunn at gruveselskapet i samråd med reindriftsnæringen kommer fram til avbøtende tiltak som legger grunnlaget for en videreføring av reindriften i området. Dette må skje før tiltaket iverksettes. Sametinget og Miljødirektoratet har påbegynt konsultasjoner om søknaden fra Nussir ASA om tillatelse til å deponere avgangsmasse fra kobbergruven i sjøen.

I FNs menneskerettighetsråds Universal Periodic Review of Norway i 2013 fikk Norge anbefalingen:

«Sustain its dialogue with indigenous groups affected by the intensified state’s mining activities in the North and to reach an agreement that is acceptable for both sides».

Norge har gjennom Norges geologiske undersøkelse (NGU) siden 2011 gjennomført omfattende geofysisk kartlegging fra fly og helikopter i Nord-Norge. NGU har hatt dialog med berørte samiske interesser for å sikre at kartleggingen gjennomføres på en slik måte at den ikke medfører ulemper for reindriften.

Sametinget skriver i sin årsmelding at Sametinget i 2014 gjennom egne vedtak har bedt regjeringen raskt å ta initiativ til konsultasjoner med sikte på endringer av mineralloven. En eventuell endring av mineralloven vil bli vurdert i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2007:13 Den nye sameretten.

I forbindelse med melding til Stortinget om evaluering av forvaltningen av kongekrabbe, bemerker Sametinget at det ble avholdt flere konsultasjoner på både politisk og administrativt nivå og at konsultasjonene ikke førte til enighet om alle tiltak i meldingen. Nærings- og fiskeridepartementet gjør oppmerksom på at konsultasjonene fortsatte i 2015, og det ble oppnådd enighet om de fleste tiltakene i meldingen. På noen viktige punkter ble det likevel ikke oppnådd enighet.

Sametinget bemerker også i sin årsrapport at de ønsket å konsultere om endringene i deltakerloven, uten å nå frem med det. Departementet mente det ikke var plikt til å konsultere i denne saken etter konsultasjonsavtalen.

Etter initiativ fra Norge ble det i 2012 igangsatt forhandlinger for å få på plass en ny avtale med Finland om fisket i Tanaelva. En ny avtale kan tidligst være på plass i 2017.

Det vises i meldingen at regjeringen vil sikre levedyktige bestander av de store rovviltartene i henholdt til rovdyrforliket og redusere konfliktnivået. Det søkes derfor etter en bredest mulig aksept for forvaltningen av rovvilt. Se nærmere omtale i meldingen.

Landbruks- og matdepartementet er i gang med å utarbeide en ny melding til Stortinget om reindriftspolitikken. Meldingen vil være næringsrettet. Det tas sikte på å fremme meldingen til Stortinget ved årsskiftet 2016/2017.

Landbruks- og matdepartementet fikk i august 2015 presentert reintallene for Finnmark. Reintallet er i hovedsak redusert til fastsatt nivå.

Etter departementets syn er det avgjørende for reindriftens framtid at reintallene holdes på et stabilt bærekraftig nivå. Det er gitt en nærmere redegjørelse for reintallsprosessen i Prop. 68 S (2014–2015) om reindriftsavtalen 2015–2016.

I mars 2014 overleverte en arbeidsgruppe om norsk-svensk reinbeitekonvensjon sin rapport til Norges landbruks- og matminister og Sveriges landsbygdsminister. Landbruks- og matdepartementet har nå løpende kontakt med svenske myndigheter med sikte på å få ratifisert og satt i kraft en ny konvensjon.

Regjeringen har i revidert statsbudsjett for 2015 satt av 1 mill. kroner i tilskuddsmidler til institusjoner og organisasjoner som skal styrke dialogen og bistå samiske interesser i saker om utnyttelse av naturressurser og andre inngrep i tradisjonelle samiske områder. Det vil være opp til Sametinget å fordele midlene.