Komiteen viser til meldingen, som beskriver at landbruk skiller seg ut i Norges handelspolitiske profil gjennom høye tollsatser og omfattende næringsstøtte, at OECD peker på at tung beskyttelse av landbrukssektoren bidrar til ineffektiv ressursutnyttelse og derfor anbefaler en gradvis reduksjon i prisstøtte og tollbarrierer for i større grad å tilpasse prisene nasjonalt til internasjonalt nivå.

Komiteen viser til at regjeringen vil vektlegge norsk landbruks beskyttelsesbehov i fremtidige forhandlinger, og at den vil opprettholde et handlingsrom som kompenserer for naturgitte forutsetninger for norsk produksjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter at regjeringen vil arbeide for en friere handel med landbruksvarer for å bidra til global velferdsutvikling og matsikkerhet, samt av hensyn til norske forbrukere og mangfoldet i det norske matmarkedet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, støtter videre at landbruksinteresser vil bli tillagt nødvendig vekt i forhandlinger, men ikke i seg selv være grunn til å hindre innledning av forhandlinger hvor landbruksinteresser kan forventes å bli berørt. Dette flertallet mener at norsk landbruk har en rekke fortrinn, der god mattrygghet, et kjøpesterkt hjemmemarked og en rekke produkter av høy internasjonal kvalitet vil kunne bidra positivt til å gjøre landbruket i stand til å tåle omstilling og endrede handelspolitiske vilkår.

Dette flertallet mener videre at landbrukspolitikken må gjøre norsk landbruk best mulig rustet til å møte fremtidens rammevilkår. Dette flertallet viser til tiltaket om å fase ut alle eksportsubsidier innen 2019 og imøteser en konkretisering av hvordan utfasingen skal finne sted i statsbudsjettet, jordbruksoppgjøret og den løpende utformingen av landbrukspolitikken. Dette flertallet er enig med regjeringen når den vil støtte opp om internasjonale initiativ for å begrense bruken av eksportrestriksjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at utfasingen av eksportsubsidier må gjennomføres på en måte som sikrer muligheter for en gradvis tilpasning til en ny konkurransesituasjon, også gjennom at avbøtende tiltak vurderes.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at landbruk har eigne støtteordningar i dei aller fleste land, og at det ikkje er utan grunn at landbruk er eit eige forhandlingsområde innan handelsavtalar. Desse medlemene peiker på at støtta er ein sentral del av ein aktiv næringspolitikk som gjør det mogleg å ta vare på ein stor heimemarknad i Noreg. Dette blir gjort i alle land, og Noreg si landbruksstøtte er ikkje høg i høve til økonomien sin storleik. Støtta til landbruket gir svært store positive ringverknader, og legg til rette for ei verdikjede tilsvarande om lag 140 mrd. kroner i årleg produksjon og arbeidsplassar over heile landet.

Desse medlemene merker seg at stortingsmeldinga ikkje får fram samanhengen mellom norsk matproduksjon, nasjonal beredskap og farane for framtidig svikt i den globale matforsyninga. Å garantere for borgarane sin sikkerheit og tryggleik er den mest grunnleggjande oppgåva for ein kvar nasjonal leiar. Nasjonal matsikkerheit er fundamentalt for ein sjølvstendig nasjon. Dette gjer at reglane for handel med mat rører ved viktige samfunnsinteresser, langt ut over det som isolert sett kan kallast handelspolitikk.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peikar på at regjeringa verkar å ha eit lite realistisk syn på i kva for grad ein kan ha matproduksjon i Noreg utan støtteordningar.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understrekar at norsk landbruk allereie i dag har vist ein årlig vekst i arbeidsproduktivitet på fire til fem prosent i året. Dette er høgare enn dei aller fleste sektorane i norsk økonomi. Desse medlemene viser til at støttenivået til jordbruket utgjer berre éin prosent av statsbudsjettet mot nærare tre prosent i år 2000, og at Noreg ligg under EU når det gjeld jordbruksstøtte som del av BNP.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet vil peike på at det slett ikkje er berre jordbruket i Noreg som har nytte av ulike ordningar for offentleg støtte. Mellom anna vinn finanssektoren, skipsfarten og oljeindustrien store summar kvart år gjennom ulike former for støtte som momsfritak, subsidiar og skattelette. Desse døma er ikkje eit argument mot ein aktiv næringspolitikk. Dei viser derimot at Noreg har ein tradisjon for ei brei næringsstøtte, langt ut over landbrukssektoren.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at matindustrien er den største fastlandsindustrien i Norge, og at den landbruksbaserte matindustrien har en årlig produksjonsverdi på 136 mrd. kroner. Næringen bidrar til sysselsetting og verdiskaping over hele landet, og representerer viktig næringsaktivitet som står sentralt i det grønne skiftet. Det vises videre til at Stortinget har slått fast at norsk matproduksjon skal økes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av et sterkt importvern for landbruksprodukter som en forutsetning for å kunne opprettholde landbruk over hele landet og ser det som viktig at regjeringen sikrer konkurranseevnen i hele verdikjeden gjennom et fortsatt velfungerende og forutsigbart importvern. Gjennom handelspolitikken må det gis rom for utvikling og vekst også for norsk landbruksbasert matproduksjon.

Disse medlemmer understreker betydningen av at regjeringen ikke ensidig kommer med innrømmelser overfor andre land, men ivaretar hensynet til norsk matproduksjon på en god måte i de forestående forhandlinger om handelsavtaler.

Disse medlemmer ser det som spesielt viktig at man i forhandlingene sikrer posisjoner som gjør at vi står best mulig rustet til å ivareta norske interesser, også i møte med eventuelle situasjoner hvor enighet går i annen retning enn forventet liberalisering.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at utfasingen av eksportsubsidier må gjennomføres på en måte som sikrer muligheter for gradvis tilpasning til en ny konkurransesituasjon. Bortfall av eksportsubsidier kan få negative effekter for viktige deler av norsk husdyrproduksjon og varekjeden knyttet til den pågående eksporten. Dette medlem forutsetter at det først gjennomføres en konsekvensutredning av virkningene av en slik utfasing, at det på et slikt grunnlag legges opp til en utfasing over minst tre–fire år og at avbøtende tiltak blir klarlagt før utfasingsperioden. Dette medlem anser det viktig at myndighetene på denne måten sikrer at de som blir berørt får tilstrekkelig forutsigbarhet og mulighet til å tilpasse driften.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peikar på at det verkar svært lite strategisk å einsidig fjerne ei støtte som medverkar til å halde volumet oppe i norsk jordbruk og næringsmiddelindustri, utan å få noko igjen for det gjennom forhandlingar om ein ny internasjonal avtale. Desse medlemene peikar på at ordninga i dag blir brukt til å selje produkt til i-landsmarknader, og at meldinga også klargjer at Noreg sine eksportsubsidiar i liten grad kan seiast å skade produksjonen i utviklingsland.

Desse medlemene understrekar at statar sin rett til å innføre eksportrestriksjonar blir nytta som eit viktig verkemiddel for vidareforedling av råvarer. Desse medlemene merkar seg at eksportrestriksjonar har vore blant dei store stridsspørsmåla i handelsforhandlingane mellom EU og afrikanske land.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet peikar på at samanhengen mellom matsikkerheit og eksportrestriksjonar er meir komplisert enn det regjeringa legg fram i meldinga. Eksportrestriksjonar på mat kan være ei utfordring for matsikkerheit i enkelte tilfelle, men i andre tilfelle kan det være eit naudsynt tiltak for nettopp å sikre lokal matsikkerheit. Denne medlemen understrekar at blant dei landa som har størst utfordringar med svolt, finn ein også nokon av dei største mateksportørane. Denne medlemen understrekar at den mest grunnleggjande oppgåva til ein kvar folkevald er å sikre tryggleiken til borgarane i landet, og at dette ikkje gjerast utan at ein til ei kvar tid kan garantere for borgarane sin tilgang til trygg mat.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2013 og forutsetter at forslaget om kvoteendringer til SACU-land gjennomføres som foreslått og at kvotene administreres på en måte som opprettholder landenes preferanser og eksportinntekter.

Disse medlemmer viser til at Norge med sitt høye prisnivå er særlig godt egnet til å skreddersy handelspreferanser for utviklingsland. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere utvidelse av eksiterende tollkvoter i harmoni med langsiktige markedsforhold, både nasjonalt og internasjonalt.